Notater
Treff 18,101 til 18,150 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 18101 | {geni:occupation} Prost {geni:about_me} http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036418001358/ | Schulz, Jakob (I51886)
|
| 18102 | {geni:occupation} Prost {geni:about_me} Just Tyrholm Wessel ble kalt til pers. kappelan hos Tarald Ross i Ørkedalen (Orkdal) 20.sept. 1743. Her ble han i 17 år, de siste årene som residerende kappelan. 26. sept. 1760 ble han prest i Tynset, og var i stillingen fram til 1790. Han var den første i Wessel-slekten i Tynset. | Wessel, Just Tyrholm (I68987)
|
| 18103 | {geni:occupation} prost {geni:about_me} Provst i Nordmøre provsti, sogneprest i Kvernes. Født på gården Fosnes i Beitstad den 25. juli 1727. Jens Lemvig Bull ble student på Trondheims Katedralskole i 1742, hvor han hadde Ludvig Holberg som privatpræceptor. Han tok examen philosophicum i 1743, ble philosophiæ baccalaureus og teoligisk kandidat i juni 1744 (haud). Han ble ansatt hos fogd Jens Tausan på gården Elnan i Beitstad i 1747, og da Tausan døde ett og et halvt år senere ble Jens ansatt hos sognepresten i Sunndal, Peder Borch. Den 25. august 1752 fikk han kgl. konfirmasjon som peronellkapellan hos sognepresten i Kvernes, Hans Grøn, og ble ordinert i Trondheim domkirke av Biskopen i Nannestad den 10. november s.å. Den 16. mai 1755 ble han res.kapellan i Grip under Kvernes. Etter søknad til kongen den 8. juli 1766, fikk han den 11. oktober s.å. kallsbrev som sogneprest i Grip og res. kapellan i Kvernes prestegjeld. Jens Lemvig Bull ble sogneprest i Kvernes den 8. juli 1774, og fikk av biskop Bang det skussmål at han var "en vel studeret Mand, hurtig og flittig Arbeider, elsket og yndet Lærer, vel bekjendt og bevandret i alle Embedets Dale".Han ble provst i Nordmøre provsti den 20. mars 1776. Han var en venn av historiker Gerh. Schøning og biskop J. E. Gunnerus. Begge disse besøkte ham høsten 1773. Gunnerus døde under besøket i Bulls hus. I 1766 ble han medlem av det Kgl. norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Jens Bull skrev i 1786 bygselsbrev på livstid på Oterhomen til William Rennie, som derfor protesterte da Lars Dreyer fikk samme bygsel av sogneprest på Edøy, Søren Hagerup Holck den 8. april 1794. Kjøpte gården Ingeborgvika, Averøy i 1797. Han døde i Kvernes den 31. juli 1799 etter lang sykelighet, i noen år særlig av "Fodsyge". "Var en grundig og arbeidsom Lærer, en barmhjertig og hjælpsom Mand, en øm og velgjørende Fader." For noe mer detaljert informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 48-50). DEN TRØNDERSKE SLEKTEN BULL: Forfatter: Terje Bratberg Den trønderske slekten Bull, stammer fra sogneprest i Støren, prost Jens Andersen Bull (ca. 1550X1610). Fra dennes sønnesønns sønn, prost i Fosen Anders Bull (1663X1735) stammer via sønnene fem hovedgrener av slekten. 1) Oberstløytnant Nils Rosing Bull (1696X1782) var far til prost Jens Lemvig Bull (1727X99) og oberst Andreas Christian Bull (1729X93). Førstnevnte var far til bl.a. sogneprest Hans Grøn Bull (1758X1833), bygdemålsdikteren, fogd Ole Christian Bull (1762X1814) og fogd Peter Ludvig Munthe Bull (1765X1843). Fogd O. C. Bull var farfars far til agent Trygve Bull (1870X1958), som var far til lektor Trygve Friis Bull (1905X99), høyesterettsadvokat, ordfører i Oslo Brynjulf Friis Bull (1906X93) X som var far til politikeren Bernt Bull (f. 1946) X og byrettsdommer Reidar Friis Bull (1909X94). Fogd P. L. M. Bull var farfars far til byråsjef, redaktør av Norges Statskalender Nils Rosing Bull(1838X1915) og til general Johan Lauritz Bull (1847X1918). 2) Fra borger på Hitra Rasmus Rosing Bull (1699X1797) stammer bl.a. minedirektør Johan Andreas Bull (1879X1957) og dennes farbror, dr.med. Ole Bornemann Bull (1842X1916), som var far til ambassadør Jens Stenberg Bull (1886X1956),ingeniør Fredrik Rosing Bull (1882X1925) og tegneren Johan Bull (1893X1945). 3) Oberst Hans Bull (1700X77) var far til sogneprest i Klæbu Hans Bull (1739X83) og politimester i Oslo Andreas Bull (1746X96). Denne grenen er utdødd. 4) En gren som stammer fra kaptein Christen Bull (1701X55) er også utdødd. 5) Kaptein Jørgen Andreas Bull (1703X64) var far til Ole Bornemann Bull (1747X1810), apoteker i Bergen. Hans sønn apoteker Johan Storm Bull (1787X1838) var far til fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810X80), oberst Jens Munthe Bull(1815X1905) og stadskonduktør Georg Andreas Bull (1829X1917). Oberst Jens M. Bull var far til høyesterettsassessor, statsråd Edvard Hagerup Bull (1855X1938), hvis sønner var komponisten Sverre Hagerup Bull (1892X1976) X som igjenvar far til komponisten Edvard Hagerup Bull (f. 1922) X og arkitekt Schak August Steenberg Bull (1858X1956). Stadskonduktør Georg A. Bull var far til arkitekt Henrik Bull (1864X1953). Kaptein Jørgen Andreas Bull var også far til høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (1749X1829) og magistratspresident i Christiania Johan Lausen Bull (1751X1817). Johan Randulf Bull var far til høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull (1785X1854). Dennes sønn korpslege Johan Randulf Bull (1815X94) var far til overlege, dr.med. Edvard Isak Hambro Bull (1845X1925), som igjen var far til grosserer Theodor Bull (1870X1958), professor Edvard Bull d.e. (1881X1932), sekretær Johan Peter Bull (1883X1960) og professor Francis Bull (1887X1974). Professor Edvard Bull d.e. var far til professor Edvard Bull d.y. (1914X86) ), som er far til professor Ida Bull (f. 1948). Høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull var også far til generalkrigskommissær Anders Sandøe Ørsted Bull (1817X1907). Han var far til generalmajor Karl Sigwald Johannes Bull (1860X1936), som igjen var far til generalmajor Georg Jacob Falck Bull (1892X1977). Kilder: -Store Norske Leksikon (Om den trønderske slekten Bull). -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. -Ole Nielsens slektsbok. | Bull, Jens Lemvig (I70580)
|
| 18104 | {geni:occupation} prost | Krog, Truels Christian Christian (I47338)
|
| 18105 | {geni:occupation} Prost | Ingier, Hans Christian August (I63432)
|
| 18106 | {geni:occupation} Prost | Schjelderup, Even Andersen (I64429)
|
| 18107 | {geni:occupation} Prost | Bigum, Severin Ovesen (I66458)
|
| 18108 | {geni:occupation} Prost | Hersleb, Peter Lorents (I66491)
|
| 18109 | {geni:occupation} Prost | Anker, Bernt Theodor (I67043)
|
| 18110 | {geni:occupation} prost | Lange I, Alexander (I69767)
|
| 18111 | {geni:occupation} Prost | Nagell, Dominikus Berntsen (I69966)
|
| 18112 | {geni:occupation} Prost Eidsvoll, lærer og prest, Sogneprest til Eidsvoll. En av Eidsvollmennene i 1814., Kapellan, Prost {geni:about_me} '''Nicolai Wergeland''', prest og eidsvollsmann. Født 9. november 1780, fødested Mjøs (Møes) i Hosanger (nå Osterøy), Hordaland, død 25. mars 1848, dødssted Eidsvoll prestegård i Eidsvoll, Akershus. Prest og eidsvollsmann. Foreldre: Lærer og klokker Halvor Lassesen Beraas, senere Vergeland (1755Xca. 1790) og Augusta Antonette Jonsdatter Nedervold (1759X1810). Gift i Kristiansand 19.8.1807 med Alette Dorothea Thaulow (10.12.1780X14.8.1843), datter av by- og rådstueskriver Henrich Arnold Thaulow (1722X99)og Jacobine Chrystie (1746X1818). Far til Henrik Wergeland (1808X45), Camilla Collett (1813X95) og Oscar Wergeland (1815X95); svigerfar til Jonas Collett (1813X51); farfar til Hagbart Wergeland (1854X1917, se NBL1, bd. 18); morbror til (Harald) Nicolai Storm Wergeland (1814X93, se NBL1, bd. 19). Nicolai Wergeland er kommet naturlig i skyggen av sine to usedvanlige barn, Henrik og Camilla. Men i sin samtid var han selv berømt, først som pådriver for et norsk universitet og deretter for sine skarpe, men kontroversielle standpunkter i politikk og kulturliv. Wergeland var av bondeslekt og fikk døpenavnet Niels; etternavnet Vergeland var hentet fra oldefarens gård i ytre Sogn. Faren var lærer og klokker i Hosanger, han kom i konflikt med bygdas danskfødte prest og drog 1784 med familien til Bergen for å starte krambuhandel. Da forretningen gikk konkurs, tok faren hyre på et skip i utenlandsfart, og ingen hørte noe mer fra ham; han antas å ha omkommet på sjøen. Moren satt tilbake med tre små barn, men den evnerike Niels fikk gå på skole takket være litt støtte fra grandonkelen Niels Wergeland, en pensjonert offiser, og lokale patroner i Bergen. På katedralskolen hadde han friplass, og 1799 ble han dimittert til universitetet i København. Møtet med overklassen i hovedstaden skapte bitterhet hos den unge mann som nå skrev seg Nicolai Wergeland, men som var såre avhengig av andres penger. Bevisst sin egen begavelse kunne han likevel opptre stolt og arrogant overfor medstudenter. Han ble fanget av den dominerende rasjonalistiske teologi i tiden, tok teologisk embetseksamen med utmerkelse 1803 og vant 1805 Universitetets gullmedalje for en prisoppgave om dogmet om den ytterste dom. Straks etter begynte han på det pedagogiske seminar, og 1806 tiltrådte han som adjunkt ved Kristiansand katedralskole, hvor han ble en utmerket lærer. Ved å vinne en av de populære Thaulow-døtrene til hustru tok Wergeland steget inn i Kristiansands finere borgerskap og embetsstand. Han var aktivt med i selskapslivet, viste talent som fiolinist, tegnelærer og leilighetspoet, og som man ser av hans satiriske fortellinger om XHaldor SmekX, likte han spas og underholdning. Årene i Kristiansand ble hans lykkeligste. Han arbeidet lenge med en ufullført bybeskrivelse (først utgitt 1963), og 1812 ble han utnevnt til residerende kapellan i byen. Ekteparet fikk fem barn, og den eldste sønnen Henrik viste tidlig tegn på særlige evner. Wergelands gjennombrudd som skribent kom med Mnemosyne, som 1811 vant en pris som Det Kgl. Selskab for Norges Vel hadde satt opp for beste skrift om nytten av et norsk universitet. Mnemosyne understreket enhver nasjons rett til åha eget universitet, lanserte Christiania som universitetsby og inneholdt en konkret plan for organisering i seks fakulteter. Prisskriftet gjorde Wergeland til nasjonalhelt og bidrog til at han var selvskreven som en av hjembyensrepresentanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Til Eidsvoll ankom han med et personlig utkast til grunnlov som bl.a. innførte ordet «Storthing», og han ble innvalgt i konstitusjonskomiteen. Wergeland sluttet seg til kretsen rundt grev Wedel som forsvarte Riksforsamlingens posisjon overfor Christian Frederik, men hans doserende utlegninger skapte sterk irritasjon hos selvstendighetspartiet, og han fikk føle Georg Sverdrups sarkasmer. Bare forsonendeinnlegg fra Jacob Aall og Peter Motzfeldt forhindret at forsamlingen ved avslutningen 20. mai refset hans opptreden. Her synes pendelen å ha svingt i Wergelands liv. Høsten 1814 havnet han i en lokal feide med Wincents Sebbelow, som beskyldte ham for å ha bakvasket Christian Frederik. Injurieprosess fulgte, og Sebbelow fikk sin dom, men 1815 ble Wergeland geistlig medlem av Nordstjärneorden og hoffpredikant og måtte siden leve med ryktet som svensksinnet. Enda verre ble det da han 1816 utgav det anonyme skrift om XDanmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget NorgeX, delvis bygd på det rene oppspinn. Det ble raskt kjent at Wergeland var forfatteren, og en rad motinnlegg ødela hans fremtid som historisk-politisk skribent. Men han vant tillit hos Karl Johan, som flere ganger hjalp ham med pengeunderstøttelse, og han gikk foran i køen som 1816 søkte det gode sogneprestembetet i Eidsvoll. Wergeland kom med familien til Eidsvoll 1817. For et byektepar var det uvant å bestyre en landsens prestegård med stor husholdning, men presten var avholdt i menigheten, og 1822 ble han prost i Øvre Romerike. Eidsvoll skulle likevel bare ha vært et steg på en embetsstige med bispesete som mål. Men da Kristiansand stift ble ledig 1832, ble Wergeland forbigått. Camilla Collett har beskrevet hvordan de utadvendte sidene ved farens person nå mer og mer vek plassen for «Grublen og mørk Afsluttethed» som la seg lammende over hjemmet. Tynget av ensomhet i «en Bondebygd hvor hans Evner ikke fandt den rigtige Sysselsættelse, end sige Anerkjendelse» kunne han stenge seg inne på sitt arbeidsrom i ukevis, og vi aner omrisset av et manisk-depressivt sykdomsbilde. Som en erstatning for oppgaver han aldri fikk, engasjerte Wergeland seg i løpebanen til sine barn, særlig Henrik og Camilla, som han 1830 tok med til audiens hos Karl Johan. Han var alltid Henriks fremste rådgiver og kritiker, ogvelkjent er hans disputt med Welhaven og hans venner 1833X36, som inneholdt den beste litteraturkritikk i Norge til da, samt en oppfordring om å brenne Welhavens dikt Norges Dæmring offentlig. Hans Fortrolige Breve fra Riksforsamlingen, utgitt 1830, er verdifulle, og han fortjener ros for sin revurdering 1842 av forbudet mot jøder, som han hadde støttet 1814. Men flere personlige slag tok etter hvert fra ham livsgnisten: ny forbigåelse da Kristiansands bispestol igjen skulle besettes 1841, hustruens plutselige død 1843, sønnens lange dødsleie. Hans små barnebarn gav ham litt trøst, og den overveldende sorg han bevitnet ved Henriks gravferd 1845, gjorde ham oppriktig rørt og ble enslags oppreisning også for ham. Han døde på Eidsvoll prestegård i mars 1848. Wergeland tok det vanskelige steget fra fattigdom og privat utrygghet inn i Norges sosiale og intellektuelle elite, men strilesinnet forlot ham aldri. En nesten patologisk steilhet var en del av omkostningene i den kamp for verdsettelse som han førte fra barnsben av. ===Verker=== ''Et utvalg'' * Haldor Smeks smaae Tildragelser i Livet, Eventyr, Bemærkninger og Meninger, København 1805 * Et nyt Forsøg til at forklare den tilsynelatende Modsigelse i Apostlernes Ideer om Opstandelse, en yderste Dom og Udødeligheden, i Theologisk Maanedsskrivt, bd. 6, København 1805, s. 497X511 * Haldor Smek's Tildragelser efter hans Hjemkomst, Kristiansand 1810 * Mnemosyne. Et Forsøg paa at besvare den af det Kongl. Selskab for Norges Vel fremsatte Opgave om et Universitet i Norge. Et Priisskrift, 4 deler i 2 bd., 1811 * En politisk Tale til det Norske Folk. Med Bilag af dem, Forfatteren fremsagde i Rigsforsamlingen paa Eidsvold, Kristiansand 1814 * Et Ord til Publikum, foranlediget af de Fornærmelser hvormed Wincenz Sebbelow, Oberkrigskommissær, Borger og Kjøbmand i Christiansand, i Anledning af Norges Hæder og Held (!) har angrebet Forfatteren til den politiske Tale til det norske Folk, Kristiansand 1814 * En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra Aar 955 indtil 1814, eller fra Haakon Adelsteens Krig med Harald Blaatand, indtil Fredsslutningen i Kiel, (anonymt) Kristiansand 1816 (2. opplag 1817) * Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: XBeretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget NorgeX, 2 deler, 1817 * Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814 af et Medlem af Rigsforsamlingen, 1830 * Smaa Poesier, 1830 * Fjorten Paragrapher Kirke- og Underviisnings-Væsenet vedkommende, 1832 * Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer, 1833 (ny utg. 1995) * Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det berygtede Skrift Norges Dæmring, 1835 * Lærebog i den Evangelisk-Luthersk Christelige Religion. Efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring udarbeidet, 1836 * Om Jødesagen, i Den Constitutionelle nr. 319, 320, 324 og 325/1842 * Tanker og Bekjendelser, 1848 * Bidrage til Christianssands Historie. Nogle Brudstykker af et efterladt Skrift, udgivne af L. Daae, (posthumt) 1881 (fullstendig utg. Christiansands Beskrivelse, 1963) ''Se også verkliste i NFL, bd. 6, 1908, s. 547X554'' * Nicolai Wergelands grunnlovsutkast fra 1814 er trykt i Riksforsamlingens forhandlinger, bd. 3, 1916, s. 257X279 * brev fra Nicolai Wergeland til Henrik Wergeland er trykt i H. Wergeland: Samlede skrifter, bd. 1 og bd. 2, 1930/35, og i Brev til Henrik Wergeland, 1956, s. 1X13 ''Ikke-publisert materiale'' * En del manuskripter X bl.a. Christiansands Beskrivelse, ca. 1810X12 (ms. 217 fol.), Forsvarsskrift mot Ørsteds kritikk av Mnemosyne, 1812 (ms. 1159,4 qv.), Fragment av hebraisk grammatikk og krestomati, ca. 1810? (ms. 1159,7 qv.), Donna Clara, tragisk drama i 5 akter, ca. 1815X16 (ms. 1159,5 ) og Selvbiografi, 1830 (ms. 1159,10 qv.) X finnes i NBO ''Bildende kunst'' * Akvarell av sønnen Henrik som student, ca. 1825; gjengitt bl.a i Ustvedt 1994 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 30 * miniatyr (på elfenben) av datteren Camilla, 1831: gjengitt bl.a. i Collett 1911 (se nedenfor, avsnittet Kilder), mot s. 34, og i ANH, bd. 8, 1997, s. 19 * akvarell av datteren Camilla; gjengitt i Collett 1911, s. 64, og Aa. Benterud: Camilla Collett. En skjebne og et livsverk, 1947, mot s. 40 * pastell av datteren Camilla; gjengitt i Benterud 1947 (se ovenfor), mot s. 24 ''Portretter m.m.'' * Kunstneriske portretter (et utvalg) * Maleri (brystbilde; Wergeland i prestekjole med Norstjärneorden) av Chr. Olsen (kopi etter maleri av ukjent kunstner), ca. 1820?; Eidsvollsbygningen; gjengitt i Y. Nielsen: Norge i 1814, 1905, bildedel s. XXIX, og i S. Steen: 1814, 1951, mot s. 176 * Akvarell (miniatyr; selvportrett?) 1820-årene?; Eidsvollsbygningen; gjengitt i Bull 1961 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 340 * Pastell av Touissant, 1834 (kopi som oljemaleri i Eidsvoll kirke; kopi av H. Heyerdahl i Stortinget); gjengitt i Laache 1941 (se ovenfor, avsnittet Kilder), mot s. 192, i Bergsgård 1945, s. 49, i Beyer 1946, mot s. 96, og iCNH, bd. 9, 1978, s. 210 * Maleri av Carl P. Lehmann 1842; NF; gjengitt i Ustvedt 1994 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 34 * Byste (marmor) av Jo Visdal, 1912; Universitetets aula, Oslo ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Nicolai_Wergeland/utdypning Nicolai Wergeland] * English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Wergeland Nicolai Wergeland] * Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XXIV: TysklandXVertere / p946 (1915-1930): [http://runeberg.org/salmonsen/2/24/0958.html Wergeland, Nicolai, norsk Præst, Forf. og Politiker] * H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 2X3, 1842X43 * D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede, bd. 1, 1884, s. 129X177 * H. Christensen: Af det norske Aandslivs Historie i det 19de Aarhundrede: Nicolai Wergeland, 1899 * A. Bergsgård: Nicolai Wergeland. Literaturhistorisk studie, 1908 * NFL bd. 6, 1908 * A. Collett: Camilla Colletts livs historie, 1911, s. 9X20 o.fl.st. * Lindstøl, bd. 1, 1914 * C. Collett: Optegnelser fra ungdomsaarene, 1926 * d.s.: Breve fra ungdomsaarene, 1930 * d.s.: Frigjørelsens aar, 1932 * d.s.: Før bryllupet, 1933 * S. Steen: Kristiansands historie 1641X1814, 1941 s. 502X517 o.fl.st. * R. Laache: Nordmenn og svensker etter 1814, 1941 * A. Bergsgård: 1814. Grunnlova, 1945 * H. Beyer: H. Wergeland, 1946, s. 95X109 * E. Steen: Diktning og virkelighet,, 1947, s. 15X22 * S. Steen: 1814, 1951 * A. Collett og H. Daae Wergeland: Wergelandsætta, Kristiansand 1955 * K. Nygaard: Nordmenns syn på Danmark og danskene i 1814 og de første selvstendighetsår, 1960, s. 15X61, 122X167 o.fl.st. * E. Bull: XFamilien Wergeland i EidsvollX, i Eidsvoll bygds historie, bd. 1:2, 1961, s. 339X361 * K. Austarheim: Henrik Wergeland. Ein psykiatrisk studie, bd. 1, 1966, s. 32X50 * L. Amundsen: biografi i NBL1, bd. 19, 1983 * E. Beyer og M. Moi: Norsk litteraturkritikks historie. bd. 1, 1990, s. 87X120 * Y. Ustvedt: Henrik Wergeland. En biografi, 1994, s. 17X48 o.fl.st. * D. Groven Myhren: XInnledningX, i N. Wergeland: Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer, 1995, s. viiXxxxiv * T. Steinfeld: Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie, 1996, s. 19X58, 124X130 o.fl.st | Wergeland, Nicolai Niels Halvarson (I31837)
|
| 18113 | {geni:occupation} prost i Aurskog, Prost {geni:about_me} Innvandret fra Danmark. I Danmark føres slekten tilbake til Troels Winther (død 1514). Stedsnavnet Astrup forekommer i flere deler av Danmark og Niedersachsen. | Astrup, Niels Nielsen (I49804)
|
| 18114 | {geni:occupation} prost i Hedrum og Larvik, Sognepræst, Provst in Hedrum, Norge., Prost og sogneprest, Pastor | Grüner, Frederik (I48984)
|
| 18115 | {geni:occupation} Prost i Holtålen, Prost & sogneprest, Sogneprest i Loppa, ansatt ved Røros verk, prost i Holtålen {geni:about_me} Han giftet seg ca. 1697 med Helle Andrea Hagerup. Alt death date: 1733 -------------------- Gift med Helle Andrea Hagerup. Johannes hadde teologisk embests eksamen i København i 1709. Var prest i Loppen 1711-1714, og i Holtålen 1719-1733 | Irgens, Johannes Henningsen (I26644)
|
| 18116 | {geni:occupation} Prost i Lofoten og Vester, Prost og sogneprest, Sogneprest til Hadsel i Nordland, Sokneprest i Hadsel, Sogneprest til Hadsel, Sogneprest i Hadsel, Prost, prost i Lofoten., Præst {geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/bloch2.html#2 Residerende kapellan i Hamarøy, Salten prosti fra 1648. Sogneprest 1667 til Hassel (Hadsel) og provst i Lofoten og Vesteraalen. Portræt hænger i Hassel kirke. -------------------- Data henta fra http://vestraat.net/rossfjord-o/p111.htm#i11516 -------------------- Jens Christensen Bloch var student fra Bergen 1645. Etter avsluttet teologisk studium ble han i 1648 residerende kapellan til Hamarøy under Steigen prestegjeld. Ved ankomsten til Hamarøy fant han at «dend gamble forraadnede Stauff Kierche» ikke lenger kunne gjøre tjeneste, og kirkeregnskapene for 1652-55 (vedlegg til Nordlandenes lensregnskaper) forteller at han allerede i 1649 hadde «Hammerøe kierche gandsche aff nye ladit opbyge» og noe senere også et våpenhus i tilknytning til den nye kirken. I 1650 bekostet han og hans hustru «en schieldrit Alter Taffle». Hustruen skjenket også en alterduk av dreil, besatt med kniplinger. I 1667 ble han sogneprest til Hadsel - et av de største og beste kall i Nord-Norge - og kort etter tillike prost i Lofoten og Vesterålen. I 1690 fratrådte han sine embeter og ble etterfulgt av sønnen Jens som i lengre tid hadde vært hans kapellan. I tidens løp var han eier av endel jordegods, delvis arvet etter faren, fogd Christen Jenssøn. Halvparten - 3 våger - i dennes hovedjord, Horsdal i Gildeskål, eide han ennå i 1661, men hadde før 1671 overdratt parten til sin svoger, fogd Storm. Etter faren overtok han bygslen av kronens gård Hjelseng i Hamarøy, den sees i 1661 å ha tilhørt hr. Jens. Arv etter faren var videre gården Stunes i Ofoten, som han i 1656 - sammen med gården Østervik, likeledes i Ofoten - makeskiftet med kronen. Som vederlag fikk han gården Kallstad i Hamarøy. I 1675 er han oppført som eier av gårdene Sørkil, Ulsvåg, Kallstad og Indre Kallvåg, alle i Hamarøy; den første og de to siste overdro han før 1682 til svogeren Storm. I Vesterålen eide han visstnok bare en halvpart i gården Lekang på Hadseløya. I anledning av «familielandhjelpen» i 1675 anga han til beskatning - foruten seg selv, hustruen og sønnen Hans - «5 tienestedrenge, 2de Piiger, 3 quindfolch til fæ at agte». Et såvidt stort tjenerhold, så vel som opplysningene omhans jordegods, tyder på en ikke liten velstand. Han giftet seg ca. 1650 med Maren Hansdatter Blix, født i 1627, død i 1688. Hun levde ennå 26. juni s. å. da mannen fører henne opp i konsumsjonsoppgaven. Hun var datter til prost i Salten og sogneprest til Bodø, hr. Hans Lauritzsøn Blix og Ingeborg Svendsdatter. Hr. Hans var en av sin tids rikeste og mest fremtredende nordlandsprester og svigersønnens tilsynelatende velstand tør delvis skyldes arv etter ham. Portretter av hr. Jens og hans hustru finnes i Hadsel kirke, etter all sannsynlighet er de malt av svogeren, Elias Fiigenschoug. | Bloch, Jens Christensøn (I49415)
|
| 18117 | {geni:occupation} Prost i Ringsaker | Ancher, Christopher Berntssøn (I90056)
|
| 18118 | {geni:occupation} Prost i Roagen | Astrup, Niels Nielsen (I69916)
|
| 18119 | {geni:occupation} Prost i Salten, Sogneprest, Prost {geni:about_me} Prest i Gildeskål og bygde skolehus i Beiarn 1725 (den første faste skole i Gildeskål kirkesogn) samt bygde kirke i Beiarn 1724. Prost i Salten. Gift to ganger: 1) Karen Pederdatter Strømer (4 barn) og 2) Anne Sofie Brown (ingen barn). -------------------- Sogneprest i Gildeskål. Gift første gang med Karen Pedersdatter Strømmer. Gift andre gang med Anna Sophie Knutsdatter Brown. | Bruun, Peder Hansen (I69315)
|
| 18120 | {geni:occupation} Prost i Øiestad? Kapelan til Ramnes, Prost i Ulstein, Møre og Romsdal | Anker, Nils Christian (I94292)
|
| 18121 | {geni:occupation} Prost Nordfjord 1765-69. S.prest Vik 1777- /Prost 1781- | Krog, Thomas Georg (I47342)
|
| 18122 | {geni:occupation} prost og finnemisjonær, Prest & Misjonær i Lyngen | Sommer, Andreas Mortensen (I66574)
|
| 18123 | {geni:occupation} Prost og sogneprest {geni:about_me} Kilder * http://snl.no/.nbl_biografi/Abraham_Pihl/utdypning * http://no.wikipedia.org/wiki/Abraham_Pihl * Folktellingen 1801, Vang prestegård i Vang Hedmark -Presten som styrte sekundene: http://www.slideshare.net/carstenhp/urmakeren-abraham-pihl | Pihl, Abraham (I91510)
|
| 18124 | {geni:occupation} Prost og Sogneprest | Heiberg, Gerhard Christensen (I28696)
|
| 18125 | {geni:occupation} Prost og Sogneprest i Hjelmeland. {geni:about_me} Søsken barn av sin kone Birgitte Kristine Hjelm Blev formeentlig cand. theol. 1749, kaldet til pers. Kapellan til Aas i Akerhuus Stift 1750, ordineret 1751.11.15 efterat være udnævnt 1751.10.8; Sognepr til Aas 1752.3.24 og 1758.10.28 til Hjelmeland, 1771 Provst i Ryfylke. Ifølge Kaldsbogen har han "efterladt sig et saare fordeelagtigt Omdømme af Menigheden lige indtil denne Dag. Han ombyggede Præstegaarden, hvis Vaaningshuus stod omtrent mellem Bispestuen og Laden". Pavels opregner i sin Ansøgning om Hjelmelands Kald dets Præster saaledes: " Før min Fader, min Morfader, før ham min Mormoders Fader, før ham min Morfaders Farfader og flere af Forfædrene i opstigende Linje, fast siden Reformasjonen". Ved hans Død levede endu hans Moder; men hun var da "skrøbelig, saa hun trængte Tilsyn, forunden det daglige Underhold", og der va 3 Præsteenker i Kaldet. Hadde sammen med Birgitte Kristine Hjelm 9 barn ==Kilder:== Slægden Hielm av B. Hielm | Pavels, Peder Jakobsen (I49900)
|
| 18126 | {geni:occupation} Prost og Sogneprest i Stavanger {geni:about_me} * Fødsel*: circa 1679, Kristiansand, Vest-Agder * Utdanning*: 1698, Uteksaminert fra Christiansand Katedralskole * Utdanning: 1698, Immatrikulert som Olaus Petri Kierulf ved Universitet i København Immatrikulert som Olaus Petri Kierulf ved Universitet i København * Eksamen*: 1699, Ca. 1704 ble han kapellan hos prost og sokneprest til Stavanger Domkirke Jens Godtzen, og to år senere, 6. juli 1706, ble han viet til Elisabeth Godtzen født 8. mars 1677, datter av den nevnte prosten og soknepresten. Som teolog var han gått ove r til å bruke morens etternavn og kalte seg for resten av sitt liv, Ole Pedersen Skjelderup. * Ekteskap*: 6 juli 1706, Stavanger domkirke, Stavanger, Rogaland, Partner=Elisabeth Jensdatter Godtzen * Yrke*: 1713, Sokneprest og prost i Stavanger * Død*: 1722, Stavanger, Rogaland, Død i mars http://www.ruffen.no/ged_hege/Ny%20base-p/p14.htm#i973 | Schjelderup, Ole Pedersen Kierulf Sogneprest (I47865)
|
| 18127 | {geni:occupation} Prost og Sogneprest til Hadsel {geni:about_me} Niels Andersen Brønlund http://www.velogen.net/individual.php?pid=I5356&ged=gendata.ged http://vestraat.net/iea-o/p403.htm#i16968 http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000016.html#I7371 Kjøpte Settem av Auden Torsteinsen Withe på Åsgård i 1712 for 200 rdlr. og forærte den til sin svoger Bastian Michelsen og kona Beata. | Brønlund, Niels Andersen (I64196)
|
| 18128 | {geni:occupation} Prost og sogneprest, Sogneprest (priest), prost (bishop) | Rynning, Erik Christopher Blix (I64848)
|
| 18129 | {geni:occupation} Prost Tromsø sognekald, Visepastor i Trondenes, Tromsø, Troms Prost {geni:about_me} Sk. 6. 7.1697 ( Senjens geistlige skifteprotokoll i Riksarkivet). Hans arvinger var 1 brordatter og 2 søsterbarn. | Bredal, Niels Pedersen (I70567)
|
| 18130 | {geni:occupation} Prost, Magister, stiftsprost i Oslo | Hoff, Anders (I52626)
|
| 18131 | {geni:occupation} Prost, Nordre Innherad, Prest {geni:about_me} Andreas ble i de første barndomsår adoptert av morens pleiefar, kjøpmann i Trondhjem Andreas Erlandsen, hvis navn han antok. Andreas tok artium 1823, teologisk embedeksamen 1826 og ble samme år res. kapellan til Stod, 1829 sogneprest til Sparbu og 1856 prost i Nordre Innherred. Han har bl.a. utgitt biografiske Efterretninger om Geistligheten i Trondhjems og Tromsø stifter. -------------------- Prost i Nordre Innherrad. Tok navn til adoptivfar. -------------------- Ble i unge år adoptert av morens pleiefar Andreas Erlandsen, kjøpmann i Trondheim og tok hans navn. | Erlandsen, Andreas (I50799)
|
| 18132 | {geni:occupation} Prost, Prest på Skogn, Sokneprest Skogn {geni:about_me} Sogneprest i Skogn (1656 1717) , senere prost. 23 barn. Kilde: nermo.org | Lund, Raphael Madsen (I50159)
|
| 18133 | {geni:occupation} Prost, Præst, Holgersen på latin bliver Olivarius, Magister {geni:about_me} Magister Niels Holgersen (Olivarius) 1637 - 1711 Prefix Magister Födelse 24 Apr 1637 Malmö, SE [1] Kön Man Död 7 Jun 1711 [1] Senast ändrad 17 Okt 2010 Far Holger Jacobsen, d. 1640 Mor Anna Nielsdatter Familj 1 Karen Andersdatter, d. 1666 Senast ändrad 14 Okt 2010 Familj 2 Barbara Hansdatter Allesen, f. 1647, Bunkeflo (M), Skåne, SE , d. eft 1711 Gift 13 Okt 1667 Slagelse Sogn, Slagelse Herred, Sorø Amt, DK Barn > 1. Holger Olivarius, f. 25 Feb 1670, d. 14 Mar 1753 > 2. Hans Olivarius, f. ca 1671, d. Jan 1726 > 3. Niels Olivarius, f. ca 4 Aug 1684, d. 1728, Græsted sogn, Holbo herred, Frederiksborg amt, DK Senast ändrad 14 Okt 2010 Foton Niels Holgerson Olivarius.jpg Noteringar Fød i Malmø 24 April 1637, d i Ørslev 7 Juni 1711 (Søn af Borger i Malmø, Holger Jacobsen og Anna Nielsdatter). Efter Faderens Død 1640 reiste Moderen med den 3aarige Søn til Kjøbenhavn, hvor han kom i Frue Skole. Han kom senere i Lund Skole, hvorfra han dimitteredes som Student 1657, blev 3die Lectie Hører i denne Skole, men reiste snart efter til Kjøbenhavn, hvor han skal have deltaget, sammen med de andre Studenter, i Stadens Forsvar mod de Svenskes Angreb under Kong Carl X Gustav i 1658. Han blev 13 Sept 1663 kaldet til Sognepræst til Ørslev og Bierre, ord. 13 Nov. s. Aar af Biskop Hans Svane, Magister 1677 og Provst for Vesterflakkebjerg Herred 1691. Jubel-Lærer. Epitaphium iØrslev Kirke. Gift 1° 1664 m. Karen Andersdatter, d 1666, Enke efter Formanden i Embedet, Hans Mikkelsen Ravn, d 10 Aug. 1663. (Datter af Sognepræst til Lundforlund og Gjerlev, Anders Bjørnsen Halland). Ingen Børn. Gift 2 ° i Slagelse 13 Oct. 1667 m. Barbara Hansdatter Allesen (Datter af Sognepræst til St. Mikkels Kirke i Slagelse, og Provst for Slagelse Herred, Hans Nielsen Allesen og Barbara Hansdatter de Fine). 5 Børn, hvoraf 2 døde som Smaa, uden at deres Navne kjendes. I andet Ægteskab 3 Børn. [1] Källor [S62] Slægterna Olivarius og de Fine, (Kjøbenhavn: Lorentz Holger Frederik de Fine Olivarius, 1894.). http://gultarpgen.se/getperson.php?personID=I15030&tree=Family -------------------- Mat i Malmö 24 April 1637, di Ørslev juni 7, 1711 (son till medborgare i Malmö, Holger Jacobsen och Anna Nielsdatter). Efter faderns död 1640 reste mamma med 3 års sonen till Köpenhamn, där han kom i Lady School. Han kom senare i Lund School, där han dimitteredes som student i 1657 blev 3 Lectie hör i denna skola, men steg snart efter till Köpenhamn, där han skall ha deltagit, tillsammans med andra studenter i huvudstaden Försvar mot det svenska attack under kung Carl X Gustav 1658. Han var 13 september, 1663 kallas ställföreträdare Ørslev och bin, ord. 13 November s. år av biskop Hans Swan, Master 1677 och dekanus vid North District Flakkebjerg de 1691:e Jubilee-lärare. Epitaphium i Ørslev kyrka. Gift 1 ° 1664 m. Karen Donalds dotter, d. 1666, änka av ordföranden i ämbetet, Hans Mikkelsen Ravn, d 10 augusti Den 1663:e (Dotter till kyrkoherde i Lundforlund och Gjerlev, Donald Bjørnsen Halland). Inga barn. Gift 2 ° i Slagelse 13 oktober 1667 m. Barbara Hansdatter Allese (dotter till kyrkoherde i S: t Mikaels kyrka i Slagelse, och dekan för Slagelse District, Hans Nielsen Allese och Barbara Hansdatter aristokraterna). 5 barn, varav 2 dog i späd ålder utan deras kända namn. I andra äktenskap 3 barn. [ 1 ] | Olivarius, Niels Holgersen (I65155)
|
| 18134 | {geni:occupation} Prost, Sogneprest i Stange, Provst, Sogneprest, Prest, stortingsmann, m.m. {geni:about_me} Student 1859, cand. theol. 1865 og s.å. timelærer ved Stavanger lærde Skole. Var 1868 sekretær for en regattakomité i Stavanger og utga som sådan en beretning om denne. 1873 klokker ved Stavanger Domkirke og inspektør for almueskolene. 1876 sogneprest til Lunde og Hæskestad i Dalane, 1884 i Haugesund, 1889 prost i Karmsund prosti, 1897 sogneprest til Stange. Fungerte som forlikskommissær i Lunde og var formann i fattigkommisjonene der og i Hæskestad. Formann i forstanderskapet for Lunde Sparebank fra dens opprettelse. Innvalgt i Haugesunds formannskap 1885, ordfører der 1888, viseordfører 1889. Ble innvalgt i representantskapet etter å ha trukket seg fra formannskapet. Ble 1891 valgt til forlikskommissær, men søkte fritagelse av helbredshensyn. Fikk ved stortingsvalget 1894 Haugesunds valgmenns stemmer til Stortingsrepresentant. Skolestyreverv, formann i Haugesund Sparebanks representantskap. Tok avskjed 1911. Han skrev en serie "Nogle Ord om Kirketugt" i Luthersk Tidsskrift, utga enkelte prekener, 1893 prekensamlingen "En liden Erindring fra Haugesunds Kirke", og 1896 "Jevne Ord, Prædikener fra Aaret". Fikk publisert foredrag av finanspolitisk innhold som han hadde holdt i Haugesunds konservative Forening. Ridder av St. Olavs orden. -------------------- Student 1859, cand. theol. 1865 og s.å. timelærer ved Stavanger lærde Skole. Var 1868 sekretær for en regattakomité i Stavanger og utga som sådan en beretning om denne. 1873 klokker ved Stavanger Domkirke og inspektør for almueskolene. 1876 sogneprest til Lunde og Hæskestad i Dalane, 1884 i Haugesund, 1889 prost i Karmsund prosti, 1897 sogneprest til Stange. Fungerte som forlikskommissær i Lunde og var formann i fattigkommisjonene der og i Hæskestad. Formann i forstanderskapet for Lunde Sparebank fra dens opprettelse. Innvalgt i Haugesunds formannskap 1885, ordfører der 1888, viseordfører 1889. Ble innvalgt i representantskapet etter å ha trukket seg fra formannskapet. Ble 1891 valgt til forlikskommissær, men søkte fritagelse av helbredshensyn. Fikk ved stortingsvalget 1894 Haugesunds valgmenns stemmer til Stortingsrepresentant. Skolestyreverv, formann i Haugesund Sparebanks representantskap. Tok avskjed 1911. Han skrev en serie "Nogle Ord om Kirketugt" i Luthersk Tidsskrift, utga enkelte prekener, 1893 prekensamlingen "En liden Erindring fra Haugesunds Kirke", og 1896 "Jevne Ord, Prædikener fra Aaret". Fikk publisert foredrag av finanspolitisk innhold som han hadde holdt i Haugesunds konservative Forening. Ridder av St. Olavs orden. | Kielland, Jacob Jensson (I98958)
|
| 18135 | {geni:occupation} Prost, Sogneprest Skogn | Schielderup, Johan Søfrensen (I34930)
|
| 18136 | {geni:occupation} Prost, Sogneprest, Gran, Hadeland {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000018.html#I22059 Torsten Søfrensøn MORSING ABT 1530 - 1612 * RESIDENCE: Prest i Ringebu 1557-1583 * OCCUPATION: Sogneprest i Gran 1584-1612 * BIRTH: ABT 1530 * DEATH: 1612, Gran, OP ------------------ Abt 1530 - 1612 * BIRTH: Abt 1530, Mors på Jylland * DEATH: 1612 * EVENT: Occupation: Prost Father: MORSING, Søren Family 1 : AMUNDSDATTER, Anne 1. +TORSTENSDATTER, Aasta 2. MORSING, Søren 3. MORSING, Anne 4. MORSING, Elisabeth 5. MORSING, Amund 6. MORSING, Maren Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0003674.html#I5293 -------------------- Sogneprest i Øier. Senere i Gran. Prest i Ringebu 1557-84, Gran 84, provst fra 1594-1612 | Morsing, Torsten Søfrensen (I49343)
|
| 18137 | {geni:occupation} Prost, Sogneprest, Vik, Sogneprest til Vik i Sogn, Sogneprest i Vik allerede i 1708. {geni:about_me} Daae-slekta reknar sine anar frå Jonas Edvardsen (Jon Effuertsen) som var byborgar i Trondheim (d. 1683). Han hadde to barn som levde opp. Den eine fekk god utdanning ved Katedralskulen og vart immatrikulert ved universitetet i år 1700 under navnet Anders Jonæsen Daae. Frå han stammar den borgerlege slekta Daae i Noreg. Hr. Anders Adelsslekta Daae reknast for utdøydd med Gregers Daae som fall i slaget ved Gadebuch i 1712. Hadde den norske slekta "eit utanomekteskapeleg samband" med adelsslekta Daae frå Danmark? Anders Jonæsen Daae f. 1680 vart sokneprest i Vik prestegjeld i 1708. Grunnen til at han som 28-åring fekk eit så feitt kall, kjem av at han var ein uvanleg flink student, men han har nok også spela korta sine godt. Han var staseleg å sjå til, og det var ved prinsesse Sophie Hedevig si hjelp at han fekk stillinga. Han gifta seg i 1709 med Birgitte Ludvigsdotter Munthe og kom derved i mågskap med dei rike slektene Munthe og Leganger. Hr. Anders var prest iVik i 54 år og prost i 44 år. Han voks opp i tronge kår, men vart den rikaste presten i Sogn og hadde ei eige på over 40 000 riksdaler. Han avla 11 barn med si Birgitte. Dei fleste voks opp, og frå denne syskenflokken ættar alle med namnet Daae i Noreg. Eit mål på velstanden er at dottera Karen Sofie Leganger ved skiftet etter mora arva verdiar til over 3000 riksdaler, ein uhorveleg sum. Mellom anna gardane Måren, Husabø og Tryti. Halve Tønjum, halve Huke og halve Tusvig. Dessutan part i fleire kyrkjer. Mora, Birgitte, budde som enke på garden Vange i Vik. Sonen Jonas Daae vart sokneprest i Vik etter faren, og heile syskenflokken gifta seg inn i rike slekter, og etter ein mannsalder sat der folk av Daae-slekta på dei fleste rike prestekall i Sogn og Fjordane, og dei eigde jord i alle sokn. Godset Måren Godset Måren kom i eiga til Daae-slekta i 1740, og sidan har ætta hatt som eit hovedsete der. Eigedommen har vore kongsgods og fullgard frå gammal tid. Godset omfatta det meste av lendet mellom Høyanger og Lånefjorden, frå fjøre til fjell, med sju-åtte bygselbruk, husmenn, stølar, sagbruk, lakseverpe, jekt og ei vøle med skog, både bjørk og furu. Det var vanleg å selje om lag 50 famnar ved for året og ein god del skurlast. I 1768 skifta enka etter prost Anders Daae buet sitt, og dottera Karen Sofie og mannen Major Wilhelm Fredrik Tuchsen tok over Måren. Sonen hennar, Michael Sundt Tuchen (1742 - 1817), prest ved Hospitalkyrkja i Bergen, arva henne og budde i Måren i mange år. I året 1803, etter eit årstal i panelet å døma, kosta han opp det gromme huset, som enno står, i den tids embetsmannsstil. Frua hans, Anna Harboe Frimann (1743-1831) fekk ingen barn, men dei tok til seg ei pleiedotter, Christiane Sofie Fasting (1795-1887), som vart gift med kaptein Gerhard Heiberg von Daae (1788-1860). Han var offiser ved Bergenhusiske skarpskytterbatalion i kampen ved Rakkestad mot svenskane i august 1814 saman med Tjugumske compani. Dei Carlstadske jægere gjekk til åtak og fekk mange drepne, men også dei Tjugumske måtte tåla store tap av falne og såra denne blodige dagen, og då tamburen slo til oppstilling den 3. august var geledda til sogningane glisne. Gerhard og Christiane Daae fekk åtte barn. Tre døydde små, medan to vart verande i Måren, og dei andre drog ut. Ho levde i mange år etter han og vart av bygdefolket kalla Mårefrua. Begge var venesele og rauste menneske som både var likte og respekterte i sokna. Nye generasjonar Etter at faren var død, styrte sonen Michael Sundt Tuchsen garden i nokre år. Han var korpsbørsemaker og offiser, men vart ikkje gammal, døydde i 1862 berre 39 år ganmmal. Skogen var han glad i og hogg lite, så i hans tid var detgrov skog over alt. Mårefrua styrte med det meste i åra etterpå, men i 1875 vart dottersonen, Michael Kristian Nimb (1849 - 1919) eigar. Skogen som to generasjonar hadde spara, vart snøydd av den tredje. Han reinska liane for tømmer og bjørk, så rabbar og hamrar stakk fram i lendet over alt. Frua hans var Birgitte Sofie Amalie Fasting (1839-1912). Dei var barnlause. No vart det syster av Michael, ei ny Christiane Sofie og dottersonen til gamlekapteinen Gerhard, som tok over. Hans navn var Gerhard Michael Daae (1868-1933). Christiane Sofie døydde i 1914. Ho var 22 år eldre enn mannen, og det var vel eit typisk fornuftsekteskap som så ofte i Daae-slekta. Han var 20, og ho var 42 då dei gifta seg. Michael var ikkje lenge enkemann. Alt same året gjekk han i brureseng med 20 år gamle Nicoline Persdatter Espeskog. Men tru ikkje at han derved fann ei kone frå "almuen". Nei, oldemor på farssida hennar var Margrethe Tuchsen. Gerhard var ein framsynt mann. Han skjøna at proprietærane si tid i Noreg var på hell og stykka opp godset og selde til bygslemennene alt før jordlova kom. For seg sjølv heldt han att eigedommen ved sjøen med det store huset og ein del skog. Gerhard og Nicoline fekk to barn som levde opp. Den yngste, Gerhard Melchior, fekk Måren, og slekta har eigedommen framleis. Måren idag Det vakre, gamle huset er velhalde. Hagen med dei kjempestore edeltrea og sjeldne busker og blomar står som i Gamle-Kapteinens tid. Over det heile ligg ein dåm av ei faren tid, med krinoliner og mamelukker, løytnantsuniformer og sprø tonar av Mozart på spinettet. Men også tvangsekteskap og eit liv fullt av konvensjonar og reglar på alle kantar. Rundt svaberga vaskar Sognefjorden, i dag som då Karen Sofie Daae for fyrste gong gjekk i land. Marka og fjorden ved Måren har kjent dryp av tårer og høyrt glad latter frå barn og unge. Sjøen har bore kyrkjebåtane ved glade bryllup og festar, somtid glitrande og blid, andre tider kvitskummande og nådelaus. Historikaren O. A. Øverland seierat Daae-slekta i alle år var ei underleg blanding av prestar og kaksar, og det sagdest om dei i Sogn: "Ingen Daae er fattig, ingen Daae er mager, ingen Daae kan synge". Kilde og bilder: http://www.sffarkiv.no/samsok3/Artikkel/37079/Daae-SlektahoyangerSverreSognen2001?Skog::20:1:ResultSimple:Artikkel | Daae, Anders Jonassen (I9793)
|
| 18138 | {geni:occupation} Prost, sokneprest {geni:about_me} Christiansands Stift: Under Hjelmeland: "Daniel Jørgensøn, Søn av Biskop Jørgen Eriksøn og hans anden Hustru Adriane Schelderup, en af sin Tids dygtigste Prester i Stiftet. Han blev efter Paaskriften paa hans Portræt i Hjelmelands Kirke født 22 aug.1583, kaldet til Sogneprest i Hjelmeland 1601, ordineret 1603, døde 19 april 1635(Faye:s:196-222). Hans Hustru hvis portræt ligeledes henger i Kirken, hed Maren Nielsdatter og var født 1582. Hunvar søster til Lauritz Nielssøn, Borgermester i Tønsberg. Han overvar Prinds Christians hyldning i Oslo 1610 og var tilstede ved Kirkemøtet i Stavanger 20 Febr.1628." Han ble Provst i Ryfylke 1627. Han havde i sin Ungdom studeret paa adskillige steder i Tyskland, og det siges at han er en god Antiqvarius og "kand suarlig vel læse oc tyde gamble Norske Breffue oc Schrifter."(Thomle) Han nevnes i 1621 å ha betalt en Rdl Specie til bygging av "Universitets residentzer" i København i en manntalsliste undertegnet av biskop Laurentius Scavenius som sogneprest i Hjelmeland. Videre har han vært til "Opslou" i anledning hylligsferden til kong Christian (Ulldalske Saml.) "Anno1610 denn 23 junij S. Hans baptijeste affttenn kom mijn kijerre suoger och broder her Danijel Jørrensøn sogneprest tijl Hijelmelans preste gijel ij Rijefølke ij Stauanger stefftt hijdt tel byenn medt hans kijerre broder her Samuel Jørrensøn sogneprest ij Mandal och kom de begge same tijdt fra høllingen som stodt ij Opslou." Daniell ble sogneprest i Hjelmeland 1603 og prost i Ryfylke og Karmsund. Han drev også en del med sagbruk og tømmerkjøp, som de fleste prester gjorde på den tid. For dette ble han tiltalt av bykremmeren Jesper Egbertsøn, da dennemente det vat i strid med byens privilegier og til skade for byens borgere. Hornemann: angir fødselsår til 1588, samme dato. (Kilde: Trap, D: Christiansands prester i det 17de aarhundre.) Daniel Jørgensen*, født 22. august 1583, død 19. april 1635. Provst i Ryfylke og sogneprest til Hjelmeland. Besøgte sammen med broderen Samuel, 23. juni 1610 sin svoger Laurits Nielsen, borgermester i Tønsberg, efter at de havededeltaget ved kongehyldningen i Oslo den 16. juni.* Gift 24. juni 1604 med Maren Nielsdatter (født 1582), datter af lagmand på Agdesiden, Niels Lauritssen og Randi Lautitsdatter Holk.* I Hjelmeland kirke findes der malerier af Daniel og dennes hustru Maren, malet af G. Hentzschel.** Fotnoter: * Personalhistorisk Tidsskrift I, side 147-154. ** Hjelmeland Skipreid, Herad og Kyrkjesokn, Gard og Ætt, Stavanger 1938 -------------------- Provst i Ryfylke og sogneprest til Hjelmeland. Daniel Georgii, sokneprest 1603-1635, .... Målarstykkje av hr. Daniel heng i Hjelmeland. Kona hans heitte Maren Nielsdotter og bilete hennar heng og i same kyrkja [Se boken s. 95]. Hr. Daniel var også prost i Ryfylke. Under det bilete (målarstykkje) av hr. Daniel Jørgensøn som heng i Hjelmeland kyrkja stod skrive: «Effigies D. Danielis Georgii pastori qvo ecclesiæ Hjelmelandis. Anno 1583 die 22. Aug. fuit natus vocatur 1601. Ordinatur 1603 pastorem veriannos 32 Mariebatur pie in Domine 1635 die 19 Aprilis ætatis suæ 52.» Under målarstykkje av prestefrua stoud denne inskripsjon: «Anno 1582 war Maren Nielsdotter fød udi Tønsberg, døde udi hendes alders Aar .... Fryct Døden icke - betenk at det er saa skicket aff Herren offuer alt Kjød, baade offuer deris som haffue verit faar dig oc som sculle komme efter dig.» Båe disse brystbilete er måla av G. Hentzschel, som var en lærling af Peter Reimers frå Neustadt i Tyskland.15 Besøgte sammen med broderen Samuel, 23. juni 1610 sin svoger Laurits Nilsen, borgermester i Tønsberg, efter at de begge havde deltaget ved kongehyldningen i Oslo den 16. juni.25 Provst i Ryfylke, blev kaldet 1601 [Præst i Hjelmeland], ordineredes 1603. | Jørgensen, Daniell (I66019)
|
| 18139 | {geni:occupation} Prost, Vicar, Sognepræst, Prest {geni:about_me} Alt birth date: 5/26/1665 http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I11647&tree=IEA | Rosing, Thomas Hansen Sogneprest (I48948)
|
| 18140 | {geni:occupation} Prost., Sogneprest | Aabel, Peder Pavels Olsen (I70178)
|
| 18141 | {geni:occupation} Prost/sogneprest Toten, Sogneprest {geni:about_me} Født 10. oktober 1732 på Røros. Død 4. november 1807 på Toten. Student 1751, cand. theol. i København 1753. Utnevnt 14. august 1770 til prest til Roholte på Sjælland 22. desember 1773 til nederste kapellan til Holmen kirke i København, 4. februar 1778 øverste kapellan. I 1782 ble han sogneprest til Toten og prost i prostiet. Gift 1) 25. oktober 1771 i Roholte med Barbara Lemvigh, født 12. desember 1754 i Store Hedinge, død 29. februar 1788 i København, datter av auksjonsdirektør i København, Frederik Caspersen Lemvigh og Christine Otzen. Gift 2) 15. november 1790 med Sophie Cathrine Mandahl, født 10. september 1765, død 6. september 1841 i Christiania, datter av sogneprest Fredrik Grüner Mandahl og Karen Magdalena Dorph. Hun giftet seg annen gang med generalmajorKnud Andreas Gyldenstierne Meyer, født 26. desember 1753 i Skjeberg, død 22. mars 1835 i Christiania, sønn av kaptein Fredrik Christian Meyer og Christine Marie Sehested. Vi vet lite om Henrik Christian Borchgrevink tiltross for at de aller fleste Borchgrevink'ene nedstammer fra ham. Portretter av ham henger både i Hof kirke på Toten og i sakristiet i Røros kirke. De er noe mindre flatterende enn maleriet gjengitt i boken av 1911. Portrettet av Barbara Lemvigh henger ikke i Røros kirke, og det er uklart hvor det i dag er å finne . (*1) Men engang i 1750-årene finner vi ham som huslærer hos en av Trondheims patriciere, kjøpmann og kammerråd Hilmar Meincke. Et fint dannet og kultivert hjem, som sikkert betød meget for den unge mann fra Røros. Hans fetter, den senere biskop Johan Nordal Brun efterfulgte ham som huslærer i "den herlige Kammerraad Meinckes Hus". Brun ser ut til å være blitt betraktet som en sønn i huset. Kanskje ble Henrik Christian det også? Meincke hadde bl.a. store interesser i Røros Kobberverk og var medlem av dets overdireksjon. Han var gift inn i familien Møllmann som også hadde store interesser i Kobberverket. (*2) Over graven hans på Hof kirke ligger en jernplate: HER HVILER EN AF NORGES SKJELDNE SØNNER, DEN VED KUNDSKABER, DYDIG VANDEL OG UTRÆTTET EMBEDSNIDKJÆRHED ÆRVERDIGE OLDING H. H. C. BORCHGREVINK, (*3) FØDT PAA RØRAAS 1732 . GIFT TVENDE GANGE, FØRST MED BARBARA LEMVIG, SIDEN MED SOFIE MANDAL, BLEV HAN FADER TIL 11 BØRN, HVORAF DE 8 OVERLEVEDE HAM. HAN VAR EN MAND FRA DE GAMLE DAGE, ÆDEL, OPRIGTIG, TROFAST, SIT HUSES OG SIN KREDSES GLÆDE, SIN STANDS PRYDELSE, SIN MENIGHEDS MØNSTER, DEN FATTIGES GAVMILDE UNDERSTØTTER, MENNESKETS VEN, KUN LASTENS FIENDE, RELIGIONENS LYSE, KRAFTFULDE, VARME LÆRER. DERFOR VIL, SAALÆNGE DYD OG RETSKAFFENHED HÆDRES, HANS MINDE VÆRE HELLIGET, HANS NAVN NÆVNES MED ÆRBØDIGHED. Conradine Dunker skriver i sine memoarer "Gamle Dage, Erindringer og Tidsbilleder" (1871): "". . . erindrer jeg at have oplevet en stor Besynderlighet rolleur Leuch havde ægtet en meget ung Pige. Datter af en Præst Borchgrevink. Denne Præst havde paa samme Tiid ægted en Jomfru Mandal, der var af samme Alder som Steddatteren, og Jomfru Mandals Fader, Præsten Mandal, der var 70 år, giftedet sig med Jomfru Bergh, en søster av Generalauditøren, og da hun var af samme Alder som Jomfruene Mandal og Borchgrevink, saa begav det sig at Moder, Datter og Datterdatter, vare alle tre av samme Alder. Jeg saae dem engang på et Bal, hvor de toge alle tre Deel i Dandsen, de vare dengang alle tre 24 aar gamle. "" Conradine Dunker tar nok noe feil. Hennes "Erindringer" ble nedskrevet efter hukommelsen mellom 1852 og 1855. Sophie Cathrine Mandahl var nesten 25 år gammel da hun ble gift med Henrik Christian. Portrett av ham og av hans hustru finnes i Røros kirkes sakristi. --- Fotnote *1: De tre prestebrødrene fra Røros: Henrik Christian (C6), Jens Finne (F6) og Peder (H6) oppholdt seg i Danmark på tildels sammen tid. Henrik Christian var prest i Roholte på Sjælland noe syd for København i 1771 da hans bror Jens Finne giftet seg med datter til sogneprest Bagge til Snøde-Stoense på Langeland. Han var øverste kapellan ved Holmen kirke i København da hans bror Peder døde som sogneprest til Gunslev på Falster i 1779. Selv i de dage var avstandene ikke uoverkommelige i Danmark og det er rimelig at de tre prestebrødrene hadde kontakt med hverandre og kanskje også samvær. Fotnote *2: Se under Catharina Borchgrevink (B6). Fotnote *3: Dette kan tyde på at han var døpt Hans Henrik Christian. ===Sources=== * Municipal archives of Trondheim: [http://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/4525812848/ Henrik Christian Borchgrevink (1732 - 1807)] | Borchgrevink, Henrik Christian Sognepræst (I89009)
|
| 18142 | {geni:occupation} Prost/Sogneprest, Cand. Theol., Pers. Kap., Sogneprest, Prost, Sogneprest i Slidre Valdres {geni:about_me} Edvard var sogneprest i Tysnes -------------------- Prost. 1728, P.kap Valdres. Hougs 1735, Tysnes 1741- Var noen år av sin barndom i Skottland. Bergen skole 1721, cand theol 172?, pers kap i Vang i Valdres 1728, t. Haugs i Nordhordland 1735, sogneprest i Tysnes 1741, prost i Sunnhordland 1752. | Christie, Edvard Davidsen (I36556)
|
| 18143 | {geni:occupation} prost/sogneprest, prest i Tingvold, sogneprest og senere prost {geni:about_me} Peder hadde ni barn, syv i det første med Elisabeth Marie, og to i det andre med Sophie Hedvig Kortholt. Kun tre i det første og 1 det andre vokste opp. | Munthe, Peder Johan (I66582)
|
| 18144 | {geni:occupation} Proviant- og hytteskriver | Hagerup, Nikolai (I50607)
|
| 18145 | {geni:occupation} Proviantmester | Juel, Christen Nielsson (I70207)
|
| 18146 | {geni:occupation} Proviantskriver | Dorph, Christopher Nielsen (I49213)
|
| 18147 | {geni:occupation} Proviantskriver paa Røraas {geni:about_me} Oberstiger, og forstander for den hiortske stiftelse, samt handelsmand. -------------------- Kilde: Aas-familiens slekshistorie: Johannes Johnsen Aas, kalt Johannes Aas den eldre. I sine yngre dager var han 6-7 år på direktør P.Hjorts kontor. Ble 1.jan 1772 berg-kadett ved Røros Verk. i 1777 reiste han til Kongsberg hvor han i 3 år studerte bergvitenskap. Var en tid også kulfogd ved Dragaas hytte. I 1782 hadde han stipendium til Falun for å lære "markskeideri og proberkunst". Han var også en tid i Tyskland. 6.jan 1784 ble han "markskeider" ved Røros Verk. Ved Storwarts gruver besluttet man i 1784 å anlegge en ny sjakt som ble ferdig i 1786. Det trengtes en nøyaktig kruvekart og dette ble laget av Johannes. Han fikk tak i instrumenter fra Sverige og drev på i dager og netter og varallerede ferdig mned kartet i 1785. For dette fikk han 100 riksdaler og direktør Hjort store ære. Da generalforsamlingen i 1790 hadde besluttet en grundig revisjon av proviantskriver Fyhns og bergskriver Bent Hartzs regnskaper ble Johannes og hytteskriver Irgens bedt om å gjøre jobben. Fra 1798 til 1806 var han overstiger ved Røros Verk. I 1801 overdrog bergamtet gjestgiveriet til Johannes som for 60 riksdaler skulle sørge for varmt hus, forsvarlige senger, mat og drikke. Da Johannes i 1806 ble proviantskriver for verket sa han fra seg gjestgiveriet som ble overtatt av kjøpmann Leight. I 1821 ble hans sønn Lars assistent for sin far. I 1825 fratrådde Johannes etter 52 år i verkets tjeneste. Han var også Hjort-stiftelsens forstander i perioden 1791 til 1807 og mellom årene 1812 og 1813 var han sammen med bergskriver L.Støp og hytteskriver R.Floer den administrative kommisjon som tilsvarte den øverste lokale ledelse på Røros. | Aasen, Johannes Johnsen Sr. (I89601)
|
| 18148 | {geni:occupation} proviantskriver ved Indset gruve, Hytte- og proviantskriver ved Inset kobberværk, Norge | Marstrand, Niels Nielsen (I64420)
|
| 18149 | {geni:occupation} Provisor | Halvorsen, Edith (I73368)
|
| 18150 | {geni:occupation} Provisor der Marienkirche und Ratsherr zu Kolberg. {geni:about_me} http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0002/g0000035.html#I15932 | Range, Christian (Karsten) (I95402)
|