Notater
Treff 17,451 til 17,500 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 17451 | {geni:occupation} Norges første romanforfatter. redaktør av Minerva, Etatsråd, Tollforvalter på St. Thomas. {geni:about_me} Vistnok noe usikre foreldre, kan være sønn av broren Johan (John) Adolf. http://www.nermo.org/slekt/Pram.htm | Pram, Christen (I91529)
|
| 17452 | {geni:occupation} Norsk adelsslekt som antas å stamme fra Pommern., Til Jordanger, Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger {geni:about_me} I Hirtzholms våpenbok[34] fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige! Adelus Eriksdatter Kruckow giftet seg med Torleiv Trondsen Benkestokk, sønn av Trond Tordsson Benkestok til Talgø og Bergiut Torleivsdatter.1 Adelus Eriksdatter Kruckow ble født circa 1460 i Hafslo. Hun var datter av Erik Andersen Kruckow. Barn av Adelus Eriksdatter Kruckow og Torleiv Trondsen Benkestokk Anders Benkestokk+ Trond Torleifson Benkestokk+ f. c 1495, d. 2 feb. 1558 Sitater [S117] Tore Hermundsson Vigerust, Benkestokk-seminaret. Meløy 14-15 august 1999, 36. Adelus Eriksdatter Kruckow. Født 1470 i Hafslo. Datter av Erik Andersen Kruckow på Fet og Margarethe Iversdatter Aspa. I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdatter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Jordanger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, ikke salg. Hennes sønn Trond kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Jordanger i Luster kjøpte i 1575 enda mer av gåden. I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet. Adelus var og i to andre ekteskap, hvor det siste varmed Hans Jenssen Rostvig. Barn: ------------ Mer om Kruckow-slekten i Norge, av Tore Vigerust: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=10482 -------------------- Adelus Eriksdtr married Torleiv Trondsen Benkestok , son of Trond Tordsen Benkestok and Bergit Torleivsdtr. She Adelus Erik dotter Daughter of Erik Andersson and Margarethe Iver dotter. In a source from 1505 we must have found Torleiv wife. This year ga Olav Aslaksson his frenke, that his close relative of the mother's side, wife Adelus Erik dotter, laupsbol soil property in the farm Høgi (Høyum) in Joranger parish in Luster (former Hafslo) in Sogn, to property. It was a gift however, no sales. Trond Benkestok [her son] bought in 1527 a further 5 laupsbol in the same farm, and his son, Tord Benkestok in to Joranger Luster, bought in 1575 even more of the farm. Tord not fully paid the price as he skull laupsbol soil property in the farm Høgi (Høyum) in Joranger parish in Luster (former Hafslo) in Sogn, to property. It was a gift however, no sales. Trond Benkestok [her son] bought in 1527 a further 5 laupsbol in the same farm, and his son, Tord Benkestok in to Joranger Luster, bought in 1575 even more of the farm. Tord not fully paid the price as he was and why was his heirs (or should I, his father's heirs) fradømt the part av Torleiv Benkestok mentioned in living live in only one preserved source. It is a verdict in Bergen 18 April 1502. Her style Thorleif Benkestok that velbåren man, a titulatur that was more exclusive than væpnertittelen. He must have hada royal embede (i Sogn) and also have noble status from birth onwards. The verdict was Torleiv counterpart modest woman Margarethe Iver dotter. She was meeting him for the sake of the two countries tun, Sebjørnstun and Ystetun, in the yard Rønnei Gaupne in the parish of Luster, who she believed Torleiv with wrongly had taken from her. Torleiv argued that the properties were his wife heimanfølgje. Margarethe Iver dotter won the case by showing a previouslylagtingsdom from Bergen, where Olav Sebjørnsson, perhaps of the genus in Sebjørnstun, was tildømt these properties. Torleiv, who had taken the country to blame the properties were in turn required to legally go forward if he would make more out of saken. When Torleiv Benkestok not mentioned in the younger sources, despite his high rank and embede, it hangs together with that he went away early. That he was Trond Benkestokks [død 1558] father, identified in a family billboard [descendants of the genus Kane and Butter, see among others NSA 36 (1997), p. 93] .15 Where to Torleiv Benkestok placed genealogy? The answer to this question is as difficult as for Mr. Anders. We're not sure who his father was; he could be a descendant by Jon Tordsson Benkestok in 1435, but the chronological reasons, not the son, perhaps son. He could also be the son of Tord Trondsson, mentioned 1473. What speaks against this is that Torleiv, who had embede 1502, must have been of legal age in 1497, something Tord any sons can not have been. I [Tore H. Vigerust] will later argue that Torleiv must have had a son or close relative Anders Benkestok. This Anders ga daughters name Adelus, probably named after Torleiv wife. Mr. Anders, therefore, in which an older [half] brother of Torleiv Benkestok. Torleiv title, velboren man, pas he could be a descendant by Jon Tordsson Benkestok in 1435,but the chronological reasons, not the son, perhaps son. He could also be the son of Tord Trondsson, mentioned 1473. What speaks against this is that Torleiv, who had embede 1502, must have been of legal age in 1497, something Tord any sons can not have been. I [Tore H. Vigerust] will later argue that Torleiv must have had a son or close relative Anders Benkestok. This Anders ga daughters name Adelus, probably named after Torleiv wife. Mr. Anders, therefore, in which an older [half] brother of Torleiv Benkestok. Torleiv title, velboren man, fit hand in glove with Mr. Anders' familiebakgrunn. Here, it is best to choose the easiest solution, that Mr. Anders and Torleiv were sons of the deposed riksråden, væpneren Trond Benkestok in Bergen.16 Gift _____med Adelus Erik dotter Daughter of Erik Andersson and Margarethe Iver dotter. In a source from 1505 we must have found Torleiv wife. This year ga Ola Aslakssonhis frenke, that his close relative of the mother's side, wife Adelus Erik dotter, 3 laupsbol soil property in the farm Høgi (Høyum) in Joranger parish in Luster (former Hafslo) in Sogn, to property. It was a gift however, no sales. Trond Benkestok [her son] bought in 1527 a further 5 laupsbol in the same farm, and his son, Tord Benkestok in to Joranger Luster, bought in 1575 even more of the farm. Tord not fully paid the price as he was and why was his heirs (or should I, his father's heirs) fradømt the part of the farm which he bought in 1575 by Lord Day 1604, after having been to court already in 1601. Interestingly NOK says Lord daily that the ruling party in the yard as wife Adelus Erik dotter got in 1505, had been odlet in the meantime. The farm must have been in the inheritance from his wife Adelus to Trond and from him the inheritance Tord. The latter is confirmed also in changing the letter by Trond in 1570, where Tord inherited Høgi (Hoem). It is mentioned right after the main farm Joranger in Hafslo, Tord main lott, and has certainly been an important part of Joranger estate. Wife Adelus should have been Torleiv widow and Trond's mother. Her acquisition of property in 1505 shows that she was about to develop Joranger hovedgård.17 In a weapon Brønnøy board in the church from 1572 to Mrs Kirstine Trond dotter Benkestok [see NSA 3 (1932), p. 274-300], attributed her farmor, the ie wife Adelus Erik dotter (mentioned 1505), the Kruckowers relatives weapons. This source languages or in English, combined with the close it was between the Bold and Joranger, underscores the theorythat the wife Adelus Erik dotter was a daughter of the knight Mr. Erik Andersson on Fet.18 Børn af Torleiv Benkestokk og Adelus Eriksdotter: 9.6. Trond Benkestokk, f. 1490, d. 1558 10.6. Anders Benkestok. Adelus Eriksdtr married Torleiv Trondsen Benkestokk , son of Trond Tordsen Benkestokk and Bergit Torleivsdtr . She Adelus Eriksdotter Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter. I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter,laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen avTorleiv Benkestokk Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. Her tituleres Thorleif Benkestok som velbåren mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embede (i Sogn) og dessuten ha adelsrangen fra fødselen av. I dommen var Torleivs motpart beskjedelig kvinne Margarethe Iversdotter. Hun hadde stevnet ham for landskyld av to tun, Sebjørnstun og Ystetun, i gården Rønnei i Gaupne sogn i Luster, som hun mente Torleiv med urette hadde tatt fra henne. Torleiv hevdet at eiendommene var hans hustrus heimanfølgje. Margarethe Iversdotter vant saken ved å vise til en tidligere lagtingsdom fra Bergen der Olav Sebjørnsson, kanskje av slekten på Sebjørnstun, ble tildømt disse eiendommene. Torleiv, som hadde tatt inn landskylda av eiendommene, ble på sin side pålagt å gå lovlig frem hvis han ville gjøre mere ut av saken.15 Når Torleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre kilder, til tross for sin høye rang og embede, henger det sammen med at han gikk tidlig bort. At han var Trond Benkestokks [død 1558] far, går frem av en slektstavla [etterkommere til slektene Kane og Smør, se bl.a. NST 36 (1997), s. 93].15 Hvor skal Torleiv Benkestokk plasseres genealogisk? Svaret på dette spørgsmålet er like vanskelig som for herr Anders. Vi vet ikke sikkert hvem hans far var; han kunne være en etterkommer etter Jon Tordsson Benkestokk i 1435, men av kronologiske grunner ikke som sønn, kanskje sønnesønn. Han kunne også være sønn av Tord Trondsson, nevnt 1473. Det som taler imot dette er at Torleiv, som hadde embede 1502, må ha vært myndig i 1497, noe Tords eventuelle sønner ikke kan ha vært. Jeg [Tore H. Vigerust] vil senere argumentere for at Torleiv må ha hatt en sønn eller nær slektning Anders Benkestokk. Denne Anders ga sin datter navnet Adelus, sannsynligvis oppkalt etter Torleivs hustru. Herr Anders passer derfor inn som en eldre [halv]bror av Torleiv Benkestokk. Torleivs tittel, velboren mann, passer som hånd i hanske med herr Anders' familiebakgrunn. Her er det best å velge den enkleste løsningen, at herr Anders og Torleiv var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond Benkestokk i Bergen.16 Gift _____med Adelus Eriksdotter Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter. I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen av gården som han kjøpte i 1575 ved Herredagen 1604, etter å ha vært til doms allerede i 1601. Interessant nok forteller herredagsdommen at den parten i gården som hustru Adelus Eriksdotter fikk i 1505, var blitt odlet i mellomtiden. Gården må ha gått i arv fra hustru Adelus til Trond og fra ham i arv til Tord. Det siste bekreftes da også i skiftebrevet etter Trond i 1570, der Tord arvet Høgi (Høem). Den nevnes rett etter hovedgården Joranger i Hafslo, Tords hovedlott, og har sikkert vært en viktig del av Jorangergodset. Hustru Adelus bør ha vært Torleivs enke og Tronds mor. Hennes eiendomservervelse 1505 viser at hun var i ferd med å bygge ut Joranger hovedgård.17 I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.18 Børn af Torleiv Benkestokk og Adelus Eriksdotter: 9.6. Trond Benkestokk, f. 1490, d. 1558 10.6. Anders Benkestok. -------------------- "Nemd i 1505, då ho fekk 3 løpsbol i garden Høynum i Hafslo av sin frænde Olav Aslaksson (H.D.D. VI s. 55-56)." oversettelsen av denne dommen er å finne i Benkestokk rapporten. Datter av Erik Andersson og Margarethe Iversdotter. "I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen av gården som han kjøpte i 1575 ved Herredagen 1604, etter å ha vært til doms allerede i 1601. Interessant nok forteller herredagsdommen at den parten i gården som hustru Adelus Eriksdotter fikk i 1505, var blitt odlet i mellomtiden. Gården må ha gått i arvfra hustru Adelus til Trond og fra ham i arv til Tord. Det siste bekreftes da også i skiftebrevet etter Trond i 1570, der Tord arvet Høgi (Høem). Den nevnes rett etter hovedgården Joranger i Hafslo, Tords hovedlott, og har sikkert vært en viktig del av Jorangergodset. Hustru Adelus bør ha vært Torleivs enke og Tronds mor. Hennes eiendomservervelse 1505 viser at hun var i ferd med å bygge ut Joranger hovedgård." (s. 18 i rapporten fra Benkestook seminaret) --- "I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet." (s. 20 Benkestokk seminaret 1999) -------------------- Datter av Erik Andersen Kruckow. -------------------- Også kjent som Adelia Krückow Kilde; http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps31/ps31_280.htm -------------------- http://snl.no/.nbl_biografi/Trond_Benkestokk/utdypning Ho hadde si ætt frå Fet i Luster, med tilknyting til Kruckow-ætta. Alias/ AKA: Adelia Kruckow. Notes for Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger "Nemd i 1505, då ho fekk 3 løpsbol i garden Høynum i Hafslo av sin frænde Olav Aslaksson (H.D.D. VI s. 55-56)." oversettelsen av denne dommen er å finne i Benkestokk rapporten. Datter av Erik Andersson og Margarethe Iversdotter. "I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen av gården som han kjøpte i 1575 ved Herredagen 1604, etter å ha vært til doms allerede i 1601. Interessant nok forteller herredagsdommen at den parten i gården som hustru Adelus Eriksdotter fikk i 1505, var blitt odlet i mellomtiden. Gården må ha gått i arvfra hustru Adelus til Trond og fra ham i arv til Tord. Det siste bekreftes da også i skiftebrevet etter Trond i 1570, der Tord arvet Høgi (Høem). Den nevnes rett etter hovedgården Joranger i Hafslo, Tords hovedlott, og har sikkert vært en viktig del av Jorangergodset. Hustru Adelus bør ha vært Torleivs enke og Tronds mor. Hennes eiendomservervelse 1505 viser at hun var i ferd med å bygge ut Joranger hovedgård." (s. 18 i rapporten fra Benkestook seminaret) --- "I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet." (s. 20 Benkestokk seminaret 1999) Notes for Torleiv Trondsson (Spouse 2) 1450 født, Tord (Torleif) Trondssøn Benkestok 1450 født i Skjold, Torleif Trondsen Benkestok, av Trond Tordsen Benkestok og Bergiuth Torleifsdtr. Kjellingmule Nevnt 1502 Benkestok rapporten s. 18: 'Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. Her tituleres Thorleif Benkestok som velbåren mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embede (i Sogn) og dessuten ha adelsrangen fra fødselen av. I dommen var Torleivs motpart beskjedelig kvinne Margarethe Iversdotter. Hun hadde stevnet ham for landskyld av to tun, Sebjørnstun og Ystetun, i gården Rønnei i Gaupne sogn i Luster, som hun mente Torleiv med urette hadde tatt fra henne. Torleiv hevdet at eiendommene var hans hustrus heimanfølgje. Margarethe Iversdotter vant saken ved å vise til en tidligere lagtingsdom fra Bergen der Olav Sebjørnsson, kanskje av slekten på Sebjørnstun, ble tildømt disse eiendommene. Torleiv, som hadde tatt inn landskylda av eiendommene, ble på sin side pålagt å gå lovlig frem hvis han ville gjøre mere ut av saken. NårTorleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre kilder, til tross for sin høye rang og embede, henger det sammen med at han gikk tidlig bort. At han var Trond Benkestokks [død 1558] far, går frem av en slektstavla [etterkommere til slektene Kane og Smør, se bl.a. NST 36 (1997), s. 93].' Relatert debatt i Brukarforumet til Digitalarkivet: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=37387&sok=benkestok&startnr=&antall=&spraak=&nr=5&antinnlegg=24#anker | Kruckow, Adelus Eriksdatter til Talgje (I75058)
|
| 17453 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sandemose, Bjarne Walter William (I38751)
|
| 17454 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sandemose, Mikkel Brænne (I53732)
|
| 17455 | {geni:occupation} Norsk konsul i Arkangel | Andvik, Einar Herlogson (I11007)
|
| 17456 | {geni:occupation} Norsk konsul i Wien. | Paus, Thorleif (I72946)
|
| 17457 | {geni:occupation} Norsk Legationsraad i Madrid, ugift | Wedel Jarlsberg, Peder Karl Herman Bogislaw (I72613)
|
| 17458 | {geni:occupation} notert som brukar | Eikeskog, Rasmus Olsen (I63191)
|
| 17459 | {geni:occupation} nr 11 på bruk nr. 5 Hølleland | Mo, Hans Jakobsen (I55963)
|
| 17460 | {geni:occupation} nr. 10 på bruk 1 Hodne | Hodne, Haldor Anderson (I55911)
|
| 17461 | {geni:occupation} Nr. 10 på bruk 5 Rødland | Rødland, Hans Nilsson (I79079)
|
| 17462 | {geni:occupation} Nr. 11 på Bruk 5. på Hølleland | Mo, Mari Jonsdatter (I55932)
|
| 17463 | {geni:occupation} Nr. 11. på Bruk 5. på Hølleland | Mo, Hans Jakobsen (I55931)
|
| 17464 | {geni:occupation} nr. 4 på bruk 2 Totland ,truleg son til nr.3 | Totland, Rasmus Johanson (I11365)
|
| 17465 | {geni:occupation} nr. 8 på bruk 7. ytre hope {geni:about_me} = Masfjordsoga = === Born in Hope, Masfjorden, Hordaland, Norway === *http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr34_hope/bnr_08_13.html ** Called "Johannes", son of Ivar Mikal Jakobsen Haugsvær === Living in Hope, Masfjorden, Hordaland, Norway === *http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr34_hope/bnr_07.html | Haugsvær, Johannes Ivarson (I1429)
|
| 17466 | {geni:occupation} Nr. 9 på bruk 5 på Rødland | Rødland, Nils Andersson (I79074)
|
| 17467 | {geni:occupation} Nr. 9 på bruk Rødland | Hølleland, Marta (I55934)
|
| 17468 | {geni:occupation} nun {geni:about_me} She was a nun at Dunkirk, France Died unmarried, and without issues | Fitzcharles, Catherine (I96695)
|
| 17469 | {geni:occupation} Nunna {geni:about_me} Fik tilnavnet "Den kasserede Frøken" idet kongen nærede tvivl om fadderskabet. Man mistænkte rjingreve Otto Ludwig af Salm for at være faderen, men da han var ude af landet i 1628 kan han ikke være fader til Dorothea, født 1. sept 1629. Hun trådte ind i et augustinerindekloster i Köln 1646. Wikipedia: http://da.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Elisabeth_Christiansdatter | von Schleswig-Holstein, Dorothea Elisabeth Christiansdatter (I36145)
|
| 17470 | {geni:occupation} Nunna i Quedlinburg {geni:about_me} A nun of Quidlinburg Without issues ==Links== *[http://thepeerage.com/p601.htm#i6003 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=397526 Geneall] | Holstein-Gottorp, Oldenburg, Fredrike Amalie Herzogin (I49038)
|
| 17471 | {geni:occupation} Nurse | Lockert, Svanhild Ovidia (I88650)
|
| 17472 | {geni:occupation} Næstkommanderende ved Krydstoldvæsenet | Danneskiold-Samsøe, Christian Valdemar (I92016)
|
| 17473 | {geni:occupation} nævnes 1537 og 1545 i Roelsgaard i Lild sogn {geni:about_me} Anders Pallesen Griis til Roelsgaard i Lild Sogn (Vester Hanherred) nævnes 1538, 1545 og 1546 i nævnes han somTingsvidner fra Hanherred . 1557 var han Værge for Mikkel Christensen Krags (Kid) Børn paa Skiftet efter Niels Krag (Kid). Mikkel Krag boede i Svenstrup i Hjortdal Sogn og døde før 1557. Hans Enke ægtede antagelig en XufriX mand, Christen Fask i Hornum, som1558 førte Proces med Anders Griis, der synes at have været gift med en Søster til Mikkel Krag. 1568 anføres i Præsteindberetningen, at Mikkel Krags Arvinger har en lille Herregaard i Hjortdal, som er deres Hovedgaard og hvorunder laa 2 smaa Gaarde, der hver ydede Afgift paa 4 Tdr. Byg, samt 10 Huse i Sognet. Denne lille Herregaard var antagelig Nørgaard i Vester Svenstrup, men Vogn Andersen Griis ejede 1568 Nørgaard i Ø. Torup sammen med Munk Elbæks Arvinger. Anders GriisX Dødstid kendes ikke; men for Tidens Skyld kunde han vel være identisk med den adelige Mand af Slægten Griis fra Slette, Anders Griis, som 1580 var Borgmesteri Thisted, og denne maa vel formodes at være Fader til Laurids Griis, der var Borgmester i Thisted 1625, og til Maren Griis, der sammen med sin Mand, Anders Nielsen, 1589 gav Alterstager til Thisted Kirke, samt til Raadmand NielsGriis 1625, der muligt var Fader til Raadmand Peder Nielsen Griis, f. 1563, d. 1635, gift med Bodil Jensdatter, f. 1565, d. 1635. Søn af Thistedborgmesteren kunde ogsaa den Bagge Andersen Griis, der tog Borgerskab i Aalborg 1574,være - Navnet peger paa Sletteslægten -; han blev Broder i XGuds Legems LavX 1576 og var altsaa en anset Mand. Han var gift med Inger Grydestøbers, Datter af Peder Dal i Torslev og sandsynligvis Enke efter Købmand Mads Grydestøber, der blev Gildesbroder 1562. Anders Pallesen Griis til Roelsgaard vides i hvert Fald at have haft 4 Børn. Fra Slettegaard i Vester Hanherred AF C. KLITGAARD | Griis, Anders Pallesen (I52907)
|
| 17474 | {geni:occupation} Nævnes i Jylland 1450, herredsfoged i Han herred 1458, væbner 1468 {geni:about_me} Slægten Griis var navnet på flere dansk lavadelsslægter: Griis af Nordrup Griis af Slagelse Griis af Slette Griis af Halland Slette-slægten havde gården Slettegård i Hanherred der i dag hedder Svinkløv Plantage. Den første af slægten var Anders Griis, der nævnes i Jylland i 1450. Deres skjold viser et sort svin på hvid baggrund. Efter slægten var uddød i Danmark, kom Nils Griis fra Christiania i kongens tjeneste. Han brugte også de tidligere Griis' våbenskjold, men var ikke adelig. Han døde i 1746 i Haag vor han i mange år var envoyé. 04-02-2012 Tilføjet af Jette Husum Rosborg | Griis, Anders til Slettegård i Hanherred, der i dag h (I74887)
|
| 17475 | {geni:occupation} nævnt 1556 | Brun til Kongstedlund, Niels (I74916)
|
| 17476 | {geni:occupation} Nørlyng, Danmark | Jonson, Anders Jonson (I70818)
|
| 17477 | {geni:occupation} O. R. sakfører | Larsen, Halvard (I94330)
|
| 17478 | {geni:occupation} Ob.lt. v. 2. Oplandske Inf.Regiment: Oberstløytnant (Toten?) | Lossius, Johan Christopher (I90693)
|
| 17479 | {geni:occupation} Oberbergamtsforvalter v/ Kongsberg Sølvverk {geni:about_me} Kom til Norge fra Tyskland ca 1653, og ble i 1655 utnevnt til Bergmeister og Hüttenverwalter "nordenfjells" (Røros). Ble i 1659 utnevnt til Oberbergamtsskriver og Myntguardein, og i 1661 Oberbergamtsforvalter. I 1685 besatt han tre og en halv andel i Kobberverket på Røros, og hatte 3.000 riksdaler til gode. 16.9 ble han interim-direktør for Kongsberg Sølvverk. I Gamle Aker kirke finnes to lysestaker med innskrevet navnene Heinrich Sigismund Hassius og Anna Catharina Jürgens (Irgens), trolig en gave fra begge. Etter Hassius' død ble hans kongelige hus i Kongsberg solgt til Erich Waleur for 402 riksdaler. -------------------- Født: 1630 Sachsen, Tyskland 1 2 Død: 17 Okt 1698 Kongsberg, Buskerud, Norge 3 Familie 1 Ektefelle/Partner: Anna Cathrina (Jürgens) Irgens f. ca 1640 d. 1669 Ekteskap: 1660 Røros, Sør-Trøndelag, Norge 4 5 Barn: Johan Sigismund Hassius von Lillienpalm f. ca 1664 d. 1729 Kilder for referanser FamilySearch.org Pedigree Resource File FamilySearch.org Dansk Biografisk Lexikon, http://runeberg.org/dbl/ X. Bind, s 290-291 FamilySearch.org Pedigree Resource File FamilySearch.org FamilySearch.org IGI (International Genealogical Index) FamilySearch.org Pedigree Resource File FamilySearch.org Kilde: http://www.kopweb.no/~max/retrospect/index.php?m=family&id=I18001 --------------- Heinrich Sigismund Hassius, var o. 1653 kommen med Berghauptmand Brostrup Gjedde fra Sachsen til Norge, hvor han døde 1694 som Overbergamtsforvalter og Møntguardein Kilde: http://skeel.info/getperson.php?personID=I16134&tree=ks | Hassius, Henrik Sigismund (I14818)
|
| 17480 | {geni:occupation} Oberst {geni:about_me} '''Tobias Christian Brodtkorb''', Oberst ===Sources=== * Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Brodtkorb Brodtkorb] | Brodtkorb, Tobias Christiansen Oberst (I49245)
|
| 17481 | {geni:occupation} Oberst {geni:about_me} 1768 til Stamhuset Broholm. Brudagergaard, Gudme Herred. Selleberg, Bjerge Herred og Karsholm, Villands Herred, som Anders Sehsted solgte i 1781, som den sidste danske Adelsmand, der var i besiddelse af arvegods iSkaane. 1739 Løjtnant ved 2. Fynske Rytterregiment. 1745 afsked. 1746 Ritmester. 1750 Oberstløjtnant. | Sehested, Anders (I92128)
|
| 17482 | {geni:occupation} Oberst {geni:about_me} =Mogens Krag, af Jylland= *'''Født''': 24 dec. 1625 Viborg Købstad *'''Død''': 8 aug. 1676 Kaas, Lihme (Rødding H., Viborg) ==Notater== * til Kaas * var 1643 udenlands * 1650 Hofjunker * 1657 Oberstløjtnant ved Oberst Kjeld Langes Reg. * blev fangen, men udløst ved Freden 1658 * s. A. Oberst, udmærkede sig under Belejringen som Chef for Studenter-, Kjøbmandssvende- og Haandværkersvendekorpset * 1659 Chef for et hvervet Reg. og Kommandant i Frederiksodde * 1666 Chef for fynske Reg. til Fods * 1671 Chef for vesterlenske nat. Inf. Reg. * Mogens K. 1651 immatr. i Siena (Ph. T. 4. III. 64). [2] ==Kilder== # Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1899:269. # Danmarks Adels Aarbog, rettelse/tilføjelse, (red.), (Dansk Adelsforening), [1884 - 2008]., DAA 1901:565. # http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I5935&tree=2 | Krag, Mogens til Kaas (I68805)
|
| 17483 | {geni:occupation} Oberst {geni:about_me} Andetsteds oplyses at han er død i Bramming Sogn From the Copenhagen Post: Romance, gossip and a mock execution that fooled the Queen - January 07, 1999 - Volume 2, Issue 01 By Cathy Conlon King Frederik III of Denmark's Queen, Sofie Amalie was not among Denmark's most popular, in fact she is remembered more for her bizarre mood swings and frequent execution decrees against those she considered her enemies, than forher virtues as Queen of Denmark. The unpopular Queen is reported to have installed fear into the heart of many a courtier, and woe was he or she who dared to ignite Sofie Amalie's wrath. In fact some stories tell of a vindictive Queen who was just a little too fond of proclaiming "Off with his head!" Sofie Amalie's notorious hatred for those who displeased her is probably best seen in the bizarre tale of the executed doll. The story, which is still recounted today in both royal and public circles, has not lost any of its strangeness in the 338 years since the events occurred. Our story begins in 1661 during the reign of King Frederik III and Queen Sofie Amalie, with Kaj Lykke, who was a nobleman and a landowner known in court circles. Although he was one of the wealthier members of the landed gentry Lykke was reportedly more interested in matters of the heart than he was in matters of the state. Tongues wagged all over court and over tea in the parlours of Denmark's aristocrats recounting the romantic escapades of the amorous Lykke. Many were baffled by Lykke's obvious success with the ladies. After all he was not an attractive man - in fact it was said that he bore a remarkable resemblance to a portly sheared sheep! Nevertheless this Danish Casanova had the ability to make ladies of all ages and classes go weak at the knees with his romantic overtures. Sofie Abelsdatter, a humble and lowly servant girl was no exception. Sofie was one of a host of young girls who fell prey to Lykke's charms. Employed as a parlour maid on one of Lykke's estates their affair began in the spring of1656 - an affair that would inadvertently lead to the end of Lykke's charmed existence, as he knew it. Word of Lykke's scandalous liaison with a servant girl spread quickly. Sofie was greatly distressed and saddened that her love for Lykke had resulted in her becoming fodder for vicious tongues. And how those tongues wagged. "To think that a man of his noble standing would allow himself to be associated with such a lowly creature." Whispered the courtiers. Even the farm labourers and townsfolk once so amiable began to shun Sofie. "We don't want the likes of you around these parts." They hissed. In an effort to comfort the melancholy Sofie, Lykke wrote many a love letter urging his lover to disregard such scorn saying; "My dear, pay no heed, you should hear what they are saying here at court about our very own Queen Sofie Amalie. They say that she lies with her lackeys." The scandal however, was too much for the young and inexperienced Sofie. Knowing that she could never hope to marry her Lord and Master, poor Sofie broke off the liaison and reverted to her life as a mere servant girl. Happiness did eventually come to Sofie, who married Lykke's groom Peder Børting a little over a year later. Time passed. Sofie and Peder were content and Lykke continued to melt the hearts of serfs and gentry alike. However, in 1660 a conflict over money arose between Lykke and the Børtings. Filled with anger Sofie seized the opportunity to use the long forgotten love letters as a dangerous weapon against her former sweetheart. Within days the letter with the treacherous remark about Queen Sofie Amalie lay in the hands of the Royal Prosecutor. Once the wrathful Queen learned of the letter there was little if no hope at all for the Danish gigolo. Outraged by the apparent insult the Queen decreed that Lykke's right hand be hacked off in front of her palace in Copenhagen.Thereafter he was to be beheaded with his disembodied head placed on a stake outside the palace as a warning to anyone who would dare dishonour the Queen. Aware that the letter could very well be interpreted as treason and fearing for his life, Lykke had quickly gathered his assets and escaped to foreign shores. Any search for the convicted nobleman would indeed be fruitless. Terrified that failure to produce Lykke might end in their own deaths, the Queen's prosecutor, guards and executioner decide to mock up an execution, using an effigy of Lykke having failed to track down the real man. After all, the Queen would be viewing the proceedings from a safe distance at one of the palace windows. She would never know. Thereafter followed what must be one of the most bizarre executions in history. A doll made to resemble Kaj Lykke was brought before the guillotine. In a very public display the executioner hacked off the limp hand of 'Lykke' while the soldiers on guard moved the doll around in an effort to simulate Lykke writhing in agony. The doll was then dragged 'kicking and struggling' to the block where, without delay, his head was chopped off. Bizarre though is may sound, the plan worked. For weeks afterwards, the woodenhead of the doll was posted high on a stake overlooking the hustle and bustle of 17th century Copenhagen life. And the story goes that Queen Sofie Amalie went to her grave in 1685 believing that Kaj Lykke had met a just end. For his part Lykke returned to Denmark after the Queen's death and word has it that he used the story of his own 'execution' to charm women until his death some 14 years later. | Lykke, Kaj Frandsen (I68436)
|
| 17484 | {geni:occupation} Oberst {geni:about_me} Death: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11752&idx_id=11752&uid=ny&idx_side=-56 http://runeberg.org/dbl/4/0092.html Anthon Jacob de Coucheron, sønn av major Vilhelm de Coucheron og Blanceflor Sophie Due. Født 21. april 1682. Ble 23. april 1698 fenrik ved livkompaniet av Hausmanns gevorbne infanteriregiment, men ble samme år forflyttet til kaptein Stocfleths og 1700 til oberstløytnant C. G. von der Ostens (dette kompaniet fikk kort etter kaptein J. W. Stuart som sjef) kompanier av samme regiment. Han ble 1. mai 1706 premierløytnant ved kaptein Landsbergs kompani av samme regiment (der Caspar Hermann Hausmann nå var erstattet av generalmajor Johan Caspar Cicignon som sjef). Den 9. mars 1708 ble han karakterisert kaptein (altså midlertidig forfremmelse til kaptein) og fast premierløytnant ved major H. J. von Rummelhoffs hadelandske kompani av det Opplandske nasjonale infanteriregiment. Den 5. oktober 1710 ble han kapteinløytnant ved oberst J. O. Brockenhuus' livkompani av regimentet og den 23. mars 1714 ble han fast kaptein og sjef for Land og Valdres kompani av samme regiment. Han utmerket seg ved forsvaret av Krokskogen i 1716 slik at han av generalmajor Barthold Heinrich von Lützow den 7. mai samme år ble innstilt til, og av kong Fredrik IV den 27. juli ble utnevnt til sekondmajor av regimentet. Den 15. august 1718 ble de Coucheron ansatt som premiermajor og sjef for Gran og Jevnakers kompani av det 2. Opplandske nasjonale infanteriregiment. Den 3. august 1719 ble han forfremmet til oberstløytnant. Den 10 januar 1729 ble Anthon Jacob de Coucheron utnevnt til oberst og sjef for det 1. Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment. Han døde på Vange i Vik den 2. oktober 1736. Det skal stå mer i Personalhistorisk tidsskrift, 1. rekke, VI. bind. Her er dåpen på hans sønn: 1732 Vik i Vik Torsdagen den 24. juli Døpt af Prosten høyædle og velbaarne hr oberst Jacob Anthon Coucherons sønn kallet Anthoni Jacob. Testes: bl.a.I ver Leganger, Jens Garmann, Samuel Bugge, Madame Leganger, madame Maren Rue og Niels Wiborgs. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11752&idx_id=11752&u id=ny&idx_side=-28 Anthon Jacob Coucheron død 2. okt 1736 Vik i Sogn http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11752&idx_id=11752&u id=ny&idx_side=-56 nederst på høyre side: høyædle og velbaaren................... Anthon Jacob Coucheron skal være født 21. apr 1682 og sønn av Wyllem Coucheron. | Coucheron, Anthony Jacob Wilhelm (I70039)
|
| 17485 | {geni:occupation} Oberst {geni:about_me} Even Pedersen Kraft kom til sin bror i Finnmark som ung mann. Hans bror var prest der. I Finnmark ble han venner med P.C. Buck, som senere giftet seg med Evens datter, Anna Marie. Even deltok i kamp. m. Karl XII om Halden i 1716. Oberst og kommandør ved Munkholmen i Trondheim. 11. november 1747: Kommandant på Munkholmen, Trondheim. Sersjant i Vesterlenske Regiment 1702 og avanserte til kaptein i Nordre Telemarkske Compagnie i 1717. Under krigen 1716-1718 tjenestegjorde han ved Fredrikshalds garnison, og skrev i 1742 en artikkel der han gav seg selv en helterolle i Elleveårskrigen mot svenskene 1709-1720. Han tenestegjorde også ei tid i admiral Tordenskiold sin flåte. Kom til Bergenhusiske Regiment i 1820, og fekk bustad i Brekke. Han bodde på Lovisendal 1727-1745. I Brekke drev han aktiv verving av unge gutter til Hæren. En av disse var grandonkel til dikteren Henrik Wergeland, Nils Olsen Verkland, som ble den første i denne slekten som kalte seg Wergeland - se: Diktaren Henrik Wergeland frå Gulen-slekt. Even Kraft var onkel til den kjente matematikeren Jens Kraft (1720-1791), som også ble justisråd i Danmark/Norge i 1761. Even Pedersen Kraft deltok som ung offiser i mange av kampene som foregikk. på 1720-tallet skrev han ned en beretning om hva han hadde opplevd. Dette ble skrevet ned som en fortelling til sine barn, slik at de skulle forstå hva faren hadde opplevd. Denne fortellingen kom senere på trykk, i et tidskrift fra 1902, som Bjarne Logstein altså har funnet på Halden bibliotek. Soldatene måtte tåle tunge strabaser i form av slit, frost, lange marsjer og harde kamper med mange drepte og sårede. Drepte venner og fiender lå side om side. Even Pedersen Kraft forteller flere enkelthistorier. Han forteller blant annet om nedkjempingen av en større svensk vaktavdeling ved Kirkebøen ved Enningdalen bru. Under denne kampen ble blant annet klokkeren i Enningdalen, Ole Svendsen Bakke, drept, fortelle Bjarne Logstein. Han forteller om flere hendelser som Even Pedersen Kraft var med på: -Kamp ved Skodsberg fergested. En svensk rytteravdeling på vei fra Oslo til Sverige ville krysse Haldenvassdraget. -Rekognosering mot Svinesund, hvor det var fryktet at store svenske styrker hadde krysset fjorden på en flytebro. -Trefningene på Veden, da den norske hæren hindret den svenske, som stod ved Bjørnstad gård, å krysse elva. -Et erobringstokt til Lommeland i Sverige. Her erobret nordmennene et stort antall fanger og over 100 hester. -De harde kampene om byen og festningen lørdag 4. juli 1716. I morgentimene ble 51 svenske soldater, som forsøkte å liste seg inn i festningen ved et overrumplingsangrep, meid ned utenfor jernporten ved Borgerskansen. I byen var det dramatiske kamper, da innbyggerne satte fyr på byen sin. Om lag 1.500 svenske soldater ble drept. -Even Pedersen Kraft var mannskap på flåten under Tordenskjolds mislykkede angrep på Strömstad og Göteborg. -Forflytninger og kamper i Østerdalen. -Boken "Even Pedersen Kraft: ...og nu gikk alle ting til fiendes forlisX", utgitt i 2009. Kilder: -Ole Nielsens slektsbok fra 1975. -"Slekten Buck fra 1500-1927". -------------------- Deltok som løytnant i kamp mot Karl XII om Halden. Senere oberst og kommandant over Munkholmen. Kilde: nermo.org -------------------- Deltok som løytnant i kamp mot Karl XII om Halden. Senere oberst og kommandant over Munkholmen. Kilde: nermo.org | Kraft, Even Pedersen (I74465)
|
| 17486 | {geni:occupation} Oberst {geni:about_me} Fra Charles Delgobe: Student 1669. Deltok som offiser i 1676 i den svenske krigen ved Wenersborg, som ble inntatt av de norske. Han skrev en rapport fra inntoget Venersborg i 1676.Var i 1678 kaptein over Gyldeløves Livkompanis Dragoner, senere oberst. Han døde i 1678. Han ledet et kavalleriangrep med 30 mann men red mot overmakt. Samtlige nordmenn (hardinger/vossinger) døde. Han ble begravet under högmässan i Göteborg .Resten ble begravet i massegrav. | Schielderup, Oluf Worm Jenssen (I26869)
|
| 17487 | {geni:occupation} Oberst {geni:about_me} http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Roklenge/Roklenge.htm Kurlandsk oberst. http://www.skeel.info/getperson.php?personID=I15819&tree=ks [http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=28239] | de Roklenge, Jacob (I49227)
|
| 17488 | {geni:occupation} Oberst {geni:about_me} Johan var offiser 1848. Tok høyskolen med eksamen i 1852 og ble til slutt oberst i 1890. Avskjed i militæret 1901. Under Krimkrigen var han kommandant på Vardøhus. Var så ansatt i Trondheim for deretter å bo i Kristiania til sin død. Johan fungerte som kanonkontrollør og reiste mye i utlandet. Han kontrollerte alle anskaffelser av kanoner, deriblant de som ble installert på Oscarsborg. Han ble i 1865 ridder av Sverdorden (S) og senere samme år av Dannebrogsordenen (DK), i 1869 av Christusordenen (P) og i 1898 av Leopoldordenen (B). Ridder I av St.Olavs orden 1877 og kommandør II av den samme i 1901. (kilde8). | Hertzberg, Johan (I75645)
|
| 17489 | {geni:occupation} Oberst {geni:about_me} Notes : 1772-1782 Kaptajn ved det nordenfjeldske hvervede Infanteri-Regimente i Trondhjem Oberst i Christiania General krigskommissionær i Slesvig Uddrag af bogen Slesvigske Fodregiment X I krig og fred. Udgivet 1953. Slesvigske Infanteri-Regiments nye kommandør var en mand udefra, den 44-årige major Wenzel Rothkirch v. Wildenradt, der kort i forvejen var blevet forsat til regimentet som premier-major. Han var 15 år gammel blevet fændrik ved Kongens Liv-Regiment, det senere Norske Liv-Regiment i København; han havde også gjort tjeneste i et norsk regiment, det Nordenfjeldske, men kom til Slesvigske fra Sjællandske geworbne. En særpræget post havde han en kort tid: som kaptajn og kompagnichef i en pionerbatallion, der oprettedes 1772 til vedligeholdelse af de kongelige haver! Han var en mand, som i lange perioder sad hårdt i det, da han, som det hedder om ham, blev gift, fordi det var uomgængeligt nødvendigt og i 7 åren suite hvert år blev velsignet med et barn. Men man har indtryk af ham som en dygtig, praktisk officer, og han blev godt modtaget ved regimentet, skønt der ved denne lejlighed var brudt med det princip om,at det var en af dets egne, der avancerede op til kommandør-posten. Den 15. juni 1792 og dagene frem efter afholdtes der en øvelse i området Stursbøl, Oksenvad og Majbøl beliggende vest for Haderslev med 25.000 soldater. Her deltog Slesvigske Infanteri-Regiment: Ved Slesvigske Infanteri-Regiment gjordes store forberedelser, og kommandøren, oberstløjtnant Wildenrath, var med overalt. Da forberedelserne var afsluttet, og regimentet den 11. juni satte sig i bevægelse fra Slesvig nord på, takkede han på forhånd alle. Den hæder, sagde han, som regimentet sikkert vil indlægge sig, ville han ikke tage æren for: kun befalingerne var hans, men den gode udførelse officerernes, underofficerernes og soldaternes. Han blev ikke skuffet. Efter lejrøvelsen fik han mange lovord af chefen, prins Frederik, for regimentets indsats. Christiansborgs slots brand 1794 var en landsulykke, og begivenheden efterlod et dybt indtryk i alle den danske konges riger og lande. Fra Slesvigske Infanteri-Regiment gjordes en meget smuk gestus ved at officerkorpset straks besluttede at skænke en måneds gage til genopførelsen af slottet. Det brev, hvormed kommandøren, oberstløjtnant Wildenrath indsendte gaven, lød således: ,,Allernaadigste Konge! Det Slesvigske Infanteri-Regiments Officerer som stedse have været giennemtrængte af den allerdybeste Taknemmelighed for den naadige, retfærdige og milde Regiering, under hvilken vi, frem for alle andre Nationer, ere saa ubeskrivelig lykkelig at leve, ere, ved den ulykkelige opkomne Ildsvaade i Christiansborg styrtede i den allerdybeste Sorg. Allernaadigste Monark! vores Smerte vil for en Deel lindres, dersom Drs. Kongelige Majestæt allernaadigst tilladeros, til Residencens Opbyggelse, som et ringe bidrag at indlevere én Maaaneds Gage. Vi samtlige bede på det allerunderdanigste, at Deres Majestæt ikke i Unaade vil ansee denne vores ringe Offerte. Slesvig, den 5. Marts 1794. Paa Forlangende og i samtlige Herrer Officerers Navn. v. Wildenrath" En ret ejendommelig episode indtraf i juni 1795, da Slesvigske Infanteri-Regiment, i øvrigt umiddelbart efter at have modtaget de første geværer af den helt ny 1794-type, sammen med 120 mand af Livregimet-Ryttere og nogle artillerister med 4 amusetter over hals og hoved måtte rykke til Flensborg. Her var opkommet nogle uroligheder "i anledning af levnedsmidlernes dyrhed", som det hed, og de tegnede fra først af så truende, at magistraten tilkaldte hjælp hos den kommanderende general i Hertugdømmerne. Resultatet blev den store udrykning. Uroligherne i Flensborg var hurtigt "stillede" X det hele havde nok stærk karakter af stor ståhej for ingenting X eller dog lidet. Allerede ved månedens slutning trak man de halve styrker tilbage, og ved exercertidens afslutning resten. Denne begivenhed var den sidste af betydning i oberstløjtnant Wildenraths kommandørtid; et års tid senere, den 9. juni 1796, udnævntes han til generalkrigskommisær og forlod dermed regimentet. I ham mistede det, hedder det, en udmærket officer, som havde vundet sine undergivnes hengivenhed, idet han forenede strenghed i tjenesten med godhed. Oberst Wenzel Rothkirch von Wildenrath var kommandør fra 18.12.1789 X 9.6.1796. KACvW | von Wildenradt, Wenzel Rotkiær (I69405)
|
| 17490 | {geni:occupation} oberst {geni:about_me} Oberstløytnant. Sjef Telemarkske nat. inf. regim. Døpt den 1. mai 1729, Beitstad, Nord-Trøndelag. I 1767 var han bosatt i Vinje, Mosviken KIlder: -"Trønderslekten Bull". -Ole Nielsens slektsbok. | Nilsson Bull, Andreas Christian Christian (I70581)
|
| 17491 | {geni:occupation} oberst {geni:about_me} Underoffiser i 1. trondheimske infanteriregiment i 1715, var fenrik reformé i 3. trondheimske infanteriregiment fra 12. mai 1919 til 1. november 1720, da han ved innskrenkingene etter den store nordiske krig ble "redusert" og visstnok fikk vartpenger. Ble premierløitnant i samme regiment den 2. april 1725, fikk kapteins grad 24. desember 1732, ble sjef for rennebuske kompani av nevnte regiment 15. august 1738, major av infanteriet den 24. februar 1751, secondmajor i regimentet 11. oktober 1755, premiermajor, "dog uden at nyde Gagen" 2. desember 1761, fikk oberstløitnants grad s.d., ble virkelig oberstløitnant 1. januar 1766. Fra 1. juli 1767 til 1. mai 1769 hadde han vartpenger 300 rdl. årlig. Ble atter oberstløitnant 1. mai 1769, fikk obersts grad 4. september 1772, ble sjef for 1. vesterlendske infanteriregimant 22. april 1773, dimittert 6. september 1775 med behold av sin gasje 1200 rdl., dog mot å avgi årlig 300 rdl. til eftermannen oberst Fred. Dietrichson. For flere detaljer se boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 31). Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Bull, Hans (I50140)
|
| 17492 | {geni:occupation} oberst | Michelet, Georg Ove von Ramel (I9832)
|
| 17493 | {geni:occupation} Oberst | Tønder, Henrik Andreas (I27438)
|
| 17494 | {geni:occupation} Oberst | Sommerschild, Henrich Christopher Christopher (I35090)
|
| 17495 | {geni:occupation} Oberst | Krag, Carl Andreas (I47455)
|
| 17496 | {geni:occupation} Oberst | Brodtkorb, Hartvig Huitfeldt (I49257)
|
| 17497 | {geni:occupation} oberst | Heidemann, Johan Henrik (I66503)
|
| 17498 | {geni:occupation} oberst | Grøn, Anders (I66539)
|
| 17499 | {geni:occupation} Oberst | Oertzen, Claus von (I68426)
|
| 17500 | {geni:occupation} oberst | Fleischer, Philip (I71071)
|