Notater
Treff 1,751 til 1,800 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1751 | Hadde halve gården 1746-50. Flytta så til Buksnes, ble gårdbruker på Fygle og lensmann i Buksnes. Fra han stammer Lockert-slekten i Buksnes og Hol. Han var 2 ganger gift. | Lockert, Heming Abrahamsen (I97774)
|
| 1752 | Hadde halve Ramberg 1746-71. Lagrettemann 1747. | Lochert, Hans Abramamsen (I97773)
|
| 1753 | hadde ingen barn. | Reimers, Divert Olsdatter (I95451)
|
| 1754 | Hadde stor gård og ble senere Lensmann og Bygdelensmann | Wiggen, Simen Larsen (I100049)
|
| 1755 | Hadde to sønner, Jon Nortveit og Eivind Kolla, og trolig en halvbror Nils. | Fusa, Per Jonsson (I58679)
|
| 1756 | Håkon tjente ei tid hos presten Gelmeiden i Vikøy. I 1730 fikk han pakt hos presten på et av gårdsbrukene i Nedre Vik som presten eide, visstnok gården som Håvard Torsteinson hadde hatt. Men i 1735 er han bosatt på Sandven og deler her gården etter faren med halvbroren Torstein Nilsson. Seinere kjøpte Håkon sin del, men full deling av hus og eigner i skog og mark blei ikke fullbyrdet før de siste årene Håkon levde. Håkon var en sterk og røslig kar. Han gjorde tjeneste som stevningsmann hos lensmannen, var legdsmann for det militære og flere ganger lagrettesmann. I 1770 møtte Håkon som vitne i grensetvisten mellom Heiberg og Tolo og Strandebarms-mennene vedgående Tolaskogen. Håkon fortalte der at gamle Arne på Fonneland hadde sagt så han hørte at grensa mellom Kvam og Sunnhordaland, som de kalte fylkesgrensa, gikk fra Valabergfossen til Markustjønn derifra i Kopehaug og Langevassosen og i Kvittingen. | Sandven, Håkon Torsteinson (I58649)
|
| 1757 | Håkon var bosatt på Sandven, Jonsgarden (Nitun), Kvam. Han er bosatt på Sandven i 1661 og bruker i lag med svigerfaren. I 1667 fostra de 24 naut, 2 hester og sådde 8 tønner korn. Håkon var flere ganger lagrettesmann og vitne. Hanskyldte ofte skatt, men stod seg trolig bra. Han arva i Heradstveit med kona si og lot ei av døtrene (Guro) bosette seg der. Håkon fikk delt Nitungarden i de like deler mellom sønnen Olav og datteren Kristi. I 1682 er Håkon fremdeles bruker, og skylda på gården er da 3 lauper. Han eide og drev sagbruk i Kaldestadelva. | Sandven, Håkon Steinson (I42713)
|
| 1758 | Haldor Jonsen var tvilling med Lars Jonsen. (Kilde: HaXndskrevet manuskript av ostring, s 16), | Hylkje, Haldor Jonsson (I18991)
|
| 1759 | Hallvard BaXrdson , f. 1747 , død før skifte 1781. | Bårdson Midttakle, Halvard (I42974)
|
| 1760 | Halvbror til Anna (?) Fartegnsdatter. Øivind Ask, BT, 6. juni 2003: "Omkring 1490 ble Kristoffer Trondsen "Rustung" født på gården Seim ved Rosendal. Han vokste opp til å bli en av Norges store sjøkrigere, og ble første norske admiral. Etterslekten hans teller flere tusen. Gutten ble trolig tidlig vant til båter og sjø på fjorden nedenfor gården, og etter hvert har båtene blitt større og turene lengre. Han utviklet seg til å bli en erfaren sjømann. Det var flere som hadde bruk for motet og kunnskapene hans, og begge deler skulle vise seg å bli svært verdifulle. Kristoffer Trondsen levde i en urolig tid. Det var fortsatt var kamp om Norge mellom den danske kongemakten, den danske adelen og de spredte restene av de gamle norske stormannsslektene, som hadde felles interesser med den norske geistligheten. For disse gjaldt det å beholde Norge som selvstendig kongedømme, for de geistlige i tillegg å unngå at protestantismen ble innført i landet. Alt tillatt i maktkampen En del av det danske spillet var å gifte adelsmenn inn i de viktigste norske slektene. En av dem som brutalt søkte makt i Norge, og tilranet seg selv store jordeiendommer, var Vincens Lunge. Han arbeidet for å bevare Norges unionsforhold til Danmark, men også for å sikre den danske kongemaktens grep på landet, samtidig som han drev sitt eget maktspill. Da passet det godt å gifte seg med Margrete i 1523, samme året han ble sendt til Norge som riksråd og høvedsmann på Bergenhus. Margrete var datter av fru Inger til Austrått. I 1523 ble Olav Engelbrektsson valgt til erkebiskop i Nidaros. Det var aldri noe godt forhold mellom Olav og Vincens Lunge, selv om de til å begynne med respekterte hverandre. I 1528 utviklet dette seg til full strid, ogde ble bitre fiender. Kristoffer Trondsen, med ættetilnavnet "Rustung" (gammelnorsk for "hvalross"), var øverstkommanderende for de militære styrkene til erkebiskop Olav Engelbrektsson. De to var også sannsynligvis fjerne slektninger. Som leder av erkebiskopens beskjedne flåte drev Kristoffer piratvirksomhet mot alt som kunne settes i forbindelse med Vincens Lunge, og to ganger angrep han gården til fru Inger til Austråt ved innløpet til Trondheimsfjorden. Kristoffer ble et alvorlig hinder for Vincens Lunges egne ambisiøse planer. Kristoffer hevet sverdet X Kristoffer Trondsen gjorde en god jobb både på sjøen og som diplomat, og biskopen i Oslo ble begeistret. 14. august 1535 skrev han om Kristoffer: "Han er dyktig og kan være nyttig for riket både til lands og til vanns". Dagen etter kom Kristoffer og Vincens Lunge i en solid krangel, og i fylla ga Vincens Kristoffer en kraftig ørefik. Det skulle han aldri gjort, for nå hadde Kristoffer også en personlig grunn for å akseptere erkebiskopens anmodning 3. januar året etter. Da Fredrik I døde i 1533 ble det kamp om kongemakten i Danmark, kalt "grevefeiden". Olav øynet muligheten, og tok ledelsen for en gruppe som ville løsrive Norge og unngå den protestantiskeChristian III som konge i Norge. Da var det nødvendig å bli kvitt den forhatte Vincens Lunge, og han ba Kristoffer Rustung fjerne ham. Rustung var ikke redd for å ta opp stridshansken, og 3. januar 1536 ble Vincens Lunge tatt av dage i Trondheim. Olav Engebrektson hadde spilt høyt, men med for små militære styrker hadde han ingen mulighet. Han fikk heller ikke overvettes støtte i folket, som ikke talte mer enn 200.000-300.000. Landet var fortsatt svekket etter Svartedauen. Gården Indre Arna Men Kristoffer Rustung sto ut løpet. Under denne maktkampen seilte han til Bergen som leder for en militær styrke i mars 1536, og innledet forhandlinger med den danske lensherren på Bergenhus, men ble tatt til fange. Senere ble han igjen satt fri. I august bestemte herredagen i København at Norge skulle utslettes som eget selvstendig kongerike, og innlemmes i Danmark som en provins. 1. april 1537 flyktet Olav på et av skipene til Kristoffer Trondsen Rustung som fraktet ham sørover til venner i Nederlandene. Med seg hadde Olav arkivet sitt og en samling sølv- og gullgjenstander fra kirker og prestegårder i bispedømmet. Kristoffer gikk inn i tjeneste hos phalzgrev Fredrik som kommandør for piratflåten. I denne perioden blir han kalt "Christopher von Drontheim". Dette var en urolig periode, og statene lå stadig i konflikt med hverandre. Kongene hadde derfor bruk for dyktige sjøoffiserer, og kong Christian III tok ham til nåde. Kristoffer var profesjonell, og steg i gradene. I 1543 ble han Mogens Gyldenstjernes underadmiral, senere "kongens admiral over flåten og på Bremerholm". Rustung ble belønnet med store eiendommer både i Norge og Danmark, og ble en styrtrik mann. Likevel skrev Kristoffers hustru til kongen om hjelp da hun ble enke i 1565. Her ba hun om å få beholde gården Indre Arna i Haus. Rustung døde trolig på ættegården Seim, og det sies at han ble lagt i hvelvingen under Kvinnherad kirke. Enorm etterslekt I løpet av de 500 årene som er gått er det nok tusenvis på Vestlandet som kan finne admiralen i anerekken sin. Ca. 1536 tok Kristoffer Trondsen Rustung seg ektemake. Den utvalgte var datter til dekanus ved Nidaros domkapittel, Karen Knudsdatter Schanke, og han brakte henne med til Seim i Kvinnherad. Karen og Kristoffer fikk syv jenter og en gutt, kalt Enno, etter greven han da tjente for. Enno ble også kriger, akkurat som faren, men ikke av samme støpning. I 1571 ble han henrettet for et mord. Datteren Magdalena ble giftet inn i Orm-slekten i Hardanger, mens Dorthea reiste med John Stuart til Shetland, en halvbror av Maria Stuart. Kristine fikk fogd Torbjørn Olavsen i Sunnhordland til ektemann, mens Maren ble gift på garden Bjelland sør for Husnes. Margarete kom til Onarheim. Til slutt sitter vi igjen med Else Tronds. Hun var gift tre ganger, sist med Andrew Mowat, en skipper som kom til Norge fra Skottland eller Orknøyene. På denne tiden var det viktige forbindelser mellom Skottland og Vestlandet, og i Sunnhordland kjøpte de store mengder tømmer. Skottene var godt likt, mange giftet seg her og ble stamfedre til kjente og betydningsfulle slekter. Baroniet I første ekteskapet med Jon Haar "den eldre" i Gjersvik i Tysnes fikk hun to barn. Andre ekteskapet med den tyske adelsmannen Axel Fridag, lagmann i Bergen, var barnløst, men med Andrew Mowat fikk hun to sønner, Aksel ogKristoffer, og datteren Karen, oppkalt etter mormor. Begge guttene gikk i morfars fotefar og ble sjøoffiserer i Marinen, Aksel til og med viseadmiral. Omkring 1620 fikk han en uekte sønn med Margrethe Eriksdatter, kalt Anders. Margrethe var av gammel Hardanger-slekt, men i 1625 giftet Aksel seg med Karen Knutsdatter Bildt fra Bergen. De fikk to barn, Aksel jr., også han marineoffiser, som i 1643 ble drept i en duell med slektningen sin Laurits Galtung tilTorsnes, og Karen Mowat. Til tross for at hun fødte ni barn, var det ingen av dem som klarte å bringe hennes slekt videre. Karen Mowat var enearving til foreldrenes store jordegods, og et utrolig godt parti for Ludvig Rosenkrantsda de giftet seg omkring 1658. Han var av dansk adelsslekt, men selv lutfattig og i dyp gjeld. Da svigerforeldrene døde og han fikk tilgang til formuen begynte han å bygge herresetet på Hatteberg i Rosendal. Vi er nå i 1661. I 1678 søkte han til kongen om at godset skulle opphøies til "baroni" under navnet Rosendal, med Hatteberg som hovedgård og Mel og Seim som sædegårder. Karen arvet også gårdene Hovland, Onarheim, Gjersvik og Malkenes på Tysnes, sammenmed Ask (Lindås) og Axelvold (Fonnes) i Austrheim. I Baroniet står fortsatt to brudekister etter henne. Karen og Ludvig fikk seks barn som vokste opp, men på grunn av regelen om arv i mannslinjen, gikk godset til kronen i 1750. De fire sønnene fikk en tragisk skjebne. De tre eldste døde i krigene, mens Axel aldri klarte å få barn. De to døtrene ble også barnløse. Den yngste, Catharina Justine var kammerjomfru hos dronning Charlotte Amalie, men ble dømt til døden da hun forsøkte å forgifte en annen kammerjomfru hun var sjalu på. Hun ble imidlertid benådet med fengsel på livstid, og døde bak slå på Bornholm. kilder: Hopstock/Tschudi Madsen: Rosendal, baroni og bygning (1965). R. Scheen: Sjørøver og admiral (1942) E. Bakkevig: Sunnhordlandslekter, bind I (1941) Hardanger historielags skrifter 1919 H. Lindebrække: Slegtstavler (1915) Statsarkivet ved Yngve Nedrebø Cappelens Norgeshistorie Aschehougs Norgeshistorie Bergens Tidende " | Rustung, Kristoffer Trondsson Trondsson på Seim (I52964)
|
| 1761 | Han '1690 var Fædrik'. | Nitter, Christen Henriksson (I49604)
|
| 1762 | han begynte skom.lære i Bergen og ble trolig utlært der. Vet sk. etter sin farmor i 1811 var han bosatt i Kristianand. Senere flyttet han til Oslo, der han var skom.mester og medl. av byens skolekommisjon. -- Biskop Claus Pavels (f.1769 d.1822), var biskop i Bjørgvin bisp.dømme /1817-1822) I sine dagbøker skriver han bl.a. at skomakerm. Lars Johan Lasseson gav ut boken "Nogen ord for tenkende medmennesker" av er legmann. -- | Halvarson, Lars Johan (I31836)
|
| 1763 | Han ble født i 1542 i Trondheim.6 Han døde etter 1597 i ørland, Trøndelag.6,8 Han var sogneprest til ørlandet.8 | Falkener, Rickert Adriansøn (I90365)
|
| 1764 | Han ble g 1709 m Brita Monsdtr Brandanger (før 1690) De fik k en sønn Bendik Lasseson Brandanger (1726-1802). REFN: Br Grend II | Yndesdal, Lars Bendikson (I24224)
|
| 1765 | Han ble g 1712 m Synneva PaXlsdtr Sakhaugen (12685-1720). Ha n var blind. De fikk 4 barn: Jens (1703), Kari (1714), Brit a (1718), Lasse (1720) REFN: Br Grend II | Yndesdal, Iffuer Bendikson (I24221)
|
| 1766 | Han ble g m Anna Olsdtr Assem (1681) i 1709. Lars styrte As heim gnr 50 lpnr 34 for sin svigermor fra 1712-1720. REFN: Br Grend II | Yndesdal, Lars Bendikson (I24224)
|
| 1767 | Han ble g m Guri Omundsdtr Yndisdal (f før 1630). Lasse va r leilending og brukte 1 laup 18 mrk smør 1/2 hud av kronen s stigtengods gnr 53 lpnr 47 Yndesdal i tiden 1644-1676. De tte var halve Yndesdal. I 1655 eide lasse 1 1/2 laup 6 mr k smør i Alrich (Aalrek) i Arnefjords anks.sg. i Vik. I 165 4 var Lasse dømt til 7 rdl i bøter for et bryllup han hold t i 1652 for en sønn i 6 dager. Hav var ofte oppnevnt ti l lagrettemann av futen. Barn: Guttorm (gm Dorte Hansdt r I Oppedal), Lisbeth (gm Rasmus Clausson) | Yndesdal, Lasse Iffuerson (I24151)
|
| 1768 | Han ble gift 1808 med enken Siri Torsteinsdotter Botnen (1772-1849). 4 barn. Hun var fra Skorpo br.2. De overtok paX Skato ved skjøte i 1817 og 1818, etter aX ha bodd flere aXr i Botnen i Norbostedalen. Der var Siri en velstandsenke, og hun og Gjert stod seg ogsaX godt. I boet etter Siri i 1848 var det inngjeld for 1600 dlr i obligasjoner. Mellom en god del sølv skal særlig nevnes en sølv- kanne paX 80 lodd,taksert til 40 dlr. Gjert eide jekten "Forthuna". Den var 41 fot lang, klinket og var bygget av Mons K. Hjorteland i Strandebarm i 1827. | Skaten, Gerhard Meidell Møllerup (I37645)
|
| 1769 | Han ble halshugget for foræderi. | Christoffersen Trondsen, Enno Brandrøk (I52968)
|
| 1770 | Han ble student i 1801. Han var landhandlar, bonde og ordførar (1838-1841) | Krüger, Hans Astrup Jochums. (I49815)
|
| 1771 | Han ble utnevnt til lagmann i Trondheim den 16. mar. 1659 (NRR bd. XII, s. 243 f.). Han sto som lagmann til sin død i 1671. I sin søknad sier han at han tidligere hadde vært kommesarieskriver i 1644, siden renteskriver og bokholder ved toll vesenet i Danmark til 1659. I 1671 sier hans enke at Wesling hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.. Han var Lagmann i Trondheim. | Wesling, Hans Mortensen (I34857)
|
| 1772 | han blei andre gong gift paX Fitjar. | Hamre, Ole Wincentz. (I82320)
|
| 1773 | Han blev forlenet til kronens part af tiende for en række sogne og gaXrde paX Fyn. Han ejede flere ejendomme i Odense. Han er nævnt som kirkeværge for GraXbrodre kirke 1573 og som hospitalsforstander 1574. 1573-76 var han raXdmand og 1576-1607 borgmester i Odense. I 1596 paXlagde Chr IV ham i Christopher Valkendorfs fraværelse at fore tilsyn med de fremmede herrers traktement. | Rosenvinge, Mogens Henriksen (I75146)
|
| 1774 | Han budde i Fausdal/Fossdal da de fikk ekteskapsløyve. | Austgulen Nedre, Ivar Ottesson (I39615)
|
| 1775 | Han budde paX Ballesheim. | HaXvik, Anders Ingjaldsson (I82305)
|
| 1776 | Han busette seg i Glosvik. | Engesæter Hauge, Jon Hansson (I40182)
|
| 1777 | Han drev først en tredjedel av gården Tjøtta, men etter at Brodkorb'ene overtok gården ved kjøp i 1768, flyttet Jens fra Tjøtta til Halsan på Rødøya, der han døde 4 år etter i en alder av 44 år. Han etterlot seg mindreårige barn, og da mora også døde kort tid etter, ble barna satt bort til nære slektninger, blant annet på Dønna og Herøy. | Falch, Jens Pedersen (I5421)
|
| 1778 | Han druknet ugift. Han fikk skjøte 1781 paX Kjellesvik fra mor og ssken for 67 0 rdl. | Kjellesvik, Peder Pedersson (I92342)
|
| 1779 | Han døde den 20 Feb 1572 i Bergen; Han døde hos sin søster Anne som følge av skader han hadde fått etter at han ble fengslet av lensherren Ludvig Munk. Hans mor saksøkte lensherren fordi han hadde mishandlet Cornelius. Ludvig Munk ble dømt til å betale erstatning.6 Han var skipper på morens skip. | Falkener, Cornelius Adriansøn (I90363)
|
| 1780 | Han døde den 4 Okt 1567 i Bergen; Han døde av pest hos sin søster Anna.6 | Falkener, Jens Adriansøn (I90369)
|
| 1781 | Han døde etter 1585. Han var borger og bodde i Bergen. Han løste borgerskap i der i 1574 og levde fortsatt der i 1585. | Falkener, Michal Adriansen (I90364)
|
| 1782 | Han døde liten. | Handal, Hans Ellingsson (I59003)
|
| 1783 | Han døde ung. | Falch, Petter Jacobssøn (I35484)
|
| 1784 | Han døde ung. | Falch, Lorentz Jacobsen (I47962)
|
| 1785 | Han døde ung. | Jacobsen, Sævald (I47970)
|
| 1786 | Han er antagelig identisk med den "Anders Lairitzønn"som tok borgerskap i Bergen i 1598, var før 1603 fogd for Lage Urne til Sellebjerg over det såkalte"Apostelgods" på Vestlandet og var allerede på denne tiden knyttet til Sogn, hvor han i hvert fall hadde en fullmektig. Før 1611 ble han kansleren Anders Greens foged over Dale skiprede i Sogn, som ennu den gang utgjorde forlening,og fortsatte også som foged her etter Dale ca. 1614 ble lagt under Bergenhus, hvis lensherre Knud Urne til Arsmarke han i 1618 omtaler som sin " husbond ". Skjønt Dale skiprede ikke omfattet hele Luster herred, kalles Anders Lauritzsøn ofte " Foged i Lyster ". Fra sin stilling sees han å ha tatt avskjed i 1626, og synes å være avgått ved døden i 1629, idet i 1629, idet han første gang omtales som "salig" i et mantall over skatte- beløp som forfalt 14 dager etter Martini (25/11) sistnevnte år. I skattemantall for 1631 opplyses at hans jordiske gods nu var skiftet mellom arvingene av hvilke en del bodde i andre fogederier i lendet, men at hans enke Maren Truudesdatter med sine umyndige barn Bennte, Sara og Birgitte fremdeles bodde i Sogn og skattet der. I Dale kirke henger et stort epitafium med portretter av Anders Lauritzsøn og hustru samt 3 voksne sønner, 3 gifte og 3 ugifte døtre foruten en som liten avdød datter. Anders Lauritzsøn, som fra før 1611 av var bosatt på For i Luster, eide ved sin død en mengde gårder og gårdparter i Sogn og ellers på Vestlandet. Hans jordgods hadde den gangen samlet skyld på ca. 120 løp smør _ hvad der motsvarer 60 middelsstore "fullgårder"- og med dette var han en av sin samtids største uadelige godseiere på Vestlandet. De fleste av eiendommene var ervervet ved pant og kjøp fra andre godseiere som Trond Benkestokk, Offe Dal, Carsten Jønnsøn Randel, hustru Tyri Annfinn- datter(Soop) og herr Hans Nilssøn til Leikanger. Dessuten eide han en bygård og en sjøbod i Bergen, som i 1645 ble verdsatt til henholdsvis 900 og 150 dlr. Sin store formue kan han umulig ha lagt seg opp i sin forholdsvis beskjedne stillinger, selv om han nok har drevet en ganske omfattende handelsvirksonhet ved siden av. Han har sikkert brakt med seg arvemidler fra sin hjemstavn, men det er også omstendigheter som kan tyde på at han har fått en betydelig dal av sin formue med hustruen. | Fuhr Heiberg, Anders Lauritzssøn (I49593)
|
| 1787 | Han er antagelig søn af biskop Jens Skielderup (1510-82) i Bergen. Den primære kilde til biskoppens børn har været præsten Absalon Beyer's kapitelsbog, men denne er kun ført frem til 14. april 1572. | Schielderup, Christen Jenssøn (I47812)
|
| 1788 | Han er nevnt 1623-69. Gift med en Dortea. | HaXvik, Peder Ingjaldson (I82307)
|
| 1789 | Han er nevnt i aXrene 1612 til 1656. | Øysteinson Velure, Asbjørn (I58755)
|
| 1790 | Han er ofte nemnd som lagrettemann og var lensmann ei tid. Ein stor jordeigar, odelsbonde og sagbrukeigar. Han gjorde tjeneste som lensmann to bolkar, men berre eit par år om gongen. Både faren Brynjel og sønene hans fører ein stav med stjerne på toppen som merkei seglet sitt. | Nes, Nils Brynjulvson (I81758)
|
| 1791 | Han er oppkalt etter kapt. Niels O. Wergeland, en farbror av hans far. Ved farens død 1785 satt hans mor i trange kaXr i Bergen.Gutten ble sendt til Korskirgens fattigskole "Ckristi Krybbe", der han ble innskrevet under navnet Nils Lasseson. Gutten hadde utmerket gode evner og ble omkr. 1790 satt inn i Bergens katedralskole. Kapt. Niels o. wergeland maX paX den tid ha vært i Bergen. han gav gutten 10 rdl. til bøker, men satte som betingels for denne gavenat gutten og skolen skrev og brukte hans døpenavn Niels Wergeland. OgsaX dette ble gjennomført. Johan B. Flottmann, senere sogneprest i Nykirken og stiftsprost i bergen, var i 1790-aXrene lærer ved katedralskolen i Bergen. Johan B. Flottmann skriver at Niels wergelandvar skolens mest begavede elev. I 1799 ble Niels Wergeland student med laud. Senere lot han sitt fornavn græcisere til Nicolai. I 1803 ble Nicolai Wergeland cand.teol. med laudsbiles et quidem egrigie. (d.e.rosverdig med utmerkelse9. deretter gikk han pedagogisk seminar. I 1805 fikk han gullmedalje for en avhandling om "Degamle og de nye apologeter" (d.e. forsvarere for kristendommen). -- I 1806 ble han cand.teol. m.m. Nicolai wergeland utnevnt til adjunkt ved katedralskolen i Kristiansand S., -- i 1811 utnevnttil res.kap. til Øyestad i AustøAgder, -- i 1812 til res.kap. i Kristiansand S., -- og høsten 1816 til sogneprest i Eidsvold, der han døde 25/3 1848. "Selskapet for Norges vel" ble stiftet 1809med grev Hermann Wedel Jarlsberg som formann. Selskapets arbeid tik sikte paX folkeopplysning og utredninger av aktuelle samfunnsspørsmaXl ved prisoppgaver. Disse ble tatt inn i selskapets skrifter "Historisk-filosofiske samlinger" og "Budstikken". det skjønneste og varigste monoment over "Selskapet fo Norges vel" er opprettelsen av et universitet i Kristiania. "Selskapet Norges vel" lovet en belønning paX 1000 rdl. for den beste besvarelse om eget norsk universitet, Den unge adjunkt Nicolai Wergeland sendte inn en besvarelse under merket Mnemosyne. denne besvarelsen utmerket seg ved en klar og grundig sakelighet og en patriotisk tone som var egnet til aX vekke norsk nasjonalfølelse. I 1810fikk adjunkt Nicolai Wergeland 800 rdl. og medkonkurenter hver 100 rd. av den lovede premie. Fra borgere i Drammen og et par andre norske byer fikk Nic. W, takkeskrivelser og flere hundre rdl. Den danske vitenskapsmann A.S. Ørsted møtte adjunkt Nic. Wergeland prisskrift med skarp kritikk. Dette styrket bare Nic. wergeland i den politiske oppfatning at unionen med Danmark, som han, som medlem av riksforsamlingen paX eidsvoll, var talsmann for. Det er nødvendig aX forhindre en ny union med Danmark, en union med Sverige er da bedre. I 1816 utkom anonymt et skrift: "Sannferdige betraktning om Danmarks politiske forbrytelse mot Norge". Forfatteren viser sin uvilje mot danske embedsmenn m. v.. bitterhet over den danske kritikk om Mnemosyne, og tillike en følelse av triumf den 4. novbr. 1814. Forfatteren legger en hoverende bitterhet inn i det historiske oppgjør 1814. Dette anonyme skrift vakte en hensynsløs kritikk baXde i Danmark og Norge. Forfatteren svarte med en skarp replikk og med en apell til begeistring over vaXre fedres bedrifter. Alle var klar over at den anonyme forfatteren var presten Nicolai Wergeland. Med den hatefulle politiske tone i selve skriftet og i sin replikk tilintetgjorde presten Nic. Wergeland sitt haXp om aX bli forfremmet til biskop. Den første forbigaXelse syntes prost Nic. Wergeland ikke aX ha tatt tungt. heller ikke den andre. Men forbigaXelsen 1841 ble en stor skuffelse for ham. Han saX den som en stor urettferdighet. Hans lykkelige konkurent var flere aXr yngere enn ham av alder og som teologisk candidat og med en embetseksamen som ikke kunne sidestilles med prost Nicolai Wergelands. Den store strid mellom Henrik Wergeland og John S. C. Welhaven i 30-aXrene vakte prost Nic. Wergeland stor fortjent beundring for sitt fortrinlige forsvarsskrift. Rettferdig bedømmelse av Henrik Wergelands poesi og karakter. Mindre beundring vakte prostens kontra-angrep paX Johan S. C. Welhavens oppsiktsvekkende skrift: "Norges demring". Prost snpr. Nicolai Wergeland mistet sin hustru 1843 og sin sønn Henrik Wergeland 1845. Sine 3 siste aXr var han en ensom mann. Han døde paX Eidsvoll prestegaXrd den 25. mars 1848. -- 5 barn. | Wergeland, Nicolai Niels Halvarson (I31837)
|
| 1792 | Han er oppkalt etter sin fars svoger som døde 5. juni 1604, biskop i Stavanger Jørgen Eriksen Han var kapellan i Vor Frue Kirke i Trondheim i 1637, og ble sogneprest til skogn i 1640 Det henger et maleri av Jørgen i koret i Alstadhaug Kirke ved Levanger. | Schielderup, Jørgen Pedersen (I35366)
|
| 1793 | Han fekk festebrev paX Sjøstua 13.april 1756. 9.september 17 58 fekk han løyve til aX halda kro, inkludert aX brygga og se lja øl - men ikkje aX brenna brennevin. | Engesæter, Claus Jonsson (I24693)
|
| 1794 | Han fikk bygslebrev paX plassen "Skogstræ" under Steinsland i Samnanger den 22. mai 1789 og skulle svare 2 rd og 8 dagsverk i aXrlig plassavgift. | Steinsland, Ivar Nilsson (I81019)
|
| 1795 | Han fikk Kjellesvik paX skifte etter broren. | Kjellesvik, Hans Pedersson (I92343)
|
| 1796 | Han fikk skjøte paX en del av bruket i 1819, resten i 1825. | Skato, Jakob Meidell (I37648)
|
| 1797 | Han finnes ikke under Grima i bygdeboken for Gulen. DaXp: http://www.familysearch.org/Eng/Search/igi/individual_recor d.asp?recid=500223535157&lds=1®ion=12®ionfriendly=&ju ris1=&juris2=&juris3=&juris4=®ionfriendly=&juris1friendl y=All+Countries&juris2friendly=&juris3friendly=&juris4frien dly= I 1865: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=f61411&gardpostnr=464&personpostnr=3098&merk=309 8#ovre | Kalgraf, Klaus Pedersen Grima (I59038)
|
| 1798 | Han forteller selv at han hadde vært omgangskoleholder i Brekke sogn i 6 aXr. Han slutta som lærer ved utgangen av 1754, altsaX fra 1748 - 1754. Han var den første læreren ved almueskolen i Brekke sogn. Han var lgld. og brukte 1bsm.pd. sm. i et bruk paX Undertun som var mensalgods benifisert biskop Hagerup. - Hans Olson var prestens medhjelper i hv.sognet. - Av sin stesønn Otte Olson Undertun fikk han og hustru kaXrbv. 26/11, tlg. 30/11 1778. | Wergeland, Hans Olson (I18402)
|
| 1799 | Han gifte seg i Kjølsdalen i Nordfjord. http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging =yes&ptype=single&db=dbdoypte&page=1&sql=low%5Ffar%5Fforena mn+like+%27klau%25%27++AND+low%5Ffar%5Fetternamn+like+%27ha n%25%27++AND+low%5Fmor%5Fforenamn+like+%27mart%25%27++AND+l ow%5Fmor%5Fetternamn+like+%27han%25%27+++ORDER+BY+forenamn% 2C+etternamn&appinfogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=4 | Rutledal, Kristoffer Mikal Klauson (I55618)
|
| 1800 | Han giftet seg 1710 med Haldis Hermundsdtr Takle som var e n søster av hans stemor. FT 1701: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=1701nba&gardpostnr=13577&merk=13577#ovre | Asheim, Kolbein Johannesen (I11203)
|