Notater
Treff 17,851 til 17,900 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 17851 | {geni:occupation} Prest {geni:about_me} Gunnerius sier han ble kappelan til Steigen den 07.06.1676 til 1683. fra 1683 var han sogneprest sammen med sin far Hartvig Arentsson , som var for gammel og svak til å fungere i stillingen. fra 24.05.1691( farensdød ), ble han alene prest, og ble prost den 27.08.1696. Nevt i folketellingen i 1701. Han var da 48 år, eide en jekt og bodde på Laksestad. Erlandsen sier han var her til 1744. Erlandsen sier han dimmiterte fra Bergen skole i 1671 og fulførte sine studier de 19.06.1673. Ble huskappelan hos faren i 03.08.1676 Gunnerus sier at han var sønn av formannen og at han var født her 2.5.1654. Døde iflg Erlandsen ugift og uformuende 13.04.1744 Kilde : Svein Tore Dahl s. 308/309 -------------------- Hr. Arent var Prest i Steigen fra 1691 - 1744. I manntallet 1701 er han bosatt på Laskestad, SG. Skålvoll-saken NRK Nordlland Nille Jensdatter ble halshogd; dømt for angivelig å ha drept sitt nyfødte barn. Henrettelsen fant sted i Steigen i Nordland, 16.desember 1687, sannsynligvis ved Leines kirke, etter en prosess som bar preg av uvanlig hastverk. Avslørt av spøkelse Drapsanklagen mot Nille Jensdatter ble først fremsatt av et spøkelse, skal vi tro den daværende lokale sognepresten, Arent Hartvigsøn, som påsto at han personlig hadde hørt spøkelset mæle og avsløre kvinnen som barnemorderske. Det spørs om Nille Jensdatter hadde endt sine dager med hodet ramlende fra kroppen, på samlingsplassen ved kirkebygget, etter at bøddelen med all sin kraft hadde svingt skarpretterøksa over nakken hennes, hvis det ikke hadde værtfor sogneprestens glødende engasjement i saken. For det fins i virkeligheten ingen beviser i saken, selv om kvinnen kom til å tilstå hva hun var siktet for. Tjenestejente Nille Jensdatter var tjenestejente på en gård på Skålvoll ved Leines fra 1670-tallet og frem til 1687, da hun tok seg tjeneste på en annen gård, fem kilometer unna. Tre år før hun flyttet hadde det kommet nye eiere Skålvoll-gården, etter at de gamle døde, og det er de nye eierne som først forteller om merkelig opplevelser. -De forteller at de merket ubehag i huset da de flyttet inn. Dette skal ha eskalert til banking, skraping og slag. Men det er først et halvt år etter at Nille Jensdatter har flyttet fra gården at eierne kan fortelle om et spøkelse som snakker. Dette sier historiker Ingebjørg Aamlid Dalen i en samtale med NRK Nordland i september 2010, mens hun er i gang med en masteroppgave om Nille Jensdatter-saken. Kvinnens alder Ifølge Dalen var Nille Jensdatter mellom 26 og 40 år, sannsynligvis over 30 år, da hun ble henrettet. Og Dalen mener at det angivelige barnedrapet kan ha skjedd da hun var 16-17 år. Etter hvert som de nye gårdeierne påsto seg hjemsøkt av skumle lyder og snakking, søkte de råd hos sogneprest Hartvigsøn for å finne ut av uvesenet. Etter besøket på gården skriver Hartvigsøn til prost Jens M. Møinichen i Salten prosti at det utvilsomt er et spøkelse på Skålvoll. -Jeg hørte en stemme rope XNille moder! Nille moder!X skriver Hartvigsøn. Hartvigsøn gjester gården på Skålvoll flere ganger, og i en senere beretning om fenomenet, som han kaller XEn sannferdig historie om et spøgelse og dets selsomme adferd passeret i Steigen gjeld udi NordlandX, skriver han at spøkelset hadde et bestemt ærende. Gravde opp liket Dette ærendet er å fortelle at Nille Jensdatter hadde født et barn i dølgsmål, drept barnet, begravd det i ei steinur, senere gravd det opp igjen og kastet det på havet. Presten Hartvigsøn fikk etter hvert også med seg amtmannen til Skålvoll, og ifølge sognepresten kom da også denne høyt betrodde embetsmannen i kontakt med spøkelset. Ja, sognepresten forteller detaljert, muligens for å øke troverdigheten til sin egen beretning, at spøkelset den gangen var så uforskammet at det ba amtmannen X som først hadde snakket hardt til det X om å kysse seg bak! Viden kjent Ryktet om spøkelset på Skålvoll må ha spredt seg utover landet, og blitt en slags attraksjon, for her skal fiskerne som passerte med sine båter ha gjort stopp for å gå på land og lytte. Petter Dass om Jensdatter Fenomenet når også dikterpresten Petter Dass, som i sitt omfattende diktverk Nordlands Trompet skriver at nest ved den Laskestads Fiæring En Dievel opdag'des, som talede rumt Adskillige Handler uhørligt og grumt, Alt om en udlevede Kiæring; --- Men Dass er ikke videre imponert verken over nysgjerrige fiskere eller overtroisk øvrighet, for i den samme passasjen av diktet, som etter alle solemerker handler om Skålvoll-saken, heter det også: Hvad skal man vurdere Beelzebubs Snak, Hvorvel den vanvittige Pøebel og Pak Vil laane til saadant sit Øre? Heller ikke prost Møinichen er imponert. Han tar avstand fra historien om spøkelset, og antyder på sin side at det kan være ei tjenestejente på Skålvoll-gården som ville Nille Jensdatter til livs, og som agerte spøkelse. Ingen beviser Men det står ingenting om noe spøkelse i domsreferatet fra straffesaken mot Nille Jensdatter. Det ble heller ikke fremlagt noen beviser i saken, ifølge dommen, annet enn en tilståelse. For Nille Jensdatter tilsto hva hun var tiltalt for. Det var på det rene at hun kom til å tilstå i retten etter at sogneprest Hartvigsøn hadde konfrontert henne med beskyldningene. Tvilsom tilståelse Men også denne tilståelsen har Møinichen motforestillinger til, og han skriver endog til biskopen Trondheim om alle sine betenkeligheter. Dette fører i neste omgang til at kongen i København i et brev, penneført av visestattholder Ulrik Fredrick Gyldenløwe, refser de lokale myndigheter i Steigen for å ha Xfullbyrdet en dødsdom på tvilsomt grunnlagX. En grunn til at prost Møinichen reagerte på tilståelsen, var at sognepresten også hadde vært Nille Jensdatters sjelesørger. I mangel av beviser var utsiktene til en tilståelse trolig avgjørende for at saken kom for retten. Brev fra åtte menn Samtidig kom det påtrykk X i form av et brev til lagmannen, sorenskriveren og prosten, signert åtte av bygdas menn, heriblant sogneprest Hartvigsøn og hans far og tidligere sogneprest, Hartvig Arnesen. Hun er ei hore I dette brevet fremmes ikke kun påstanden om barnedrapet, men også utlegninger om kvinnens livsførsel. Hun er ei hore, underskriver de åtte mennene. Hastverk Det omtalte brevet fra Hartvigsøn og hans menn er datert 18.november 1687. Forholdet ble pådømt i et ekstraordinært saketing 24.november. Allerede dagen etter, 25.november, konfirmerte lagmannen dommen, og samme dag ga amtmannen ordre om eksekusjon. Mens avrettingen skjer 16.desember 1687. -Dette vitner om uvanlig hastverk, sier professor Lars Hamre i et radioprogram om Skålvoll-affæren på NRK Nordland i 1976. Hastverket kan skyldes at den lokale domstol mente de hadde en Xdårlig sakX, og dermed været at høyere myndigheter kunne gripe inn før de rakk og effektuere dommen. Frykten for overprøvelse fra høyre myndigheter kan også være grunnen til at det i dommen ikke nevnes noe om spøkelset, som jo sognepresten har proklamert som sakens kronvitne X og som i neste omgang kan ha utløst en tilståelse. -Ja, dette kan godt forklare hastverket. Og man kan heller ikke stole på hva som faktisk står skrevet i dommen. En dom var et rent partsinnlegg på den tiden, kommenterer Johan Helberg, direktør ved Norsk Rettsmuseum. Overtro og ondskap -Denne saken er faktisk ganske typisk sak for sin tid. Og de verste utslagene for denne blandingen av primitiv overtro og ondskap fikk gjerne sine mest ekstreme utslag ute i distriktene X der det kunne være så som så med kvalifikasjoner blant øvrighetspersoner. De styrte og dømte for å skape frykt, det var en hersketeknikk; det var mafiametoder, sier Helberg. -Men dess høyere opp i systemene, ofte mer fornuft å spore; noe som i denne saken kommer til uttrykk ved prosten, biskopen og kongen. Kongen refset Etter Skålvoll-saken fikk amtmannen instruks fra den dansk-norske kongen om at det aldri mer måtte iverksettes en henrettelse uten at dommen var stadfestet ved kongelig resolusjon. Saken fikk altså en konsekvens, men det var først i 1735 at det ble lovbestemt at alle dødsdommer skulle stadfestet ved kongelig resolusjon. Halshogd med øks Nille Jensdatter ble høyst sannsynlig henrettet med øks. -Sverd som våpen var for dødsdømte mennesker med høyere status, forklarer Ingebjørg Aamlid Dalen. Skålvoll-saken har gjennom årene fått nokså stor oppmerksomhet lokalt, blant annet i form av skole-skuespill, og en variant av fortellingene er at kvinnens hode ble satt på en stake på Gjestholmen, til skrekk og advarsel. Dette er ikke dokumentert. Men kan ikke helt utelukkes, fordi dette kunne forekomme i Norge på denne tiden. Johan Helberg tviler på at hodet ble satt på stake i denne saken. -Det vanligste da, og i et tilfelle som dette, ville vært at hodet ble lagt i kista sammen med kroppen, forklarer Johan Helberg. -Hodet ble da lagt mellom beina, for å vanære den henrettede. Akkurat denne delen av jobben var det den såkalte nattmannen som tok seg av, etter at bøddelen hadde utført halshoggingen. Det er uklart om den innleide tilreisende bøddelen til Nille Jensdatter hadde med seg nattmann, eller om han utførte hele oppdraget alene. Det fins heller ingen opplysninger om hvor stort oppbud av folk som var til stede, men ifølge Helberg så ønsket iallfall myndighetene generelt at det skulle være tilskuere til eksekusjonene. Dette var nemlig en del av poenget. Skjedde ofte ved kirka -Derfor ble en henrettelse offentlig kunngjort, og gjennomført på et sentralt samlingssted. Ute på bygdene kunne dette gjerne være ved kirka, sier Helberg. Så noen av bygdefolket var nok til stede; foruten presten, formodentlig også lensmannen og de som representerte domstolen. Utenfor kirkegården Nille Jensdatter ble ikke gravlagt på kirkegården, hvis den alminnelige skikken ble fulgt med gravlegging av henrettede. Det var kun henrettede folk fra Xhøyere samfunnslagX som ble gravlagt i vigslet jord, ifølge Johan Helberg, men til gjengjeld fikk man da ikke lov til å bære kista inn porten til kirkegården. Man måtte løfte den over gjerdet. | Hartvigsen, Arent (I49441)
|
| 17852 | {geni:occupation} Prest {geni:about_me} Han var prest i Brøndby (Vester og Øster), Smørum herred, Københavns amt, Sjællands Stift. | Greve, Peder Michelsen (I47826)
|
| 17853 | {geni:occupation} Prest {geni:about_me} Han var prest i Greve, Tune Herred, Københavns amt, Sjællands Stift i 1613. Litt tvil om navnet hans, mulige varianter: Mikkel Madsen (Eriksen?) Butterup (Butropius). [Jensen, Lotte: Danmarks Präster genom tiderna.] | Greve, Michel Madssen (I47825)
|
| 17854 | {geni:occupation} Prest {geni:about_me} Hartvig var stortingsrepresentant for Høyre fra Akershus 1949. | Christie, Hartvig Caspar (I93859)
|
| 17855 | {geni:occupation} Prest {geni:about_me} http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/161144-75801-prest-nils-jensen-alstahaug-og-dorethe-trunds/ | Alstahaug, Nils Jensen (I75038)
|
| 17856 | {geni:occupation} Prest {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000075.html#I37059 ABT 1600 - ____ * RESIDENCE: Kapellan i Veøy, Romsdalen * OCCUPATION: Prest * BIRTH: ABT 1600, Trondheim ? | Darre, Bjørn Christophersen (I64293)
|
| 17857 | {geni:occupation} Prest {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0031/g0000053.html#I45550 Amund ELLINGSEN BEF 1500 - ABT 1580 * RESIDENCE: Fikk 7 barn med sin husholderske * OCCUPATION: Prest i Norderhov, BU fra før 1537, i Gran ca. 1642- * BIRTH: BEF 1500 * DEATH: ABT 1580, (1573/1583) Gran, OP --------------------- ____ - 1573 * DEATH: 1573 * EVENT: Occupation: Prest Family 1 : 1. +AMUNDSDATTER, Anne Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0002108.html#I42391 -------------------- Født: før 1500 Død: 1573-1583 Stilling: præst, magister, sognepræst | Ellingsen, Amund (I69009)
|
| 17858 | {geni:occupation} prest {geni:about_me} Hører ved Bergens skole 1620. Senere kapellan til Ørskog og sluttelig sogneprest til Evenvik fra 1637 til sin død i1663. | Thomassen, Størk (I49357)
|
| 17859 | {geni:occupation} Prest {geni:about_me} Niels studerte til prest og ble berømt som en stor predikant. Han døde imidlertig i ung alder, noen vil ha det til at han ble myrdet i Bergen. Faren hadde bekostet på han 447 riksdaler, men til tross for dette etterlot han seg en gjeld på 375 riksdaler. Det tyder på at han må ha levd et friskere liv enn hans økonomiske far satte pris på. | Schielderup, Niels Pedersen (I38144)
|
| 17860 | {geni:occupation} Prest {geni:about_me} Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Nielsen Bugge som sokneprest i Etne. Kallsboken foe Etne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen.Denne opplysningen får vi bekreftet i andre kilder: I 1647 skattet "Her Samuel j Etne med hanns stiffbørn" av gården Vik i Våg skibrede. Vik hadde tidligere vært i Hans Nielsen Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av Hans Nielsen Bugge kalt Samuel "Fader" (d.e.stefar). Vi kan slå fast at Samuel Bondes første kone må være identisk med enken etter Hans Nielsen Bugge. Greier vi å finne ut hvem som var Samuels første kone, løser vi også gåten hvem som var Hans Nielsen Bugges "etterleverske". Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Anderdatter(død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. Etter at Maren var død giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Dersom Samuel bare var gift med disse to, er spørsmålet vårt allerede besvart: Maren Anderdatter må være identisk med den enken etter formannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente å finne noe postivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to ganger, men vi skal finne holdepunkter som sannsynliggjør atMaren Andersdatter er Hans Nielsen Bugges kone. Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT | Bonde, Samuel Jacobsen (I36725)
|
| 17861 | {geni:occupation} Prest {geni:about_me} Se Slektene Daae boken side 62 -------------------- Hans og Anne hadde 10 barn. | Daae, Hans Hansson (I6024)
|
| 17862 | {geni:occupation} prest {geni:about_me} Studerte først til tannlege, deretter til prest. | Rosenkrantz Kloumann, Julius Otto (I54237)
|
| 17863 | {geni:occupation} Prest {geni:about_me} Var sogneprest i Fosnes i Nord-Trøndelag [S53] Slægten Benkestok, Wilhelmine Brandt, s. 294. -------------------- Niels Olsen Parelius var sogneprest til Fosnes i Verdal, Nord-Trøndelag | Parelius, Niels Olsen (I64621)
|
| 17864 | {geni:occupation} Prest {geni:about_me} Werner døde ugift. Folketelling 1910, Rosenborggate 6 Kristiania: http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392102235/ Folketelling 1900 Rosenborggaden 6 Kristiania: http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f00301&gardpostnr=7244&personpostnr=195625&merk=195625#ovre Folketelling 1875 Strandgade 14 Trondheim: http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=11&filnamn=f71601&gardpostnr=29&personpostnr=411&merk=411#ovre Dåp, 1868: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=42&uid=8312&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2255%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2526F%25D6%25B5%2500%25BFy%2509%25B5 | Hosewinchel Christie, Werner (I72795)
|
| 17865 | {geni:occupation} Prest | Glad, Erik Christophersen (I36255)
|
| 17866 | {geni:occupation} Prest | Brinchmann, Christoffer Bernhoft (I38166)
|
| 17867 | {geni:occupation} Prest | Meldahl, Ole Steensen (I46987)
|
| 17868 | {geni:occupation} Prest | Hagerup, Richard Sørensen (I47124)
|
| 17869 | {geni:occupation} Prest | Blix, Salomon Lauritssøn (I49413)
|
| 17870 | {geni:occupation} Prest | Castberg, Gerhard Geelmuyden (I49739)
|
| 17871 | {geni:occupation} Prest | Christie, David Werner (I50020)
|
| 17872 | {geni:occupation} Prest | Danielsen, Christoffer (I64604)
|
| 17873 | {geni:occupation} Prest | Thurmann, Lars Bredesen (I65315)
|
| 17874 | {geni:occupation} prest | Steenbuch, Hans Sogneprest (I69624)
|
| 17875 | {geni:occupation} Prest | Christie, Edvard (I69843)
|
| 17876 | {geni:occupation} Prest | Holtermann, Henrik (I70056)
|
| 17877 | {geni:occupation} Prest | Cormontan, Hans Nicolai (I71208)
|
| 17878 | {geni:occupation} Prest | Yksendal, Ivar Larsson (I84278)
|
| 17879 | {geni:occupation} Prest | Dybdal, Andreas Henriksen (I89076)
|
| 17880 | {geni:occupation} Prest | Steen, Lars (I90066)
|
| 17881 | {geni:occupation} Prest | Rynning, Mentz Ludvig (I90539)
|
| 17882 | {geni:occupation} Prest | Kamstrup, Hans Olsen (I92622)
|
| 17883 | {geni:occupation} Prest | Gjesdahl, Johan Fredrik (I93864)
|
| 17884 | {geni:occupation} Prest | Christie Gjesdahl, Hartvig (I93866)
|
| 17885 | {geni:occupation} Prest | Christie Gjesdahl, Johan (I93868)
|
| 17886 | {geni:occupation} Prest | Sigholt, Martin Adolf Adolph (I95257)
|
| 17887 | {geni:occupation} Prest | Aars, Jakob (I96962)
|
| 17888 | {geni:occupation} Prest | Bonsach, Niels (I97108)
|
| 17889 | {geni:occupation} Prest | Jensen, Boye (I97235)
|
| 17890 | {geni:occupation} Prest / Res. kap | Voss, Jacob (I88282)
|
| 17891 | {geni:occupation} prest Arendal | Stilling, Didrik (I66542)
|
| 17892 | {geni:occupation} prest Aure | Bildsøe, Christopher (I66554)
|
| 17893 | {geni:occupation} prest Bolsø, Sogneprest, Fogd, foged Helgeland, Prest {geni:about_me} Peder Broch Angell ble født circa 1698. Han var sønn av Peter Lorentzen Angell og Anna Margretha Pedersdatter Broch. Peder Broch Angell var Fogd på Helgeland circa 1722. Han giftet seg med Anne Margrethe Bredal, datter av Peder Eriksen Bredal og Margrethe Thomasdatter Meyer, i 1726. Peder Broch Angell døde circa 1755. Kilde: vestraat.net/iea-o/p404.htm | Angell, Peder Broch Pedersen (I66366)
|
| 17894 | {geni:occupation} prest Bø i Vesterålen, Sogneprest i Bø {geni:about_me} Peter Albert mistet sin far tidlig og ble oppdratt av fasteren Margrethe Frost. Etter privatundervisning kom han i 1736 til Trondhjems skole og ble dimittert derfra i 1740. Etter examen philosophicum i 1741 ble han informator - som lærer dengang ble kalt - hos søsteren Elen Cathrine, enke etter prost Jens Lemvig, sogneprest til Klæbu. I 1743 reiste han tilbake til København og tok teologisk embetseksamen året etter. Deretter ble han informator hos sogneprest Christopher Bildsøe til Aure. I 1748 ble han misjonær til Skjervø og i 1751 residerende pastor til Bø i Vesterålen, hvor han døde i 1785. (Han kalles residerende kapellan ved skiftet etter svigermoren i 1753) Kilde: C.S. Schilbred: Slekten Giæver (1982), s. 24 -------------------- Peter Albert mistet sin far tidlig og ble oppdratt av fasteren Margrethe Frost. Etter privatundervisning kom han i 1736 til Trondhjems skole og ble dimittert derfra i 1740. Etter examen philosophicum i 1741 ble han informator - som lærer dengang ble kalt - hos søsteren Elen Cathrine, enke etter prost Jens Lemvig, sogneprest til Klæbu. I 1743 reiste han tilbake til København og tok teologisk embetseksamen året etter. Deretter ble han informator hos sogneprest Christopher Bildsøe til Aure. I 1748 ble han misjonær til Skjervø og i 1751 residerende pastor til Bø i Vesterålen, hvor han døde i 1785. (Han kalles residerende kapellan ved skiftet etter svigermoren i 1753). Kilde: C.S. Schilbred: Slekten Giæver (1982), s. 24 | Angell, Peter Albrigt (Albrecht) (I48040)
|
| 17895 | {geni:occupation} Prest Eidsberg; Kap.1676-S.Pr.1707-1709 | Stud, Christen Christensen Herr (I98616)
|
| 17896 | {geni:occupation} Prest i Askim | Ravn, Lauge Christensen (I27633)
|
| 17897 | {geni:occupation} Prest i Aurdal, Sogneprest {geni:about_me} Storgarden Aurdal Storgarden Aurdal var det som i dag er Sogn Jord- og hagebruksskule. Aurdal er det gamle namnet på det som no er Prestegarden. Fem store gravhaugar vitnar om at garden har vore sete for storfolk heilt tilbake til førhistorisk tid i bronse- og jernalder. Aurdal var ein storgard også i høgmellomalderen, og ein viktig gard i den mektige Aurlandsætta sitt jordegods. Prestar vart eigarar Tidleg på 1600-talet samla presten Christen Jenssøn mykje jordegods i Aurland: Han fekk m.a. kontroll over gardane Kvam, Vinjum og Aurdal. Presten som fylgde etter Cristen Jenssøn i 1649, Henrik Reiersen Urdahl, heldt fram jordsamlinga, og åtte heilt eller delvis 40 gardar i Aurland. Reiersen vart også kalla «Storepresten», og etter han vart garden på folkemunne kalla «Prestegarden» - sjølv om den i lang tid enno var i privat eige. Reiersen dreiv også sagbruk i Norheimsdalen. Også kalla Urdahl Frå 1600-talet og utover vart garden ofte nemnt for Urdahl eller Ordal, og vart prestegard i Aurland i kring 300 år frametter. Staten overtok seinare garden. Enda som skule I 1940 vart prestegarden kjøpt frå Staten av Aurland kommune og lagt ut som skulegard for Sogn jord- og hagebruksskule. -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000000.html#I11356 ABT 1620 - 1687 * RESIDENCE: 1639, Immatrikulert v. Københavns univ. 7 barn * OCCUPATION: Sogneprest Aurland 1649- * BIRTH: ABT 1620, (Henricus Reardi Nidrosiensis) Trondheim ? * BAPTISM: (sønn av Roar Christopherssøn Urdahl ?) * DEATH: 1687, Aurland, SF * BURIAL: (fra Trondhj skole) Eide Urdahl, Lærdal Barn: Hans, Reier, Henrik, Margrethe, Anne, Karen, Christen. Var han også gift med Guri Pausdatter ? Henrik Urdahl var Pers.kap. i Leikanger, SF, 1647-1649. | Roarson URDAHL,, Henrik Roarson (Reierson) (I53848)
|
| 17898 | {geni:occupation} Prest i Aurskog NO, Prost og sogneprest til Urskog | Pedersen Rasch, Lars (I20825)
|
| 17899 | {geni:occupation} Prest i Bergen, sokneprest ved S:t Jörgens menighet., Chaplain at Leper's Hospital {geni:about_me} Johan Ernst Welhaven From Wikipedia, the free encyclopedia Johan Ernst Welhaven (born 1775 in Bergen, died 1828 in Bergen) was a beloved priest at St. George's Hospital Church in Bergen. He made a great contribution to the hospital lepers. He was also the father of Johan Sebastian Welhaven. His grandfather, Christopher Welhaven or Welhavens (1725-1783), was ornamental trimmings from Ribnitz the Hanseatic city of Rostock in today's north-eastern Germany. His son, Johan Andreas Welhaven (1748-1811), was 17 years old to Bergen as a disciple ("Junge") on the Hanseatic Bryggen. After six years he had been "Gesell". In time he became a teacher at the German poor school established in 1777 in connection with the German church in Bergen. Later he became organist and bells of that church. He married Elizabeth Margaret Woltmann (d. 1814), she also from North-East Germany. Johan Andreas Welhaven seems to have been a hard working man as well as to acquire the Norwegian language cost of higher education for his three sons, among them Johan Ernst Welhaven. Life cycle [edit] Johan Ernst Welhaven was ordained a priest in 1801, and worked all his working life at St. George's Church, at first as chaplain (1801-1807), later as pastor (1808-1827). In 1806 he married Else Margrethe Cammermeyer (1785-1853).Welhavens-law, Johan Sebastian Cammermeyer (1730-1819) was a Danish chaplain in the Cross Church in Bergen. -In-law, Mary born Heiberg (1742-1812), was also danskættet and also aunt (aunt) to the Danish writer Peter Andreas Heiberg (father of Johan Ludvig Heiberg). In 1827/28 was Johan Ernst Welhaven pastor position in Bergen Cathedral, but died just before he was to take. After Family [edit] Many important persons in the Norwegian culture and society are the descendants of Johan Ernst Welhaven and Else Margrethe Cammermeyer. Between their eleven children include the three authors Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (b. 1807), Elizabeth Cathrine Welhaven (b. 1815) and Johan Ernst Welhaven dy (B. 1818). Through her daughter, Mary Welhaven married to Michael Sars, they were morforeldre the historian Ernst Sars and zologen Ossian Sars. External links [edit] http://www.lepra.no/default.asp?kat=388&id=1802 Categories: 1775 births | 1828 deaths | Norwegian Lutheran clergy | Theologians from the city Johan Ernst Welhaven Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Johan Ernst Welhaven (født 1775 i Bergen, død 1828 i Bergen) var en avholdt prest ved St. Jørgens hospitals kirke i Bergen. Han gjorde en stor innsats for hospitalets spedalske. Han var dessuten far til Johan Sebastian Welhaven. Innhold [skjul] 1 Avstamning 2 Livsløp 3 Etterslekt 4 Eksterne lenker Avstamning [rediger] Farfaren, Christopher Welhaven eller Welhaver (1725-83), var possementmaker fra Ribnitz ved hansabyen Rostock i dagens nordøstlige Tyskland. Hans sønn, Johan Andreas Welhaven (1748-1811), kom 17 år gammel til Bergen som læresvein(«junge») på Hansabryggen. Etter seks år var han blitt «gesell». Med tiden ble han lærer ved den tyske fattigskolen opprettet i 1777 i tilknytning til Tyskerkirken i Bergen. Senere ble han også organist og klokker i nevnte kirke.Han giftet seg med Elisabeth Margrethe Woltmann (d. 1814), også hun fra Nordøst-Tyskland. Johan Andreas Welhaven ser ut til å ha vært en hardt arbeidende mann som foruten å tilegne seg det norske språket kostet høyere utdannelse for sine tre sønner, der i blant Johan Ernst Welhaven. Livsløp [rediger] Johan Ernst Welhaven ble ordinert til prest i 1801, og arbeidet hele sitt yrkesaktive liv ved St. Jørgens kirke, i første omgang som kapellan (1801-07), senere som sogneprest (1808-27). I 1806 giftet han seg med Else Margrethe Cammermeyer (1785-1853). Welhavens svigerfar, Johan Sebastian Cammermeyer (1730-1819), var en dansk kapellan i Korskirken i Bergen. Svigermoren, Maren født Heiberg (1742-1812), var også danskættet og dessuten tante (faster) til den danske dikteren Peter Andreas Heiberg (far til Johan Ludvig Heiberg). I 1827/28 fikk Johan Ernst Welhaven prestestilling i Bergen domkirke, men døde like før han skulle tiltre. Etterslekt [rediger] Mange sentrale personer i norsk kultur og samfunnsliv er etterkommere av Johan Ernst Welhaven og Else Margrethe Cammermeyer. Mellom deres elleve barn kan nevnes de tre forfatterene Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (f. 1807), Elisabeth Cathrine Welhaven (f. 1815) og Johan Ernst Welhaven d.y. (f. 1818). Gjennom datteren, Maren Welhaven gift med Michael Sars, ble de morforeldre til historikeren Ernst Sars og zologen Ossian Sars. Eksterne lenker [rediger] http://www.lepra.no/default.asp?kat=388&id=1802 Kategorier: Fødsler i 1775 | Dødsfall i 1828 | Norske lutherske prester | Teologer fra Bergen kommune | Welhaven, Johan Ernst (I49971)
|
| 17900 | {geni:occupation} Prest i Bø, Vesterålen | Kaaby, Mentz Hansen (I64170)
|