Notater
Treff 18,901 til 18,950 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 18901 | {geni:occupation} Slotsskriver, Fogd, godseier, Fogde {geni:about_me} Volqvars Brodersen RÜSBRICH was born EST ABT 1604 in Rsbrich (Sleesijk-Holstein), Duitsl.. He died 16 Dec 1660. Volqvars married Karen Nielsdatter LEM about 1639. Volqvars was employed 1635 slottskriver (secretary) at Bergenhus (Gouv.. He was employed bailiff in Nordhordland. He was employed bailiff at Utstein Kloster. He was employed 1638 licence to operate the Gravdal mill. -------------------- Volquart Brodersen Riisbrich kom til Bergen før 1636, kjøpte Gravdal gård i Laksevåg og fikk privilegium på mølledriften rundt Bergen. Han var fogd i Nordhordaland og slottsskriver på Bergenshus. Han giftet seg i 1639 med Karen Nielsdatter Lem. Volquart var deres eldste sønn. Han fikk i 1675 betaling som Commisarius i Bergen. 1660 overtok han Gravdal ved skifte etter faren. --------- Ifølge Randi Helene Breistein: Het han Volkvart Volkvartssøn, f. 1598 d. 1660. | Riisbrich, Volquart (Folkvard) Brodersen (I65776)
|
| 18902 | {geni:occupation} slottsfogde i KungaXlv | Chrsitensson, Mats (I95226)
|
| 18903 | {geni:occupation} slottsherre på Akershus {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0024/g0000004.html#I13003 1490 - 24 Sep 1524 * RESIDENCE: 1516, Innsatt som slottsherre på Akershus * OCCUPATION: Høv.m, biskop Oslo 1521- * BIRTH: 1490, Odense, Danmark * DEATH: 24 Sep 1524, drukn. v. Vestervik Kloster, Thisted, DK http://www.storenorskeleksikon.no/.nbl_biografi/Hans_Mule/utdypning Hans Mule, død 24. september 1524, Født ca. 1490, trolig i Odense, Danmark; ved Skagen, Danmark. Dansk slottsherre og biskop. Foreldre: Borgermester Christian Mule; morens navn er ikke kjent. Hans Mule tilhørte gruppen av energiske, velutdannede menn som samlet seg rundt XborgerkongenX Christian 2 og hans hovedrådgiver, den hollandskfødte mor Sigbrit. Mange av dem var, som Mule, fullstendig fri for skrupler. De satte hensynet til egen fremgang foran alt og byttet parti da Christian 2 og Sigbrit ikke lenger var dem til nytte. Mule var kongens høvedsmann på Akershus fra 1516 og valgt biskop i Oslo fra 1521. Mules farsslekt var blitt adlet av Christoffer av Bayern, men var aldri blitt jordeiende. Selv studerte Hans Mule flere år i utlandet, i Rostock og Köln, hvor han tok magistergraden 1513. Ved hjemkomsten ble han skriver ved det kongelige kanselli og sluttet seg her til kretsen rundt Sigbrit. Allerede i samtiden ble han omtalt som Sigbrits protesjé. 1516 ble Hans Mule høvedsmann på Akershus, og dermed begynte hans vei mot makten. De neste 8 år møter vi et hensynsløst menneske som målbevisst går inn for å skape seg en plass i historien. Straks etter ankomsten til Oslo sluttethan seg sammen med prosten ved Mariakirken, Hans Olsen, som også var ny i embetet, og de to ble raskt svirebrødre. Biskopen i Oslo, Anders Mus, sendte klagebrev til kongen over deres usømmelige liv og prøvde også selv å tale de muntre herrer til rette; uten hell, for Sigbrit holdt hånden over sin protesjé. Det hadde av erfaring vist seg vanskelig å styre Norge direkte fra kanselliet i København. Under Christian 2 skjedde en viss delegering av myndighet til autoriteter i Norge. Av disse var høvedsmannen på Akershus en av de viktigste. Mule kom til å stå for den ene av de to hovedkasser i landet, med kontroll med innbetaling av skatter og avgifter. 1517 gav kongen ham fullmakt til å utstede leide- og vernebrev, og 1519 utstedte kongen et åpent brev til alle stender i Norge om at de skulle Xrette dem aldeles etter hva han på kongens vegne undervisendes vorder ligervis som kongen selv var til stedeX. Mule ble de facto stattholder i Norge, en tittel som erkebiskop Erik Valkendorf også brukte om ham i et brev 1520. Dermed var Mule blitt en av kongens fremste rådgivere i norske spørsmål, og kongen regnet med at han her hadde et villig redskap for sin politikk, fordi Mule ikke hadde noen egen politisk, sosial eller økonomisk maktbasis. Samtidig med striden med Anders Mus kom Mule i konflikt med erkebiskopen, som 1519 klaget til kongen over overgrep. Christian 2 svarte forekommende, men gjorde ikke noe med saken. Erkebiskopen prøvde å få i stand et forlik, men det ønsket Mule ikke. 1521 trakk biskop Mus seg XfrivilligX fra sitt embete. Oslo domkapittel valgte Mule til ny biskop, og han overtok straks styret av bispedømmet. Kongen var tilfreds med å ha fått en pålitelig mann på bispestolen, en som var klerk og magister og dermed oppfylte de formelle krav til en bispekandidat. I første omgang måtte Mule nøyes med å være valgt (lat. electus), fordi paven måtte gi sin aksept før vigslingen kunne finne sted. Dette kunne trekke i langdrag, for erkebiskopen hadde reist for å legge frem sin sak for paven, og han hadde mange anklager mot den nyvalgte biskopen. Østlandsområdet led under Mules styre. Skattene var mange og harde og ble drevet inn med voldsmidler, ifølge klager fra både allmuen og erkebiskopen. Tidlig på året 1523 kom et anfall fra Sverige mot Oslo og Akershus. Mule har øyensynlig visst om angrepet, for få dager før fjernet han alle Mariakirkens klenodier og dens arkiv og brakte det hele til Akershus. Oslo ble satt i brann, slik at svenskene ikke fikk mat til sine tropper og måtte trekke seg tilbake. Ved Christian 2s flukt til Nederlandene våren 1523 oppstod et interregnum i Norge, og riksrådet krevde at alle slott, også Akershus, skulle falle tilbake til riksrådets hånd. Det norske riksråd var sterkt svekket og i realiteten ledet av adelsmannen Olav Galle, som var en bitter fiende av Mule og hadde kontakt med den nye svenske kongen Gustav Vasa. Situasjonen var vanskelig for Mule, men det var helt utenkelig for ham å gi fra seg Akershus slott, selve grunnlaget for hans politiske makt, og i hvert fall ikke til riksrådet, en institusjon han slett ikke følte seg bundet eller forpliktet av. I august kom hans bror Lydike Mule ham til unnsetning fra Nederlandene med et skip lastet med klær og penger. Mule følte seg nå sterk nok til å foreta et utfall opp til Hedmark, hvor han brente av en av hovedgårdene til Galle. I mellomtiden hadde det sønnafjelske riksråd foretatt en hylling av kong Frederik 1 på Akerstinget, og de planla en reise til Danmark med hyllingsdokumentene for å sikre seg Akershus. Men Mule kom dem i forkjøpet. Hans hedmarksraid gjorde at Galle flyktet til Sverige, og Mule brukte straks dette faktum i propagandaøyemed; i hans tendensiøse fremstilling opptrer Galle som landsforræder. Historien nådde også kong Frederiks utsending til Øst-Norge, Henrik Krummedike. Mule måtte nå forhindre at et eventuelt samarbeid mellom hans fiender i Norge og det nye regimet i Danmark kunne utmanøvrere ham selv. På sin hastige ferd for å hylle den nye kongen stoppet han hos Krummedike og oppnådde en gunstig avtale, hvor han bl.a. skulle beholde Akershus til kong Frederik hadde skaffet ham pavens bekreftelse på bispevalget. Igjen var det sammenfallende interesser mellom den regjerende kongen og Mule. Mule ønsket mest av alt bispestolen i Oslo, og den danske regjering ville helst ha en mer pålitelig mann på det viktige Akershus. Både konge og electus fikk det som de ville. Til riksrådsmøtet i Bergen august 1524 forelå pavens godkjennelse av bispevalget, Akershus ble overdratt til kongen, Frederik 1 ble valgt til norsk konge, og Hans Mule ble viet til biskop. Men allerede samme høst druknet Mule ved Skagen. En fortelling gikk senere om at han hadde kommet levende i land på den jyske vestkyst, men at han var blitt drept av en bonde; et rykte som ikke er kildebelagt, men som kanskjesier noe om hvor forhatt mannen var. Kilder og litteratur * DN * A. Heise: biografi i DBL1, bd. 11, 1897 * E. Bull d.e.: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 * O. J. Benedictow: Fra rike til provins 1448X1536, bd. 5 i CNH, 1977 * L. Hamre: Norsk politisk historie 1513X1537, 1998 | Mule, Hans Christensen (I69589)
|
| 18904 | {geni:occupation} Slottsloven på Stockholms slott, Fogde, Riksråd, riksråd, Slottslof, Kammarråd {geni:about_me} -------------------------------------------------------------------------------- Familj med Christina Krumme Barn: Bo Björnsson Bååt Maria Björnsdotter Bååt Magdalena Björnsdotter Bååt Jöns Björnsson Bååt -------------------------------------------------------------------------------- Familj med XVI:57562 Brita Nilsdotter Grip Barn: XV:28781 Jakob Björnsson (Bååt) Brita Björnsdotter (Bååt) (- 1592) Margareta Björnsdotter (Bååt) Erland Björnsson (Bååt) (- 1628) Peder Björnsson (Bååt) Gustaf Björnsson (Bååt) (- 1594) Anna Björnsdotter (Bååt) (- 1580) | Pedersson Bååt, Björn (I93183)
|
| 18905 | {geni:occupation} Slottsprest på Akershus, Tysk prest på Akershus {geni:about_me} ? fra Mecklenburg Tyskland | Lobes, Jochum (I71544)
|
| 18906 | {geni:occupation} Slottsskriver Bergenhus. Rådmann., Slottsskriver paX Bergenhus {geni:about_me} * RESIDENCE: Eide flere gårder i Nordhordland. Bosatt på Ask(øy) * OCCUPATION: Slottsskriver Bergenhus * BIRTH: ABT 1530, (tok navnet Ruus/Russ) * DEATH: ABT 1606, Bergen (Askøy ?) (gravl. i Domkirken) * BURIAL: (Hand.borger, Rådmann 1583-1590) : Elsebe Thomasdatter RUUS * MARRIAGE: BEF 1559 1. Sissel Hansdatter RUUS 2. +Birgitte Hansdatter RUUS 3. Ingeborg Hansdatter RUUS 4. Margrethe Hansdatter RUUS 5. +Thomas Hansen RUUS -------------------- Rådmann, Slottsskriver Bergenshus. Kilde: nermo.org | Hansen, Hans Hansson til (I47305)
|
| 18907 | {geni:occupation} Småbrukar og forskalingssnikkar. | Sandnes, Erik Knutson (I17357)
|
| 18908 | {geni:occupation} Småbruker i Grønstad | Rasch, Oskar (I71482)
|
| 18909 | {geni:occupation} Småbruker og Ålefisker | Lilleskare, Bernt Olai Bertinusson (I1683)
|
| 18910 | {geni:occupation} Smed {geni:about_me} = Masfjorsdoga = === Born in Hope, Masfjorden, Hordaland, Norway === *http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr34_hope/bnr_04.html | Solheim, Knut Johannesen (I4694)
|
| 18911 | {geni:occupation} Smed {geni:about_me} Lars Holm wrote a statement in December, 1919 that says he arrived in NY on April 12, 1893. His boat papers state that he arrived in NY on May 1, 1893. He spent 2 weeks on Ellis Island being 'processed'. So, he isright in his statement--but the U.S. doesn't say someone has arrived until they have been 'processed'! Lars Holm drew a tree for each individual family, sent them to Norway and U.S. families to be filled in with dates and names of family members. The tree that I have uploaded has no name and we have always used it as our 'family crest'. (I guess when I write a book it will be the cover.) I have many of these trees in his handwriting with names of his sisters and their families. I will be uploading them when I can. My aunt, Thelma Lindsey, wrote on them so sometimes they have information past his death that she included. Lars worked on these 'family trees' in 1933. At that time his youngest daughter, my mother Lilly, had just graduated High School, his wife had died years before (in 1924) and he was very thoughtful of Norway and his life and family there as well as his life in the U.S. He was fiercely patriotic and believed in helping others. The article about the Red Cross helmet is an example of that. I will upload other articles about him when I can. I have many writings from him including his letters of love to his wife (Bertha) before they were married; poems he wrote and even short stories. The stories are very touching and I hope to write a book about his/our family and use them as a base. He was an inventor and had one of his inventions patented--I am uploading that as well. I have a picture of another invention--a piece for a submarine. When Nils Jonson Unneland remarried in 1874 and moved with son Lars to an islet, later called Langenes, another word for it was holm. After Lars arrived in the U.S. he observed those around him having trouble with their names andgetting them understood, written correctly, etc. It was then that he decided it was best to use a shorter name rather than a longer name so he decided to become Lars Holm. When his sister's sons came to the U.S. (Robert, Karl and Anton) they took the name Holm also. Lars Holm would just love to see how the family tree has grown! | Holm (Unneland), Lars Nilsen (I25189)
|
| 18912 | {geni:occupation} smed | Hope, Martin Monsen (I8376)
|
| 18913 | {geni:occupation} Smed | Kilen, Kittil Hansson (I30367)
|
| 18914 | {geni:occupation} Smed | Olson Grotle, Gabriel (I38955)
|
| 18915 | {geni:occupation} Smed | Kilen, Rolf Kittilsson (I41201)
|
| 18916 | {geni:occupation} smed | Øvreset, Arne Absalonsson (I52775)
|
| 18917 | {geni:occupation} Smed | Rutledal, Ananias Benjamin Klausson (I55654)
|
| 18918 | {geni:occupation} Smed | Stornes, Ole Jonsen (I63339)
|
| 18919 | {geni:occupation} Smed | Robberstad, Henning Hanssen (I78760)
|
| 18920 | {geni:occupation} Smed | Garmann, Anton M. (I92200)
|
| 18921 | {geni:occupation} Smed | Abildgaard, Ludvig Emil (I93082)
|
| 18922 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sollid, Stian (I80260)
|
| 18923 | {geni:occupation} Smed og fisker - soldat på Vardøhus | Tvedt, Baard Torgersen (I81988)
|
| 18924 | {geni:occupation} Smed og Gårdbruker på Haneborg {geni:about_me} Ved skjøte av 3/10-1664 kjøpte Halvor 1 skpd. i gården Nord Haneborg i Urskog av borgermester Nils Lauritssøn i Christiania, likesom han i 1670 fikk i pant fra broren Eskell Erikssøn 1/2 skpd. i Nord Haneborg og derved kom i besittelse av hele denne gård. Halvor oppførte et større våningshus på gården og skal selv ha utført låser og beslag til dørene. Han skal i det hele tatt ha vært en meget dyktig smed. En gravsten over Halvor og hans første hustru lå tidligere på Urskog kirkegård og står nå på gården Nordre Haneborg. Den har følgende innskripsjon: "Her wner Hviler S. Halvor Eriksøn met sin S. Qvinde Anger Anersdaater nordre Haneborg 1686." | Haneborg, Halvor Erikssøn (I71758)
|
| 18925 | {geni:occupation} Smed og mekanikar | Reknes, Knut Johannesson (I8957)
|
| 18926 | {geni:occupation} Smed, Lensmann | Vik (Ager), Jacob Olsen (I47215)
|
| 18927 | {geni:occupation} smed. {geni:about_me} Gift 1861. 3 barn. Lars var smed. | Weiseth, Lars Pedersen (I79820)
|
| 18928 | {geni:occupation} Smed. | Lauvvik, Værsbæk, Aslak Aslaksen (I80040)
|
| 18929 | {geni:occupation} Smedmeistar, fyrst i Bergen og sidan i Trondheim. | Reknes, Fuse Johannesson (I8958)
|
| 18930 | {geni:occupation} Smedmester | Olsen, Ole Andreas (I88256)
|
| 18931 | {geni:occupation} Smelter, Røros kobberverk | Petersen, Benjamin (I64155)
|
| 18932 | {geni:occupation} Smith, farmer | Sunde, Lars Magnesson Vindal (I23902)
|
| 18933 | {geni:occupation} Snedker | Abildgaard, Christian Jørgen Hersleb (I93076)
|
| 18934 | {geni:occupation} Snekker {geni:about_me} 5 1885 271 16 140 1 27.03.1885 27.03.1885 Gunder Sandberg ug Snedker m 25 Selbo Chicago Ill Thingvalla via Kristiania 118 80 | Sandberg, Gunnar Hammer (I66662)
|
| 18935 | {geni:occupation} Snekker {geni:about_me} Min fadder sammen med Eldbjørg | Tetliaunet, Oskar Margido (I34008)
|
| 18936 | {geni:occupation} Snekker | Holsøy, Torgeir Johannesson (I13085)
|
| 18937 | {geni:occupation} Snekker | Bellingsli, Johan Petter (I45860)
|
| 18938 | {geni:occupation} Snekker | Ilstad, Hans Martin (I52441)
|
| 18939 | {geni:occupation} Snekker | Holck, Jacob Andreas (I73664)
|
| 18940 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Ilstad, Andor Wilhelm (I74086)
|
| 18941 | {geni:occupation} Snekker | Hem, Abraham Eriksen (I74194)
|
| 18942 | {geni:occupation} Snekker | Almås, Fredor (I80954)
|
| 18943 | {geni:occupation} Snekker i Elverum | Larsen Rasch, Wilhelm (I36956)
|
| 18944 | {geni:occupation} Snekker og Anleggsarbeider | Østerbø, Peder Nilsson (I6655)
|
| 18945 | {geni:occupation} Snekker og fisker | Jensson Førde Lexau, Andreas Karl Johan (I28793)
|
| 18946 | {geni:occupation} Snekker og fisker | Lexau Førde, Johan Bernt Mathias (I28794)
|
| 18947 | {geni:occupation} snekker og fisker. {geni:about_me} Dåp5.2.1832. Faddere: Olava Knudsdtr. Berget, Ingeborg Grønvig, Ole Olsen Bjørshol, Jens Knudsen Bjørshol, Ole S. Vebenstad, Peternella Jacobsdtr. Bjørshol, Ane Jensdtr. Bjørshol. Gift 1874. Rikard hadde ingen barn i ekteskapet med Elen Petrine, men 2 barn med Mari Olsdtr.Strømsæter som tjente på Bjørshol; Oline f.1856 og Martin. Rikard var snekker og fisker. Døde av "Spedalskhed". | Bjørshol, Rikard Halsteinsen (I79828)
|
| 18948 | {geni:occupation} Snekker og treskjærer, lærer {geni:about_me} I folketellingen 1900 står han oppført som '''Olaf Olafs. Fyryleif''' med yrke: Snedker og træskjærer lærer ved Notoddens ungdomsskole Lenke til kubbestol ved Norsk Folkemuseum: [http://www.primusweb.no/things/stol/NF/NF.2010-0694?pos=1] Bilde av Olav tatt på husmannsplassen Berget i 1957: [http://www.primusweb.no/things/husmannsplassen-berget-seljord/NF/NF.05722-004/image/297627] | Fyrileiv, Olav (I52478)
|
| 18949 | {geni:occupation} Snekker. {geni:about_me} Dåp nov.1830 i Kvernes. Faddere: Auden Grønvig, Knud Bae, Niels Hol, Daareth Eriksdtr. Grønvig, Ane Bjørshol, Mildri Sivertsdtr. Bjørshol. Gift 3.1.1861 i Kvernes. 7 barn. Jakob var snekker. Bodde som inderster på Myrset, men flytta til Brattværet på Smøla i 1865. -------------------- Dåp nov.1830 i Kvernes. Faddere: Auden Grønvig, Knud Bae, Niels Hol, Daareth Eriksdtr. Grønvig, Ane Bjørshol, Mildri Sivertsdtr. Bjørshol. Gift 3.1.1861 i Kvernes. 7 barn. Jakob var snekker. Bodde som inderster på Myrset, men flytta til Brattværet på Smøla i 1865. | Bjørshol, Jakob Olsen (I79804)
|
| 18950 | {geni:occupation} Snekkermester {geni:about_me} * [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8496&idx_id=8496&uid=ny&idx_side=-218 Dåp]. * [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0301&kenr=0950&bnr=0871&lnr=000 Folketellingen 1865]. * [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0301&kenr=030&bnr=1664&lnr=00 Folketellingen 1875]. * [https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/NWQ5-L2V Første bryllup] (familysearch). * [https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/N713-N27 Andre bryllup] (familysearch). | Saabye, Christian Frederich (I96849)
|