Notater
Treff 18,051 til 18,100 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 18051 | {geni:occupation} Professor og borgmester {geni:about_me} Bornemann, Cosmus, 1637-92, Professor og Borgmester, var født i Haderslev 28. Dec. 1637; hans Fader var ndfr. nævnte Lic. juris Philip Julius B. Efter at være privat undervist blev han indskreven ved Universitetet 1652, hvor han studerede i nogle Aar, indtil han 1656 tog Bakkalavrgraden og rejste til Rostock for at fortsætte sine Studier, men inden Aarets Udgang kaldte Efterretningen om hans Moders dødelige Sygdom ham tilbage. Den snart efter udbrydende Krig holdt ham hjemme, og han deltog som Korporal ved Studenterkorpset i Kjøbenhavns Forsvar. Da Krigsfaren var overstaaet, gjenoptog han sine Rejseplaner og begav sig 1660 til Danzig; med det nederlandske Gesandtskab, der havde overværet Fredslutningen i Oliva, fulgtes han der fra til Nederlandene, hvor han væsentlig studerede i Franeker, besøgte siden Frankrig og vendte tilbage til Danmark 1665. B. var som sin Faders Søn vel anskreven hos Kongen, og en formaaende Velynder synes han at have haft i Kansler Theodor v. Lente. B. fik da ogsaa snart Embede, i det han 1667 ansattes som Professor juris ved Universitetet; Aaret efter erhvervede han den juridiske Doktorgrad for en Afhandling «de hereditate peregrinorum», og 1671 overtog han Funktionen som Vicebibliothekar ved Universitetets Bibliothek, ved hvilket han 1689 succederede Oluf Borch som første Bibliothekar. 1684 og 1689 var han Rektor. Ved Siden af sin akademiske Virksomhed havde han ogsaa anden Embedsgjerning, i det han 1684 blev Borgmester i Kjøbenhavn, 1685 tillige Assessor i Højesteret og 1689 Kancelliraad. B. døde 3. Sept. 1692. Hans Virksomhed har kun efterladt sig saare svage Spor; en Disputats «de ostracismo», som han holdt i Franeker (1663), og en latinsk Lejlighedstale udgjøre tillige med ovfr. nævnte Disputats hele hans Forfattervirksomhed. B. havde 7. Okt. 1668 ægtet Ole Worms Datter Dorthe, f. 1644 d. 1707. Universitetsprogram over B. Worm, Lex. ov. lærde Mænd. Moller, Cimbria lit. Ny kgl. Saml. Nr. 361, 8vo. G. L. Wad. (Bricka) | von Bornemann, Cosmus (I66138)
|
| 18052 | {geni:occupation} Professor ved Norges Landbrukshøyskole på Ås | Christie, Werner Hosewinckel (I27839)
|
| 18053 | {geni:occupation} Professor, Dr. Jur. {geni:about_me} See http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bredo_Von_Munthe_Af_Morgenstierne/utdypning_X_2 | von Munthe af Morgenstierne, Bredo Henrik (I97583)
|
| 18054 | {geni:occupation} Professor, Dr. Philos {geni:about_me} Vilhelm Bjerknes, Vilhelm Frimann Koren Bjerknes, født 14. mars 1862, fødested Christiania, død 9. april 1951, dødssted Oslo. Fysiker og meteorolog. Foreldre: Professor Carl Anton Bjerknes (1825X1903) og Aletta Wilhelmine Dorothea Koren (1837X1923). Gift 4.7.1893 med Sofie Honoria Bonnevie (28.8.1864X15.4.1928), datter av statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838X1904) og Anne Johanne Daae (1839X76). Far til Jacob Aall (XJackX) Bjerknes (1897X1975). Vilhelm Bjerknes la det teoretiske grunnlaget for den dynamiske meteorologi og bygde opp den moderne værvarslingstjenesten i Norge. Bjerknes vokste opp i Christiania som den nest eldste av fire søsken. Farsslekten var en gammel bondeslekt kjent for sine gode evner. Farfaren ble dyrlege i Christiania etter studier i København, og faren ble professor i matematikk ved universitetet i Christiania. Moren var prestedatter fra Selje, og hun tok seg av sønnens første begynnerundervisning. Bjerknes beskriver sitt barndomshjem som inspirerende og humørfylt. Det var ikke lett for ham å lære å lese og skrive, og praktisk regning var heller ikke hans styrke. Dette tok han igjen i fullt monn ved sin evne til logisk tenkning og dyp konsentrasjon. Han tok examen artium 1880, på samme kull som Fridtjof Nansen, og begynte deretter å studere realfag ved universitetet. C. A. Bjerknes hadde fulgt den tyske matematikeren Lejeune Dirichlets forelesninger over væskebevegelser i Göttingen 1856, og arbeidet deretter selv med hydrodynamikk. Som gymnasiast og ung student ble Vilhelm Bjerknes dypt involvert i farens arbeid. Likevel var det ikke dennes problemstillinger som skulle prege hans livsverk, men de sidespor disse penset ham inn på. Han evnet og hadde selvtillit til å fatte rekkevidden av oppdagelser han tilfeldig snublet over, selv om dette motsa rådende paradigmer. C. A. Bjerknes hadde arbeidet for å forstå hvordan krefter mellom legemer kan virke over avstand. Newtons gravitasjonslov postulerer en slik fjernkraft skapt av masse. Andre eksempler var de elektrostatiske og magnetiske krefter som var beskrevet i J. C. Maxwells ligninger, men en intuitiv forståelse av fjernkreftenes indre vesen manglet. Derfor var det filosofisk tvil om fjernkreftene som idé. Det var mange samtidige med faren som gikk ut fra hypotesen om en allestedsnærværende XeterX som fjernkrefter kunne forplantes gjennom. I 1870-årene fant C. A. Bjerknes matematisk at to kuler som pulserende utvides og krympes inne i en homogen og usammentrykkelig væske, tiltrekker hverandrehvis de pulserer i fase og i motsatt fall frastøtes. Kraftlinjene har samme geometri som elektrostatiske krefter, og var derfor en hydrodynamisk analogi til støtte for eterteorien. Ved den internasjonale elektrisitetsutstillingen i Paris 1881 viste den 19-årige Vilhelm Bjerknes eksperimenter som bekreftet farens beregninger. Faren vant en av utstillingens 11 ærespriser, og det gjorde uutslettelig inntrykk på sønnen. De følgende år assisterte han faren i arbeidet med den hydrodynamiske analogi, men avbrøt samarbeidet for å avslutte studiene, og ble cand.real. 1888. Deretter fulgte han Henri Poincarés forelesninger om elektromagnetisme i Paris, og arbeidet en tid med resonans i elektriske svingekretser for Heinrich Hertz i Bonn. Bjerknes ble kreert til dr.philos. ved universitetet i Kristiania 1892 på avhandlingen Om elektricitetsbevægelsen i Hertz' primære leder, men bidraget innen elektrisk resonans ble sluttført først 1895. Arbeidet regnes sammen med Poincarés og Hertz' bidrag å være det ugjendrivelige eksistensbevis for elektromagnetiske bølger. Formelverket var grunnlaget for den trådløse telegrafi og telefoni. Bjerknes fikk sitt første professorat 1895, ved Stockholms Högskola. Som professor tok han fatt på å sluttføre farens teori. Resultatene publiserte han i tobindsverket Vorlesungen über Hydrodynamische Fernkräfte nach C. A. Bjerknes' Theorie (1900X02). Disse kom imidlertid for sent til å vekke interesse, men han hadde gjort en oppdagelse med vidtrekkende konsekvenser. For å forstå dette, er det nødvendig å beskrive paradigmet for kontinuerlige massesystemers fysikk slik det ble uttrykt av 1800-tallets fysikere. Den sveitsiske matematikeren og fysikeren Leonhard Euler hadde 1755 utviklet en matematisk teori for bevegelser av de massesystemene som betegnes ideale væsker. Luft og vann er gode eksempler. Siden det var flere ukjente variabler enn bestemmende ligninger, måtte tilleggsantakelser gjøres. Noen slike holder ofte stikk. H. von Helmholtz' antakelse fra 1859 om konstant tetthet (masse per volum) er god for rent vann, men Lord Kelvins antakelse var mindre grov. Av begge antakelser følger at virvelbevegelse og sirkulasjon ikke kan forandres. Eulers ligninger kan da forenkles og løsninger finnes i mange tilfeller. Kort sagt var 1800-tallets hydrodynamikk en søken etter slike løsninger. Mens Bjerknes utviklet teori for farens hydrodynamiske analogier, fant han matematisk at sirkulasjon og virvelbevegelse kan nydannes og brytes ned på grunn av baroklinitet. Dette kalles nå Bjerknes' sirkulasjonssats. Han innså atsirkulasjonssatsen knyttet hydrodynamikk og termodynamikk sammen til et nytt fag, som han kalte fysikalsk hydrodynamikk eller termohydrodynamikk. En væske er baroklin når tettheten varierer selv om trykket er konstant. Tettheten bestemmes av trykk, temperatur og væskens materielle sammensetning. Derfor må minst én variabel til bestemmes fra de termodynamiske hovedsetninger. I luft må temperatur og fuktighet beregnes og i havvann temperatur og saltholdighet. X Bjerknes foreleste om sirkulasjonssatsen i Stockholm 9. og 10. april 1897 og publiserte den 1898, med eksempler på anvendelser i hav og atmosfære senere samme år. Satsen er vanskelig å anvende, men er uvurderlig som hjelp forintuisjonen. Det er en gåte at ikke Helmholtz eller Kelvin selv grunnla termohydrodynamikken. Deres navn er uløselig knyttet til begge felter. 1888 publiserte også Helmholtz beskrivelser av luftstrømmer og beregninger for å tolke dem, og det var gammel viten at passatvinder og monsun er knyttet til termisk utvidelse av luft. Matematisk finnes sirkulasjonssatsen lett ut fra Eulers ligninger, og var X som referert av Bjerknes X allerede utledet av polakken L. Silberstein 1896. Helmholtz og Kelvin fant sine bevaringslover ved å forenkle væskens tetthet før manipulasjon av ligningene. Ved å manipulere ligningene først, ville Helmholtz ha funnet baroklinitetens betydning allerede 1859. Bjerknes' forklaring på at bevaringslovene fikk leve i 40 år, var at de ble et dogme beskyttet av fysikernes berømte navn. Dette understrekes av at Silberstein ikke trodde på noen fysisk betydning av sitt resultat, men anså det som en matematisk raritet. Bjerknes forstod derimot konsekvensene av funnene, og la med sin avhandling Das Problem der Wettervorhersage betrachtet vom Standpunkte der Mechanik und der Physik (1904) grunnlaget for dynamisk meteorologi og oseanografi som fagområder innen matematisk fysikk. I mellomtiden gjorde han ferdig avhandlingene om de hydrodynamiske kraftfelter. Johan W. Sandström analyserte samtidig meteorologiske observasjoner for bruk av sirkulasjonssatsen, men arbeidet førte ikke til konkrete resultater. Bjerknes' avhandling fra 1904 brukte derfor de opprinnelige bevegelsesligningene og termodynamikkens hovedsetninger. Den erklærte at værvarsling i prinsippet var et matematisk begynnelsesverdiproblem. Om slike prognoser skulle vise seg å gjenskape observasjoner, ville meteorologi være en eksakt vitenskap. Det var et klart skille mellom rent empiriske og eksakte vitenskaper. Etter Newton og Laplace var det en sterk tro på at man fra fysikkens lover kunne beregne alle fremtidige hendelser. Teorier som hvilte på slike fysiske lover var eksakte vitenskaper. Bjerknes mente ikke selv å arbeide med værvarslingsprogrammet, fordi problemet var for omfattende. Fagets uvitenskapelige historie bød ham også imot. Allikevel ble meteorologien hans fag for resten av livet. Fra 1906 fikk han en årlig bevilgning fra The Carnegie Institution of Washington som satte ham i stand til å ansette to assistenter til enhver tid i over 30 år. Med denne bevilgning og Sandströms erklærte vilje til assistanse, arbeidet Bjerknes fra daav med å løse ligningene. Men hans interesse var primært teoretisk. Om først en løsning var funnet, kunne andre siden foredle metodene til det praktisk anvendbare. Bevilgningen ble utløst av et foredrag Bjerknes holdt i Washington 1905, der han presenterte værvarslingsprogrammet med plansjer utarbeidet av Sandström. At foredraget gav en slik belønning, vitner både om den sensasjon teorien skapte og at Bjerknes hadde ekstraordinære evner til å begeistre sine tilhørere. Disse evnene tiltrakk også mange unge forskertalenter, og alle Carnegie-assistentene gjorde senere lysende karrierer innen geofysisk forskning og forvaltning. Flere av Bjerknes' medarbeidere har gitt en meget rosende omtale av hans egenskaper som foreleser, inspirator og entusiastisk leder. Programerklæringen inneholdt to grunnleggende deler: Diagnosen bestod i å bestemme fordelingen av de meteorologiske elementer ut fra observasjoner: vind (tre komponenter), trykk, tetthet, temperatur og fuktighet. Prognosen var løsning av sju differensialligninger og derved beregning av de sju meteorologiske elementene for et senere tidsrom. Værdiagnoser hadde allerede vært bearbeidet systematisk i 40X50 år ved nasjonale meteorologiske institutter. Gjennomden Internasjonale Meteorologiske Organisasjon var det etablert utveksling av meteorologiske observasjoner via telegrafi. Prognosene, eller varslene, var imidlertid basert på empiriske regler som ble justert når erfaringsgrunnlaget økte, men de var ofte gale. Internasjonale kampanjer med aerologiske observasjoner fra ballonger og drager gav ingen vesentlig forbedring. Bjerknes konkluderte at vesentlige trekk ved værsystemene ikke ble fanget opp på værkartene. Dessuten var det forvirring med måleenheter og observasjonstidspunkter, og han ble en pådriver for bruk av standardiserte måleenheter (CGS-enhetene og millibar), og for at alle observasjoner skulle tas synoptisk ved GMT-klokkeslett. Sandström gikk nå løs på både diagnoseproblemet og utvikling av grafiske løsningsmetoder for ligningene. Særlig viktig var vindanalysen, i form av strømlinjer og kurver for konstant styrke; her avdekket han det han kalte konvergens- og divergens-linjer. X 1907 ble Bjerknes utnevnt til professor i mekanikk og matematisk fysikk ved universitetet i Kristiania, der Theodor Hesselberg og Olaf Devik ble hans neste assistenter. Sammen med Sandström utgav han 1910 Statics, første bind av bokverket Dynamic Meteorology and Hydrography, og sammen med Devik og Hesselberg annet bind, Kinematics, 1911. Intensjonen var å gi ut et tredje bind, Dynamics, men tiden ble aldri moden. Samtidig fortsatte han arbeidet med de hydrodynamiske kraftfelter, og 1909 utkom boken Die Kraftfelder. 1912 fikk Bjerknes tilbud om å bygge opp et nytt geofysisk institutt ved universitetet i Leipzig. Han avtalte å vie arbeidet der til værvarslingsproblemet, og flyttet til Leipzig i januar 1913. Han hadde med seg Hesselberg og en ny assistent, Harald U. Sverdrup. 1916 ble de erstattet av Halvor Solberg og den 18 år gamle sønnen Jack Bjerknes. Instituttets nestleder var Dr. Robert Wenger, og det var 12 doktorgradsstudenter. Med denne staben var det realistisk å håpe på en løsning av værvarslingsproblemet. Vindanalysene ble videreført av den tyske doktorgradsstudenten Herbert Petzold. Da verdenskrigen kom 1914, ble Dr. Wenger og alle assistentene (unntatt to kvinnelige doktorgradsstudenter og Carnegie-assistentene) innkalt til krigstjeneste. Jack Bjerknes overtok vindstudiene. 1917 var situasjonen blitt uholdbar i Leipzig, og Bjerknes aksepterte et professorat ved Bergens Museum. Dr. Wenger ble fritatt for krigstjeneste for å overta stillingen i Leipzig. Bjerknes flyttet til Bergen i august 1917, der sønnen Jack og Solberg fortsatte som assistenter. Samme år ble Norsk Geofysisk Forening stiftet, med Bjerknes som første formann. Da Professor Wenger døde 1922 var det ikke lenger noen fremtid for det arbeid Bjerknes hadde startet i Leipzig. I Bergen var ressurstilgangen mye dårligere enn ved starten i Leipzig. Løsningen av det teoretiske problem var heller ikke nært forestående. Norge hadde dessuten et akutt behov for bedre værvarsler, bl.a. for å sikre jordbruksprodukter. Bjerknes lot derfor de teoretiske arbeidene ligge, og startet isteden et prosjekt for værvarsling for landbruket. På grunn av krigsblokade kom det ingen internasjonale værtelegrammer, og i Sør-Norge var det bare 9 telegraferende observasjonsstasjoner. Dette var ingenting som grunnlag for værvarsling. Sønnens arbeid med vindanalysene ble ført videre, etter at Bjerknes fra 22. februar 1918 fikk observasjoner rapportert fra sjøforsvarets overvåkningsfartøyer. Analysene overbeviste ham om konvergenslinjenes forbindelse med lavtrykk og nedbørområder som utløpere i forkant av stormsentrene. Bjerknes presenterte sine funn i et møte med regjeringen, og uttrykte behov for en tidobling av antall observasjonsstasjoner. Slik observasjonstetthet var nødvendig for å bringe frem Xrynkene i værets ansiktX, som han uttrykte det. Prosjektet fikk straks støtte fra statsminister Gunnar Knudsen, og en værvarslingstjeneste i Bergen ble forsøksvis etablert sommeren 1918. Dette ble gjentatt året etter da utenlandske observasjoner igjen var tilgjengelige, i tillegg til at norske skip med radio ble utstyrt med meteorologiske måleinstrumenter. Bjerknes var selv involvert i arbeidet med å velge nye observasjonssteder og instruere observatører. Publikasjonen som regnes som gjennombruddet for den såkalte Bergensskolen i meteorologien, artikkelen On the structure of moving cyclones av Jack Bjerknes, ble skrevet 1918 og publisert året etter. Artikkelen presenterer en tredimensjonal, konseptuell modell av sykloner på midlere bredder, der konvergenslinjene for vinden samsvarer med diskontinuiteter i temperaturen. Linjene var fronter, som er et skarpt skille mellom luftmasser med forskjellig temperatur og fuktighet. Den varme luften presses som en kile inn i den kalde. Frontene er skjæringslinjer mellom bakken og skråstilte frontflater med varm luft over kald luft. Slike var kjent fra før i meteorologien, men ansett som sjeldne. Nå ble de en del av strukturen til nesten alle ekstratropiske sykloner. Østerrikeren Margules hadde 1903X04 beregnet at frontflater kan holdes i likevekt på skrå fordi Jorden roterer, og at dette representerer en kilde for bevegelsesenergi. Dette forklarte at noen sykloner utvikles til sterke stormsentra. 1919 ble staben styrket med svenskene Carl-Gustav Rossby og Tor Bergeron. Sistnevnte ble et fullverdig medlem av Bergensskolen, mens Rossby bare var med en kort periode. De daglige værvarslene ble fra vinteren 1919X20 utvidet medet prosjekt for kystfiskerne. Jack Bjerknes' modell ble også anvendt til å analysere eldre værsituasjoner på nytt. Solberg utviklet en modell for lavtrykkenes fødsel som små, voksende bølger på en østXvest-gående polarfront, mensBergeron beskrev hvordan lavtrykkene mister sin energi mot slutten av sin levetid ved at varmluften er presset opp i høyden, den såkalte okklusjonen. Sykloner på flere utviklingstrinn eksisterer samtidig i syklonfamilier, som knyttes til strukturer på større skala i atmosfæren. Bjerknes var ikke mye involvert i det daglige arbeidet med varslingen, men det er liten tvil om at Bergensskolens modell i høy grad er hans ideer satt ut i praksis. Modellens sikreste kjennetegn, frontene, tydeliggjør atmosfærensbarokline områder, som kan gi opphav til ny sirkulasjon og vertikalbevegelse. Frontflatenes form medfører at dersom bakkefrontene er godt analysert, vil strukturen oppover i atmosfæren også være kjent. Dette er modellens indirekte aerologi, som innebar en fullstendig tredimensjonal diagnose. Dessuten inneholdt modellen en beskrivelse av lavtrykkenes utvikling og forflytning som et verktøy for prognose. Men det gjøres ingen matematiske beregninger, og prognosene er derfor basert på skjønnsmessige bedømmelser. Værvarslinga på Vestlandet ble en fast post på statsbudsjettet etter et massivt ønske fra fiskerinæringen. Bergensskolens suksess viste seg også ved at andre lands værtjenester begynte å benytte modellen, etter en god del skepsisi starten. Ennå i dag er modellen i daglig bruk i bortimot alle land utenfor tropene, på tross av at prognoser nå beregnes matematisk etter den opprinnelige ideen til Bjerknes fra 1904. Man kan bare tenke seg hvilke gevinster verden har hatt fordi Bergensskolens modell har gitt værvarsler som har vært til å stole på. For Bjerknes var modellens praktiske suksess en stor tilfredstillelse, men vitenskapelig sett var han ikke fornøyd. Parallelt med utviklingen av polarfrontmodellen, arbeidet han også med å forenkle ligningene slik at analytiske løsninger kunne finnes. Da han 1926 ble professor i mekanikk og teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo, arbeidet han videre med det teoretiske fundamentet. Noen forenklede analytiske løsninger ble funnet i samarbeid med Halvor Solberg, som ble professor i meteorologi ved samme universitet. 1933 publiserte Bjerknes boken Physikalische Hydrodynamik mit Anwendungen auf die dynamische Meteorologie sammen med J. Bjerknes, Solberg og Bergeron. Denne inneholdt også to kapitler om de hydrodynamiske fjernkrefter, som altså forble et tilbakevendende tema for ham. Også hans siste artikkel, som han skrev i sitt 87. år, omhandlet dette. Han publiserte også arbeider innen astrofysikk. Bjerknes' siste Carnegie-assistent var Einar Høiland, som sterkt bidrog til å bringe videre det matematisk-fysiske fundamentet i termohydrodynamikken. Han bygde opp et sterkt teoretisk miljø i hydrodynamikk ved Universitetet i Oslo i Bjerknes' ånd. Neste generasjons forskere fra dette miljøet var sentrale aktører da det første gjennombruddet for den numeriske værvarsling ble publisert året før Bjerknes døde. I dag er disse metodene helt sentrale i værvarslingen og viktige verktøy for å forstå atmosfærens og verdenshavenes struktur og utvikling. Dette endelige bevis for at Bjerknes' programerklæring fra 1904 etablerte meteorologi og oseanografi som eksakte vitenskaper, fikk han ikke selv erfare. Bjerknes fortsatte å komme til sitt kontor på Universitetet på Blindern i flere år etter krigen, og han deltok aktivt i faglige diskusjoner. Bjerknes hadde en lang rekke æresbevisninger og medlemskap i vitenskapelige selskaper. Han hadde bl.a. Agassiz-medaljen fra USA, Symons-medaljen fra Storbritannia, Buys-Ballot-medaljen fra Nederland, Gunnerus-medaljen i gull fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og storkors av St. Olavs Orden for vitenskapelig fortjeneste. | Bjerknes, Vilhelm Frimann Koren (I21434)
|
| 18055 | {geni:occupation} professor, stiftsprovst, Mathematiker og Præst, Præst, Frue Kirke, præst og matematiker {geni:about_me} http://testing.lisaandroger.com/getperson.php?personID=I4320&tree=Sonja http://runeberg.org/display.pl?mode=facsimile&work=dbl/17&page=0462 Torm, Erik Olufsen, 1607-67, Mathematiker og Præst, var født 13. Sept. 1607 i Torum Sogn i Salling. Hans Fader, Oluf Frandsen, var Kirkeværge sammesteds, men nedsatte sig siden som Borger i Skive; Moderen, Dorthe, var en Datter af Christen Jensen Sommer, Præst i Junget og Torum samt Provst. Sønnen gik først i Skole i Nykjøbing paa Mors og siden i Viborg. 1627 blev han Student. Han valgte Dr. Jesper Brochmand til Privatpræceptor, og dette Valg blev af afgjørende Betydning for hans senere Liv. Brochmand fattede nemlig Godhed Yor ham og antog ham som Lærer baade for sin egen Søn og for en ung Adelsmand, han havde i Huset, senere ogsaa i 2 Aar for en Søn af Kansler Chr. Friis til Kragerup, der ligeledes var sat i Huset hos den højt ansete Professor. Da T. med Flid og DygtighedX gjorde Fyldest i sin Lærerstilling, var hans fremtidige Lykke dermed sikret. Han fik nemlig Midler til Studier udenlands, og 1632 blev han immatrikuleret i Leiden som mathematisk studerende. Medens han her og i Amsterdam hørte de mest ansete Lærere i Mathematik og Astronomi, fik han en kaldelse fra Biskop Morten Madsen i Aarhus til Rektor ved Skolen sammesteds. Da han forelagde sin faderlige Velynder Brochmand Sagen,raadede denne ham imidlertid til at fortsætte sine vel begyndte Studeringer og gav ham Midler til Ophold ved Universiteterne i Oxford og Paris. Kansler Chr. Friis havde heller ikke glemt ham, og da Lærestolen i Mathematik ved Kjøbenhavns Universitet blev ledig, kaldedes han efter Kanslerens Forslag 1635 til denne Post, som han dog først tiltraadte Aaret efter, og hvormed han en tid lang forbandt Funktionerne som Universitetets Notarius og Bibliothekar. 1637 tog han Magistergraden og 28. Juli 1640 ægtede han Søster Worm, datter af den højt ansete Professor Oluf W. Ved Indretningen af Observatoriet paa Rundetaarn var T. virksom; men da han saa, at Udsigterne til at faa noget væsentligt udrettet til det astronomiske Studiums Fremme vare betagne ved de ødelæggende Krige, besluttede han at søge over i en anden Stilling. Da han sikkert i sin Tid havde taget theologisk Attestats, var der intet til Hinder for, at han ved sine Kollegers Valg og med Kongens Bifald 1645 kunde overtage Præsteembedet ved Frue Kirke i Kjøbenhavn og Provstiet i SokkelundsHerred. I denne Stilling faldt det i hans Lod at holde Ligtale over hans Velgjører, Biskop Brochmand, og over dennes Hustru, Sille Balkenburg. Den sidste Tale, ligesom andre af T.s Ligprædikener, er udgiven i Trykken; den første var næsten færdigtrykt, da Brochmands Brodersønner af Grunde, hvis Vægt vi nu ikke ret kunne skjønne, modsatte sig og forhindrede dens Udgivelse (Treschow, Danske Jubel-Lærere S. 69). T. havde ogsaa anden Modgang, der kan tyde paa en for vidt dreven Selvfølelse og bl. a. førte til, at han. 1655 maatte gjøre Universitetet en ydmygende Afbigt i Anledning af et Embedsovergreb fra hans Side (Danske Mag. 5. R. II, 236). Der fortaltes i sin Tid forskjellige Anekdoter om ham, der tyde paa et ejendommeligt, kavstisk Lune hos ham. For øvrigt roses han som «en retskaffen Sjælesørger». Han døde 2. Juni 1667. Blandt hans Børn var Oluf T., der først var Professor i de østerlandske Sprog ved Universitetet og siden Slotspræst til Frederiksborg samt Provst (d. 1698). Vinding, Acad. Haun. S. 338 ff. Rothe, Brave danske Mænds og Qvinders Eftermæle I, 571 ff. Sevel Bloch, Trondhjemske Blandinger S. 150 f. H. F. Rørdam. -------------------- awt.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=trine62&id=I3684&ti=5545 * Erik Olufsen Torm, Erik Olsen Torm, 13.9.1607-2.6.1667, præst, matematiker. Født i Torum, død i Kbh., begravet sst. (Frue k.). Efter at have gået i skole i Nykøbing M. og Viborg blev T. student 1627. Han valgte Jesper Brochmand til sin privatpræceptor og fandt i ham en trofast velynder. Denne anbefalede ham således til lærer for en søn af kansler Christen Friis til Kragerup, og senere skaffede han ham midler til en udenlandsrejse. 1632 drog T. til Holland, studerede i Leiden og Amsterdam, derefter i Oxford og London og til sidst (fra 1634) i Paris hvor han især lagde sig efter matematik. 1635 modtog han udnævnelse i dette fag ved Kbh.s universitet, men tiltrådte først 1636. I nogle år virkede han desuden som universitetets bibliotekar og notar. 1637 tog han magistergraden. I sine første professorår udgav han nogle matematiske disputatser (Disqvisitiones ex universet mathesi depromptæ. 1636 og Disqvisilio mechanica I-II, 1643X45) hvori han bl.a. i en skarp polemisk tone bryder en lanse til forsvar for Tyge Brahe. I disse år var han tillige meget virksom ved indretningen af det astronomiske observatorium på Rundetårn, men da krigsurolighederne 1644 ff. greb forstyrrende ind i arbejdet på at udvikle det astronomiske studium opgav han dette og lod sig 164? vælge til sognepræst ved Vor Frue kirke i Kbh., øverste provst i Sjællands stift samt provst i Sokkelund hrd. I denne stilling måtte han opleve adskillige genvordigheder, også af personlig art. Hans selvfølelse bragte ham let på kant med hans omgivelser, og 1655 måtte han i anledning af et embedsovergreb bekvemme sig til at gøre universitetet en ydmygende afbigt. T. gør i øv rigt indtryk af at have været en begavet og ejendommelig personlighed. En række anekdoter dur er opbevaret om ham vidner om hans forkærlighed for en satirisk, noget grotesk udtryksmåde. Dette mærkes dog ikke i hans teologiske forfatterskab, en række svære ligprædikener, bl.a. over Jesper Brochmand og dennes enke, Sille Balchenburg, og over Holger Rosenkrantz' enke Sophie Brahe, hvori fremstillingen er tør og grå uden personlig klangfarve. Som sin lærer Brochmand bevæger også T. sig i abstrakt almindelighed uden større hensyntagen til konkrete tidsforhold. T. synes at have været i besiddelse af nogen historisk interesse. Han udgav således 1643 en række danske kongeportrætter med beskrivende tekst og 1642 et efterladt arbejde af den tidligt afdøde Hans Lyschander om Danmarks historie og topografi i middelalderen. Derimod er han sikkert ikke (som tidligere antaget) forfatter af en beretning om forhandlingerne om suverænitetens indførelse, i hvilke han dog har deltaget. Familie Forældre: kirkeværge, siden borger i Skive, Oluf Frandsen (død 1645) og Dorthe Christensdatter Sommer. Gift 28.6.1640 i Kbh. med Søster Worm, født 12.11.1623, død 28.7.1685 i Kbh., d. af professor Ole W. (1588X1654) og Dorthe Fincke (1596X1628). Ikonografi Afbildet på mal. af Ole Worms familie I Nat. mus.) Stik af A. Haelwegh, 1669, Efter mal. af H. Dittmers. Afbildet på W. A. Mullers stik, 1762, Efter J. Wiedewelts relief på epitafium s.a. (ødelagt 1807). X Epitafium, ødelagt 1728. Bibliografi R. Vinding: Regia acad. Hauniensis, 1665 338X40. Progr. fun. univ. Hafn. over E. O. T., 1667 og over Søster Worm, 1685. Mikkel Henriksen [Tisdorph]: Ligprædiken over E. O. T., 1669. Kirkehist. saml. 3.r. III, 1881X82 588f 592X606; V, 1884X86 284f. Pers. hist. t. II, 1881 121; 3.r. II, 1893 91f; 8.r. V, 1926 283; VI, 1927 63. Danske mag. 5.r. I, 1887X89 210f 346 354; II, 1889X92 23 136f. Bj. Kornerup: Vor Frue kirkes og menigheds hist., 1929X30. C. O. Bøggild-Andersen: Statsomvæltningen i 1660, 1936 (2. opl. 1971). http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Pr%C3%A6st/Erik_Olufsen_Torm * | Torm, Erik Olufsen (I47857)
|
| 18056 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Aksnes, Jostein (I193)
|
| 18057 | {geni:occupation} Programredaktør i Norsk Rikskringkasting, programdirektör vid NRK | Birkrem, Hans Julius Bachrud (I74027)
|
| 18058 | {geni:occupation} Prokurator {geni:about_me} '''Jonas von Barth''' ===Kilder=== * hagerup.com: [http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam05349.html Jonas Barth] | von Barth, Jonas (I70006)
|
| 18059 | {geni:occupation} Prokurator {geni:about_me} http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/170636-prokurator-hans-gundelach-ca-1743-1802/ | Gundelach, Hans (I91501)
|
| 18060 | {geni:occupation} Prokurator | Neerby, Hans Michael (I71801)
|
| 18061 | {geni:occupation} Prokurator | Wahr, Johan Sommer (I75499)
|
| 18062 | {geni:occupation} Prokurator | Randulf, Elling (I89964)
|
| 18063 | {geni:occupation} Prokurator | Angell, Peter Lorentz (I93310)
|
| 18064 | {geni:occupation} Prokurator & Garnisonsauditør i Frederiksstad | Kierulff, Johan Frederik (I90754)
|
| 18065 | {geni:occupation} Prokurator i Bergen {geni:about_me} Paul Jakob FYRSTENBERG ABT 1685 - 1729 RESIDENCE: 5 b. (barn døpt i Domk. i per. 1720-29) OCCUPATION: Prokurator i Bergen BIRTH: ABT 1685, (Fürstenberg) DEATH: 1729, (før 1745) Bergen BURIAL: 1729, Domkirken, Bergen Father: Jan FYRSTENBERG Mother: Birgitte HANSDATTER Family 1 : Inger Ananiasdatter WRANGEL Inger Ananiasdatter WRANGEL 1696 - 1775 BIRTH: 1696, Molde gård, Os, HO (neppe Mandal, VA, 1670 !) BAPTISM: 10 Dec 1696, Os, HO DEATH: 1775, Bergen BURIAL: 1 Jun 1775, Domkirken, Bergen Father: Ananias Engelbrechtsøn WRANGEL MARRIAGE: 20 Jun 1719, Os. HO Birgitte Johanne FÜRSTENBERG +Ananias Paulsson FÜRSTENBERG Søster Dorothea FÜRSTENBERG Inger Worm FÜRSTENBERG Johan FÜRSTENBERG http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000068.html#I39834 -------------------- Paul Jakob FYRSTENBERG ABT 1685 - 1729 RESIDENCE: 5 b. (barn døpt i Domk. i per. 1720-29) OCCUPATION: Prokurator i Bergen BIRTH: ABT 1685, (Fürstenberg) DEATH: 1729, (før 1745) Bergen BURIAL: 1729, Domkirken, Bergen Father: Jan FYRSTENBERG Mother: Birgitte HANSDATTER Family 1 : Inger Ananiasdatter WRANGEL Inger Ananiasdatter WRANGEL 1696 - 1775 BIRTH: 1696, Molde gård, Os, HO (neppe Mandal, VA, 1670 !) BAPTISM: 10 Dec 1696, Os, HO DEATH: 1775, Bergen BURIAL: 1 Jun 1775, Domkirken, Bergen Father: Ananias Engelbrechtsøn WRANGEL MARRIAGE: 20 Jun 1719, Os. HO Birgitte Johanne FÜRSTENBERG +Ananias Paulsson FÜRSTENBERG Søster Dorothea FÜRSTENBERG Inger Worm FÜRSTENBERG Johan FÜRSTENBERG http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000068.html#I39834 | Fürstenberg, Poul Jakob (I47862)
|
| 18066 | {geni:occupation} Prokurator i Christiania | Hocherup, Andreas Pedersen (I96921)
|
| 18067 | {geni:occupation} Prokurator i Hadsel | Bredal Bloch, Erik (I89973)
|
| 18068 | {geni:occupation} Prokurator, En tid sorenskriver i helgeland, sorenskriver {geni:about_me} Født på Rynes gård i Vefsn 1672. Ble prokurator og senere konstituert sorenskriver på Helgeland. Han etterfulgte Søren Dass (1724-1736). Eier av gårdene Hellesvik og Belsvåg i Alstahaug. Gift 1) med Anne Iversdatter. Gift 2) 1714 med Margrethe Jensdatter Falch, datter til godsforvalteren for Irgens-godset Jens Albriktsen og Kirsten Petersdatter Falch. Ved Gunvald A Fredheim. Albertine Hauglid: Innflytterslekter til Vega og deres røtter (1981), s. 456 | Gyth, Anders Alexandersen (I66451)
|
| 18069 | {geni:occupation} prokurator, jurist | Gjørling, Hans Ferdinand (I65666)
|
| 18070 | {geni:occupation} Propoietær Sevik | Dass, Andreas Andersen (I48071)
|
| 18071 | {geni:occupation} Proprietær {geni:about_me} Gerhard var eier og bruker av Huser gård. Han døde ugift. | Christie, Gerhard Heiberg Wolff Edvardssøn (I69848)
|
| 18072 | {geni:occupation} Proprietær {geni:about_me} Andreas Arnet http://www.nermo.org/slekt/d0054/g0000080.html#I42456 (Skifte 3A18-folio 230) | Arnet, Andreas (I50065)
|
| 18073 | {geni:occupation} Proprietær {geni:about_me} Bodde på Leangen Gård, Trondheim Sør-Trøndelag, og eide også Rotvold og Tutterøyen. | Collin, Jens (I38442)
|
| 18074 | {geni:occupation} Proprietær {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0036/g0000054.html#I52967 * RESIDENCE: Bosatt i Gyl, Tingvoll, senere Stangvik * OCCUPATION: Proprietær i Yttergarden Stangvik * BIRTH: 1655, Ytre Stangvik gods, Surnadal, Nordmøre * DEATH: 1711, (1713 ?) Ytre Stangvik gods, Surnadal, Nordmøre * MARRIAGE: ABT 1692, (?) Dorothea Catharina Hansdatter Tausan ==Sources== * http://www.nermo.org/slekt/d0010/g0000035.html#I7750 | Rytter, Henrik Henriksen (I89909)
|
| 18075 | {geni:occupation} Proprietær {geni:about_me} Sven bodde en tid på gården Naddem, kjøpte så gården Hellesjø ved skjøte av 15/3-1748 av Erik Hansen Østby for 580 rdl. Ved brev av 15/3-1754 pantsatte han denne gård til Nils Bechmann for 400 rdl. 1755 kjøpte han gården Auten av broren Haagen Heyerdahl og solgte den igjen til broren Christian Heyerdahl i 1757. Omkring 1757 flyttet Sven til Trøgstad hvor han kjøpte og bodde på gården Myrvold som han solgte ved skjøte av 21/12-1764 til Gulbrand Olsen for 950 rdl. | Heyerdahl, Sven Halvorssøn (I37016)
|
| 18076 | {geni:occupation} proprietær | Kahrs, Christofer (I10487)
|
| 18077 | {geni:occupation} Proprietær | Jæger, Niels Knag (I35653)
|
| 18078 | {geni:occupation} Proprietær | Holmsen, Kjeld (I66903)
|
| 18079 | {geni:occupation} Proprietær | Soprim, Nicolai Simensen (I71842)
|
| 18080 | {geni:occupation} Proprietær | Resch, Eramus Sigismund til Borupgaard (I90832)
|
| 18081 | {geni:occupation} Proprietær | Roll, Jacob Nielsen (I94113)
|
| 18082 | {geni:occupation} Proprietær | Holmsen, Rasmus (I94115)
|
| 18083 | {geni:occupation} Proprietær | Sverdrup, Ulrik Fredrik Suhm (I97516)
|
| 18084 | {geni:occupation} Proprietær | Lillienskjold, Hans Gustav (I98346)
|
| 18085 | {geni:occupation} Proprietær på Aarønes | Møller, Lauritz Bie (I99236)
|
| 18086 | {geni:occupation} Proprietær på Hersæter | Holst, Hans Jørgensen (I20804)
|
| 18087 | {geni:occupation} Proprietær på Hersæter. {geni:about_me} Gift med sin kusine | Holst, Jørgen Hansen (I14975)
|
| 18088 | {geni:occupation} proprietær på Tjøtta, godseiger på Tjøtta gods | Dass, Petter Andersen (I48068)
|
| 18089 | {geni:occupation} Proprietær til Melbu i Hadsel | Hundevad, Mads Kristenson (I97743)
|
| 18090 | {geni:occupation} Proprietær, Drev bruket Kongsgård ved Kristiansand {geni:about_me} Nicolai var eier av Nedre Kongsgaard, men solgte den til Kristiansand kommune i 1916 | Moe, Nicolai Johan (I93825)
|
| 18091 | {geni:occupation} Proprietær, forligelseskommisær og gårdbruker | Schjelderup, Christopher Schiøller Richardsen (I90192)
|
| 18092 | {geni:occupation} Proprietær, Förpaktare på Lykkesholm | Birch, Mads Jørgensen Jörgensen (I35757)
|
| 18093 | {geni:occupation} Proprietær, gjestgiver og jekteskipper, Proprieter, gjestgiver og skipper på Melbu, Godseier, gjestgiver og skipper, Borger gaardmand {geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p177.htm#i7279 | Schjelderup, Søren Røgh Rasmussen (I92791)
|
| 18094 | {geni:occupation} Proprietær, Hellevik | Finde, Henrik Pedersen (I14937)
|
| 18095 | {geni:occupation} Proprietær/Godseier tl Tjøtta. Cand.jur., Godeier på Tjøtta. | Brodtkorb, Johan Christian Hviid (I68856)
|
| 18096 | {geni:occupation} Proprietµr, Ejer af Nyb°lgaard | Seehusen, Peter (I68099)
|
| 18097 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Rosnes, Monica (I26052)
|
| 18098 | {geni:occupation} Prost {geni:about_me} ABT 1590 - 10 Nov 1646 * RESIDENCE: Hadde kallet 1618-1646. Prost Nordfjord * OCCUPATION: Sogneprest Innvik, Stryn * BIRTH: ABT 1590, Fana, Hordaland * DEATH: 10 Nov 1646, Innvik, Stryn, Nordfjord, SF * BURIAL: Sogneprest Standebarm i 1617 Father: Geble Pederssøn KRAG Mother: Agnete Family 1 : Maren JENSDATTER 1. +Agnete Pedersdatter KRAG Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0019/g0000072.html#I10067 | Krag, Peder Geblesen (I69666)
|
| 18099 | {geni:occupation} Prost {geni:about_me} Friis blev 1777.8.6 udnævnt til Sognepr. til Nærstrand og 1791.11.18 befodret til Hafslo og var bekjendt for sin dygtighed ved Ungdommens Undervisning, 1803 solgte han Grd. Sande paa Hjelmeland til Kaptein NikolajTostrup, der igjen afhændede Gaarden 1849.9.20 til sin Svigersøn, Landhandler Bredeup. Der fortælles iøvrigt adskillige løjerlige Historier om Pastor Friis: "Hele hans husstand maatte saaledes regelmæssig purgere 1 Gang hver Maaned; naar Sønnen havde forseet sig og skulde have Tugt, fandt han det aldeles nødvendigt, at ogsaa Datteren fik lidt paa samme Tid, og da denne meldte ham sin Forlovelse, fik hun som Faderlig Velsignelse et Ørefigen" Han hadde sammen med Birgitte Kristine Hjelm 2 barn, 1 sønn og 1 datter. ==Kilder:== Slægden Hielm av B. Hielm | Friis, Niels (I70162)
|
| 18100 | {geni:occupation} Prost {geni:about_me} Funne på http://www.allsang.net/Gedcom-M/per01698.htm: Notater : Time, Lye 154. Østlandsslekten (Tønsbergslekten) Bull 91.3k. Tønsbergs Historie bind III, del 2, s.1155.3g. Jens var prest på Lye 1753-1800. Han var fødd 1718, døypt 17. februar i Tønsberg, der far hans var kjøpmann. Faddere: "Maren sal. Hr. Otto Ørbech's Kirsten Mogens Henrichsen's, Hr. Jens Ørbech, Ejlert Henrichsen, Nicolay Nørholm". Faren var komen frå Danmark og heitte Jacob Jacobson Bull. Mora, Marta Ottesdtr. Ørbech frå Ringebu, var av norsk ætt. Dei hev jamvel i seinare tid funne ut at ho var ætta frå Halvdan Svarte. Jens Bull gjekk på skule i Helsingørog vart student i 1736, cand.teol. 1739. Denne "yngste av Jacobs 12 søner" vart 6.oktober 1742 sett til hjelpeprest hjå Gert Faye i Holt, men da kallet ved Fayes døde vart delt, tok Bull same år avskjed fra menigheten, og reiste til København for å "sollicitere", bestyrte herunder 1752 i 1-1/2 år i vacansen Lyderslev kall på Sjælland. Vigd til prest i 1743. 23.februar 1753 vart han sokneprest på Lye og var komen i kallet før 19.november same år. 2 år seinare 16.september 1755 vart han gift med Akseliane Christine Smith, f.20.9.1737, dotter til stadskaptein og kjøpmann Lauritz Andersson Smith og kona Johanna Margareta Leigh. I 1757 vart han prost, som han var til 1771. Han hev alltid vorte kalla "prosten på Lye". Akseliane døydde 23.november 1762, gravlagd 20.november i open gravstad i koret i Domkyrkja. Dei hadde hatt minst 5 born, av dei var det 3 døtre som vaks opp. Noko seinare vart Jens gift med Kirsten Vincentsdtr. Stoltenberg, Tønsberg (sjå denne). Med henne hadde han 4 born. Jens Bull hadde mykje sorg i huset. Verst var det visst då dei to sønene bleiv i Hinnalands-tjørnet 3. adventssundag 1785. Den andre kona hans døydde 1772. Men alt bar han med kristelegt tolmod. Når ein leitar etter noko som hev hendt i dei mange åra han var prest, so vert ein ikkje alltid glad med Jens Bull. Kyrkjeboki hans er ei av dei verste bøker ein kan få tak i. Stygt skreiv han og so smått at det mest ikkje er lesande, og det verste er at mange av dei ting ein leitar etter, slett ikkje finst i boka. Han kjende alle folk i bygda, og det leit han på. Det ser ut som han hev vore i kyrkja, døypt born og gravfest lik o.s.v., men ingen ting skrive før han kom heim. Då skulde alt skrivast etter minnet. So gløymde han mange ting, skreiv galne namn og bokførde mange ting soleis at ingen no finn meining i det. Men endå hev han hatt ei makt i kyrkjelyden som ingen annan prestder i soknet. Derfor hev han vorte meir enn ein vanleg pret. Når folk i gamle dagar ville rosa ein prest, so kunne dei aldre gjera betre enn som so:" Det var mest som du skulle høyrt gamle prosten på Lye". Hjå honom søkte folk råd i alle sorger. Han visste råd for alt, og han hadde makt til alt. Mangla dei pengar, so kunne han låna deim. Hadde dei mist ein ting so fekk dei preten til å "syna att". Dei trudde han hadde "Svarteboki", og han hadde slik mannakjennskap at han mest alltid fekk den skuldege til å ganga ved det han hadde gjort. Ein dugande talar må han ha vore. Både bispar og andre let vel når dei hadde høyrt han. Då han vart gamal hadde han jamt hjelpeprest. Ingen av de 3 sønner nådde voksen alder, men på kvinnesiden har prosten en stor etterslekt av navnene Kielland, Arentz, Scheel, Zetlitz m.fl. To av hans døtre i 1. ekteskap er oldemødre til forfatteren Alexander Kielland. Hans 2 døtre i 2. ekteskap giftet seg med bønder i Lye, og deres etterkommere har delvis opptatt navnet Bull som slektsnavn. Tok avskjed som prest 1800 med 100 rdl. i pensjon av kallet og fikk bruke et stykke av Lye-marken som kaltes Garpestad-slåtten. Videre fortelles i et brev - dat. 4.1.1887 - fra kirkesanger Vellesen til daværende cand.jur. Marc. Bull:"Om sogneprest Bull gik der mange sagn. Han var begavet med spådomsånd, bl.a. forutså han, at den 7de prest i embedet efter ham skulde opdyrke en større myrstrækning mellem prestegården og Vestly og vilde komme til at ende sine dage i prestegjeldet ligesom ham selv. - Sogneprest Gunnerus (Ditlef Bernhardus Gadbusch Gunnerus, d.1872 på Lye præstegaard) var den 7de prest og han opdyrkede straks, han hadde tiltraadt embedet, omhandlede myrstrækning - og fik først senere høre om spaadommen. Gunnerus døde paa prestegaarden efterat ha tat avsked og besluttet at tilflytte Hamar". - - "En søndag Bull forrettet i annexet Gjæsdal, druknet to av hans sønner ved at flade igjennem isen paa Hinnelandstjernet ikke langt fra prestegaarden. Han merket det paa sig under gudstjenesten, avsluttet denne snarest og reiste hjem. Da man der fortalte ham den sørgelige begivenhet, sa han, at han allerede vidste det". Barn i første ekteskap som vokste opp: a. Johanne Margrete, f.21.7.1756, d.31.3.1818, g.m. agent Gabriel Schanche Kielland. b. Marta Dorothea, dpt. 29.7.1757, d.17.2.1827, g.m. krigskommissar Hans Sigvard Arentz. c. Maren Elisabeth. dpt. 11.9.1761, d.28.1.1801, g.m. presten Jens Zetlitz. I andre ekteskap: d. Akseliane Kristine Jensdtr. Bull (sjå denne), f.1765, konfirmert 1775, g. 7.12.1789 m. Ola Olson Eikeland, Time. e. Vincents, f.1767, konf. 1779, d. 11.12.1785. f. Karen Pernille, f.27.3.1769, konf. 1779, g.6.12.1790 ,. Per Torleivsson Tjensvoll. Dei budde på Norheim. g. Jakob, f. 1771, d. 11.12.1785. | Bull, Jens Jacobsen (I69981)
|