Notater
Treff 17,701 til 17,750 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 17701 | {geni:occupation} overtoldbetjent i Bergen | Fangen, Nicolaus Stener Johannes Christian (I72663)
|
| 17702 | {geni:occupation} Overtollbetjent {geni:about_me} Fritzner, Werner Andreas, født 17. april 1777 i Sogndal. Student, seksjonssjef ved kystvernets 3. divisjon. Tollbetjent i Buch van Raae, konstituert 1805, ansatt 19. mars 1810, overtollbetjent sammesteds 1816, forflyttet til Bergen 8. des. 1821 til avskjed 7. okt. 1854. Død 24. sept. 1863. | Fritzner, Werner Andreas Andreas (I50044)
|
| 17703 | {geni:occupation} overtollbetjent {geni:about_me} Henrich Vincent Gregers Stoltenberg (I kirkeboken for Vestby står bare Heinrich) f. 23. aug. 1797 i Son, d. 28. nov. 1872 samme sted, sønn til agent og kjøpmann i Hølen Gregers Stoltenberg og Marthine Piro Brandt.Han var overtollbetjent i Larvik tolldistrikt og bosatt i Tønsberg. Gift 30. juli 1828 med Karen (Kaia) Christiane Wilhelmine Sørenssen f. 19. sept. 1797 på Strømsø, Drammen d. 25. juni 1829 i Kristiania. 1 datter: Antonette Wilhelmine Christiane (Kaia) Stoltenberg f. 16. mai 1829 i Kristiania --------------- Sep 1797 - ____ * BIRTH: Sep 1797, Vestby, Akershus, Norway * CHRISTENING: 19 Sep 1797, Vestby, Akershus, Norway * DEATH: Y Family 1 : SØRENSDATTER, Karen Christine Wilhelmine * MARRIAGE: 1828 1. +STOLTENBERG, Antonette Wilhelmine Christiane Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000011.html#I47111 Annen kilde: http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=19122 | Stoltenberg, Henrich Vincent Gregers (I51803)
|
| 17704 | {geni:occupation} Overtollbetjent | Christie, Wilhelm (I70389)
|
| 17705 | {geni:occupation} Overtollbetjent, Handelsmann, Postmester {geni:about_me} Edvard og Gisken hadde 7 barn, hvorav 3 døde som små. | Christie, Edvard Eilert (I50032)
|
| 17706 | {geni:occupation} Overtollforvalter i Bergen (14 Jul 1663-14 Feb 1669), Overtollbetjent i Bergen, Overtollforv. i Bergen, Overtollsforvalter i Bergen/kjøpmann i Lærdal | Rumohr, Claus Pederson (I36661)
|
| 17707 | {geni:occupation} Overvisitor ved Tollboden i Trondheim | Arentz, Otto Hansen (I38171)
|
| 17708 | {geni:occupation} overvraker | Heiberg, Edvard Christie (I36595)
|
| 17709 | {geni:occupation} Overvraker | Reimers, Jørgen Bastiansen (I67906)
|
| 17710 | {geni:occupation} Owner of Rodsteens Eye {geni:about_me} Oberstinde, ejede Rodsteens Eye i 1787 (FT1787), hvor hun var enke og 84 aar gl. Gift med Malte Sehested. Soesteren (Helle Margrethe von Rantzau) var aabenbart gift med en Grabow, da deres ugifte datter, Charlotte Frederikke Grabow, iflg. FT1787 boede paa Rodsteens Eye | Rantzau, Sophie Amalia (I96403)
|
| 17711 | {geni:occupation} på Hegnet | Lauridsen, Iver (I91173)
|
| 17712 | {geni:occupation} På Sogge i Grytten, Rauma | Krohn, Karoline Elisabet Iversdotter (I97646)
|
| 17713 | {geni:occupation} På Vemmetifte adelige Kloster | von Munthe af Morgenstierne, Helene Dorthea (I97605)
|
| 17714 | {geni:occupation} paa Nørholm i Eide | Nørholmen, Niels Samuelsen (I21044)
|
| 17715 | {geni:occupation} paa Trinderup {geni:about_me} Thisted Museum: Palle Baggesen Griis boede 1652 paa Trinderup og havde 1648 sammen med sine Søstre pantsat Slette til fornævnte Vogn Krag og Fru Anne Griis for en aarlig Afgift af 96 Rdl., som tilkom Vogn og Hustru i Følge Bagge Pallesen GriisX Forpligt af 1630, fordi de havde afstaaet Vogn Krags Hustrus Gods til ham. 1651 solgte han Slette til sin Søster Elses Mand Jørgen Pors, men købte den tilbage igen 1656 dels af Søsteren og hendes Mand, dels af sin Svoger Vil Orning, hvorimod Trinderup blev solgt til Erik Grubbe, og endvidere købte han 1659 den Part af Svenstrupgaard i Hjortdal, som hans afdøde Søster Ide, gift 2. gang med Vil Orning, havde ejet. Palle Griis døde 1678 og blev begravet i Slægtens Gravkælder i Hjortdal Kirke. 1651 blev han gift med velb. Bodil Lauridsdatter Maaneskjold, f. 1625 paa Gaarden Time i Bahus Len, der indtil Freden 1658 hørte til Norge, senere til Sverige. Hun blev opdraget hos Hans Dyre paa Knivholt (Horns H.), og hun døde i V. Svenstrup i Hjortdal S. 24. April 1697, begr. 4. Maj s. A. i Gravkælderen i Hjortdal Kirke. De havde 4 Sønner og 5 Døtre, men da den eneste Søn, der blev voksen, kun var 12 Aar ved Faderens Død, som maaske skete efter en Tids Svagelighed, overdrog han og Hustru allerede 24. Jan. 1677 ved Pantebrev Slettegaard til Inspektør over Vendelbo Forstrande Niels Ibsen Hjerrild, der havde Gaarden i Pant for 800 Rdl.60) - maaske har Palle Griis heller ikke kunnet begaa sig længer i økonomisk Henseende. | Griis, Palle Baggesen (I74921)
|
| 17716 | {geni:occupation} Pagter på store Ladeg.og lokalpolitiker | Tarlebøe, Martinus Olsen (I16584)
|
| 17717 | {geni:occupation} Painter {geni:about_me} Morten Müller, født 13. februar 1828, fødested Holmestrand, Vestfold, død 10. februar 1911, dødssted Düsseldorf, Tyskland. Maler. Foreldre: Fogd Morten Müller (1791X1864) og Cecilie Cathrine Frost (f. 1790). Gift 27.9.1857 i Jönköping med Constance aus'm Werth (6.10.1834X19.4.1914), datter av fabrikkeier Fritz aus'm Werth og Marie Feldmann. Morten Müller tilhørte den generasjonen norske malere som fikk sin utdannelse i Düsseldorf. Han er spesielt kjent for sine landskapsmalerier, særlig av den østlandske furuskogen. Müller var født i Holmestrand, men da han var 10 år, flyttet familien til fogdegården Støp i Skogn. Sin første tegneundervisning fikk han av Lars Hansen i Trondheim. Hansen hadde vært elev av J. C. Dahl, og hans kontakt med norske kunstnere i utlandet påvirket nok også den unge Müller, som 1847 reiste til Düsseldorf med pengestøtte fra privatpersoner for å utdanne seg til maler. I Düsseldorf ble Müller elev hos Hans Gude, og han fikk også tegneundervisning av Adolph Tidemand. 1848 avbrøt han studiene og reiste tilbake til Norge på grunn av revolusjonen i Tyskland. Under oppholdet i Norge malte han sammenmed August Cappelen, og i følge med Johan Fredrik Eckersberg, Johan Jacob Bennetter og Erik Bodom reiste han på en studietur i Nordmarka som ble av avgjørende betydning for hans utvikling som kunstner. Elevforholdet til Gude ble holdt ved like gjennom veiledning i Gudes atelier i Christiania. 1848/49 var et rikt år i Christianias kulturliv. Mange kunstnere hadde vendt hjem til Norge på grunn av den politiske situasjonen i Europa. Müller deltok på de populære festforestillingene i Christiania Theater og skal ha vært med på å male baktepper til tablåene som fremstilte Brudeferden i Hardanger og andre malerier. Fra 1850 var han igjen elev ved kunstakademiet i Düsseldorf med Johann Wilhelm Schirmer som lærer. 1850X51 malte Müller med den svenske landskapsmaleren Marcus Larsson i Stockholm, og nå syntes hans kunsterkarriere å komme i gang for alvor. Han begynte å stille ut og fikk 1855 Xmention honorableX for Fra omegnen av Christianiafjorden på verdensutstillingen i Paris. I Sverige 1850 traff Müller for første gang kronprins Karl, den senere kong Karl 4 (15). Han oppholdt seg senere flere ganger i Sverige på dennes invitasjon og var bl.a. gjest på kongens sommerslott Ulriksdal, som han også har malt. Kunstnerisk sett var Müller gjennom hele sin karriere preget av den romantiske landskapstradisjonen i Düsseldorf. Han var en populær kunstner i sin samtid, mottok mange bestillinger og var en flittig utstiller. Særlig ble han kjent for sine østlandske skoglandskap, ofte med et vann eller tjern, som utforsker virkningen av skiftende lysforhold. Bildene ble ofte holdt i stort format. Han er ofte blitt kalt Xfuruskogens malerX, men malte også andre motiver, som Ved Hardangerfjordens utløp. Han vendte ofte tilbake til sitt barndoms Holmestrand og malte motiver derfra. 1876 malte han landskapet i Adolph Tidemands Sinclairs landing i Romsdal. 1866 flyttet Müller til Christiania med sin familie, og ved Johan Fredrik Eckersbergs død 1870 overtok han, sammen med Knud Bergslien, Eckersbergs malerskole i Christiania (senere kjent som Bergsliens malerskole). Skolen var den eneste private kunstskolen i Norge som fikk statlig støtte, og fortsatt drift var svært viktig for det fremvoksende norske kunstliv. Fra 1875 drev Bergslien skolen videre alene, da Müller vendte tilbake til Düsseldorf, hvor han ble boende resten av livet. 1875 ble Morten Müller utnevnt til svensk hoffmaler. Han var blitt ridder av Vasaorden 1869 og 1874 æresmedlem av Kungliga Akademien i Stockholm. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1882 og til kommandør av 2. klasse 1895. Mot slutten av 1880-årene ble Müller, som de andre norske düsseldorfere, sterkt kritisert av bl.a. Christian Krohg. De romantiske stemningslandskapene stod ikke lenger så høyt i kurs, men mot slutten av karrieren opplevde han likevel en ny anerkjennelse for sine forsøk på å fornye sin kunst i retning av tidens smak, bl.a. med bruk av lysere og friskere farger. Særlig ble en utstilling hos Blomqvist 1897 i anledning hans 50-årsjubileum som kunstner godt mottatt. Verker ET UTVALG Fra omegnen av Christianiafjorden, 1855, NG Norsk Landskab med Vandsag, 1860, Göteborgs Konstmuseum Ved Hardangerfjordens utløp, 1866, NG Ulriksdal, 1870, Det kgl. Slott, Oslo landskap til Adolph Tidemand: Sinclairs landing i Romsdal, 1876, NG Kilder og litteratur S. Willoch: biografi i NBL1, bd. 9, 1940 L. Østbye: biografi i NKL, bd. 2, 1983 M. Yvenes: Landskapsmaleren Morten Müller, h.oppg. UiO, 2002 d.s.: Morten Müller, utstillingskatalog, Rosendal 2002 | Müller, Morten (I97548)
|
| 17718 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Schmidt, Kirk Evan (I62159)
|
| 17719 | {geni:occupation} Parish Priest in Lunder | Lunner, Bjørn Sevaldson (I38069)
|
| 17720 | {geni:occupation} Participant Røros Verk {geni:about_me} Christen var født på Kragelund ved Flensburg. Tok borgerskap i Trondheim i 1650. Participant Røros Verk, Røros i Sør-Trøndelag. Giftet seg med Margrethe 8. juni 1651. Skifte 08.10.1689. | Rasmussen, Christen (Flensborger) (I89105)
|
| 17721 | {geni:occupation} partisipantenes fullmektig på Røros | Frost, Jørgen Christian (I48028)
|
| 17722 | {geni:occupation} Parykkmaker | Zeeliger, Jørgen Christian (I89945)
|
| 17723 | {geni:occupation} Parykkmaker (Wigmaker) i Trondheim {geni:about_me} Parykkmaker (wigmaker) i Trondheim | Lund, Simon Olsen (I89936)
|
| 17724 | {geni:occupation} Parykkmaker i Trondheim | Lund, Johan Schjelderup (I89940)
|
| 17725 | {geni:occupation} Pastor {geni:about_me} # Note: Ref. 'Who's Who Among Pastors in All the Norwegian Lutheran Synods of America, 1843-1927. Augsburg Pub. House, 1928: Frich, Johannes Bjerk. Ord. 1862. N.S., 1962-02, 1906. Born July 15, 1835, at Nannestad,Ovre Romerike, Norway, of Rev. Gjert Frich and Ambrosia (von Krogh). Attended Aalesund Latin School, 1852-53; Holth Latin School, 1853-55; Christiania Univ., 1855-62 (Art, Philos, C. T.). Teacher, Wisloff School, Nedre Stjordalen, 1856-57. Immigrated 1862. Pstor, Halfway Creek, La Crosse, Wis., and othr congregations, 1862-72; La Crosse, 1872-88. Professor of theology and president, Luthr Sem., 1888-02. Pres., Eastern District, 1876-88; committee on free conferences, 1870-76. Author, 'Odd-Fellow ordenens maal og principer,' 1880, 1897; 'Bidrag til de Forenede Staters kirkehistorie,' 1904; assoc. editor, 'Nodtvungent forsvar,' 1882; chief editor, 'Ev. luth. kirketidende,' 1888-95, 1898-02; 'Borneblad,' 1875-90. Supply, Christiania cong., Farmington, Minn. 1906. *Caroline Marie Christine Nilssen, 1862. Died Aug. 26, 1908. Ref. Biographical Record from Concordia Historical Inst.: Obituary source-Lutheran Herald, III, 36 (3 Sept. 1908), 838-840. Also cites information listed from Who's Who above. Retired in 1902. Family info from Ethel Frich. According to her, 'grandpa was still preaching in a church after 1902 as I remember having to go to all services and sit in the front row, he also taught at Hamline Univ. in St. Paul, Minn.' Also, the only grandchildren were from Gerhard, all of his brothers and sisters did not have any children. Info from Esther Lium Haefner, granddaughter of Lorentz Nilssen: 'Prof. Frich was a giant among giants - not in his own estimation, but from tributes I have read, given at the farewell di nner in 1902 at the Seminary and at the funeral in 1908, he was a truly loved, admired, and respected man. The printed articles (sent me by Della Olson of Archives Dept.) are in Norwegian. Let me give you some of the thoughts expressed. At the farewell dinner, there was the unveiling of an oil painting, a gift of all former students. Ed. Hegg, who spoke on the part of the students, referred to him as Father Frich. Students always felt free to go to Prof. Frich (later Pres.) for counsel. Prof. Steck spoke of his calm disposition, his earnestness, humility, his kindness, goodness, and love. But in an aside he also said Uncle Frich could become indignant when occasion demanded it--this it was seldom. Rules and regulations of all sorts were foreign to his nature. His main trait: fatherliness. He tried to reach the hearts of his students, make them feel they had a friend. Tried to give them as much self-rule as possible. He looked for the good in his students and in their sermons. Students would often criticse each other severely, but with a sime Father Frich would say, 'I found much good in the sermon. Christ was in it.' Students under his influence came to seek more after Jesus than faults. He never wavered in his love for the truth, for his Savior, and for God's Word. At the funeral on Friday, Aug. 28, at 2 PM in Our Savior's Church in Minneapolis, the test used by Prof. H. G. Stech was I John 4:16, 'God is love; and that abideth in God, and God abideth in him.' Love for God and his neighbor brought Pastor Frich to America to minister to his countrymen. He served as President of the Eastern district in difficult times. There was much strife and bitterness. But thru it all Pastor Frich remained calm and competent, winning the respect, trust and love of all. He was a man of peace and worked for the union of the various Lutheran Church bodies.' Birth dates of children provided by Esther Haefner from the church records of one of the churches he served at. Anna was not on the list. Info provided by Esther Haefner from Bergen diocese list of bishops and pastors: Gjert Jansen Frich was born in Bergen, Oct. 24,1803, son of David (Jacobsen) Frich and Gjertrud Barclay. He died Dec. 10, 1863. His wife Ambrosia von Krogh was born Oct. 18, 1807, and died Oct. 26, 1865. 1 # Title: Rev. # Note: Ref. 'Who's Who Among Pastors in All the Norwegian Lutheran Synods of America, 1843-1927. Augsburg Pub. House, 1928: Frich, Johannes Bjerk. Ord. 1862. N.S., 1962-02, 1906. Born July 15, 1835, at Nannestad, Ovre Romerike, Norway, of Rev. Gjert Frich and Ambrosia (von Krogh). Attended Aalesund Latin School, 1852-53; Holth Latin School, 1853-55; Christiania Univ., 1855-62 (Art, Philos, C. T.). Teacher, Wisloff School, Nedre Stjordalen, 1856-57. Immigrated 1862. Pstor, Halfway Creek, La Crosse, Wis., and othr congregations, 1862-72; La Crosse, 1872-88. Professor of theology and president, Luthr Sem., 1888-02. Pres., Eastern District, 1876-88; committee on free conferences, 1870-76. Author, 'Odd-Fellow ordenens maal og principer,' 1880, 1897; 'Bidrag til de Forenede Staters kirkehistorie,' 1904; assoc. editor, 'Nodtvungent forsvar,' 1882; chief editor, 'Ev. luth. kirketidende,' 1888-95, 1898-02; 'Borneblad,' 1875-90. Supply, Christiania cong., Farmington, Minn. 1906. *Caroline Marie Christine Nilssen, 1862. Died Aug. 26, 1908. Ref. Biographical Record from Concordia Historical Inst.: Obituary source-Lutheran Herald, III, 36 (3 Sept. 1908), 838-840. Also cites information listed from Who's Who above. Retired in 1902. Family info from Ethel Frich. According to her, 'grandpa was still preaching in a church after 1902 as I remember having to go to all services and sit in the front row, he also taught at Hamline Univ. in St. Paul, Minn.' Also, the only grandchildren were from Gerhard, all of his brothers and sisters did not have any children. Info from Esther Lium Haefner, granddaughter of Lorentz Nilssen: 'Prof. Frich was a giant among giants - not in his own estimation, but from tributes I have read, given at the farewell di nner in 1902 at the Seminary and at the funeral in 1908, he was a truly loved, admired, and respected man. The printed articles (sent me by Della Olson of Archives Dept.) are in Norwegian. Let me give you some of the thoughts expressed. At the farewell dinner, there was the unveiling of an oil painting, a gift ofall former students. Ed. Hegg, who spoke on the part of the students, referred to him as Father Frich. Students always felt free to go to Prof. Frich (later Pres.) for counsel. Prof. Steck spoke of his calm disposition, his earnestness, humility, his kindness, goodness, and love. But in an aside he also said Uncle Frich could become indignant when occasion demanded it--this it was seldom. Rules and regulations of all sorts were foreign to his nature. His main trait: fatherliness. He tried to reach the hearts of his students, make them feel they had a friend. Tried to give them as much self-rule as possible. He looked for the good in his students and in their sermons. Students would often criticse each other severely, but with a sime Father Frich would say, 'I found much good in the sermon. Christ was in it.' Students under his influence came to seek more after Jesus than faults. He never wavered in his love for the truth, for his Savior, and for God's Word. At the funeral on Friday, Aug. 28, at 2 PM in Our Savior's Church in Minneapolis, the test used by Prof. H. G. Stech was I John 4:16, 'God is love; and that abideth in God, and God abideth in him.' Love for God and his neighbor brought Pastor Frich to America to minister to his countrymen. He served as President of the Eastern district in difficult times. There was much strife and bitterness. But thru itall Pastor Frich remained calm and competent, winning the respect, trust and love of all. He was a man of peace and worked for the union of the various Lutheran Church bodies.' Birth dates of children provided by Esther Haefner from the church records of one of the churches he served at. Anna was not on the list. Info provided by Esther Haefner from Bergen diocese list of bishops and pastors: Gjert Jansen Frich was born in Bergen, Oct. 24, 1803, son of David (Jacobsen) Frich and Gjertrud Barclay. He died Dec. 10, 1863. His wife Ambrosia von Krogh was born Oct. 18, 1807, and died Oct. 26, 1865. 1 # Sex: M # Change Date: 06 AUG 2005 # Reference Number: 8819 # Birth: 15 JUL 1835 in Nannestad Ovre, ROM, Norway 1 # Death: 26 AUG 1908 in Mpls, MN 1 | Frich, Johannes Bjerch (I73632)
|
| 17726 | {geni:occupation} Pastor Herøy, Priest {geni:about_me} jfr Petter Dass bok s 49 nr D8 | Sommer, Peter Lorentz Mortensen (I53278)
|
| 17727 | {geni:occupation} Pastor i Haarlev, Sognepræst (Guldbjerg-Nr.Sandager/Hårslev), sognepræst, Sognepræst i Hårslev, Sognepræst i Haarslev, provst, Provst {geni:about_me} Født i december måned. Det fulde navn er: Lauritz Luja Jensen Balsløv, men bliver almindeligvis kun benævnt Lauritz Luja Balsløv. Student Odense 1740, cand. theol. 1743; Informator hos Konferensraadinde Brandt for hendes to sønner, af hvilke den ene var den senere Greve Enevold Brandt; Sognepræst Guldbjerg- N. Sandager 1757, Provst for Skovby Herred 1775, Sognepr. Haarslev 1778. Afsked som Provst 1781, som Sognepræst 1789. Omkring 1776 kom Laur. Luja Balslev i Berøring med Herrnhuterne, idet en rejsende Broder Pihl kom til Kaalhave Præstegaard, Guldbjerg Sogn, og siden blev en hyppig og kær Gæst. De to sønner Rasmus og Henrik blev sendt i Besøg tilChristiansfeld, Henrik for at blive der til sin Død. I sin Levnedsbeskrivelse siger Sønnen Rasmus Balslev: »Begge mine fromme og Christelige Forældre lod sig det være magtpaaliggende at opdrage mig i Tugt og Herrens Formanelse. Jeg erindrer mig godt fra mine tidlige Barndomsaar, atmin Moder talede ofte med mig om vor Frelser og hans Kjærlighed, og hvad han havde lidt for vor Saligheds Skyld, og at vi derfor skulde elske og lyde ham, saa vilde han engang tage os i Himlen til sig.« Der er bevaret et Brev fra Laur. Luja Balslev, skrevet 1789 til Sønnen Rasmus Balslev, der paa den Tid foretager en Rejse til København maaske i Anledning af Overtagelsen af Præsteembedet. Brevet viser Paavirkningen af Herrnhutismen ved den lidt sødlige Tone, men viser ham tillige som den myndige Embedsmand. Et Bryllupsdigt giver Indtryk af, at ogsaa Hjemmet i Frederikssund og Deltagerne i Bryllupsfesten var paavirket af Herrnhutismen. Titelbladet lyder saaledes - i al Korthed: Hvor gjerne gjør jeg mig med intet her gemeen, Da jeg er Lammets Brud: O Lam, behold mig reen! Hvem som sin Bryllupsdag nu har for Øye, Kan ey for ringe Ting sig meer bemøye! Saadan en aandelig Brudesang rimer sig bedst paa denne Bryllupsfest da Brudgommen Velærværdige og Vellærde Hr. Lauritz Balslev, Sognepræst til Guldbjerg og Sandager Menigheder i Fyens Stift, og Bruden den gudelskende og dydzirede Jomfrue Jfr. Apelone Lange, indgik med hinanden det hellige Ægteskabs Løfte Paaskeaften Anno 1757 her i den kongelige Residencestad Kjbh. Samme Dag er følgende fremsendt af Dennem, Imprimatur C.F.Wadskjær som ønsker Det ædle Brudepar Naade hos Megleren for Guds Menighed. Kjbhv. trykt hos Niels Hansen Møller, boende udi Skidenstræde. Om Brødremenigheden Brødremenigheden tog sin begyndelse omkr. 1415. Det år blev den tjekkiske magister og teolog Jan Hus brændt som kætter på bålet i Konstans. Hans tanker, der var stærkt inspireret af den forkætrede Wyclif, havde dog forinden fundet bred genklang hos befolkningen. I løbet af de følgende år voksede tilhængerskaren så meget, at den katolske kirke følte sin position som enerådende kirke truet, hvorfor den indledte en regulær krigsførelse mod tilhængerne af JanHus' tanker. Det lykkedes den at nedkæmpe opstanden og splitte hussitterne, som dog stadig i det skjulte forsamledes i mindre grupper. Det var dog en kummerlig tilværelse ; hvorfor en hel del af de "bøhmiske - " eller "mæhriske brødre", som de også kaldte sig, foretrak at emigrere eller nok nærmere flygte til andre fyrstedømmer med lidt friere religionsforhold. En gruppe fik lov at slå sig ned på et område i Sachsen tilhørende grev Zinzendorf. Her opbyggede de i løbet af få år en by, som de gav navnet Herrnhut. Dette skete i året 1722. Stedet blev i løbet af få år samlingssted for ikke blot bøhmiske brødre, men også for andre, der kæmpede mod de officielt vedtagne trosopfattelser. D. 13. aug. 1727 skete en vækkelse, der forenede alle de forskellige trosopfattelser i Herrnhut og hvor de lærte at elske hinanden som brødre og søstre til trods for deres forskelligheder. Denne dato regnes for stiftelsesdagen afDen Fornyede Brødremenighed. Denne kærlighed til hinanden udviklede et kollektivt samfund, hvor medlemmerne tog sig af hinanden, indrettede skoler for børnene og bo - og arbejdsfællesskaber for de enlige : enker, ugifte søstre ogbrødre. Allerede samme år begyndte brødrene tilskyndet af Zinzendorf, som også selv tog aktiv del i alting, at søge ud i de andre europæiske lande for at virke som sendebude for "det glade budskab". Stor betydning fik Zinzendorfs egen rejse til Danmark, hvor han deltog i Kristian d.6.'s kroning (1731). Ikke alene formåede han, gennem de forsamlinger han afholdt, at skabe betydelig opmærksomhed omkring de nye tanker, men han fik også lagt grunden til Brødremenighedens missionsvirke, idet han fik kongens tilladelse til at drive mission i de kolonier Danmark dengang besad. Allerede året efter begav Leonard Dober og David Nitschmann sig af sted til fods og arbejdende sig frem til København, hvorfra de efter en lang ventetid endelig fik skibslejlighed til De Vestindiske Øer. De blev således de førstemissionærer, der bragte evangeliet ud til slaverne. Dette blev begyndelsen til et vidtfavnende missionsvirke, der i dag bevirker, at vi som brødremenighed i Europa kun udgør en lille brøkdel af den verdensomspændende brødremenighed "Unitas Fratrum". Samme år opnåede de omvandrende brødre et så godt forhold til en gruppe mennesker i landsbyen Stepping (8 km vest for Chrf.), at de begyndte opbygningen af et societet der. Det blev et udgangspunkt for den videre udbredelse af evangeliet, som næsten overalt hvor brødrene kom, var med til at skabe grobund for den vækkelsesbølge, der var begyndt med pietismen. Efter mange år med stadig tilvækst syntes brødrene, at der ville være grundlag nok for at oprette en selvstændig menighed i stedet for societetet i Stepping. Da brødrene var kendte som retskafne, arbejdsomme og pålidelige mennesker, fik de lov til at købe den gamle kongsgård "Tyrstrupgård", på hvis marker Christiansfeld nu ligger. Da området dengang var dårligt udviklet både handels- og håndværksmæssigt, betragtede man det fra regeringens side som en formfor egnsudviklingsprojekt; hvorfor man bl.a. fritog brødrene for værne- og skattepligt i en periode af 10 år. Desuden fik byen købstadsrettigheder, hvilket betød, at den handelsmæssigt ikke var underlagt Haderslev. Det viste sig at blive en god investering, for i løbet af de ti år, der gik, fra grundstenen blev lagt til det første hus i 1773, til subsidierne udløb, stod faktisk hele den nuværende bykerne omkring kirkesalen med korhusene, præsteboliger og en del selvstændige familiehuse færdige. I tiden op til begyndelsen af 1800 udviklede byen sig kraftigt med 2 store skoler, håndværksmestre og småindustrier inden for alle fag, et betydeligt handelshus. Indbyggertallet var da på godt 600. Den efterfølgende tid, som selvfølgelig har mange interessante forhold og episoder at berette om , vil denne tekst ikke komme nærmere ind på her. Blot skal fortælles, at menigheden i dagens Danmark består af ca. 300 medlemmer. Deraf er de ca. 150 er bosiddende i Christiansfeld og omegn, mens de øvrige bor forskellige steder i Danmark, Norge eller Sverige. Det kan synes af lidt, når man ser tallene, men ikke desto mindre formår de endnu at holde deres bygninger ved lige og de kirkelige traditioner i hævd. Endelig bør oplyses, at Brødremenigheden er et evangelisk kirkesamfund i lighed med og på samme bekendelsesgrundlag som Den Danske Folkekirke. | Balslev, Lauritz Luja Jensen (I97448)
|
| 17728 | {geni:occupation} Pastor i Hamarøy, Pastor til Hamarøy, Prest, Kapelan til Hamarøy {geni:about_me} Han ble i følge Ch. Delgobe student fra Trondheims skole 1666, og Erlandsen forteller at han ble res. pastor til Hammarøy 1677, hvor han døde 20/5-1706. Skifte 16. nov. 1716. Fra ham stammer Schjelderup'ene i Hamarøy. [Brandt, Wilhelmine: Slægten Benkestok, side 216.] -------------- Han drev også jektebruk. ----------------- Jens Nielsen Schjelderup, kapellan til Hamarøy 1677 - 1706. Gunnerus (Statsarkivet i Trondheim: Bispearkivet: Gunnerus Protokoll. Diverse protokoller) lister han som prest til Hamarøy i årene 1677-1706. Han fikk kallsbrev på embedet etter avdøde Hr. Anders Hansen Inderø den 30. april 1677 (Norske Kongebrev, bind II, side 204). Han er nevnt som residerende kapellan i Hammerø i amtregnskapets familieskatt den 4. august 1678, i 1684 og i 1686. Han fikk stadfestelse på stillingen i 1700 (Norske Kongebrev, bind VII, side 337). Var kapellan til Hamarøy til sin død den 20. mai 1706. I følge hans minnedikt (Universitetsbiblioteket i Oslo: Ms 479 Kvatro) ble han undervist privat til han ble 14 år, deretter satt i Trondheim katedralskole og var der til han ble student i København i 1668. Han tok sin eksamen i København St. Johannesdag 1670. Etter eksamen reiste han til Bergen der han var lærer for barna til Mag. Samuel Schreuder i 2 1/2 år. Reiste så til Trondheim og var lærer for barna til Mag. Søren Hansen i 2 1/2 år. Ble så hører vedTrondheim katedralskole og var i den stillingen til han ble kapellan til Hamarøy i 1677. Minnediktet sier videre at han ble gift i Trondheim den 10. oktober 1677 med Marithe Nielsdatter og at de var gift i 28 år, dvs. at hans kone overlevde ham. Videre heter det at de fikk fem barn, fire sønner og ei datter, to sønner døde før faren.Ifølge minnediktet døde Hr. Jens den 20. mai 1706 klokken 10 om morgenen. I 1683 betalte han for seg og sin kone Marite Nilsdtr., de hadde ingen barn over fem år, to tjenestedrenger og to tjenestepiker. I kvegskatt betaler han i 1686 for 1 hest, 6 kyr, 2 ungnaut, 5 får og 6 geiter. Personalia: Han var født 19. juli 1650 i Trondheim og var en sønn av Hr. Niels Schjelderup til Vår Frue kirke og Anne Andersdatter Hellkand. Han døde i Hamarøy den 20. mai 1706. i 1701 var han 51 år. Han ble gift den 10. oktober 1677 med Marite Nilsdtr. som overlevde sin mann. Ifølge hans minnedikt hadde de fem barn: Niels: Nevnt 1701, var da 22 år gammel. Peder: Ifølge hans minnedikt var han en sønn her og var født i 1679. Ble kapellan i Torsken, men døde alt i 1704. Anders: Nevnt i 1701, var da 17 år gammel. Ble lensmann og bodde på Fikke. Ble gift med Siddsel Findvedgårdt. NN: En sønn nevnt i farens minnedikt. NN: Ifølge minnediktet over faren var det en datter i ekteskapet. [Dahl, Svein Tore - Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, side 322.] -------------------- var født 19 juli 1650 i trondheim og døpt i trondheim. Hans faddere var Lauritz Bastiansen,Søfren Hansen, Niels Pedersen, Karen Anders Helkands, Synneva Clas Nielsøns Foreldre var Niels Pedersen Schjelderup og Anne Andersdatter Helkand(Hellekande) Han ble gift 10 oktober 1677 i trondheim med Maritte(Marit)Nielsdatter født 1659 hun var datter av Niels Ebbesen Flensborger og Elisabeth(Lisbet)Augustinsdatter Wivel. De fikk 5 barn fra 1679 til 1686 Han døde 20 mai 1706 kl 10 om morgenen. Student fra trondheim skole 1666 og be pastor i Skifte 16 nov 1716 -------------------- ødt 19 jul. 1650, Trondhjem.1, døbt _____, Trondhjem., Hans Faddere vare, Lauritz Bastiansøn, M. Søfren Hansen, Niels Pedersøn, Karen Anders Helkands, Synnev Clas Nielsøns.1. Søn af Niels Pedersen Skielderup og Anne Andersdatter Helkand (Hellekande). Død 20 mai 1706, Hamarøy., klokken 10 om morgenen2. Maret, s fik Hr. Jens Skelderup i Nordland (tilf. i margen: og enken Karen fik en Borger i Nordland).3 Residerende pastor til Hammarøy 1677. Student fra Trondhjems skole 1666, og blev res. pastor til Hammarøy 1677, hvor han døde 20. mai 1706.2 Skifte 16 nov. 1716. Gift 10 okt. 1677, Trondheim | Schielderup, Jens Nielssen (I47834)
|
| 17729 | {geni:occupation} Pastor i Kolberg. {geni:about_me} Yrke: Pastor i Kolberg. I 1601: Rector des Lyceum in Kolberg. | Scherping, Valentin (I20616)
|
| 17730 | {geni:occupation} Pastor in Askim, sogneprest i Askim, Ringebu | Irgens, Christian Rasmus Sogneprest (I26677)
|
| 17731 | {geni:occupation} Pastor in Odal | Sigurdsen, Guttorm Siggurdsson, (I74765)
|
| 17732 | {geni:occupation} Pastor u.Propst 1596-1636 | Fabricius, Peter (I93169)
|
| 17733 | {geni:occupation} Pastor's wife | Uchermann, Borghild (I93757)
|
| 17734 | {geni:occupation} Pastor, Kapellan i Holtålen og Åmot | Brinchmann, Anton Hansen (I38165)
|
| 17735 | {geni:occupation} Patentingeniør, Ingeniør {geni:about_me} Alfred Bryn, Alfred Jørgen Bryn, født 29. mai 1862, fødested Trondheim, død 3. august 1937, dødssted Oslo. Patentingeniør. Foreldre: Stadsfysikus Thomas Bryn (1813X1902) og Kristine Emilie Karoline Richter (1826X69). Gift 25.10.1888 med Sofie Augusta Bonnevie (9.8.1868X29.3.1942), datter av statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838X1904) og Anne Johanne Daae (1839X76). Sønnesønn av Thomas Bryn (1782X1827); far til Alf Bonnevie Bryn (1889X1949); bror av Knud Ørn Bryn (1855X1941) og Halfdan Bryn (1864X1933); farbror til Finn Bryn (1890X1975). Alfred J. Bryn ledet Norges største patentbyrå, Bryns Patentkontor, i 50 år. Han var også aktivt engasjert i arbeidet med å utvikle norsk patentlovgivning og organisering av patentbransjen. Bryns barndomshjem i Trondheim bar preg av farens akademiske interesser. Av seks brødre ble to ingeniører, to leger og to jurister. Alfred valgte å gå samme vei som sin eldste bror Knud, og begynte ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, der han tok eksamen 1880. Så fulgte to års praksis ved en maskinfabrikk i Hannover og tre år ved en lokomotivfabrikk i New Jersey, USA. Da han kom tilbake til Norge, tok han examen artium 1886 og var deretter i ett år huslærer hos fabrikkeier Holm Jølsen i Enebakk, hvor han bl.a. hadde Jølsens datter Ragnhild, den senere forfatterinnen, som elev. 1887 fikk Bryn en stilling som ingeniør ved Schønheyders patentkontor i Kristiania. Her fikk den unge ingeniøren en brå start på det som skulle vise seg å bli en livslang karriere som patentingeniør og bedriftsleder. Etter noen måneder døde nemlig firmaets innehaver, og Bryn overtok ansvaret for den lille bedriften, som nå fikk navnet Bryns Patentkontor. Da Bryn begynte sin patentvirksomhet, var dette en ganske fersk bransje i Norge. På denne tiden ble de fleste oppfinnelser gjort av personer uten teknisk utdanning, og rådgivningen til kundene kunne ofte bære preg av å være en rent teknisk veiledning. Med den industrielle utviklingen som skjedde i tiårene rundt 1900, var det etter hvert de industrielle oppfinnelsene som kom til å dominere. De patentrettslige sidene ved patentkontorenes rådgivningsvirksomhet ble nå viktigere. 1899 ble det nedsatt en kommisjon til revisjon av patentlovgivningen; Bryn, som bl.a. hadde markert seg ved å utgi en bok om patenter, ble medlem av kommisjonen 1900. Denne kommisjonen gjorde et grundig arbeidog kunne 1904 legge frem et lovforslag som omfattet så vel patenter som varemerker og mønsterbeskyttelse. Forslaget la grunnlag for en moderne patentlov som trådte i kraft 1910. Bryn arbeidet nå for å profesjonalisere patentbransjen. 1910 tok han initiativ til å opprette bransjeforeningen Norsk Forening for Industriel Retsbeskyttelse, en forløper for Norske Patentingeniørers Forening. 1929 var han også med på å etablere en tilsvarende forening på nordisk nivå. Han skrev også flere bøker og artikler for patentingeniører, oppfinnere og jurister om praktisering av patentloven. Han ble ikke uten grunn omtalt som XPatentlovens farX. Et tema han særlig var opptatt av, var spørsmålet om eiendomsretten til oppfinnelser som gjøres i en oppdrags- eller arbeidssituasjon. Alfred Bryn holdt seg stort sett til sin lest og deltok bare lite i det politiske liv. 1915X16 lot han seg likevel engasjere av den heftige debatten om regulering av Pipervika i Kristiania, der bl.a. byens nye rådhus skulle ha sin plass. Med avisinnlegg, illustrasjoner og en omfattende utredning til formannskapet foreslo han regulering av en bred gate fra Nationaltheatret til Vestbanen som kunne åpne den sentrale delen av byen mot fjorden og havnen. Dettefalt i god jord, og den XBrynske utsiktsgateX ble senere til dagens Olav Vs gate. Bryn hadde en ekte kjærlighet til naturen. Helt fra ungdomstiden i Trondheim brukte han en stor del av fritiden på friluftsliv, først i Bymarka og fjellstrøkene i Trøndelag, senere i Dovre og Jotunheimen. Som voksen ble avkoblingen i naturen en enda viktigere del av hans liv. I lange perioder drog han til fjells, ofte medbringende fluestang eller skisseblokk. Dette var nok bakgrunnen for at han engasjerte seg for vern av Jotunheimen da dette kom på dagsorden like etter den første verdenskrig. Senere gjorde han også en innsats i Landsforeningen for naturfredning, der han i flere år var styremedlem. Bryns Patentkontor utviklet seg til å bli det største patentkontoret i Norge med flere av landets ledende industribedrifter som oppdragsgivere, og etter hvert også med store utenlandske kunder. Bryns eldste sønn, Alf B. Bryn, gikk inn i firmaet 1912. Da han etter uoverensstemmelser med faren startet sitt eget firma 1927, ble i stedet den nest eldste sønnen, Harald Bryn (1898X1962), opptatt som medarbeider, og senere kom også den yngste sønnen, Tom Bryn (1907X), med i firmaet. Disse tre sønnene skulle senere komme til å drive hvert sitt patentkontor. Familien Bryn kom slik til å sette sitt preg på patentbransjen gjennom en 100-årsperiode. | Bryn, Alfred Jørgen (I21444)
|
| 17736 | {geni:occupation} Patron på Adolfsfors {geni:about_me} Leonard Magnus (son af Mathisa Tab III), f 1779 på Högen. Egde andel i Billingsfors jernbruk i Steneby sn, Elfsborgs län, hvilken andel han försålde. Köpte sedan Adolsfors i Vermlands län. Död 1856 i Kristinehamn. Gift 1796 i Gbg med Brita Cecilia Tranchell, f der 1775, död 1863, 29.11, i Kristinehamn, dotter af Direktören vid ostindiska kompaniet Jonas Tranchell och Margareta Elisabeth Walcke. II. Leonard Magnus (Lennart) f, 1770 på Högen d. och begravd i Kristinehamn 1854 g. 1796 m. Brita Cecilia (Cilla) Tranchell f. 1775 i Göteborg d. och begravd i Kristinehamn 186~ dotter till direktören i Ostindiska Kompaniet Jonas Tranchell och Margareta Elisabeth Walcke. Skola i Trondheim, därefter undervisning i hemmet. Om hans senare utbildning vet man ej, men den resulterade i mycket bokligt kunnande. Var sina barns informator. Tog 1796 hand om Billingsfors skötsel för sin mors räkning, bodde härunder på Högen som nygift. Köper och flyttar 1799 till Adolfsfors bruk, som hans morfar anlagt. Motivet härför är oklart, ville lian komma lite längre ifrån sin svärmor, den viljestarka och myndiga Elisabeth Walcke, som ofta kom farande på inspektion i sin stora kalesch, och som t. o. m. arrangerade det så att hennes syster Marianne skulle bo på Högen till "fruns hjälp"'? Icke förty levdes ett glatt sällskapsliv på Högen och senare på Adolfsfors med traktens ungdom och ;Iiven med långväga gäster, ej minst kavaljerer, som uppvaktade den sköna Cilla. Bland dessa märktes fänrik Wingård, senare landshövding i Värmland och general Armfeldt, som under kriget rnot Norge 1808 höll kvarter i Adolfsfors till dess brukspatronen körde ut de dansande och galanta officerarna. Adolfsfors hade svårt att bära sig, så att Lennart ligger på vintrarna i Göteborg och arbetar pä sina bröders kontor, Petters sillsalteri och C. Fredriks nystartade handelsfirma. Samtidigt säljer Cilla sina smycken för att kunnabetala barnens utbildning. 1823 övertager sonen Jonas skötseln av Adolfsfors, och familjen bosätter sig tillsammans med systern Stina Hülphers. som just blivit änka, på Södra Skarbol invid Svaneholm. Sedan barnen lämnat hemmet blevo de gamla ganska ensamma i denna avkrok och mottog svärsonen Nordenfeldts erbjudande att slå sig ned invid Björneborg på Lassegård, nuvarande Posseberg, en f. d. hamnplats invid Vänern. Stina Hälphers flyttar då till Gyltungabyn. Umgänget mellan Lassegård och Björneborg blev mycket livligt. När sedan dottern Sophie på Björneborg blivit änka 1843 och slår sig ned i Kristinehamn, följer föräldrarna efter och bor i hennes gård, där de också fick sluta sina dagar, Lennart 84 år gammal och Cilla 10 år senare 89 år gammal. Sina företag skötte Lennart med stor omsorg, var öppen för nya idéer och strömningar i tiden och tog starka intryck av skotten Adam Smiths ekonomiska teorier. Han skänkte också dennes böcker till Värmlands Läns Hushållningssällskap, som bildades 1803 på Wxrns initiativ. Brukspatrionen Lennart Wærn beskrives som en sträng och fordrande husbonde och därtill omutligt rättvis i sin,bedömning av. människors fel och förtjänster. (Köla V) Med åren blev Lennart en allt mer bildad man, behärskade latin, tyska, franska, engelska, italienska och spanska. Redan som 17-årig skolpojke i Trondhjem skrev han ned latinska tänkespråk i en anteckningsbok, som nu äges av HansJacob W. Därtill var han musikalisk, spelade fiol och var sina döttrars informator. Man har sagt att han, säkerligen skulle passat bättre som vetenskapsman än som bruksman, även om samtida såg upp till brukspatronen med respekt och vördnad. "En av de redligaste och ädlaste människor jag känner", var svärsonen Olof Nordenfelts omdöme. (Dahlgren ,1[ sid. 120) Lennart tycks ha varit en god familjefader. Tillsammans med Cilla höll han ihop med sina barn, och familjefesterna vid högtider och bröllop etc. är ofta nämnda i tidens memoarer. Man hälsar på varandra hos Jonas på Risberg och senare i landshövdingeresidenset Marieholm eller på Wahlaholm samt hos Nordenfelts på Björneborg, liksom också i Stockholm, dar dessa två brukspatroner bodde under sina riksdagsperioder. Lennart år målad, miniatyr, av J. A. Gillberg 1795 (Gerda Wxrn). Uno Troili har gjort en profilteckning av L. i yngre år (ägare obekant). En litografi av L. med kalott återfinns i Lotten Dahlgrens bok "En Svensk Herrgårdsslåkt".Av Cilla finns flera porträtt: Miniatyr av Gillberg. Gouacher av henne äro gjorda av N. Lafrensen d. y. 1790 (C. Cronstedt) och 1798 (N M), Brockman har gjort en kopia av den förra. J. A. Gillberg har även gjort en oljemålning (Gerda Wærn). -------------------- Brukspatron, först på Billingsfors i Dalsland och sedan på Adolfsfors i Värmland. Föddes på Högen i Dalsland och gick i skola i Trondheim i Norge. Han förvaltade under några år för sin mors räkning Billingsfors bruk och förvärvade 1798 Adolfsfors buk i Köla socken i Värmland, som hade anlagts av morfadern Leonard Magnus Uggla 1744-48. Han ägde även egendomen Bågen (Bågeholm) i Långed, Dalsland. Han "skall ha varit öppen för nya idéer och strömningar i tiden och ha tagit starka intryck av Adam Smiths ekonomiska teorier" (Waern). På hans initiativ bildades Värmlands läns hushållningssällskap år 1803. Adolfsfors belägenhet var tämligen isolerad vid den norska gränsen. Linnerhielm skriver vid ett besök på Storfors i Värmland: "Vi råkade här tvänne af Provinsens öfrige upplyste Bruks-Patroner, Herrarne Uggla och Wärn, hvilkas politess och gifne underrättelser väckte en förtrytelse att ej hinna resa till den trakt, som de bebodde mot Dals land och Norska gränsen, hvilken skall äga pittoreska utsigter i ymnighet". L M W skall ha varit en lärd man. "Hans självförvärvade bokliga bildning har för tiden och hans ställning helt visst hört till de mer ovanliga. Hans språkkunskap omfattade ej blott de tre världsspråken och latin utan även sådana mindre lättillgängliga språk som italienska och spanska" (Dahlgren). Han bodde på sin ålderdom med sin hustru först på Lassagård (nu Posseberg) invid Björneborg, där Erik Gustaf Geijer skall ha besökt honom, och sedan hos sin dotter Sophie Nordenfelt i det Nordenfeldtska huset i Kristinehamn. Hans grav finns på kyrkogården i Kristinehamn. | Wærn, Leonard Magnus (I74516)
|
| 17737 | {geni:occupation} Pensionarius over Maribo kloster amt | Rye, Henrik (I14822)
|
| 17738 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Øksnes, Odd Sigvald (I34158)
|
| 17739 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Øksnes, Audun Harald (I34156)
|
| 17740 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Ulvesæter, Åshild (I5672)
|
| 17741 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Olsen, Aslaug (I7077)
|
| 17742 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Haugvaldstad, Bjørg (I14210)
|
| 17743 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Dombestein, Håkon Bernhard Kjell (I45999)
|
| 17744 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Andersen, Hilde Merete Eide (I83361)
|
| 17745 | {geni:occupation} Pers. kap. i Ørskog 1701-1706. Kapellen | Brandal, Jørgen Pedersen (I47324)
|
| 17746 | {geni:occupation} pers. kap. og Sogneprest i Fron 1695, sognepræst i Froen, Sogneprest til Fron {geni:about_me} Hans moder var Birgitte Ludvigsdatter Munthe. Slekten Munthe. http://snl.no/Munthe | Munthe, Otto Christopherson (I20678)
|
| 17747 | {geni:occupation} Pers. Kap., Sogneprest {geni:about_me} Jeg tok artium 1804 og teologisk embedseksamen 1810, begge med laudabilis. Under Kjøbenhavns beleiring deltok jeg som korporal i studenterkorpset. 1811 ble jeg personellkapellan i Ringebu og 1813 i Land, ble 1816 sogneprest til Lenvig, 1820 til Lesje og 1829 til Gausdal, men innen jeg kunne overta det siste kall avgikk jeg ved døden. Jeg var ansett som en dyktig og nidkjær prest og meget avholdt av min menighet. Jeg oppdro også min nevø Nils Jacob - sønn av Johan - som blev født i 1814. | Heyerdahl, Niels Halvorsen Roth Blix (I20839)
|
| 17748 | {geni:occupation} Pers.kap. i Gran | Hammer, Mads Andersson (I97208)
|
| 17749 | {geni:occupation} Pers.kap. i Lindås 1682. S.pr. Lindås 1699-1718 | Heiberg, Johan Madsen (I67700)
|
| 17750 | {geni:occupation} Pers.kap. i Melhus, Sen. S.pr., Sogneprest {geni:about_me} Michel Melchior Melchiorsen Falch http://vestraat.net/iea-o/p123.htm#i5380 http://www.nermo.org/slekt/d0051/g0000043.html#I3898 * RESIDENCE: 1651, Pers.kap. i Melhus, Sen. S.pr. * OCCUPATION: Sogneprest i Melhus 1652- * BIRTH: ABT 1620, Hemne, ST [691] * DEATH: 23 Jun 1660, Melhus, ST (noe usikker dato) (1661 ?) | Falch, Michel Melchior Melchiorsen (I46917)
|