Notater
Treff 19,251 til 19,300 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 19251 | {geni:occupation} Sogneprest og politiker., Stiftsprost, Sogneprest | Holmboe, Leonhard Christian Borchgrevink (I89040)
|
| 19252 | {geni:occupation} Sogneprest og Prost {geni:about_me} Kallt av sin far: `den fromme Sønn´. Sogneprest til Botne fra 1723. NESTYNGST I SHM18. Hos Hornemann kalles han Sebastian Sch; SHM og NST IV: Bastian. Han ble student i 1718. Var så huslærer på Sandsvær Prestegård. I 1721 tok han Ex.Philos., og året etter teol.attestas. Etter 30 år som sogneprest ble han i 1753 prost. Skifte holdt 6. februar 1765. [Kilde: NST IV, side 94.] Sebastian Schielderup ser i mangt og meget ut til å ha vært sin forgjengers motstykke (Hr. Jens Kraft, sogneprest i Botne). Utadvendt og geskjeftig som han var, har han nok hatt den beste kontakt med bygdefolket gjennom de 42 år han virket som sjelesørger i Botne. Liksom Kraft var også Schielderup prestesønn, idet faren, Augustinus Schielderup, var hjelpeprest i Lardal fra 1694 til 1704, i de neste 40 år sogneprest sammesteds. Sebastian ble født i 1698 på gården Roso i Hem, og sin første undervisning fikk han hjemme på prestegården i Svarstad, sammen med en rekke andre embetsmannssønner. Sogneprest Schielderup ga nemlig gjennom en rekke år privat undervisning til sønner av kondisjonerte, og det var ikke få som han i tidens løp førte fram til studenteksamen. I 1724 kunne Sebastian avlegge sin teologiske embetseksamen, for kort etter å få kallsbrev til Botne. 2. Søndag etter påske 1723 ble han ordinert i Oslo Hospitals kirke av biskop Deichman og to uker senere innsatt i sitt embete av prost Gerner. Den nye presten fikk snart ord på seg for å være en god og from mann. Hans far kalte ham da også alltid "min fromme sønn", i motsetning til de to andre som han kalte henholdsvis "min vakre sønn" og "min lærde sønn". I 1726 giftetSchielderup seg med den 18-årige jomfru Anne Margrethe Kraft, datter til avdøde sogneprest Kraft. Hun døde imidlertid alt i 1740, og samme år inngikk Schielderup nytt ekteskap med jomfru Else Maria Schierven fra Hem. 2 1/2 år senere gikk også hun i graven, bare 25 år gammel. De første årene av 1740-tallet var trengselstider over hele landet med uår og sult, og på prestegården i Botne gikk de heller ikke fri. Hele husstanden, 15 i tallet, lå syke, og presten selv måtte holde senga i 14 uker. Da det ble skrevet ut en ekstraskatt på denne tiden, uttalte Schielderup at han ikke hadde noen formue, men tvertimot gjeld, noe som først og fremst skyldtes at han hadde en stor husstand å forsørge i disse dyre tider. Sitt tredje ekteskap inngikk Schielderup i 1745 med enken Sophia Holst, født Plade, som var søster til kanselliråd og amtsforvalter Brede Plade. Med henne fikk han seks barn, fire gutter og to piker. Da Schielderup døde i 1765, kunne prost Müller "med Sandhed og med Fornøyelse holde en berømmelig Lig-Tale over ham". Det hadde han desto større grunn til å gjøre ettersom Schielderup selv hadde vært prost i Jarlsberg i årene 1753-59. Med årene var han blitt nærmest for en storbonde å regne, idet han hadde kjøpt opp gårdene Gunnerød, Skjeggerød (gården som er ryddet av Skjeggi), Sukke, en del av Skjeggestad, et av brukene på Øvre Li samt plassen Smørstein; dessuten lå jo plassene Bekk, Lajord og Tangen under prestegården. Også på annen måte var han virksom; sammen med tre andre menn lot han opprette et bunngarn og rusestø i Rambergbukta, og fikk i den anledning ta det nødvendige trefang i Ramberg skog mot en årlig avgift. Da Schielderup døde, flyttet enken til Nordre Allum og bodde der til sin død i 1773. Schielderup hadde også en finger med i opprettelsen av skolestellet i Botne. Han var med på å utarbeidet en fundas på 11 artikler som omhandler hvordan skolestellet skal være. I en etterskrift legger ikke Schielderup skjul på at det er han som har hovedæren for dette stykke arbeid. "Denne fundasen er således innrettet av meg, nåværende sogneprest for Botne kall Bastian Schielderup, etter mitt begrep påden beste og nyttigste måte for ungdommen etter bygdenes situasjon og den menegerligste(?) måte for almuen". Det er tydelig at Schielderup har tenkt meget og vel over sakene siden den første ideen om skolestellet i 1738, han har sikkert også drøftet dem med andre embetsmenn og med enkelte bygdefolk. I tiden mellom 14. Okt. 1748, da fundasen ble opplest for almuen på Gjøklepp, og 21. nov. 1748 da den ble undertegnet, er det dessuten kommet til en bestemmelse om at skoleholderne må nyte visse friheter, som f. eks. fritagelse for militærtjeneste, og sortere under geistlig domsmyndighet, da det ellers vil bli umulig å skaffe folk for en så ringe lønn. [Kilde: Botne bygdebok, del 1A, sidene 112-113 og 123.] | Schjelderup, Sebastian Augustinussen (I89726)
|
| 19253 | {geni:occupation} Sogneprest og Prost | von Kløcker, Johannes (I95370)
|
| 19254 | {geni:occupation} Sogneprest og prost i Finnmark(1707), i 32 år. Sogneprest i Eidsberg(6/6-1740-)., Sogneprest | Paus jr., Johan Ludvik Christian (I49298)
|
| 19255 | {geni:occupation} Sogneprest og prost i Hadsel, prest {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0029/g0000070.html#I22541 16 Jul 1654 - 1703 * RESIDENCE: 1679, Pers.kap. h. faren, Sogneprest 1690-1703 * OCCUPATION: Sogneprest/Prost i Hadsel * BIRTH: 16 Jul 1654, Hamarøy, Nordland * DEATH: 1703 | Bloch, Jens Jenssøn (I49419)
|
| 19256 | {geni:occupation} Sogneprest og Prost i Senja Prestegjeld {geni:about_me} ='''Jens Anderssen Schjelderup'''= Avskrift fra Jomfru Ane Andersdatter Schielderup skifte om Jens Andersen Schielderup: '''==Proust, Sand i Senjens fgd.. Bror av avdøde. Død. "Forenværende præst til Sands menighet i Senjen, og proust over samme Prosti, men nu død og etterladt sig en eneste umyndig datter hvis navn og opholdssted for nærværende ei vides". Senere: Den afdøde broders Maren opholder sig hos Skipper Jacob Ravn i Senjens fogderi".==''' | Schjelderup, Jens Anderssen (I92811)
|
| 19257 | {geni:occupation} Sogneprest og prost, prest, Sogneprest til Hassel, prost i Lofoten, Prest-, Prost i Lofoten {geni:about_me} OCCUPATION: Sogneprest i Hadsel 1626-/1661. Prost i Lofoten og Vesterålen BIRTH: 1599, (Tillemann/Telemann) DEATH: 1664, Hadsel Prestegård, NO EVENT: 1620, Immatrikulert i København (fra Trondhjems Skole) Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000007.html#I7802 | Telleman, Mogens Petri Pedersøn (I47985)
|
| 19258 | {geni:occupation} Sogneprest og prost, Prost og sogneprest, Prest, sogneprest i Steigen, Sogneprest, prest, Sogneprest i Steigen {geni:about_me} Hartvig Arentsson var Sokneprest til Steigen, prost til Salten. Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i1691. I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin. Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet Kilder: Svein Tore Dahl s. 308 Skanke Ætten, Roger de Robelin, side 283 Tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke. Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix. ************ Hertvig Arntsøn f. 1611 d. 1691 Sønn av daværende prest i Steigen Hr Arne Olufsen. Han var født på prestegården Laskestad i Steigen. Etter å ha tatt teologisk eksamen ved universitetet i København, reiste han hjem til Steigen for å ble farens ettermann i kallet. Han ble først kapellan og deretter fra 1641 sogneprest i Steigen. Herr Hervig satt i gode kår, men en stor del av inntektene gikk til reparasjon av Steigen kirke. Foruten prestegården Laskestad brukte sognepresten på den tid også nabogården Myklebostad. Etter matrikkelen av 1667 beskrives følgende : Laskestad : 16 kyr, 6 ungdyr, 18 sauer, 12 geiter, 4 hester, det ble det sådd 16 tønner Myklebostad : 12 kyr, 8 ungdyr, 12 sauer, 9 geiter, 1 hest, det ble sådd 12 tønner Selv om Herr Hertvigs jordbruk ikke var så rent lite, så var nok inntektene i fiske større. Det er for øvrig sagt om denne presten at han ikke akkurat var av de saktmodige på denne jord. Han var nesten like meget forretningsmann som prest. Således hadde han sin egen jekt til å føre egen og andres fisk til Bergen. Han ble i 1650 gift med Ingeborg Blix, datter av sognepresten til Bodø (Bodin), Hans Lauritzen Blix. De fikk tilsammen 12 barn. Svein Tore Dahl omtaler 8 av disse. Oluff : Nevt i familieskatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år gammel Anders : nevnt i 1684 Mogens: Hornemann har han som gift med Anna Hansdtr Jentoft Hartvig: nevnt i 1684. Trolig den som bodde på Myklebostad i Steigen i 1701 og var 37 år gammel Hornemann oppgir Hartvig som gift med Berete Margrethe Jentoft. Ellen: nevnt i 1684. Hun ble gift med her Mads Homble i Ofoten. Ingeborg: nevnt i 1684. Hun ble gift med Hr Hans Hansen Jentoft Arnt: Ble sin fars efterfølger. Hans: Erlandsen har han som sønn her, og sier han ble res. kapellan her. I hele 50 år og under 4 biskoper hadde Hertvig Arntsøn denne prestestillingen, men måtte fra 1683 "...i hans høye Alderdoms og Svaghed" la sønnen Arnt styre kallet videre alene. Hertvig var også i mange år prost i Salten. Sønnen Arnt som etterfulgte Hertvig ble innsatt som prest i Steigen i 1683 av biskopen selv. Han ble allerede i 1696 beskikket som prost i Salten prosti. Han betegnes som nøyaktig og punktlig og det nevnes mye godt om ham. Han forble ugift. Mest kjent ble han fordi han tok seg av svært mange mennesker. Han var en formuende mann, og eide svært mange gårder. Da boet etter herr Arnt ble oppgjort i perioden 7 april 1744 til 24 august 1745 hadde han en formue på 1873 riksdaler og en gjeld på 1106 riksdaler. Opplysningene over er hentet fra Bygdebok for Steigen (3 bind), se bl a s 65 bind 1 og s 125 i bind 2 BILDER: maleri 1654 av Johan Hansson Contrafeyer, Trondheim. Contrafeyer er bl.a. også kjent for maleriet av kirkearbeidere på en minneplate etter restaureringen av Kvernes stavkirke på Nordmøre i 1633. T.h. Ingeborg Hansdatter Blix. Begge maleriene henger i Bodin kirke (ill. fra Jon Grunde Roland , 2002). -------------------- Fra kirkeboken i Steigen: Død: Dom. Exaudi 1691 kalte Gud min Sl. fader Hr. Hartvig Arnesøn. Ao. ætatis 80. Minist. 51. Gravlagt: Dom. Trinit. 1691 blef min Sl. Faders liig nedsat i kirken, og liigprædikken forettet om Mandagen aff fad. Her. Jens Schielderup, etter dend salig mands egne begiering.Barn av Hartvig Arentsen og Ingeborg Hansdatter Blix Maren Hartvigsdatter+ d. f 1745 Sven Hartvigsøn Ingeborg Hartvigsdatter+ d. 1734 Inger Hartvigsdatter+ f. 1651, d. 1710 Hans Hartvigsøn f. 1653, d. 1675 Arent Hartvigsøn f. 2 mai 1654, d. 13 feb. 1744 Oluf Hartvigsøn+ f. 1656, d. 1746 Hartvig Hartvigsøn+ f. 1664, d. 7 mar. 1725 Elen Hartvigsdatter+ f. c 1665, d. 1728 Øllegaard Hartvigsdatter+ f. 1667, d. 1739 Mogens Hartvigsøn+ f. 1668, d. e 1745 Christopher Hartvigsøn f. c 1670, d. 1748 -------------------- Hartvig Arentsen var Sogneprest i Steigen. Han ble født circa 1611 i Laskestad, Steigen, Nordland. | Arentsøn, Hertvig (I49439)
|
| 19259 | {geni:occupation} Sogneprest og Prost, Prost, prost, Sokneprest på Hitra, Sogneprest {geni:about_me} Provst i Fosen provsti. Sogneprest i Hitra. Anders Bull var først huskapellan hos Rasmus Rosing på Hitra i 5 år. Etter Geert Mummes død ble han beskikket til residerende kapellan i Hemne den 26. mai 1691 og fikk den 13. juni samme år kgl. konfirmasjon på beskikkelsen. I Hemne bodde han på sin gård Alstad. Han ble sogneprest i Hitra den 10. juli 1705 og avla ed den 20. september s.å. Han var viceprovst under provst Arentz's sykdom i 1719 og virkelig provst i 1720. (Erlandsen s. 229.) Fra Jens Bulls første ekteskap (med Birgitte Rosing) stammer samtlige nålevende medlemmer av slekten. I anledning sitt annet giftemål (med Margarethe Mortensdatter) skiftet han den 14. april 1706 med sine barn fra første ekteskap. Ved dette skifte ble fellesboets formue oppgjort til 1644 rdl. 2 ort og 19sk. og gjelden på 1070 rdl. 2 ort og 15 sk. Av den gjenværende beholdningen på 573 rdl. 2 ort og 20sk. fikk Anders Bull selv halvparten, hver av de 6 sønnene 44 rdl. 12 2/3 sk. og datteren 22 rd. 6 1/3 sk. Da boets nettoverdi utgjorde 573 rdl., har han sikkert vært forholdsvis velstående til en kapellan på landet å være; prestene i Norge hadde det dengang som regel meget bekymringsfullt. Se boken XDen trønderske slekt BullX for detaljer i løsøre. Blandt faste eiendommer ("Odelsgods") er gårdene Wessøe med sagbruk og husmannsplasser, vedsatt til 300 rdl., Alstad, verdsatt til 100 rdl., en sagbygning med sagmaskiner 200 rdl., gården Wægge 72 rdl., et stort stabburpå Alstad 12 rdl. m.v. Registreringen viser at Bull har drevet ganske omfattende virksomhet med flere gårdsbruk, fiskeri osv. og hans hjem har etter datidens forhold vært ganske godt utstyrt. Men da han døde i 1735 var boet falitt og arvingene fragikk arv og gjeld. Anders Bulls portrett hang i Dolm kirke på Hitra. Dette og en rekke andre uerstattelige portretter gikk tapt da kirken brant ned etter et lynnedslag i 1920. Det finnes dog flere kopier av portrettet utført av maleren Eivind Nielsen. DEN TRØNDERSKE SLEKTEN BULL: Forfatter: Terje Bratberg Den trønderske slekten Bull, stammer fra sogneprest i Støren, prost Jens Andersen Bull (ca. 1550X1610). Fra dennes sønnesønns sønn, prost i Fosen Anders Bull (1663X1735) stammer via sønnene fem hovedgrener av slekten. 1) Oberstløytnant Nils Rosing Bull (1696X1782) var far til prost Jens Lemvig Bull (1727X99) og oberst Andreas Christian Bull (1729X93). Førstnevnte var far til bl.a. sogneprest Hans Grøn Bull (1758X1833), bygdemålsdikteren, fogd Ole Christian Bull (1762X1814) og fogd Peter Ludvig Munthe Bull (1765X1843). Fogd O. C. Bull var farfars far til agent Trygve Bull (1870X1958), som var far til lektor Trygve Friis Bull (1905X99), høyesterettsadvokat, ordfører i Oslo Brynjulf Friis Bull (1906X93) X som var far til politikeren Bernt Bull (f. 1946) X og byrettsdommer Reidar Friis Bull (1909X94). Fogd P. L. M. Bull var farfars far til byråsjef, redaktør av Norges Statskalender Nils Rosing Bull(1838X1915) og til general Johan Lauritz Bull (1847X1918). 2) Fra borger på Hitra Rasmus Rosing Bull (1699X1797) stammer bl.a. minedirektør Johan Andreas Bull (1879X1957) og dennes farbror, dr.med. Ole Bornemann Bull (1842X1916), som var far til ambassadør Jens Stenberg Bull (1886X1956),ingeniør Fredrik Rosing Bull (1882X1925) og tegneren Johan Bull (1893X1945). 3) Oberst Hans Bull (1700X77) var far til sogneprest i Klæbu Hans Bull (1739X83) og politimester i Oslo Andreas Bull (1746X96). Denne grenen er utdødd. 4) En gren som stammer fra kaptein Christen Bull (1701X55) er også utdødd. 5) Kaptein Jørgen Andreas Bull (1703X64) var far til Ole Bornemann Bull (1747X1810), apoteker i Bergen. Hans sønn apoteker Johan Storm Bull (1787X1838) var far til fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810X80), oberst Jens Munthe Bull(1815X1905) og stadskonduktør Georg Andreas Bull (1829X1917). Oberst Jens M. Bull var far til høyesterettsassessor, statsråd Edvard Hagerup Bull (1855X1938), hvis sønner var komponisten Sverre Hagerup Bull (1892X1976) X som igjenvar far til komponisten Edvard Hagerup Bull (f. 1922) X og arkitekt Schak August Steenberg Bull (1858X1956). Stadskonduktør Georg A. Bull var far til arkitekt Henrik Bull (1864X1953). Kaptein Jørgen Andreas Bull var også far til høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (1749X1829) og magistratspresident i Christiania Johan Lausen Bull (1751X1817). Johan Randulf Bull var far til høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull (1785X1854). Dennes sønn korpslege Johan Randulf Bull (1815X94) var far til overlege, dr.med. Edvard Isak Hambro Bull (1845X1925), som igjen var far til grosserer Theodor Bull (1870X1958), professor Edvard Bull d.e. (1881X1932), sekretær Johan Peter Bull (1883X1960) og professor Francis Bull (1887X1974). Professor Edvard Bull d.e. var far til professor Edvard Bull d.y. (1914X86) ), som er far til professor Ida Bull (f. 1948). Høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull var også far til generalkrigskommissær Anders Sandøe Ørsted Bull (1817X1907). Han var far til generalmajor Karl Sigwald Johannes Bull (1860X1936), som igjen var far til generalmajor Georg Jacob Falck Bull (1892X1977). Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. -Store Norske Leksikon (Om den trønderske slekten Bull). -------------------- Han er nevnt, «Hr Anders kapellan i Hevne», som arving i fasteren Lucie Jørgensdatters skifte 1701 på Tromsø prestegård.. Se Bull, J.: Den Trønderske slekten Bull, Oslo 1938, s. 25 ff. (Innskrevet av Remi Pedersen.) | Bull, Anders Henriksen (I36611)
|
| 19260 | {geni:occupation} Sogneprest og Prost, Sogneprest, Lardal {geni:about_me} Etter farens død i 1684, vokste han opp hos hr. Søffren Røeg i Leksviken, ble student i 1690, var på (konditionerte) Hedinge præstegård, Sjælland, Danmark; og ble, etter å ha tatt teologieksamen på Strømsøe, kapellan i Lardal 1693, og sogneprest her til han døde. Han mistet sine foreldre i ung alder, og overlevde en brann på prestegården Leksvik ved å hoppe ut av et vindu. Familien fikk han i skole i Trondheim først og 1690 dimitert til Universitetet i København der han studerte teologi i tre år. [Kilde: Holst, F: Michael Skjelderup, 1853, side 62.] Han kom ved farens død i 1684 til Hr. Søren Røg i Leksviken, ble student 1690, konditionerte derpå på Store Hedinge prestegård på Sjælland, og etter å ha tatt theol. eksamen på Strømsø, ble han kapellan i 1693 i Lardal og sogneprest der fra 1704 til sin død i 1743. Han ble gift 1. gang 1694 i Lardal med en datter av sin forgjenger Hr. Bastian Nielsen Stabel og hustru Augdi Andersdatter, Anna Stabel. Gift 2. gang 1706 i Holmestrand med skipsreder Jacob Nielsen Worms enke Karen Frederiksdatter Haderslev. Datter av Frederik Olsen og Karen Torkelsdatter, hvis bror var lensmann i Våle, Hans Torkelsen Firing. [Kilde: NST IV, side 92.] | Schielderup, Augustinus Michelsen (I64402)
|
| 19261 | {geni:occupation} Sogneprest og senere stiftsprost {geni:about_me} Frich, David Christopher, Sen af davasrende pers. Kap. til Nannestad Geert Jansen F. (f. 30 Oktbr. 1803, f X Decbr. 1863 som Sogneprest til 0vre Stjordalen) og Ambrosia von Krogh (f. 1807, f 26 Oktbr. 1865), er f.i Kristiania 23 Maj 1833, blev Student med Laúd ira Bergens Kathedralskole i 1850 og theologisk Kandidat med Laúd i Decbr. 1854. Han vandt i 1858 Kronprinsens Guldmedalje for Besva. reisen af det theologiske Fakultets Prisopgave:«Donatismens Historie«, efterat han s. A. var bleven Bestyrcr af og Ferstelserer ved Levangers Borgerskole, hvor han virkede i over 6 Aar, dog med en Afbrydelse Vinieren 1862X63, da han opholdt sig ved Erlangens Universitet for at fortssette sine theologiske Studier. Sommeren 1864 blev han konstitueret som Sogneprest til Ejd i Romsdalen, udnasvntes 24 September 1868 til Sogneprest til Bynaesset, 6 Maj 1876 til res. Kapellan ved Korskirken i Bergen og 28 Januar 1878 til Sogneprest ved samme. | Frich, David Christopher (I73631)
|
| 19262 | {geni:occupation} sogneprest og stortingsmann | Aars, Nils Fredrik Julius (I96930)
|
| 19263 | {geni:occupation} Sogneprest Opdal {geni:about_me} Anders Roaldssøn Aaboe (Strinda Bygdebok II, s.96): "Når Erlandsen kaller ham Blik, er dette neppe riktig. Det er muligens en sammenblanding med fru Lucies familienavn Blix. Etter ei ætteliste hos Schöning må han slektsnavn ha vært Aaboe". Født 9 mar. 160912, døbt 30 mar. 1609 12. Død 11 sep. 1662, Gården Høyset i Støren 13. Han kom inn på katedralskolen i stiftsstaden [Trondhjem] og ble immatrikulert i København 6. juni 1624. Året etter vendte han tilbake til den gamle skolen sin som hører, og hadde denne stillingen fra 13. oktober 1625 til hanble ordinert til kapellan i Støren 27. juni 1627. Imidlertid ble ikke oppholdet der av lang varighet heller. Alt etter et par års forløp fratrådte han og ettermannen Anders Ellefsen tok over. Anders Roaldsen kom da til Strinda, etter det Schøning og en matrikelbok for Dalenes prosti vet å melde. Her var han til han ble sokneprest i Oppdal i 1634. Om dette kallet ble det en bitter strid mellom bøndene som ønsket Anders Roaldsen og prosten som hadde misbrukt bøndenes signeter og framstilt Anders Ellefsen som menighetens kandidat. De to søkerne var svogre, og det gjorde vel ikke saka bedre. Det ble den rettelig kalte som gikk av med seieren. Det var i formannens og svigerfarens begravelse 5. mai 1633 Anders Roaldsen ble kalt. Etter en lang og virksom dag i Oppdal døde han plutselig på heimvei fra byen på garden Høyset i Støren 11. september 1662.13 Blev 1624 Student, 13 Octbr. 1625 Hører ved Throndhjems Skole, 27 Juni 1627 resid. Capellan til Støren, og 1634 Sognepræst til Opdal. Den 12 Octbr. 1636 fik han kongl. Bevilling paa at nyde St. Antonii Præbende, ligesom hansFormand [Erik Lauritssen Blix], hvilket paany blev confirmeret den 24 Aug. 1648. Døde 11 Sept. 1662, 56 Aar gl. Paa den nordre Side af Hovedkirkens Chor hænger en Tavle med Gravskrift over Hr. Anders Roaldsen, og ved Siden deraf en anden Tavle, paa hvilken han og hans Kone findes aftegnede med deres 5 Sønner og 5 Døttre, foruden 1 Datter, som forestilles liggende død. (See Bings Norges Beskr. S. 512 og Blochs Reiseiagttagelser S. 10). Stamfader for Opdalernes Slægt.14 Han var student i 1624, prest i Oppdal fra 1634. Ble 23. oktober 1625 hører ved Trondheim skole, residerende kapellan til Støren den 27. juni 1627. Barna kalte seg Opdahl. -------------------- Kilde: http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I29159&tree=IEA http://www.nermo.org/slekt/d0009/g0000023.html#I4650 * RESIDENCE: 27 Jun 1627, Kapellan på Støren, så Strinda til 1634 * OCCUPATION: Sogneprest Oppdal 1634- * BIRTH: 9 Mar 1609, Ytterøy, Levanger (1606 ?) * DEATH: 11 Sep 1662, Høyset, Støren, ST (på vei til Oppdal) -------------------- Sokneprest i Opdal -------------------- 27 Jun 1627, Kapellan på Støren, så Strinda til 1634. Sogneprest Oppdal 1634-?. 11 barn. | Blich, Anders Roaldsen (I90336)
|
| 19264 | {geni:occupation} Sogneprest Opdal {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0046/g0000021.html#I4697 Erik Lauritzen BLIX 1570 - 29 Apr 1633 * RESIDENCE: 1595, Kapellan Støren, 1607: Sogneprest Oppdal * OCCUPATION: Sogneprest på Oppdal * BIRTH: 1570, Jämtland, Sverige [714] * BAPTISM: (av norsk herkomst ?) * DEATH: 29 Apr 1633, Fossum, Oppdal [715] [714] [S69] Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd. III * PAGE: 76 [715] [S50] Ovenstad, O.: Militære biografier -------------------- Sogneprest i Opdal. For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 46-47). Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. Ble ca. 1595 kapellan i Støren og 1607 sogneprest til Opdal. Den 25/10 1607 fik han forleningsbrev på Antonii præbende (NRR IV s.234), 29/10 1625 ble han fritatt for skat i fredstid fordi han var bosat ved alfarveien over Dovrefjeld (NRR V 497) og fik bevillingen stadfestet 4/8 1627 (NRR V s. 613). Han døde 29/4 1633 (begr. 5/5); et eptafium med en lang latins mindetale over ham henger i Opdal kirke. (Årsberetn. for Foren. t. Fort. Mind. Bev. 1921 s. 129). | Blix, Erik Lauritzson (I69111)
|
| 19265 | {geni:occupation} Sogneprest Oppdal {geni:about_me} He was a parish pastor in Oppdal. | Bernhoft, Anders Hansen (I74666)
|
| 19266 | {geni:occupation} Sogneprest Oppdal. | Holtermann, Peter Christian Tyrholm (I71002)
|
| 19267 | {geni:occupation} Sogneprest Orkdal 1671-1684, Sokneprest i Orkdal, Sogneprest i Orkdal | Parelius, Claus Jensen (I47035)
|
| 19268 | {geni:occupation} Sogneprest på Gjerstad., Kapellan i Fyresdal og Mo | Abel, Hans Mathias (I20489)
|
| 19269 | {geni:occupation} Sogneprest på Gran {geni:about_me} Fra http://www.nermo.org/slekt/d0005/g0000082.html#I19527 >* OCCUPATION: Sogneprest på Gran, OP >* BIRTH: ABT 1540, (usikre foreldre) | Hjort, Claus (I38086)
|
| 19270 | {geni:occupation} Sogneprest på Hitra. {geni:about_me} '''Christian Johannes Brodtkorp''' var født i 1804 og avla teologisk eksamen i 1830. Året etter ble han personell kapellan hos sin far og da han tratte tilbake ble sønnen sogneprest i 1837. Han var gift med Oline Marie Hegge Parelius, født 1807, datter av kjøpmann Rasmus Brochmann Parelius på Hitra og hustru Margrethe Elisabeth Buch, som var enke etter kjøpmann Nils Rossing Parelius Ved formannskapslovenes gjennomførelse i 1837 ble Chr. Johs. Brodtkorb ordfører i Hitra. At han var vel skikket til å ta seg av denne oppgave er det ikke tvil om, men på grunn av sin stridige natur kom han ofte på kant med almuen. I hans prestetid brann Dolm kirke X nemlig i 1848 X og han satte meget inn på å få kirka gjenreist snarest mulig. Han tolket forordningen av 3. mai 1704 angående restaurering og gjenoppbygging av kirkene til fordel for kirkeeieren og veltet byrdene på almuen. Men formannskapet bøyde seg ikke for ordføreren. Gang på gang vred de saken fra seg slik at den måtte utsettes og satte presten og ordførerens tålmodighet på hard prøve. Da han ikke kom noen vei medformannskapsmedlemmene truet han dem med saksanlegg og straffeansvar. Han hevdet at kirkeeieren bare var byggherre og at almuen måtte skaffe byggemateriellet. Således lignet han ut på almuen i Hitra og Frøya 800 spesidaler til kirkas bekostning. Formannskapet nektet å underskrive dette og anket saken inn for stiftsdireksjonen, som svarte at «man får være fornøiet hvis bøgden vilde tilsvare 80 spesidaler». Hvorvidt kommunen pliktet å yte de 80 spesidaler ville dog stiftsdireksjonen ikke uttale seg. Da han gikk av som sogneprest i 1866, utlystes embetet med en årlig inntekt av 900 spesidaler, med fradrag av den residerende kapellans lønn. Chr. Johs. Brodtkorb døde i 1887. En bautastein til minne om Brodtkorb'ene ble for over hundre år siden reist på et øde sted inne i Storliåsen ved Melandssjø, senere flyttet fram til Sommervoll ved veien som går over Hitra. Innskripsjonen lyder: 1848. Minnesten over Tobias Brodtkorb, sogneprest i Hitteren i 40 år. Begravet på Dolm 1846. & Christian Brodtkorb, sogneprest 1846X48. ===Kilder=== * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7579&tree=IEA Christian Johannes Brodtkorb] * historier.no: [http://historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&sobi2Id=4899&Itemid=305 Christian Johannes Brodtkorb] | Brodtkorb, Christian Johannes Sognprest (I97270)
|
| 19271 | {geni:occupation} Sogneprest på Inderøy, NT (1603), NT (1603) - {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000027.html#I47743 ABT 1570 - ____ * RESIDENCE: Nevnt 1602-1603 * OCCUPATION: Sogneprest på Inderøy, NT (1603) * BIRTH: ABT 1570, (?) (Kield) * DEATH: (ca. 1607 ?) Inderøy, NT ? | Lie, Kjeld Kield ? (I90345)
|
| 19272 | {geni:occupation} Sogneprest på Røros, prest Røros, Magister, Songeprest {geni:about_me} 7 Jun 1674 - 29 Mar 1726 * OCCUPATION: Sogneprest på Røros, ST * BIRTH: 7 Jun 1674 * DEATH: 29 Mar 1726 Father: Lorentz Mortensen ANGELL Mother: Abel Jespersdatter RICHARD Family 1 : Elen Pedersdatter FRIIS * MARRIAGE: 1698 Family 2 : Maren Jensdatter COLLIN * MARRIAGE: 1702 1. +Elen Cathrine ANGELL 2. +Jens Jochumsen ANGELL 3. Bolette ANGELL 4. +Peter Albrecht ANGELL Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000036.html#I4879 | Angell, Jochum Lorentzen (I35505)
|
| 19273 | {geni:occupation} Sogneprest på Røros. | Abildgaard, Peter Jensen (I26897)
|
| 19274 | {geni:occupation} Sogneprest på Stange og Toten {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000049.html#I21005 Christopher JENSSØN 25 Feb 1572 - 1611 * RESIDENCE: 1695, S.pr. i Stange. Kannik Hamar/Stange * OCCUPATION: Sogneprest Toten 1610-11 * BIRTH: 25 Feb 1572, (Hack) Oslo (1583 ?) * DEATH: 1611, (?) Toten, OP | Jensøn, Christopher (I52611)
|
| 19275 | {geni:occupation} Sogneprest på Støren 1610-1652 {geni:about_me} http://genealogy.munthe.net/database/g0000541.html#I33697 http://home.online.no/~a-tilset/einar_vigtil.htm 694. Niels Pedersen Balle http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000041.html#I7763 Niels Pedersen BALG ABT 1580 - 25 May 1652 * OCCUPATION: Sogneprest på Støren 1610-1652 * BIRTH: ABT 1580, (Balle, Balleus) Danmark (?) [1161] * DEATH: 25 May 1652, Støren, Midtre Gauldal, ST Dahl, Svein T.: Geistligheten i Norge, PAGE: 152 -------------------- Nils Pedersen Balg var reskapellan i Støren fra 1607 eller1609 og ble sogneprest der etter sin svigerfar, Jens Andersen Bull, 1610 (Erlandsen s. 187). 11 barn, hvorav to sønner Peder og Nils tok slektsnavnet Støren. Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. -------------------- Niels Pedersen Balg var sogneprest til Støren. Han ble res. kap. til Støren i 1607, men ble sogneprest samme sted 1610-1652. Han giftet seg med Sara Jensdatter Bull i 1610, datter til Jens Andersen Bull som var sogneprest i Støren fram til da. | Balg, Niels Pederson (I47008)
|
| 19276 | {geni:occupation} Sogneprest på Støren 1653-1654 | Tausan, Nils Hansen (I64598)
|
| 19277 | {geni:occupation} Sogneprest på Ytterøy., Sogneprest Ytterøen {geni:about_me} http://home.online.no/~ebernts/rossfjord-o/p371.htm#i29156 Roald Andersson Alstadhaug var Sogneprest til Ytterøy. Han ble født circa 1573 i Innherad, Nord-Trøndelag. Han var sønn av Anders Eriksen Alstadhaug og Gunhild Roaldsdatter. Roald Andersson Alstadhaug giftet seg med Ellen Hansdatter Trygge circa 1599. Roald Andersson Alstadhaug døde i 1628 i Ytterøy, Nord-Trøndelag. -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000018.html#I4842 Roald Andersson ALSTADHAUG ABT 1572 - 1628 * OCCUPATION: Sogneprest på Ytterøy * BIRTH: ABT 1572, Innherred (Alstadhaug, Skogn) (ca.1560?) [732] * BAPTISM: (Svendsen, Prest i Ytteråsen ?) * DEATH: 1628, Ytterøy, NT -------------------- ABT 1572 - 1628 OCCUPATION: Sogneprest på Ytterøy BIRTH: ABT 1572, Innherred (Alstadhaug, Skogn) (ca.1560?) [810] BAPTISM: (Svendsen, Prest i Ytteråsen ?) DEATH: 1628, Ytterøy, NT Father: Anders Erikssøn ALSTADHAUG Mother: Gunhild ROALDSDATTER Family 1 : Elen HANSDATTER MARRIAGE: ABT 1599 Gunhild ROALDSDATTER Ane ROALDSDATTER +Anders Roaldsen BLICH +Marith ROALDSDATTER +Inger ROALDSDATTER Elen ROALDSDATTER Kilde: nermo.org -------------------- Sokneprest Ytterøen -------------------- Gift ca.1599. | Alstadhaug, Roald Andersen (I64758)
|
| 19278 | {geni:occupation} Sogneprest Selje | Jørgensen, Isak (I49280)
|
| 19279 | {geni:occupation} Sogneprest Selje 1659-61 {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0026/g0000061.html#I24197 Peder Ananiassen BEYER ABT 1620 - 1661 RESIDENCE: Pers. kap. i Selje 1656-59 OCCUPATION: Sogneprest Selje 1659-61 BIRTH: ABT 1620 DEATH: 1661, (?) Selje, Nordfjord, SF BURIAL: (Kapellan i Bergen 1661-75 ?) Father: Ananias BEYER Family 1 : Maren Sørensdatter FRIIS | Beyer, Peder Ananiassen (I49282)
|
| 19280 | {geni:occupation} Sogneprest Snåsa, Priest in Snåsa, Norway., 1634, Sogneprest til Snaasen | Budde, Oluf Jonsson (I89494)
|
| 19281 | {geni:occupation} Sogneprest Sundalen, Prest til Sundalen | Hass Borch, Peder Jeremiassen (I64492)
|
| 19282 | {geni:occupation} Sogneprest Surnadal 1704- | Bernhoft, Hans Hansen (I64507)
|
| 19283 | {geni:occupation} Sogneprest ti Ringsaker., Sogneprest {geni:about_me} Sogneprest i Ringsaker. Giftet seg med Pauline Birgitta 5.1.1786 i Lesja Oppland. Fra 1798-1834 sogneprest til Ringsaker. Han tilhørte opplysningstidens åndsretning, hans tid var preget av stridigheter og prosesser, hvor presten selv var inviklet. Han var også en tid suspensert fra sitt embede (I denne tiden regjerte hans kapellaner hvorav den ene var viden kjent for sinte prekner- folk kom langveisfra for å høre på ham). (Fra Mathias Stoltenberg: En kunster mellom 2 tidsaldre) I uårene i Norge: 1808 var det prekær korn og saltmangel.: "Ved juletider skrev politimester Wulfsberg i Kristiania: En utallig mengde bønder blokkerer meg i mitt hus fra morgen til aften, men jeg vet dessverre intet råd for dem.... Presten Bergh fra Ringsaker er her i byen med en stro del av sine sognefolk, der alle er i den største forlegenhet for salt. De spør om det kan nytte å reise til saltverket." (Fra Kristiania 1740-1814; Sønstervold og Bull) | Bergh, Gerhard Gunnerus Garmann (I89057)
|
| 19284 | {geni:occupation} Sogneprest til Aker | Fangen, Anton Vilhelm (I72661)
|
| 19285 | {geni:occupation} Sogneprest til Ål i Hallingdal. | Leigh, Morten Andreas (I90508)
|
| 19286 | {geni:occupation} Sogneprest til Alstahaug {geni:about_me} Sogneprest i Alstahaug og prost over Helgeland | Sommer, Morten Hansen (I66572)
|
| 19287 | {geni:occupation} Sogneprest til Aure | Sodemann, Lorentz Holst Marcusen (I93552)
|
| 19288 | {geni:occupation} Sogneprest til Aure., Sogneprest til Aure {geni:about_me} '''Lars Pedersen Krabbe''', Sogneprest ===Sources=== * vestraat.net: [http://vestraat.net/iea-o/p191.htm#i7652 Lars Pedersen Krabbe] | Krabbe, Lars Pedersen (I64296)
|
| 19289 | {geni:occupation} Sogneprest til Bodø i 1622. Prost i Salten i 1641., Sogneprest til Bodin Kirke., Præst i Bodø 1622 og Provst i Salten 1641 {geni:about_me} Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø X fra 1641 også som prost over Salten. Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette X og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den Xkongelige nådeX. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne. Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen. Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne XekspansjonspolitikkenX rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, ogsognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda X en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Etenda større XkuppX gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans forå skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide seg på det meste om 5 våger jord. Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for XhalvorstollenX 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til XfrijektaX. Skatteåret etter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet utdet mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn: Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto Xlike nedafor gammenX og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit Xmed noveneX. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som var like langt, men bare 6 alen breit. Deretter kom i alt 3 buer, og av dem var det første 8 alen lang og 6 ½ brei, den neste 6 ½ lang og 4 brei, og den siste 10 alen lang og halvparten så brei. Så fulgte Xenda et husX X 20 alen langt og 6 ½ breit X og til slutt XEen Jord-Gamme med tag overX. Bare på det området disse bygningene dekket, kunne en slå to lass høy. Og i tillegg hadde Hans Xpaa Øen eller holmenX X altså på den senere Skansholmen X stående et hus som var 28 alen langt og 8 breit, og en XskjågX som målte 8 alen i lengden og 6 i bredden. Disse husa var bygd Xfor noen tid sidaX, og XderhosX hadde presten ryddet et XJægte opsaatX X på et sted som futen regnet som det XbekvemmesteX på hele Bodøgården. Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre XBodø-jekterX. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og frakt for 15 båtlag X i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baader gikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at Xjunkers folkX- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården X var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre XBodø-jekteneX! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alleover 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekkende at den 70-årige Hans kunne stå for fartøydrift av et sånt omfang. Ja, kildene tyder på at det nettopp var på slutten av livet Bodø-presten virkelig markerte seg som XstorskipperX. Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet X som lenge etter X var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika X nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Ogde satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel XvågsleiX. Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn.og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfor det nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: XEgentligX burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger X i tilfelle den største oppjusteringa for noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka X nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda iNer-RønnvikaX Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som XnæringsdrivendeX melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i dethele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint. Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaas til Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje vardet rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han X og bare han X representerte XøvrighetaX i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde bodd i naboskapet. Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelig hadde vært en gård for seg selv ogdet kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas X kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården X tok opp utslått i det seinere JunkerfjelletX, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blix og Frans Kaas aldri rauk uklar, skyldtes nok det ellers at sjøl Hans opptrådte forsiktig overfor en så mektig og hensynsløs kar som Frans. Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial ogøkonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikke sognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og Xjunker PrebenX var verken innstilt på å flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen. Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valgav ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt! 2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad Xeftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr:Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelseX Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være Xlike godeX som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bekreftesav Xgode mennX. Spørsmålet om sjøhusa sognepresten hadde stående på Bodøgårdens grunn, kom også opp. Her svarte Hans at han bare hadde bygd Xhus og hytterX paa de Pladser og Tofter mine formænds Huuse sto, Et naust presten hadde latt bygge på kongens grunn i Hundholmen, hadde han fått futens tillatelse til å sette opp. Man gikk nå opp det nøyaktige delet mellom Prestegårdens og Bodøgårdens del av innmarka slik det var blitt fastlagt 1615. Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. X også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i BårdsfjellX X JunkerfjellX X men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 X før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på det samme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørteunder Prestegården, var det ikke skikkelig landingsforhold. På en eller annen måte måtte derfor sognepresten prøve å få til ei minnelig ordning, og her hadde han et hjelpemiddel som sjelden slo feil X Penger! Det lånet på ikke mindre enn 1800 daler Hans gir sommeren 1658 mot pant i Inndyr-godset, sikret nok at presten fikk la sjøhusa sine stå der de sto. Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22.september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells. -------------------- Født i Jemtland. Immatrikulert ved København Universitet 2/7 1617. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen.I 1622 ble han, 26 år gammel, utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600-tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmenhadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han fortærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken i dag. Han lå i feide med lensherren Pren Von Ahnen omgrensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter f. 1603 d. 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalsnes (Kvalvik?). Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætalus 51". På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurreleif av Hans Lauritssøn Blix, Sogneherre til både gjield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666. Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange iskjoldet og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. -------------------- Innskrevet ved Univ. i Kbhvn. 2.10.1617, i 1619 tillatelse til å bli kapellan hos faren. Som 26 åring ble han i 1622 utnevnt til sogneprest i Bodø.(Kilde:Olof Rosenius, web iflg Hasselberg i Forum Theologicum, Årsbok for Härnösands stifts teologiska sällskap, 1964) Hans Lauritssön Blix, f. 1596 i Jemtland. Immatrikulert ved Köbenhavns universitet 2/7 (2/10?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615.Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rödön som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodö, et av Nordlands störste kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Döde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et större fiske, eide 14 sjöhus og sjöboder ved Bodösjöen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en större sjöbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åttearmer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå i feide med Preben von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter, f. 1603, d. 1688 i Bodö. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssön, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, d. 12/4 1627. Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætatus 51". Da bildene er malt ca 1645, må opplysningen om hans dödsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssönn Blix med påfölgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn födt och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I s. 366 og 381) Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en buktende slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. Hans hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodö prestegår 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete". Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyrs hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Swendsdatter angående det av sönnesönnen Hans Hanssön Blixencrone förte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (NSH II 102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år för han ble opptatt i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammerets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Adelhed Hansdatters sönn, löytnant Lars Mortenssönn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix förte et våpen i skjoldet - en villmann en face med advendt kölle i höyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med köllen omfattet med begge hender på hÿre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sönn, Johan Fredrik som döde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen. Embetet til Hans L. Blix omfattet Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix förte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver: "Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene er velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Gideons sverd, seg litt med hinannen blander." Hans L. Blix eide iflg. jordebok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnöy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etteravdöde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes. -------------------- http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I923&tree=Grindstein | Blix, Hans Lauritzen (I36299)
|
| 19290 | {geni:occupation} Sogneprest til Borge {geni:about_me} (1) Henning Johannes Irgens Født 23.07.1757 Død 19.11.1840, Borge i Lofoten Far Johannes Irgens f.04.08.1723 d.1781 Mor Anne Margrethe Borchgrevink f.28.08.1728 d.10.03.1798 Notater B7. Henning Johannes Irgens. Født 23. juli 1757. Død 19. november 1840. Student 1780, cand. theol. 1883. Utnevnt 23. juli 1785 til sogneprest i Torsken, Senja og 7. september 1792 til Borge i Lofoten. Her bygget han prestegården i 1796, entlediget 6. mai 1834. Gift med Marie Elisabeth Falster, født 7. juli 1766, død 27. mars 1851 i Trondheim. Datter av sogneprest til Trondenes, Hans Falster og Karen Tønder Lemvig, Fem barn. --- Han fungerte også som prest på Værøy i Lofoten i de presteløse år fra 1820 til 1831 (jfr. Historiske efteretninger om Værøy og Røst av Reinert Svendsen, 1916 - Aschehough s. 163-165). Ektefeller/partnere og barn 1. Marie Elisabeth Falster Født 07.07.1766 Død 27.03.1851, Trondheim Far Hans Falster d. Mor Karen Tønder Lemvig d. Gift 24.07.1787, Trondenes kirke, Harstad Barn 1. Henning Johannes Irgens - 5 children Irgens ( - ) (2) Henning Johannes Irgens - 5 children Irgens | Irgens, Henning (I64061)
|
| 19291 | {geni:occupation} Sogneprest til Botne kirke, Vestfold. {geni:about_me} '''Giert Faye''' ===Parish register === * Birth and baptism records 1765, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 228-229: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-65 Giert Faye] - baptism: Dec 20 1765 - Bragernes | Faye, Giert (I72962)
|
| 19292 | {geni:occupation} Sogneprest til Bø i Vesterålen {geni:about_me} '''Jokum Lorentz Angell''', Sogneprest ===Kilder=== * Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift udgivne af Andreas Erlandsen utgitt av Chr. Tønsberg: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111103026 Jokum Lorentz Angell] - Side 192 | Angell, Jokum Lorentz Sogneprest (I66532)
|
| 19293 | {geni:occupation} Sogneprest til Drangedal, Rector v. Fredrikshald Sk., Sognepr. i Drangedal 1719-21 {geni:about_me} Ole Hanson Wulf var prest i Drangedal. | Wulf, Ole Hanssen (I68773)
|
| 19294 | {geni:occupation} Sogneprest til Eidanger, Telemark. | Steenbuch, Erik Johan (I98690)
|
| 19295 | {geni:occupation} Sogneprest til Eidsvold | Leganger, Christopher Munthe Hansen (I27403)
|
| 19296 | {geni:occupation} Sogneprest til Fana | Fritzner, Johan (I50042)
|
| 19297 | {geni:occupation} sogneprest til Fet | Holbye, Paul Christoffer (I36718)
|
| 19298 | {geni:occupation} Sogneprest til Finnøy. | Magnus, Henrich Andreas (I50086)
|
| 19299 | {geni:occupation} Sogneprest til Folla | Rasch, Johan Georg (I97888)
|
| 19300 | {geni:occupation} Sogneprest til Fosnes | Thulesius, Niels Olsen (I66413)
|