Notater
Treff 17,501 til 17,550 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 17501 | {geni:occupation} oberst | Sejersted, Nils Johannes (I71576)
|
| 17502 | {geni:occupation} oberst | Lund, Joachim (I72741)
|
| 17503 | {geni:occupation} Oberst | Krag, Ole Herman Johannes (I72859)
|
| 17504 | {geni:occupation} Oberst | Meyer, Andreas Brun (I89928)
|
| 17505 | {geni:occupation} Oberst | Bielke, Christian Frederik Henriksen (I91712)
|
| 17506 | {geni:occupation} Oberst | Ogman Grønn, Hans (I93280)
|
| 17507 | {geni:occupation} Oberst | von Mengersheim, Emmike Johan (I97183)
|
| 17508 | {geni:occupation} Oberst | von Rummelhoff, Anthon Jacob (I99527)
|
| 17509 | {geni:occupation} Oberst (Rytteriet) ( Hµren - Forsvaret ) | Maase, Christian Rostgaard van der (I47557)
|
| 17510 | {geni:occupation} Oberst i luftforsvaret | Christie, Werner Hosewinckel (I27841)
|
| 17511 | {geni:occupation} Oberst og kommandant, Oberst | Møllerup, Johan Nicolai (I65991)
|
| 17512 | {geni:occupation} Oberst ved Opplandske Infanteriregiment, Obersløitnant v/ Oplandske infanterireg., Alfstad, Toten, Offiser i den Opplandske og Trondhjemske inf.reg. {geni:about_me} Hadelnslekten kom fra Tyskland. De tilhører en gammel slekt fra Østfrisland og Bremen som i 1106 kom til landet Hadeln, hvor dens medlemmer til dels var landsfogder. Fra Tyskland kom de til Norge via Danmark. | von Hadeln, Knud (I71728)
|
| 17513 | {geni:occupation} Oberst, amtmann i Norge, Stiftamtmann, Oberstløytnant | Brockenhuus, Johan til Sebberkloster (I71725)
|
| 17514 | {geni:occupation} Oberst, Captain Tronheim Regiment | Budde, Christopher Olavssøn (I89496)
|
| 17515 | {geni:occupation} Oberst, chef for 1. Feltartilleriregiment i Oslo | Abildgaard, Olaf Andreas Colbjørnsen (I93088)
|
| 17516 | {geni:occupation} Oberst, Colonel {geni:about_me} Døpt 19/5-1723 1764: I konduitelisten heter det om ham: "Hat gute Einsicht in die mathematische Wissenschaften, hat allzeit eine gute Konduite, ist fleissig und akkurat in was ihm anbefohlen wird, und geschickt zu seiner Metier." 29/8-1788: oberstløitnant 27/1-1797: oberst Christian innløste Mellem og Søndre Rakkestad foruten Vestfjeld og Hemnes og Høland kirker, samt fra sin hustrus søsken gådene Holtet og Fosser. Han bosatte seg på Fosser gård. Dessuten kjøpte han gårdene Klave, Auten og Eid. Som kirkeeier lot han i 1790 Høland og Hemnes kirker restaurere. Ved Christians begravelse paraderte Hølandske kompani, hvis offiserer bar kisten, som ble nedsatt i en muret grav under kirkegulvet. Da kirken ble revet i 1882 ble hans kiste overført til kirkegården, hvor det senere av hans etterkommere er reist en granittstøtte på graven. | Heyerdahl, Christian Halvorssøn (I27712)
|
| 17517 | {geni:occupation} Oberst, Generaladjudant, R. Af D. og af Sværdorde {geni:about_me} 25 juli 1809 ledet kaptein G.F et inntog i Jemtland, møtte general Døbeln ved jerpen skanse og de fikk i stand en fredelig avtale | von Krogh, Georg Friderich IV (I48372)
|
| 17518 | {geni:occupation} Oberst, Godsejer {geni:about_me} til Stamhuset Holstenshuus og til Langesø. til Finstrup (omdøbes Holstenshus) og Langesø. Stamhus 1723 | von Holstein, Godske Ditlev (I91714)
|
| 17519 | {geni:occupation} oberst, Militær {geni:about_me} [http://wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=:2611341&id=I183] Herman Nicolai Scharffenberg (183) er døbt i Borge den 13. januar 1738. Han er søn af sekondmajor ved 1. Smålenske Infanteriregiment Ulrik Ditlev Scharffenberg og Mariane Kirstine Vind (samme familie som hans hustrus mormor). H. N. Scharffenbergs militære løbebane er således: underofficer ved 2. Søndenfjeldske Dragonregiment, 1755 fenrik ved 1. Smålenske Infanteriregiment, 1758 sekondløjtnant, 1762 premierløjtnant, 1766 kaptajn, 1780 Major, 1786 chef for 2. Tron dhjemske Grenaderkompagni, 1795 oberstløjtnant, 1803 oberst, 1807 afskediget. Han døde den 13. oktober 1810 - hans hustru omkring 3 år senere. | von Scharffenberg, Herman Nicolai (I90581)
|
| 17520 | {geni:occupation} Oberst, oberst, bosat Orninggaard på Stordøen, Oberst på Orninggaard, Stordøen. | Green, Hans Henrich Fredrichsen (I98224)
|
| 17521 | {geni:occupation} Oberst, Oberst. Kommandant på Bergenhus festning, Chef på Bergenshus {geni:about_me} 6 Oct 1684 - 14 Jul 1773 RESIDENCE: Kommandant på Bergenhus OCCUPATION: Oberst BIRTH: 6 Oct 1684, København DEATH: 14 Jul 1773, Vik i Sogn Family 1 : Anna Catharina VON LILLIENPALM MARRIAGE: 15 Oct 1720, Kristiansand +Johan Henrik RYE Johan Sigismund RYE +Anna RYE +Margrete Marie RYE Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0042/g0000055.html#I29148 Annen kilde: http://skeel.info/getperson.php?personID=I7860&tree=ks ------------- Far: Henrich Sorenson Rye Mor: Margretha Pauli Født: 6 Okt 1684 København, Danmark Død: 14 Jul 1733 Ektefelle/Partner: Anna Catharina von Lillienpalm f. 1703 d. 19 Aug 1747 Ekteskap: 15 Okt 1720 Kristiansand, Vest-Agder, Norge Barn: Margrethe Marie Rye f. 29 Mai 1738 d. 27 Mai 1773 Kilde: http://www.kopweb.no/~max/retrospect/index.php?m=family&id=I17995 -------------------- Offiser. Var en tid i russisk tjeneste. Kaptein 9.4 1712. Kom inn i den norske hær som kaptein og sjef for 2. Ryfylkeske kompani 15.8 1718. Oberst og kommandant på Bergenhus festning 4.4.1759. Avskjed fra 1.5 1764. | Rye, Poul Christian (I5549)
|
| 17522 | {geni:occupation} Oberst, Oberstløjtnant, Oberstløytnant | Wildenradt, Johan von (I69402)
|
| 17523 | {geni:occupation} oberst, senere tollkasserer | Heiberg, Axel Wulfsberg (I70542)
|
| 17524 | {geni:occupation} Oberst-Lieutenant | Coucheron, Wilhelm Antoni (I49858)
|
| 17525 | {geni:occupation} Oberst. {geni:about_me} Oberst i kavalleriet. Konkurranserytter med bl.a.den store KAIZERPREIS. Militærattasje i Berlin og Wien 1915-17. Politiker med mange verv. Deltok i Finlands vinterkrig mot Russland. Høyt dekorert. Norsk-Ungarsk Forening ble grunnlagt i Oslo i 1937. Grunnleggelsesdokumentet befinner seg i Det ungarske riksarkivet. Foreningens første formann var oberst Ebbe Astrup, svigefar til den velkjente komponist og violinvirtuos Hubay Jenös sønn, Andor Hubay i Ungarn. http://www.nufo.no/no/?page_id=4 | Astrup, Ebbe Carsten Morten (I27831)
|
| 17526 | {geni:occupation} Oberst. {geni:about_me} Oberst. Kilder: -Stamtavle over den norske Familie Daae med Desecendenter, side 9. -Personalhistorisk Tidsskrift, 4 Rekke, 1 Bind, side 288, 291. | Meidell, Jacob Gerhard Gerhardsen I (I15034)
|
| 17527 | {geni:occupation} Oberst. | Blix, Christen Hansen (I36302)
|
| 17528 | {geni:occupation} Oberst. | Blix, Steen Christensen (I49430)
|
| 17529 | {geni:occupation} Oberste and Commandant of the Fortress Nyeborg in Fyens {geni:about_me} Peder Vitusen Bering: Rang: 1705, Oberstløjtnant i Nyborg | Bering, Peder Vitusen (I90816)
|
| 17530 | {geni:occupation} Oberste og general vejmæster {geni:about_me} Fra 1800: Krohg, født 10. mai 1732, fødested Gjerdrum, Akershus, død 1. mai 1801, dødssted Munkvoll i Strinda (nå Trondheim), Sør-Trøndelag. Offiser og veiembetsmann. Foreldre: Kapteinløytnant, senere oberstløytnant Christian Nielsen von Krogh (1693X1752) og Gurine Torsdatter Sørum (1696X1779). Gift 22.11.1768 med Anna Meincke (11.4.1743X30.1.1823), datter av kjøpmann, kammerråd Hilmar Meincke (1710X71) og Catharina Mølmann (1720X48). Navneendring til Krohg 1800. Bror av Georg Anton Krohg (1734X97; se NBL1, bd. 8); svoger til Catharina Lysholm (1743X1815) og Henrik Meincke (1746X1827); far til Hilmar Krohg (1776X1851) og Broder Lysholm Krohg (1777X1861); farbror til Christian Krohg (1777X1828). Nicolai Frederik Krogh hadde, typisk for sin tid, utdanning og erfaring fra det militære da han ble ingeniør ved den norsk-svenske grensekommisjonen og 1768 generalveimester i det nordafjelske, en stilling han hadde til sin død. Krogh vokste opp på Nitteberg i Gjerdrum. Faren var gårdbrukersønn og hadde avansert fra korporal til oberstløytnant for det sønnafjelske dragonregiment; som offiser la han seg til slektsnavnet Krogh (etter farens gård, Kroken i Høland). De fire sønnene valgte alle i starten en militær løpebane; Georg Anton ble senere generalveimester i det sønnafjelske. Familiebåndene synes å ha vært tette og nære, og dette vedvarte også i voksen alder, etter Kroghs private opptegnelser å dømme. Søsknene skiftet alle navn til Krohg omkring 1800, for å unngå forveksling med den andre militærslekten von Krogh. Etter militær utdannelse ved Den frie matematiske skole (den senere Krigsskolen) i Christiania tjenestegjorde Krogh ved 1. og senere 2. sønnafjelske dragonregiment frem til 1768, da han ble konstituert som generalveimester i Trondhjems og Bergens stift. I mellomtiden hadde han arbeidet som ingeniør ved den norsk-svenske grensekommisjonen 1759X67 og var med på dens arbeid fra Verdal og nordover. Observasjoner og erfaringer fra denne tjenesten gav ham inngående kjennskap til topografi, naturforhold og ferdselsleier i Norge og Sverige, noe som kom til nytte i det som senere skulle bli hans hovedstilling gjennom 33 år. Veibygging og samferdsel var et lite prioritert område i denne perioden. Det var i hovedsak minimumsforetak som var veltet over på lokalsamfunnet gjennom arbeidsplikt, skyssplikt og rene pengeutgifter. Krogh så det som sin oppgave å bedre veinettet i Norge og arbeidet for det parallelt med broren Georg Anton Krohg og senere Peder Anker i det sønnafjelske. Men de første veidistriktene var uoverkommelig store, så etter forslag fra Krogh ble Bergen stift unntatt Sunnmøre fogderi utskilt fra hans embetsdistrikt 1788. Krogh gikk planmessig til verks da han tiltrådte embetet og utformet beskrivelser for hvordan veier og broer burde anlegges. Disse ble kunngjort for lokalbefolkning og øvrighet på tingene. Imidlertid var interessen liten for nye veitraseer og bedret fremkommelighet, så Krogh møtte på stor motstand blant allmuen, som jo skulle bekoste brorparten av arbeidet. Motstanden mot veibygging til tross hadde han et godt rykte på folkemunne, noe bl.a. en allmuevise fra Romsdalen vitner om. Imidlertid fikk han også motbør fra regionale embetsmenn, men det skyldtes nok mye hans myndighetsutøvelse og kan best defineres som kompetansestrid. I alle fall ble i det nordafjelske de første virkelige veier, dvs. veier som var farbare med vogn, anlagt i hans tid, bl.a. veien sørover fra Trondheim over Steinberget og veien gjennom Gauldalen til Røros kobberverk (Krogh var dessuten første overdirektør ved kobberverket fra 1773 til sin død). Finansieringsmåten gjorde Krogh noen ganger så utålmodig at han finansierte veibygging ved selv å yte forskudd eller å oppta lån privat. Slik sett var generalveimesteren mye av en privat entreprenør. 1768 giftet Krogh seg med Anna Meincke, datter av en av Trondheims rikeste kjøpmenn. De skal ha fått 14 barn, men vi kjenner bare navnet på 10 av dem. Krogh kjøpte gården Munkvoll i Strinda 1773, og familien bosatte seg der. 1778ble også begge Kystad-gårdene kjøpt og senere gården Nedre Selsbakk. Nye bygninger ble oppført på Munkvoll, der det ble holdt stort hus med tjenerstab og dertil husmenn. I tillegg til generalveimesterembetet og jordbruksdriften engasjerte Krogh seg i byutviklingsprosjekt i Trondheim. I samarbeid med generalmajor Georg Frederik von Krogh (ikke en slektning) foreslo han 1775 å bedre vannkvaliteten i byen ved å legge en vannledning fra Ilaelva til Trondheim. Prosjektet ble gjennomført under deres ledelse og var ferdig 1777. Kilde: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Nicolai_Frederik_Krogh/utdypning -------------------- Nicolai Frederik Krohg (født 10. mai 1732 på Niteberg i Gjerdrum, død 1. mai 1801 på Rotvoll) var en norsk veiingeniør. Han tilhørte en norsk militærslekt utgått av bondestand; navnet ble først skrevet «Krogh», men fra 1800 «Krohg». Han var sønn av oberstløytnant Christian Krogh og Gyri Thorsdatter. Han gjennomgikk den matematiske skolen i Christiania, og ble premierløytnant ved 1. søndenfjældske Dragonregiment i 1756. Fra 1757 gjorde han tjeneste i Danmark og fra 1759 i flere år som ingeniør ved den norske-svenske grensekommisjonen. 1762 ble han kaptein og kom til 2. søndenfjældske Dragonregiment 1766. 1768 ble han generalveimester i Throndhjems og Bergens stifter. Da de to bergenhusiske amter fikk egen generalveimester 1788, beholdt han Romsdals og de to trondhjemske amter. Han kjøpte 1777 gårdenRotvoll ved Trondheim, hvor han senere bosatte seg. Krohgs navn er knyttet til den store nybyggingen av det norske veinettet i andre halvdel av 1700-tallet. Denne ble ledet av ham selv, broren Georg Anton Krogh og Peder Anker. I 1788 hadde han fullført byggingen av landeveien fra Dovrefjell til Trondheim, som da ble befart av kronprins Frederik. Som generalveimester hadde han store vanskeligheter, som måtte overvinnes med begrensede midler, slik at han ikke sjelden måtte gjøre betydelige forskudd av egen kasse. Han var stort sett henvist til å hjelpe seg med almuens pliktarbeid, uten å kunne anvende soldater, slik som hans sønnenfjeldske kolleger. Fra 1773 til sin død var han 1. overdirektør ved Røros kobberverk. Han hadde også en vesentlig del i å skaffe Trondheim byens første vannledning, som ble ferdig 1777. Han ble gift med Anna Meincke (1743X77) 22. november 1768. (http://no.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Frederik_Krohg) | Krogh, Nicolai Friedrich (I75942)
|
| 17531 | {geni:occupation} Oberstlieutenant {geni:about_me} '''Søren de Fine von Krogh''' ===Sources=== * Marriage records 1802, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 8 (1776-1814), page 130: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8724&idx_id=8724&uid=ny&idx_side=-135 Søren de Fine von Krogh - Dorothea Catharina Svane] - 8 Nov 1802 - Nykirken, Bergen | von Krogh, Søren de Fine (I48414)
|
| 17532 | {geni:occupation} Oberstlieutenant | Hyltén-Cavallius, Gösta (I51499)
|
| 17533 | {geni:occupation} Oberstlieutnant | Beichmann, Jens Eilert (I50848)
|
| 17534 | {geni:occupation} Oberstlieutnant | Dahl, Johan Koren (I99087)
|
| 17535 | {geni:occupation} Oberstloejtnant | Sehested, Øllegaard Rodsteen (I68447)
|
| 17536 | {geni:occupation} Oberstlt./Tollinspekt°r | Munthe af Morgenstierne, Bredo Ove Ernst (I49396)
|
| 17537 | {geni:occupation} Oberstl°jtnant ( Hµren - Forsvaret ) | Cicignon, Johan Frederik (I48979)
|
| 17538 | {geni:occupation} Oberstl°jtnant, Hµren | Ahlefeldt, Christian Anton greve (I27227)
|
| 17539 | {geni:occupation} Oberstløintnant og Kommandant i Fredrikstad {geni:about_me} http://www.skeel.info/getperson.php?personID=I15821&tree=ks Krigsraad og Kommandant i Norge Eiendom: Til Stanger og Søndre Strøm i Vaale som han kaldte Røcklingsholm -------------------- Martin Jürgen de Roklenge, Underofficer , 1743 Fænrik ved 1.bergenh.nation. Inf.-Reg., 1748 Løitnant ad interim ved Kronprinsens Reeg., levede 1748 i Eida Præstegjæld (2), 1751 Premiærløitnant, afsk. 1758; gift med N.N. Barn: -------------------- Martin Jürgen de Roklenge f.1631 i Kurland, var 1658 dansk Major over det smaalenske Reg.(1), 1661 Komandant paa Halden, 17 Marts 1666 naturuliseret som dansk Adel, skulde 1667 kommandere Soldatstyrken paa Flaaden, var 1671 Oberstløintnant, 1672 Kommandant i Fredriksstad, 1676 Oberst og Chej for et nation. Reg. i Norge, 1682 Kommandant paa ny i Fredrikstad, 1683-91 i Christiandsand, 1686 Krigsraad, eiede Gaarden Stanger og søndre Strøm i Vaale, som han kaldte Røcklingsholm, døde 20. Juni 1691 paa Bannerslund; gift 1.ste gang med Jytte eilersdatter Banner, og andre gang med en enke Margrethe Elisabeth N.N. Børn: Wilhelm Martin de Roklenge Johan Jürgen de Roklenge Levin Jakob de Roklenge Erik de Roklenge | de Roklenge, Martin Jürgen (I49228)
|
| 17540 | {geni:occupation} Oberstløitnant {geni:about_me} Oppkalt etter sin fadder, Bernt Anker | Dorph, Bernt Anker Frantzen (I72241)
|
| 17541 | {geni:occupation} Oberstløitnant i Kavalerriet | Prydz, Jacob Aars (I96926)
|
| 17542 | {geni:occupation} Oberstløitnant ved 1.Søndenfjelske dragonregiment. | Michelet, Christian Fredrik Hansen (I9816)
|
| 17543 | {geni:occupation} Oberstløjtnant {geni:about_me} Haffner Forfatter: Terje Bratberg Sist endret: Haffner, dansk og norsk slekt som stammer fra en adelig slekt i Alsace, og kom til Danmark på 1600-tallet med feltpresten Johan Reinhold von Haffner (død 1707). Hans sønn Reinhold Wilhelm von Haffner (1689Xca. 1755) var far til oberstløytnant Reinhold Jacob von Haffner (1731X1806), som ble stamfar for en dansk og en norsk linje av slekten. Han var far til generalkvartermester Johan Frederich Wilhelm von Haffner til Dal (1768X1822), som ble stamfar for den norske linjen, og kammerherre, generalløytnant Johan Wolfgang Reinhold von Haffner til Egholm (1770X1829), som ble stamfar for den danske linjen. Generalkvartermester J. F. W. von Haffners sønn, kaptein, overtollbetjent Søren Christian Reinhold Haffner til Dal (1795X1877), var far til postmester Herman Haffner (1825X95), som hadde sønnene bokhandler Hans Jokum Horn Haffner(1862X1948), arkivar i Stortinget Johan Fredrik Vilhelm Haffner (1864X1959) og rektor Einar Haffner (1869X1934). J. F. W. von Haffner var også far til kabinettskammerherre, statsråd Wolfgang Wenzel Haffner (1806X92), og dennes sønn, sjef for Norges geografiske oppmåling, oberst Johan Fredrik Wilhelm Haffner (1835X1901), var farfar til overlege Johan Wolfgang Reinholdt Haffner (1906X89). Generalløytnant J. W. R. von Haffner til Egholm m.m. var far til bl.a. dansk krigsminister Wolfgang von Haffner (1810X87). Ved folktellingen i 1801 bosatt i Raadhusgaden 207 i Christiania | von Haffner, Johan Friederich Wilhelm til Dal i Ullensaker (I98325)
|
| 17544 | {geni:occupation} Oberstløjtnant {geni:about_me} Oberstliuntenant blev i 1718 gift med Elisabeth Skeel. Den ene af klokkerne i Gudme Kirke er givet af Niels Sehested og Elisabeth Skeel i 1745. Arvede efter sine forældre Karsholm gods i Skaane. | Sehested, Niels (I92127)
|
| 17545 | {geni:occupation} Oberstløjtnant {geni:about_me} Oberstløjtnant i artilleriet. Viet den 31. marts 1769 med sin søsters steddatter. | von Haffner, Reinhold Jacob (I98324)
|
| 17546 | {geni:occupation} Oberstløjtnant | Grüner, Christian Friederich til Valde (I48985)
|
| 17547 | {geni:occupation} Oberstløjtnant | Bjørn, Jørgen (I53198)
|
| 17548 | {geni:occupation} Oberstløjtnant | von Scharffenberg, Christian Frederik Wilhelm (I90586)
|
| 17549 | {geni:occupation} Oberstløytnant {geni:about_me} Han ble premierløytnant ved Vossiske kompani 1722, kaptein ved samme kompani 1732, steg senere til oberstløytnant og døde på Lekve 1751. Han er begravd under korgolvet i Vangskirken. Innskriften på likkista hans viser at han var med ved "umlægring" av Marstrand festning i 1719. I slutten av den store nordiske krig var Nordahl nemlig på flåten, trolig som løytnant, der Tordenskjold var øverstkommanderende. Det var altså før Nordahl kom til Voss. I 1724 har Nordahl gitt panteobligasjon for 500 rdl. til en i Bergen i jordgods som Kristense eide i Kinna, Takla, Gjerstad, Kyte og Graue (Grovu?). Nordahl var i 1730 eier av 1 1/2 laup i Lekve. "Natti til 4. juli 1725 brann husi på Lekve so nær som ein flor og ei løde, som stod eit stykke frå dei andre husi. 2 bustadhus, 12 andre hus og noko nytt timber gjekk med. Kona åt leiglendingen, Velom Knutson, hadde bakt nokre leivar flatbrød dagen fyreåt og so raka glørne ihop på åren, er det upplyst ved tingsvitne, som vart halde. I 1733 var tinglese eit kausjonsdokument frå Nordahl - for Knut, bror hans - der Nordahl pantsette Lekve, to tridjepartar ikongetiende (som han sannsynligvis kjøpte mellom 1725-31) og 19 laup jordgods i 10 gardar. Han kjøpte i 1734 halvparten i Apostelgodset på Voss og i 1739 den andre halvparten. Jens Nordahl og kona hans sette upp gjensidig testamente i 1743, som fekk kongeleg stadfesting 1747. Etter det skulle brorsønene åt J. Nordahl, Joakim og Peter Tønder Nordahl, erva han." Dette tyder på at Jens Nordahl og kona Kristense var barnløse. [Kilde: Kindem, Lars: Vossaboki, bind I, side 224-226. (Remi Pedersen)] | Nordahl, Jens (I47871)
|
| 17550 | {geni:occupation} Oberstløytnant {geni:about_me} I 1801 var jeg i mitt andre ekteskap og ansatt som Major av Cavalleriet og Compagnie Chef for Stord Dragone Compagnie, jeg var også Leutnant i Infanteriet. Jeg var utplassert i Størdalen, Nordre Trondheim | Von Hanning, Lorentz Marcus Marius (I20487)
|