Notater
Treff 18,401 til 18,450 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 18401 | {geni:occupation} Res. kap. til Grip 1679 til 1692 {geni:about_me} Residerende kapellan i Grip fiskevær et anneks under Kvernes 1679-92. Han er nevnt som kapellan i Kvernes i amtregnskapets familieskatt i årene 1679-1687 og i futens familieskatt i tiden 1688 til 1691. Han fikk stadfestelse på stillingen den 21. jan. 1682. Han ble fradømt sin stilling i 1692 fordi han «grovligen hadde forsømt seg i sen enkestand med sin husholderske». Han ble avsatt for et leiemål i 1692 men fikk benådning for denne synden den 23. jan. 1700 og fikk da tillatelse til igjen på søke en geistlig stilling. Han oppgir i sin søknad at han hadde begått dette leiemål med sin nåværende kone Margrethe Andersdatter Borch. Den 15. dec. 1698 fikk han lov til å gifte seg med Margrethe Andersdatter Borch og det blir opplyst at hun var beslektet med Hr Thomas sin avdøde kone i tredje ledd [NK bd. VI, s. 139]. I familieskatten 1687 er han oppført som gift mens han i 1689 oppføres som enkemann. Han undertegner selv kvitteringene i familieskatten med tilnavnet Senjen. I 1682 bruker han tilnavnet Metrosiensius [NK bd. III, s. 38. - Da han studerte ved Trondheim katedralskole er han oppført samtidig med en Jørgen Olsen Metrosiensius, trolig hans bror. Mentrosiensius er en latinisering av en person født i Senja. Trolig var derfor Hr Thomas en sønn av Hr Olav i Midfjord i Senja]. Kilde: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 213-214 http://www.nose.dk/Norge/erboe.html#3 http://www.ofstad.info/d0057/g0000035.html#I31032 | Olsen, Thomas (I68990)
|
| 18402 | {geni:occupation} Res. Kap., Sogneprest | Storm, Lars Svendsen (I97116)
|
| 18403 | {geni:occupation} Res. kapellan i Hitra | Parelius, Peder Olsen (I64622)
|
| 18404 | {geni:occupation} Res. Kapellan til Sparboe | Thulesius, Ole Ouden Nielssen (I97534)
|
| 18405 | {geni:occupation} Res. kapellan, København | Snisdorph, Jens Jacobsen (I47142)
|
| 18406 | {geni:occupation} Res. kappelan {geni:about_me} Nikolai Astrups sønn Hans døpt i Borgund 1719: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070831640440.jpg Bergens Latinskole 1733.Eksamen 1740. 1742 personelkapellan i Os hos Sokneprest Niels Leganger. Uheldig med ansettelser og ble kun kapellan. | Astrup, Hans Nielsen (I36474)
|
| 18407 | {geni:occupation} Res.kap. i Stjørdal | Rachløw, Børge Henrik (I53873)
|
| 18408 | {geni:occupation} Res.kap. Surnadal i 1662- | Soop, Hans Eliassen (I69294)
|
| 18409 | {geni:occupation} Resepsjonist | Brodtkorb, Grethe (I12303)
|
| 18410 | {geni:occupation} resid. Kapellan til Eker | Lemmich, Søren Hansen (I99812)
|
| 18411 | {geni:occupation} RESIDENCE: (farl b oppf h sp J.Jørg .Grell,Skedsmo) OCCUPATION: Sogneprest i Råde, ØF | Aalborg, Hans Andersen (I52643)
|
| 18412 | {geni:occupation} RESIDENCE: (g. seg 2. g. til Sjøflot ?) (fl. t. Surnadal ca.1715 ?) 3 barn OCCUPATION: Smed og bjellestøper (på Sjøflot, Surnadal) {geni:about_me} RESIDENCE: (g. seg 2. g. til Sjøflot ?) (fl. t. Surnadal ca.1715 ?) 3 barn OCCUPATION: Smed og bjellestøper (på Sjøflot, Surnadal) BIRTH: 1690, (Sjur Ivarson) 'Bjøll-Sjur' (noe usikre foreldre) Haltvik ? BAPTISM: (ist. fra Rognskog i Halsa ?) (Hyldbakk) Tingvoll ? DEATH: Sjøflot, Surnadal Father: Iver SIVERTSEN Mother: Mildrid Eriksdatter KOKSVIK Family 1 : Gjertrud NILSDOTTER MARRIAGE: (noe usikkert ekteskap ?) [4208] Family 2 : Marte KNUTSDATTER +Mildred Sivertsdatter SJØFLOT +Margrethe Sivertsdatter SJØFLOT +Maret Sivertsdatter SJØFLOT Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000000.html#I28644 | Sjøflot, Sivert Iversen (I89336)
|
| 18413 | {geni:occupation} RESIDENCE: ABT 1640, Nevnt som sagbrukseier i Hemne, ST {geni:about_me} Auden Michelson http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000054.html#I43080 * RESIDENCE: ABT 1640, Nevnt som sagbrukseier i Hemne, ST * BIRTH: ABT 1600, (?) (Ouden) Hemne, ST ? | Michelson, Auden (I90228)
|
| 18414 | {geni:occupation} Residence: Egholm | Moltke, Caroline Julie (Henny) comtesse (I47513)
|
| 18415 | {geni:occupation} RESIDENCE: Eide Ugelstad ca.1600-1639 [3266] OCCUPATION: Bonde | Ugelstad, Hans (I90242)
|
| 18416 | {geni:occupation} Residerende kapelan i Troms, senere res.kap i Vår Frues Kirke i Trondheim, Residerende Kapellan, Han var res.Kapellan til Vår Frues kirke, Trondheim, Res.kap i Vår Frues Kirke i Trondheim, Prest, Res.kap, kappelan, Vår Frue kirke i Trondheim {geni:about_me} Studerte 1634-36 i Leyden, Amsterdam og Francker. Født i Trondheim. Residerende Kapellan Troms, gift 11. juni 1643 i Trondheim med Anna Andersdatter Helkand, født 3 Jan 1627, Trondheim, (datter av Anders Jensen Helkand og Karen Hansdatter) døde Trondheim. Nils Pederssøn Schjelderup døde 3. oktober 1652 i Trondheim. Var også residerende kapellan i Vår Frues Kirke i Trondheim. Barn: Peder Nilssøn Schjelderup, født 9. mars 1644. Andreas Nilssøn Schjelderup, født 24. april 1648. Jens Nilssøn Schjelderup, født 1650. Rasmus Nilsøn Schjelderup. Karen Nilsdatter Schjelderup. Anna Nilsdatter Schjelderup. -------------------- Residerende kapellan ved Fruer Kirke, Trondheim http://www.nose.dk/Norge/hanslauritsen.html#12 Niels Pedersen Skielderup Søn af Peder Jenssøn Skielderup og Anne Nielsdatter. Optaget 25. juni 1626 på Sorø «Nicolaus Petri», og udgået 1. maj 1630. Indskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22. maj 1630. Studerede i Leiden, Amsterdam og Franeker fra 1634 til 1636, hvorefter han er blevet Prest i Trondhjem.26 Resid. kapellan til Vor Frue kirke i Trondhjem. Skifte 13 okt. 1653, Trondhjem.27: Avdøde herr Niels Skielderup. Enke Anne Andersdatter's samfrendeskifte med 6 um. små barn, Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne, brorlodd 266 Rd., stedfar herr Peder Bredahl (alt avgjort, alle 6 fått arven).. -------------------- | Schielderup, Niels Pedersen (I35368)
|
| 18417 | {geni:occupation} Residerende kapelan til Vår Frue Kirke, Trondheim. | Hanning, Peder Pedersen IV (I14861)
|
| 18418 | {geni:occupation} residerende kapellan i Vår Frue kirke, Trondheim | Holtermann, Michael Christian Tyrholm (I71003)
|
| 18419 | {geni:occupation} Residerende kapellan til Hadsel. {geni:about_me} Tarald Andreas Angell, født 23. desember 1752 i Bø i Vesterålen , sønn av ovennevnte Peter Albrecht Angell. Student 1771, cand. theol. 1774, 5. .mai 1777 misjonær i Skjervøy og i 1785 residerende kapellan til Hadsel. Han vakte misnøye ved uordentlig levnet og resignerte frivilling i 1796. Han eiet gården Bitterstad i Hadsel. Han døde på Sandnes i Hadsel i 1809 Hans annen hustru, Elisabeth Marie Munch døde 22. februar 1832 i Trondheim, 80 år... | Angell, Tarald Andreas (I66531)
|
| 18420 | {geni:occupation} Residerende kapellan til Øksnes i Vesterålen (1663) {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0032/g0000047.html#I6187 | Eriksen Blix, Peder (I64599)
|
| 18421 | {geni:occupation} Residerende kapellan, Sogneprest | Wangberg, Oluf Lauritsson (I49469)
|
| 18422 | {geni:occupation} Residerende pastor {geni:about_me} Ch. Delgobe forteller at han ble student 1697 og sogneprest til Hamarøy 1706. Senere prost til Hamarøy. Niels Schjelderup, blev 23. juni 1702 ordineret til Pers. Kapellan hos faderen, hvem han i 1706 succerede. Ilignedes 1720 at svare krigsstyr af 200 Rdlrs. formue. Døde 1742. I Hammonds Miss. Hist., side 260 kaldes han en meget værdig prest. (Erlandsen, Andreas: Geistligheden i Tromsø Stift, side 101.) | Schielderup, Niels Jenssen (I66090)
|
| 18423 | {geni:occupation} Residerende pastor {geni:about_me} Prost i Tingvold fra 1746- 1773 | Tyrholm, Hans Ulrick (I53375)
|
| 18424 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Heyl, Anitra Marie (I45259)
|
| 18425 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Anderson, John Elder (I45273)
|
| 18426 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Holter, Ronald Gene (I33411)
|
| 18427 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Holter, Dale Norris (I33412)
|
| 18428 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sunset, Franklin Bryce (I44928)
|
| 18429 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sunset, Robert Lynn (I44929)
|
| 18430 | {geni:occupation} retired | Johnson, Ronald Harold (I44931)
|
| 18431 | {geni:occupation} Revisor {geni:about_me} Wilhelm og Ingrid hadde ingen barn. | Christie Nicolaysen, Wilhelm Lexow (I72807)
|
| 18432 | {geni:occupation} Revisor | Foss, Knut (I39468)
|
| 18433 | {geni:occupation} Revisor. {geni:about_me} Kom til Amerika i 1905. Etter skolegang i Victoria, British Colombia, Canada, studerte han en tid ved Washington universitetet i Seattle. Revisor ved Einar Beyer Fishery i Seattle 1924. Ble 1931 revisor i et gruveselskap i San Francisco, og i 1941 revisor ved Stanford University i California. Medlem av California Academy of Sciences, m.m. | Todsen, Paul Jacob (I76905)
|
| 18434 | {geni:occupation} Rey de España 1788-1808, King of Spain 1788-1808, Rey de España {geni:about_me} Carlos IV, Rey de España M, #103517, b. 12 November 1748, d. 19 January 1819 Last Edited=11 Mar 2007 Consanguinity Index=2.88% Carlos IV, Rey de España was born on 12 November 1748 at Palazzo Reale, Pottici, Napoli, Italy. (2) He was the son of Carlos III de Borbón, Rey de España and Marie Amalie Prinzessin von Sachsen. He married Maria Luisa di Borbone,Principessa di Parma, daughter of Filippo di Borbone, Duca di Parma and Louise Elisabeth de Bourbon, on 4 September 1765 at San Ildefonso, Spain. (2) He died on 19 January 1819 at age 70 at Rome, Italy. (2) Carlos IV, Rey de España was a member of the House of Bourbon. He succeeded to the title of Rey Carlos IV de España in 1788. (3) He abdicated as King of Spain in 1808. Children of Carlos IV, Rey de España and Maria Luisa di Borbone, Principessa di Parma -1. Carlos de Borbón b. 19 Sep 1771, d. 7 Mar 1774 -2. Carlota Joaquina de Borbón, Infanta de España+ b. 25 Apr 1775, d. 7 Jan 1830 -3. Maria Luisa de Borbón b. 11 Sep 1777, d. 2 Jul 1782 -4. Maria Amelia de Borbón b. 10 Jan 1779, d. 1798 -5. Carlos Domingo de Borbón b. 5 Mar 1780, d. 11 Jun 1783 -6. Maria Luisa de Borbón, Infanta de España+ b. 6 Jul 1782, d. 13 Mar 1824 -7. Carlos Francesco de Borbón b. 5 Sep 1783, d. 11 Dec 1784 -8. Felipe Francesco de Borbón b. 5 Sep 1783, d. 18 Oct 1784 -9. Fernando VII, Rey de España+ b. 13 Oct 1784, d. 29 Sep 1833 -10. Carlos Maria de Borbón, Duques de Molina+ b. 29 Mar 1788, d. 10 Mar 1855 -11. Maria Isabel de Borbón, Infanta de España+2 b. 6 Jul 1789, d. 13 Sep 1848 -12. Marie Therese de Borbón b. 16 Feb 1791 -13. Felipe de Borbón b. 28 Mar 1792 -14. Francisco de Paula de Borbón, Duque de Cádiz+2 b. 10 Mar 1794, d. 13 Aug 1865 Forrás / Source: http://www.thepeerage.com/p10352.htm#i103517 -------------------- Charles IV of Spain From Wikipedia, the free encyclopedia Charles IV (November 11, 1748 - January 20, 1819) was King of Spain from December 14, 1788 until his abdication on March 19, 1808. Early life Charles was the second son of Charles III and his wife Maria Amalia of Saxony. He was born at Portici, while his father was king of the Two Sicilies. His elder brother don Felipe was passed over for the two thrones as mentally retarded and epileptic. Charles had inherited a great frame and immense physical strength from the Saxon line of his mother, granddaughter of August II of Poland. When young he was fond of wrestling with the strongest countrymen he could find. He was considered by many to be intellectually sluggish and quite credulous. His wife Maria Luisa of Parma, on the other hand, was seen by many (including by the painter Francisco Goya) as a vicious and coarse woman who thoroughly dominated the king. During his father's lifetime he was led by her into court intrigues which aimed at driving the king's favourite minister, Count of Floridablanca, from office, and replacing him by Pedro Pablo Abarca de Bolea, Count of Aranda, the chief of the "Aragonese" party. Children Charles IV married his first cousin Maria Luisa of Parma (daughter of Philip, Duke of Parma) in 1765. They had 14 children: including: Infanta Carlota Joaquina Infanta Maria Amalia Infanta Maria Luisa Ferdinand VII Infante Carlos Infanta Maria Isabel Infante Francisco de Paula Reign After he succeeded to the throne in 1788 his one serious occupation was hunting. Affairs were left to be directed by his wife and her alleged lover Manuel de Godoy. Although Godoy essentially took over his wife and his office, the king was favourable towards him for all his life. When terrified by the French Revolution he turned to the Inquisition to help him against the party which would have carried the reforming policy of Charles III much further. But he never took more than a passive part in the direction of his own government. He simply obeyed the impulse given him by the queen and Godoy. In 1803, after smallpox had affected his daughter María Luísa, the king commissioned hisdoctor Francisco Javier de Balmis to bring the vaccine to the Spanish colonies on state expenses. He had a profound belief in his divine right and the sanctity of his person. He thought it very important to seem a very powerful monarch, although his kingdom was treated as a mere dependency by France and his throne was dominated by the queen and her lover. Spain allied with France and supported the Continental Blockade, but withdrew after the Battle of Trafalgar. When Napoleon won from Prussia in 1807, Godoy returned to the French side, but France no longer considered Spain a worthy ally. But even the alliance with France, as it was, made Godoy's rule unpopular and fueled the partido fernandista, the supporters of Ferdinand, who favored a close relationship with Great Britain. [edit]Abdication When he was told that his son Ferdinand was appealing to the emperor Napoleon against Godoy, he took the side of the favourite. When the populace rose at Aranjuez in 1808 he abdicated on March 19, in favour of his son, to save the minister who had been taken prisoner. Ferdinand took the throne as Ferdinand VII, but was distrusted by Napoleon who had 100,000 soldiers in Spain by that time. Charles IV found refuge in France, and became prisoner of Napoleon: the latter, posing as arbiter, summoned both Charles IV and his son to Bayonne in April and coaxed Charles (who found a difficult time restraining himself from assaulting his son) to retract his earlier abdication and abdicate, on May 5, 1808, in favour of Napoleon's brother Joseph[1][2][3]. Charles was then interned in Talleyrand's castle in Valençay[2][4]. He accepted a pension from the French emperor and spent the rest of his life between his wife and Godoy, staying briefly in Compiègne and more durably in Marseille, to finally settle in 1812 in Rome in the Palazzo Barberini (under the protection of pope Pius VII)[1][5][6][7]. He died in Rome on January 20, 1819. References ^ a b http://fr.wikipedia.org/wiki/Charles_IV_d%27Espagne ^ a b Napoleon I :: Blockade and the peninsular campaign - Britannica Online Encyclopedia ^ Articles: Period of Imperial Crisis (revised) - Historical Text Archive ^ http://pcombal.club.fr/bioanglaise.html X XThe Spanish affair&rqduo; ^ Manuel de Godoy#Exile ^ Worldroots.com ^ The Royal Favorite: Manuel Francisco Domingo de Godoy, Prince of the Peace Historia del Reinado de Carlos IV, by General Gomez de Arteche (5 vols.), in the Historia General de España de la Real Academia de la Historia (Madrid, 1892, etc.). PVD's 20th cousin 6 times removed. | de España, Carlos IV Antonio Pascual Francisco Javier Juan Nepomuceno Jose Januario Serafin Diego de rey de España (I96051)
|
| 18435 | {geni:occupation} Rey de España, Rey de Nápoles y Sicilia, Duque de Parma, Piacenza y Castro, King of Spain, Rey {geni:about_me} ===Golden Fleece - Knights: Spanish Branch, 4 july 1723=== ====Links:==== * [http://www.thepeerage.com/p10352.htm#i103519 The Peerage] * [http://www.geneall.net/H/per_page.php?id=4976 Geneall] * '''King of Spain''' Reign: 1759X1788 - '''Predecessor:''' - Ferdinand VI * '''Successor''' - [http://www.geni.com/people/Charles-IV/6000000001841299775 Charles IV] * '''King of Naples and Sicily''' - Reign: 1734X 1759 * '''Predecessor''' - Charles VI, Holy Roman Emperor * '''Successor:''' - Ferdinand IV & III * '''Duke of Parma and Piacenza''' Reign1731X1734 * '''Predecessor - ''' - Antonio Farnese * '''Successor:''' - Charles VI, Holy Roman Emperor * '''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Charles_III_of_Spain English....], [http://es.wikipedia.org/wiki/Carlos_III_de_Espa%C3%B1a Español....] | de Borbón, Carlos III 'el Político' rey de España (I96044)
|
| 18436 | {geni:occupation} Riddare, kansler, Kansler {geni:about_me} til Tygestrup (mageskiftet 1669 for Børglum Kloster), Turebyholm, Fakse H. (1642), Sortebrødre Kloster, Sømme H. (o. 1660, vistnok i Forening med Svogeren Jakob Arenfeldt) og St. Agnes Kloster (1672), Palsgaard, Bjærge H. (1665), og Hundslund, Dronninglund H. (1672X90) X, besøgte 1632X34 Herlufsholm og 1635 Sorø, imm. s. A. i Groningen, 1636 i Oxford, 1639 i Siena og 1640 i Padua, 1641X46 Sekretær i Kancelliet, 1643 med Grev Valdemar til Rusland, 1645 Sekretær ved Fredsmødet i Brømsebro, 1646 med Corfitz Ulfeldt paa Sendefærden til Holland og Frankrig, 1647X50 Resident i Frankrig, 1652 Sendebud til England, 1652X57 Lensmand paa Lundenæs, 1653 (22 Juli) Rentemester,1655 (Sept.) Vicepræsident i Admiralitetet, 1656 (6 Juli) Rigsraad, 1657X62 Lensmand paa Møen, holdt 1660 (18 Okt.) ved Arvehyldingen Talen til Stænderne, s. A. (26 Okt.) Kansler, Præsident i Kancellikollegiet og Assessor i Statskollegiet, 1661 (4 Marts) Præsident i Højesteret, s. A. Patron for Universitetet, 1662 Amtmand o. Haddeland, Østerromerige, Buskerud og Ringeriges Amter, 1663 (11 Okt.) blaa Ridder. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I10193&tree=2 | Reedtz, Peder Frederiksen til Turebyholm, Tygestrup, Mindstrup m.m (I98298)
|
| 18437 | {geni:occupation} Ridder {geni:about_me} Name John Olsen Hård14, 13G Grandfather Birth ca 1460, Gjersvik, Tysnes Death 1537 Alias/AKA Jon Hård Olofsson, Jon Olofsson Hård, Jon Olofson Haar, Jon Olavsson Hård Father Olav Pedersson til Bøjerod Mother Gunnil Haard Laurentsdatter Sparre Spouses 1 Elene Aslagsdotter av Lund14, 13G Grandmother Birth 1484, Bergen Alias/AKA fru Elene Aslagsdotter av Lund, Aslaksdatter Father Hr. Aslag Thuresson Båt Mother Ragnfrid Knutsdatter til Manvik av Tre rosor Children Nils Jonson (ca1500-<1562) Hallstein Jonsson Anna Jonsdatter (ca1510-1569) Eline Jonsdotter (~1515-) Notes for John Olsen Hård NB! Jeg har fra et annet sted at han er gift med Sidsel Pedersdatter Kragh. (Kragh er fra Reidar Kårings bok om sine Aner) --- 1. Jon Olavsson Hård, nemnt 1534. Tre born: a. Nils Jonsson (Hård) 'til Gjersvik', død før 1562. Gift med Adelus [Johansdotter] Kruckow, n.1562-1602 b. Hallstein Jonsson (Hård). Ellers ukjend c. Anna Jonsdotter (Hård). Død 1569. Gift med Trond Benkestokk. Død 1558. Var Jon Olavsson's far Olov Pedersson Bøjerod? Jon Olavsson's mor Gunnil Laurentsdtr Sparre? Det kan ikkje seiast noko konklusivt om at dette er tilfelle. Det kan derimot seiast sikkert at det ikkje er kjelder som stadfestar eller avkrefter det. Det er truleg at den vestlandske Hård-ætta har opphavet sitt i Sverige, men både Olav og Jon er så vanlege namn at ein skal vera varsam med å trekkja konklusjonar her. Vi veit heller ikkje om det har levd fleire generasjonar Hård i Noreg før Jon Olavsson. Hvis dette er riktig, kan det ikke være noen tvil om at den norske adelsslekt Haards stamfar Jon Olluffssøn har hørt til den samme slekt Haard som de svenske adelsslekter Haard af Segerstad og Haard av Torestorp. Isåfall må Jon Olluffssøn, som trolig var født om lag 1470, siden han har en sønnedatter f. ca. 1540-45, være sønn av de nålevende svenske slekter Haards stamfar Olof Pederson til Böjerud og hans hustru Gunnil Laurensdotter Haard. Debatt om Haarslekten på Digitalarkivet: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=3955&sok=adel&startnr=&antall=&spraak= Notes for Elene Aslagsdotter (Spouse 1) Den Anne Jonsdotter (Hård) som var dotter av Jon Nilsson Hård d.e. og Else Kristoffersdotter (Tronds), var gift med Palle Friis til Lundegård. Ho vart myrda av mannen sin i 1616, og Palle Friis vart avretta for drapet seinare same året. -------------------- Jeg har fra et annet sted at han er gift med Sidsel Pedersdatter Kragh. (Kragh er fra Reidar Kårings bok om sine Aner) 1. Jon Olavsson Hård, nemnt 1534. Tre born: a. Nils Jonsson (Hård) 'til Gjersvik', død før 1562. Gift med Adelus [Johansdotter] Kruckow, n.1562-1602 b. Hallstein Jonsson (Hård). Ellers ukjend c. Anna Jonsdotter (Hård). Død 1569. Gift med Trond Benkestokk. Død 1558. Var Jon Olavsson's far Olov Pedersson Bøjerod? Jon Olavsson's mor Gunnil Laurentsdtr Sparre? Det kan ikkje seiast noko konklusivt om at dette er tilfelle. Det kan derimot seiast sikkert at det ikkje er kjelder som stadfestar eller avkrefter det. Det er truleg at den vestlandske Hård-ætta har opphavet sitt i Sverige, men både Olav og Jon er så vanlege namn at ein skal vera varsam med å trekkja konklusjonar her. Vi veit heller ikkje om det har levd fleire generasjonar Hård i Noreg før Jon Olavsson. Hvis dette er riktig, kan det ikke være noen tvil om at den norske adelsslekt Haards stamfar Jon Olluffssøn har hørt til den samme slekt Haard som de svenske adelsslekter Haard af Segerstad og Haard av Torestorp. Isåfall må Jon Olluffssøn, som trolig var født om lag 1470, siden han har en sønnedatter f. ca. 1540-45, være sønn av de nålevende svenske slekter Haards stamfar Olof Pederson til Böjerud og hans hustru Gunnil Laurensdotter Haard. Debatt om Haarslekten på Digitalarkivet: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=3955&sok=adel&startnr=&antall=&spraak= -------------------- Notes for John Olsen Hård NB! Jeg har fra et annet sted at han er gift med Sidsel Pedersdatter Kragh. (Kragh er fra Reidar Kårings bok om sine Aner) --- 1. Jon Olavsson Hård, nemnt 1534. Tre born: a. Nils Jonsson (Hård) 'til Gjersvik', død før 1562. Gift med Adelus [Johansdotter] Kruckow, n.1562-1602 b. Hallstein Jonsson (Hård). Ellers ukjend c. Anna Jonsdotter (Hård). Død 1569. Gift med Trond Benkestokk. Død 1558. Var Jon Olavsson's far Olov Pedersson Bøjerod? Jon Olavsson's mor Gunnil Laurentsdtr Sparre? Det kan ikkje seiast noko konklusivt om at dette er tilfelle. Det kan derimot seiast sikkert at det ikkje er kjelder som stadfestar eller avkrefter det. Det er truleg at den vestlandske Hård-ætta har opphavet sitt i Sverige, men både Olav og Jon er så vanlege namn at ein skal vera varsam med å trekkja konklusjonar her. Vi veit heller ikkje om det har levd fleire generasjonar Hård i Noreg før Jon Olavsson. Hvis dette er riktig, kan det ikke være noen tvil om at den norske adelsslekt Haards stamfar Jon Olluffssøn har hørt til den samme slekt Haard som de svenske adelsslekter Haard af Segerstad og Haard av Torestorp. Isåfall må Jon Olluffssøn, som trolig var født om lag 1470, siden han har en sønnedatter f. ca. 1540-45, være sønn av de nålevende svenske slekter Haards stamfar Olof Pederson til Böjerud og hans hustru Gunnil Laurensdotter Haard. Debatt om Haarslekten på Digitalarkivet: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=3955&sok=adel&startnr=&antall=&spraak= | Haar, Jon Olofsson Haar (Haard) (I75064)
|
| 18438 | {geni:occupation} ridefoged, rådmand {geni:about_me} Stamtavle over Familien Friis fra Aarhus ved H. FriisXPetersen Aarhus 1946 side 1: Niels Christensen Friis, født Ca. 1560-70, død 1621 i. Aarhus, begr. i Domkirken. Det er sandsynligt, at han er født i Aarhus, og maaske er han en Sønnesøn af den Niels Friis, der omkring 1537 var Raadmand i Aar- hus, og som vist erhvervede Borgerskab 1522. Selv nævnes han 1603 som Ridefoged pas Aarhusgaard, løste 24/3 1603 Borgerskab i Aarhus som Køb- mand og blev Raadmand 1608, hvilket Embede han beklædte til sin Død. 4/9 1606 blev der givet Stadfæstelsesbrev paa Livstid for XNiels Friis, Borger i Aarhus, paa Kronens og Kirkens Parter af Korntienden af Astrup Sogn, hvoraf der aarlig skal svares 4 Ørt. Rug, 4 ørt Byg, 4 Ørt. Havre til Kronen og 5 Ørt. Rug, 5 Ørt. Byg og 5 Ørt. Havre til KirkenX. Og 23/5 1608 blev der ligeledes givet Livsbrev for XNiels Friis, Raadmand i Aarhus, paa et Stykke Eng paa Holmstrup Mark i Hasle Herred, som af- døde Povel Skriver hidtil har haft i Brug, og som nu Carl Bryske til Markgaard, Embedsmand paa Aarhusgaard, har bortfæstet til Niels Friis. Han skal aarlig inden St. Hans Dag svare sædvanlig Afgift, 1 Otting Smør, til Lensmanden paa Aarhusgaard, hvis Afgiften ikke svares til denne Tid, skal dette Brev være forbrudt... Endelig 29/7 1613 fik han Stadfæstelsesbrev paa Livstid paa ,,Kronens og Kirkens Parter af Korn- tienden i Tilst Sogn, hvoraf der aarlig skal svares sædvanlig Afgift til Kronen og Kirken,,. Medens han endnu var Ridefoged paa Aarhusgaard, optraadte han 1608 som Sagfører for en Enke, der havde en Proces for Kongen og Rigets Read. - Ved sit Ægteskab med Karen Knudsdatter blev han Ejer af en stor Gaard ved Borgporten, og han ejede ogsaa en Gaard paa Studsgade. Den første blev af hans Børn solgt 1624 og den sidste 1637. Han var gift 3 Gange, men Navnet pea hans første Hustru kendes ikke; gift 2.G. 1607 eller 1608 med Karen Knudsdatter, død 1615 i Aar- hus, begr. i Domkirken, Søster til Hospitalssforstander i Aarhus Jørgen Knudsen (gift l.G. 12/2 1598 med Raadmand i Aarhus Poul Pedersen Skri- ver, død 1607); gift 3.G. med SidselXXXX.., død 1623-1624. - Efterlod sig 3 Børn, deraf 1 Søn af 1ste Ægteskab og 1 Datter og 1 Søn af 2det Ægteskab. Kilder: (J.Hoffmeyer: ,,Aarhus Bys Historie,, I/300,355 - V.A.Secher: ,,Slægten SecherX, 26 - K.Schytte: ,,Aarhuus DomkirkeX 49 - Kancelliets Brevbøger 1606, 1608 og 1613 - Aarhus Stifts Aarbøger 1934/115) | Friis, Niels Christensen (I35107)
|
| 18439 | {geni:occupation} Rieber og sønn Ass | Rieber, Paul Gottlieb Lebrecht (I63419)
|
| 18440 | {geni:occupation} Rigsbankdirektør | Rosenstand-Goiske, Johan Philip Kneyln Philip (I98337)
|
| 18441 | {geni:occupation} Rigsraadsmedlem {geni:about_me} Otte Krag af Jylland http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I9022&tree=2 Født 29 Aug. 1611 Agerkrog Døbt 05 Sep. 1611 Tistrup, Ribe Død 04 Feb. 1666 Begravet Roskilde Domkirke, Sømme, Roskilde, Danmark Til Voldberg, Rigsraadsmedlem -- Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1899:265. | Krag, Otte Nielsen (I97200)
|
| 18442 | {geni:occupation} Rigsråd {geni:about_me} Frederik Reedtz[1] 1586 - 1659 Fødsel 1586 Antvorskov (Slagelse H.) Køn Mand Død 08 jun. 1659 København (Copenhagen) Sidst ændret 06 jun. 2010 Far Peter Reedtz, f. 1531, Schulzendorf, Mark Brandenburg, Germany , d. 21 sep. 1607, Tygestrup (Kongsdal) - Undløse, Merløse, Holbæk, Danmark Mor Karen Rostrup, f. ca. 1560, d. 1636 Familie 1 Birgitte Brahe, f. 1591, d. 1627 Gift 09 jul. 1609 København (Copenhagen) Børn > 1. Kirsten Reedtz, f. 26 sep. 1610, Tygestrup (Kongsdal) - Undløse, Merløse, Holbæk, Danmark , d. 30 aug. 1646, Antvorskov (Slagelse H.) 2. Steen Reedtz, f. ca. 1612, d. 1682 > 3. Peder Reedtz, f. 17 nov. 1614, Tygestrup (Kongsdal) - Undløse, Merløse, Holbæk, Danmark , d. 10 jul. 1674, København (Copenhagen) > 4. Karen Reedtz, f. 1616, d. 1709 > 5. Margrethe Reedtz, f. Skønnet ca. 1618, d. 1697, Rydhave Gods (Ginding H.) > 6. Tønne Reedtz, f. ca. 1620, Svenstrup Gods (Ramsø H.) , d. 09 jun. 1669, København (Copenhagen) > 7. Sophie Reedtz, f. 22 jul. 1623, Tygestrup (Kongsdal) - Undløse, Merløse, Holbæk, Danmark , d. før 10 feb. 1691 > 8. Jørgen Reedtz, f. ca. 1625, Tygestrup (Kongsdal) - Undløse, Merløse, Holbæk, Danmark , d. 1682 > 9. Birte Reedtz, f. ca. 1625, Tryggevælde - Karise, Fakse, Præstø, Danmark , d. 15 mar. 1668, Svaneholm Slot, Skaane, Sverige > 10. Beate Reedtz, d. 1703 Sidst ændret 27 mar. 2010 Familie-ID F2480 Gruppeskema Familie 2 Sophie Høeg (Banner), f. 16 nov. 1588, d. 1653 Gift 22 jun. 1634 Børn 1. Birgitte Reedtz, f. ca. 1650, d. 1699 > 2. Helvig Reedtz, f. ca. 1652, d. 24 maj 1681, Jensgaard - Glud, Bjerre, Vejle, Danmark Sidst ændret 20 maj 2009 Fødsel - 1586 - Antvorskov (Slagelse H.) Gift - 09 jul. 1609 - København (Copenhagen) Død - 08 jun. 1659 - København (Copenhagen) Billeder Frederik Reedtz Coat of arms - Reedtz Slægten Reedtz våben; et forfra set rødt Tyrehoved i Guld, paa Hjelmen en nedadvendt blaa Pil mellem to Guld Strudsfjer og yderst to røde Strudsfjer. Historier Slægten Reedtz - Reedtz-Thott Notater til Tygestrup og Hørbygaard (1607), Løjstrup i Galten H. (1631-36), Bogenseholm i Mols H., Vedø i S. Horns H. 1631 og Fævejle i Djursland (1648), 1590 i Sorø Skole, 1603 imm. i Orléans, 1603 i Basel, 1605-08 Hofjunker, deltog somFænrik i Kamarkrigen ved Erobringen af Øland Aug. 1611: forlenet 1619-22 med Svendstrup, 1622-32 med Tryggevælde, 1632 med Barritskov, Menstrup (solgt 1662 af Arvingerne), 1638 med Vordingborg, 1648 med Beldringe, var 1632 Ritmester ved den sjællandske Rostjeneste, 1637 Landkommisær, ejede i 1625 1342 Tdr. Htk., 1634 i Dresden ved Hertug Ulriks Begravelse, Dec. 1644 Rigsraad. Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1947:II:38. KJM -------------------- til Tygestrup og Hørbygaard (1607), Løjstrup i Galten H. (1631-36), Bogenseholm i Mols H., Vedø i S. Horns H. 1631 og Fævejle i Djursland (1648), 1590 i Sorø Skole, 1603 imm. i Orléans, 1603 i Basel, 1605-08 Hofjunker, deltog somFænrik i Kamarkrigen ved Erobringen af Øland Aug. 1611: forlenet 1619-22 med Svendstrup, 1622-32 med Tryggevælde, 1632 med Barritskov, Menstrup (solgt 1662 af Arvingerne), 1638 med Vordingborg, 1648 med Beldringe, var 1632 Ritmester ved den sjællandske Rostjeneste, 1637 Landkommisær, ejede i 1625 1342 Tdr. Htk., 1634 i Dresden ved Hertug Ulriks Begravelse, Dec. 1644 Rigsraad. Slægten Reedtz - Reedtz-Thott. Den her omhandlende Slægt Reedtz fører i sit Vaabenskjold et forfra set rødt Tyrehoved i Guld, paa Hjelmen en nedadvendt blaa Pil mellem to Guld Strudsfjer og yderst to røde Strudsfjer. Slægtsnavnet, der afledes af det gammelslaviske rêka: "et Sted ved Floden", forekommer som Stedsbetegnelse tidligst i Mecklenborg i Amtet Güstrow ved Floden Warnow, 9 km. nordlig for Byen Schwaan, nu Gods og Gaard Reez i Kavelstorf Sogn, første Gang nævnt i et Kammerregnskab fra Rostock fra 1283. Et Minde om Slægtens Ældste Bebyggelse er Burgberg, der østlig for Floden Warnow hæver sig op over Kærnen af Godset. I Aarene 1280-93 var Johannes de Retze (Reze) Kapellan og Notar hos Fyrst Nicolaus af Werle, der i sit Skjold fører et fremadvendt Tyrehoved. Vaabenfællesskabet med Slægten Reedtz lader formode, at denne har staaet i Tjenesteforhold til Dynastiet Werle. Kavelstorf (oprindeligt Kaboldistorpe) viser tilbage til den ældste her bofæstede adelige Slægt Kabold, der optræder tidligst i 1221 med Ridderen Ludwig Kabold og hørte til Fyrst Henrik II af Werles Vasaller. Denne Æt fører i Skjoldet en med 4 Roser besat Hjelm. Kavelstorf gik i det 14. Aarhundrede over til Slægten Rütze, hvis Skjold viser et Tyrehoved over to Ørneflugter. 1386 nævnes i et Diplom Werner Rütze tho Caboldestorp, men hans Slægt kan føres tilbage til Ridder Elias Rüze i Ratzeburg, der 1237 bekræftede den derværende Biskops Indstiftelse af Klostret Rehna. 1275 er Væbneren Nicolaus Rüze blandt Fyrsterne af Werles Vasaller i Güstrow. 1310 nævnes en Søn af Ridder Ruze (Ruce filius Rucen militis) som delagtig i Mordet paa Bytjeneren Rostock. I Kirken i Kavelstorf findes en velbevaret Ligsten over Werner Ruze, død 1342 og hans Hstru Berta. Stenen forestiller en Ridder i fuld skikkelse, paa Hovedet en Hjelm, hvori tydelig er indhugget to Roser. I den højre Haand holder Ridderen et Sværd foran Brystet, i den venstre et tresidet Skjold, i hvilket ses et Tyrehoved over to Ørnevinger. Indskriften paa Stenen lyder (Forkortelser og de ikke mere læselige Bogstaver interpolerede): ANNO DOMINI MCCCXLII [FERIA] V POST MARTINI OBIIT WERNERUS RUZE [FAMULUS]. ANNO DOMINI MCCC - - | - - - ECI OBIIT BERTA UXOR EIUS. Dødsdagen er herefter 14. November. Denne Werner er formodentlig Fader til den ovenfor nævnte Werner Rütze. At familierne Rütze og Barnekow (i Mecklenborg), uddød omkring 1600, er stambeslægtede, turde fremgaa af deres Vaabenfællesskab. Det Barnekowske Vaaben viseri Skjoldet et sort Tyrehoved over to nedhængende Vinger i Rødt; paa Hjelmen to Spillebrikker. Formodningen bekræftes af den Omstændighed, at de optræder sammen. Saaledes udsteder Ridderen Raven von Barnekow og Væbneren Johannes Rutze i Rostock i Fællig en Gældsforskrivning. Samtidig med Familien Rütze har der, uden Tilknytning til denne, i Mecklenborg levet personer af Navnet Reetz, saaledes Gotfred Reetz, Raadsherre i Malchin, der 1345 har bekræftet Afhændelsen af Møllen i Benitz til Klostret i Dargun. Han og hans Slægt fører i Vaabenet et mod højre vendt skraadelt Skjold, prydet paa hver side af fem Fjer. i hans Segl læses S' GOTFRIDI DE RETZE. Familien Rütze forekommer kun sjældent i Oldbreve og udslukkes ret tidligt og ubemærket i Mecklenborg. Den her oprindeligt bofæstede Slægt Reedtz, om hvis Forbindelse med Familien Rütze der kun kan fremsættes Gisninger, er over Pommern fra Neumark indkommet til Danmark i Kong Frederik II's Tid. Slægtens ældste Besiddelser i Vestpreussen var Mehlgast, Regierungsbezirk Marenwerder, nu en Landsby 3 Mil SSV for Deutsch Crone, og Schulzendorf, 3 3/8 Mil SV forDeutsch Crone. Paa Schulzendorf er den danske Slægtslinjes Stamfader Peder Reetz (X1607) født, og her hans Fædre tilbage til Midten af det 15. Aarhundrede været bofæstet i tre Generationer før ham (nærmere om de her nævnte Besiddere af Schulzendorf kan paa Grund af Tidsforholdene ikke oplyses). I Ligprædiken over Peder Reedtz opføres hans Aner saaledes: Hans Reedtz (f. o. 1450), g. m. Catharine von Wopersnow af en pommersk-neumarksk Slægt. - Søn: Claus Reedtz (f. o. 1475), g. m. Ursula von Velschow fra Waldow. - Søn: Michael Reedtz (f. o. 1500), g. m. Sophie von Bornstedt, Datter af Lambert von Bornstedt fra Lauchsstädt, hvis Vaaben ses i Karrebæk og Fodby Kirker. - Søn: Peder Reedtz til Tygestrup (f. 1531 - X 1607) som er slægtens ældste danske Stamfader. - Søn: Rigsraad Frederik Reedtz (X 1659), hvis sønner var (1 - 3): 1. Kansler Peder (X 1679), Fader til Holger til Palsgaard (se nedenfor) og Christian til Børglum Kloster, hvis Søn kun efterlod Kvindelig afkom. 2. Tønne til Barritskov (X 1669) havde Sønnen Generalmajor Valdemar (X 1724), Fader til Tønne til Barritskov, der kun efterlod en Datter. 3. Jørgen, Ambassadør i Madrid (X 1682). Holger Reedtz til Palsgaard (X 1707) var Fader til Oberst Jens Juel (X 1724) ugift, Etatsraad Niels Juel til Palsgaard (X 1742), hvis Søn var Holger (X 1803), Stamfader til Linjen paa Palsgaard (se nedenfor A.), og Oberst Peder til Vorgaard (X 1780), hvis Søn Holger Reedtz-Thott (X 1797) er Stamfader til den adelige senere friherrelige Linje Reedtz-Thott (se nedenfor B.) A. Holger Reedtz (X 1803) var Fader til Major Niels Juel til Palsgaard (X 1830), hvis Sønner var Geheimekonferensraad, Udenrigsminister Holger Christian Reedtz til Palsgaard (X 1857), Fader til Niels Juel til Palsgaard (X 1886), der kun efterlod Døtre, og Holger Christian Otto Peter Christian(X 1905), der flyttede til Sverige, hvor hans Søn Otto Holger Peter Christian (f. 1891) har fortsat Slægten, og Kammerherre Otto Arenfeldt R. til Bisgaard (X 1887), Fader til Holger Christian til Kjærsgaard (X 1869), der kun havde Døtre. B. Kammerherre Holger Reedtz-Thott til stamhuset Gaunø (X 1797) var Fader til Baron Otto til Baroniet Gaunø (X 1862), hvis Sønner var (1- 3): 1. Geheimekonferensraad, Konseilpræsident Baron Kjeld Thor Tage Otto til Baroniet Gaunø (X 1923), hvis Søn var Kammerherre, Lensbaron Otto (X 1927), uden børn. 2. Baron Otto Peter Axel Basse (X 1901), hvis Søn var Baron Axel (f. 1881) 3. Kammerherre Baron Frederik Axel Ludvig August til Biskorpstorp (X 1916), hvis Sønner Hofjægermester Lensbaron Holger Gustav Tage til Biskopstorp (X 1941) (Døtre) og Hofjægermester Tage Rudolph (f. 1886 X 1971), hvis Søn var Baron Axel Gustav Tage Reedtz-Thott (f. 1920 X 1973) var Besidder af Gaunø. Slægten har faaet tildelt følgende Vaabenforbedringer og Standsophøjelser: Kammerherre Holger Reedtz til Stamhuset Gaunø fik 21. April 1786 Bevilling paa at føre Slægten Thotts Navn og Vaaben i forbindelse med sit eget Vaaben: Hovedskjoldet firdelt af Rødt og Guld med Guld Hjerteskjold, hvori et rødt Tyrehoved; paa Hjelmene i II, I: en nedvendt blaa Pil mellem to Guld Strudsfjer og yderst to røde strudsfjer, II to af Rødt og Guld vexelvis delte Vesselhorn. Otto Reedtz-Thott, fornævntes Søn, fik 25. Oktober 1805 (underskrevet 21. April 1809 af Kong Frederik VI) Friherre Patent med Vaaben der beskrives saaledes: Hovedskjoldet firdelt med kronet Hjerteskjold, firdelt af Guld og Rødt, hvori et rødt Tyrehoved. 1. Felt firdelt af rødt og Guld (Thott, Opretteren af Stamhuset Gaunø), i 2. en springende brun Hjort i Sølv (Moder, Woyda), i 3. Rosenkrantzernes Vaaben (Farmoder), i 4., firdelt med et Sølv Hjerteskjold, hvori et mod venstre svømmende tremastet Orlogsskib for fulde Sejl med aabne Porte, udlagte Stykker og flyvende rødt "flagte" Flag; i 1. Kvarter en halv guldbevæbnet sort Ørn fast paa delingen i Sølv; i 2. et afhugget Tyrkerhoved, spiddet paa en Kaarde, der holdes af en fra venstre af en Sky kommende arm i Guld; i 3. et Sølv Kastel iSort; i 4. Kvarter tre under hinanden liggende Sølv Maaner i Blaat (Adeler, Mormoder). Hjelmene alle kronede II I III. I: Reedtz'ernes Hjelmtegn; II: To af Rødt og Guld vexelvis delte Vesselhorn (Thott); III: Tre Ris, flettede afBlaat, Guld og Rødt (Ramel). Kammerjunker, Lieutenant i Livgarden til Hest Peter Frederik Baron Reedtz-Thott blev ved Resolution af 27. Oktober 1821 optaget i Friherrestanden med Navnet Reedtz Thott Rosenkrantz og det friherrelige Rosenkrantz'ske Vaaben, da hen ved sit Ægteskab havde tiltraadt Besiddelsen af Substitutionen for Baroniet Villestrup; døde barnløs. --- Stamhuset Gaunø, der 1805 erigeredes til Baroni, blev oprettet 18. Marts 1794 for Holger Reedtz-Thott (1745-97) i Henhold til Greve Otto Thotts Testamente. Statsminister, Gehejmeraad Greve Otto Thott (1703-85) var Søn af Hr. TageThott til Eriksholm og Petra Sophie Reedtz (1675-1720) til Turebyholm, Næsbyholm og Bavelse, der var Søster til Holger Reedtz-Thotts Farfader Holger Reedtz (d. 1707) til Palsgaard. Indsættelsen af Holger Reedtz i Otto Thotts Testamente er saaledes begrundet i Arveladerens Afstamning fra Familien Reedtz. Holger Reedtz(-Thott) var imidlertid selv beslægtet med Familien Thott og endda paa flere Maader, saaledes at Hr. Absalon Aagesen Thott (-1343-) til Herlev forekommer i det mindste 6 Gange paa hans Ahnetavle. - her fortsættes med en detaljeret beskrivelse af de 6 kognastiske Ascendenslinjer som vi lige springer over, da det er meget lettere at se de mindst 78 linjer som der reelt var tale om, ved hjælp af relationsværktøjet på: GENEANET. Danmarks Adels Aarbog 1947:33 ff. samt enkelte opdateringer | Reedtz, Frederik Pedersen (I98294)
|
| 18443 | {geni:occupation} RigsrXd | Krabbe af Østergaard, Erik Tygesen (I98062)
|
| 18444 | {geni:occupation} Rigsskatmester, Statholder i Norge, cr french Comte 1663, Reichsschatzmeister in the Kings´Council, Statthalter in Norway, Greve, ståthållare i Norge, Kongens venn og stedfortreder {geni:about_me} Det er blitt sagt at drammenserne lærte verden å skjære trelast. Norges stattholder, Hannibal Sehested var en av byens mektigste menn. Kanskje den mektigste. [http://visitdrammen.no/visitDRAMMEN/vDDetalj/tabid/561/ArticleID/1205/Drammen-stolte-historie-p%C3%A5-1600-tallet-eide-Hannibal-Sehested-597-g%C3%A5rder-i-og-rundt-byen.aspx "visit Drammen"] Wikipedia: English: http://en.wikipedia.org/wiki/Hannibal_Sehested_(governor) Dansk: http://da.wikipedia.org/wiki/Hannibal_Sehested_(rigsskatmester) Norsk: http://no.wikipedia.org/wiki/Hannibal_Sehested | Sehested, Hannibal Statholder i Norge (I49098)
|
| 18445 | {geni:occupation} rik bonde {geni:about_me} Tollef er nevnt i 1518/19. | Norheim, Tolleiv På (I92517)
|
| 18446 | {geni:occupation} Rik kjøpmann på Fredrikshald {geni:about_me} Kjøpmann i Fredrikshald og Christiania. Usikre foreldre. Muligens Christen Olsen, rådmann i Christiania, gravlagt den 1. mars 1668. To sønner med Maren. Muligens Jens Christenssen Tøien og Ole Christensen. Kilder: -Fredrikshalds og Fredriksstens historie, side 33, 311. -Fredrikshald i 250 aar, side 317. -Die Familie von Manteuffel, side 94/95. -Middelalderfamilier fra Flensburg og Nordfriesland, side 518. -H.P. Nordløff: FANILIEN WIEL på Fredrikshald 1755-1929, side 115. | Christensen, Ole (I14900)
|
| 18447 | {geni:occupation} Rikmann fra Bergen | Rosenberg, Lauritz Lauritzon (I70145)
|
| 18448 | {geni:occupation} Rikmann, den første apoteker med formell utdannelse. Startet 2 i 1688 da apotekerpriviligeer motatt fra kongen, navnet Svaneapoteket fra 05. {geni:about_me} I 1688 ble to salgsteder kjøpt av Johan de Besche som var den første apoteker med formell utdannelse. Han gav apoteket navnet Svaneapoteket i 1705. Eiere av Svaneapoteket i denne slekten: 17. Mai 1688 Johan de Besche - 16. Januar 1712 Karen afg. Johan de Besche for hendes Søn - 11. Mai 1731 Johan Peter de Besche - 21. Oktober 1746 Rebekka, afg. Johan Peter de Besches - 5. November 1762 Johan Karl de Besche - [http://no.wikipedia.org/wiki/Svaneapoteket_i_Bergen] | De Besche, Johan (I93684)
|
| 18449 | {geni:occupation} Rikmester | Bugge, Ole Christian (I14479)
|
| 18450 | {geni:occupation} Riksgreve von Schmettau, Generalløitnant {geni:about_me} Carl von Schmettow var norsk offiser og kommanderende general nordafjells 1814. Våren 1814 var han Christian Frederiks forhandler med de svenske myndigheter. Von Schmettow var født i Tyskland, men hans farmor var dansk og hans mor fransk, og som sin far fikk han sin militære utdannelse i flere europeiske land. 12 år gammel kom han til sin fars danske regiment. 1759 var han en tid ved et fransk regiment i Tyskland og senere ved Løvendals regiment. Samme år ble han overtallig premierløytnant ved Livgarden til hest, som hans far førte. Han fikk sin franske utdannelse da han fra 1763 tjente i Frankrike. Tilbake i Danmark to år senere ble han forfremmet til kapteinløytnant ved Livregimentet til fots. 1765 duellerte han med artilleriløytnant J. M. Gamst og ble såret i en arm og tre fingrer. Fra 1769 var han i russisk tjeneste og avanserte til oberst. Von Schmettow ble oberst i den danske hær 1774 og fortsatte 1776 til Norge som sjef for 3. Trondhjemske infanteribrigade; han ble generalmajor 1787. 1788 deltok han i XtyttebærkrigenX som sjef for 2. feltbrigade, 1789 ble han sjef for 2. Trondhjemske infanteriregiment og 1802 generalløytnant. Under krigen mot Sverige 1808X09 kommanderte von Schmettow 2. brigade. Januar 1814 ble han general og kommanderende general nordafjells, men overtok ikke stillingen før ut på sommeren samme år. Christian Frederik anmodet ham om åkomme til stormannsmøtet på Eidsvoll, men von Schmettow rakk ikke frem til forhandlingene. Han ble tilbudt utenriksministerposten, men avslo. Han lovte imidlertid å være hos Christian Frederik og på hans vegne underhandle med de svenske myndigheter utover våren, spesielt med feltmarskalk greve von Essen. von Schmettow mente de tre nordiske riker burde forenes under Christian Frederiks septer. Da den svenske oberst Eck, i strid med Mossekonvensjonen, ville forlegge en del av sin brigade i Trøndelag, svarte von Schmettow skarpt at Eck ville bli møtt med de samme styrker som hadde slått svenskene ved Lier og Matrand. Saken kunne vært løst på en mer diplomatisk måte. Eck ble fjernet fra sin stilling. von Schmettows opptreden falt ikke i god jord hos kronprins Karl Johan og von Essen, og han fikk avskjed noen dager før han selv hadde søkt om avskjed. Da Karl Johan kom til Trondheim 1815, inviterte han von Schmettow til audiens, men riksgreven svarte at man visste hvor han bodde. 1818 kom det likevel til forsoning, spesielt fordi von Schmettow talte utmerket fransk og Karl Johan bare fransk. Von Schmettow var bråsint, lite forfengelig, gjestfri, gavmild og hjelpsom. Den britiske presten og sosialøkonomen Thomas Malthus, som besøkte Trondheim 1799, beskrev ham i sin reisedagbok som fornuftig, uaffektert og elskverdig.von Schmettow var en dyktig offiser, ivrig og streng i tjenesten, sørget godt for sitt regiment og understøttet underoffiserskolen i Trondheim. Han må ha vært populær blant sine soldater. Da han med familie var på reise 1788, brant huset hans ned. Hans soldater fikk reddet ut atskillig av hans inventar, bl.a. hans store og verdifulle bibliotek. Det rørte ham mer enn tapet av huset. Ved sitt giftermål med Stinchen Mølmann kom von Schmettow i besittelse av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård Harmonien ved Torvet. Det var et gjestfritt hus med interesse for musikk, teater, litteratur, kunst, dans og fornøyelser. 1777 fikk von Schmettow tillatelse av Olaus-losjen i København til å opprette en frimurerlosje i Trondheim. Som sin far var han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. 1803 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. Han var også kommandør av den svenske Svärdsorden. Carl von Schmettow døde 1821 og fikk, etter eget ønske, en Xenkel soldatbegravelseX på Domkirkegården. Hans store bibliotek ble solgt på auksjon 1822; katalogen er på 308 sider på latin. Kilde: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Carl_Von_Schmettow/utdypning -------------------- Carl von Schmettow var tysk greve fra Bayern og yrkesmilitær. Allerede som 12-åring begynte hans militære karriere i hans fars danske regiment. I 1765 mistet han tre fingre i en duell. I 1788 deltok han i Tyttebærkrigen som sjef for 2. feltbrigade. Neste år ble han sjef for 2. Trondhjemske Infanteriregiment. Under den dansk-svenske krigen 1808 - 1809 var han sjef for 2. brigade. Carl von Schmettow representerte kong Christian Frederik i forhandlinger med svenskene, og ble bl.a. tilbudt posten som utenriksminister - dette avslo han. Schmettow hadde en meget tydelig og uttrykt antipati både mot svenskene og Karl Johan i lang tid etter 1814. Carl von Schmettow var både frimurer og medlem av DKNVS. Han var gift med Stinchen Mølmann og eide således Rotvoll gård, Arildsløkken, Harmonien og Mostadmark Jernverk i Malvik. ----------------------------------------------------------------- Carl von Schmettow was originally a german count from Bavaria and a professional military. He started his military career as a 12-year-old in his father's danish regiment. In 1765 he lost three fingers in a duel. In 1788 he participated in the Lingonberry War as commander of the 2. field brigade. The next year he became commander of 2. Trondhjem Infantry Regiment. He was commander of the 2. brigade during the war with Sweden 1808 - 1809. Carl von Schmettow represented king Christian Frederik during negotiations with the swedes, and was offered the position of foreign minister - an offer which he dismissed. Schmettow had a very clearly expressed antipathy towards Sweden and king Carl Johan for a long time after the events of 1814. Carl von Schmettow was both a freemason and a member of the Royal Norwegian Society of Sciences and Letters. He was married to Stinchen Mølmann, and as such he came into possession of the mansion and country estate at Rotvoll, the Arildsløkken estate, the Harmonien mansion in Trondhjem and the Mostadmark Ironworks in Malvik county. ----------------------------------------------------------------------------- Fra utstillingen i anledning Trondhjems 900-årsjubileum i 1897. Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897: 601. Schmettow, Carl Jacob Waldemar, tysk Riksgreve, f. 26/12 1744, d. paa Rotvold 21/4 1821, Søn af No. 600 [Woldemar Hermann von Schmettow 1719 - 1785], General. Deltog 1763 i Syvaarskrigen paa preussisk Side, var 1765 i fransk og 1769 i russisk Tjeneste, hvorfra Afsked 1770 som Oberst. 1774 Oberst i dansk Tjeneste, 1776 Chef for 3die og ved Armeforandringen i 1789 for 2det T.hjemske Regiment, 1787 Generalmajor, deltog 1788 som Chef for 2den Feltbrigade i Felttoget mod Sverige, 1802 Generalløitnant og 1814 høistkommanderende General nordenfjelds efter General G. F. v. Krogh og s. A. General. Afskediget 12/1 1815. Med sin Hustru Stinchen Anna Catharina Mølmann (f. 1757, d. 1820), Dtr. af No. 595 [Hans Ulrich Mølmann 1714 - 1778] og 596 [Gudlov Hveding 1722 - 1799], arvede han en stor Formue og adskillige faste Eiendomme, deriblandt Harmoniens nuvær. Gaard, hvori han boede om Vinteren, og Rotvold (dengang én Gaard), hvor han boede om Sommeren. Han førte et stort og gjæstfritt Hus; navnlig er hans Fester paa Rotvold omtalte i Datidens Aviser og Reisebeskrivelser. Rotvold blev ved hans Død delt og gik over til hans Svigersønner Amtmand Grev F. C. af Trampe (No. 604 [Grev Fredrik Christopher af Trampe 1779 - 1832]) og Hofraad Collin (Se No. 602 [Hans Collin 1784 - 1861]). OM., Brystbill. i 1/2 Størr. (iført sit Regiments Uniform). * Fabrikeier Th. Hansen. Schmidt, Olaus: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab - Matrikkel 1760 - 1960 (Trondheim 1960), s. 40: "6. aug. 1781 - Schmettow, Carl Jacob Waldemar, greve. Oberst og sjef for 3. Trondhjemske Nationale Infanteriregiment, sluttelig komm. general nordenfjells og kommandant i Trondhjem, general 1814, etter sin svigerfar, lagmann H. U. Møllmann eier av gården Rotvold i Strinda m. v. Hans brevveksling med de dansk-norske statsoverhoder og tidens ledende militære - politiske personligheter etc. i Selskapets håndskriftsamling, herav er trykt: Af grev Schmettows Correspondance (1813 og 1814), ved C. A. Müller, i Skr. i det 19. årh., Bd. 5, også separat." | Von Schmettow, Carl Jacob Waldemar (I68079)
|