Notater
Treff 18,851 til 18,900 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 18851 | {geni:occupation} Skomakermester {geni:about_me} Kilde: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 10). | Lind Lexau, Jens (I15542)
|
| 18852 | {geni:occupation} Skomakermester | Halvarson, Lars Johan (I31836)
|
| 18853 | {geni:occupation} Skomakermester | Troye, Erik (I88272)
|
| 18854 | {geni:occupation} Skreddar i Bergen | Bergset, Mons (I2341)
|
| 18855 | {geni:occupation} Skreddarmeistar i Berlin | Totland, Johannes Hansson (I19688)
|
| 18856 | {geni:occupation} Skredder {geni:about_me} Reiste i 1864 til Chicago, Usa. | Nicoll, Philip Vilhelm (I99257)
|
| 18857 | {geni:occupation} Skredder | Larsen, Laurits Gunerius (I34003)
|
| 18858 | {geni:occupation} Skredder | Haugen, Britha Olsdatter (I85744)
|
| 18859 | {geni:occupation} Skredder | Røraas, Ole Axelssøn (I95171)
|
| 18860 | {geni:occupation} Skredder (1570) og borgermester (1600) i Christiania | Nielssøn, Anders (I38084)
|
| 18861 | {geni:occupation} Skredder bonde på Rynes Vefsen, Lensmann {geni:about_me} Alexander er trolig vokset opp i Bergen, sønn av en innvandret skotte, Jacob Gyth. Han var utlærd skredder, kom opp til Helgeland hvor det var stor kontakt og handel med Bergen. Kjøpte Rynes gård i Vefsn i 1670 ogbosatte seg der. I 1671 giftet han seg med prestedatteren Birgitte (Bergitte) Andersdatter Arctander (etter moren Elisabeth Lauritzdatter Atctander). Hun var datter til kapellanen Herr Anders Sørensen, som var prest i Vefsn 1640-1654. Dikterpresten, Petter Dass, som var huslærer for Birgittes halvbror Steen Wirtmann (senere kapellan til Alstahaug, og til Vefsn), ble gift med hennes yngre søstter i 1673, Margrethe Andersdatter. Alexander og Petter Dass varsåledes svogrer. Han drev gården frem til 1705 da datteren Sophie og svigersønnen, den nyutnevnte lensmann Jørgen Nielsen Agersborg overtok. Ved Gunvald A Fredheim. | Gyth, Alexander Jacobsøn (I90355)
|
| 18862 | {geni:occupation} Skredder i Arendal | Nicoll, Theodorus Bernhardus (I99253)
|
| 18863 | {geni:occupation} Skredder i Christiania {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0061/g0000047.html#I9863 says born about 1675 (which seems more appropriate) | Brinchmann, Anton (I28185)
|
| 18864 | {geni:occupation} Skredder i Skien {geni:about_me} 134. Berthel Berthelsen Bomhoff, born 16 March, 1660 in skredder,Skien; died 1695. He was the son of 268. Berthel Jansen Bomhoff and 269. Anne Sørensdatter Borse. He married 135. Margrethe Ingebretsdatter Olsen 23 June, 1682. 135. Margrethe Ingebretsdatter Olsen, died ca 1727 in gravl. 21-2-1727,Eidanger. Children of Berthel Bomhoff and Margrethe Olsen are: 67 i. Elisabeth Berthelsdatter Bomhoff, born ca 1683 in Skien; died 1724 in gravl.2-1-1724 Eidanger kirkegård; married Job Christensen Arveschoug ca 1706 in Skien. ii. Engebret Berthelsen Bomhoff, born 1685 in Jernværksforvalter på Ulefos Jernværk; died 1761 in på Søve,Holla-gravl. 9-2-1761 v/ Romnes kirke; married Maria Jacobsdatter Bruun 1710. http://familytreemaker.genealogy.com/users/s/o/u/Jeanpierre-A-Soulre/BOOK-0001/0002-0012.html#CHILD67305731 -------------------- 134. Berthel Berthelsen Bomhoff, born 16 March, 1660 in skredder,Skien; died 1695. He was the son of 268. Berthel Jansen Bomhoff and 269. Anne Sørensdatter Borse. He married 135. Margrethe Ingebretsdatter Olsen 23 June, 1682. 135. Margrethe Ingebretsdatter Olsen, died ca 1727 in gravl. 21-2-1727,Eidanger. Children of Berthel Bomhoff and Margrethe Olsen are: 67 i. Elisabeth Berthelsdatter Bomhoff, born ca 1683 in Skien; died 1724 in gravl.2-1-1724 Eidanger kirkegård; married Job Christensen Arveschoug ca 1706 in Skien. ii. Engebret Berthelsen Bomhoff, born 1685 in Jernværksforvalter på Ulefos Jernværk; died 1761 in på Søve,Holla-gravl. 9-2-1761 v/ Romnes kirke; married Maria Jacobsdatter Bruun 1710. http://familytreemaker.genealogy.com/users/s/o/u/Jeanpierre-A-Soulre/BOOK-0001/0002-0012.html#CHILD67305731 | Bomhoff, Berthel Berthelsen (I52005)
|
| 18865 | {geni:occupation} Skredder, senere Gjestegiver på Korsnes. Gift 1. Maren (3 barn?). 2. 1697 Barbara Hals (3 barn?)., seiner gjestgiver på Korsnes, senere Gjestegiver på Korsnes {geni:about_me} Hadde gjestgiveri på Korsnes -------------------- Henrik Pederson WULF ABT 1645 - 1719 RESIDENCE: Skredder, senere gj.giver OCCUPATION: Gjestegiver på Korsnes BIRTH: ABT 1645, (usikre foreldre) (Collin: 'Nilssen ?') (av tysk herkomst ?) BAPTISM: (neppe sønn av Peder Olsson Wulf fra Oslo) DEATH: 1719, Korsnes, Halsa [1219] Father: Peder PEDERSEN Mother: Anne JOHANSDATTER Family 1 : Maren +Petter Henriksen WULF +Hans Henriksen WULF +Johan Henriksen WULF Family 2 : Barbara Isaksdotter HALS MARRIAGE: ABT 1697 +Karen Henrichsdatter WULF Jakob Henriksen WULF +Anna Catharina WULF Kilde: nermo.org | Wulf, Henrik Pederson (I64205)
|
| 18866 | {geni:occupation} Skredder, snekker, smed og skinnfellmaker. {geni:about_me} Sønnen Ole ble født mens Elen Maria var tjenestepike på Bjørshol. Skredder, snekker, smed og skinnfellmaker. Gårdbruker i Storstua, Gustad. Gift 1867. 1900-t.Kvernes: "Kaarmand" på Gustad. Sønnen Ole har overtatt gården. Død: sk.k.b.Kvernes s.65. | Bjørshol, Kristian Halsteinsen (I79830)
|
| 18867 | {geni:occupation} Skredder. {geni:about_me} Gift 1791. Var husmann på Vestaberg under Vestre Spikset fra 1790-åra. 1801-telling Strøm prestegjeld: Lars er "Inderste, og bøygdens skræder". Bor på Vestaberg under Vestre Spikset sammen med kona og 2 barn. Lars var skredder. | Spikset, Lars Nilsen (I30242)
|
| 18868 | {geni:occupation} Skreddermæster {geni:about_me} Bustad 1815 - 1-106 Nykirken sog. Huseier Henrich Ringkiøb Bustad 1865 - Gardnr 154a gate 11 Domkirkens sogn. Gårdeier Nils Monsen Frotvedt Bustad 1875 - 11-151 | Ringkjøb, Hans Hedevald (I68065)
|
| 18869 | {geni:occupation} Skriver og styrmann {geni:about_me} Han etterlot ved skiftet kun et barn: Anne Margrethe. [Kilde: NST IV, side 94.] | Schjelderup, Jacob Augustinussen (I89725)
|
| 18870 | {geni:occupation} Skriverkarl Ble senere Visitør i Stavanger {geni:about_me} [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11424&idx_id=11424&uid=ny&idx_side=-82 28.10.1722:] Døpt i Gloppen (Gloppen, Sogn og Fjordane, Mini A2 1712-1735, s. 158 -nr. mangler.) [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8640&idx_id=8640&uid=ny&idx_side=-25 19.01.1746:] Viet til Maren Vahl. [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=15874&idx_id=15874&uid=ny&idx_side=-20 28.12.1751:] Viet til Gjertrud Hechard. Døde i Stavanger 17. januar 1770 (ifølge skiftet) og ble [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=15875&idx_id=15875&uid=ny&idx_side=-103 begravet 25. januar]. [http://arkivverket.no/URN:sk_read/25628/32// Skifte 22.02.1770.] | Bugge, Niels Christiansen (I27159)
|
| 18871 | {geni:occupation} Skriverkarl i Bergen | Brøcher, Lars Johan (I48814)
|
| 18872 | {geni:occupation} Skræddermester | Johannesen, Johan (I95715)
|
| 18873 | {geni:occupation} Skrædderske (1801) | Dybdahl, Giertrud Ditlevsdatter (I94250)
|
| 18874 | {geni:occupation} Skudehandler i Torup, I V. Thorup, Født Toftegården i Klim. Selvjer og skudehandler i Holmegård i V. Thorup {geni:about_me} RESIDENCE: ABT 1670, Bosatt på gården Toften i Klim (1668 og 1672) OCCUPATION: Skudehandler i Torup BIRTH: ABT 1645, (Toft) DEATH: ABT 1717, (1715/1720) EVENT: Flyttet fra Toften til Torup Holme i Vester Torup Sogn EVENT: 1700, Kjøpte gården Torup Holme av konas stefar Just J. Wulf Kilde: nermo.org | Toft, Peder Jensen (I75384)
|
| 18875 | {geni:occupation} Skuespiller {geni:about_me} -Wenche Foss, Eva Wenche Steenfeldt Foss, født 5. desember 1917, fødested Kristiania, død 28. mars 2011, dødssted Oslo. Skuespiller og sanger. Foreldre: Ingeniør Christian August Steenfeldt Foss (f. 1878) og Alfhild Røren (1886X1961). Gift 1) 1939 med ingeniør, filmprodusent Alf Scott-Hansen (22.12.1903X1961), sønn av havnedirektør Alf Scott-Hansen (1870X1930) og Lalla Wiborg (1869X1953), ekteskapet oppløst; 2) 1953 med godseier Thomas Stang (27.11.1897X1982), sønn av godseier Ole Andreas Stang (1872X1955) og Emma Heiberg (1874X1927). -Wenche Foss er norsk teaters store primadonna i siste halvdel av 1900-tallet. Hennes skuespillkunst har vært preget av stor allsidighet. Hun har overbevist i roller som spenner over hele det sceniske repertoaret fra komedieroller til roller i moderne seriøs dramatikk. -Wenche Foss debuterte 1935 som Ingrid i Vilhelm Dybwads operette Taterblod på Søilen Teater. Hun var ansatt ved Carl Johan Teatret 1936X39. De neste ti årene markerte hun seg som en av Centralteatrets bærende krefter. Hennes evner som lystskuespiller markerte seg allerede i Bjørnstjerne Bjørnsons Når den ny vin blomstrer 1939. Så fulgte suksesser som perler på en snor: Finn Bøs Hele byen takker for sist (1940), Marcel Achards Livet er skjønt (1942) og syngespillet Kunsten å leve av Karl Ludvig Bugge (1942), hvor hun var den eneste som fikk god kritikk, samt Elinor Borgs Den gyldne kro (1943). Hun fikk et avgjørende kunstnerisk gjennombrudd i dansken Carl Erik Soyas To tråder (1944) og viste en overlegen teknikk i Helge Krogs På solsiden (1947) og som Lysistrata av Aristofanes samme år. -Wenche Foss er mezzosopran og studerte sang med M. Hviid og K. B. Børresen. Som sangerinne hadde hun store suksesser i Kálmáns operette Bajaderen (1939), i Künneckes Fetteren fra Batavia og Lehárs Greven av Luxembourg (begge 1941) og ikke minst som Hanna Glawari i Den glade enke (1948). Sammen med den danske skuespilleren Poul Reichardt viste hun stor sjarm og sikkerhet og gjorde operetten til den største suksessen i teaterets historie, en suksess hun gjentok på Nationaltheatret 1956 med Knut Wigert som grev Danilo. Hun behersker også nyere musikkteater med sikker stilsans og musikalitet. 1952 fikk Oslo Nye Teater en kjempesuksess med Cole Porters Kiss me Kate med Wenche Foss somden trollete Kate/Lilli Vanessi, og 1968 spilte og sang hun den gamle kvinnen Fräulein Schneider i Cabaret av Joe Masteroff. Hun hadde også hovedrollen i Jerry Hermans musikal Hello Dolly på Chateau Neuf, og i Fjernsynsteatret spilte hun enkvinneoperaen Stemmen (1963) av Jean Cocteau og Francis Poulenc, om den sønderknuste kvinnen som snakker i telefonen med mannen som har forlatt henne. -Wenche Foss arbeidet tidlig med sin begavelse for karakterkunst. 1943 forsøkte hun seg på Ibsen for første gang. Som Rebekka West i Rosmersholm gav hun en lidenskapelig og fantasifull tolkning, men det var noe tvungent og melodramatisk over fremstillingen som gjorde at forestillingen ikke ble helt vellykket. Senere har hun vist seg som en stor Ibsen-tolker; Hedda Gabler (1960), Fanny Wilton (1965) og Ella Rentheim (1979 og 1991) i John Gabriel Borkman, Mor Aase i Peer Gynt (1985) og Madam Helseth i Rosmersholm (1998), alle på Nationaltheatret. -På Nationaltheatret, hvor hun var ansatt 1952X67 og fra 1978, vil hun bli husket for en rekke komedieroller: Helen i Alex Brinchmanns Karusell (1962), Maggie (Marilyn Monroe) i Etter syndefallet av Arthur Miller (1964; Kritikerprisen), Magdelone i Holbergs Mascarade (1980) og Fru Margrethe i Helge Krogs På solsiden (1983). Men først og fremst vil man huske henne som Lidja Vasiljevna i Aleksej Arbuzovs Soloppgang i Riga (Fjernsynsteatret, 1980) med Per Aabel som motspiller, og som Mrs. Patrick Campbell i George Bernard Shaws Kjære Løgnhals mot Toralv Maurstad (1995 og Fjernsynsteatret 1997). -I1953 la Wenche Foss for første gang av seg den glitrende masken. I Rolf Stenersens Eva og Johannes viste hun seg som den flatbrystede, strikkende grå Jussia Gamborg som subber rundt i filttøfler. Senere fulgte store dramatiske kvinneroller: Viola i Shakespeares Helligtrekongersaften (1956), Maria Stuart i Bjørnsons Maria Stuart i Skottland (1957) og Marguerite Gautier i Kjeld Abells Kameliadamen (1960). Først 1957, 40 år gammel, fikk hun sin første virkelige ungpikerolle, Celimène i Molières Misantropen, og kritikerne, som ikke var helt overbevist over hennes Maria Stuart, var overbegeistret. -Wenche Foss var i flere perioder engasjert ved Oslo Nye Teater. Allerede 1936 sang hun Melodien i Kjeld Abells Melodien som ble vekk. 1950 spilte hun Madame i Jean Genets Hushjelpene, i 1967 Stephanie i Pierre Barrillets Kaktusblomsten mot Toralv Maurstad, Lisa i 40 Karat av Barrillet/Gredy 1971, og ikke minst var hun en glitrende Lavinia i Nils Kjærs Det lykkelige valg 1973. 1975 markerte hun sitt 40-årsjubileum med de fire kvinnerollene søstrene Dorothy, Emily og Rosen og deres gamle mor mot Leif Juster i Georg Furths sorgfulle komedie Twigs (Fjernsynsteatret 1980). I 1990-årene gjorde hun seg bemerket blant annet i samspill med Aud Schønemann i Joseph Kesselrings Arsenikk og gamle kniplinger (1992) og Netty Green i Mayo Simons Kunsten å overleve (1994). -Wenche Foss filmdebuterte i Tørres Snørtevold (1940) og var stjerne i førtitallskomedier som Den farlige leken og En herre med bart (begge 1942). Senere fikk hun kritikerprisen for rollen som bispinnen i Axel Kiellands Herren oghans tjenere (1959). I 1980-årene medvirket hun i en rekke av Wam og Vennerøds filmer, viktigst i Leve sitt liv (1982), der hovedrollen var skrevet spesielt for hennes mangesidige talent. I fjernsynsserien Vestavind (1994X95) spilte hun den gamle bestemoren som går fra 70 til 90 år. Hun fikk Amandas ærespris 1991, .Toleranseprisen 2002 og Norsk teaters ærespris, Heddaprisen, 2002. -Wenche Foss var et sterkt samfunnsengasjert menneske som tar opp kampen mot all urettferdighet. 1953, 36 år gammel, fikk hun sitt første barn, Tommeliten, en gutt med Downs syndrom. Knapt noe enkeltmenneske har gjort så mye for å åpne folks øyne når det gjelder utviklingshemmedes kår i Norge. Hun har også mye av æren for at Solgården, feriestedet for funksjonshemmede i Spania, ble reist 1972. I den åpenhjertige boken Etterpå skriver hun om sitt engasjement for barn med Downs syndrom og sin egen kamp mot kreften. -Wenche Foss ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1972, med stjerne 1988; hun har Røde Kors hederstegn og er ridder av Dannebrogordenen. Verker Bøker Livets gave (sm.m. S. I. Apenes), 1984 Hilsen Wenche! Brev gjennom året (sm.m. P. Brandt), 1988 Etterpå (sm.m. S. Scholz Nærø), 1999 Kilder og litteratur Wenche Foss' egne bøker (se ovenfor) E. Haslund: Aldri en grå hverdag. En bok om Wenche Foss, 1970 M. Levin: Wenche Foss. På livets scene, 1992 J. E. Hansen (red.): Kjære Wenche,2002 P. Mejlænder: Nærkontakt. Wenche Foss & Arne Næss,2004 Portretter m.m. Kunstneriske portretter Maleri (som Ella Rentheim) av Håkon Bleken, 1988; Nationaltheatret, Oslo Byste (bronse) av Per Ung, 1997; Nationaltheatret Kilde: Store norske leksikon, snl.no, Lise Lyche, 2011-03-29, http://snl.no/.nbl_biografi/Wenche_Foss/utdypning | Foss, Eva Wenche Steenfeldt (I28644)
|
| 18876 | {geni:occupation} Skuespiller {geni:about_me} Albert Vilhelm Bøgh (29 April 1843 X 1927) was a Norwegian actor. He was a son of district stipendiary magistrate Ole Bøgh (1810X1872) and his wife Anna Dorothea Sagen (1809X1850).[1] He was the brother of Johan Bøgh.[2] On the maternal side he was a grandson of Lyder Sagen, and on the paternalside he was a nephew of archivist Vilhelm Frimann Christie Bøgh.[1] He worked at Christiania Theatre from 1871 to 1872, at Møllergatens Teater from 1872 to 1876. Then, for the rest of his career he worked at Den Nationale Scene.[1] Bøgh did not marry.[1] Through his brother Johan, he was the uncle of tourism administrator Christen Gran Bøgh. http://en.wikipedia.org/wiki/Albert_Vilhelm_B%C3%B8gh | Bøgh, Albert Vilhelm (I27101)
|
| 18877 | {geni:occupation} skuespiller | Grieg, Ole Bull (I54289)
|
| 18878 | {geni:occupation} Skuespiller | Ryge, Clothildis Nathalia Septima Ryge kendt som Nathalia kendt som Nathalia Ryge (I95815)
|
| 18879 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Brænne, Trond (I53730)
|
| 18880 | {geni:occupation} skuespiller, sanglærer | Hoch, Johanne Susanna (I90556)
|
| 18881 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Bille, Beate Karoline (I63847)
|
| 18882 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Jessen, Ulla Jessen fødenavn Ulla Aase fødenavn Ulla Aase Jessen (I65591)
|
| 18883 | {geni:occupation} Skuleelev | Sandnes, Ingolf Emil Monsson (I10627)
|
| 18884 | {geni:occupation} Skulehaldar | Skauge, Åmund Arneson (I12855)
|
| 18885 | {geni:occupation} skulehaldar 1750-65 | Skinlo, Knut Jonsson (I74657)
|
| 18886 | {geni:occupation} Skulekjøkeninspektrise i Oslo | Bauge, Solveig Konstanse Henriksdtr (I11688)
|
| 18887 | {geni:occupation} Skulestyrar i Sarpsborg | Areklett, Ola Erikson (I8780)
|
| 18888 | {geni:occupation} Slagter, husfæster {geni:about_me} Frederik Ahlefeldt-Laurvigen fik flere uægteskabelige børn, bl.a. med sin ugifte husholderske på Tranekær Slot, Bodil Hansdatter Bay. Sønnen Frederik blev opkaldt efter greven og søsteren Elise efter greveparrets eneste barn, komtesse Elise Ahlefeldt- Laurvig (1788-1855). Frederik Christensen Nielsens mellemnavn stammer formentlig efter Frederiks morfar Hans Christensen Bay. Efternavnet Nielsen efter plejefaderen, gårdmand og senere skolekommissær Jørgen Nielsen i Lykkeby. Frederik Christensen Nielsen kan gennem sin tip-tipoldefar Admiral Niels Juel føre sine aner tilbage til en uægteskabelig søn af Valdemar Sejr. | Christensen Nielsen, Frederik (I68095)
|
| 18889 | {geni:occupation} Slaktar | Rolfsen, nn (I77752)
|
| 18890 | {geni:occupation} Slakter, Grøndalen i Elverum | Larsen Rasch, Olaf (I71468)
|
| 18891 | {geni:occupation} Slakterborgar i Bergen | Lauvik, Rasmus Andreas Berntson (I13241)
|
| 18892 | {geni:occupation} slipar og polerar i Norsk Labrador A/S ,bosted Tjølling i Vestfold | Nesse, Alfred Martin Olafson (I40363)
|
| 18893 | {geni:occupation} Slotsfoged på Aalborghus {geni:about_me} Fra Thisted Museum: Bagge Pallesen Griis var 1593 Slotsfoged paa Aalborghus og fæstede da Kirketienden af Nibe for Livstid paa egne og mange Gaardmænds Vegne for en Afgift af 4 Tdr. Rug og 4 Tdr. Byg (Kancelliets Brb. 14. Juni 1593). Han havde selv brugt Fiskebod i Nibe, men den var tilligemed 58 andre af AalborghusX Husgrunde i Byen øde 1632 (Nibe Tgb. 9. Juni 1632. En Fisker Christen Griis boede 1647 i Nibe (Tgb. 24. April 1647)). Han underskrev Hyldingsfuldmagten 1608 og skrev sig i 1613 til Kongstedlund, som han vel havde i Forpagtning, men 1625 skrives han til Slette og takseredes sammen med Anne, Enke efter Jens Freberg i Fredbjerggaard (Gislum H.) tilat eje 157½ Td. Htk., af hvilket de skulde stille ½ Hest til Rostjeneste (Danske Mag. 5. I. 173). 1621 skrev han sig til Trinderup i Onsild Herred. 1627 nævnes han ligeledes til Slette og ydede da 6 Skp. Rug og 6 Skp. Byg, som Adelen havde bevilget Kongen (Danske Saml. 2. III. 135). 1630 solgte han med sin Svoger Vogn Krags Samtykke noget Gods i Børglum Herred til Otte Skeel. I Kejserkrigen 1627-29 var Slettegaard m. m. udlagt til Underhold for Hauptmann Herman von Hatzfeldt. Bagge Griis levede endnu 22. Decbr. 1633, men var død 1635, antagelig paa Trinderup, som han havde faaet med sin Hustru, og Slettegaard var vist 1631 og 1633 bortforpagtet til ærl. og velb. Jørgen Ernst Worm, Søn af Jørgen Ernst Worm til Vaar i Slet Herred og Margrete Bjørn. Jørgen Ernst Worm den yngre var en stor Ejendomshandler, som ejede Vaar efter Forældrene, men solgte den o. 1621, endvidere ejede han 1620 en kort Tid Oksholm paa Øland52) og 1625-26 Ørndrup Aars Herred. Maaske har hans Ophold paa Slettegaard kun været et Led i hans Omflakken. Bagge Griis var gift med Maren Henriksdatter Krag, d. o. 1665, med hvem han fik Trinderup. Hun takseredes 1638 til at eje 76 Tdr. Htk. 1646 skiftede hun med sine 5 Børn og ægtede (før 1642) Niels Jensen Freberg fra Fredbjerggaard i Gislum H., og de boede derefter paa Trinderup53), som gik i Arv til hendes Børn med Bagge Griis. 1654 boede Maren Krag paa Rævhalsegaard i Aars H., men flyttede o. 1650 til sin svigersøn John Finlasson Scott paa en Gaard i Hunetorp (Hvetbo H.), som Slægten Griis ejede | Griis, Bagge Pallesen (I52918)
|
| 18894 | {geni:occupation} slotsfoged på Aalborghus {geni:about_me} Fra Thisted museum: Niels GriisX og Bodil Ornings Søn Palle . Palle Nielsen Griis til Slette og Nørgaard blev o. 1557 Slotsfoged paa Aalborghus, fik 1566 Tustrup (Hellum H.) som han selv havde i Værge, i Pant af Kronen tilligemed Kongetienderne af Blenstrup og Fræer Sogne for 200 Dlr. og fik 26. Febr. s. A. kgl. Befaling til at møde i Kbh. 8 Dage efter Paaske for at tjene til Skibs (Kancelliets Brb. og Jyske Saml. X., 43); han blev saa Skibschef paa XKrabatenX og deltog med den i den Flaade, som i den nordiske Syvaarskrig Natten til 29. Juli 1566 forliste under Gotland, men undgik denne Skæbne ved i Tide at styre ud fra Land. 1571 ombyttede han sit Pant i Hellum Herred med Burholt i Ø. Brønderslev Sogn, som han beholdt til 1598, efter at have indløst den fra Christoffer Blicks Arvinger (Kancelliets Brb.). 1568 anføres han i Præsteindberetning som Ejer af 2 Gaarde i Skallerup Sogn (paa Mors?), og 1574 pantsatte Kronen til ham 3 Gaarde og 2 Bol i Hjortdal Sogn for 570 Lod Sølv (= 1140 Kr. i Nutidsmønt) og 500 Mark i Penge, Xeftersom Mønten tidligere gikX, samt 1 Portugaløs, hvilket Pant tilligemed Pantet i Burholt Kronen indløste 1598. Palle Griis maa have været en ret velstaaende Mand, og 1608 foreslog han Kronen at mageskifte deres 3 XBoligerX (vel Bol) i Hjortdal Sogn, af hvilke det ene stod øde, med hans Part i en Gaard paa Mors. Fra vist før 1581 til sin Død havde han Hjortdal Kornkirketiende i Fæste for 6 Tdr. Rug, 10 Tdr. Byg og 4 Tdr. Havre, og han var 1581-1586 Kirkeværge; 1592 lod han paa Kirkens Bekostning lave en Prædikestol, et smukt Snedkerarbejde i Ungrenæssancestil og med Paaskrift i Versaler: XThene Predicke Stol lod velbørdig Mand Pali Griis giøre for Mennisken skal Guds Ord af den høreX. Han underskrev Hyldingsfuldmagten 1608 og døde først 1618 i høj Alder paa Slette, hvorfra hans Jordefærd synes at have gaaet, thi hans Søn Niels Griis gav i Anledning af Faderens Begravelse 2 Alterlys til Hjortdal Kirke (Kirkens Regnskabsbog); men han og vist ogsaa hans tidligere afdøde Hustru ligger begravet i Nørre Kongerslev Kirke (Danske Atlas, V. 44). Deres fædrene og mødrene Vaabener - Griis og Brun, Orning og Seefeld - stod i Fræer Kirke paa et Par Kirkestole, som i Aalborg Museum. I Kongerslev Kirke havde Slægten Seefeld fra Revsnæs i Komdrup S. deres Gravkælder. Han var gift med Anne Nielsdatter Brun af Kongstedlund i Sønder Kongerslev S., Datter af Niels Brun og . . . . Nielsdatter Seefeld fra Refs. Med Palle Griis og Anne Brun naaede Slægten Griis fra Slette utvivlsomt sit højeste sociale Stade, og med deres Børn begyndte en Nedgang, der vedvarede til Slægtens Uddøen paa Mandssiden 1697. Palle Griis og Hustru havde mindst 3 Børn | Griis af Slette og Nørgaard, Palle Nielsen (I38211)
|
| 18895 | {geni:occupation} Slotsfoged på Aalborghus {geni:about_me} Laurids Bertelsen Hørby[1] - 1593 Død før 14 sep. 1593 Familie Anne Madsdatter Skade II. Børn > 1. Karen Lauridsdatter Hørby, d. før 23 sep. 1656 Notater til Vesterriis, nævnes 1568, var i fire Aar Slotsfoged paa Aalborghus, skiftede 1574 med Poul Vognsen (Bonderup), der fik udlagt Skovbo, nævnes ved Hyldingen 1580, var død 14 Sept. 1593, da Ove Lunge blev beskikket til Værge for hans Børn, siden var Laurids Ebbesen (Udsøn) og Mads Nielsen (Skade) beskikket til deres Værge. Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1898:248. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I41835&tree=2 | Hørby, Laurits Bertelsen (I74972)
|
| 18896 | {geni:occupation} slotsforvalter | Eller, Hans Vilhelm (I92963)
|
| 18897 | {geni:occupation} Slotsforvalter, arkitekt {geni:about_me} Arkitekt, slottsforvalter i Christiania, har tegnet Polhøgda bl a. | Welhaven, Hjalmar (I70278)
|
| 18898 | {geni:occupation} Slotspræst, Prof. Theol., Biskop i Ålborg, Biskop {geni:about_me} Hører i Lund 1648, Rektor i Lund 1653, Slotspræst i København 1660, prof. theol. ved Københavns Universitet 1664, Biskop i Ålborg 1672-1683 -------------------- Forældre: provincialmedicus i Skåne Niels F. (1588-1645) og Karen Jacobsen (død 1664). Gift 16.9.1677 i Ålborg med Barbara Rosenberg, født 1662 i Thisted, begr. 14.10.1734 i Kbh. (Frue), d. af ridefoged til Ørum slot, tolder i Thisted Peder Madsen (ca.1615-70, gift 1. gang 1646 med Barbara Rosenberg, død 1660) og Margrethe Brønsdorph (1630-75). X Bror til Christian F., Jens F. og Matthias F. | Foss, Mathias Nielsen til Høstemark (I92884)
|
| 18899 | {geni:occupation} slotspræst, sognepræst, provst | Eisenberg, Elias Eliasson (I64954)
|
| 18900 | {geni:occupation} Slotsskriver på Riberhus, Slottskriver på Riberhus, Slottsskriver paX Riberhus, Slottsskriver {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0053/g0000035.html#I17657 Søren Christensen Friis blev født i Ribe ca 1570 og døde i Ribe i 1612. Han var søn af Christen Friis og Kirsten Christensdatter. Han giftede sig i 1604 med Marine Andersdatter (ikke Hansdatter) Svane, født i 1578 som datter af Anders Sørensen Vedel og hans første kone Marine Hansdatter Vedel (Svane) ( som døde i barselsdeng i 1578). Søren Christensen Friis og Marine Andersdatter Svane fik to døtre 1. Ingeborg Sørensdatter Friis, f. ca. 1608, d. 16 feb. 1654, gift 17 sep. 1624 med Ludvig Hansen Munthe. 2. Maren Sørensdatter Friis, gift med 1. Isak Jørgensen, 2. Jacob Stoud, 3. Peder Ananiassen Beyer, 4. Niels Hansen Bugge. Søren bosatte sig i Ribe i november 1603 og arbejde på Riberhus slot. Han var 22 juli 1605 - 1607 leder af Ribe Hospital og derefter slotskriver på Riberhus slot. Ludwig Holberg nedstammer fra Søren Christensen Friis i lige linie. Kilder: 1) Friis, Hans Hansen: Fra Niels Hansen Griisbech til Anders Tranberg Friis, Randers 1942 Friis-Petersen, H.: Familien Friis fra Ribe gennem 400 år, Århus 1949, New Danish Magazine II/38 Søfren Christenssøn FRIIS ABT 1575 - 1613 * RESIDENCE: (Borgermester i København ?) * OCCUPATION: Tok borgerskap i Ribe. Slottsskriver på Riberhus Nov 1603 * BIRTH: ABT 1575, (Severin) (Krestenssøn) Ribe, DK * DEATH: 1613, Ribe, DK Father: Christen FRIIS Mother: Kirsten CHRISTENSDATTER Gift med Marine Andersdatter Svane datter af Anders Sørensen Vedel af første ægteskab (ikke Marine Hansdatter SVANE) * MARRIAGE: 5 Feb 1604, Ribe, DK ( 2 Mai ?) (ikke i Lund !) 1. +Ingeborg Sørensdatter FRIIS 2. Maren Sørensdatter FRIIS 3. +Anne Sørensdatter FRIIS -------------------- -------------------- http://genealogy.munthe.net/database/g0002008.html#I23891 -------------------- Søren Kristensøn Friis (not Christensen) - who had just move to Ribe (not related to the Candler Johan Friis - was employed as a clerk helper to the castle by Albert Friis (X1601). He took first townsman ship of the city of Ribe on Nov. 1603 and he got married to Marine Svane the 5th of February 1604 - 2 year after their engagement. He became Housekeeper of the hospital 1605-1607. Thereafter he again became castle clerk - ca. 1608 - for the Vassal at the Riberhus Castle X Albert Skeel. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Søren, apparently a helper at the Castle Riberhus, took townsman ship of the city of Ribe on Nov. 1603 and became Housekeeper of the hospital 1605-1607. Thereafter he became castle clerk ca. 1608 for the Vassal at the Riberhus Castle X Albert Skeel. He (Søren) died ca. 1613 at age 43. (There is some uncertainty about his positions as well as the first name of his wife X ref. ADP 2.bind s. 114? Borgmester i Kbh. BD1 s. 10). | Friis, Søren (I36215)
|