Notater
Treff 19,101 til 19,150 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 19101 | {geni:occupation} Sogneprest i Drejøe i Fyn | Olsen Tønder, Ole (I75857)
|
| 19102 | {geni:occupation} Sogneprest i Eid, Nordfjord, Sogn og Fjordane | Glad, Povel Hanssøn (I98614)
|
| 19103 | {geni:occupation} Sogneprest i Eidsberg, Sogneprest i Eidsberg 1667-1707, kapellan 1666-67. {geni:about_me} Sogneprest i Eidsborg | Nannestad, Christopher Jensen Herr (I69602)
|
| 19104 | {geni:occupation} Sogneprest i Etne, etter faren. Pastor, Sunnhordaland 1612. 11 Børn., Sokneprest/Etne, Prost, Kapellan, Sogneprest, Sogneprest til Etne Søndhordland {geni:about_me} http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I32447&tree=IEA (http://www.arkivverket.no/bergen/publikasjoner/artiklar/slektgard/bugge.html) ? Hans Nielsen Bugge (ca. 1575 -1637) var sogneprest i Etne i Sunnhordland fra 1612 til sin død. Da han ble sogneprest hadde han i innpå ti år vært i bygda som kapellan hos sin far. Hans Nielsen Bugge var en ualminnelig produktiv familiefar. I årene 1605 til midten av 1630-tallet ble han far til minst 12 barn. Av disse nådde i hvert fall ni sønner og en datter voksen alder. Det er klart at Hans Nielsen Bugge må ha vært gift to ganger. I listen han satte opp i forbindelse med odelsskatten i 1624 forteller han at halvparten av jordegodset han førte opp tilhørte hans seks mindreårige barn. Dette må være barnas morsarv. Moren, Hans Nielsen Bugges første kone, må følgelig være død seinest 1624. Mange har drøftet spørsmålene om hvem Hans Nielsen Bugge var gift med. Når det gjelder den første ektefellen hans har flere gjetninger vært presentert, men uten at noe sikkert svar har vært gitt. Slektshistorikerne har vært enige om at Hans Nielsen Bugges andre kone var "Anne Bjørnsdatter Koch", angivelig en datter av presten Bjørn Jenssen Koch. Det er tvilsomt om det i dag finnes noen originalkilde hvor man kan finne navnet på hans første kone. Men en slik kilde har eksistert. Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner blant sine kilder et "Vita D. Sam: Bugge (1605-1663). Opplysninger fra vitaet er gjengitt i "Bergens Beskrivelse". Her blir det blant annet fortalt at Samuel Hanssen Bugge var født på gården Kambe i Etne 25. september 1605, og at morens navn var "Anna Bjørns Datter". Sanuel var Hans Nielsen Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter må følgelig være Hans Nielsen Bugges første kone, og mor til de seks barna vi finner omtalt i 1624. Når Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Nielsen Bugges andre kone, beror det på en serie misforståelser. På samme måte er det med påstanden om at Anne var datter av Bjørn Koch. Bjørn Koch var nemlig barnløs. I 1624 kom Christen Jennen, sokneprest i Aurland, til Domkapitlet i Bergen med penger Samuel Koch hadde arvet "eftewr salig her Bjørn Koch sin Farbroder". De nærmeste arvingene til Bjørn Koch var altså hans søsken og deres barn. Anne Bjørndatter er altså ikke datter til Bjørn Koch. I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans Nielsen Bugge mellom "odelsgods" og "pantegods". Til pantegodset regnet han gårdparter som hadde vært i Buggenes eie i innpå 30 år. Vi kan da regne med at det han omtaler som odelsgods juridisk har vært det. Odelsgodset bestod av parter i fem gårder. Omregnet til smørskyld hadde de samlet skyld på 3 lauper og 57 merker. En av gårdpartene lå i Nordhordalan, mens de fire andre var samlet i Etne-Skånevik-området. Hans Nielsen Bugge kan ikke ha arvet dette odelsgodset etter sine foreldre, for da skulle søstrene også ha eid en del av det. Forklaringen må da være at det er gjennom sin første kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Nielsen Bugge er kommet i besittelse av det.Er dette riktig, må vi vente å finne Hans Nielsen Bugges svigerfar blant jordeierne i Etne/Skånevik. Siden Bjørn var et heller uvanlig navn, peker Etnebonden Bjørn Oddsen Norheim seg straks ut som sørdeles aktuell. Bjørn Norheim var en av de mest velstående bøndene i Etne i siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kjent at han hadde nære forbindelser til Buggeene. Sønnen hans, Tollef Bjørnsen Norheim var blitt gift med en datter av Niels Bugge. Et "søsterbytte" er ikke utenkelig. I så fall har Anne kommet fra Norheim i Etne. Odelsmanntallet fra 1624 gir opplysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Norheim og hans søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner vi at Tollef satt med et jordegods på 7 lauper 45 merker, mens Karen hadde 3 lauper 61 merker. Vi ser at odelsgodset ti Hans Nielsen Bugge (3 lauper 57 merker) temmelig nøyaktig tilsvarer en halvpart (søsterlodd) av det Tollef Norheim eide. Regnestykket over størrelsen på odelsgods har ikke svekket hypotesen at Anne Bjørnsdatter var datter av Bjørn Norheim. Vi skal nå se på det materialet vi har om Hans Nielsen Bugges andre kone. Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Nielsen Bugge som sokneprest i Etne. Kallsboken foe Etne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen.Denne opplysningen får vi bekreftet i andre kilder: I 1647 skattet "Her Samuel j Etne med hanns stiffbørn" av gården Vik i Våg skibrede. Vik hadde tidligere vært i Hans Nielsen Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av Hans Nielsen Bugge kalt Samuel "Fader" (d.e.stefar). Vi kan slå fast at Samuel Bondes første kone må være identisk med enken etter Hans Nielsen Bugge. Greier vi å finne ut hvem som var Samuels første kone, løser vi også gåten hvem som var Hans Nielsen Bugges "etterleverske". Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Anderdatter(død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. Etter at Maren var død giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Dersom Samuel bare var gift med disse to, er spørsmålet vårt allerede besvart: Maren Anderdatter må være identisk med den enken etter formannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente å finne noe postivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to ganger, men vi skal finne holdepunkter som sannsynliggjør atMaren Andersdatter er Hans Nielsen Bugges kone. Fire av sønnene fra Hans Nielsen Bugges andre ekteskap, Esaias, Hans, Daniel og Mathias, fikk barn vi kjenner navnene på. Alle fire hadde døtre. I i disse barneflokkene er det bare ett navn å finne i samtlige: Maren. De andre navnene de brukte viser at oppkalling ble praktiseret. I NST XII, side 32-39, er "Likpeædiken over Margrethe Michelsdatter sal. Hr. Anders Jonsens enke i Skaanevik" gjegitt. Margrethe var mor til Maren Andersdatter, og i likprkenen finner vi opplysninger som er av interesse for vår undersøkelse. Likprekenen utbrer seg om Margrethe's mange tunge stunder som enke. Av de tyngste var det da hun i løpet av tre måneder (sommeren 1653) mistet begge sine døtre, Maren i Etne og Anne i Kinservik. Men dette tapet var enda mer smertelig for alle barna disse to etterlot, "oc Dend Største Deel baade Faderløsse oc Møderløsse". Det må bety at de to døtrene i 1653 hadde flere barn i live fra sine tidligere ekteskap, enn det de hadde med sine gjenlevende ektemenn. Anne Andersdatter døde på sin 17. barselseng. Med sin gjenlevende ektemann, Peder Rasmussen, hadde hun 11 barn. Anne kan derfor knapt være den som har gitt grunnlag for påstanden i likprekenen om fletallet av barna var "Faderløsse oc Møderløsse". Da må det være Maren Andersdatter som var mor til de mange farløse. Hun må følgelig ha vært enke med mange barn da hun giftet seg med Samuel Bonde. (Maren var første gang gift med Oluf Mogensen.) Det har forundret mange at manuskriptet til likprekenen over Margrethe Mikkeldatter havnet i Valle i Setesdal. Man har ment at manuskriptet må ha kommet til Valle med soknepresten Esaias Hanssen Bugge (ca, 1625-1700). Hans interesse for likpekenen over Margrethe lar seg lett forstå om Maren Andersdatter var moren hans. I så fall var han Margrethe Mikkelsdatters eldste dattersønn, og arving i boet etter henne. Vi har her kort villet presentere materialet som kan gi svar på spørsmålene om hvem Hans Nielsen Bugge var gift med. Kort gjengitt er resultatet slik: Hans Nielsen Bugge må i sitt første ekteskap, inngått seinest 1605, ha vært gift med Anne Bjørnsdatter, rimeligvis en datter av bonden og jordeieren Bjørn Oddsen Norheim. Anne må være død senest 1624, og hadde da etterlatt seg 6 barn. Etter at Anne var død har Hans Nielsen Bugge giftet seg med Maren Andersdatter, datter av Anders Jonsen og Margrethe Mikkelsdatter. De fikk minst seks barn. Maren overlevde ham, og ble gjengift med Samuel Jacobsen Bonde. Så langt etter notat av Yngve Nedrebø. -- Fra tidligere notater fra A.M. Wiesner, Jacob Aaland m.fl.: Hans Nielsen Bugge giftet seg ca. 1604. Og 13/8-1606 gav faren Niels Pedersen Bugge 200 rdl. til Latinskolen i Bergen, med pantegodset fra Hans Teiste som brukelig pant. Verdien av alt pantegodset var ca. 600 rdl. Hadde Hans Nielsen Bugge giftet seg med en av døtrene til Hans Teiste? Var pantegodset en medgift? I tillegg til setegården Bjelland på Husnes var det 11 gårder Hans Teiste pantsatt til Niels Bugge, og dette jordegods var ikke innløst i 1624, da barna enda innehadde det. Far til Hans Teiste, Oluf Jonssøn Teiste, fikk forøvrig Bjelland på skifte 1578 etter sin svigerfar Christopher Tronds (Rustung). Det er rimelig å tro at Niels Bugge så seg råd til å gi 200 rdl. til Latinskolen etter å ha fått pantegods fra Hans Teiste. Hvordan ville den økonomiske situasjonen til Niels Bugge vært hvis han hadde betalt full pris for pantegodset? Det urimelig å tro at Niels Bugge ville gi 200 rdl. like etter at han hadde betalt full pris for pantegodset og holdt bryllup for eldstesønnen. Pantegodset kan være medgift. Kan Hans Nielsen Bugge ha giftet seg ca. 1604 med en datter av Hans Teiste? Noen hevder at det var Niels Pedersen Bugge som giftet seg med en datter av Teiste. Men det er usannsynlig at han giftet seg som gammel mann med en meget ung brud omtrent samtidig med sønnen. For Niels Bugge som var født omkring1545, var Teiste-datteren en lovlig ung kone, særlig når hun helst skulle være mor til Han Nielsen Bugge, som var født omkring 1575. Men om Teiste-datteren var for ung for Niels, så var hun det til gjengjeld ikke for Hans. Hans Nielsen Bugge var gift to ganger, om den første hustruen vet vi ikke annet enn at hun døde først på 1620-tallet. Samuel, den eldste sønnen i første ekteskap var født 25. september 1605, og det kan akkurat passe med alderen til Teiste-datteren. Niels, som døde ca 1612, var trolig svært interessert i å finne en passende hustru til eldstesønnen Hans. Et ekteskap med Teiste-datteren ville styrke Hans sin possisjon i samfunnet og mulighet til blant annet å overta kallet etter faren. Det skjedde med kapellan Hans Jørgensen Godzow, senere prest i Valle, som ble gift med en datter til Hans Teiste, han seiret i kampen mot prosten Tomas Jørgensen om Valle kald, hvortil prosten ville ha sin søstersønn Laurits Lauritsen. Hans Teistes datter, jomfru Adelus, ble i 12/7-1629 gift med sogneprest i Lunds kald i Dalenes prosti, Hr. Lauritz Lauritzsen til Birkrem, og det er ikke urimelig å tro at den første Teiste-datteren (Marine?) også giftet seg med en prest. (Kilde: Norsk Tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie - det samme som Norsk Personalhistorisk Tidsskrift - bind 1, side 145-) Hans Teiste var fogd på Lista fra 1590-1604. Han var fogd i Halsnø Kloster og Hardanger Len 1606, men i 1607 er han atter flyttet til Lista og levde som godseier på Lunde til han døde i 1624. Hans Teiste og hustruen Brynhild Benkestok kom fra to rike og mektige adelsslekter. og deres datter var i passende alder for Hans Nielsen Bugge. Den maktsyke Niels Bugge fant trolig i Teiste-datteren akkurat den svigerdatter han ønsket seg. Og det var ikke nødvendig å dra langt for å finne henne. Samuel Hanssøn Bugge ble født 25. september 1605. Faren var Hans Nielsen Bugge men hvem var moren? Samuel er trolig eldst og foreldrene kan ha giftet seg ett år tidligere. I forbindelse med odelsskatten satte Hans Nielsen Bugge i 1624 opp en liste over jordegodset sitt. Her forteller han at halvparten egentlig tilhører hans seks mindreårige barn. Denne halvparten må de seks barna ha fått i arv etter sin mor, som må være død på dette tidspunkt. Med sin 2. hustru Anne Bjørnsdatter (Koch ?) fikk Hans Nielsen Bugge flere barn på 1630-tallet. Hun kan derfor ikke være mor til Samuel Hanssøn Bugge som ble født i 1605. Bjørn Jensen Koch født i Sønnfjord var bondesønn. Gikk på Bergens Skole og ble student 1584, sogneprest til Vikør (Vikøy) i 1609, og res. kapellan ved Domkirken i Bergen fra 1616 til han døde i 1618. Gift med Karen Laurentia Bertelsdatter Storch, enken etter den forrige sognepresten i Vikør, Henrik Jensen (Johanessen) som døde 1609. Anne kan være født like etter 1609. Hun er da for ung til å være mor til Samuel født 1605. Ingen primærkilder oppgir at Bjørn Jensen Koch var gift mer enn en gang. Men selv om Anne kan være født i et tidligere ekteskap så kan hun ikke ha vært mor til Hans Nielsen Bugges seks første barn og hans øvrige barn. Hans Nielsen Bugges første hustru var mor til minst seks av de første barna. Hun var død i 1624. Anne Bjørnsdatter Koch er mor til de sist fødte barna. Hvem var mor til Samuel? Dette spørsmål har vært drøftet av flere, bl.a. av ingeniør Mogens Bugge i "VÅRE FORFEDRE", Oslo 1939. Her gjetter Mogens Bugge på at Bjørn Jensen Koch har vært gift før ekteskapet med Laurentia Bertelsdatter Storch, og at Anne Bjørnsdatter Koch er fra det første ekteskapet. Dermed er hun gammel nok til å være mor til Samuel, men det er selsagt umulig fordi hun hadde barn med Samuels far i hans 2. ekteskap etter 1624. Og som nevntvar Samuels mor død i 1624. Anne døde i 1642 og Hans Nielsen Bugge døde 1637-39. Oluf Jensen Bugge fikk 1709 bevilling til å gifte seg med Anna Beate Finde, idet disse kunne kritiseres for å være beslektet i 3. ledd. Oluf sin oldefar Hans Nielsen Bugge og Anna sin oldemor Anne Bjørnsdatter Koch hadde vært gifte, men de var ikke felles oldeforeldre til Oluf og Anna (se stamtavlen nedenfor). ...................................................................................................................... Oluf Jensen Bugge Anna Beate Finde Oldefar:Hans Nielsen Bugge Oldefar: Samuel Jacobsen Bonde Oldemor: Hansdatter Teiste Oldemor: Anne Bjørnsdatter Koch ...................................................................................................................... Anne B. Koch g.1. Hans Nielsen Bugge Anne B. Koch g.2 Samuel Jacobsen Bonde Hans g.1. Hansdatter Teiste I I Samuel Hanssøn Bugge Samuel Samuelsen Bonde I I Jens Samuelsen Bugge Maren Samuelsdatter Bonde g.m. Henrik Pedersen Finde I I Oluf Jensen Bugge Anna Beate Finde Oluf Jensen Bugge og Anna Beate Finde unngikk muligens urettferdig kritikk ved å få bevilling til å gifte seg. Mogens Bugge hevder at bevillingen viser at Anne Bjørnsdatter Koch var mor til Samuel Hanssøn Bugge, men det er feil tolking av søknaden om bevilling. Dessuten er som nevnt Anne Bjørnsdatter Koch mor til barna i Hans Nielsen Bugges 2. ekteskap etter 1624. Mor til barna i hans 1. ekteskap var død i 1624. Konklusjon: Det synes derfor fult mulig at Hans Nielsen Bugge's første hustru var datter til Hans Teiste og Brynhild Benkestok. Yngve Nedrebø påstand at Hans Nielsen Bugge var gift med Anna Bjørns Datter, bygger på et vita hvor Samuel Bugges mor blir kalt "Anna Bjørns Datter", og at Samuel Bonde giftet seg med Hans Nielsen Bugges "efterleverske" som var Maren Andrersdatter. Altså må Hans Nielsen Bugges første hustru være Anna Bjørns Datter Norheim og mor til Samuel som var eldste barn til Hans Nielsen Bugge. Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT ------------------------------------------------------------ ABT 1575 - 1637 * RESIDENCE: Kapellan 1604-. Minst 12 b (1606: Underskr. gavebr.) * OCCUPATION: Sogneprest i Etne 1612-37 * BIRTH: ABT 1575, (1580 ?) Etne (?) * DEATH: 1637, (1639 ?) Kambo, Etne, Hordaland Father: Niels BUGGE Mother: NN Family 1 : Anne BJØRNSDATTER * MARRIAGE: ABT 1604, Etne kirke, HO (før 1605) 1. +Samuel Mandrup BUGGE 2. Anna Hansdatter BUGGE 3. Jens Hanssøn BUGGE 4. Sara Hansdatter BUGGE 5. Niels Hanssøn BUGGE 6. +Niels Hanssøn BUGGE 7. Elias Hanssøn BUGGE Family 2 : Maren ANDERSDATTER * MARRIAGE: 1624 1. +Esaias Hansson BUGGE 2. +Daniel Hanssøn BUGGE 3. +Hans Hanssøn BUGGE 4. Ananias Hanssøn BUGGE 5. Mathias Hanssøn BUGGE 6. Salomon Hanssøn BUGGE Hans Bugge eide en tid gården Vik i Våg skibrede, som ettermannen i embedet, Samuel Jacobsen Bonde, skattet av i 1647. Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0033/g0000092.html#I11271 ---------------------- ABT 1575 - CA. 1638 * OCCUPATION: Sogneprest i Etne * BIRTH: ABT 1575 * DEATH: CA. 1638, 1637 eller 1639 * REFERENCE: A.M.Wiesner 77 Father: Niels Pedersen BUGGE Family 1 : Anne BJØRNSDATTER * MARRIAGE: SENEST 1605 1. +Samuel Mandrup Hanssøn BUGGE 2. Jens Hanssøn BUGGE 3. Anna Hansdatter BUGGE 4. Niels Hanssøn BUGGE 5. Elias Hanssøn BUGGE 6. Daniel Hanssøn BUGGE 7. Hans Hanssøn BUGGE 8. Esaias Hanssøn BUGGE 9. Annanias BUGGE 10. Mathias Hanssøn BUGGE 11. Salomon Hanssøn BUGGE Family 2 : Maren ANDERSDATTER * MARRIAGE: TIDLIGST 1624 Kilde: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0014/g0000046.html -------------------- Sogneprest i Etne Far: Niels Pedersen BUGGE Første ekteskap: Anne Bjørnsdatter. Barn: Samuel Mandrup, Jens, Anna, Niels, Elias, Daniel, Hans, Esaias, Annanias, Mathias og Salomon. Ingen sikre kilder. -------------------- Gift i 1604, Etne kirke, Hordaland. Sogneprest i Etne 1612-37, kapellan fra 1604, prost i Nordfjord -------------------- Sogneprest i Etne 1612-37, kapellan fra 1604, prost i Nordfjord -------------------- fra etne Kilde: Karmøy bygdebok, torvastad s267-268 | Bugge, Hans Nielsen (I35355)
|
| 19105 | {geni:occupation} Sogneprest i Etne, Kvinnherad {geni:about_me} http://old.genealogi.no/kilder/biografier/vang_i_valdres/lund/HegelundPDF.pdf | Hegelund, Japhet (Jeppe) Pedersen (I70357)
|
| 19106 | {geni:occupation} Sogneprest i Fet {geni:about_me} Var ansvarlig for oppbygningen av Fet kirke etter brannen natt til første juli 1680. Alterntavlen i Kirken er forært av ham i 1682. Epitafium - Maleriet skal forestille Johan M. Theiste, Karen Knudstdatter og syv sønner samt to døde barn. Mer informasjon i vedlegg om Fet kirke. | Theiste, Johan Mogens Mogenssøn (I99663)
|
| 19107 | {geni:occupation} Sogneprest i Finnøy 1614-1650, Sogneprest, kapellan i Stavanger, Prest i Finnøy, sokneprest, Sognepst i finnøy | Lind, Samuel Lauritsson (I98624)
|
| 19108 | {geni:occupation} sogneprest i Fiskum | Kiær, Hagbart (I72866)
|
| 19109 | {geni:occupation} Sogneprest i Flakstad | Rynning, Balthazar Gebhard Obelitz (I90504)
|
| 19110 | {geni:occupation} sogneprest i Fosnes | Falch, Laurits Peterson (I47984)
|
| 19111 | {geni:occupation} Sogneprest i Fosnes, Namdalen {geni:about_me} Var sogneprest på Fosnes i Nord-Trøndelag. [S55] Arnt O. Åsvang. -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0040/g0000055.html#I6242 Tok over som kapellan i Alstahaug etter broren Jon(as), og ble senere sogneprest i Fosnes. 1636 - 30 Jan 1705 * RESIDENCE: 10 Mar 1683, Ble sogneprest i Fosnes. 6 barn * OCCUPATION: Sognepr. Fosnes 1683-1701 * BIRTH: 1636, Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland * BAPTISM: (ik. id. m. Lars Jacobsen g. Anne Larsd) * DEATH: 30 Jan 1705, Fosnes, Nord-Trøndelag * BURIAL: (Først Res. kapellan i Alstahaug 1672-1683) | Falch, Lars (Lauritz) (I35491)
|
| 19112 | {geni:occupation} Sogneprest i Fredriksstad, rektor och kapellan i Fredriksstad {geni:about_me} Jeg var Sogneprest i Fredriksstad. Det er mulig jeg er den fattige stundent som er omtalt samme med min mulige fetter i Kjøpenhavns diplomatorium bind V side 587 - 588 nummer 1462: http://www.eremit.dk/ebog/kd/5/kd5_1462.html I så fall er jeg født i Kjøpenhavn rundt 1637, og studerte der i 1659. Vi var også i 1659 innrullet i Det danske Fredsakademi's ruller over studentenes regimente. -------------------- Christen Christensen Seebye http://www.home.no/bieggarajorri/all_thumbs/nyegen/ps01_103.html http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Christen_Christensen_Seebye Christen Christensen Seebye (født 1630, død 1720), sogneprest i Fredrikstad fra 1700 til 1720. Han hadde tidligere vært hører og rektor ved byens latinskole og kapellan i Fredrikstad fra 1695 til han ble utnevnt til sogneprest i 1700 etter sin svigerfar, Laurits Jensen Dahl. Seebye var gift med datteren Viviche Dahl Friedlieb og fikk to barn med henne, Maren og den senere kjøpmann Lars (som tok etternavnet Dahl). Christen Seebye hadde fått meget godt skussmål i sine tidligere stillinger og som sogneprest var han en ivrig forsvarer av kirkens rettigheter og kom i klammeri med byens sivile myndigheter. Det gjaldt særlig finansene og byens forvaltning av hospitalet og skolen, hvor sognepresten var inspektør. Han kom også i konflikt med festningens kommandant, den vanskelige Peter Jacob Wilster. Seebye var blant dem som i 1713 sendte et klagskrift til kongen over kommandanten. Sogneprest Seebye ble en ganske velholden mann og hadde gode inntekter. Han døde i 1720, hele 90 år gammel og ble etterfulgt av kapellan Mathias Abel. | Sæbye, Christen Christensen (I35900)
|
| 19113 | {geni:occupation} Sogneprest i Førde | Hanning, Peder Pedersen II (I14860)
|
| 19114 | {geni:occupation} Sogneprest i Førde | Lund, Jens (I49735)
|
| 19115 | {geni:occupation} Sogneprest i Gildeskål, Prest {geni:about_me} Prest i Gildeskål. -------------------- Kapellan til Gildeskål 1684 og Sogneprest i 1688. | Bruun, Hans Mathiassøn (I69314)
|
| 19116 | {geni:occupation} Sogneprest i Gildeskål, Sogneprest, Prest {geni:about_me} Prest i Gildeskål. -------------------- Sogneprest i Gildeskål. Skifte 20. august 1804. Inndyr i Gildeskål. Formue 6332-5-40. Gjeld 2694-3-4. Boets innhold: jord, penger, sølv merket H.B pg B.M.G. Arvinger: ektefelle Dorthea Catharina Bruun, f. Kaurin, avdøde ektefelle Barbro Margaretha Jersing hennes barn: Jens Bruun, Mikkelbostad i Gildeskål, Peder Bruun, Horsdal i Gildeskål, Henrich Bruun, Snekvigen i Bodø, Karen Bruun,Fleinvær i Gildeskål, gift først med avdøde Angel, nu gift med Jens Hansen Lind, Elisabeth Schøller Bruun, Trondheim, Edel Catharina Bruun, København. Gift første gang med Edel Cathrine Knudsdatter Brown. Gift andre gang med Barbro Margrethe Gjertsen/Jersing. Gift tredje gang med Dorothea Catharina Bugge Kaurin. Barn med Barbro Margrethe Gjertsen: Jens Bruun, Peder Bruun, Henrich Bruun, Karen Strømer Bruun f. 1765, d. 1808, Elisabeth (Lisa) Schøller Bruun, Edel Catharina Bruun. | Pedersen Bruun, Hans Petrus Pederssøn (I98102)
|
| 19117 | {geni:occupation} Sogneprest i Gloppen frå 1630, Sogneprest {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000008.html#I9853 Jørgen ABELSSØN ABT 1598 - 1651 * RESIDENCE: (Pers.kapellan i Gloppen fra 1622 ?) * OCCUPATION: Sognepr. Gloppen 1630-51 * BIRTH: ABT 1598, Kinn, Selje, SF (tok 'Beyer' som etternavn) * DEATH: 1651, Gloppen, SF ? -------------------- Sogneprest i Gloppen. Skal ha vært gift med Lisbeth Absalonsdatter Beyer, datter av tidl. sogneprest i Gloppen, Absalon Absalonsen Beyer. Absalon ble født den 19. april 1559. Kilder: -Soga om Gloppen og Breim I av Per Sandal, 1978. | Beyer, Jørgen Abelson (I48649)
|
| 19118 | {geni:occupation} Sogneprest i Grue | Juell, Nils Hanssen (I36436)
|
| 19119 | {geni:occupation} Sogneprest i Grue 1713 - 1745 {geni:about_me} Kapellan i Stange (1701-1711) og sogneprest i Grue (1713-1745) http://old.genealogi.no/Prestehistorie/prosti_romerikeoevre.html | Hammer, Povel Bredesen (I35111)
|
| 19120 | {geni:occupation} Sogneprest i Haus 1609-1639 | Harboe, Jørgen Jacobsen (I50522)
|
| 19121 | {geni:occupation} Sogneprest i Haus, Sogneprest, Haus | Torp, Oluf Jonsen (I36822)
|
| 19122 | {geni:occupation} Sogneprest i Hemne {geni:about_me} ==Christopher Olsen Røgh== * http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I10454&tree=IEA From http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000025.html#I8981 >* RESIDENCE: 1640, Kapellan i Hemne. Bos. på Vesse, Hemne >* OCCUPATION: Sogneprest i Hemne, ST (fra 1653 ?) -1680 >* BIRTH: ABT 1610, Nes, Hemne, ST >* BAPTISM: Herr Christopher >* DEATH: MAI 1680, Hemne, ST | Røgh, Christopher Olsen (I64508)
|
| 19123 | {geni:occupation} Sogneprest i Hemne | Borch, Johan (I64495)
|
| 19124 | {geni:occupation} Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Prest i Hemne, 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639) - Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Sogneprest på Hitra og Hemne, Kapelan, Sogneprest til Hitra og Hemne, Præst, Sogneprest til Hemne og Hitra {geni:about_me} Melchior Jacobsøn Falch http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5740 Melchior Jacobsen FALCH http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000043.html#I3896 http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I235&tree=1 ABT 1590 - 16 May 1639 * RESIDENCE: 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639) * OCCUPATION: Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639 * BIRTH: ABT 1590, Giske, Romsdal * DEATH: 16 May 1639, Vinje, Hemne, Trøndelag (druknet i Rovatn på vei til kirke) ---- Han giftet seg med enken etter sin forgjenger. ---- Dette er senere kalt århundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Ærreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget. ---- Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy). ---- Han døde den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet. par I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene. -------------------- Merknad (1) Skandalebryllupet: Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy). | Falch, Melchior Jacobsen (I47965)
|
| 19125 | {geni:occupation} Sogneprest i Hemnes, Sogneprest, prest Næsna | Angell, Jens Jochumsen (I48039)
|
| 19126 | {geni:occupation} Sogneprest i Hitteren, sogneprest {geni:about_me} Lived at the farm "Dolm" Tobias Brodtkorp, sogneprest på Hitra fra 1797 - 1837 bygde opp prestegården på Dolm. Brodtkorp er også en av Norges historiske prester. I anledning kroningen av Karl Johan i 1818 holdt Brodtkorp festtalen under middagen. Karl Johan var franskmann og Brodtkorp var en mester i det franske språket. Kongen kom personlig og takket ham etterpå. Sønnen Kristian Brodtkorp overtok som sogneprest på Hitra etter sin far. ref: http://www.hitralink.no/content/view/82/82/ Tobias Brodtkorp var født i 1757 på gården Kirksæter i Hemne. Han var først personell kapellan til Stangvik, res. kapellan til Borgund og songeprest til Stranda for endelig å overta Hitra sognekall i 1797. Etter ansøkning ble haninnvilget avskjed i nåde i 1837 med en årlig pensjon på 340 riksdaler, hvorav 140 av kallet og 200 av Oplysningsvæsenets Fond. Han var første gang gift med Sophie Amalie Borch, datter av sogneprest Peder Borch til Sunndal, Bryllupet sto i 1783 og brudgommen var 26 år og bruden 46 år. Hun døde i 1799 og presten gifta seg igjen halvannet år senere med Ulrikke Anna Eleonora Knoff, datter av major Knoff i Orkdal. De fikk 7 barn. Anton Christian ble sognepresttil Hemne, Christian Johannes ble sogneprest til Hitra, og Anna Margrethe ble gift med proprietær Johan Jørgen Borthen på Froøyene. X Brodtkorp fikk mindre bra skussmål som skolemann av biskopen. En bautastein til minne om Brodtkorb'ene ble for over hundre år siden reist på et øde sted inne i Storliåsen ved Melandssjø, senere flyttet fram til Sommervoll ved veien som går over Hitra. Innskripsjonen lyder: 1848. Minnesten over Tobias Brodtkorb, sogneprest i Hitteren i 40 år. Begravet på Dolm 1846. & Christian Brodtkorb, sogneprest 1846X48. Ref: http://historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&sobi2Id=4899&Itemid=305 | Brodtkorb, Tobias (I68845)
|
| 19127 | {geni:occupation} Sogneprest i Hougs (Haugs/Haus), HO, 1639-1645 | Abelsen, Mogens (I50520)
|
| 19128 | {geni:occupation} Sogneprest i Idd 1668-1717 (?), Sognepræst {geni:about_me} Hans Jacobsen Wulf var prest i Id. Se denne: http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/146973-61583-idd-presten-hans-jacobsen-wulf/ | Wulf, Hans Jacobsen (I68769)
|
| 19129 | {geni:occupation} Sogneprest i Idd og Enningdalen | Holm, Mathias (I68654)
|
| 19130 | {geni:occupation} Sogneprest i Indvigen i Bergen stift | Brandt, Peter (I35904)
|
| 19131 | {geni:occupation} Sogneprest i Innvik, Nordfjord, 1647-1650. Prost {geni:about_me} Profilfoto fra Bygdebok for Innvik og Stryn, forestiller Bendix Nielsen Friis fra Innvik Kirke. Benedict / Benedix Nielsen FRIIS (Variasjoner over fornavnet er Bent, Bernt og Benedict) Født mellom 1590 og 1606 i Danmark Student fra Ribe Latinskole 1626 Død 05.05.1650 i Innvik ----------------------------------- Sannsynlige foreldre: Hypotese 1 Nils Henriksen Friis til Hesselager og Vibekke Gyldenstjerne Hypotese 2: Niels Jensen Friis født 1565. Niels var herredsfoged i Tønder og boede på Fobølle (som han forpagtet) i Aventoft, Tønder i Sønderjylland, gift med Elisabeth Thomasdatter (se Otto Hjort, s. 20), han er søn af Jens Eggertsen Friis, (født ca. 1500-20 Svendborg, Fyn) (Kilde: Otto Hjort, s. 15 og 19). Se nedenfor for en mere detaljert utredning av slektskapsforholdet. ---------------------- "Var tilstede som en af de ældste Præster ved Kong Frederik III.s Hylding i Kristiania. Var gift 2 Gange. Hans anden Hustru var Formandens Datter Agnete Pedersdatter, der siden blev gift med Eftermanden." (XBergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen"). I XBergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Biografiske Efterretninger samlede af Provst Johan Fredrik Lampe. Efter hans Død udgivne af D. Thrap, Sognepræst. Kristiania 1895X, bd. 2, side 194, blir det skrevet at Bendix er født i Ribe. Han ble student fra Ribe skole 5. Oktober 1626. Dommen over ham - for å ha besovet sin hustru Agnethe før de giftet seg (suspendering i 3 år), står beskrevet i Norske Rigsregistranter VIII, s. 25 under 19. Februar 1641. Ovenstående kan bety at han ikke er av den Hesselagerslekt som går tilbake til Niels Henriksen Friis, men til den gren som går tilbake til Niels Jensen Friis. Det kan også bety at han er yngre enn tidligere antatt, kanskje født ca. 1606. Sikkert er at hans far er Niels Friis. Det har foreløping ikke vært mulig å finne noen Niels Friis som levde i Ribe rundt denne tiden (1590-1610). Slekten Friis fra Ribe er ellers meget godt dokumentert. Dermed kan påstanden at Bendix Friis var født i Ribe, være en konklusjon trukket på det grunnlag av at han simpelthen gikk på skole der. Dette er ikke dokumentert, men Bendix kan være sønn av Fogd Niels Jensen Friis, f. ca. 1570 (herredsfogd, fogdog forpakter av Fobølle i Aventoft sogn i Tønder). Tidsrommet stemmer, sønder-Jylland stemmer. Se: http://www.nose.dk/Norge/friis.html Men ingen Bendix er nevnt. Kilder: * Hjort, Otto: uddrag af dansk-norske Slægter Friis og stamtavle over den Molde- Aalesund-Bergenske Familie Friis. Christiania 1911 - Bygger blandt andet på Jacob Ottesen Friis' (f. 1702) egne optegnelser over slægten Friis. * Register over prester i Nordfjord prosti En del av prosjektet "Norsk Prestehistorie" fra © Norsk Slektshistorisk Forening, 30.10 2001. Sist rev. 4. febr. 2003. * Jakob Aalands Bygdebok for Stryn og Innvik * http://home.online.no/~aaroenes/moldefolk/ Gift 1. gang med NN Friis a. Claus b. Vincents c. Jens d. Benedicte Cathrine Gift 2. gang med Agnete Pedersdatter Krag Barn: e. Absalom f. Maritte Ca. 1630: Kap. i Bergen Bd. I 1641 vart han suspendert i tre år av di han føre bryllaupet hadde besovet kona si. Etter bøn fekk han tilgjeving av Kongen for brotet sitt i brev dagsett 1 Feb 1641, på det vilkår at han kunne verte prest att i same bispedømet om nokon kalla honom, dog ikke til det kald, hvor han nu er kapellan. Han vart sokneprest i Innvik i 1647. (Bygdeboka for Innvik/Stryn). -------------------- J.Aaland:Bygdeboka Innvik Stryn I Ny utgåve, side 139 f. Han vart sokneprest i Innvik etter Peder Gjeble(Gabet-)son Krag i 1647 og gift med dottera Agnete Pedersdotter, d. i desember 1668. Bendix vart prost, og han var som prost med på hyllingsmøtet i Oslo i 1648. Han døde i 1650. Kven fyrste kona var,veit vi ikkje. Andre kona,Agnete, vart gift att med ettermannen (Absalon Jørgenson Beyer). I 1648 skatta han av 3 laup jordegods,arva etter verfaren, P. Gjebleson. Det var vel Engevik-gardane. Av borna hans kjenner vi desse: i. Klaus Friis, f.i 1620-åra, stud.1639,d.1680 som sokneprest til Grytten i Romsdal. 2. Vinsents F. 3.Jens F., budde begge i Trondheim i 1669. 4.Benedikte Katrine. 5.Absalon og 6. Meritte er nemndei skattelistene i 1675. Dei to sistnemnde hadde han med Agnete, andre kona si. Register over prester i Nordfjord prosti En del av prosjektet "Norsk Prestehistorie" fra © Norsk Slektshistorisk Forening, 30.10 2001. Sist rev. 4. febr. 2003: INNVIK Jon Mogensen Schanke SP 1599 1617 Peder Geblesen Krag SP 1618 1646 Bernt (Bendix) Nilsen Friis KAP 1641 Rasmus Nilsen Faaborg KAP 1647 Bernt (Bendix) Nilsen Friis SP 1647 1650 Absalon Jørgensen Beyer SP 1650 1680 Hypotese 2: Niels Jensen Friis født 1565, han var herredsfoged i Tønder og boede på Fobølle (som han forpagtet) i Aventoft, Tønder i Sønderjylland, gift med Elisabeth Thomasdatter (se Otto Hjort, s. 20), han er søn af Jens Eggertsen Friis, (født ca. 1500-20 Svendborg, Fyn) (Kilde: Otto Hjort, s. 15 og 19) : Mange gejstlige og borgerlige med navnet Friis i Norge og Danmark nedstammer fra Hesselager-slægten. (Otto Hjort, s. 9). 0. Otte Jacobsen Friis, 1675, fra Trondhjem, Student fra Katedralskolen 1669. Kapellan i Grytten, Møre og Romsdal, Kapellan på Veøy, Møre og Romsdal, nedstammer fra en sidelinje af Hesselager-slægten (Hjort, s. 28 og Adels Aarbogen for 1886, s. 123 og udover), søn af 1. Hr. Jacob til Frosten (Hjort, s. 27 og Erlandsens XTrondhjems GeistlighedX) og Benedicte Cathrine Friis, 1645, (se Xargument 1X nedenfor) datter af 2. Bendix Nielsen Friis, f. ca. 1600/06. Student fra Ribe Latinskole 1626. Sandsynlig søn af 3. Niels Jensen Friis født 1565, han var herredsfoged i Tønder og boede på Fobølle (som han forpagtet) i Aventoft, Tønder i Sønderjylland, og Elisabeth Thomasdatter (Hjort, s. 20), han er søn af 4. Jens Eggertsen Friis, (født ca. 1500-20) (Otto Hjort, s. 15 og 19), indtrådt i borgerlig stilling og givet slip på sine adelsrettigheder, er derfor ikke i adelsårbogen. Det er fra denne Jens at den største del også av de øvrige familier Friis i Norge X navnlig i det Trondhjemske X nedstammer (Hjort, s. 20). Søn af 5. Eggert Nielsen Friis, f. Ca. 1470, var rådmand i Svendborg (Fyn) (men synes ikke å ha ført sin adel), han er søn af 6. Niels Nielsen Friis, (Friis til Skovslo) f. Ca. 1440-50? og en datter af Eggert Jensen Satzlef i Odense. Niels Friis skøttede sammen med Bonde Friis (en fætter) to gårde i Lundløse til St. Knuds Kloster i Odense. Hans onkel var Christofer Jensen Friis, f. 1350, hvis søn var Bonde Friis. Hans far var 7. Gamle Niels Jensen Friis, hvis far var 8. Jens Olufsen Friis, født på begyndelsen/halvdelen av 1300-tallet, altså omkring 1320-30. Han levede i Lund 1367-70. Lund er slægtens stamsæde Lundby i Vinding, Svendborg Amt på Fyn. 9. Oluf Friis, f. Ca. 1270, Lundby i Ørbæk, Fyn. . . . . . . . . Niels Jensen Friis, f. 1565 i Fobølle, Fyn, Danmark. Han giftet seg med Elisabeth Thomasdatter. Niels døde i Fobølle, Aventoft, Sønder-Jylland, Danmark. I. Jens Nielsen Friis, f. 1600 i Tønder, Denmark. Han giftet seg med Johanna Vincentzdatter, gift 1628 i Tønder, Danmark. Jens døde mai 1662 i Trondheim, Sør-Trøndelag, gravlagt 3 juni 1662. A. Niels Jensen (2) Friis, f. 18 apr 1628. Han giftet seg med (1) NN. Han giftet seg med (2) Kirsten Andersdtr. Bruse, gift ca 1660, (datter av Anders Olsen Bruse og Ellen Olufsdtr.). Han giftet seg med (3) Bodil el. Boel Clausdtr. Stabel, gift 1671, f. 1635, (datter av Claus Bastiansen Stabel) d. 1698 i Tynset, Nord-Østerddal, Hedemark. Han giftet seg med (4) Gidsken el. Gieske Pedersdtr. Schjelderup, f. 1670 i Støren, (datter av Peder Jørgensen Schjelderup og Clara Nielsdtr. Tausan) d. 1742 i Vinger, Solør, Hedemark. Forhold til Martha el. Maria Nielsdtr. Ibsen, f. i Holte, Innset, Kvikne, Sør-Trøndelag, (datter av Niels Ibsen og Elisabet Nielsdtr. (Balg el. Balle)). Forhold til Randi Kristensdatter. Niels døde 1704 i Tynset, Hedemark. Barn: 1. Johanne Kristine Friis. 2. Clara Boletta Nielsdtr. Friis. Hun giftet seg med (1) Rasmus Duegaard, gift 21 jun 1747 i Vinger. Hun giftet seg med (2) Daniel Hyll. 3. NN Nielsen Friis. 4. NN Nielsen (2) Friis, f. 1671 i Kvikne. B. Elisabeth Jensdtr. Friis, f. 1629. C. NN Jensen Friis, f. 1630, d. 1630. D. Vincent Jensen Friis, f. 28 des 1632. Han giftet seg med Anne Mortensdatter Lerche (Friis), f. ca 1630 i Lille Fosen, Møre og Romsdal, (datter av Morten Lauritsen (1) Lerche og Maren Eylersdatter Schøller). E. Jens Jensen Friis, f. 2 jul 1634 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Anne Eilersdatter Schøller, gift bef 1700 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Jens døde 11 sep 1680. II. Thomas Nielsen (1) Friis, f. 1604 i Tønder, Sønder-Jylland, Danmark. Han giftet seg med Karen Jensdtr. Bugge, (datter av Jens Lauritzen Bugge og Zephora Petersdatter). Thomas døde 1645 i Hof, Solør, Norge. A. Elsebe Thomasdtr. Friis. Hun giftet seg med (1) Peder Erichsen (Petri Ericus) Nidarosiensis Gjuel, gift 1645-1650 i Verdal ?, Nord-Trøndelag, f. i Ytterøy, Levanger, Nord-Trøndelag, (sønn av Erich Pedersen (Nidarosiensis) Gjuel el. Juul og Alhed Hansdtr. (Jørgensen)) d. ca 1 okt 1670 i Verdal, Nord-Trøndelag, gravlagt ca 16 okt 1670 i Verdal, Nord-Trøndelag. Hun giftet seg med (2) Jacob Jacobsen Lund "på Frosten", f. omk 1635 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Jacob Madsen Lund). Elsebe døde 1707 i Vestad, Sekken, Veøy, Møre og Romsdal. 1. Thomas Pedersen Juul "på Holmli". d. 1696. 2. Karen Pedersdtr. Juul. Hun giftet seg med (1) Claus Bendixen Friis, f. 1625-1630 i Kors, Grytten, Rauma, Møre og Romsdal, (sønn av Bendix Clausen Friis og Anne Knutsdtr.) d. mar 1690 i Eid. Rødven, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med (2) Anders Eriksen (1) Bredahl, f. 1640 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Bishop Erik (1) Andersen Bredahl og Johanna Villumsdtr. Rogart) d. apr 1690 i Vestad, Sekken, Veøy, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med (3) Boy Boyesen Friis, gift ca 1695 i Hen, Grytten. Møre og Romsdal, f. 1666-1668 i Flensburg, Germany, (sønn av Boye Pedersen Friis og Maren Mortensdatter (1) Lerche) d. 1707 i Vestad, Sekken, Veøy, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med (4)Anders Christophersen (1) Lem, gift i Grytten, Møre og Romsdal, f. 1649 i Grytten, Romsdal, Møre og Romsdal, (sønn av Christopher nr. 1 Lem og Ingeborg Ludvigsdtr. (1) Munthe) d. 1733 i Grytten, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med (5) Iver Christophersen (1) Mühlenphort, f. 12 jun 1693 i Lille Fosen, Møre og Romsdal, (sønn av Christopher Dideriksen Mühlenphort og Elisabeth Iversdtr. Munthe) d. 1747 i Kristiansund. Karen døde 1734 i Brevik, Grytten, Møre og Romsdal. B. Thomas Thomasen Friis, d. 1689. C. Zephora Thomasdtr. Friis. Hun giftet seg med Hans Didriksen (v. Mühlenport), f. ca 1630, d. ett 1701. D. Adriana Thomasdtr. Friis. Hun giftet seg med David Jakobsen (Jelstrup). 1. Thomas Davidsen Jelstrup. Han giftet seg med Ellen Henriksdtr. Horneman, gift i Trondheim, Sør-Trøndelag, f. 2 jan 1681 i Trondheim, (datter av Henrik Hansen Horneman og Anne Nielsdatter Tønder) d. 11 feb 1714 i Trondheim. Thomas døde 15 okt 1730 i Trondheim. E. Niels Thomasen Friis. III. Bendix Nielsen Friis, f. ca. 1600. Student fra Ribe Latinskole 1626. SP i Bergen, deretter i Innvik, Sogn og Fjordane. Gift 1. med NN Friis; Gift 2. med Agnethe Pedersdatter Krag. A. Claus Bendixen Friis. f. ca. 1627, d. i Grytten, Møre og Romsdal. Prelat i Grytten. Gift med Margrethe Jørgensdatter Marstrand. Datter: Johanne Clausdtr. Friis, f. ca. 1670 i Grytten, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med (1) Michael Johnston Scot, gift ca. 1690 i Molde B. Vincent Friis, Trondheim 1669, se også Vigerust. C. Jens Friis, Trondheim 1669, se også Vigerust. D. Benedicte Cathrine Friis, f. ca. 1645, g.m. Jacob Jacobsen Xtil FrostenX, f. ca. 1645 X hvis mor, Elisabeth With, ble gift med Peder Jørgensen Schjelderup fra Støren (hvis datter fra første ekteskap med Clara Tausan giftet segmed Niels Jensen Friis (se ovenfor) X som dermed er fetter til Benedicte Cathrine Friis). Datter: Johanna Jacobsdatter Friis, g.m. Morten Helm 1. Vincent Helm 2. Otte Helm Benedictes sønn: Otte Jacobsen Friis. Født ca. 1670 i Trondhjem, Student fra Katedralskolen 1696. Kapellan, Grytten og Veø, Møre og Romsdal. Jacob Ottesen Friis, g.m. Maren Margrethe Johansdatter Johnston Scot, niese av Michael Johnston Scot, gift med Johanne Clausdatter Friis. Jacob og Maren tar hand om Johanne og Michaels barn når Michael dør. III. Johanna Nielsdtr. Friis. | Friis, Benedict Nielsen (I69663)
|
| 19132 | {geni:occupation} Sogneprest i Innvik, Sogneprest i Innvik i Nordfjord | Cammermeyer, Johan Sigfried (I50313)
|
| 19133 | {geni:occupation} Sogneprest i Kinn | Gaas, Hans (I90164)
|
| 19134 | {geni:occupation} Sogneprest i Kinn, Prest | Gaas, Knut Hansen (I90161)
|
| 19135 | {geni:occupation} Sogneprest i Kinn, Selje og Eid {geni:about_me} Sogneprest Kinn, 1585 -1588. Sogneprest Selje, 1589 - 1610. Sogneprest Eid, 1611 - 1626. Skal ha vært gift med Else Didriksdatter. Ingen sikre kilder. Abels far skal ha vært sogneprest i Kinn, Oluf Mogenson. Oluf ble født i Lofoten og døpt i 1585. Abels mor skal ha hatt navnet Synneve. BIRTH: Lofoten CHRISTENING: 1585 Family 1 : Synneve Kilder: -Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind, 257. Aaland: Nordfjord 2. Prestar saman med Eid 153? - 1740, side 78. -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000007.html#I11308 | Olufson, Abel (I48646)
|
| 19136 | {geni:occupation} Sogneprest i Kinn, Sogneprest, Pastor in Kinn {geni:about_me} http://familytreemaker.genealogy.com/users/b/e/n/Chris-Benson/WEBSITE-0001/UHP-0596.html | Mogensson, Oluf (I67645)
|
| 19137 | {geni:occupation} Sogneprest i Klæbu {geni:about_me} 29 Mar 1668 - 6 Apr 1741 * OCCUPATION: Sogneprest i Klæbu 1717- * BIRTH: 29 Mar 1668, Bergen ? (Fuhr, Luster, SF ?) * DEATH: 6 Apr 1741, Klæbu, ST Father: Jens Christensen LEMVIG Mother: Anna Jacobsdatter LEMVIG Family 1 : Maren Friis Mogensdatter STOLTENBERG * MARRIAGE: 1696, Tønsberg 1. +Else Marie LEMVIG 2. +Anna Catharina Jensdatter LEMVIG 3. +Dorthea Marie LEMVIG 4. Magnhilda Christine LEMVIG 5. Christen Lyster Jensen LEMVIG Family 2 : Elen Cathrine ANGELL * MARRIAGE: ABT 1727 1. Jochum Angell LEMVIG 2. +Jens Jensen LEMVIG 3. +Maren Friis Jensdatter LEMVIG 4. Karen Tønder Jensdatter LEMVIG 5. Abraham Jensen LEMVIG Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000028.html#I13134 -------------------- Provst i Dalernes provsti og sogneprest i Klæbu. Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Lemvig, Jens Jensen (I66520)
|
| 19138 | {geni:occupation} Sogneprest i Kvinherad, Norway, Prest Kvinnherrad kirke og Sogneprest i Norddal, Sognepræst i Kvinnherad, Norge, , Sokneprest Kvinnherad 1610, Sokneprest i Kvinnherad {geni:about_me} Blev sognepræst i 1710, og ordineret 7.november samme år. I Povl Madsen Alstrups embedstid 1625 ødelagde et fjeldskred husene på Malmanger Præstegård, hvorfor han flyttede til sin eiendomsgård Indre Fedt. Istedenfor Malmanger blev Ohm, der hørte til præsteboet, men nu utgør en del af Rosendal Hovedgård, udlagt til præstegård. Den ble imidlertid aldrig benyttet som sådan. | Alstrup, Povel (the eldest) 1 Madsen (I53226)
|
| 19139 | {geni:occupation} Sogneprest i Kvinherad, Prest {geni:about_me} http://www.arkivverket.no/arkivverket/layout/set/print/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Sogneprest-Hertzberg-og-prestegaarden Ble først undervist av broren Niels i Kvinnherad, senere 2 år ved bergen skole. Så ble han student i 1794 med laud, cand. theol. i 1799 med haud. 13.01.1800 ble han pers. kap. og huslærer hos sognepresten i Rakkestad. I 1803 ble Peder kalt til sogneprest i Kvinnherrad av grev Rosenkrone for å ta over etter sin bror Niels. I 1830 prost i Sunnhordland etter broren Christian. (kilde8). | Hertzberg, Peder Harboe (I71219)
|
| 19140 | {geni:occupation} Sogneprest i Kvinnherad 1639-1668, Sognepræst i Kvinnherad, Norge, Sokneprest i Kvinnherad | Taraldsen, Hans (Tharelius) Tharaldsøn (I75590)
|
| 19141 | {geni:occupation} Sogneprest i Land {geni:about_me} '''Bernt Ancher''', sogneprest på Land ===Parish Register=== * Death?: Oppland county, Land, Parish register (official) nr. 1 (1708-1732), Chronological list 1724, page 156-157: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-8 Bernt Ancher] - May 1724 - Land | Ancher, Bernt Erichsen Sogneprest (I72381)
|
| 19142 | {geni:occupation} Sogneprest i Lardal | Michelsen Bugge, Christen (I87757)
|
| 19143 | {geni:occupation} Sogneprest i Lesja 1669-1724, Sognepr. Lesja 1669-1724, Soknepresi på Lesja i perioden ca: 1669-1724 | Gammelgård, Christen Christensen (I99507)
|
| 19144 | {geni:occupation} Sogneprest i Lier 1603-17 {geni:about_me} =Christopher Olufsen Pharo= http://www.nermo.org/slekt/d0007/g0000023.html#I22896 * RESIDENCE: 17 Oct 1603, Overtok kallet etter faren * OCCUPATION: Sogneprest i Lier 1603-17 * BIRTH: ABT 1575, Lier, BU * DEATH: 1 Jan 1617, Lier, BU | Pharo, Christopher Olufsen (I21025)
|
| 19145 | {geni:occupation} Sogneprest i Lofoten, kapellan Domkirken, Sogneprest i Trondheim domkirke {geni:about_me} 1730, Kapellan i Fredrikstad. 1731: Kapellan Tr.h. domkirke. Sogneprest i Lofoten. | Plathe, Johan (I66552)
|
| 19146 | {geni:occupation} Sogneprest i Lom | Kierulf, Henning Jakob (I95891)
|
| 19147 | {geni:occupation} Sogneprest i Luster {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0014/g0000000.html#I11357 * RESIDENCE: Pers.kap i Luster 1681-87 * OCCUPATION: Sogneprest i Luster 1687- * BIRTH: ABT 1654, Aurland, SF (s. av Guri Paulsdatter ?) * DEATH: Sep 1728, Dale Prestegard, Luster, SF | Urdahl, Hans Henriksen (I38871)
|
| 19148 | {geni:occupation} Sogneprest i Luster 1645- {geni:about_me} http://www.nrk.no/sfj/leksikon/index.php/Mogens_Jonson_Skancke Mogens Jonson Skancke Skancke skal ha fått laga ein hemmeleg gang frå prestebustaden (t.v.) til Dale kyrkje. (Foto: Asle Veien, NRK) Skancke skal ha fått laga ein hemmeleg gang frå prestebustaden (t.v.) til Dale kyrkje. (Foto: Asle Veien, NRK) Mogens Jonson Skancke (d. 1675) fødd i Innvik, busett i Luster. Prest. Han var son av den vidgjetne Jon Mogenson Schanke (Meister-Jo), som var prest i Innvik. Faren vart dømd for konemishandling og svartekunstar, og vart avretta i 1617. Svarte-Mons Mogens Skancke vart prest i Bergen før han tok kall i Luster i 1652, og fekk tilnamnet «Svarte-Mons». I Dale kyrkje fekk han rissa inn og måla ættevåpenet til Skancke-ætta i preikestolen og på ei glasrute: Dette ættevåpnet er einryttarstøvel med spore og kneskinne. Hemmeleg gang Det vert sagt at Skancke fekk bygt ein hemmeleg, underjordisk gang frå Dale-kyrkja til prestegarden like ved. Åndemanar På same vis som faren, vart det sagt om han at han hadde «Svarteboka». Med denne boka i hand seier segna at han kunne mane onde ånder ut av menneske. Såleis skulle han ha mana Satan bort frå både ei ung Lustra-jente og ein dreng i bygda. Henta frå «http://www.nrk.no/sfj/leksikon/index.php/Mogens_Jonson_Skancke» Kategoriar: Luster | Kjende personar | Sckanke, Mogens Jonsson (Svarte-Mons) (I49353)
|
| 19149 | {geni:occupation} Sogneprest i Lærdal 1659-1687, Sogneprest til Lærdal {geni:about_me} Pers. kap Vik i Sogn 1645-1658. Bos. Kyrkjebø. Sogneprest i Lærdal 1658-87. 1672, Overdro bygselen på Kyrkjebø, Vik, SF, til sv.s. Drabitius. 12 Jun 1688, Skifte. | Fanning, Jonas Rasmussen (I36657)
|
| 19150 | {geni:occupation} Sogneprest i Lærdal 1687-1716, Pers. kap., Sogneprest, Prest | Leyrdahl, Hans Jonassøn (I27460)
|