Notater
Treff 18,301 til 18,350 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 18301 | {geni:occupation} Rådmann {geni:about_me} Torvastad side 267. 5. ca 1670-90: Matias Bugge født ca 1633, død 1683 på Risøynå Sønn av Hans Nielssen Bugge og NN " Etne Gift med Kristin Bentsdatter født , død ca 1700 Datter av Bent Bendiksen og Kirsten " Bro??? Barn: a)Maren født: Ca 1670 Gift med Jens Gunnarson " Neste bruker b)Hans født: Gift med Ragnhild Osmundsdatter " Hauge bnr 5 c)Kirsten født: Gift 2. gang med Johannes Jensson " Storasund bnr 5 *** -------------------- Kilde: Karmøy bygdebok, torvastad s267-268 | Bugge, Mathias Hansson (I47780)
|
| 18302 | {geni:occupation} Rådmann Christiania 1661 {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000070.html#I23281 | Hagedorn, Thomas Berthelsen (I38191)
|
| 18303 | {geni:occupation} Rådmann i Bergen {geni:about_me} Anna Kruckow ble som enke gift med Anders Nilssøn Tornekrans. Deres sønn Jon Anderssøn Theiste (død 1607) overtok Kroken Var Johan Andersen Theiste til Indre Kroken og Eik/Eikum Jeg overtok Kroken etter min mor, og er nevnt som eigar av Indre kroken kring 1593, og var troleg busatt der. Eg fikk en dramatisk avferd frå denne verda: Eg fekk vitjing av den illgjetne futen Gjøde Pederssøn frå adelsgodset Kaupanger. Under opphaldet i Kroken, skal Gjøde Pederssøn ha fekta med ein pistol. Skotet gjekk av og råka meg. Eg døydde nokre dagar seinare av skadane. Gjøde Pederssøn vart tiltala både for denne hendinga og eit drap på Bryggen i Bergen, men slapp fri. -------------------- Også kallet: Jon Teiste Andersson på Kroken i Sogn Notes for Jon Andersson (Tornekrans) Teiste Adelsmann. Jon Anderssøn Teiste er nemnt som eigar av Indre Kroken kring 1593, der han truleg busette seg. Futen drap Jon Anderssøn Teiste I 1607 fekk ein seinare ætting av Teiste-ætta i Kroken, Jon Anderssøn Teiste, ei dramatisk avferd frå denne verda: Han fekk vitjing av den illgjetne futen Gjøde Pederssøn frå adelsgodset Kaupanger. Under opphaldet i Kroken, skal Gjøde Pederssøn ha fekta med ein pistol. Skotet gjekk av og råka Jon Anderssøn Teiste. Han døydde nokre dagar seinare av skadane. Gjøde Pederssøn vart tiltala både for denne hendinga og eit drap på Bryggen i Bergen, men slapp fri. | Andersson Teiste, Jon (I75043)
|
| 18304 | {geni:occupation} Rådmann i Bergen {geni:about_me} Nevnt som eier av Indre Kroken og Eik i 1593. Bosatt lpå Iden i Herdla -------------------- Johan var rådmann i Bergen og ble gift med Maren Jørgensdotter, de bodde på Iden i Herdla. Moren til Johan , Karen Johansdotter, f. Teiste, kom fra Kroken i Hafslo og tilhørte til Kruckow-slekten på Kroken og Sørheim i Luster kommune.. Karen var halvsøster til Jon Andersson Teiste til Kroken. Hans far var Anders Nilsson ( Tornekrans) til Kroken ( d. 1639) i Anna Hansdotter Kruckows andre ekteskap. Kilde: Gards-og ættesoge for Luster kommune, bind 1 av L.E.Øyane samt til http://vigdal.org/vigdalBok/10_FARMORS.htm -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0050/g0000079.html#I13385 | Theiste, Johan Andersson (I75053)
|
| 18305 | {geni:occupation} rådmann i Bergen | Skriver, Christen Søfrenssøn (I75080)
|
| 18306 | {geni:occupation} Rådmann i Bergen. {geni:about_me} Kom fra København. Fikk borgerbrev i Bergen 27.mai 1651. Det er nevnt at Christian Paus i 1658 var i København og kom med skute opp til Norge og vaqr den første som varslet om t svenskene hadde angrepet Danmark-Norge ved å ha invandert Sjælland. Ble rådmann i Bergen i 1662. (Knut A. Øvregård, Asker, 1991) | Paus, Christen Hanssøn (I36225)
|
| 18307 | {geni:occupation} Rådmann i Christiania {geni:about_me} "Christopher Boye Riis, født på Riis 28/2 og døpt 5/3 1671 i Aker og død 22/2 1711 på Bragernes, fikk 18/10 1709 kgl. bestalling som rådmann i Christiania og «paa vegne av magistraten at have tilsyn med alting paaBragernes, dog skal han paa samme avliggende sted sig ei noget vigtigt foretage eller slutte uten det med præsident, borgermester og raads videnskap, raadføring og samtykke sker». Bragernes hørte den gang under Christiania magistrat og fikk sine rådmenn detachert fra denne. Riis fikk følgelig sin bopel på Bragernes, men var en syk mann da han kom dit og fikk derfor liten leilighet til å praktisere i sin embedsgjerning. "Ved skiftet efter ham, åpnet 23/8 1711, sies på apotekerregningen at Riis var sengeliggende fra 12/11 1709, hvad dog ikke bør tas for bokstavelig, såsom han ikke lenge før sin død sees å ha bestilt nye sko. Han levde i økonomiskvanskelige kår, embedsinntektene var ytterlig små, og helbreden tillot ham ikke å forøke dem med private forretninger, hvad så langt fra var uforenlig med hans offentlige stilling at det tvertom måtte betraktes som en forutsetning for levelige kår. Hvad han efterlot sig var løsøre til 142 rdl. I sin «storstue» hadde han 6 røde russlærs stoler, 7 rdl., en lenestol, et lakkert bord, et lite forgylt speil og et rundt «med ni smaa glas», et eketres skap, 3 rdl., og to skilderier. "Sengkammeret hadde det nødtørftigste utstyr. Av bøker fantes kun Christian V.s Norske Lov og et par av religiøst innhold som «Sjælens gudelige Opmuntring». Rådmannens garderobe bestod av to lyse klædeskjoler med rødt for, en stoffs kjole med blått for, et par røde plysj bukser, et par blå klædesbukser med gullsnorer, en blå klædesvest med gull, 5 rdl., en sortfarvet revskinns muffe - han har således brukt uniform, hvortil hørte kårde med stålfeste. På parykkblokken stod to parykker efter tidens mote. Ellers nevnes skinnbukser, et par støvler og nye sko. Huset var for øvrig forsynt med godt lintøi og sengetøi. Der nevnes også en ridesal med chabrak, 2 1/2 rdl., hvad antyder at rådmannen ferdedes til hest når han drog til konferanse med magistraten i Christiania. Av sølvtøi registrertes et rødt hamburgerkrus med sølvlokk, 3 1/2 rdl., og 5 skjeer til 9 rdl. "Overfor de beskjedne aktiver på 142 rdl. kom det gjeld og utgifter på 337 rdl. Herav falt ikke mindre enn 71 rdl. på utgiftene ved rådmannens begravelse, som således må ha presentert sig meget standsmessig. Apotekeren sendte regning på 41 rdl. for medikamenter i det siste år, og stadsbarberen for lægetilsyn to ganger daglig og barbering i samme tidsrum 25 rdl. I boet innestod de arvemidler som Riis' eldre halvbror Niels Lauritzen Riis' barn på Inderøen var tilfalt efter hans yngre bror Boye Riis i Porsgrund i 1705, nemlig 89 rdl. Hvori gjeldspostene for øvrig bestod anføres ikke, såsom aktivene ikke dekket de prioriterte krav i boet, som ovenfor er nevnt. "Gift omkr. 1703 med Mette Marie Sommerfeldt, født 22/7 1675 i Vardal og død 14/4 1741 på Engelstad i Nannestad, datter av sogneprest Hans Hansen Sommerfeldt og Else Michelsdatter Storm. Hun blev gjengiftet 15/6 1722 i Nannestad med premierløitnant ved 1. Akershus regiment Johan Ludvig Scherer, som var født 1679 i Kirchdorff «i Darumstades land» (ved Darmstadt i Hessen) og døde «meget hastig» 17/5 1740 på Kabberud i Nannestad, hvortil han var flyttet et par måneders tid i forveien «paa grund av uforligelighet med sin kone. Han blev dog, efterat han var død, henbragt igjen til enkens paaboende gaard Nedre Engelstad og herfra 4/6 med al sømmelig ligproces til sit sidste hvilested henbaaret av det kompani soldater, han tilforn havde kommanderet». "Efter rådmann Riis' død blev enken, Mette Sommerfeldt boende på Bragernes til 1717, flyttet da til sin svoger foged Lars Riis' gård Nedre Engelstad i Nannestad, som av ham var testamentert rådmannen til eiendom. Hun tilbragte sine senere leveår i gode kår på denne eiendom, som hadde en verdi av 260 rdl. Med Løitnant Scherer fikk hun ikke barn, men med rådmann Riis hadde hun følgende...." S. H. Finne-Grønn, En Østlandsk Slekt: Riis:Sorenskriver I Aker Lauritz Boyesens Efterslekt (Emil Moestue A/S Boktrykkeri, 1935), 13-4. http://wangensteen.net/Finne-Groenn/riis/ | Riis, Christopher Boye Lauritzsen (I50229)
|
| 18308 | {geni:occupation} Rådmann i Haderslev. Kongelig faktor Kongsberg sølvverk, Købmand i Haderslev og Faktor ved Kongsberg Sølvværk, Illegitimate son of King Frederik II of Denmark, Councillor in Haderslev, Købmand i Haderslev, Faktor ved Kongsberg Sølvværk {geni:about_me} Frederik II hadde som elskerinne Anna Hardenberg, som var datter av hoffsjefen ved Malmøhus slott, dit Fredrik var sendt som ung for å lære å "holde hoff". Johan kan være sønn i dette eller et annet illegitimt forhold. -------------- Fredrik II forelsket seg i Anne Hardenberg så tidlig som i 1558, eller før. Faren, kong Christian III og dronningen var vel vitende om sønnens kjærlighet til Anna, som oppholdt seg hos ham på Malmøhus. Det var utvilsomt Frederik II's ønske å sette dronningkronen på hennes hode, noe hun selv motsatte seg.Kongens ulyst til å inngå fyrstelig ekteskap skyldtes hensynet til Anna Hardenberg, og hennes avslag på kongens tilbud om å innta plassen ved hans side gav støtet til at kong Frederik valgte sin gemalinne blant fyrstenes rekker (Sophie v. Mecklenburg). Et halvt år etter kongens bryllup 20 juli 1572 sto Anna Hardenberg selv brud med forstander for Herlufsholm skole Oluf Mouritsen Krognos, men de var gift bare et halvt år da han døde allerede 25 juni 1573. Anna Hardenberg levde deretter som barnløs enke til sin død 15. feb. 1589, men tok seg med kjærlighet og omhu av flere av barna til sine slektninger. Hun må selvsagt ha vært født før, event. kort tid etter, farens Corfitz Hardenbergs død ca. 1541/48, ogvar ant. maks. 40 år ved Johan Garmanns fødsel i 1575/1580. ----------------- kom til Norge med leidebrev av 10. jan 1628 fra sin "halvbror" Christian 4. Han forlot Danmark på grunn av de keiserlige innfall i Danmark under Wallenstein i året 1627. Han dro med sin familie til Malmø, hvor han under sitt opphold fikk en kgl. tillattelse til med hustru, barn og svoger samt skip og gods å reise til Kristiania eller annetsteds i Norge, hvor han ønsket å nedsette seg. (Nevnt som uekte sønn av Frederik II av Danmark.) Halvbror til Kristian IV av Danmark. (Der findes en bog der hedder "Slægten Kjeldsen fra Vittrup, Børglum Sogn: Om Kjeld Madsen, født 1823, og hustru deres forfædre og efterkommere". I bogen fortælles der mere om Johan Garman og om hans rejse til først Sverige og senere Norge om om hans arbejde ved Kongsberg Sølvværk. Der står at han blev gift med Bodil Hermannsdatter Reimnich.) ------- Leidebrevet fra 10 Januar 1628 lyder som følgende: «G(jør)A(lle) W(itterlig) at wj aff wor synder lig gunst och Nåde hafor undt, bewilgett och tilladt och nu med dette wort obne breff under, bewil ger och tillader nerværende Johan Gaarmand Hadersleff att maa med sin Hustro, børn og Swoger, samt deris Skib och med haffwende guods begiffue dennem fra wor kjøbstad Malmø huorleden han sig hafor begiwet, der han fienden (Wallenstein mot Svenskerne) maatte vige och till wor Kjøbstad Christiania eller andenstedzudj vort Rige Norge, hvor dennem Iyster. Thi forbyde wj vore Fogder, Embitzmænd och alle andre førschrewne Johan Gaardmand med hans Hustro, børn och Swoger herpå nogen forhindring eller forfang att gjøre under wor hyllest og Naade. Giuffet Haffn den 10de Januari 1628. Christian IIII.» --- Norsk slekt innvandert fra hertugdømmene. Eldste kjente stamfar er Johan G. (ca 1580-1651), som var rådmann i Haderslev, men flyttet til Norge 1628 med leidebrev fra Christian 4. og slo seg ned som kjøpmann på Bragernes. Senere ble han faktor ved Kongsberg sølvverk. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønnesønn, sorenskriver Johan G. (1717-1870). Herman G. (1612-1674), embedsmann av dansk ætt, utdannet i Tyskland, kom til Norge 1630 som underskriver på Akershus hos stattholderen Christoffer Urne, tollskriver i Bergen 1636, borger i Bergen 1648, rådmann samme år, byens første magistratspresident 1675, stor jordegodseier, var bosatt på Store Sandvikens gård. Johan HenrikG. (1673-1748), f i Aker, oberst og godseier, arvet 1701 gårdene Vestre Grefsen og Hovin i Aker, kom ved giftermål 1718 i besittelse av Frogner, Øvre Blindern, Søndre Tåsen, asle og Åsen, var bosatt på Hovin. Litt.: Norsk slektskalender II (1951) s. 97-104. Kilde: http://www.vigerust.net/lexikon/lexikon_slekter_g.html -------------------- http://www.snl.no/Garmann -------------------- Johann Frederiksen Garmann was the illegitimate son of King Frederik II of Denmark and Norway. He was born in Haderslev in Denmark, the same town where Frederik II was born. He was a council member of the Haderslev town board and also a Land Commissioner. He moved to Norway later in his life where was a mining company's food provisioner. He must have been a man of means as there is a record of him purchasing 45 specimens of pure silver (some 4.7kg) from the Kongsberg mine in Norway where he was a shareholder.He was in fact the 5th biggest purchaser, King Christian IV ( his half-brother) being the biggest. One branch of our family have the surname Garmann-Johnsen. They were the first cousins of Jorgen Martin Meldal-Johnsen and are the owners of the firm Hans Johnsen in Kristiansand Norway. The firm was started by Han Johnsen (RDO) who was the father of Jorgen Martin Meldal-Johnsen. -------------------- ''Johan GARMANN 1575 - 1651 RESIDENCE: JG "sies å skulle være" sønn (u.e.) av Kong Frederik II OCCUPATION: Faktor Kongsb.sølvv. 1627 (?) (Ankom Bragernes 1628) BIRTH: 1575, (1580 ?) Haderslev (ikke verifiserte foreldre !) BAPTISM: (d.e.) (Gaarmand) (ist. ev. sønn av Anna Hardenberg ?) DEATH: 1651, (1657 ?) Kongsberg (Bragernes, Drammen ?) BURIAL: 2 Jul 1651, Kongsberg Father: Frederik II OLDENBURG Mother: Malena Family 1 : Boel Hermansdatter REIMNICH MARRIAGE: ABT 1605, Danmark +Anneken GARMANN +Johan GARMANN Bernt Johansen GARMANN +Herman Johanssøn GARMANN +Elisabeth GARMANN Willum GARMANN Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0055/g0000036.html#I9553 -------------------- * RESIDENCE: JG "sies å skulle være" sønn (u.e.) av Kong Frederik II * OCCUPATION: Faktor Kongsb.sølvv. 1627 (?) (Ankom Bragernes 1628) * BIRTH: 1575, (1580 ?) Haderslev (ikke verifiserte foreldre !) * BAPTISM: (d.e.) (Gaarmand) (ist. ev. sønn av Anna Hardenberg ?) * DEATH: 1651, (1657 ?) Kongsberg (Bragernes, Drammen ?) * BURIAL: 2 Jul 1651, Kongsberg http://www.nermo.org/slekt/d0050/g0000027.html#I9553 | Garmann, Johan Fredriksen d.e. (I49106)
|
| 18309 | {geni:occupation} Rådmann i Horsens, Rådmann og tollskriver(fra 1630-årene), Rådmann og tollskriver {geni:about_me} Funne på http://www.allsang.net/Gedcom-M/per01704.htm#0 : Notater : Norsk Slektshistorisk Tidsskrift B.1. s.230. Gift med Anna Madsdtr. Lime. Rådmann og toller i Horsens i Danmark i 1630-årene. Hadde bl.a. følgende barn: a. Hans Jenssøn Ørbech (se denne), f.1616, d.1686, g.m. Christine Cunningham. b. Nils Jenssøn Ørbech, n.1643-1657. G.1)m. Anne Lauritsdtr., g.2) 1657 m.Lucia Henriksdtr. Nitter. Bodde på Møllendal i Bergen. c. Søfren Jenssøn Ørbech, n.1653, d.1658. d. Knud Jenssøn Ørbech, n.1651, g.m. Anne Andersdtr. | Ørbech, Jens Sørenson Søffrensen (I49823)
|
| 18310 | {geni:occupation} Rådmann i Kristiansand | Rosted, Jens Christensen (I75388)
|
| 18311 | {geni:occupation} Rådmann i Oslo {geni:about_me} =Lauritz Hansen= http://www.nermo.org/slekt/d0031/g0000087.html#I22906 *RESIDENCE: Tidligere fogd i Østerdalen *OCCUPATION: Rådm. Oslo og Christiania *BIRTH: ABT 1575 *DEATH: ABT 1635, Christiania Lauritz Hansen lot i 1626 oppføre 'Stenhuset' i Rådhusgt. 19, "Ældste Christaniagaard", der rettsmøtet ble holdt i 1666 etter at hans datter Margrethe og svigersønnen begge var døde året før, og der også datterens trolovelse med Jens Jørgensen fant sted i 1637. (= "Christiania Gamle Rådhus" ?) Family 1 : NN >#Anna Lauritzdatter HAGEDORN >#Margrethe Lauritzdatter HAGEDORN Family 2 : ABT 1618, (etter 1 Jan 1617): Anne HELLESDATTER | Hansen, Lauritz (I26682)
|
| 18312 | {geni:occupation} Rådmann i Oslo {geni:about_me} Peder Johansen Heide ble født circa 1580 i Heide, Ditmarsken, Holsten, Tyskland. Han var sønn av Johan Heide. Rådmann. Peder Johansen Heide ble gift med Margrethe Christensdatter, datter av Christen Eskildsen og NN Bertilsdatter. Peder Johansen Heide døde den 1 oktober 1623 i Oslo. Barn av Peder Johansen Heide og Margrethe Christensdatter * Anne Pedersdatter Heide f. c 1610 * Abigael Pedersdatter Heide f. c 1611 * Karen Pedersdatter Heide f. c 1612, d. 21 des 1669 * Christen Pedersen Heide f. c 1614 * Johanne Pedersdatter Heide f. c 1618, d. 8 des 1683 * Anders Pedersen Heide+ f. 1618, d. 1682 * NN Pedersen Heide f. c 1620, d. c 1623 * NN Pedersen Heide f. c 1621, d. c 1623 * NN Pedersen Heide f. c 1622, d. c 1623 * NN Pedersen Heide f. c 1623, d. c 1623 | Heide, Peder Johansen (I74782)
|
| 18313 | {geni:occupation} Rådmann i Oslo | Hansen, Rasmus (I97206)
|
| 18314 | {geni:occupation} Rådmann i Oslo, Rådmann, Oslo, Borgermester i Oslo i ca 10 år, Rådmann av Oslo {geni:about_me} Rådmann i Oslo. XSteinar Grønn skriver om Biørn Rolfsøn Darre at han "eide flere eiendommer, og drev forretingsvirksomhet med bl.a. sagbruk og trelasthandel. Han nevnes som rådmann i Oslo i 1589, og blir i protokollene ofte nevnt i forbindelse med rettssaker av forretningsmessig art. I 1616 ble han, som en gammel mann, innblandet i en episode som en skulle tro hørte yngre folk til. En gjest på Rør beskyldte Biørn for å ha lagt seg etter hans hustru, og det utviklet seg til en affære på blanke våpen. Det endte med at Biørn stevnet saken inn for byretten i Oslo." -------------------- 32520. Rolf Olufssøn Darre, søn af Oluf Bjørnssøn Darre og Ukendt. Begivenheder i hans liv: X Han arbejder som Borgermester i Oslo. PHT (1884), s. 156. Rolf blev gift med Marine Bjørnsdatter. Ægteskabsstatus: 0. Barn af dette ægteskab: 16260 i. Bjørn Rolfssøn (Darre). Bjørn blev gift med Ursilla Trondsdatter. -------------------- Han var rådmann i Oslo -------------------- Rådmann i Oslo. -------------------- Steinar Grønn skriver om Biørn Rolfsøn Darre at han "eide flere eiendommer, og drev forretingsvirksomhet med bl.a. sagbruk og trelasthandel. Han nevnes som rådmann i Oslo i 1589, og blir i protokollene ofte nevnt i forbindelse med rettssaker av forretningsmessig art. I 1616 ble han, som en gammel mann, innblandet i en episode som en skulle tro hørte yngre folk til. En gjest på Rør beskyldte Biørn for å ha lagt seg etter hans hustru, og det utviklet seg til en affære på blanke våpen. Det endte med at Biørn stevnet saken inn for byretten i Oslo." -------------------- Steinar Grønn skriver om Biørn Rolfsøn Darre at han "eide flere eiendommer, og drev forretingsvirksomhet med bl.a. sagbruk og trelasthandel. Han nevnes som rådmann i Oslo i 1589, og blir i protokollene ofte nevnt i forbindelse med rettssaker av forretningsmessig art. I 1616 ble han, som en gammel mann, innblandet i en episode som en skulle tro hørte yngre folk til. En gjest på Rør beskyldte Biørn for å ha lagt seg etter hans hustru, og det utviklet seg til en affære på blanke våpen. Det endte med at Biørn stevnet saken inn for byretten i Oslo." --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Biørn Rolfsøn Darre eide flere eiendommer, og drev forretingsvirksomhet med bl.a. sagbruk og trelasthandel. Han nevnes som rådmann i Oslo i 1589, og blir i protokollene ofte nevnt i forbindelse med rettssaker av forretningsmessigart. I 1616 ble han, som en gammel mann, innblandet i en episode som en skulle tro hørte yngre folk til. En gjest på Rør (Nesodden) beskyldte Biørn for å ha lagt seg etter hans hustru, og det utviklet seg til en affære på blanke våpen. Det endte med at Biørn stevnet saken inn for byretten i Oslo. ''Steinar Grønn skriver, i sin bok "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", om Rolf Olufsøn: "Han er det første sikre ledd i den yngre Darreslekt. Han var borger i Oslo, og antakelig født sist på 1400-tallet eller omkring år 1500. Han var i alle tilfelle død i 1573. Han nevnes allerede i 1527 som borger i Oslo, og han kalles ofte for "Lille-Rolf". I 1527 ble han dømt til å betale 20 rhinske gylden i erstatning for 60 tønner rug han haddefått tak i på en tvilsom måte. kornet var nemlig røvet på sjøen fra folk som "ikke var Kongens fiender", dvs. skotter og hollendere.- I 1536 fikk han tildelt av kongen alle inntekter av eiendommen til St. Jørgens Hospital utenforOslo, mot at han til gjengjeld sørget for å holde messer og annen gudstjeneste der, og sørget for de sjuke, dvs. de spedalske, ble tatt vare på.- Dette sa han ifra seg i 1547.- I et brev fra 1544 nevnes Rolf Olufsen som rådmann iOslo, noe han sikkert var blitt allerede i 1530-årene. I 1550 var han borgermester, men i 1560 ble han fritatt for dette på grunn av "alder og skrøpelighet". Han nevnes flere ganger i forbindelse med eiendomsoverdragelser, og harvært eier av forskjellige gårder. I det hele tatt viser opplysningene om "Lille-Rolf" at han var en av tidens handelsmagnater i det gamle Oslo med en solid økonomisk posisjon, enten det nå skyldes arvede midler eller egen forretningsdyktighet." I boka Oslo bys historie, bind 2, av Knut Sprauten, står det en litt annen fremstilling av Rolfs avgang som borgermester i Oslo. Der står det å lese: "I middelalderen utnevnte kongens ombudsmann i byene nye rådmenn sammen med de øvrige medlemmene av byrådet, sannsynligvis innenfor rammen av et bymøte. trolig fortsatte denne ordningen et stykke ut gjennom 1500-tallet. I Bergen ble borgermesterne i tiden omkring 1570 valgt av byrådet. To rådmenn ble i 1593 utnevnt i nærvær av lagmann, borgermester, rådmann og menige borgere. Denne type oppnevning er ikke direkte kjent fra Oslo på 1500-tallet, men kan likevel ha funnet sted. Kongens initiativ i 1560 bar imidlertid bud om en ny framgangsmåte, innsetting av rådsmedlemmer ved kongelig utnevning. Da bad kongen nemlig lensherre Kristian Munk om å sette inn en dyktig person i borgermester Rolv Olssøn Darres sted. Dette bante veien for Niels Stub mens Rolv ble degradert til rådmann." '' Kilde: http://home.online.no/~knriks/_private/personer.htm -------------------- Bjørn Rolfsen. Rådmann i Oslo. | Darre, Bjørn Rolfsøn (I89479)
|
| 18315 | {geni:occupation} Rådmann i Oslo, trelasthandler og skipsreder {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0005/g0000064.html#I18366 * RESIDENCE: (G. 3 g.) S: Antonius,Helle,Niels,Thomas * OCCUPATION: Rådmann i Oslo 1618-19 * BIRTH: ABT 1571, Oslo * DEATH: 1639, Oslo (trelasthandler og skipsreder) * BURIAL: (flyttet med fra Opsloe til Christiania) | Hellesen, Berthel (I28193)
|
| 18316 | {geni:occupation} Rådmann i Roskilde, Danmark | Otzen, Peter Marqvand (I36973)
|
| 18317 | {geni:occupation} Rådmann i Skien, jordegodseier. {geni:about_me} 2. generasjon Niemann. | Niemann, Jørgen Clausen (I75445)
|
| 18318 | {geni:occupation} Rådmann i Skien. {geni:about_me} 1. generasjon Niemann. | Niemann, Claus (I75443)
|
| 18319 | {geni:occupation} Rådmann i Trondheim | Randulf, Jens Jenssen (I48005)
|
| 18320 | {geni:occupation} Rådmann i Trondheim | Brown, Knud (I96885)
|
| 18321 | {geni:occupation} Rådmann i Trondheim, købmand. Hornemannsslektens norske stamfar, og nevnes i 1678 som en av Trondheims rikeste og mest ansette borgere. Han drev store forretninger. Var eier av fiskevær, gårder og flere skip., Rådmann og kjøbniann {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0016/g0000006.html#I4180 3 Feb 1644 - 10 Nov 1716 * RESIDENCE: 11 Nov 1716, Skifte. 13 barn * OCCUPATION: Rådmann i Trondheim * BIRTH: 3 Feb 1644, Flensburg * DEATH: 10 Nov 1716, Trondheim Father: Hans HORNEMANN Mother: Bertha Family 1 : Anna Nielsdatter TØNDER * MARRIAGE: 25 Mar 1669, Trondheim 1. +Bergitte Henriksdatter HORNEMANN 2. +Anna HORNEMANN 3. +Maria HORNEMANN 4. +Catharina Henriksdatter HORNEMANN 5. +Elsebe Henriksdatter HORNEMANN 6. +Sidsel Margrethe HORNEMANN 7. Ellen Henriksdatter HORNEMANN 8. +Martha HORNEMANN 9. +Hans Henriksen HORNEMANN ---------------- En av de betydeligste handelsslekter som virket i Trondhjem i det 17. og 18. århundre var slekten Horneman, hvis stamfar var rådmann og kjøbmann Henrik Horneman. Han var født i Flensburg 3. februar 1644. Kom til Trondhjem omkring1667 og blev i 1669 gift med Anna Tønder. Hun var datter av borgermester og kjøbmann Nils Christoffersen Tønder og hustru Stincken Henriksdatter Sommerschield. Ekteskapet var velsignet med 13 barn, hvorav 10 blev voksne og gift, deriblandt 2 sønner og 8 døtre. Henrik Horneman bodde i Krambodgaten i Frue sogn (mellem Margrethe Sal, Christian Frost og Ingeborg Sal Henrik Carstensen) og eiet grunnen midt imot hvor Trondhjems bryggeris maltbygning ligger (nu nedrevet). Hornemans brygge lå på samme tomt hvor brygge nr. 63 i Kjøbmannsgaten nu står. Hornemansveien er også et navn, der går igjen som et minne om den store kjøbmann i Krambodgaten. Gården Øvre Selsbak var Hornemans sommerresidens. Allerede omkring 1680 hadde Horneman en meget stor bedrift i Trondhjem. Han utskibet stadig trelast, kobber og fiskevarer til de fleste større europeiske havner, eiet mange handelsskibe og tallrike skibsparter samt fiskeværene Grip og Nyholm. Disse fiskevær måtte Horneman overta som vederlag for et pengelån, som han i sin tid hadde ydet kong Fredrik IV. I 1681 utstedte kongen en forordning om handelens fordeling. Borgerne inndeltes i 14 klasser X kun 3 av byens kjøbmenn opnådde den gunst å bli satt i første klasse, og en av disse var Henrik Horneman. Natten mellem den 18. og 19. april 1681 var Horneman utsatt for en stor ulykke, da der utbrøt ildebrand i hans brygge i Kjøbmannsgaten. Det blev antatt at ildens opkomst skyldtes gnister fra skibe i elven som hadde hatt varme ombord. Branden blev en stor katastrofe for Trondhjem, idet ilden forplantet sig videre med en rasende hurtighet og la næsten hele byen i aske. Denne brand er ned gjennem tiden blitt kalt den store Hornemansbrand. Henrik Horneman ledstore tap under branden, dog sees at han tok tunge løft med og ivrig del i byens gjenopbyggelse, særdeles i Frue sogn og Frue kirke, hvis verge han var. Kun 27 år efter branden i 1681 blev byen atter herjet av en voldsom ildebrand i 1708(Lars Witbrand). 459 hus blev lagt i aske. Dessuten brente Domkirken, Frue kirke, Rådhuset og skolene. Horneman led også svære tap under den sistnevnte brand. I forbindelse med Witbranden innsendte visestatholder Johan Wibe en rapport til kongen, og i denne roser han Henrik Horneman i høie toner for hans godgjørenhet iij!iot byens fattige i disse fortvilte tider. Horneman var en av byens «deligerte» menn og tjenestgjorde også en tid som rådmann. Han døde i 1716, X hans hustru døde i 1701. Henrik Hornemans eldste sønn Oluf, nedsatte sig som kjøbmann i Amsterdam og var samtidig sin fars representant i Holland. Han døde allerede i 1713, og av den grunn blev det hans yngre bror Hans Horneman som fortsatte det Hornemanske handelshus i Trondhjem. Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf ________________________________________ Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897: 479. Horneman, Henrik, f. 1644 i Flensborg, d. 1716, Kjøbmand i Trondhjem, Stamfader for den norske Familie af dette Navn. Den store Brand i Trondhjem i 1681, som begyndte paa hans Brygge Natten mellem 18. og 19. April, og hvorunder saagodtsom hele Byen brændte op, kaldes efter ham Hornemansbranden. Omtales af Generalløitnant Johan Wibe som den, der har lidt mest Skade ved Branden i 1708; men var alligevel "den bedstformuende Borger. Er af stor Fredelighed, meget godgjørende imod de Fattige, en ret god Borgermand i Alt." G. 1669 med No. 480. -------------------- Kom til Trondhjem omkring 1667. Henrik Horneman bodde i Krambodgaten i Frue sogn (mellem Margrethe Sal, Christian Frost og Ingeborg Sal Henrik Carstensen) og eiet grunnen midt imot hvor Trondhjems bryggeris maltbygning ligger (nu nedrevet). Hornemans brygge lå på samme tomt hvor brygge nr. 63 i Kjøbmannsgaten nu står. Hornemansveiten er også et navn, der går igjen som et minne om den store kjøbmann i Krambodgaten. Gården Øvre Selsbak var Hornemans sommerresidens. Allerede omkring 1680 hadde Horneman en meget stor bedrift i Trondhjem. Han utskibet stadig trelast, kobber og fiskevarer til de fleste større europeiske havner, eiet mange handelsskibe og tallrike skibsparter samt fiskeværene Grip og Nyholm. Disse fiskevær måtte Horneman overta som vederlag for et pengelån, som han i sin tid hadde ydet kong Fredrik IV. I 1681 utstedte kongen en forordning om handelens fordeling. Borgerne inndeltes i 14 klasser X kun 3 avbyens kjøbmenn opnådde den gunst å bli satt i første klasse, og en av disse var Henrik Horneman. Natten mellem den 18. og 19. april 1681 var Horneman utsatt for en stør ulykke, da der utbrøt ildebrand i hans brygge i Kjøbmannsgaten. Det blev antatt at ildens opkomst skyldtes gnister fra skibe i elven som hadde hatt varme ombord. Branden blev en stor katastrofe for Trondhjem, idet ilden forplantet sig videre med en rasende hurtighet og la næsten hele byen i aske. Denne brand' er ned gjennem tiden blitt kalt den store Hornemansbrand. Henrik Horneman led store tap under branden, dog sees at han tok tunge løft med og ivrig del i byens gjenopbyggelse, særdeles i Frue sogn og Fruekirke, hvis verge han var. Kun 27 år efter branden i 1681 blev byen atter herjet av en voldsom ildebrand i 1708 (Lars Witbrand). 459 hus blev lagt i aske. Dessuten brente Domkirken, Frue kirke, Rådhuset og skolene. Horneman led også svære tap under den sistnevnte brand. I forbindelse med Witbranden innsendte visestatholder Johan Wibe en rapport til kongen, og i denne roser han Henrik Horneman i høie toner for hans godgjørenhet iij!iot byens fattige i disse fortvilte tider. Horneman var en av byens «deligerte» menn og tjenestgjorde også en tid som rådmann. | Hornemann, Henrik (I53316)
|
| 18322 | {geni:occupation} Rådmann i Trondhjem {geni:about_me} B.Brox: von Ravensborg eller Ravensburg? http://nose.dk/Norge/gamshart.html#3 http://www.nermo.org/slekt/d0043/g0000054.html#I3953 http://vestraat.net/iea-o/p125.htm#i5452 * RESIDENCE: 1599, Nevnt som Rådmann * OCCUPATION: Rådmann i Trondheim * DEATH: BEF 10 Jun 1610 http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn64.htm#1662 Om von Ravensborgs egen opprinnelse foreligger det ingen opplysninger lenger. Navnet tyder dog på at han må ha vært sønderjyde eller slesviger. Fra Slesvig, navnlig fra Flensborg og Sønderjylland foregikk det i 16- og 1700-årerne , som det tør være kjent, en livlig innflytting av forretninfgsfolk i Trondhjem. Mentz von Ravensborg døde før 1610; hans hustru omtales nemlig da som enke. Svigersønnen Iean de Noquer, som var gift med den yngre søster, Sara, overtok visstnok byeiendommen etter hans død. Eiendommen svarer nå til den nordøstre hjørnegård mellom Dronningens gate og Krambugaten, nåv. matr. nr. 2 til Dronningens gate. I Domkirkens stensamling i Trondhjem finnes gravstenen over mentz von Ravenborgs enke, Margrethe Gamshard. Inskripsjonene på denne forteller at hun døde 10. juni 1610. I teksten på den nyere gravsten som altså ba kjennes fra Schønings avskrift, opplyses det i forbindelse med de to damers navn og dødsdata: "hvis s. (al.) mæns ere paa fremmede stæder affalne". Etter dette må både Mentz von Ravensborg og svigersønnen de Noquer i sin tid være død i utlandet, sannsynligvis på reiser. Fra A.F. Skjeldestad: Darreætti. -------------------- Rådmann og kjøpmann i Trondheim. XSteinar Grønn hevder at det ikke finnes opplysninger om slekta til Mentz von Ravenborg, men at navnet tyder på at han må ha kommet til Trondheim fra Sør-Jylland eller Slesvig. Grønn hevder også at Han var en av Trondheims storkjøpmenn. Han døde mens han var borte på reise. -------------------- Født i Slesvig, Jylland, Danmark ca 1540-45. Rådmann i Trondheim. -------------------- Steinar Grønn hevder at det ikke finnes opplysninger om slekta til Mentz von Ravenborg, men at navnet tyder på at han må ha kommet til Trondheim fra Sør-Jylland eller Slesvig. Grønn hevder også at Han var en av Trondheims storkjøpmenn. Han døde mens han var borte på reise. -------------------- Mentz von Ravenborg var rådmann i Trondheim. -------------------- Steinar Grønn hevder at det ikke finnes opplysninger om slekta til Mentz von Ravenborg, men at navnet tyder på at han må ha kommet til Trondheim fra Sør-Jylland eller Slesvig. Grønn hevder også at Han var en av Trondheims storkjøpmenn. Han døde mens han var borte på reise. -------------------- Rådmann i Trondhjem. | von Ravensborg, Mentz (I89482)
|
| 18323 | {geni:occupation} Rådmann i Tronhjem, Overhofretsassessor, rådmann i Trondhjem {geni:about_me} Eilert Casparsen Schøller Dødsdatoen 14/12 1705 er feil. Det var skifte etter ham 14/2 1705. Iflg. Brodahl ble betalt til Vår Frue kirke for bryllupet hans 29/9 1664. Barn i første ekteskap Elen, f. 14/8 1654. Milde, f. 21/9 1655, gift med president Peter Kaasbøl. Se Embetsmenn 1660-1700 s. 20. Caspar, f. 17/11 1656. Elen, f. 31/10 1657, d. 7/12 1689, gift med sogneprest til Kvernes Hans Hagerup. Se Geistligheten s. 211. Melchior, f. 2/10 1658, d. samme dag. Melchior, d. 7/10 1659. Karen, f. 6/1 1662, trolig gift med fogd Jacob Rosenvinge. Barn i andre ekteskap: Karen, f. 3/6 1665, d. 24/6 1667. Gunnhild, f. 12/5 1667, d. 26/3 1707, gift med fogden Johan Helsing. Anders, f. 21/7 1668, d. 28/10 1675. Karen, f. 9/11 1669, d. 6/6 1670. Susanne, f. 11/8 1671, gift med res. kap. til Grip Nicolai Tostrup. Se Geistligheten s. 214. Christopher, f. 25/8 1672, d. 29/3 1705. Eilert, f. 17/8 1674, d. 18/8 1674. -------------------- Notater : Født måndag kveld klokka 10 den 21 april 1628. Døyde 14 desember 1705 kl. 1 om ettermiddagen. Eiler Schøller til Kirkesætter, studerte i Leyden 1647, rådmann i Trondheim 25. februar 1664.; Overhofretsassessor 27. juni 1681.; 5. juni 1672 adla på Odelsgodset i Trondheim Amt som tilfall ham etter Faren.; Med det jordegods som han no eigde og i framtid tilegna seg fekk han saman med ektefellen den 29 mai 1680 dei same rettighetar som adelen og Københavns innebyggarar hadde. I fjølge NST 23 (1972), s. 236, døyde assessor Eiler Schøller 14/2 1705, i losji hos enka Maren Rolf Heyes. Skifte blei føreteke same dag. Skifte 14 feb. 1705, Trondheim. «Datter Gundele frasa seg arv og gjeld. Sønn Christopher død efter faren i Inderøy fikk morsarv 9. mai 1703. Gull signetring og rester av velstand. 134 - 92 Rd.». | Schøller, Eiler Caspersen (I70971)
|
| 18324 | {geni:occupation} Rådmann og hand.m. i Oslo {geni:about_me} =Helle Berthelsen= http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000074.html#I22099 * RESIDENCE: 1572, Borger i Oslo. Nevnes 1577 (Nils Stub) * OCCUPATION: Rådmann og hand.m. i Oslo * BIRTH: ABT 1540, (I) Oslo ? * DEATH: 1604, Oslo * BURIAL: (g.m. en 'Hagedorn' ?) Father: Berthel Family 1 : #Hans BERTHELSEN #Berthel HELLESEN #Anne HELLESDATTER #Niels HELLESEN | Berthelsen, Helle (I28192)
|
| 18325 | {geni:occupation} Rådmann og kjøpmann i Trondheim {geni:about_me} "Af de tolv Sønner sloge to sig til Ro i Bergen og levede her som Kjøbmænd; men Johan Wessel, den senere saa værdige Raadmand i Throndhjem, kunde i sin Ungdom ikke finde sig i det rolige Liv i Boutikken og paa Kontoret, og han gik derfor tilsøes. Efter at have seet sig endeel om i Verden vendte han dog tilbage til Norge og nedsatte sig som Kjøbmand i Throndhjem. Her giftede han sig med Maren Schøller, eneste Datter af en formuende Kjøbmand Christopher Eilersen Schøller. Hun maa have været en kjærnesund Kvinde; thi skjøndt hun var Moder til atten Børn, naaede hun en Alder af 86 Aar. Ægteparet, altsaa Peder Wessels Forældre, betegnes som "ret ærlige christelige ogdydige" Folk. Familiens Bolig laa efter alle Udsagn i den brede Munkegade, paa høire Haand, naar man kom fra Domkirken, det var en lav Gaard, paa Hjørnet af Torvet, paa det Sted, hvor det til venstre paa Tegningen sees et toetages Huus med Udbygning. Under de Ildebrande, som hjemsøgte Throndhjem for omtrent fyrgetyve Aar siden, nedbrændte den her gjengivne Gaard; men det er tvilsomt om denne Bygning var den samme, som Wessel har kjendt i sin Barndom, dahans far led store Tab ved en Ildsvaade nogle Aar efter, at han havde forladt Hjemmet." Kilde: Tordenskiold av Wm. Carstensen og O Lütken - Det nordiske forlag 1902 -------------------- 80. Jan Wessel, født 11 mar 1646 i Bergen, Hordaland,104 død jul 1716 i Trondheim, Sør-Trøndelag,105 gravlagt 3 aug 1716 i Vor Frue Kirke, Trondheim.105 Gift 1671,104 med Maren Christoffersdatter Schøller. http://www.hognes.net/georg.pdf -------------------- Født i Bergen Rådmann Jan Wessel var født i Bergen, kom omkring 1670 til sin onkel kjøbmann Bernt Johansson Starch i Trondhjem. Starch var gift med en datterdatter av Eyler C. Schøller, og i deres hus blev kjent med sin tilkommende hustru Maren Christoffersen Schøller. Med sin hustru fikk han en stor formue og en rekke jordgods og eiendommer. Jan Wessel fortsatte på en viss måte Eyler og Christoffer Schøllers tidligere handelshus i Trondhjem. Ved sitt giftermål skapte Jan Wessel sig hurtig en sterk økonomisk basis som kjøbmann i Trondhjem. Foruten den medgift han fikk med Maren Schøller, fikk han store gaver efter sin hustrus tante fru Ane Mikkelsen Friis (født Schøller) bestående av flere sagbruk og en hel del gårder i Stjørdalen. Jan Wessel eiet også Ringve i Strinda med tilhørende leilendingsgårder. Disse eiendomme kom han også i besiddeIse av gjennem sin hustrus slekt. På Ringve drev han gjestgiveri, og hans privilegium forbød andre å konkurrere med ham en på kvart mils avstand. I byen hadde Wessel gård i den nuværende Olav Trygvasons gate, som lå omtrent på samme tomt hvor gård nr, 3 nu står. (NB. Jan Wessel bodde ikke i Munkegaten). Rådmann Wessel drev også skibsredervirksomhet og eksport til fremmede havne, Av hans skibe kan nevnes «Pelikanen» og «Jomfru Maria» Jan Wessel døde i 1716. Hans hustru Maren Schøller overlevet ham i 26 år. Hun døde i 1712 -86 år gammel, Begge blev bisatt i Vår Frue kirke. Som alle vet hadde Jan Wessel og hustru 12 sønner og 6 døtre, og blant disse var den store helt Peter Wessel Tordenskiold . Tallrike efterkommere efter Jan Wessel og Maren Sholler lever også i vår tid i Norge, og mange av disse nyter stor anseelse og innehar hoie stillinger innen embedsstanden, industrien, handel, bank- og finansvesen. Vi skal nu stifte en smule bekjentskap med den av familien Schøller som er tilknyttet stiftsgårdens historie og som i sin tid var meget deltagende i Trondhjems forretningsliv. Som foran nevnt var Caspar Christoffersen Scholler gift med Ellen Jenssen og hadde 16 barn. To av deres sønner bodde i Trondhjem, nemlig overhoffrettsassessor Eiler C. Schøller til Kirksæter og vice laugmann Christoffer C, Schøller til Gjølme. Overhoffrettsassessoren var født i 1628. Efter endt studium i Leyden overtok han efter sin far diverse jordgods og eiendommer i Hevne. | Wessel, Jan Henrichsen (I68669)
|
| 18326 | {geni:occupation} Rådmann og trelasthandler {geni:about_me} Muligens av hollandsk avstamning. Også kalt Michel Funthin. Rådmann i Oslo. Trelasthandler. Hadde Store-Hvam i Nes på Romerike, Akershus. Skal iflg. tradisjonen gå igjen på gården som "hollenderen". | van Thien, Michel (I49635)
|
| 18327 | {geni:occupation} Rådmann, Kjøpmann (Rådmann, Grocery), Kjøpmann, Raadmand {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0036/g0000077.html#I4179 ABT 1620 - 25 Aug 1668 * RESIDENCE: 1667, Skifte. 2 døtre * OCCUPATION: Rådmann, Kjøpmann * BIRTH: ABT 1620, Jämtland, Sverige * DEATH: 25 Aug 1668, (?) Trondheim [670] * BURIAL: 10 Jul 1667 [671] | Schancke, Oluf Fastesøn (I75774)
|
| 18328 | {geni:occupation} Rådmann, rådmann i Bergen, Rådmanni Bergen. Fogd i Finnmark(1641-1663- her gikk han under navnet "Hans Konge"). Rådmann i Bergen(-1663). Godseier på Sørheim i Lyster, (kjøpt 6/7-1663). {geni:about_me} 1616 - Dec 1686 * BIRTH: 1616, Horsens, Vejle, Denmark * DEATH: Dec 1686, Bergen, Hordaland, Norway * EVENT: Occupation: Rådmann Father: ØRBECH, Jens Mother: LEEME, Anne Matsdatter Family 1 : SØFFRENSDATTER, Christine Family 2 : CUNNINGHAM, Christine * MARRIAGE: 1650 1. +ØRBECH, Christine 2. +ØRBECH, Hans 3. +ØRBECH, Jens 4. +ØRBECH, Anna Magdalena 5. +ØRBECH, Elen 6. ØRBECH, Maren 7. +ØRBECH, Otto Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000348.html#I5635 -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0017/g0000046.html#I21087 1616 - DES 1686 * RESIDENCE: 6 Jul 1663, Kj. Sørheim, Luster. Bosatt i Vardø, FM * OCCUPATION: Rådmann i Bergen 1663- * BIRTH: 1616, Horsens, Jylland * DEATH: DES 1686, Bergen (Skifte 31 Mai 1687 ?) * BURIAL: (Fogd i Finnmark 1639-61) Family 1 : Christine Søfrensdatter HEIBERG * MARRIAGE: ABT 1639, (usikkert ekteskap) Family 2 : Christine CUNNINGHAM * MARRIAGE: ABT 1643 -------------------- Funne på http://www.allsang.net/Gedcom-M/per01703.htm#0 : Notater : Norsk Slektshistorisk tidsskrift B.1, Ørbech. Sønn til Jens Søfrenssøn Ørbech, Horsens. Hans var født i Horsens i Danmark 1616, ble fogd i Finmark 1641, hvor han var til han 1663 ble rådmann i Bergen. 6.7.1663 kjøpte han det store godset Sørheim i Lyster. I 1681 kalles han vise-amtmann i Finmark. Hans døde i desember 1686, skifte 31.5.1687. Han var gift med Christine Cunningham, naturlig datter av John Cunningham (Hans Kønningham) til Gjerdrup, lensherre på Vardøhus. Hans og Christine hadde mange barn; stor etterslekt: a. Otto Hansson Ørbech (se denne), g.m. Maren Nikolausdtr. Orloff. -------------------- Rådmann i Bergen. Født i Horsens i Danmark. I årene 1641 til 1663 var han fogd i Finmark. I den tiden skaffet han seg en stor formue. -------------------- (Far til Christine Ørbech) var rådmann i Bergen, Hans Jenssøn Ørbech, f. i Horsens i Danmark. I årene 1641 til 1663 var han fogd i Finmark. I den tiden skaffet han seg en stor formue. (Knut A. Øregård, Asker, 1991) | Ørbech, Hans Jensen (I36481)
|
| 18329 | {geni:occupation} Rådstueskriver i Trondheim {geni:about_me} Stamfar for Castbergslekten i Norge. | Castberg, Christopher Tygesen (I26816)
|
| 18330 | {geni:occupation} Ranger of Alice Holt Forest {geni:about_me} ==Links:== *[http://www.thepeerage.com/p9631.htm#i96307 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=121859 Geneall] | Hughes, Ruperta (I96675)
|
| 18331 | {geni:occupation} Rats- und Sültzverwandter. | Range, Leo (I35943)
|
| 18332 | {geni:occupation} ratsherr | Pedersen, Simon (I90787)
|
| 18333 | {geni:occupation} Ratsherr (1491; 1506), "1508. Bürgermeister zu Colberg". | Hohenhausen, Hans (I67862)
|
| 18334 | {geni:occupation} Ratsherr zu Minden i W /Weser | von Derenthal, Meinolf (I73623)
|
| 18335 | {geni:occupation} Ratsverwandter & Kämmerer in Flensburg {geni:about_me} Valentin Pauls oder Paulsen, Ratsverwandter und Kämmerer in Flensburg 1579 - 93, verheiratet mit einer Tochter des Bürgermeisters Wilhelm Wynbarch, ist der Ahnherr der Flensburger Familie Valentiner. Das zwar nicht mehr in Flensburg, so doch in Deutschland wie in Dänemark blühende Geschlecht zählt nicht weniger als 30 Bürgermeister und Ratsverwandte der Stadt Flensburg in der Reihe der Ahnen. 20 Steinhäuser der Stadt waren im Laufe der Zeit im Besitz der Familie. | Poulsen, Valentin (I68780)
|
| 18336 | {geni:occupation} raXdman i Uddevalla, handelsman, Handelsman Rådman | Bagge (Krokstad-MarstrandsslaXkten), Fredrik Johansson (I96372)
|
| 18337 | {geni:occupation} RaXdmann i Bergen, Ble byfogd i Bergen i 1645, Rådmann i 1653 {geni:about_me} 25. 6.1632 får han bevilling på 2 laups leie i Mjeldeim i Haus på livstid og på vilkår av at han holder gården i go hevd og gir den "landskyld og rettighet" som skal gå av gården. Om han bodde på gården er tvilsomt. Han bodde antagelig på fogdegården Hordvik eller i Bergen. Portrett av ham i Norges Historie ( Aschehoug) bd. IV, 2, side 203. -------------------- Kilde: http://tom.brondsted.dk/genealogi/bruun/1_10.php Peder JENSEN stiftsskriver. Født 8. august 1601 i Kolding. Død 26. december 1655 i Bergen. ~ 12. oktober 1630 med VII.113 Karen Thomasdatter RUUS (-1658). · Omkring 1616 i tjeneste hos broderen på Aakjær, 1618 i tjeneste i Lübeck i et år, 1619 skriverdreng i Rentekammeret, 1620-23 hos Kai Rantzau på Kalundborg len, 1623-24 hos Otto Brahe sst., 1624 foged hos Hans Lindenov på Søgaard, Nislevgaard og Volderslev, 1627 ridefoged hos Frantz Rantzau på Dronningborg len, 1628 kgl. foged i Norhordlen i Norge, stiftsskriver over Sogn, Nordfjord og Søndfjord, 1645 (29. april) borgerskab i Bergen, samme år byfoged sst., 1653 rådmand. Efterlod sig 5 børn, men der kendes kun 3. Kilder: [23], [36]. 3 børn med VII.113 Karen Thomasdatter RUUS (se afsn. 1.11): -------------------- Ble fogd i Nordhordaland. Stiftskriver i Sogn. Byfogd i Bergen 1645, rådmann. Kilde: nermo.org | Jenssen Kolding, Peder (I47301)
|
| 18338 | {geni:occupation} RaXdmann i Fredrikstad | Steile, Ove Anderson (I36670)
|
| 18339 | {geni:occupation} raXdmann i Kolding, Jylland, Danmark, Rådmann i Kolding {geni:about_me} Rådmann i Kolding ca. 1600. Kilde: nermo.org | Nielsen, Jens (I47300)
|
| 18340 | {geni:occupation} RaXdmann i Tronheim, Raadman {geni:about_me} ____ - 1669 * OCCUPATION: Rådmann i Trondheim * DEATH: 1669, Trondheim Family 1 : Stinchen SOMMERSCHIELD * MARRIAGE: ABT 1650 1. +Elisabeth JOHANSDATTER 2. +Ellen JOHAN(NE)SDATTER 3. +Catrina JOHANSDATTER Når han ble begravet ringte alle klokkene, det var ikke vanlig den gangen, kun for personer som hadde en eller annen posisjon. | Petersen, Johan (I75918)
|
| 18341 | {geni:occupation} Rebslager {geni:about_me} Peter var rebslager Født: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12011816&personpostnr=65635&merk=65635 | Grieg, Peter Lexau (I50467)
|
| 18342 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Corry, Sally Jo (I45276)
|
| 18343 | {geni:occupation} Receveur général à Versailles, Receveur gXnXral X Versailles | Saillard de Boisbertre, Rodolphe (I95853)
|
| 18344 | {geni:occupation} Receveur gXnXral | Saillard de Boisbertre, Charles (I95854)
|
| 18345 | {geni:occupation} Receveur GXnXral des Finances | Portalis, Jules Joseph (I68151)
|
| 18346 | {geni:occupation} Redaktør | Welhaven, Elise Margrete Cammermeyer (I70285)
|
| 18347 | {geni:occupation} Redningsdampskipet 'Hunter' | Bugge, Bartholomæus Michael Berg (I20518)
|
| 18348 | {geni:occupation} Regim. Qvartermester {geni:about_me} Henrik Lysholm Angell, født 19.02.1781, døbt i FK. 13.03., død 26.02.1837. Regim. Qvarterm. Gift i DK. 20.06.1811 med Anna Katrine Lysholm, født 16.06.1789, døbt i DK. 07.07., død 14.09.1849. http://home.online.no/~otjoerge/files/angtotal-del-2.doc -------------------- 1801, Stud. v. Københavns universitet. | Angell, Henrik Lysholm (I93615)
|
| 18349 | {geni:occupation} Regiments-fältskjär, Kirurg, Feltskjær ved Oldenburgiske regiment, senere 2. Bergenhusiske regiment {geni:about_me} Han blev utnämnd efter sin far, till Regimentsfältskär i den tyska armen i Oldenburgs regimente. | Ameln, Reinholdt (I72170)
|
| 18350 | {geni:occupation} Regimentskirurg i Verdal {geni:about_me} Bosatt på Ekle Østre Vestre i 1865. Landhandler på Stiklestad i 1845. Godseier og gårdbruker på Ekle. -------------------- Johannes Monrad giftet seg til Ekle Østre i 1803, kjøpte Ekle Vestre i 1824 på skifteauksjon etter enkefru Catharina Rebekka Lyng (enke etter major Elling Thomassen Lyng), og slo begge gårdene sammen. ~~~~~~~~~~~~~ http://nermo.org/slekt/d0033/g0000008.html#I11396 has; Birth: 23 Oct 1765, Haderslev, Schleswig Baptism: 1765, Vår Frue, Haderslev Death: 7 Apr 1840, Ekle, Verdal, NT ( 17 Apr ?) Burial: Stiklestad kirkegård, Verdal 4 May 1803, Giftet seg med enka på Ekle Østre, Verdal, NT Abt 1811, Johs. og A.C.M. tok til seg AC's grandiese Martha Bernhoft 15 Jun 1824, Kjøpte Ekle Vestre. Ingen barn Regiments-chirurg (1802: Underkir. v. Tr.hj. Dragonregim.) 23 Sep 1832, Giftet seg med pleiedatteren http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/166424-81088-chirurgus-johannes-monrad-1756-1840-og-hans-hustruer/ says; [#81088] 'Chirurgus' Johannes Monrad 1756-1840 og hans hustruer Han ble gift 24.mai 1803 i Verdal med Anne Cathrine (enke etter salig Hagen) [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2481&idx_id=2481&uid=ny&idx_side=-184>Lenke og 13.sep.1832 i Verdal med Martha Nicoline Angell Lysholm Bernhoft Lenke.Hun ble 24.feb.1846 i Verdal. Slik jeg leser denne nettsiden [url="http://verdalsbilder.no/verdalsguiden.php?s_DelKap=210&s_Tekst=>Lenke, så het en første mannen til Anne Cathrine Broder Rasmussen Hagen. Han døde i 1798 - Nord-Trøndelag fylke, Verdal (Stiklestad), Ministerialbok nr. 723A03 (1781-1804), Døde og begravede 1798, side 243. Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke: | Monrad, Johannes Regimentskirurg i Verdal (I53312)
|