Notater
Treff 18,651 til 18,700 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 18651 | {geni:occupation} Skibsfører, Toldbetjent.toldkasserer., Overtollbetjent, Tollkasserer {geni:about_me} Theodor gikk til sjøs og ble skpsfører, i 1828 oppga han imidlertid sjøen og ble ansatt som undertollbetjent i Fredrikshald; senere ble han forflyttet til Trondhjem, og ble i 1848 overtollbetjent og tollkasserer iNamsos. | Wessel, Theodor (I50794)
|
| 18652 | {geni:occupation} Skibsfører/reder | Eide, Samuel Christensen (I38321)
|
| 18653 | {geni:occupation} Skibshandler/forretningseier | Platou, Carl Nicolai Stoud (I72760)
|
| 18654 | {geni:occupation} Skibskaptajn | Abildgaard, Johan Jacob (I35459)
|
| 18655 | {geni:occupation} Skibskaptajn | von Lüttichau, Preben Mogens (I91881)
|
| 18656 | {geni:occupation} Skibskaptajn | Müller, Bernt Ulrik August (I97559)
|
| 18657 | {geni:occupation} Skibskaptajn, Direktør i De Private Assurandører Hafnia-Codan | Schmiegelow, Christian (I65664)
|
| 18658 | {geni:occupation} Skibskaptein el. styrmann | Bigum, Søren Christian Olsen (I93471)
|
| 18659 | {geni:occupation} Skibsmand (1556 -1569 ejer af Ellinggaard) {geni:about_me} Thomas (Tomas) Orning er født på Ellingård - Danmark, skipshøvedsmann og gift med Dothe (Dorthe?) Christensdatter (Christer?) Munk, født Ellingård. Thomas tilhørte Orningslekta (IV). Han studerte i Rostock. -------------------- Eier av Ellingaard 1556 - 1569 | Orning, Thomas Svendson (I52912)
|
| 18660 | {geni:occupation} Skibsmand, Generaladmiral over den dansk-norske krigsmarinen. Lensmann over Hardanger og Halsnøy 1555-1633, Dansk adelsmann 1567 {geni:about_me} http://www.progressus.se/mormor_morfar/tree/ps25/ps25_200.html http://www.look.no/anita/slekt/webcards/wc01/wc01_353.htm -------------------- Dansk adelsmann 1567 -------------------- Han var av den danske adelsfamilien Orning. Orningætta kan førast attende til den kjende Johanna av Asdal i Danmark, død 1479, og gjenom henne inn i tyske adelsætter, attende til Ulvhild, dotter av Olav den Heilage. | Orning, Otte Thomassen (I74910)
|
| 18661 | {geni:occupation} Skibsmegler | Platou, Ragnar Stoud (I37402)
|
| 18662 | {geni:occupation} Skibsreder | Niemand, Isach Hansen (I28257)
|
| 18663 | {geni:occupation} Skibsreder | Eyde, Christen (I38322)
|
| 18664 | {geni:occupation} Skibsreder og Købmand i Tønsberg {geni:about_me} '''Kilde: http://www.tuxen.info/coldevin/isach_coldevei.htm''' - Isach Jørgensen Coldevey ( - 1711) Isach Coldevey var søn af borgmester i Tønsberg Jørgen Cortsen Coldevey. Fra Isach Coldevey stammer både officersslægten Coldevin i Trøndelag og godsejerslægten Coldevin på Helgeland. Men herudover er det ganske lidt, vi ved om ham. Nogle kilder har kaldt ham præst i København, men dette er der næppe kildebelæg for. Myten om, at den første Isach Coldevin på Dønnes skulle være af en gammel officersslægt er næppe heller holdbar, omend den ofte er blevet gentaget. Isach Jørgensen Coldevey blev nemlig efter al sandsynlighed boende omkring Tønsberg. Vi ved, at han ejede en del jord på egnen. I 1693 sælger han et par gårde i Stokke, i 1695 sælger han halvparter i et par gårde på Nøtterøy. Han har næppe indtaget noget egentligt embede som faderen, men antallet af offentlige embeder faldt nu også drastisk i disse nedgangsår for Tønsberg. Isach Coldevey var dog i 1705-07 stedfortræder for 'sikt- og sakfallsforpakter' Petter Høyer, og i denne egenskab arresterede han på egen hånd en skomagersvend, hvis forseelse bestod i, at han havde kastet mudder efter en enlig mor og råbt skældsord efter hende. Skomagersvenden sad arresteret i 9 dage, og denefterfølgende retssag medførte, at Isach Coldevey måtte betale en klækkelig bod for sin egenhændige retshåndhævelse. Så sent som i 1722, 1728 og 1729 nævnes hans enke stadig i Tønsberg. Så vi må gå ud fra, at Isach Coldevey har været bofast og dermed ikke kan have været præst - og næppe officer heller. Han har ejet jordegods og har måske desuden været handelsmand - muligvis skibsreder. Men præst eller officer? Næppe. Isach Coldevey lever på en tid, da slægtsnavne endnu ikke staves konsekvent, men det er sandsynligvis i løbet af hans levetid, at slægtsnavnet får den senere faste form Coldevin. Slægtsforhold: Isach Jørgensen Coldevey var søn af Jørgen Cortsen Coldevey ( - 1658), skibsreder og i årene 1651-56 borgmester i Tønsberg, og Johanne Isaksdatter Falck ( -1675). Isach Coldevey var gift med Regisse (Rise) Iversdatter Rosenberg, datter af borgmester i Tønsberg Iver Madsen Rosenberg og Sofie Mortensdatter Sand. Isach Coldevey fik 5 kendte børn, hvoraf to af sønnerne og deres efterkommere skabte historie i Trøndelag og på Helgeland. Den ældste søn, Georg Coldevin (1687-1754), blev oberst og slog sig ned i Frosta i Nordtrøndelag. Han blevstamfar for det, man siden har kaldt officersslægten Coldevin. En anden søn, Morten Coldevin (1694-1735) var først skipper i Tønsberg, hvor han ejede to skibe. Han bosatte sig o. 1720 i Beitstaden, også i Nordtrøndelag, og var far til den første Coldevin på godset Dønnes, Isach Jørgen Coldevin (1724-93). -------------------------------------------------------------------------------- | Coldevin, Isach Jørgensen Olsen (I53259)
|
| 18665 | {geni:occupation} Skibsreder og trelasthandler {geni:about_me} Bakgrunn og arbeid. Han var sønn av skipsreder, kjøpmann og skipsbygger Mads Henrik Tybring Smith og hans danske hustru Henriette Brahde, og ble født som nummer tre i søskenflokken på syv. Han reiste til sjøs som fjortenåring på en av hans fars seilskuter. Han ble styrmann allerede som 17-åring på briggen «Tvedestrand». Da han var 21 fikk han skipperborgerskap, og ble kaptein på briggen «Den syttende mai», senere på barken «Oxefia», hvor han reiste til blant annet USA, Panama, Rio de Janeiro, Amsterdam og England. I 1852 ga han opp sjømannslivet, og byttet ut hans gamle borgerbrev med et handelsborgerbrev i Arendal året etter. Han ble kompanjong med sin svigerfar, og etter at svigerforeldrene døde, ble selskapet delt mellom ham og svogeren Jens T. Thommesen, som sammen utvidet selskapet. Smith ble etter hvert seniorsjef i Handelshuset Thommesen - Smith, og var i en periode Arendals rikeste mann. 21. januar 1885 ble han ridder av St. Olavs Orden for almennyttig virksomhet. Sønnen Mads Henrik Smith (1860-1920) overtok farens interesser i handelshuset etter faren døde. Da Mads Henrik døde 7. juli 1933 gikk selskapene tilbake i sin fullhet til Thommesenslekten. Ekteskap, boliger og barn [rediger]Smith forlovet seg inn i en annen fornem familie i 1852, det var Thor Thommesens attenårige datter Alice, født 23. januar 1833 som var den utkårede. De ble viet av sogneprest Even Meldal Schelderup Cormontan i Trefoldighetskirken i Arendal 14. juni 1853. Etter en måneds ferie i Sverige, Danmark og Tyskland sammen med sine to søstre, bosatte de seg i Arendal på Langbryggen i ett av Thor Thommesens hus. De bodde etter dette en periode i huset til bestemor til Alice, også på Langbryggen, så til hjørnet av Kirkegaten og Havnegaten. I 1866 kjøpte Smith landstedet Frednes ved Longumvannet, og brukte dette som sommerbolig. I bybrannen i 1868 mistet de sitt hjem i Arendal by, og flyttet midlertidig til Frednes. Der døde Alice i sin ellevte barnefødsel, kun 36 år gammel, 19. juni 1869. Han kjøpte 11. desember 1871 en tomt i Tollbodgaten for 6 600 kr, hvor han fikk reist en murbygning som han brukte som bolig. Bygningen kom på 57 000 kr. Der bodde han til sin død, hvoretter den ble solgt 30. mars 1906 for 42 000. Ekteparet fikk sammen elleve barn, hvor fem vokste opp. Smith hadde liten nærhet med sine barn, og de ble tatt mest vare på av sin bestemor Hanne Thommesen. Hans fire døtre ble alle tidlig gift, Hanne i 1874 med skipsreder Christian Stephansen, Thora i 1875 med skipsreder Oscar Herlofsen på Strømsbu gård, Henriette i 1884 med kammerherre Hans Paasche Thorne, og Julie i 1885 med brukseier Willem Stibolt. Smiths eneste sønn, Mads Henrik, giftet seg i 1884 med Anna Sophie Geelmuyden, datter av skipsreder og ordfører i Arendal, Anders D. Geelmuyden. Smith forble enkemann resten av livet, og fikk 34 barnebarn. Skibsreder og trelasthandler. Firmaet Thommesen & Søn, hvoraf han eiede halvdelen, havde i 70-årene det største skibsrederi i norden, idet det eiede som eneredere over 40 skibe. Medejer og nogle år kaptajn på "Oxefia", Tvedestrands første bark. Furøya Landskapet på Furøya er småkupert med skrinne og bratte skrenter og knauser i veksling med trange frodige daler. Den opprinnelige vegetasjonen er løvskog, med varmekjær edelløvskog på de bedre boniteter og innslag av kronglete kystfuruer. Det er i tillegg plantet sjeldne treslag. Furøya kom i familien Smith`s eie i 1758. Gode havnemuligheter og gode lager - og hoggeplasser for tømmer og props, samt gode stableplasser for trelast gjorde Furøya verdifull. I tillegg var det dyrket mark som kunne utnyttes, ogdet var også av stor betydning. Furøya er derfor viktig som kulturminne både i forhold til skipsfart og trelasthandel og jordbruksdrift. Jordbruket slik som på Furøya, er representativt for tradisjonell drift på Sørlandet på 18- og 1900 tallet. Innmark var til grasproduksjon, og utmark ble beitet av storfe. Et system av steingjerder skjermet den dyrkede jorda. Dyrene ble ledet til utmarka gjennom fegater. I trelast-tiden ble bygningene på Furøya brukt som vinterbolig for sjøfolk. De hadde som oppgave å holde bygningene ved like. Furøyas historie som feriested, er av yngre dato. Mads Henrik Smith hadde sommerbolig der fra rundt 1850. Etterhvert som det gikk tilbake med trelastvirksomheten, ble bruken av stedet som sommerhus/feriested stadig viktigere. Dette hadde også sammenheng med at ferieliv og reiseliv etter hvert ble vanligere i hele landet og særlig langs Sørlandskysten. Furøya ble i hovedsak feriested fra 1902 da Mathias Tybring Smith overtok eiendommen. Jordbruket bleallikevel opprettholdt. Bygningene er satt opp over et tidsspenn og har derfor ulik bygningshistorie og utforming. Branntakster er et viktig kildemateriale i denne sammenhengen (se vedlegg). Bygningsmiljøet på Furøya har sin opprinnelse i gårdsdriften, men er i løpet av 1800-tallet og til dels også på 1900-tallet bygget om og på etter at stedet gikk over til å bli fritidseiendom. Hovedhuset og gjestehuset har trekkfra den stilart som er blitt kalt sveitserstilen. De mindre bygningene er enkle, mer tradisjonelle og mindre pretensiøse i sitt uttrykk. Da Furøya ble sommersted, skapte man med meget enkle midler et sommersted som i det ytre ser imponerende ut med det store hovedhuset og gjestehuset. Bygningene har imidlertid en meget enkel standard. Bygningsteknisk sett er det delvis lettvinte løsninger som har bidratt til at det over tid er oppstått store skader. Det er lite igjen etter trelasthandelen, men historien om utnyttelsen i jordbruks-sammenheng er tydelige. Dette er viktig å ta vare på og gjøre mer synlig Bygningsmiljøet representerer en historie som strekker seg langt tilbake i tid. Totalt sett representerer øya et natur- og kulturmiljø som det er av nasjonal interesse å bevare. Furøya forteller en historie som skal være tilgjengelig for folk flest. | Smith, Julius Marius Marius (I70949)
|
| 18666 | {geni:occupation} Skibsreder, havnefogd og kjøpmann | Herlofsen, Stian (I48108)
|
| 18667 | {geni:occupation} Skibsreder, Seilmaker, skipsreder og handelsborger | Bugge, Jørgen Ørbech (I93963)
|
| 18668 | {geni:occupation} Skifte efter henne den 29/9 1801. {geni:about_me} Skifte efter henne den 29/9 1801. http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25006/192 | Ellingsen, Karen Catharina Christophersdatter (I74543)
|
| 18669 | {geni:occupation} Skifteforvalter på St.Croix | Dons, Claudius Andreas (I64872)
|
| 18670 | {geni:occupation} Skindkræmmer. {geni:about_me} Gravl.i Korskirken: "fød i Bergen, paa kirchegaarden. alle KK og TK kl.". Ringingar for døydde personar i Mariakirken 1660-1: "1700.17/9 Jost Farnau". Borgerskap i Bergen 1600-1751: 23.7.1650:" Joht Franou , fødested Bergen". Formuestaksering Bergen 1657: Førenamn Etternamn Formue type Verdi Annan formue Verdi2 Sum formue Rode Joest Farnows Hus och Grund 225 Hans anden Formue 300 525 24 Koppskatten 1675 for Bergen: "Jaast Farnou sielf 5te 3 Rdr. 2 Mrk. 24 Roede". Koppskatt 1683 for Bergen:"Just Farnou, stilling: skindkremmer, skatteklasse 3, Rode 24". Koppskatt for Bergen 1689:"Jost Farnov stilling: Skindkremmer skatte 6 rdr. 24". Skifte: 18.oktober 1700. Skiftet sat efter sl.(salige) Just Farnou, Skindkræmmer. Enke Susanna Dirichsdatter og fælles børn: 1. Marie Justdatter gift m.Heinrich Schmidt. 2. Margrethe Justdatter gift m.Fridrich Lochner. 3.Hans søn sl.Dirich Farnau, hans datter Regine, nu 14 aar, formynder Poul Rasmussen Lindenberg. 4. Hans søn sl.Hans Farnous børn: Peder 9 aar, Susanne 6 aar, Sophie 4 aar, Formynder Fridrich Lochner paa Øvregaden. | Farnau, Jost (I95645)
|
| 18671 | {geni:occupation} Skipper {geni:about_me} '''Hans Gerhard Faye''' Wife: ===Children=== # [http://www.geni.com/people/Giert-Faye/6000000014419586914 Giert Faye] - 20 Dec 1765 - Bragernæs # [http://www.geni.com/people/Amund-Faye/6000000010675193040 Amund Faye] - 4 Jul 1767 - Bragernæs # [http://www.geni.com/people/Catharina-Faye/6000000014431080954 Cathrina Faye] - 12 Sep 1768 - Bragernæs # [http://www.geni.com/people/Gabriel-Faye/6000000010675564210 Gabriel Faye] - 6 Dec 1769 - Bragernæs # [http://www.geni.com/people/David-Faye/6000000014420557950 David Faye] - 22 Nov 1770 - Bragernæs # Christopher Faye - 16 Apr 1772 - Bragernæs # Hans Pay Faye - 1 Oct 1773 - Bragernæs # Marthe Karine Faye - 14 Aug 1775 - Bragernæs # Petronelle Marie Faye - 5 Jan 1778 - Bragernæs # Halvor Pay Faye - 20 Feb 1780 - Bragernæs ===Sources=== * Mehl Genealogy Pages: [http://home.online.no/~tjoms/slekt/p247.htm Hans Gerhard Faye] * ancestry.com: [http://wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=reque&id=I19457 Hans Gerhardsen Faye] ===Parish register=== * Birth and baptism records 1765, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 228-229: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-65 Giert Faye] - baptism: Dec 20 1765 - Bragernes (son) * Birth and baptism records 1767, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 244-245: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-73 Amund Faye] - 4 Jul 1767 - baptism: 11 Jul 1767 - Bragernes (son) * Birth and baptism records 1768, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 258-259: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-80 Catharina Faye] -baptism: 19 Sep 1768 - Bragernes (daughter) * Birth and baptism records 1769, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 272-273: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-87 Gabriel Smith Faye] - baptism: 12 Dec 1769 - Bragernes, Drammen (son) * Birth and baptism records 1770, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 284-285: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-93 David Faye] - baptism: 30 Nov 1770 - Bragernes, Drammen (son) * Birth and baptism records 1772, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 302-303: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-102 Christopher Faye] - baptism: 24 Apr 1772 - Bragernæs (son) * Birth and baptism records 1773, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 314-315: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-108 Hans Pay Faye] -baptism: 1 Oct 1773 - Bragernæs (son) * Birth and baptism records 1775, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 336-337: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-119 Marthe Charine Faye] - 14 Aug 1775 - Bragernæs (daughter) | Faye, Hans Gerhard (I72960)
|
| 18672 | {geni:occupation} Skipper {geni:about_me} Bosatt i Egersund, gift med søster av sjøhelten admiral Cort Adeler: Sofie Sørensdatter, barn av saltverksforvalter i Brevik, Søfren Jensen og Dorthe Nielsdatter. -------------------- Borger av Stavanger i 1644 Skipper i Egersund. Eide en skute ------------------------- Http://www.nose.dk/Norge/trane.html (By Irene Røyneberg) | Trane, Jørgen Jensen (I92662)
|
| 18673 | {geni:occupation} Skipper {geni:about_me} Cornelius Adriansøn (Falkener) http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000073.html#I8117 ABT 1535 - 20 Feb 1572 * RESIDENCE: ABT 1570, Bosatt i Bergen * OCCUPATION: Skipper på morens skip * BIRTH: ABT 1535, Bergen ? * DEATH: 20 Feb 1572, Bergen (1571 ?) http://www.nose.dk/Norge/falch.html#7 Død 20 feb. 1572 [Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 16]. Var i Bergen 1569-70, ble skipper på morens skip. Døde natten til 20. feb. 1572 i Bergen hos sin søster Anna Giert Borgersøns. Samtidig døde hans tilkommende svigermor [N.Mag. I, s. 446]. Hans mor saksøkte lensherren Ludvig Munk fordi han ulovlig hadde latt fengsle, slå og ille medfare Cornelius. Munk ble dømt til å stå Cornelius Adriansøns arvinger til rette for dette [N.H.D. 1597, s. 165]. Hadde en sønn [Gerd Fjellstad: Fra Adel til Bumenn - Nordlandsslekter (1996), s. 62] -------------------- Han døde hos sin søster Anne som følge av skader han hadde fått etter at han ble fengslet av lensherren Ludvig Munk. Hans mor saksøkte lensherren fordi han hadde mishandlet Cornelius. Ludvig Munk ble dømt til å betale erstatning. | Falkener, Cornelius Adriansøn (I90363)
|
| 18674 | {geni:occupation} Skipper {geni:about_me} Gårdeier i Belsvåg og kanskje også i Hellesvik (begge i Alstahoug) Jekteskipper. Arvet gården Hellesvik i Alstahaug etter sin far Anders Alexandersen Gyth. Faren kjøpte gården Belsvåg i 1710 etter skifte til fogden Peder Christophersen Broch (Fynbo) og hustru Maren Falch (mor til dikterpresten Petter Dass). Alexander Andersen Gyth (1714-1794) som var lensmann i Alstahaug arvet Belsvåg. Og hans datter, Margrethe Gyth, gift med Jørgen Berg Jæger, avstod gården med 2 husmannsplasser og 3 tjenestedrenger samt 5 tjenestepikertil bispesete i 1803. Nord Norges første biskop, Mathias Bonsach Krog, hadde sete på gården (1803-1828). Peter ble oppkalt etter fogden Peder C Broch, idet han fikk mellomnavnet Broch i dåpen i 1719. Det var et nært slektsforhold mellom familiene Gyth, Dass, Falch, Angell og Broch. Anders Alexandersen Gyth var fetter til sognepresten og prosten magister Anders Pettersen Dass, og begge var oppkalt etter sin felles morfar, kapellanen til Vefsn. Anders Sørensen. Peder C Broch og Maren Falch ble henholdsvis onkel og tante til Anders. Og deres datter, Anna Margrethe Broch, ble kusine til Anders. Hun ble gift med fogden Petter Lorentzen Angell og de fikk en stor barneflokk. Kilder: Årbok for Helgeland og Petter Dass Ættebok. Ved Gunvald A Fredheim. | Gyth, Peter Broch (I66456)
|
| 18675 | {geni:occupation} Skipper {geni:about_me} Gift med Hardovika Schønning: 6 Jul 1764, Grøtøy, Steigen, Nordland Kilde: Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, Jakob Schøning, (Oslo, 1928), 34 | Mürch, Arent Abelsøn (I66281)
|
| 18676 | {geni:occupation} Skipper {geni:about_me} Han bodde en tid på Fiskevåg som skipper. I 1743 kjøpte han borgerleiet Grønøy i Meløy av Magnus Ryding for 500 rdl. Han hadde en betydelig farsarv og var i det hele en velstående mann. Han fikk også stor middel med sin kone, som var datter av stiftsskriver Michel Hvid på Mjønes. 5/6 1747 ble han antatt som borger av Trondhjem med leie på Grønøy, men han bodde nok der året rundt. Da han kjøpte stedet var husene så forfalne at de var verdsatt til bare 260 rdl. Under et opphold i Bergen under stevnen ble han syk og døde der i 1750. Skiftet etter ham begynte 10/4 og sluttet 31/7 1752. Boet viste en stor Bergens-gjeld og bare knappe 300 rdl. i overskudd. Han var barnløs og arven tilfalt hans enke og søsken. [Kilde: Ellingsen, Charles: Slekten Ellingsen, bind I, nr. 2-1. (Innskrevet av Remi Pedersen 19/4-09.)] | Ellingsen, Christen (I98022)
|
| 18677 | {geni:occupation} Skipper {geni:about_me} Havnefogd og skipper i Christiansand. Skipper i 1739. Født 26-12-1691 i Kristiansand, Xdød 19-07-1767 i Kristiansand. X 1729 borgerskab i Kristiansand som skipper, handelsmand, havnefoged og lodsoldermand. Gift 18.02.1738 med Engel Thomæsdatter Muldrup. Født 15-02-1719 i Kristiansand, død 07-05-1761 i Lund, Oddernes, Kristianssand. Øvrige børn: Margrethe Lund (1739), gift med Morten Mørch; Jacob Sørensen Lund (1743-48); Thomas Sørensen Lund (1744); Anders Sørensen Lund (1745); Christen Sørensen Lund (1747); Jacob Sørensen Lund (1749); Else Bolette Lund (1751-95), gift med prokurator Johan Sommer Wahr (død før 1795); Jacob Sørensen Lund (ca. 1752); Thomas Sørensen Lund (1753). 5 af børnene døde som små i hhv. 1747, 1748, 1756, 1757 og 1758. | Lund, Søren Jacobsen (I53170)
|
| 18678 | {geni:occupation} skipper {geni:about_me} http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kurts/All/f62.htm#f24111 Melchior Pettersen Falch Born: 1641 at: Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland Christened: at: Died: Mar 1721 at: Sørvik, Alstahaug, Helgeland Buried: at: Father: Peder Jakobsen Falch (1591-1643) Mother: Anne Jonsdatter Benkestok (1602-1673) | Falch, Melchior Pettersen (I35490)
|
| 18679 | {geni:occupation} Skipper {geni:about_me} Jørgen kom til Inndyr i 1789. Stedets historie er slik: I 1633 hadde lensherren i Nordlandene Frantz Kaas fått hånd om hele Inndyr og gjort gården til adelig setegård og hovedgård for sitt jordegods, Inndyr gods, på 122 vågsleier, selve Inndyr gård hadde da landsskyld på 14,5 våg og på gårdshaugen, hvor der hadde vært bebyggelse siden middelalderen, bygde han sin residens, en stor steingård i 1500-tallets stil. Sin avlsgård bygde han 600 meter nordenfor. Denne residensen sto i ca. 100 år, og i 1723 tok amtmannen i Nordland, Ove Sørensen Schjelderup, bopel på Inndyr lensherregård og bodde til 1730.Etter hans tid ble bygningen revet og fjernet.Inndyr gods var blitt solgt og hadde gått opp i Irgensgodset, men i slutten av 1680-årene gjenkjøpt av kongen og holdt udelt som krongods til etter den store nordiske krig i 1720. Da begynte den danske regjering å selge av de 50 gårdsbruk godset besto av, men lensherregården på Inndyr ble udelt til 1789 da Jørgen fikk kjøpe den søndre del av gårdens 4 vågsleier. På den søndre del av gårdshaugen på Inndyr sto en gammel gård som kalles RØDGÅRDEN eller Angelgården. Den var oppført omkring 1760 av Peder Christian Angell som drev som handelsmann og gjestgiver her. Da han døde i 1771, kom en slektning av ham, Carsten Volqvartz Angell, som handelsmann her. Han døde i 1788, og i 1789 kom som nevnt Jørgen fra Kapstø i Bodin og leide seg inn i Rødgården og tok til å handle der. Omkring 1800 flyttet Jørgen handelen til Inndyr-sjøen. Der var det liten bebyggelse, bare noen båtnauster, men i 1700-årene hadde 2 jekteskippere bodd der, Jacob Tostrup og Knud Blix. Jørgen startet den utviklingen som førte til den tette bebyggelsen ved Inndyr-sjøen. Han døde ved St-Hanstid i 1805. Skiftet begynte 16.07. samme år. | Blix, Jørgen Jørgensen (I98020)
|
| 18680 | {geni:occupation} Skipper {geni:about_me} Valentin blev gift med Anna Mari Henrichsdatter Rasmussen, datter af Skipper Henrich Rasmussen og Christine Corneliedattor Friis, den 4 Feb. 1773 i Domkirken, Bergen Norge. (Anna Mari Henrichsdatter Rasmussen blevfødt den 13 Nov. 1752 i Bergen og døbt den 19 Nov. 1752 i Korskirken, Bergen Norge.) | Huun, Valentin (I67558)
|
| 18681 | {geni:occupation} Skipper | Pedersen, Simon (I39545)
|
| 18682 | {geni:occupation} Skipper | Bugge, Nathanael (I47906)
|
| 18683 | {geni:occupation} Skipper | Nagel Stub, Jens Werner Johansen (I49781)
|
| 18684 | {geni:occupation} Skipper | Reinertsen, Lars (I63999)
|
| 18685 | {geni:occupation} Skipper | Bruun, Just (I65086)
|
| 18686 | {geni:occupation} Skipper | Nederland, Knud Larsen (I65847)
|
| 18687 | {geni:occupation} Skipper | Bremer, Henrik (I70376)
|
| 18688 | {geni:occupation} skipper | Helsing, Bernt (I72705)
|
| 18689 | {geni:occupation} Skipper | Moreland, Samuel-Amundsson (I90983)
|
| 18690 | {geni:occupation} Skipper | Bugge, Christian (I92611)
|
| 18691 | {geni:occupation} Skipper | Brüghmann, Johan Hieronimussen (I93253)
|
| 18692 | {geni:occupation} Skipper | Christensen Schille, John (Joen) (I93355)
|
| 18693 | {geni:occupation} Skipper & Købmand i Laurvig {geni:about_me} Skipper og købmand i Larvik. | Angell, Hans Hansen (I87799)
|
| 18694 | {geni:occupation} Skipper (fra ca. 1696) | Svane, Hans Hansen (I68933)
|
| 18695 | {geni:occupation} Skipper bodde i Bergen {geni:about_me} Han var skipper og bosatt og Bergen | Bugge, Jens Mogenssøn (I92549)
|
| 18696 | {geni:occupation} Skipper i Arendal | Kjærulf, Hans Jensen (I28218)
|
| 18697 | {geni:occupation} Skipper i Kristiania | Olsen, Johannes (I50719)
|
| 18698 | {geni:occupation} Skipper i Kristiansand | Michelsen Rasch, Gunder (I36926)
|
| 18699 | {geni:occupation} Skipper i Vesterålen {geni:about_me} http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I9662&tree=IEA http://www.nermo.org/slekt/d0052/g0000008.html#I8973 ABT 1710 - ABT 1754 * OCCUPATION: Skipper i Vesterålen * BIRTH: ABT 1710, Søvik, Alstahaug, NO ? * DEATH: ABT 1754, Helgeland (før 1775) Info fra Gunvald Fredheim's slektsforskning: JØRGEN JENSSEN HASS, Borgvær, Vestvågøy i Lofoten, f. 1710 på Skjeggesnes gård, Søvik i Alstahaug - d. 1754 ved forlis i Vesterålen eller Lofoten. Jekteskipper og seilte på Bergen. Jørgen J. Hass inngikk 11.4.1741 kontrakt med almuen i Borgvær om "Bygdefar" (lokal fraktefart). Han virket som skipper på egen jekt i Borgvær og Vestvågøy i årene 1742 - 50. Ca 1747 mistet han en jekt ved forlis ved Stadtlandet under en Bergenstur. Etter å ha anskaffet seg en ny jekt kom han i økonomiske vanskeligheter . I et fogderegnskap av 1752 fremgår det at jektbruket er avviklet, og at han er uformuende. Han er sansynligvis slått konkurs. Han ble borte i 1754, man mener han omkom ved forlis i Lofoten eller Vesterålen under fiske, men kirkebøkene mangler. Gift m. Anna Sophie Willatzdatter Bing i 1742. Etter morens død ca 1756 ble barna oppfostret noen år hos sin mormor i Hadsel, prostinne Magdalene Susanne Lund Bing. Ved arveskifte i 1765 etter prostinnen er stefaren til Jørgen J. Hass, Peter Mathisen Astrup, Søvik i Alstahaug, oppnevnt som formynder for Anna Sophies og Jørgens barn fra 1760. Han var gift med barnas farmor, Margrethe Jacobsdatter Falch Hass. Det ser ut til at barna kom til Søvik samme år. Barn: Willatz Bing Jørgensen Hass, f. 1744 i Borgvær. Konfirmert i Herøy krk 1761. Gift på Søvik 19.9.1774 m. Lucia Andersdatter Falch (1744 - 16.9.1798), datter av lensmann og gårdbruker Anders Pedersen Falch, Norbostad på Tjøtta, og hans andre hustru Margrethe Nielsdatter Winter. Willatz kjøpte en part (1 vog) av Skjeggesnes gård på Søvik for 220 Rdl den 2.11.1774. De fikk 5 barn som levde opp, og fikk mange etterkommere. Willatz døde på gården mellom 1804 og 1809. Margrethe Falch Bing Jørgensdatter Hass, f. 1745 i Borgvær. Konfirmert i Herøy krk 1761 sammenmed sin bror. Gift på Søvik i Alstahaug 6.10.1768 m. Jacob Willhelm Jacobsen Dass. Margrethe døde på Berefjord gård og ble begravet ved Herøy krk 22.8.1813. Jens Bing Jørgensen Hass, f. 1748 i Borgvær. Han ble tidlig ansatt ved Fosnes gods i Ytre Namdalen hos sin faster Aasille Marie Jensdatter Hass gift m. proprietær Andreas Andersen Dass. Jens ble gift i Wiig krk Fosnes 25.5.1779 m. Else Christophersdatter Hals. Under folketellingen 1801 er Jens oppført som husmannmed jord og styrmann. Begge døde i 1809. | Hass, Jørgen Jensen (I66391)
|
| 18700 | {geni:occupation} Skipper i Øksningan, Skipper i Øksningen {geni:about_me} Født i Ytre Øksningan i Herøy på Helgeland. Gift 1.januar 1727 i Herøy kirke med Kirsten Falch ifølge Herøy kirkebok. Peder Stene Seierstad skriver om Christen: "Han var bygdefar- og jekteskipper på Ytre Øksningan i Herøy. Gården hadde I. no 200b og han brukte den i årene 1730-60 og holdt et betydelig jektebruk, eide 2 jekter sammen med Thomas Ellingsen (sønn av Elling Thorsen Skjeggenes). Christen Ingebrigtsen opprettet i 1760 bygdefar for en del av Herøy sammen med sin sønn Ingebrigt". Nedskrevet av Dag Marius Hestvik. Skipper i Øksningen. 8 barn. Skifte 1770, Ytre Øksningen, Herøy. Ingen ektefelle. Barna oppført i følgende rekkefølge: Skipper Ingebrigt Christensen, Bredstrand; Skipper Jonas Christensen Falch, Sortland; Peder Christensen; Lorentz Sverdrup Christensen, Sundi Vesteraalen; Lisbeth Christensdatter Falch, gift med Niels Nielsen, Øksningan; Christiana Christensdatter, 30 år, tj. hos broderen Jonas. # Gerd Fjellstad: Fra Adel til Bumenn - Nordlandsslekter (1996), s. 64-65 # Svein Edvardsen: Skifter fra Herøy/Dønna 1686/1780. (Trondheim 1998)., s. Herøy:1461 | Ingebrigtsen, Christen (I93435)
|