Notater
Treff 18,001 til 18,050 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 18001 | {geni:occupation} Princess Consort of Nassau-Dietz {geni:about_me} ==Links:== *[http://www.thepeerage.com/p10844.htm#i108436 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=45308 Geneall] *[http://en.wikipedia.org/wiki/Albertine_Agnes_of_Nassau Wikipedia] | Orange, Albertine Agnes Fürstin zu Nassau-Dietz (I96621)
|
| 18002 | {geni:occupation} Princess Consort of Salm {geni:about_me} '''Links:''' * [http://thepeerage.com/p4614.htm#i46135 The Peerage]; [http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=4190 Geneall]; '''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Luise_Marie_of_the_Palatinate English]; [http://de.wikipedia.org/wiki/Luise_Marie_von_der_Pfalz Deutsch]; * Luise Marie of the Palatinate (Luise Marie von der Plafz; 23 July 1647 X 11 March 1679) was a Bavarian princess who married the fuerst of Salm-Salm. A niece of Sophia of Hanover, she and her family, as Catholics, were excluded from the line of succession to the British throne. * She was the eldest daughter of the landless Edward of the Palatinate and his French-Italian wife, Anna Gonzaga. She was probably named after both her mother's sister and her father's sister, Ludwika Maria Gonzaga, Queen of Poland (in German, Louise Marie) and Louise Marie of the Palatinate, respectively. Her younger sisters were Anne Henriette, wife of the Henri Jules, Prince of Condé and Benedicta Henrietta, wife of John Frederick, Duke of Brunswick-Lüneburg. On her father's side, she was a first cousin of King George I of Great Britain and Elizabeth Charlotte of the Palatinate. * On March 20, 1671, she married Charles Theodore, Prince of Salm.[1] He was a great-great-grandson of Anna of Lorraine. They had four children, a son named Louis Otto who became the last Prince of Salm-Salm, and three daughters,Louise, louise Appolonia, and Eleanor Christina,[1] two of whom died without issue. | von der Pfalz-Simmern, Luise Marie Fürstin zu Salm (I96679)
|
| 18003 | {geni:occupation} Princess Consort of Saxony | Spinucci, Chiara Maria (I96072)
|
| 18004 | {geni:occupation} Princess Consort of Saxony; Duchess Consort of Teschen {geni:about_me} '''Links:''' *[http://thepeerage.com/p11154.htm#i111531 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=10425 Geneall] >'''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Maria_Christina,_Duchess_of_Teschen English ] [http://de.wikipedia.org/wiki/Maria_Christina_von_%C3%96sterreich_(1742%E2%80%931798)_ Deutsch] | Habsburg-Lorraine, Maria Christina Johanna Josepha Antonia Herzogin von Sachsen-Teschen (I96084)
|
| 18005 | {geni:occupation} Princess Consort of Siebenbuergen {geni:about_me} Komensky a nagy tudós és politikus eskette az ifju párt. ==Links:== *[http://thepeerage.com/p10276.htm#i102760 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=9505 Geneall] *[http://en.wikipedia.org/wiki/Henriette_Marie_of_the_Palatinate Wikipedia] | Wittelsbach, Pfalz-Simmern, Henrietta Maria Prinzessin von Siebenbürgen (I68580)
|
| 18006 | {geni:occupation} Princess of England {geni:about_me} Links: The Peerage: http://thepeerage.com/p10136.htm#i101358 Geneall: http://www.geneall.net/U/per_page.php?id=384622 | Stuart, Henrietta Princess of England (I96739)
|
| 18007 | {geni:occupation} Princess of England {geni:about_me} Sophia Stuart. http://en.wikipedia.org/wiki/James_I_of_England Died in June 1607 within 48 hours of birth. Croft, p 55; Stewart, p 142; Sophia was buried at King Henry's Chapel in a tiny tomb shaped like a cradle. Willson, p 456. | Stewart, Sophia (I49137)
|
| 18008 | {geni:occupation} Princess of England | Stuart, Mary Princess (I49138)
|
| 18009 | {geni:occupation} Princess of England, (It wasn't this 2 year old that had James III; No, Sir.) | Stewart, Margaret Princess of Scotland (I49134)
|
| 18010 | {geni:occupation} Princess of France, Fille de France {geni:about_me} *[http://en.wikipedia.org/wiki/Princess_Marie_Z%C3%A9phyrine_of_France en.wikipedia.org...] ; *Princess Marie Zéphyrine of France *From Wikipedia, the free encyclopedia *Marie Zéphyrine, Princess of France *Father Louis Ferdinand of France *Mother Princess Maria Josepha of Saxony *Born 26 August 1750(1750-08-26), Palace of Versailles, France *Died 1 September 1755 (aged 5), Palace of Versailles, France *Burial Royal Basilica of Saint Denis Marie Zéphyrine de France, fille de France[1] (26 August 1750 - 1 September 1755) was a French Princess. The daughter of the Dauphin and Dauphine, Louis Ferdinand and Princess Maria Josepha of Saxony. She was the first of her parents' children to live to the age of five. Contents * 1 Biography * 2 Ancestry * 3 Titles, styles, honours and arms >* o 3.1 Titles and styles * 4 Notes * 5 See also ===Biography=== Marie Zéphyrine de France was born at the Palace of Versailles to the Dauphin and Dauphine of France. Her curious name comes from Zephyrus, the Greek name for the west wind; it was given to her because she was born on August 26, the feast of St Zephyrinus. Her birth was greeted with caution; in the previous two years, 1748 and 1749, Maria Josepha had suffered miscarriages and her health was of a fragile nature; Louis XV had hoped for a boy. As the daughter of the Dauphin, she took the rank of Daughter of France and outranked the daughters of the king, her aunts. These included the Duchess of Parma, Madame Infante and her twin Madame Henriette among others. As a member of the Royal family, Marie Zéphyrine had the right to the style of Royal Highness but at court she was known as Madame Royale or la Petite Madame. Her mother had wanted her to marry her first cousin, Prince Anthony, Electoral Prince of Saxony[2]. She was raised by Marie Isabelle de Rohan. Madame Royale was joined by a brother in September 1751, Louis, Duke of Burgundy. Madame Royale was said to resemble her mother, despite not surviving childhood. In 1753 another brother joined Xavier de France, Duke of Aquitaine. He died in 1754. Her most famous brother the future Louis XVI of France was born on 23 August, 1754. The future Louis XVIII of France was born November 1755, two months after her death at Versailles. Marie Zéphryine died at Versailles due an attack of convulsions. She died in the early hours of the morning of 1 September having been baptised just days before by the abbé de Chabannes, the aumonier du Roi. Madame Royale was not even officially mourned; at Versailles a princess could only be mourned if she was over the age of 7. Madame Royale was buried at the Royal Basilica of Saint Denis outside the capital of Paris. This page was last modified on 20 July 2010 at 15:05. | de France, Marie Zéphyrine (I96060)
|
| 18011 | {geni:occupation} Princess of France, Petite-Fille de France {geni:about_me} http://en.wikipedia.org/wiki/%C3%89lisabeth_de_France Princess Élisabeth of France From Wikipedia, the free encyclopedia (Redirected from Élisabeth de France) Jump to: navigation, search Élisabeth Princess Élisabeth of France Full name Élisabeth Philippine Marie Hélène Father Louis, Dauphin of France Mother Duchess Maria Josepha of Saxony Born 3 May 1764(1764-05-03) Palace of Versailles, France Died 10 May 1794 (aged 30) Paris, France Burial Cimetière des Errancis, Paris, France, (first) Catacombs of Paris (final) Madame Elisabeth by Elisabeth Vigée-Lebrun. Élisabeth Philippine Marie Hélène de France[1], Fille de France (Daughter of France), known as Madame Élisabeth, (3 May 1764 X 10 May 1794), was the youngest sister of King Louis XVI of France. Having lived through the French Revolution beside the king and his family, she was executed during the Reign of Terror in Paris. Contents [show] * 1 Life o 1.1 Early life * 2 Revolution o 2.1 Trial and execution * 3 Assessment * 4 References * 5 Sources * 6 External links o 6.1 Primary source * 7 Ancestors * 8 See also [edit] Life [edit] Early life Élisabeth as a child by François-Hubert Drouais, 1770 Élisabeth was born on 3 May 1764 in the Palace of Versailles in France, the youngest child of Louis, Dauphin of France, and his wife, Marie-Josèphe of Saxony. Her paternal grandparents were King Louis XV of France and his consort, Queen Maria LeszczyXska. As the granddaughter of the king, she was a Petite-Fille de France. Her maternal grandparents were King Augustus III of Poland, also the Elector of Saxony, and his wife, the ArchduchessMaria Josepha, daughter of the Holy Roman Emperor Joseph I. Orphaned at the age of three, she was brought up by Madame de Mackau and resided in Montreuil, where she is said to have given many proofs of a benevolent character. She was raised by Marie Louise de Rohan, comtesse de Marsan andGoverness of the Children of France and sister of the Prince of Soubise, her grandfathers companion. She was given a good education, said to have been higher than that of her sister-in-law Marie Antoinette. She is described as a skillfull rider, and was interested in art; several of her paintings are still preserved. Élisabeth was deeply religious, affected by her aunts, but was also described as an independent woman. She was devoted to her brother the king, and refused all offers of marriage so that she might remain by his side: in 1777, a marriage was suggested to Joseph II (Holy Roman Emperor), but she declined with her brother's consent. [edit] Revolution Élisabeth and her brother, Charles-Philippe, comte d'Artois, were the staunchest conservatives in the royal family. Unlike Artois, however, Élisabeth refused to emigrate when the gravity of the events set forth by the French Revolution became clear. After the march of women to Versailles on 5 October 1789, and the transfer of the royal family to Paris, she chose to reside in the Tuileries Palace with the king and his family, rather than with her aunts at Bellevue. She corresponded with her exiled brother, Comte d'Artois, and one of her letters where intercepted by the national assembly, where she expressed her wiev, that a foreign intervention by the exiled French royalists and foreign monarchys where necessary to restore the old regime, as her brother signed any reform that was put before him: she is described as a loyal but also independent woman, who did have political conflicts with the royal couple asshe was unvilling to all compromises in the limitation to the powers of the curch and the monarchy. She chose not to emigrate with her aunts, but accompanied the royal family on their unsuccessfull escape attempt of 20 June 1791, was arrested at Varennes and returned to Paris with them. During the storming of the Tuileries, sheshowed herself to the crowd, who mistook her for the queen. Madame Élisabeth was present at the Legislative Assembly session when Louis XVI was suspended. She was imprisoned in the Temple Tower with the royal family. With the execution of the former king (21 January 1793), and the removalof her nephew, the young "Louis XVII" (3 July), Élisabeth was left alone with the former queen, Marie Antoinette, and the king and queen's daughter, Princess Marie-Thérèse Charlotte, Madame Royale, in the tower. The former queen was taken to the Conciergerie on 2 August 1793, and was executed the following 16 October. Marie Antoinette's last letter, written in the early hours of her execution day, was addressed to Élisabeth, but never reached her; Élisabeth and Marie-Thérèse were kept in ignorance of the Marie Antoinette's death. [edit] Trial and execution Élisabeth was not regarded as dangerous by Robespierre, and the original plan had been to banish her from France. On 9 May 1794, however, Élisabeth was transferred to the Conciergerie and hauled before the Revolutionary Tribunal.She was accused of assisting the king's flight, of supplying émigrés with funds, and of encouraging the resistance of the royal troops during the events of 10 August 1792. Furthermore, she was also accused of molesting her nephew, the former dauphin. This charge, supposedly extracted from the child under duress, actually helped invoke sympathy for Élisabeth from the public[citation needed]. During the trial, she replied, when addressed as "The Sister of aTyrant"; "If my brother had been what you call him, you would not have been where you are, nor I where I am". She was condemned to death and guillotined the following day. All the men and women to be executed with Madame Élisabeth bowed to her and kissed her; she in turn blessed them. She was made to sit closest to the guillotine but was executed last and thus had to hear the blade fall on the necks of all the people before her. It is said that when she was strapped to the board, her shawl fell off, exposing her shoulders, and she cried to the executioner "In the name of decency, Monsieur, cover my bosom!", just as she was guillotined.[2] Her body was buried in a common grave at the "Errancis" cemetery (cimetière des Errancis) in Paris.[3] After the Revolution, her remains, with that of other victims, were placed in the Catacombs of Paris. A medallion represents her at the Basilica of Saint Denis. [edit] Assessment Élisabeth, who had turned thirty one week before her death, was executed essentially because she was a sister of the king. However, the general consensus of the French revolutionaries was that she was a supporter of the ultra-right royalist faction. There is much evidence to suggest that she actively supported the intrigues of her brother, the comte d'Artois, to bring foreign armies into France to crush the Revolution. In monarchist circles, her exemplaryprivate life elicited much admiration. Élisabeth was much praised for her charitable nature, familial devotion and devout Catholic faith. There can be no question that she saw the Revolution as the incarnation of evil on earth[citation needed] and viewed civil war as the only means to drive it from the land. Royalist literature often represents her as a Catholic martyr, while left-wing historians severely criticise her for extreme conservatism, which seemed excessive even to Louis XVI and Marie Antoinette[citation needed]. Several biographies have been published of her in French, while extensive treatment of her life is given in Antonia Fraser's biography of Marie Antoinette and Deborah Cadbury's investigative biography of Louis XVII. [edit] References 1. ^ Achaintre, Nicolas Louis, Histoire généalogique et chronologique de la maison royale de Bourbon, Vol. 2, (Rue de L'Ecole de Medecine, 1824), 168. 2. ^ Balde, Jean, Madame Elisabeth, princesse martyre, Spes, 1934 3. ^ de Rochegude, Félix, Promenades dans toutes les rues de Paris, VIIIe arrondissement, Hachette, Paris, 1910, p. 46. [edit] Sources * This page is a translation of its French equivalent. [edit] External links [edit] Primary source * (French) Duchess of Angoulême's Memoirs on the Captivity in the Temple (from the autograph manuscript; see in particular Part 3) * Duchess of Angoulême's Memoirs on the Captivity in the Temple, (1823 English translation of a slightly redacted French edition; see in particular Part 3) This page was last modified on 24 July 2010 at 22:26. | de Bourbon, Elisabeth Philippine Marie Helene (I96071)
|
| 18012 | {geni:occupation} Princess of Kurland | Kettler, Anna (I96594)
|
| 18013 | {geni:occupation} Princess of Schleswig-Holstein {geni:about_me} *Name/title: Helena Augusta Victoria Saxe-Coburg and Gotha, Princess of the United Kingdom. *As a result of her marriage, she was styled as Princess(Prinzessin) Helena von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg on 5 July 1866. ==Links:== *[http://thepeerage.com/p10096.htm#i100959 The Peerage] *[http://www.geneall.net/U/per_page.php?id=5971 Geneall] *[http://en.wikipedia.org/wiki/Princess_Helena_of_the_United_Kingdom Wikipedia] | Wettin, Ernestiner, Helena Augusta Victoria Princess of Schleswig-Holstein-Sonderbur (I91984)
|
| 18014 | {geni:occupation} Princess Palatine, Abbess of Herford {geni:about_me} Abbess of Herford Died unmarried and without issues '''Links:''' [http://thepeerage.com/p10276.htm#i102758 The Peerage] [http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=384609 Geneall] '''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_of_Bohemia,_Princess_Palatine English] [http://de.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_von_der_Pfalz_(1618%E2%80%931680)_ Deutsch] [http://nl.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_van_de_Palts_(1618-1680)_ / Nederlands] | Wittelsbach, Pfalz-Simmern, Elisabeth Hervorden Prinzessin von der Pfalz und Böhmen (I68574)
|
| 18015 | {geni:occupation} Princess, Princess of England | Stuart, Catherine Laura Princess of England (I96754)
|
| 18016 | {geni:occupation} Prinsessa {geni:about_me} '''Links:''' *[http://thepeerage.com/p10555.htm#i105544 The Peerage] *[http://www.geneall.net/W/per_page.php?id=3022 Geneall] *'''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Anna_of_Denmark English][http://da.wikipedia.org/wiki/Anna_af_Danmark_(1532%E2%80%931585)_ Dansk] [http://de.wikipedia.org/wiki/Anna_von_D%C3%A4nemark_und_Norwegen_(1532%E2%80%931585)_ Deutsch] -------------------- http://en.wikipedia.org/wiki/Anna_of_Denmark | Oldenburg, Anna Kurfürstin zu Sachsen (I49109)
|
| 18017 | {geni:occupation} Prinsessa, Hertiginna, gift 20 sept 1509, hertiginna av Sachsen-Lauenburg {geni:about_me} Links: Thepeerage: http://www.thepeerage.com/p321.htm#i3206 Geneall: http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=2475 Wikipedia: Svenska: http://sv.wikipedia.org/wiki/Katarina_av_Braunschweig-Wolfenb%C3%BCttel -------------------- Katarina av Braunschweig- Wolffen-Buttel | Welf, Katharine Herzogin zu Sachsen-Lauenburg (I68462)
|
| 18018 | {geni:occupation} Prinsessa, Prinsessa av Sachsen, 'Sybille of Saxony' {geni:about_me} Wikipedia: Deutsch: http://de.wikipedia.org/wiki/Sibylle_von_Sachsen | von Sachsen-Freiberg, Sybille Herzogin zu Sachsen-Lauenburg (I96455)
|
| 18019 | {geni:occupation} Prinsesse | Hohenzollern, Elisabeth Sofie Fürstin RadziwiXX, Herzogin zu Sachsen- (I68351)
|
| 18020 | {geni:occupation} Prinsesse af Brandenburg {geni:about_me} http://en.wikipedia.org/wiki/Catherine_of_Brandenburg Catherine of Brandenburg (Königsberg, May 28, 1604 X August 27, 1649, Schöningen) was ruler of Transylvania between 1629 and 1630. She was the daughter of John Sigismund, Elector of Brandenburg and Anne of Prussia. On March 2, 1626 she married Gabriel Bethlen, prince of Transylvania, who made her his successor in June 1626. When the prince died on November 25, 1629, she tried in vain for a year to hold on to the throne, supporting herself on her favorite Istvan Csaky. Her policy was to bring Transylvania back under the influence of Holy Roman Emperor Ferdinand II, but she was forced to abandon power on September 21, 1630. The Sublime Porte, first chose her brother-in-law István Bethlen as successor, but finally she was succeeded by George I Rákóczi. The new prince George I Rákóczi was elected on December 1, 1630. Catherine of Hohenzollern moved back to Germany where she converted to Catholicism in 1633 and married in 1638 Francis Charles of Saxe-Lauenburg. She died on August 27, 1649. | von Brandenburg, Katharina (I49060)
|
| 18021 | {geni:occupation} Prinsesse af Holstein-Gottorp | von Holstein-Gottorp, Elisabeth Sofie Herzogin zu Sachsen-Lauenburg (I49143)
|
| 18022 | {geni:occupation} Prinssi, Major-general, favorite of Ekaterina the Great, XXXXXXX-XXXXXXXX, XXXXXXX XXXXXXXXXXX XXXXXXXXX 2-X {geni:about_me} ven. ylimyssuku, polveutuu Ivan O.-nimisestä streltsistä, joka mestauslavalle vietäessä osoitti niin suurta kylmäverisyyttä, että Pietari I armahti hänet ja nimitti myöhemmin upseeriksi. Grigori O. tuli suuriruhtinatar Katariinan rakastajaksi; auttoi Katariinaa v:n 1762 palatsivallankumouksessa. Sai 1762 kreivin ja 1772 saks. valtakunnanruhtinaan arvon. Hänen veljensä kreivi (v:sta 1762) Aleksei O. (1737-1807) oli kuuluisa suurista ruumiinvoimistaan; v:n 1762 Vallankumouksessa kuristi Pietari III;n. V.1770 hän Välimerellä toimivan laivaston ylipäällikkönä sai turkkilaisista Tsesmen voiton ja lisänimen Tsesmenski. Hänen hevossiittolastaan on peräisin orlov-rotu. Oli Salmin ja Suolajärven lahjoitusmaiden haltija, ja hänen tyttärensä kreivitär Anna O. perusti - Annantehtaan. -------------------- Russian noble- family. Adelsläkten. Father Gegory Orlov. (informations from Wikipea eng.). P. Roeppaenen. -------------------- http://ru.wikipedia.org/wiki/%d0%9e%d1%80%d0%bb%d0%be%d0%b2,_%d0%93%d1%80%d0%b8%d0%b3%d0%be%d1%80%d0%b8%d0%b9_%d0%93%d1%80%d0%b8%d0%b3%d0%be%d1%80%d1%8c%d0%b5%d0%b2%d0%b8%d1%87 | Orlow, Fürst Grigori Grigorjewitsch Count , Graf (I96121)
|
| 18023 | {geni:occupation} Prinzessin von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg and Deutscher Kaiserin und Königin von Preußen, Empress of Prussia {geni:about_me} *Auguste Viktoria Friederike Luise Feodora Jenny Princess of Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (October 22, 1858 - April 11, 1921), *By marriage German Empress and Queen of Prussia. '''Links:''' *[http://thepeerage.com/p10105.htm#i101049 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=14995 Geneall] *[http://www.hansdenyngre.dk/hans_uk/wizg39.htm#605 Johann The Younger # 1349] >'''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Augusta_Viktoria_of_Schleswig-Holstein English] [http://de.wikipedia.org/wiki/Auguste_Viktoria_von_Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg Deutsch] | of Schleswig-Holstein, Augusta Viktoria Friederike Luise Feodora Jenny Deutscher Kaiserin (I91976)
|
| 18024 | {geni:occupation} Priorinde i Roskilde | Ahlefeldt-Laurvigen, Sophie Ida (I68123)
|
| 18025 | {geni:occupation} procurator | Rist, Hans Urich Olsen (I50661)
|
| 18026 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Holter, Brian Keith (I45262)
|
| 18027 | {geni:occupation} Prof. i Wyoming USA | Wergeland, Agnes Mathilde (I59108)
|
| 18028 | {geni:occupation} Prof. philos. des. paris | Serup, Niels Nielsen (I97384)
|
| 18029 | {geni:occupation} professor {geni:about_me} '''Fredrik Stang''' (27 December 1867 - 15 November 1941) was a Norwegian law professor and politician for the Conservative Party. He served as a Member of Parliament, leader of the Conservative Party, Minister ofJustice and the Police, Chairman of the Norwegian Nobel Committee, and Rector of The Royal Frederick University. His father was Prime Minister Emil Stang and his grandfather was Prime Minister Frederik Stang. ===Career=== He obtained the cand.jur. degree in 1890. In 1897, he was appointed Professor of Jurisprudence at The Royal Frederick University. He served as a Member of Parliament 1906X1909, and was leader of the Conservative Party 1907X1911. He served as the Norwegian Minister of Justice and the Police 1912X1913. In 1918, he obtained the dr.juris degree, and also received an honorary doctorate from the University of Copenhagen. He was chairman of the Norwegian Nobel Committee, responsible for awarding the Nobel Peace Prize, 1922X1940. He was rector of The Royal Frederick University 1921X1927 (and ex officio Dean of the Faculty of Law) and editor of Tidsskrift for Retsvidenskab 1921X1936. ===Personal life=== He was born in Kristiania as the son of Prime Minister Emil Stang and his wife Adelaide Pauline Berg. He was a brother of Emil Stang, Jr. and grandson of former Prime Minister Frederik Stang. Further out in the family, he was a third cousin of Ole A. Stang, Jørgen Breder Stang and Olaf Stang. In 1894 he married Caroline Schweigaard (1871-1900), daughter of another former Prime Minister Christian Homann Schweigaard and granddaughter of Anton Martin Schweigaard and Thorvald Meyer. They had only one child Christian Schweigaard Stang, who became a well-known linguist. ===Sources=== * English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Stang Fredrik Stang] * Munch-museet: [http://www.emunch.no:8080/cocoon/emunch/person.xhtml?id=pe432 Fredrik Stang] (1867X1941) * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Fredrik_Stang/utdypning Fredrik Stang] * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I105216&tree=IEA Fredrik Stang] | Stang, Fredrik Professor (I27836)
|
| 18030 | {geni:occupation} Professor {geni:about_me} http://www.olifanten.dk/total.web/per02190.htm Gift 1. gang (ca. 1607) med Dorthe Hansdatter, født (ca. 1585/90) - død 1611, datter af kgl. kammertjener, senere ådmand og kirkeværge i Slangerup Hans Madsen (død 1596) og Marie Surbæk. Gift 2. gang (3.november 1614 i København) med Bodil Hansdatter, født 1598 i Sorø - død 31.marts 1627, datter af forstander for Sorø Skole Hans Mikkelsen (ca. 1538 1601) og Elisabeth Munthe (ca. 1560-16..). Gift 3. gang med Dorthe Jensdatter, født 7.februar 1604 i Ribe. Død 28.oktober 1684 i Borup Bricka: Rhuman, Wolfgang (Oluf), 1572-1637, Professor, var født i Kolding. Faderen, Hans R., var Dronningerne Dorotheas og Sophies Hofskrædder og Forvalter over Klædekammeret (d. 1611). Dennes Forbindelse med Hoffet skaffede Sønnen frit Ophold i den kongl. Skole i Sorø og siden, fra 1590, ved Universitetet i Helmstedt, hvor han tilbragte 6 Aar. Efter Hjemkomsten fik han 9. Dec. 1600 Bestalling som «Skolemester udi Kongl. Maj.s Kantori». Dette førte til, at Universitetet tilstod ham det kongl. Rejsestipendium, hvorpaa han 1601 drog til Basel for at overtage Pladsen som Hovmester for 3 unge Adelsmænd af Slægten Brahe, der opholdt sig her. Da han paa Grund af Afrejsens Hurtighed ikke havde faaet Tid at tage Magistergraden i Kjøbenhavn, tog han 1602 Graden i Basel og rejste derpaa i et Par Aar i Schweits, Frankrig og Nederlandene med de unge Mænd, der vare overgivne til hans Vejledning. Efter at disse (1604) vare vendte hjem, fortsatte R. Studierne udenlands endnu i længere Tid, særlig i Heidelberg, hvor han 1605 blev immatrikuleret og 1607 udgav en Disputats «de baptismo». I sidstnævnte Aar blev han ansat som Professor Pædagogicus ved Kjøbenhavns Universitet. Han avancerede hurtigere end sædvanligt, og efter Kanslerens Ønske blev Rhetorik hans Fag 1608, og derved forblev han i mange Aar og udgav en lang Række til Faget hørende Disputatser, i det han tillige med Flid gjennemgik de gamle Rhetorikeres Værker med sine Tilhørere. 1619-20 og 1628-29 beklædte han Rektorværdigheden ved Universitetet. 1634 blev han endelig Professor i Dialektik eller Logik. Han døde af Pest 4. Juli 1637 i sit 3. Rektorat. I sit Dødsaar havde han udgivet en Afhandling «de natura logicæ». -- R. var 3 Gange gift: 1. med Dorthe (d. 1613), Datter af Frederik II's Kammertjener Hans Madsen, 2. med Bodil (d. 1627), Datter af M. Hans Mikkelsen, Forstander for Sorø Skole (XI, 329), og 3. med Dorthe Jensdatter, Enke efter Mag. Arnold Hansen Munthe, Lector theologiæ ved Gymnasiet i Lund. 2 af R.s Sønner, Hans og Arnold, ere nævnte ovfr. Datteren Lisbet R., gift med Professor CasparWeiser i Lund, berømmes som «en net latinsk og en ypperlig dansk Poetinde». Vinding, Reg. Acad. Haun. S. 221 ff. Worm, Lex. ov. lærde Mænd. Rørdam, Kbhvns Universitets Hist. 1537-1621 III. Schønau, Danske lærde Fruentimmer S. 1218 ff. /H. F. Rørdam. | Rhumann, Wolfgang (Oluf) (I97421)
|
| 18031 | {geni:occupation} professor | Stang, Christian Schweigaard (I37392)
|
| 18032 | {geni:occupation} Professor | Borch, Caspar Abraham Arctander (I64497)
|
| 18033 | {geni:occupation} Professor | Aurelesius, Niels Pedersen (I64973)
|
| 18034 | {geni:occupation} Professor | Brochmand, Rasmus Hansen (I66125)
|
| 18035 | {geni:occupation} Professor | Worm, Ole Willumsen (I66129)
|
| 18036 | {geni:occupation} Professor | Luja, Lauritz Christophersen (I68963)
|
| 18037 | {geni:occupation} Professor | Hansteen Cranner, Barthold (I70143)
|
| 18038 | {geni:occupation} Professor | Leegaard, Fredrik Christian (I93823)
|
| 18039 | {geni:occupation} Professor i Filosofi ved Københavns Universitet, Professor, Teolog | Brochmand, Hans Rasmussen (I66123)
|
| 18040 | {geni:occupation} Professor i Helmstadt, Chr.4`s liv lege, Livlege, Dr.med., professor i Helmstedt, Chr. IV's livlege, Christian IV s livlege og Statsretslærer, Livlegen til Christian IV, Livlege Christian IV, Kong Christian VI'slivlege, Livlege til Christian IV {geni:about_me} Henning og Elisabeth giftet seg før 1614. Henning virket som professor i Helmstadt og han var også Kong Christian IV livlege og rådgiver -------------------- Elisabeth married Henning Arnisæus before 1614. (Henning Arnisæus was born in 1570 in Schlanstedt, Halberstadt, Tyskland and died in Sep 1636 in Hillerød, Sjælland, Danmark.) Born: 1570, Schlanstedt, Halberstadt, Tyskland Marriage: Elisabeth Götz Bef 1614 Died: Sep 1636, Hillerød, Sjælland, Danmark, at age 66 Henning og Elisabeth giftet seg før 1614. Henning virket som professor i Helmstadt og han var også Kong Christian IV livlege og rådgiver. -------------------- Personal advisor and doctor of King Chr. IV of Denmark. | Arnisæus, Henning Götz (I26631)
|
| 18041 | {geni:occupation} Professor i historie. {geni:about_me} Historiker, politiker og etnolog. Foreldre: Sogneprest Christen Daae (1776X1854) og Elisabeth Marie Friis (1785X1865). Gift 1) 6.11.1840 med Julie Christence Augusta Henriksen (1.7.1823X28.8.1842), datter av høkerog proprietær Gulbrand (XGuulX) Henriksen og Signe Marie Arnesdatter Espelien; 2) 26.8.1848 med Pernille Marie Kobroe Daae (7.3.1821X6.1.1911), datter av overtollbetjent Ludvig Daae (1795X1865) og Helene Margrethe Fritzner (1790X1850). Daa XfornorsketX skrivemåten av sitt patronym og slektsnavn i 1830-årene. Som politiker og historiker vakte Ludvig Daa både beundring og irritasjon for sin logiske stringens, sin beske retorikk og sitt stridbare gemytt. Da han ikke fikk de embeter han var kvalifisert for, søkte han seg til politikkens arena. Motgangen som forsker ble vendt til fremgang som politiker; i hans senere år skulle det bli omvendt. Men Daa er blitt stående som den sentrale ideolog i den patriotiske opposisjonen mot regjeringen i 1840-årene. Daa tilhørte en gren av den store presteslekten Daae. Han tilbrakte sine første år i Nordland og senere i Jølster, hvor faren ble sogneprest 1817. Bygdebakgrunnen skulle forme ham som opposisjonell lederfigur. Allerede som elev ved Bergens katedralskole viste han sin begavelse; han var for ung til å bli dimittert fra skolen og måtte gå opp til examen artium som privatist. 1828 var han huslærer hos Christian Krohg på Munkvoll ved Trondheim, og han ble varig påvirket av Krohgs engelske whig-ideal om et demokrati fundert på en opplyst middelstand av borgere og jordeiere. Etter oppholdet på Munkvoll reiste Daa til Christiania og begynte å studere filologi; han var Studentersamfundets leder da det trosset myndighetene og markerte 17. mai 1829. Byens befolkning tok også til gatene og feiret grunnlovsdagen 1830; arrestasjonene som fulgte, avfødte Daas første polemiske skrift, 17de Mai og Politiet (1831). I Studentersamfundet fremstod han som moralsk uklanderlig frontfigur; han reddet Samfundet gjennom krisen 1832 da Welhavenstilhengere brøt ut. Nå var han blitt Henrik Wergelands nærmeste venn og politiske kollega; sammen var de to anførere for tidens patriotiske liberalisme. Daa hadde tidlig imponert med sine brede historiekunnskaper, og da han tok filologisk embetseksamen 1834, ble han rost av professor Steenbloch som en av de dyktigste unge menn innenfor de historiske vitenskaper. Under Steenblochssykdom vikarierte Daa som dosent i historie våren 1836, og han fortsatte i stillingen etter professorens død samme år. Da embetet skulle besettes fast, ble han imidlertid vraket til fordel for P. A. Munch. Her spilte politiske forhold inn. De fleste professorene støttet den erfarne Daa, men prokansler Wedel, som også var regjeringens sjef, ville heller ha den mer pålitelige Munch. Forbigåelsen gikk hardt inn på Daa, og hans mistanke om favoritisme fikk ny næring da stillingen i statistikk etter Gregers Fougner Lundh skulle besettes. Fagområdet hadde ligget under det filosofiske fakultet, men sterke krefterpå det juridiske fakultet ønsket stillingen overført dit, og juristen A. M. Schweigaard foreleste i faget våren 1837. Stillingen ble omdefinert til statsøkonomi og statistikk, og Daa søkte å forberede seg gjennom en studiereise til London og Paris sommeren 1838. Regjeringen utnevnte likevel Schweigaard 1840, og Daa reagerte med offentlige personangrep. Daa hadde sine støttespillere på Stortinget; disse sørget for at han ble valgt til statsrevisor 1839, og han innehadde vervet til 1851. Fra 1841 var han også stortingsarkivar, og 1845 skapte han orden i de trykte forhandlingene ved å innføre et inndelingssystem som i hovedsak er i bruk fremdeles. Ved siden av slike verv måtte Daa livnære seg som publisist og journalist. 1840X43 utgav han bladet Granskeren, der han skrev så å si alt selv. 1839X47 var han fast medarbeider i Morgenbladet, med ansvaret for den utenrikspolitiske artikkel; han videreførte den senere i Christiania-Posten 1848X51. Regjeringen hadde 1840 innstilt Daa til den nye byråsjefstilling med ansvar for riksarkivet, men fordi et slikt embete kunne skape misforståelser i forhold til hans virke som statsrevisor, trakk han sin søknad tilbake. Det var denne stillingen Henrik Wergeland fikk i november samme år, samtidig som Welhaven fikk lektoratet i filosofi. Daas mistanke om hestehandel ble vakt på ny, og i Granskeren skrev han at de to lignet hverandre i det at de begge mangletXbevislige Kvalifikationer til nævnte EmbederX. Wergeland svarte med farsen Engelsk Salt (1841), en mild harselas over den Xskumle, grinende EensidighedX i opposisjonspressen. Hovedpersonen Vinæger var en parodi på Daa, og det Xengelske saltX (et mye brukt avføringsmiddel) skulle løse opp hans mageforstoppelse. På denne tiden forsøkte redaktør Adolf Bredo Stabell sammen med Daa å etablere et fastere opposisjonelt parti rundt Morgenbladet, og begge slo nå kraftig tilbake. Daa proklamerte Wergelands dikteriske bane som XendtX, mens Wergeland beskrev Daa som en Xrotten friendX. Bruddet var et faktum. Feiden toppet seg sommeren 1841 med Wergeland-farsen Vinægers Fjeldeventyr, en grotesk satire hvor Vinæger blir tatt inn i et berg, men snart viser seg å overgå de verste troll i hat og menneskeforakt. Wergeland forsøkte også å blokkere Daas vei mot Stortinget, men kunne ikke hindre at han ble valgt som 3. representant fra Akershus amt. Krangelen mellom de to gamle venner endte i retten. Daa valgte å skjule seg bak anonymiteten i Granskerens spalter og slapp dermed å stå til ansvar, mens Wergeland ble dømt for injurier. Selv om feiden fikk negative følger for den patriotiske leir, førte den også til at Daa ble gjenstand for ett av de fineste øyeblikk i norsk poesi. I det inderlige XFordums-VennerX (1842) grep Wergeland tilbake til de vidsynte sidene hos Daa, med linjer som: XVe mig, som ei kan glemme! / Ve Dig, som kunde det!X. Daa beviste at han hadde mange av sine idealer i behold da han på Stortinget 1842 stod frem som opposisjonens virkelige leder, bl.a. i kampen mot konventikkelplakaten. Han markerte seg også som tilhenger av moderat ministeransvarlighet; i et særvotum klaget han over at marinedepartementets ledelse manglet den sakkunnskap som burde finnes hos ministre som var betrodd forvaltningen av offentlige midler. Det var den spede starten på 1840-årenes adressepolitikk, der den lovgivende statsmakt utfordret den utøvende; 1845 fulgte Daa opp med et grunnlovsforslag som ville gi statsrådene adgang til å delta i Stortingets forhandlinger. I tråd med idealet om en politisk opplyst middelklasse arbeidet han for å øke Stortingets kompetanse gjennom bedre saksforberedelser. Da det kom et straksforslag om forbud mot innenlandsk brennevinsbrenning, måtte Daa reagere. Etslikt plutselig forbud førte bare til lovforakt og XVanmagt til at overholde Lovens BudX, mente Daa, som ville skille mellom moralsk påvirkning og Xydre Midler ved Indskrænkninger gjennom LovgivningenX. Men han tapte avstemningen; han hadde ikke kunnet la være å beskylde forbudtilhengere som nøt sine drammer, for XHykleriX. Også i jødesaken skilte han lag med de fleste bøndene; her stod han sammen med liberale embetsmenn og byborgere som ønsket grunnlovsendring. Daas innsats på Stortinget 1842 under vanskelige omstendigheter X han mistet sin unge hustru under sesjonens innspurt X må likevel ha gjort et godt politisk inntrykk. Ved valget 1844 fikk han fornyet tillit og ble med støtte fra 40 av 45 valgmenn 1. representant fra Akershus. Våren 1845 kunne det se ut som han var varig etablert som opposisjonens frontfigur. Han ble formann i konstitusjonskomiteen og president i Odelstinget, i juli fikk han den nye liberale sakførerloven vedtatt, og han tok viktige initiativ i jurysaken. I tillegg var han blitt forsonet med Wergeland. Men i striden om dissenterlov og jødeparagraf kom han igjen i konflikt med bøndene, som også mislikte hans kompromissvilje overfor regjeringen på enkelte punkter. Etter Stortingets avslutning fulgte en presskampanje, der Daa ble frosset ut, mens redaktør Stabell seilte frem som opposisjonens nye fører. Fallet fra popularitetens tinde hadde sin årsak i både personlige og politiske forhold. Dels egnet ikke Daas prinsippfaste rettferdighetsoppfatning seg alltid like godt i stortingssalen; ofte ble den en hemsko for politisk taktikk. Men vel så viktig var det at bøndenes representanter hadde en lei tendens til å følge sine egne veier og ikke ville tilpasse seg Daas opplyste middelklasseideal. Selv om han nå falt utenfor partiene, prøvde Daa fremdeles å spille en rolle i det politiske liv. Han kom med en del reformforslag, bl.a. om å oppheve bostedskravet ved valg til Stortinget. Etter å ha skaffet seg stemmerett i Lindås ble han også valgt fra Søndre Bergenhus 1847, men Stortinget underkjente valget fordi han ikke bodde fast i valgkretsen. 1851X53 utgav han et politisk tidsskrift, Den norske Tilskuer, og 1853X56 var han redaktør av Christiania-Posten. 1853 ble han valgt til Stortinget fra Christiania med støtte fra byens håndverkere, men under sesjonen satt han i Lagtinget og gjorde lite av seg. Siden prøvde han forgjeves å bli gjenvalgt fra hovedstaden 1856 og 1859, og deretter fra Akershus helt frem til 1873. Men hans gamle politiske støttegrupper fant seg nå mer hjemme i den fremstormende venstrebevegelse. Daa forente nasjonalisme og skandinavisme. Allerede 1836 hadde han ført an i filologenes aksjon for å erstatte hebraisk med oldnorsk eller moderne språk. Inspirert av Rasmus Rask ville han også fornorske og forenkle skriftspråket, og det var derfor han endret sitt eget navn til Daa uten stum e og Kristensen med K. Dessuten ønsket han bedre litterære forbindelser med Sverige for å motvirke bindingen til Danmark; for dette formål utgav han en svensk grammatikk og en svensk-norsk ordbok. For ham var skandinavismen et kulturelt prosjekt og nordisk selvhevdelse et vern mot nasjonalt forfall, og han fortsatte å dyrke denne skandinavistiske tanke også etter at tiden hadde løpt fra den. I sitt andre ekteskap (fra 1848) fikk Daa en stor familie å forsørge, og han trengte en fastere livsinntekt. Han fikk 1849 rektorposten i Kristiansand, men vraket denne til fordel for en stilling som adjunkt ved Christiania katedralskole, der han fra 1852 var overlærer. Etter hvert fikk han lange permisjoner for å foreta studiereiser innenfor etnologi og geografi, og han utgav avhandlinger om migrasjoner og forbindelser mellom folkeslag, en stor Jordbeskrivelse for den norske Almue og et lite skrift om Christian Magnus Falsen. På skolen nøt han popularitet blant elevene for engasjert og uortodoks undervisning, men han kom snart i konflikt med den konservative rektor Frederik Ludvig Vibe, som verken kunne fordra hans pedagogikk eller politikk. Vibe fikkregjeringen til å frita Daa for en del av lærerposten og ønsket å få ham bort fra skolen, og konflikten gikk 1860 helt til Stortinget, som fant behandlingen urettmessig. En løsning ble mulig da Rudolf Keyser 1862 gikk av som professor i historie ved universitetet og Daa ble utnevnt til lektor i faget, enda fakultetet foretrakk Oluf Rygh. I sin nye periode på universitetet gjenskapte Daa den engasjerte forelesning; fra 1863 bestyrte han også Etnografisk museum, og 1866 rykket han opp til professor. De følgende år deltok han flittig på vitenskapelige kongresser og foretok en rekke forskningsreiser til utlandet. En reise i samiske og finske områder 1867, sammen med språkforskeren Jens Andreas Friis, resulterte i boken Skisser fra Lapland, Karelstranden og Finland. Daa skrev flere lærebøker i verdenshistorie; særlig opptatt var han av sammenligning mellom folk og nasjoner på basis av etnologisk materiale. I Om Nationaliteternes Udvikling (1869) trakk han som en av de første i Norge inn Darwin. Samtidig vant han frem på et sentralt historisk punkt. Daa hadde lenge avvist Keysers og Munchs teori om at den germanske innvandring til Norge hadde skjedd fra nord og nordøst, mens det sørlige Skandinavia var blitt befolket fra sør og sørøst. Standpunktet hadde både et prinsipielt og et geografisk grunnlag, og i 1860-årene ble det understøttet av Eilert Sundts undersøkelser på Helgeland så vel som av Daas egne reiser. På det skandinaviske naturforskermøtet i Christiania 1868 kunne Daa ta det endelige oppgjør i et foredrag som er kalt en gravtale over den norske innvandringsteori. Flere av Daas historikerkolleger, både den konservative Ludvig Daae (hans fetters sønn) og den radikale J. E. Sars, mislikte det subjektive preget ved Daas historiske forskning, som de fraskrev ekte vitenskapelig gehalt. I dag erdet lettere å se at Daas mangfold og brede orientering dannet et sunt alternativ til den snevrere nasjonale innretning hos Keyser og Munch. Hans blanding av dokumentariske fakta og egne fortolkninger var utpreget helt frem til hans siste verk, Tids-Tavler (1872X76). Men da han døde 1877, var det for lengst satt en ny historisk dagsorden av Sars og en ny politisk av Johan Sverdrup. Daa var blant de første medlemmene av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1857, medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Vetenskaps- och Vitterhets-Samhället i Göteborg fra 1863, samt medstifter og styremedlem i Det skandinaviske Selskab i Christiania fra 1864. Han ble kreert til æresdoktor ved universitetet i Lund 1868, og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1866. Ludvig Kristensen Daa oppnådde nok aldri den forståelse og innflytelse som han lengtet etter, med sitt lett sårbare sinn bak den strenge fasade. Både sosiale motsetninger, tidens intellektuelle mote og hans egen personlighet må ta sin del av skylden for det. I dag bør han huskes som en inspirerende tenker som representerte et politisk og vitenskapelig alternativ til intelligenskretsens seirende nasjonale strategi. Verker ET UTVALG Fullstendig bibliografi i NFL, bd. 2, 1888, s. 75X81 Syttende Mai og Politiet (anonymt), 1831 Udsigt over det svenske Sprogs Grammatik, 1837 Svensk-Norsk Haand-Ordbog, 1841 red. Granskeren, 6 hf., 1840X43 Varsko formedelst den offentlige Stemning og Redegjørelse i Anledning af ellevte ordentlige Storthing, 1846 Om Reformer i Storthingsvalgene, 1847 Om Professor Munchs antiskandinaviske Historik, 1849 (først trykt i Christiania-Posten s.å.) Om den lithauiske Folkestammes Forhold til den slavoniske, i NMfN 6, 1851, s. 292X424 red. Den norske Tilskuer, 1851X53 Udsigt over Ethnologien, 1855 Om Forholdet mellem det gamle og ny Fastlands Urbeboere, i Forhandlinger ved de skandinaviske Naturforskeres 7de Møde i Christiania 1856, 1857 Jordbeskrivelse for den norske Almue, 4 bd. i 3, 1857X59 Lærebog i Geografien, 1859 K. Magnus Falsen. Et Bidrag til Norges Konstitutions Historie, 1860 Lærebog i Middelalderens Historie, 1864 Lærebog i den nyere Historie, 1865 Lærebog i Oldtidens Historie, 1866 Have Germanerne indvandret til Skandinavien fra nord eller syd?, 1869 Om Nationaliteternes Udvikling, 1869 Skisser fra Lapland, Karelstranden og Finland, 1870 Tids-Tavler, 4 bd., 1872X76 Kilder og litteratur H. Wergeland: Engelsk Salt, 1841 d.s.: Vinægers Fjeldeventyr, 1841 d.s.: XFordums-VennerX, i Den Consitutionelle 5.3.1842 O. Richter: Ludvig Kristensen Daa, 1850 biografi i NFL, bd. 2, 1888 Storthings-Efterretninger 1836X1854, bd. 2, 1893 H. Jæger: XWergelandiana I. Henrik Wergeland og Ludvig Kristensen DaaX, i Edda 1914, s. 122X144 H. Koht: biografi i NBL1, bd. 3, 1926 E. Høigård: Oslo katedralskoles historie, 1942 O. Dahl: Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre, 1959 J. Sanness: Patrioter, intelligens og skandinaver, 1959 J. A. Seip: Utsikt over Norges historie, bd. 1, 1974 Ø. Sørensen: Anton Martin Schweigaards politiske tenkning, 1988 N. Fulsås: Historie og nasjon. Ernst Sars og striden om norsk kultur, 1999 Portretter m.m. KUNSTNERISKE PORTRETTER Litografi av ukjent kunstner (antakelig etter fotografi), begynnelsen av 1840-årene; gjengitt i Y. Ustvedt: Henrik Wergeland, 1994, s. 191 Xylografi av G. Holter, antakelig 1860-årene eller senere; gjengitt i J. E. Sars: Norges politiske historie 1815X1885, 1904, s. 161 FOTOGRAFISKE PORTRETTER Portrett av ukjent fotograf, u.å. (grunnlag for litografiet ovenfor); gjengitt i Det norske Storting gjennom 150 år, bd. 1, 1964, mot s. 208 Portrett av ukjent fotograf, antakelig 1860-årene; gjengitt i W. Keilhau: Det norske folks liv og historie, bd. 9, 1931, s. 169 | Daa, Ludvig Kristensen (I14672)
|
| 18042 | {geni:occupation} Professor i København {geni:about_me} Ble 1798 lærer for arveprins Fredriks yngste barn. I 1801 lærer for prins Ferdinand. Fikk 1811 tittel av professor. | Sommer, Morten (I93635)
|
| 18043 | {geni:occupation} Professor i lægevidenskap ved Kristiania Universitet | Hjort, Johan Storm Aubert (I70809)
|
| 18044 | {geni:occupation} Professor i matematik og fysik ved Københavns Universitet. Rektor ved Københavns Universitet. | Skavbo (Scavenius), Claus Lauritssen (I98737)
|
| 18045 | {geni:occupation} Professor i matematik, retorik og medisin v/ københavns Universitet {geni:about_me} http://da.wikipedia.org/wiki/Thomas_Fincke http://en.wikipedia.org/wiki/Thomas_Fincke http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Fincke http://pub.asmu.dk/Download/nyhedsbrev/4.aar/Sophie17.pdf Thomas Fincke (January 6, 1561XApril 24, 1656) was a Danish mathematician and physicist, and a professor at the University of Copenhagen for more than 60 years. Fincke was born in Flensburg, Schleswig and died in Copenhagen. His lasting achievement is found in his book Geometria rotundi (1583), in which he introduced the trigonometric functions tangent and secant. His son in law was the great Danish physician and natural historian, Ole Worm, who married his daughter, Dorothea. ------ Thomas Fincke (6. januar 1561 i Flensburg i hertugdømmet Slesvig - 1656) var en dansk professor, læge og matematiker. Opvækst og uddannelse Thomas Fincke var søn af rådmand Jacob Fincke og Anna Thorsmede. Efter at han havde fuldført skolegangen på Flensborg skole begyndte han i 1577 på akademiet i Strasbourg. Her studerede han i fem år både matematik, retorik og andre filosofiske studier. Hans svigersøn var den store danske fysiker og læge Ole Worm, som giftede sig med hans datter Dorothea. Matematiker og medicin I Basel udgav han sit matematiske værk "Geometriæ rotundi libri 14" i 1583. Syv år senere, i 1590 blev han professor i matematik ved Københavns universitet. I 1603 fik han også et professorat i medicin, en stilling han havde længere end nogen anden. Men efter 1641 var han stoppet med at holde forelæsninger. Trigonometriske funktioner Thomas Fincke indførte de Trigonometrisk funktioner tangens og secans (i sin bog "Geometriæ rotundi" 1583). -------------------- Thomas FINCKE [2165] 6 Jan 1561 - 24 Apr 1656 RESIDENCE: Professor Matematikk, retorikk, medisin OCCUPATION: Dr. Mathematic BIRTH: 6 Jan 1561, Flensburg, Danmark DEATH: 24 Apr 1656, København BURIAL: (introd. begr. radius, tangens, secans) Father: Jacob FINCKE Mother: Anna thor SMEDE Family 1 : Sostrata IVARIA MARRIAGE: 30 Aug 1590, Tønninge Slott (tilh. Hertug Philip) +Jacob FINCKE +Anna Thomasdatter FINCKE +Margrethe FINCKE +Dorthea Thomasdatter FINCKE http://www.nermo.org/slekt/d0005/g0000016.html#I14771 -------------------- Thomas FINCKE [2165] 6 Jan 1561 - 24 Apr 1656 RESIDENCE: Professor Matematikk, retorikk, medisin OCCUPATION: Dr. Mathematic BIRTH: 6 Jan 1561, Flensburg, Danmark DEATH: 24 Apr 1656, København BURIAL: (introd. begr. radius, tangens, secans) Father: Jacob FINCKE Mother: Anna thor SMEDE Family 1 : Sostrata IVARIA MARRIAGE: 30 Aug 1590, Tønninge Slott (tilh. Hertug Philip) +Jacob FINCKE +Anna Thomasdatter FINCKE +Margrethe FINCKE +Dorthea Thomasdatter FINCKE http://www.nermo.org/slekt/d0005/g0000016.html#I14771 -------------------- Levnadsbeskrivning Studerade i Strasbourg och Padua. Han var professor i matematik, romersk rätt och retorik i Köpenhamn och utgav verket Geometria Rotunda. | Fincke, Thomas Jacobsen (I47836)
|
| 18046 | {geni:occupation} Professor i matematikk | Guldberg, Alf Victor Emanuel (I37574)
|
| 18047 | {geni:occupation} Professor i medicin og Geometri, 1684 kancelliraad, 1694 justitisraad og etatsraad {geni:about_me} Rasmus Bartholin (13. august 1625-1698) var videnskabsmand og professor i medicin og geometri ved Københavns Universitet. Han blev født i Roskilde og var søn af professor Caspar Bartholin. Hans videnskabelige indsats dækkede matematik, hvor han arbejdede med analytisk geometri, samt astronomi hvor han arbejdede med at udgive Tycho Brahes observationsjournaler hvor han antog Ole Rømer til sin hjælp. Bartholins mest banebrydende resultater var beskrivelsen af optiske brydningsfænomener i kalkspat, samt en række kometobservationer. Han blev udnævnt til kancelliråd (1684), justitsråd og etatsråd (1694 http://da.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Bartholin | Bartholin, Rasmus Casparsen (I66115)
|
| 18048 | {geni:occupation} Professor i medisin (nervesykdommer), Professor dr. med. | Leegaard, Christopher Blom (I93819)
|
| 18049 | {geni:occupation} Professor i Teologi. {geni:about_me} '''Stener Johannes Stenersen''', født 18. august 1789, fødested Mo i Jevnaker, Oppland, død 17. april 1835, dødssted Christiania, begr. på Vår Frelsers gravlund. Teolog. Foreldre: Proprietær John Stenersen (1752X1806) og Karen Tanche Anker Borch (1759X1837). Gift 14.12.1821 i Christiania med sin kusine Abigael Johanne (XHannaX) Brede (20.1.1798X23.8.1884), datter av kjøpmann, stadskaptein Ole Christian Brede (1765X1847) og Conradine Wilhelmine Stenersen (1769X1842). Farbror til Stener Johannes Stenersen (1835X1904; se NBL1, bd. 14); grandonkel (farfars bror til) Gudmund Stenersen (1863X1934). Stener Johannes Stenersen var en av de to første teologiske lærerne ved det nyopprettede universitetet i Christiania. Sammen med kollegaen S. B. Hersleb bidrog han til å forme en ny prestegenerasjon med utdannelse i Norge. Stenersen vokste opp på slektsgården Mo på Jevnaker. Etter privatundervisning hjemme gikk han på katedralskolen i Christiania fra 1802 og ble dimittert derfra 1807, men på grunn av krigen kom han først året etter til København, der han tok examen artium ved universitetet 1808 og teologisk embetseksamen 1811. 1812 ble han kateket ved Vår Frelsers kirke i Christiania og hadde samtidig en timelærerstilling ved sin gamle skole og var dessuten huslærer hos en velstående familie. I merkeåret 1814, året etter at Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania hadde åpnet, ble Stenersen, ennå bare 25 år gammel, utnevnt til lektor i teologi, og fra 1818 var han professor. Stenersen og hans eldre kollega Svend Borchmann Hersleb, som var ansatt året før, var gjennom de neste 20 år de eneste lærerne ved Det teologiske fakultet. Stenersen underviste i kirkehistorie og nytestamentlig eksegese, som han oppfattet som sitt sentrale fagområde. I likhet med Hersleb var Stenersen influert av N. F. S. Grundtvig og hans oppgjør med den rasjonalistiske teologien. Stenersens utvikling gikk i retning av biblisisme og luthersk konfesjonalisme. Dermed var han med på å gi de norske teologene en annen teologisk profil enn de med utdanning fra Københavns universitet, hvor rasjonalismen var den rådende retning. Stenersen brevvekslet med Grundtvig og besøkte ham også i København. Men da Grundtvig 1825 lanserte sin Xmageløse OpdagelseX, dvs. at han satte den apostoliske trosbekjennelsen over Skriften, hadde Stenersen på grunn av sitt biblisistiske standpunkt vanskelig for å følge ham. Fra høsten 1817 holdt Stenersen godt besøkte forelesninger om reformasjonshistorien i katedralskolens store sal. Forelesningene ble senere utgitt i bokform med tittelen Udsigt over den Lutherske Reformation. Han utgav også tobindsverket Den christne Kirkes Historie i Udtog, fulgt av Hans Nielsen Hauges Liv, Virksomhed, Lære og Skrifter, som regnes som Stenersens mest selvstendige kirkehistoriske arbeid. Dette var også den aller første Hauge-biografi. Selvom Stenersen hadde mye godt å si om Hauge, måtte han på flere punkter ta avstand fra ham, ikke minst gjaldt det legmannsforkynnelsen: Hauge var ikke rettelig kalt, og kunne derfor heller ikke forkynne offentlig; denne oppgaven var forbeholdt prestene. Stenersen gav også ut en lærebok i religion for de lærde skoler, og fire bind med forelesninger over Paulus-brevene på latin, samt en kommentar til Jakobs brev på dansk. En av årsakene til Stenersens flittige produksjon var hensynet til studentene. På grunn av dårlig helse måtte han tidlig redusere omfanget av sine forelesninger, og ved i stedet å få forelesningene trykt ville han gi studentene en håndsrekning. Stenersen var ellers kjent som en dyktig og engasjert foreleser, med gode pedagogiske evner. Han var opptatt av studentenes materielle kår og mente at økonomiske årsaker ikke skulle hindre noen i å få seg akademiskutdannelse. I skriftet Universitetsaarene, betragtede som den vordende Embedsmands Dannelsesperiode tok han til orde for at det måtte gis stipend til studenter med dårlig økonomi. Stenersen var styremedlem i Det norske Bibelselskap fra opprettelsen 1816. Fra 1818 var han tre ganger medlem av Det akademiske Kollegium. 1832 ble han utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden. Verker Fullstendig bibliografi i NFL, bd. 5, 1901, s. 450X452 Et utvalg Universitetsaarene, betragtede som den vordende Embedsmands Dannelsesperiode, 1815 Udsigt over den Lutherske Reformation, med en Indledning om Kirkens Tilstand før samme, 2 bd., 1819X19 (ny utg. 1863X64) Den christne Kirkes Historie i Udtog, 1823 Hans Nielsen Hauges Liv, Virksomhed, Lære og Skrifter, København 1827 Forsøg til en Lærebog i Religionen til Brug for de lærde Skolers høiere Classer, 1827 Epistolæ Paulinæ, perpetuo commentario in usum juventutis studiosæ illustratæ, 3 bd. i 4, 1829X34 De katholske Breve til Brug for de theologisk Studerende og andre dannede Christne efter Grundtexten forklarede. Første Deel. Jacosb Brev, 1829 Etterlatte papirer En samling brev og forelesningsmanuskripter finnes i Håndskriftsamlingen, NBO Stenersens brevveksling med Grundtvig ble redigert av Andreas Brandrud og trykt i NTT 1926 og 1928 Kilder og litteratur Stener Johannes Stenersen. Mindekrands fra hans sørgende Disciple, 1835 NFL, bd. 5, 1901 A. Brandrud: XTeologien ved det norske universitet 1811X1911X, i NTT 1911, s. 201X280 d.s.: XHersleb og Stenersen i deres forhold til GrundtvigX, ibid. 1926, s. 69X132; 1928, s. 147X167 G. F. Gunnersen: Slegten Stenersen, 1924 N. E. Bloch-Hoell: biografi i NBL1, bd. 14, 1958 d.s.: XProfessor Stener Johannes Stenersen. Den første lærer i kirkehistorie ved Det kongelige Frederiks UniversitetX, i Tidsskrift for teologi og kirke 1960, s. 218X236 E. Molland: XDet teologiske fakultets historie 1811X1961X, i NTT 1962, s. 273X297 K: Aukrust: XTeologistudiet på norsk. Om framveksten av en studieplan for Det teologiske fakultet 1811X1832X, ibid. 1986, s. 15X39 S. H. Birkeflet: XStener Johannes StenersenX, 2000 (nettsted: http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/teologi/tfutstilling/Stenersen.htm) Portretter m.m. Maleri (brystbilde, i ornat) av P. Thomsen, ca. 1830; UiO Litografi (brystbilde) av Louis Fehr, u.å Kilde: Store Norske Leksikon | Stenersen, Stener Johannes (I51701)
|
| 18050 | {geni:occupation} Professor i topografi ved nationaluniversitetet i La Plata | Lange, Gunnar Anfin (I98992)
|