Notater
Treff 19,201 til 19,250 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 19201 | {geni:occupation} Sogneprest i Stjørdal, Sogneprest, Priest {geni:about_me} Sogneprest i Stjørdal. Gift med Margrethe Staffensdatter. Han er bror av Nils Lauritzen Arctander f.1559 i Kværnes, d.1616 som biskop i Viborg. (Bernhoft s.141.) og var da også sønnesønn av Niels Lauritssøn, som var erkebiskop Oluf Engebretssøns fogd iTrondhjem og 1537 ble borgermester sammested. Se Ludvig Daae, Trondhjems Stifts geistlige historie, s.7. Niels Arctander, sønn av kjøpmann i Viborg, Just Arctander og 1.h. Mette Bøgh. Hans søster Maren Arctander, g.22. 9.1706 med Peter Hasse. PT-1884, s.318. Gift 1713 med Sophia Dorothea a Møinichen. Just Arctander gift 2. m. Else Majoner som senere ble gift med justitsraad Henrik v. Møinichen. PT-1881, s.166. Se også PT-1882, s.163. Holger Lauritssøn, d.1612, prest til Aafjorden. Hans sønnesønn antok navnet Arctander. Holger Hansen Arctander, sønn av hr. Hans Holgersen, sogneprest i Aafjordens prestegjeld i Trondhjems stift, ble student og forekommer i januar 1626 som Almunus i Kommunitetet i Kjøbenhavn.Hans senere skjebne er ukjent. Lars Holgersen, resid. Kapellan til Trondhjems Domkirke, Hans Holgersens bror. Lars Andersen Arctander, Bergen g.m. Anna Cathrine de Lange, f. Hellemann, 1739. Benkestok, s.156. -------------------- Var sogneprest i Stjørdal -------------------- Sogneprest i Stjørdal. Student i Wittenberg i 1578. Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. -Norsk Slektshist. Tidsskr. V s.331-332. | Arctander, Samuel Lauritsen (I69651)
|
| 19202 | {geni:occupation} Sogneprest i Stjørdal. {geni:about_me} Stilling: Canonicus. Præst til Størdalen 1607 -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000078.html#I5153 Henrich Andersson ALSTADHAUG ABT 1577 - 9 Jun 1617 * RESIDENCE: 1609, Flyttet fra Stjørdal til Trondheim ? * OCCUPATION: Sognepr. Stjørdal 1607-17 * BIRTH: ABT 1577, Innherred, NT (Alstadhaug, Skogn) * DEATH: 9 Jun 1617, Stjørdal ? (Trondheim ?) -------------------- Henrich Andersson ALSTADHAUG ABT 1577 - 9 Jun 1617 RESIDENCE: 1609, Flyttet fra Stjørdal til Trondheim ? OCCUPATION: Sognepr. Stjørdal 1607-17 BIRTH: ABT 1577, Innherred, NT (Alstadhaug, Skogn) DEATH: 9 Jun 1617, Stjørdal ? (Trondheim ?) Father: Anders Erikssøn ALSTADHAUG Mother: Gunhild ROALDSDATTER Family 1 : Anna Samuelsdatter ARCTANDER Samuel HENRICHSEN +Anders Henrichsen OPDAL Kilde: nermo.org ----------------------------------- http://family.nose.dk/getperson.php?personID=26473&tree=default | Alstehovius, Henrich Andersen (I64760)
|
| 19203 | {geni:occupation} Sogneprest i Støren | Bødtker, Christian Bernstorff (I21074)
|
| 19204 | {geni:occupation} Sogneprest i Støren 1580, Sogneprest, Sokneprest på Støren 1581-1610, Präst i Stören i Norge, Sogneprest til Støren {geni:about_me} =Jens Andersen Bull= * '''RESIDENCE''': 1580, Til Støren fra Danm. Prost i Dalerne. 7b * '''OCCUPATION''': Sogneprest Støren 1580-1610 * '''BIRTH''': Før 1550, Fyn, Danmark * '''BAPTISM''': (av engelsk adel ?) * '''DEATH''': 1610, Skjerlien, Støren, Midtre Gauldal, ST [834] Jens Anderssen Bull var prost i Dalernes provisti og sogneprest i Støren. Han er den første mann i slekten Bull som er kjent for oss. I følge en tradisjon som støtter seg på et angivelig notat av Gerh. Schøning, var Jens Anderssen Bull født i Danmark. Noen støtte for denne påstand har det ikke lykkes å finne. Jens, som antagelig var født omkring 1550, ble sogneprest i Støren i 1580 og døde der i 1610. Jens Bull fikk den 26. mai 1581 kongebrev på kongens part av tienden (skatten) i Støren prestegjeld. Så sent som den 22. mars 1591 har han kvittert for tienden. Men etter noe tid fratok lensherren i Trondheim, Ludvig Munk, presten retten på prestegjeldets skatter og avgifter. Jens klaget over dette, og klagen ble behandlet på herredagen i Trondheim våren 1597. Det var kommet mange andre klager på Munk om misbruk av embedsmyndighet og ulovlige skattepålegg, så han var blitt avsatt som lensherre allerede året før. Jens Bulls sak ble behandlet den 28. mai 1597. For ham møtte Jacob Trolle, som fremla kongebrevet av 1581 og krevet prestens rett til tienden anerkjent. Han krevet dessuten erstatning for tiden Bull hadde måtte unnvære tienden og fordret at Munk måtte dømmes for å ha handlet mot "Kong. May:tz høihedz Obne Breff og beffaling". Søren Madssøn, som førte Ludvig Munks sak, hevded at Munk etter å klaget over at han hadde for lite midler til rådighet da han ikke fikk skatter fra gårdene, og hadde dertter fått brev fra prinsen om at han skulle gjenkalle KOngens brev og tiende. Det opplyses ikke at Madssøn fremla skriftlig bevis på dette, men Jacob Trolle godtok påstanden og retten kom til det resultat at kongebrevet var tilbakekalt og at det måtte forbli med det. Jens Andreassen Bull var gift med Lucia Jensdatter og hadde 6 barn med henne. Jens eide odelsgården Skjerlien i Støren, og sønnen Jens har visstnok hjulpet ham å drive denne gården og prestegården. ==Kilder== # Boken X'''Den trønderske slekt Bull'''X av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. # Erlandsen, A : Oversikt over geistligheten i det nordenfjelske. # http://www.nermo.org/slekt/d0028/g0000068.html#I5158 # http://family.nose.dk/getperson.php?personID=24910&tree=default # http://nose.dk/Norge/bullballe.html#2 -------------------- Slektens stamfar Hr. Jens Andersen Bull, Sogneprest til Støren, var født i Danmark, men etter slektstradisjonen skal Familien stamme i fra England. ( Norske Slægter 1912, Haagen Krog Steffens, MCMXI ) Sognepræst til Støren fra 1580. Blev tillige provst over Dalerne. Han er stamfader til famili en Bull og skal ifølge en familietradition have været af engelsk adelig herkomst. Han har vis tnok aldrig selv brugt slægtsnavnet Bull. -------------------- En av de første evangeliske (ikke-katolsk) sogneprester i Støren. Gift med Lucie Jensdatter. Regnes som stamfar til "Trønderslekten" Bull. Engelsk adelsfamilie som kom til Norge via Danmark. | Bull, Jens Andersen (I64579)
|
| 19205 | {geni:occupation} Sogneprest i Støren i nesten 60 år, Sogneprest {geni:about_me} Han var som Student med i Kjøbenhavns Beleiring af den svenske Konge Carl Gustav, og var Capellan her [Støren Præstegjeld] fra 1661 til 1689, da han fik Sognekaldet, paa hvilket han længe havde havt Exspectance, naar det blev ledigt. I Aaret 1700 blev han paa følgende Maade skildt ved Embedet. Sønnen Jørgen, foregav, Faderen uafvidende, at have erholdt Afstaaelse paa Kaldet, og erholdt det derfor af Kongen. Sønnen havde hermed ingen anden Hensigt, end at tjene Faderen som Capellan, mod at være vis paa at faae Kaldet ved dennes Død. Da nu Sønnen døde 6 Aar derefter, saae Faderen sig skildt ved Embedet, hvilket han dog paa Forestilling og af synderlig kongelig Naade beholdt paa det Vilkaar, at han skulde afgive Halvdelen af Kaldets Indkomster til Eftermanden. Døde 1721, omtr. 83 Aar gl., og efterat have været henimod 60 Aar Præst.1 Efter et håndskreven notat i det kgl. bibl. udgave af Erlandsen: Ifølge Hr. Jakob Matssøn Lund's Opptegnelser (fra ca. 1754) om sin Slægt (hvoriblandt Whitte) hedte Hr. Peder Jørgensen Schjelderup's Hustru, (der "havde først Hr. Jacob paa Fråsten, siden Hr. Peer Schellerup") ikke Clara? eller Christine, men "Lisbet", og synes heller att have været en Whitte, da hun ståer som No. 14 af Bastian Whitte's Børn paa Aasgaard i Stangvig, skjönt Hr. Lund rigtignokk ogsaa (allerede för hende) har nevnt en anden Lisbet (Bastiansdotter Whitte), der endda (ca. 1754) levede hos sin Broder Hr. Christopher Whitte i Sundalen som Enke efter en Christopher Dorp.1¶ Källa: www.nose.dk/Norge/schjelderup3.html -------------------- Peder Jørgensen Schjelderup var sogneprest i Støren | Schielderup, Peder Jørgensen (I47818)
|
| 19206 | {geni:occupation} Sogneprest i Suldal | Rose, Imanuel Fredrich (I27479)
|
| 19207 | {geni:occupation} Sogneprest i Sunndal | Tønder, Peder (I75866)
|
| 19208 | {geni:occupation} Sogneprest i Sunndal 1693-1704, Sokneprest 1693-1704 | Christophersen, Daniel Christophersen (I64605)
|
| 19209 | {geni:occupation} Sogneprest i Tikøb, sognepræst i Tikøb, Præst i Tikøb Kirke {geni:about_me} Hans Munthe ble gravlagt i Tikøb, Helsingør, Denmark. Han ble født i 1560 i Lübeck, Germany. Han var sønn av Ludvig Munthe og Elisabeth Paludan. Hans Munthe giftet seg med Anna Catharina Fine, datter av Arnold Fine og Anna Pedersdatter, i 1587 i Tikøb Kirke, Tikøb, Denmark. Hans Munthe døde den 5 september 1601 i Tikøb, Denmark. The second son of merchant Ludvig Munthe and Elisabeth Paludan according to his epitaph. No information is known about his early youth. At the early age of 25 he (as his brother Ludvig) worked as page-steward to the Danish royal court during the reign of King Fredrick II. He and his brother were approved as teachers and guides for his sons. There is good reason to believe that the two Munthe boys found guidance and support from their mother's sister Barbara Paludan and her husband court preacher Christopher Knoff also originally a Dutch emigrant. There probably was a close relationship between the emigrant families de Fine, Knoff, Munthe and Paludan all working at court. On 22 January 158 5 by royal commission Hans was appointed to be Duke Ulrich's teacher to assist him with educating the little squires. Ulrich was the second oldest son of the king while Hans' brother Ludvig worked for the crown prince in a similar position. After eighteen months Hans was appointed parish rector of Tikøb between Helsingør and Gilleleje 20 June 1586. Shortly after this he married Catherine de Fine. They probably met each other at the court of the royal Fredericksborg Castle. After fifteen years in Tikøb, fourteen years of marriage he died at the age of 41 in September 1601. Also his wife and one son died during this period all victim s of the plague. In 1608 an epitaph was erected by their children. Han ble sognepræst i Tikjøb 1586. Han, hustruen og en sønn døde av pest. Etter et manuskrift i familien skulle hanv ære sønn av generalmajor Adam Munthe, som tok tilflukt i Danmark. Kilde: http://home.online.no/~ljoerg/p50.htm#i2478 -------------------- Sokneprest i Tikjøb -------------------- Hans Ludvigsen Munthe Født 1560 Død 1601, begravet iTikøb kirke. Pagehovmester ved Prins Ulrichs Hof 1585, Sognepræst til Tikjøb paa Sjælland 1586. Død af pesten. Epitaphium i Tikøb kirke. Hr. Hans Munthe, f. 1560 i Lybek, blev Sognepræst til Tikiøb 1586, efterlod 2 Sønner. Gift med Catharina de Fine, Dotter af den for Religionen her indflygtede Arnold de Fine, Kong Frid. II. Capell-Mester, Døde begge af Pesten den5 Sept. tilligemed en Søn, Hans.4 Gift 1587 med Catharina Arnoldsdatter de Fine Død 1601. Datter af Arnold de Fine og Barbara Hieronimidatter.Død af pesten. Børn af Hans Ludvigsen Munthe og Catharina Arnoldsdatter de Fine: 17.8. Arnold(us) Hanssøn Munthe, f. 1590, d. 1629 18.8. Ludvig Hanssøn Munthe, f. 1593, d. 1649 19.8. Elisabeth Munthe 20.8. Hans Munthe, f. 1599, d. 1601 http://www.nose.dk/Norge/paludan.html Hans Ludvigsen Munthe[1, 2, 3] 1560 - 1601 Fødsel 1560 Lübeck, Schleswig-Holstein, Germany Køn Mand Død 05 sep. 1601 Sidst ændret 02 sep. 2009 Far Ludvig Munthe, f. ca. 1530 , Flandern, The Nederlands Mor Elisabeth Paludan, f. ca. 1535 Familie Cathrine Arnoldsdatter de Fine, f. ca. 1570, d. 01 sep. 1601 Gift 1587 Børn > 1. Ludvig Hansen Munthe, f. 2 aug. 1593 , Tikøb, Lynge-Kronborg, Frederiksborg, Danmark , d. 12 mar. 1649, Bergen, Hordaland, Norge Sidst ændret 05 jul. 2008 Fødsel - 1560 - Lübeck, Schleswig-Holstein, Germany Notater Sognepræst i Tikøb Kilder [S100] Anetavler for berømte danskere, 1. saml. , Carl Langholz , (Dansk Historisk Forlag), side 84-90, afsnit om Johan Ludvig Heiberg. [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1915:317. [S72] Munthe-Brun-Munch, Eiler Nystrøm, side 85. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I25460&tree=2 KJM 17.11. 2010 -------------------- http://genealogy.munthe.net/database/g0003471.html#I8037 -------------------- Pagehovmester ved Prins Ulrichs hof 1585, Sogneprest i Tilkjøp på Sjælland 1586. Gift 1587 med Catharina Arnoldsdatter de Fine. Begge døde av pest i 1601. | Munthe, Hans Ludvigsen (I36220)
|
| 19210 | {geni:occupation} sogneprest i til Spydberg {geni:about_me} Prest i Spydeberg | Stoltenberg, Vincent (I73262)
|
| 19211 | {geni:occupation} Sogneprest i Trondheim domkirke {geni:about_me} Hans Sigvardssen http://www.nermo.org/slekt/d0027/g0000079.html#I14570 ABT 1530 - ____ * RESIDENCE: (Første S.pr. Trh. Domkirke 1585-1593 ?) * OCCUPATION: Sogneprest i Inderøy 1567 * BIRTH: ABT 1530, (Sigvardi) (Sugurdsen) * DEATH: (ca. 1593 ?) Trondheim ? | Sigvardssen, Hans (I90374)
|
| 19212 | {geni:occupation} Sogneprest i Trondheim Domkirke {geni:about_me} Lassen: "Han var først Conrektor, og fra 20/9-1652 Rektor ved Thjem's Skole. 23/1-1658 ble han af Lensherren Peder Wibe meddelt Collato till at være Sognepræst til Domkirken, hvortil han Dagen efter blir ordineretaf Biskop Bredahl." Hans barn tok alle navnet Schjelderup. | Hansen, Søfren (I34923)
|
| 19213 | {geni:occupation} Sogneprest i Trondheim, Prest til Vår Frue Kirke i Trondheim {geni:about_me} Præst til hospitalet i Trondhjem fra 1795; sognepræst til Vor Frue Kirke sst. 1815-40. Medlem af direktionen for det kgl. norske Videnskabers Selskab 1814-15. Hans hus blev 2. juledag 1813 udsat for en stor brand,og det fremgår af Adresseavisen no. 10 og 12 året efter, at hans indbo "for det meste er bleven ruineret". I 1809 oppnevnte det kongelige danske kanselli en kommisjon for å se på dårekisten i Trondheim etter initiativ fra hospitalprest Bendix Støren. I innstillingen fra 1812 vurderte kommisjonen, med Støren i spissen, at gale skal kunne helbredes, men at Trondheims dårekiste er uegnet til å helbrede. 2 Innstillingen er et pionerdokument i Norge og beskriver hva som skal til for at dårekisten skal virke terapeutisk. http://no.wikipedia.org/wiki/Hospitalskirken | Støren, Bendix (I75698)
|
| 19214 | {geni:occupation} Sogneprest i Trondhjem, Eidsvollsmann 1814 | Garmann, Johan (I47612)
|
| 19215 | {geni:occupation} Sogneprest i Trøgstad NO | Heidenreich, Adolph Carl (I15024)
|
| 19216 | {geni:occupation} Sogneprest i Tysnes, Sogneprest | Stub, Hans Gerhard Sr. (I66207)
|
| 19217 | {geni:occupation} Sogneprest i Tønsberg | Randulf, Peder Jensen (I46984)
|
| 19218 | {geni:occupation} Sogneprest i Ullensaker, Sogneprest, Kaptain etc {geni:about_me} Kjeld Lauridsen Stub (10 December 1607 X 20 April 1663) was a Danish-Norwegian priest. He was also involved in the Thirty Years' War in various roles. He was born in Varberg, then-Denmark as a son of vicar Laurids Kjeldsen Stub and his wife Margrethe Hansdatter. He attended school in Landskrona and Slagelse before studying at the University of Copenhagen from 1626 to 1628. During a subsequent travel around continental Europe, he volunteered in Brabant to fight for the Holy Roman Empire in the Thirty Years' War. He reached the rank of Captain before leaving in 1631. He was a teacher in Copenhagen for less than a year, before going on another travel in Europe. This time he volunteered for the Kingdom of France. In 1635 he left the French army, finished his university education and was appointed as vicar in Christiania, one of the larger towns in the then-province Norway.[1] In 1636 he married the daughter of Christiania bishop Nils Simonssøn Glostrup, but she died in 1641. In the same year Stub lost his position after a dispute with Christiania's burgomaster; Stub instead became vicar of rural Ullensaker. From 1643 to 1645 he participated in the Thirty Years' War for the third time, this time as a counsellor for Hannibal Sehested in the Hannibal War. He had an informal command over those who defended the NorwayXSweden border. He was probably the writer of the description of contemporary events titled Aggershusiske Acters første Quartaels summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet oc forfattet.[1] In 1644 he married a daughter of the burgomaster in Fredriksstad, but she died in 1648. In the 1650s he married his third wife. Kjeld Stub was an ancestor of Christian Stub, Hans Colbjørnsen, Peder Colbjørnsen, Herman Colbjørnsen, Eiler Hagerup[1] and Halvdan Koht.[2] He was vicar in Ullensaker again from 1945 to 1647, then dean of Øvre Romerike and Solør for the rest of his life, despite accusations of various wrongdoings. He was also involved in business, among others Eidsvoll Iron Works. Following a driving accident in January 1663, he died in April 1663 in Ullensaker Church while holding a sermon. Streets were been named after him in Jessheim (in Ullensaker), Vika, Oslo, Larvik and Strømmen.[1] Oberst. Utga avisen "aggerhusiske verker". Kammerråd. Kilde: nermo.org -------------------- Prost og oberst. Kjeld var lærer for barna til Christopher Urne og Gunde Lanfe inntil han ble magister i 1635. Han utgå avisen 'Aggerhusiske verker'. Han startet sin kaririiere ved å bli ingeniørkaptein i Brabrants arme. Kjeld ble tilsatt som sogneprest i Oslo 1635. Han ble 29 mars 1640 fjernet fra embete ved kongebud på herredagen i Bergen 7 juli 1641, etter stridigheter 19 des. 1639 med borgermester Lauritz Ruus i Christiania. Etter motsetningsforhold mellom de 2 nektetKjeld borgermesteren alterets sakrament. Samme år ble han sogneprest i Ullensaker. Under Hannibalfeiden 1643 -45 fungerte han som rådgiver for landoberst Gunde Lange, som førte kommandoen over leidangen sønnenfjells, Fra Trondheims stift til Gøtaelven. Han ble utnevnt til landobertst 1642, sorget for bygging av en rekke skanser, blokkhus og forhugninger, samt å bygge ut vardetjenesten og organisere en proviant - og ammunisjonstjeneste. Han spilte også en viktig rolle i etterretningstjenesten og spredte flyveblad i Vârmland og Dalarna. Hasn hadde en høy stjerne hos Hannibal Sehested og ble tilslutt stattholderens kammerråd. Gunde Lange omtales på den tid som 'en avfældig olding, avalder ganske tør og kroget, bævende på hænder og hode'. Kjeld høstet ikke økonomiske fordeler av sine militære oppdrag, tvertom synes felttoget å ha satt han i gjeld. -Etter krigen vendte han tilbake til sin prestegjerning og blei 1647 prost over Øvre Romerike og Solør. Kjeld drev også forretningsvirksomhet. Han var medeier en tid i Eidsvoll jernverk, bygslet og var eier eller medeier i en rekke gårder, samt drev trelasthandel. Han ble sterkt kritisert iUllensaker. På tinget 2 mars 1657 avla i alt 30 mann sin borgered på at klagene var sanne. Han ble likevel sittende i sine embeter til sin død. Den var forårsaket av en ulykke i januar 1663. En hest han kjørte med ble skremt og løp ut. Sleden ble knust mot portstolpen på prestegården og Kjeld kom stygt til skade. han ble ikke frisk og døde 'under Prædiken på 2 påskedag' Cathrine og Kjeld fikk 2 sønner og 1 datter, men kun Niels vokste opp. | Stub, Kjeld Lauritzen Sogneprest (I28166)
|
| 19219 | {geni:occupation} Sogneprest i Ulstein, Prest, Bodde i Dimnasund | Gaas, Claus Hanssen (I90162)
|
| 19220 | {geni:occupation} Sogneprest i Vågå | Storm, Johannes Mikkelsen (I99575)
|
| 19221 | {geni:occupation} Sogneprest i Vår Frue kirke i Trondheim, Sogneprest i Vår Frue Trondheim, Prest i Trondhjem, Prest Trondhjem, Sogneprest i Vår Frues Kirke. Trondhjem., Sogneprest i Vår Frues kirke, Trondheim, sogneprest, Sogneprest, Vor Frue kirke {geni:about_me} Han er nevnt som sogneprest til Vår Frue kirke i Trondheim i en liste over kannikene i 1636. I Domkapitelets forhandlingsprotokoll nevnes han flere ganger som sogneprest til Vår Frue Kirke blant annet 1641, 1644, 1647, 1651, og den 8/2 1652. Han døde her i 1657. Han er trolig den Augustini Johannis Nidarosis som ble immatrikulert i København den 1/5 1618. Han hadde muligens vært kapellan i Strinda i 1625. I odelslistene i 1624 er det oppført at Hr. Augustinus og medarvinger eide odel på 1 1/2 sp. i Eggen i Byneset. Dette var en arv fra hans kones far Hr. Christen i Aure som satt med denne odelen i 1623. I 1637 eide Hr. Augustinus 1 sp. i gården. Skifte ble holdt etter ham i Trondheim den 8/9 1657 og viste en netto på 2114 riksdaler. Hans andre kone sendte i 1659 inn en suplikk der hun sier at Domkirkekapellanens residens brant i 1650 og etter gjenoppbygning brant den igjen i 1651. Hun sier videre at hennes mann hadde fire sønner og to døtre fra første ekteskap og to sønner og to døtre fra ekteskapet med henne. Personalia: Han var en sønn av kantor Jens Andersen. Han døde, ifølge konens opplysning, den 17/8 1657. Han var gift to ganger. Første gang med Marite trolig en datter av Hr. Christen på Aure. ANdre gang med Lisbeth Mikkelsdatter, en datter av Hr. Mikkel Christensen i Hemne. Barn i første ekteskap: Jens: Ble visepastor i Inderøy. Schønning har han som gift med Guru Andersdatter, Hr. Anders av Beitstad. Deres datter Maren ble gift med Hr. Daniel Pedersen, kapellan i Inderøy. Jacob: Var elev ved Trondheim katedralskole i 1654. Ble sogneprest i Snåsa. Døde i februar 1686. Ole: Var lærer ved Trondheim katedralskole i 1654. Ble visepastor i Lødingen. Ordinert 1657. Schønning har ham gift med Lisbet Kier fra København. Christen: Var elev ved Trondheim katedralskole i 1654. Ble visepastor til Nesset. Døde 28/9 1686. Schønning har ham først gift med Kare, Hr. Mons på Nessets enke, en datter av Hr. Jans Pareli, og andre gang gift med Ane Breyer. Ellen: Hun var første gang gift med kjøpmann Georg Ridtse i Trondheim, skifte ble holdt etter ham den 20/11 1662. Hun ble andre gang gift med Michel Mortensen Tune. Lisbeth: Skifte ble holdt etter henne den 6/7 1675. Ble første gang gift med kjøpmann Niels Ebbesen i Trondheim. Andre gang var hun gift med kjøpmann Johan Mentsinus. Barn i andre akteskap: Mikkel: Ble sogneprest i Beitstad. Døde 22/1 1684. Melchior: Var elev ved Trondheim katedralskole i 1656. Født den 7/7 1642. Ble sogneprest til Meldal. Niels: Døde ung. Ane: NN: En datter nevnt i morens suplikk. (Kilde: Dahl, Svein Tore: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, Trondheim 2000, side 34-35.) -------------------- Augustinius Jenssøn var Sogneprest til Vår Frues kirke i Trondhjem. Han ble født circa 1595 i Verdal, Nord-Trøndelag. Han var sønn av Jens Johan Augustus Andersen og Anna Hansdatter. Augustinius Jenssøn giftet seg med Marit (Wivel) Kristensdatter, datter av Christen Lauritsen, circa 1624. Augustinius Jenssøn giftet seg med Elisabeth Michelsdatter, datter av Michel Christensen og Milde Audunsdotter Aspa. Augustinius Jenssøn døde den 17 januar 1657 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Barn av Augustinius Jenssøn og Marit (Wivel) Kristensdatter Eline Augustinusdatter Wivel+ f. c 1624, d. e 1662 Ole Augustinusen Wivel+ f. c 1625, d. 1661 Jacob Augustinusen Wivel+ f. 1625, d. 18 feb. 1686 Christen Augustinusen Wivel+ f. c 1630, d. 1686 Lisbeth Augustinusdatter Wivel+ f. c 1630 Jens Augustinusen Wivel+ f. c 1634, d. 1681 Barn av Augustinius Jenssøn og Elisabeth Michelsdatter Nils Augustinussen Ane Augustinusdatter Michael Augustinussøn+ f. 15 sep. 1636, d. 21 jan. 1684 Melchior Augustinussen+ f. 7 jul. 1642, d. 2 mar. 1707 -------------------- Sokneprest til Vor Frues kirke i Trondhjem Hans siste hustru var Lisbet Mikkelsdatter. Av hans barn var minst 6 prester. Kilde Slekstboken Kaurin 1 Forfatter W. Kaurin Utgitt 1930 -------------------- om Augustinus skriver, Axel Meldal: Augustinus Jensen, født ca. 1590 blev 1625 Vicepastor til Strinden og 1635 Sognepræst til Vor Frue Kirke i Trondheim. Han undertegnede 18. september 1644 Jordebogen over Pastoratets Gods og var 1656 Notarius Capituli, hvilket Embede han i sin svaghed bestyrede ved Eftermanden Pastor Pedersen Bredahls Hjælp. -------------------- Augustinius Jenssøn var sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondhjem. Han ble født ca 1595 i Verdal, Nord-Trøndelag. Han ar sønn av Jens Johan Augustus Andersen og Anna Hansdatter. -------------------- Sogneprest i Vår Frue Kirke 1636-1657. | Wivel, Augustinus Jenssøn (I89718)
|
| 19222 | {geni:occupation} Sogneprest i Vår Frue kirke, Trondheim {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000077.html#I51485 Sogneprest i Vår Frue kirke, Trondheim | Nilssen, Christen (I90167)
|
| 19223 | {geni:occupation} Sogneprest i Vår Frues krk. Trondheim | Angell, Henrik August Lysholm (I93612)
|
| 19224 | {geni:occupation} Sogneprest i Verdal {geni:about_me} Sogneprest i Verdalen "Etterkommere av den danske Collin-slekten markerte seg sterkt i Trøndelag på 17- og 1800-tallet. Trønder-Collin´enes forfar, Jens Collin, var født i Kolding i Danmark rundt 1590, men så langt har jeg ikke funnet noen annen informasjon om ham. Hvem han var gift med er også uvisst, men han fikk i alle fall to sønner: Hans Jenssen Collin (f. ca. 1620) og Jens Jenssen Collin (f. 1630). Begge var født i Kolding i Vejle, som ligger et stykke sør på Jylland. Dette er i dag en by med rundt 60.000 innbyggere. Om den første av de to sønnene vet vi at han var rittmester i Kolding og gift med Anna Cathrine. Paret fikk sønnen Jens Hanssen Collin (f. 1651), som trolig var den første Collin som kom til Trondheim. Han var tollskriver og ble bergassessor i Nordenfjeldske Oberbergamt. Jens kjøpte begge Rotvoll-gårdene og giftet seg med Karen Olsdatter Tønder (f. 1661) som eide Ringve gård. Collin-familien fikk stor innflytelse i Trondheim. Særlig med dette parets sønn Hans Jensen Collin (f. 1682) som overtok Rotvoll og kjøpte Leangen. Han var også justisminister og president i Trondheim. I denne perioden var Hornemann, Angell og Collin de rådende familiene i byen. Dette var en aldri så liten omvei, for vår vei fra Jens Collin går gjennom hans andre sønn, nevnte Jens Jenssen Collin. Han fikk fire barn med ukjent kone: Thomas (f. 1663), Severin (f. ca. 1665), Jørgen (f. ca. 1668 ) og Kjeld (f. 1678 ). Disse barna var fettere av bergassessor Jens Hanssen Collin. Hvorvidt alle fire ble født i Kolding er usikkert, men vi vet at minst to av dem havnet i Trøndelag. Thomas Jensen Collin ble den første sognepresten i Verdalog skal ha innehatt stillingen fra 1690 til han døde i 1743 eller 1746. Det var han som i 1718 varslet generalmajor Vincent Budde om at Carl Gustaf Armfelt og svenskehæren var på vei sørover for å angripe Trondheim. Dermed fikk Budde den tiden han trengte for å samle sine tropper og forsterke forsvaret av byen, og svenskene måtte gi tapt og trekke seg tilbake. | Collin, Thomas Jensen (I69543)
|
| 19225 | {geni:occupation} Sogneprest i Verdal | Hagerup, Søren Hansen (I50380)
|
| 19226 | {geni:occupation} Sogneprest i Verdal, Lector Copifuli Sognep.Væ, Prest, Sogneprest i Værdal, Sogneprest til Værdal, Sognepræst i Værdal, Norge, sogneprest i Verdal, sogneprest, Sogneprest, Sogneprest i Værdal., sokneprest, X Yrke: Sogneprest i Verdal {geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p214.htm#i9109 http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000023.html#I8978 ABT 1490 - 1573 * RESIDENCE: Kannik og lector v. Trondheim domkapitel * OCCUPATION: Sogneprest i Verdal * BIRTH: ABT 1490, Salthammer, Skogn, NT (Andersen?) (av Griis-/Smør-ætt ?) * BAPTISM: (Sjur / Sigurd / Sigvor) * DEATH: 1573, Verdal, NT ---- Sigurd Amundson var Sogneprest i Værdal. Han giftet seg med Margrete Hansdatter. Sigurd Amundson ble født circa 1490 i Salthammer, Skogn, Nord-Trøndelag. Han var sønn av Amund Gjertsen og NN Ottarsdatter. Sigurd Amundson døde i 1573 i Værdal. Barn av Sigurd Amundson og Margrete Hansdatter Magdalena Sigurdsdatter+ f. 1536, d. 19 nov. 1595 Gunnhild Sigurdsdatter+ f. c 1540 -------- Cantor, Lector og Canonicus Capituli. (Se om ham i Danske Magazin Tom. VI p. 311). [Kilde: Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786)] Sognepræst til Værdalen, var tillige Kannik og Lector ved Capitlet i T.hjem 1540; samt tillige Procurator mensa communis 1550. [Kilde: Erlandsen: Geistligheden i Trondhjems Stift (Chria. 1844-55), s. 352] Sigvard Amundsen, nevnt som kannik og sogneprest til Verdal i en kannikeliste i 1540 (DN XII, s. 597). Han nevnes også i 1554 og i 1556 og da han undertegnet kapiteleden i 1558 (DN XII, s. 654, 660 og 667). I 1559 omtales han også som kantor og nevnes også den 14. okt. 1562 (DN XX, s. 839 og 851). Ifølge Erlandsen og Tønder døde han i 1573. N. Hallan har tatt for seg slektskretsen rundt Hr Sjurd (Hallan, N: Skogn historie, bd. IV A). Han viser i sin bok til en del diplomer som han sier har et merke som viser at disse har hørt sammen. Disse diplomene klarlegger en slektskrets i Innherrad. Hallan viser først til noen diplomer som omhandler en Amund Gestson. Han er første gang nevnt i 1506 (DN I, s. 734). Den 26. mai 1513 møtte Amund opp på tinget og der kunngjorde hans søsken Eystein Gestson og Sigrid Gestdatter at de hadde solgt til sin bror Amund ½ spann i gården Hallan i Vinne i Verdal (DN VIII, s. 480). Trolig fikk da Amund tak i hele Hallan gård. Når det gjelder Hr Sjurd er han nevnt i diplomer den 25. jan. 1547 da Jon Peerson kunngjorde at han hadde solgt sin frende Hr Sjurd Amundsen 1 spann leie i Ulve i Frol i Skogn som han hadde arvet etter sin far Per Ottason (DN I 1407). Et annet diplom, som Hallan gjengir, ble skrevet den 7. mai 1551 og der får vi vite at Hr Sjurd hadde kjøpt 1 spann i gården Ballhall i Verdal. Hallan nevner også at den 29. sept. 1600 møtte Hr Samuel i Stjørdal opp på tinget i Verdal og ba om vitnebrev for sin kone [? sin mor ?] Magdalena sl Hr Sjurds datter. Hun hadde arvet en del odelsgods etter faren og trengte bevitnelse på dette da brevet var ødelagt. Bl.a nevnes at hun hadde arvet ½ spann i Gjermstad etter sin far. I og med at disse papirene har hørt sammen er det trolig slik at Amund Gestson er far av Hr Sigurd. Noe som styrker dette er at det i disse diplomene kommer frem at Hr Sigurd var en slektning av Jon Peerson i Verdal. Hvis vi godtar dette argumentet kan vi gå ut fra at Hr Sigurd var en sønn av Amund Gestson og at han satt med odelsgods iallfall i gårdene Ulve i Skogn, Hallan, Balhall og Jermstad i Verdal. Trolig var nok hans odelsgods myemer omfattende men dette er hva vi kan få kjennskap om. [Kilde: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 84] Kjente barn: Magdalena, gift med Hr Laurits Nilsen Arctander; Hans, ble sogneprest på Inderøy og til Domkirken i Trondheim. [Kilde: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 85 -------------------- Gift omkring år 1510. -------------------- Sigvard Amundsen Død 1573. Cantor, Lector og Canonicus Capituli. (Se om ham i Danske Magazin Tom. VI p. 311). Sognepræst til Værdalen, var tillige Kannik og Lector ved Capitlet i T.hjem 1540; samt tillige Procurator mensa communis 1550.1 Sigvard Amundsen, nevnt som kannik og sogneprest til Verdal i en kannikeliste i 1540 (DN XII, s. 597). Han nevnes også i 1554 og i 1556 og da han undertegnet kapiteleden i 1558 (DN XII, s. 654, 660 og 667). I 1559 omtales han også som kantor og nevnes også den 14. okt. 1562 (DN XX, s. 839 og 851). Ifølge Erlandsen og Tønder døde han i 1573.3 N. Hallan har tatt for seg slektskretsen rundt Hr Sjurd (Hallan, N: Skogn historie, bd. IV A). Han viser i sin bok til en del diplomer som han sier har et merke som viser at disse har hørt sammen. Disse diplomene klarlegger en slektskrets i Innherrad. Hallan viser først til noen diplomer som omhandler en Amund Gestson. Han er første gang nevnt i 1506 (DN I, s. 734). Den 26. mai 1513 møtte Amund opp på tinget og der kunngjorde hans søsken Eystein Gestson og Sigrid Gestdatter at de hadde solgt til sin bror Amund ½ spann i gården Hallan i Vinne i Verdal (DN VIII, s. 480). Trolig fikk da Amund tak i hele Hallan gård. Når det gjelder Hr Sjurd er han nevnt i diplomer den 25. jan. 1547 da Jon Peerson kunngjorde at han hadde solgt sin frende Hr Sjurd Amundsen 1 spann leie i Ulve i Frol i Skogn som han hadde arvet etter sin far Per Ottason (DN I 1407). Et annet diplom, som Hallan gjengir, ble skrevet den 7. mai 1551 og der får vi vite at Hr Sjurd hadde kjøpt 1 spann i gården Ballhall i Verdal. Hallan nevner også at den 29. sept. 1600 møtte Hr Samuel i Stjørdal opp på tinget i Verdal og ba om vitnebrev for sin kone [? sin mor ?] Magdalena sl Hr Sjurds datter. Hun hadde arvet en del odelsgods etter faren og trengte bevitnelse på dette da brevet var ødelagt. Bl.a nevnes at hun hadde arvet ½ spann i Gjermstad etter sin far. I og med at disse papirene har hørt sammen er det trolig slik at Amund Gestson er far av Hr Sigurd. Noe som styrker dette er at det i disse diplomene kommer frem at Hr Sigurd var en slektning av Jon Peerson i Verdal.3 Hvis vi godtar dette argumentet kan vi gå ut fra at Hr Sigurd var en sønn av Amund Gestson og at han satt med odelsgods iallfall i gårdene Ulve i Skogn, Hallan, Balhall og Jermstad i Verdal. Trolig var nok hans odelsgods myemer omfattende men dette er hva vi kan få kjennskap om. -------------------- Sigurd Amundsen var sogneprest i Værdalen | Amundsen, Sigurd (I90372)
|
| 19227 | {geni:occupation} Sogneprest i Vestby 1699- | Pharo, Jens Pedersen (I28159)
|
| 19228 | {geni:occupation} Sogneprest i Veøy | Daae, Johan Christopher Haar (I9509)
|
| 19229 | {geni:occupation} Sogneprest i Veøy 1654-1671 | Holck, Henrik Zachariassøn (I98096)
|
| 19230 | {geni:occupation} Sogneprest i Vik i Sogn {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000052.html#I9099 16 May 1595 - 28 Oct 1657 * RESIDENCE: Minst 8 barn * OCCUPATION: Sogneprest i Vik i Sogn * BIRTH: 16 May 1595, Vågå, OP * DEATH: 28 Oct 1657, Vik i Sogn, SF ------------- 16 May 1595 - 28 Oct 1657 * BIRTH: 16 May 1595, Vaage, Oppland, Norway * DEATH: 28 Oct 1657 Family 1 : MULE, Maria Berthelsdatter 1. +GLAD, Hans Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0001757.html#I43708 | Glad, Knud Christophersen (I36258)
|
| 19231 | {geni:occupation} Sogneprest i Viker, Sokneprest Vikøy, Hardang, sokneprest, Prest {geni:about_me} Hr. Torlak gjekk på skule i Helsingør og København og er vel den fyrste prest i Vikøy som hadde nokolunde full utdanning for embetet. Han var student fra Helsingør skole 8.4.1616 og først hjelpeprest hos Daniel Jørgensen i Hjelmeland, men i 1623 kom han til Vikøy. I kyrkjerekneskapane for dette året stend det at ombodsmannen gav prosten hr. Anders i Kinsarvik 1 rdl av kvar kyrkja forat han skulle setja hr. Torlak inn i embetet. Her var Torlak verande til sin død 11. mars 1654. I 1639 vart han mellombels prost i Hardanger medan styremaktene granska nokre klagemål frå ålmugen mot prosten hr. Anders i Kinsarvik, og i 1649 er han og nemnd prost og visiterar dette året kyrkjestolane i prostiet. Om hr. Torlak fortel soga berre det som godt er. Han skulle vera ein "from" kristen og vel omtykt. Som bondeson av dei beste ætter på Vestlandet kan ein tenkja seg at han naut vyrdnad og tillit hjå ålmugen og kunde ta dei på rette måten og føra inn på den rette låm. Han var velstandsmann og åtte gardar og gardpartar både i Rogaland og Sunnhordland. I Kvam åtte han part i Nesthus. Av gamle diplom ser ein at hr. Torlak ikkje var nokon kastekjepp når det gjaldt å verna prestebordet sine eller eigjne interesser. I 1634 gav han ei ny altartavle til Vikøy kyrkja. Denne tavla er visseleg Stavanger-arbeid i renessanse-stil. | Aukland, Torlak Olavson (I81339)
|
| 19232 | {geni:occupation} Sogneprest i Vinger {geni:about_me} Etterslekt [Se O.M. Kinnapel.] Kilde: Munthe: Vore fælles Ahner i NGT III, faksimile 1957 Kilde: Niels P Vigeland: Sør-Odal og Nord-Odal bygdebo Gløersen, J : Dødsfall i Norge 1826-1840, 1970 1788, Fikk Vinger sognekall Sigward v. fadder 1819 til Lilla Christiane Flood, som døde 4 mndr. gammel Sigw. fikk kallet etter sin far på initiativ fra to danske prinser som besøkte prestegården i 1788 og så den store barneflokken etter avdøde Mentz Rynning. Waaler, Fredrikke: Slegten Rynning og dens sidelinjer, 1918. | Rynning, Sigward Irgens Friis (I64844)
|
| 19233 | {geni:occupation} sogneprest i Vinje | Heiberg, Anders Sogneprest (I38884)
|
| 19234 | {geni:occupation} Sogneprest i Volda. Antagelig døde han der. | Munthe, Iver Ludvigsen (I14921)
|
| 19235 | {geni:occupation} Sogneprest i Ytterøy og etterpå Sogneprest og Prost Tingvoll {geni:about_me} Sogneprest på Ytterøy. Magister. Prost over Nordmøre. Kilde: nermo.org -------------------- 1683: stud. 1683: Confirmert. Trondheim 1691: Sogneprest Ytterøy 1701: Boster Prestegården, Eidt, Ytterøen, Nord-Trøndelag 1706: Sogneprest Tingvoll 1706: Magister 1707: Prost 1683: Innskrevet blant XNidrosiensesX 14. juli 1683 Ianus Thommus. I Kommunitetsmatriklen er tilføyet: Iulius.[1] 1691: Jens Thomasen Juel brev på å være sogneprest til Ytterøen i formanden avdøde hr. Frederich Hansen Mejers sted.[2] S. d. Egenhendig søknad København 11.12.1691 X..da hr. Frederich Hansøn Meyer, forr. sogneprest til Ytterøen,Thj hand skal være dødX..[3] 1701: Under XSogne Præstens ResidensX Eidt oppføres: Hr. Iens Iuell (Ingen aldersoppgave). Sønner: Raphael 6 år, Thomas 4 år, Johan Michael, 3 år.[4] 26.9.1701 medundertegner han manntallet. Skriver seg Iens Thommsøn Iuell. Segl med stjerne (el. bølge) X JuelXenes våpen. 1706: Dn. Ianus Iulius, pastor eccl. Tingsvoldensium in Norvegia ble kreert til magister 11. mai 1706.[5] 1727: Konf. på en av avg. mag. Jens Thommesen Juell til hans hustr. Kirsten Lund opprettet forskr. X 33 års ekteskap. 4.8.1727 undertegnet av Raphael Juel, Detlef Lund Juel. [6] Tiltres i sønlig ærbødighet, Bodø pr.gj. 15.7.1727 av O. Meldahl.[7] Andre opplysninger: Kremmeren Johan Michael Vibe Jensen Juel i Rindal født 1697, Xskal væreX en sønn av hr. J. T. J.[8] Bolling: Kyrkjeliv, s. 352. J. T. J.Xs sønn Ditlev Knud J. tok teol. eks. 1.5.1724.[9] -------------------------------------------------------------------------------- [1] Købehavns Univ. Matr. II, 123. [2] Norske Aabne Breve, 15.12.1691. [3] Norske Indlegg, 15.12.1691. [4] Manntall 1701, b. 15, s. 129, 139, Ytterøy pr. gjeld. [5] Købehavns Univ. Matr. II, 310. [6] Norske Aabne Breve 9.8.1728. [7] Erlandsen, 115. O. Meldahl skal være svigersønn av J. T. J. [8] NST, b. XIX, s. 298. [9] Ostermann, s. 67. | Juel, Jens Thomesen (I93397)
|
| 19236 | {geni:occupation} Sogneprest i Øksnes | Blix, Peder Erikssøn (I64603)
|
| 19237 | {geni:occupation} Sogneprest i Ørlandet. Magister {geni:about_me} Sogneprest til Ørlandet, prost. Umyndig ved farens skifte 12. juli 1659.244 Ifølge Tønder ble Hans Johansen Grøn sogneprest her [Ørlandet, Fosen prosti] den 22. oktober 1675 og ordinert den 14. april 1676. Dette stemmer med hans kallsbrev som var udstedt akkurat den 22. oktober 1675, det heter i brevet at han først må bestå eksamen [NK bd. II, s. 192]. Han er nevnt som sogneprest her i amtsregnskapets familieskatt i 1677, den 31. desember 1679, 1684 og den 31. desember 1686. Også nevnt i 1701 og han var sogneprest her til sin dødi 1709. Tønder sier at han ble student i 1669 og dimmiterte i 1672 og at han ble prost her den 22. februar 1706. På en innskrift på hans bilde i Ørland kirke skal ha stått: "Hans Grøn. Pastor et prespositus per annos 34. Natus 12/5 1670 [må være feillesing for 1650] Denatus veklem 6/3 1709." "Mag: Johannes Grønnerus Pastor et Præpositus p. annos 34, Natus Nidros. Ao 1650 12 Maji, denatus Vechle Ao 1709 die 6 Martii". Skifte ble holdt etter ham den 29. mars 1710. Boet viste en brutto på 10669 rdl og en gjeld på 1586 rdl. Til deling på arvingene ble det 9083 riksdaler [SAT: Fosen feistlige skifteprotokoll]. Sources/kilder: -Stamtavle over familjerne Lossius og Brandt, av W. Brandt, Utgitt: Bergen, 1863. -Biskop i Lund (1620-1637) Dr. Mats Jenssøn Medelfar's... av Wilhelm Lassen, utgitt: Christiania, I komm. hos Jacob Dybwad, 1901. -Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere tid, av Hartvig Munthe, utgitt: Christiania, 1883 - 88. Side 175. -Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem., s. 129. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1957-58): 112-152. -Henrik Sommerschild: Slekten Sommerschild - Sommerschield (Oslo 1951), s. 106, 215 (fødsel og viftemål). -"Slekten Sommerschild - Sommerschield" (Oslo 1951), skriver at han døde den 7. mars 1709. -Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 200 (om dødfallet). - http://gw0.geneanet.org/index.php3?b=brynjulf&lang=en;pz=tor;nz=langballe;ocz=0;p=hans;n=gron | Grøn, Hans Johanssøn (I49311)
|
| 19238 | {geni:occupation} Sogneprest i Ørskog {geni:about_me} Sokneprest til Ørskog. Teologisk embetseksamen i Helsingør 1770. Personellkapellan hos sin far 1774. Residerende kapellan i Voss 1787, Så avholdt at han ble sin fars ettermann. . | Astrup, Nicolai Nielsen (I69905)
|
| 19239 | {geni:occupation} Sogneprest i Ørskog, Magister. Sogneprest i Ørskog 1676 - {geni:about_me} Truls Christian Christenssøn Krog http://www.vestraat.net/iea-o/p585.htm#i22665 http://www.nermo.org/slekt/d0031/g0000005.html#I10434 * RESIDENCE: Pers. kap. i Ørskog 1667-1676. Prost (Magister 1692) * OCCUPATION: Sogneprest i Ørskog 1676-1706 * BIRTH: 1637, (Truels/Troels) Bergen * DEATH: 19 Dec 1706, Ørskog, Sunnmøre (1705 ?) -------------------- Magister og sokneprest i Ørskog * RESIDENCE: Pers. kap. i Ørskog 1667-1676. Prost (Magister 1692) * OCCUPATION: Sogneprest i Ørskog 1676-1706 * BIRTH: 1637, (Truels/Troels) Bergen * DEATH: 19 Dec 1706, Ørskog, Sunnmøre (1705 ?) 13 Jul 1669: Utnevnt som Pers.kap. for Hr. Christen Hegelund, s.pr. i Ørskog. Overtok kallet som sogneprest et. Hr. Christen Hegelund i 1676. Skal i 1679 ha kalt Lauritz (Olufsen) Sand for sin svoger. Father: Christen CHRISTENSEN Mother: Edel Thomædatter RUUS Family 1 : Elisabeth Jacobsdatter BANTZBIL * MARRIAGE: 16 Oct 1671, Ørskog, Sunnmøre 1. Maren KROG 2. +Edel KROG Family 2 : Maren Thøgersdatter HOFFMANN * MARRIAGE: 1679 1. Tøger KROG 2. Anna Elisabeth KROG 3. Karen KROG 4. Adelus KROG 5. +Jens Truelssøn KROG 6. +Christen Trulsen KROG 7. +Karen KROG 8. Sara KROG -------------------- 13. Juli 1669: Utnevnt som Pers.kap. for Hr. Christen Hegelund, s.pr. i Ørskog, Sunnmøre. Overtok kallet som sogneprest etter Hr. Christen Hegelund i 1676. | Krog, Truls Christenssøn (I26725)
|
| 19240 | {geni:occupation} Sogneprest i Øxnæs, Sogneprest, Varanger og Øksnes - Nordland, Sogneprest i Øksnes i Vesterålen | Lund, Peder Borch Simonsen (I89937)
|
| 19241 | {geni:occupation} Sogneprest Leikanger 1618 {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000061.html#I9119 ----------- NORDAL, Erik Iverssøn 12 Mar 1591 - 1658 BIRTH: 12 Mar 1591 CHRISTENING: 6 Dec 1658, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway DEATH: 1658 EVENT: Occupation: Prost Family 1 : WERNER, Karen Nilsdatter +LEGANGER, Iver Family 2 : SPLIDSDATTER, Malene MARRIAGE: 2 Jun 1635, Bergen, Hordaland, Norway ERIKSSØN, Splied +LEGANGER, Peder Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000413.html#I30829 -------------------- Personell-kapellan i Åkerø, Romsdal 1.2 1616 og året etter i Eivindvik. Sokneprest i Leikanger desember 1618. Prost 1637. -------------------- Først gift med Karen Nilsdatter Werner, fikk sønnen Iver Leganger. ( + fler barn) Senere gift med Malene Splidsdatter (1635) og fikk sønnene Splied Erikssøn og Peder Leganger Sognepræst til Leikanger fra 1618; provst i Sogn fra 1637. -------------------- Sogneprest til Leikanger. Gikk først på Trondhjems skole og senere Lunds. Student 1612. Fra 1616 Pers.Kap til Akerø i Romsdalen. 1617 i Evenvik og fra 1618 Sogneprest i Leikanger. Prost fra 1637. Alle barna opptok tilnavnet Leganger etter prestegjeldet. Erik Iversen Nordal f. 1591, g. (1) Karen Nielsdatter Werner, d. 2 Mar 1634, g. (2) 2 Jun 1635, i Bergen, Malene Splidsdatter, f. 1615, d. 24 Apr 1670. Erik døde 1658. Sognepræst til Leikanger fra 1618; provst i Sogn fra 1637. Karen: Muligvis en datter af Niels Mikkelsøn, sognepræst til Lyster 1612-13. Malene: Også kaldet Lene og Lena. A. Hans Eriksen Leganger (søn af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 1620. B. Martha (datter af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 27 Aug 1621,8 d. 1623. C. Nicolaus (søn af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 1623,8 d. ca. 1623. D. Margaretha (datter af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 1625, 'natten thil langfredag'. E. Anna (datter af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 16 Apr 1627,10 d. 5 Mar 1629. Iver Eriksen Marte Erik Iversen Nordal Karen Nielsdatter Werner b. 12 Mar 1591, Norddalen, Møre og Romsdal, Norge d. 27 Jun 1658, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge, age: 67 ali. b. ca 1595 d. 2 Mar 1634, Leikanger, SF, age: 39 ali. Spouses: 1, 2 Children Iver Eriksen Leganger Lucia Eriksdatter Leganger 2.ekteskap m. 2 Jun 1635, Bergen Erik Iversen Nordal Malene Splidsdatter b. 12 Mar 1591, Norddalen, Møre og Romsdal, Norge d. 27 Jun 1658, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge, age: 67 ali. b. 1615 d. 24 Apr 1670, age: 55 ali. Lene, Lena Spouses: 1, 2 Children Peder Leganger Karen Eriksdatter Leganger | Nordal, Erik Iversen Sogneprest (I27348)
|
| 19242 | {geni:occupation} Sogneprest Lesja,Fåberg. Prost over Gudbrandsdalen. | Stockfleth, Niels Olsen (I47391)
|
| 19243 | {geni:occupation} Sogneprest Lier 1575-1603, Sogneprest i Lier {geni:about_me} *http://www.nermo.org/slekt/d0005/g0000023.html#I22894 ABT 1545 - 18 Aug 1605 * RESIDENCE: (Første lutherske prest i Lier) * OCCUPATION: Sogneprest Lier 1575-1603 * BIRTH: ABT 1545, (Pharo) * DEATH: 18 Aug 1605, Lier, BU Family 1 : Maren JENSDATTER #Christopher Olufsen PHARO #Jens Olufsen PHARO *http://www.lier.kommune.no/liers-historie/kirken_de_geistlige.htm Etterfølgeren, Oluf Persen, (Pedersen) eller Pharsønn, som det står i dokumentene, var enten sønn til den foregående prest, eller pleie- og svigersønn. Han veit vi litt mer om, takket være bisp Jens Nilssøns omtale av ham i sine reiseopptegnelser. Denne aktive Oslobiskop var ofte på visitasreiser. og fra disse ferdene sine har han gitt både inngående og levende beskrivelser som vitner om en våken og interessert Herrens tilsynsmann. Gjennom Lierbygda dro han flere ganger både i 1574, 1579, 1581, 1586, 1589, 1593 og 1595, og han forteller temmelig detaljert om de stedene han passerer og de menneskene han er sammen med. I 1595 foretok bispen en visitasreise til bygda. Først gikk det med båt til Syverstadstøa i Asker, og derfra for han sin «kaass» med herr Peder i Asker og «sit eigit selschaff hen til Lider». Turen gikk over Lierskogen forbi Gjellebekk, så over «Brechene (slette berge hvor bispen steg av hesten og gikk der over)», videre forbi Ødegården Skjeggerud og til Hafskjold. Midt mellom de to siste gårdene kom «herr Oluff udi Lier» og møtte sin overordnede. Til Frogner prestegård kom følget «hora 2 post meridiem», (kl. 14) den 1. juli, og en stund etter dro herr «Peder på Aske» tilbake igjen. Været samme dag var «smukt klart solskinn, nordvest vind, og bleste såre hardt i den forgangne natt, men i dag ikkun temmelig varmt var». -------------------- Hittebarn. Pharo betyr "fadersønn". Adoptert av sognepresten i Frogner og Lier. Oluf ble 14. juni 1575 den 2. lutherske prest samme sted. Sogneprest Lier 14/5-1575 Erik Østlyngen | Pharo, Oluf Pedersen (I28195)
|
| 19244 | {geni:occupation} Sogneprest Lolland Danmark {geni:about_me} Sogneprest Lolland Danmark -------------------- http://vestraat.net/iea-o/p921.htm#i35543 1.[S103] Charles Ellingsen, NST XXII 1970 'Omkring skiftet etter konsistorialassessor, titulær biskop Nicolai Christian Friis og hustru Sophia a Møinichen Kolderup.' | Strømer, Peder Pederssøn (I71348)
|
| 19245 | {geni:occupation} Sogneprest Løten 1571-88 {geni:about_me} T.Fridén: Hvem har kilder på at Niels Krabbes patronym var Thygesen? Niels Thygesen Krabbe døde som 34-åring i 1564, mens Niels Krabbe (Laurits Nilssønns far?) levde til 1588. Ektefellen til Niels Krabbe var mest trolig Anne Amundsdatter og ikke Nielsdatter Rosenkrantz. Dermed har tilknytningen til dansk adel smuldret bort. Derimot er det vel mulig at disse "krabbene" stammer fra norsk adel i Trøndelag. http://snl.no/Krabbe http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000017.html#I24822 ABT 1530 - 1588 * OCCUPATION: Sogneprest Løten 1571-88 * BIRTH: ABT 1530 * DEATH: 1588, Løten, HE -------------------- Giftet seg før 1560. | Krabbe, Niels Thygesen Sogneprest (I69292)
|
| 19246 | {geni:occupation} Sogneprest Meldalen, Sogneprest, Sogneprest i Meldal fra 1657 til 1680, sokneprest i Meldal og prost i Dalerne, Prest, Sogneprest til Meldal, Kapellan og Sogneprest i Meldal. Epitafium og Gravsten, Sokneprest iMeldal {geni:about_me} * RESIDENCE: Pers.kap. Meldal 1641-1657 * OCCUPATION: Sogneprest i Meldal 1657-1680 * BIRTH: 1611, (Søren ?) Foss, Horg, Støren, ST ('av fattige foreldre') * DEATH: 17 Jul 1680, Meldal * Burial: Church Cemetery, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway * EVENT: 1 Jun 1637, Uteksam. fra Trondhj.'s skole 'Steno Evenii Nidrosiensi' Han ble immatrikulert 30 jun 1637 ved Københavns Universitet, og kom som kappelan til Meldal i 1642. Han ble senere sogneprest i Meldal. Han ble stamfar til en kjent presteslekt. 3 av sønnene ble prester, og 4 av døtrene ble prestefruer. ===Sources=== * http://www.velogen.net/individual.php?pid=I17702&ged=gendata.ged * http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000022.html#I3852 | Meldahl, Steen Evensen (I64408)
|
| 19247 | {geni:occupation} Sogneprest Nes 1611-1647 {geni:about_me} =Povel (Paul) Christensen Thrane/Trane= http://www.nose.dk/Norge/trane.html#7 Student i Rostock og Wittenberg, opholdt sig nogen tid i Leipzig, Jena, Strasbourg og Paris, Rector i Oslo, blev 1611 Præst for Næs paa Romerike. Provst. Efter endt skolegang i Stavanger tok han i 1600, med en god farsarv i ryggen, fatt på en årelang studiereise til en rekke universiteter rundt omkring i Europa. På denne reisen anskaffet Trane seg efter tidens skikk en stambok (i våre dager kalt "minnebok"), hvor gode venner blandt medstuderende, universitetslærere og andre skrev hilsener og vennskapsforsikringer til ham, av og til ledsaget av fine tegninger eller akvareller. Tresnitt og kobberstikk med portretter av tidens regjerende fyrster og andre motiver finnes også en del av. Boken oppbevares idag i Det kgl. bibliotek i København (Ms. Thott 1848, 4to.). Den første innførsel er datert 20. september 1602, den siste fra utenlandsreiser er fra april 1607. Efter hjemkomsten ble boken ført videre frem til 1646, men det blir efterhvert lengere opphold mellom innførslene. Til å begynne med (efter hjemkomsten 1607) ble Paul Trane ansatt som rektor ved skolen i Oslo, og fra denne stillingen ble han i 1611 forflyttet som sokneprest til Nes. I 1617 eller kanskje 1616 ble han også valgt til prost i Øvre Romerike og Solør prosti. I 1642 tok han sin sønn Samuel Trane til kapellan, og en tid senere fikk han også utvirket et kallsbrev fra bøndene om at sønnen skulle bli hans efterfølger i embedet. Men da han søkte stattholderen om konfirmasjon på dette, ble ansøkningen avslått under henvisning til kirkeordinansen. Han må være død i løpet av 1647, før 15. september, da Samuel Trane avla ed som ny sokneprest. Paul Trane var allerede i utgangspunktet en velholden mann. Den langvarige og sikkert kostbare studiereise i fremmede land viser det. I løpet av sin embedstid synes han å ha øket sine midler ytterligere. I 1628 kunne han forstrekke kronen med et lån på 300 lodd sølv. Dette var et av de aller høyeste beløp fra en enkel mann i hele landet. Til sikkerhet for lånet fikk han pant i krongods til 2 skippund og 1 fjerdings landskyld i 2 gårder i Nes. Dette ble innløst igjen i regnskapåret 1633/34 med 150 rdl. Han nevnes siste gang i fogedregnskapet 1646/47 med et jordegods av samlet landskyld 34 skpd. og 2 1/2 lispd. korn, 5 huder og 15 1/2 pd. smør. Dette er spesifisert nærmere i regnskapet for 1645/46 med 29 gårder eller gårdparter spredt over Nes, Aurskog, Ås, Enebakk, Hadeland og Ringerike, samt Holter sogn av Nannestad. | Thrane, Paul Christensen Sogneprest (I74791)
|
| 19248 | {geni:occupation} Sogneprest Norderhov {geni:about_me} Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897: Borchgrevink, Jens Finne, f. 1737 p. Røros, d. 1819 som Sognepræst til Norderhov; Broder af No. 1120. | Borchgrevink, Jens Finne Sognepræst (I89010)
|
| 19249 | {geni:occupation} Sogneprest Nordlandene | Normann, Christoffer (I64818)
|
| 19250 | {geni:occupation} Sogneprest og Magister {geni:about_me} Født 1577 i Bergen, stud. Rostock 1596, sogneprest Bergen Domkirke 1600. Ble magister 1602 og samme år prest ved domkirken i Lund. Han var innstilt som biskop i Stavanger, men ble i stedet av Kongen forflyttet tilNicolai kirke i København 1606. Carl Fr. Wisløff:"Norsk kirkehistorie": "Under stridighetene omkring Resens læreoppfatninger gjorde en nordmann seg sterkt gjeldende. Det var magister Oluf Jensen Kock, som hadde vært sogneprest ved domkirken i Bergen og som nå var sogneprest i St. Nicolai kirke i København. Selv var Oluf Kock kryptokalvinsk både i nattverdslære og kristologi. Han kom med voldsomme utfall mot Resen fra prekestolen: "Jeg vil bevise deg med den gamle, gode, grå bibel at det er løgn og skarn og fantasi du farer med." Det er klart at kirkeledelsen måtte reagere på alle disse ting. Først ble Kock suspendert av biskopen, og en prosterett fant at han ved sin framferd hadde forbrutt seg slik at han burde miste sitt embete. Deretter kom Resens sak frem for domstolen hvor kongen selv (Christian IV) hadde tatt sete. Kock opptrådte som anklager, men Kongen blandet seg i forhandlingene på en alt annet enn upartisk måte og avbrøt Kock gang på gang. Da dommen falt lød den på full oppreising for Resen, som ble frifunnet for anklagen om vranglære. Kock ble dømt til døden, men ble benådet til landsforvisning. (Resen var den som førte den teologiske og kirkelige utvikling bort fra filippismen og over til den strenge lutherske ortodoksi). Dette var i 1613. Kock reiste først til Nederland, og senere til Sverige, hvor enkedronning Kristina tok seg av ham. Han døde i Stockholm 1619. (13/7 1602 creered som magister: Oluf Jensen Kock (D. Olavus Coccius, Candidatus S. S. Ministerii) Kort etter Sognepræst ved Domkirken i Lund og 1607 S. Nicolai Kirke i København, afsat 1614. Døde 1619, se Kirkehist. Saml. 3. R. 1, 561-624). Kock var gift med (Sus)Anne, datter til biskop Jørgen Erikssøn i Stavanger og Adri(a)na Jensdtr. Schjelderup (datter til biskop Schjelderup i Bergen). Oluf og Anne Kock hadde følgende barn: 1. Datter død før faren. 2. Hans Kock f. 1601. I "Norske riksregistranter" 1649 står: "Rygge Sogn: Hans Kocks kaalhave i Moss...". Samme sted står også "Oluf Kock's tomt" (Rygge Sogn) - dette kan være sønn av Hans - oppkalt etter farfar. 3. Samuel Kock f. 1602, stud. fra Lund, imm. i Leyden i 1614 - 13 år gml. Imm. København 1621. Stud. 1621-24 releg. atter utvist 1626, atter imm. 1627-29. Det var han som hentet arven etter onkelen Bjørn Kock, se over. 4. Aksel eller Johannes Severin (studentmatr. København september 1618: Johannes Severini Cocckius). 5. Georg Kock f. 1604, død 1605. begravet Lund Domkirke. Det foreligger ikke bevis for at nedenfor nevnte Niels var sønn av ovennevnte Oluf Kock, bare en arbeidsteori fra min side! XXX.. Så har vi Teori nr 2: Søren Rasmussen Kok var såkalt "Mundkok" (må være en parallell til "munnskjenk") for Fredrik II og Christian IV. Seinere Kok(k) på Sorø. Gift med Gjørvel Olufsdatter. De hadde sønnen sogneprest til Asminderup i 1618 Oluf SørensenKoch, født i Pedersborg, død 1650, g.m. Else Nielsdtr fra Tølløse-Aa. Disse to hadde 11 barn, bl.a. sogneprest i Alslev i 1648 Søren Olufsen Kok f 1620, d 1650 og sogneprest i Refsnes Laurits Olufsen Koch 1634-1691, var forfatteraf den bekjendte sang "Danmark deiligt Vang og Vænge". Dette har jeg funnet i ei gammel bok om prester i Danmark, men der står bare navnet på prester i Danmark. "Vår" Niels Olufsen Kock var jo student fra Helsingør i 1641. Søren var antakelig første sønn, født i 1620 og oppkalt etterfarfar, sønn nr to skulle oppkalles etter morfar. En Niels Olufsen Koch skulle derfor være født ca 1622-25. Det passer svært godt med at han var student 16-19 år seinere. Jemtland lå vel under Danmark på denne tiden, og jeg blir ikke forundret om jeg her har funnet riktig slekt. Jeg har forsøkt å spørre på newsgruppe i Danmark om navn på de 11 barna til Oluf Kok, men uten resultat. XXX.. Så har vi Teori nr 3 (mer tvilsom): NST 1946 Til prestesoga for Jamtland og Herdalen, bind X, hefte 3: "Sokneprest Ola Nilsson i Offerdal (Her Olof i Trång (Mo)) 1620-1642, f 1575, død 1656 g.m. Elen Larsdtr. De hadde datter Agnes Olufsdtr g.m. Morten Hallvardsson Stenius, sokneprest 1637-52 Hammerdal. I 1664 selde Agnes Olsdtr det jordegods som ho hadde ervd etter mor si, ein systerlut i Mo i Alsen, til broren Nils Olsson i Mo." Her er det veldig mange navn som passer, men jeg har fått opplysninger fra Sverige om Her Olof i Trång som tyder på at dette kan være et blindspor. (6. Niels Olufsen Kock. stud. fra Helsingør 1641, kom til Jemtland) Her ligger problemet: Hvem var Nils Olufsen Kock sønn av?? Det er usikkert om Kock var gift med Susanna. Lampe skriver at han var gift med Anne Jensdatter Schelderup som også Hattings Stamtavle viser; men hvem er Anna's far? Kock var valgt til Jørgen (hans svigerfar)'s etterfølger, men det ble ikke anerkjent av kong Christian IV. Han var først sogneprest i Bergen, reiste til Danmark, ble landsforvist pga sine uttalelser i prekenene; og døde i Sverige. Stockholm er nevnt som dødssted. I slekten Sundt nevnes en Abelone Nilsdatter Kock ca.:1627-1705, gift med en negotiant/skredder Ole Gudfastesen død 1680 i Stavanger. CHK! slektsforhold. Lassen: "Hans etternavn kan også ha vært skrevet Kock. Sogneprest til Nikolai Kirke i København, i 1614 ble han avsatt og forvist Kongens Riger og Lander formedelst en theologisk konflikt(?) med prof. H.P. Resen", S. 194B I Carlquist, Gunnar: Lunds Stifts Herdaminne 2:4, side 15, står det at han døde i 1619 i Stockholm. Lassen skriver etternavnet som Coccius. Kilder: Personalhistorisk Tidsskrift II, side 111-112 J.F. Lampe: Bergens Stifts Biskoper og Præster Efter Reformationen, Christiania 1895 Carlquist: Lund Stifts Herdaminne, Ser. 2:4, side 14-16 Dansk og Norsk Biografisk Leksikon [Innskrevet av Remi Pedersen] | Kock, Oluf Jenssen (I92671)
|