Notater
Treff 19,551 til 19,600 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 19551 | {geni:occupation} Soldat, Husmand med Jord, Forp. {geni:about_me} *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f61263&personpostnr=1286&merk=1286 1865-telling for 1263 Lindaas] | Bastesen Odnekvam, Knud (I19641)
|
| 19552 | {geni:occupation} Soldat, Vilkaarsmand {geni:about_me} Sjeleregister for Lindås 1776 og 1786-1788 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=CONFLIND&personpostnr=108&merk=108 Nevnt i Masfjordboka bind I, 3. utg, på bruk 2, nr 1 s. 466. I 1802 fikk han bygselbrev av Johannes Knutson Odnekvam på 18 mk. s. 6 k, malt, ½ får. Han skylder halve kåret til Guttorm Monsson Kalhovde og kona Ingeborg Rognaldsdatter Odnekvam. | Olsen Totland, Baste (I25800)
|
| 19553 | {geni:occupation} soldier | Sunset, Randolph Gordon (I44927)
|
| 19554 | {geni:occupation} soldier | Nerdal, Daniel Larsen (I67713)
|
| 19555 | {geni:occupation} Soldier | Lutro, Arne Knutson (I81817)
|
| 19556 | {geni:occupation} Solicitor (Lawyer), Overrettsaksfører (1870) Egersund | Aamot, Hans Nobel Coucheron (I99556)
|
| 19557 | {geni:occupation} Solicitor, Mayor of Haugesund, Labour Party Member, Sorenskriver | Caspersen, Søren (I26529)
|
| 19558 | {geni:occupation} Solvverkskasserer, Cand.jur. kasserer, Kongsberg Sølvverk. | Samuelsen, Samuel (I67026)
|
| 19559 | {geni:occupation} Somand {geni:about_me} København, København (Staden), Sankt Annæ Vester Kvarter, Rigensgade, Rigensgade 478, 1202, FT-1850, B5680 Petronelle M. Grove 39 Ugift pensioneret frøken Norge Johanne Munck 24 Ugift I besøg Norge Emanuel R. Grove 37 Enkemand fakrikør paa kostgænger Kjøbenhavn Carl Frederik Grove 27 Ugift Second?? i krigsreserven. Assistent ved Holmens ?? do August Grove 25 Ugift i ??bogsaspirante tjenste ved Assens ( for tiden) do Hans H.S. Grove 35 Ugift premierlieutnant i søetaten do. Ulrikke Grove 5 Ugift datter af E.K. Grove do. Peter Schmidt 18 Ugift tjener Flensborg Laura Halberg 20 Ugift tjenstepige Frederiksborg | Grove, August (I50062)
|
| 19560 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Norberg-Schulz, Elisabeth (I94386)
|
| 19561 | {geni:occupation} Sorenskriv, kancelliråd, sorenskriver {geni:about_me} Morgenstierne, født 27. september 1774, fødested Bækkeskov i Sjælland, Danmark, død 3. juni 1835, dødssted Christiania. Jurist og politiker. Foreldre: Krigs- og landkommissær, senere deputert i Generalitetskollegiet, konferensråd Otto Christopher von Munthe af Morgenstierne (1735X1809) og Christine Bodilla Birgitte de Flindt (1748X87). Gift 9.1.1800 i Hillerød med Cathrine Elisabeth Fries (29.7.1781X13.2.1840), datter av oberstløytnant Christian Fries og Pauline Dorothea Paulsen (1744X1834). Dattersønns sønnesønns sønn av Ludvig Hanssøn Munthe (1593X1649); svigerfar til Claus Winter Hjelm (1797X1871; se NBL1, bd. 6), Peder Carl Lasson (1798X1873) og Fredrik Stang (1808X84); farfar til Bredo Morgenstierne (1851X1930); farfars far til Christian Morgenstierne (1880X1967), Otto Morgenstierne (1884X1975), Wilhelm Morgenstierne (1887X1963) og Georg Morgenstierne (1892X1978); morfars far til Per Lasson (1859X83), Oda Krohg (1860X1935) og Bokken Lasson (1871X1970); mormors far til Michael Hansson (1875X1944). Bredo Morgenstierne hadde et usedvanlig livsløp og en rik begavelse som ikke helt kom til sin rett. Han ble XstamfarX til en rekke betydelige politikere, forskere og kunstnere på 1800- og 1900-tallet. Morgenstierne tilhørte en dansk gren av den store norske slektskretsen Munthe/Morgenstierne. Hans farfar Bredo Munthe var oppvokst i Gudbrandsdalen som sønn av prost Otto Munthe (Ludvig Holbergs mentor), men hadde gjort karriere i tvillingrikenes høyesterett og ble adlet med navnet von Munthe af Morgenstierne 1755. Sønnesønnen av samme navn tok latinsk juridisk eksamen ved universitetet i København 1795 og ble straks utnevnt til assessor i Hof- og Stadsretten. Her var han 1799 med på å dømme forfatteren Peter Andreas Heiberg til landsforvisning. 1802 ble Morgenstierne advokat ved høyesterett, men på grunn av tjenesteforsømmelse ble han fradømt assessorembetet og advokatbevillingen 1804. Han forlot Danmark og reiste først rundt på kontinentet, der han bl.a. livnærte seg som musiker; gjennom hele livet hadde han et sterkt forhold til musikk. 1806 kom han til Norge, der han året etter startet en skole i Moss med nye pedagogiske ideer; 1809 flyttet han skolen til Christiania. Her hjalp prins Christian August ham tilbake til juridisk virke. 1810 ble Morgenstierne utnevnt til prokurator ved over- og underrettene i Norge, og han fikk oppreisning for dommen i Danmark. Året etter fikk han tittelen kanselliråd. Frem til 1814 var Morgenstierne aktiv i patriotisk virksomhet. Han utgav tidsskriftene Politik og Historie (1807X10) og Norges Minerva (1809), og 1813 kom Nogle Bemærkninger i Anledning af Norges og Sveriges nuværende gjensidige politiske Forhold, som var et innlegg mot svenske skrifter som propaganderte for Norges forening med Sverige. Han pekte særlig på at Norge ikke hadde noe å vinne sikkerhetspolitisk på en union med Sverige. September 1814 ble Morgenstierne som den første utnevnt til advokat ved Norges nyopprettede høyesterett. Han fikk en stor praksis og var kjent for sine advokatevner og for sin slagferdighet. Han drev sin advokatpraksis til han 1820 ble sorenskriver i Bamble. Fra 1829 hadde han permisjon fra sorenskriverembetet og bodde i Christiania. Morgenstierne fikk snart et godt forhold til kong Karl Johan, men regjeringen ville ikke gi ham andre stillinger i embetsverket, sikkert på grunn av hans omstridte væremåte. Han satt imidlertid i flere kommisjoner; særlig betydningsfull var hans innsats i kriminallovskommisjonen, som resulterte i den senere kriminalloven av 1842. 1824 ble Morgenstierne valgt som 1. suppleant til Stortinget fra Skien og Porsgrunn. Men fordi han hadde en ekstrainntekt fra kongens private kasse, anså Stortinget ham for å falle i Grunnlovens kategori XhoffbetjenterX, og han måtte forlate Stortinget. Saken tok hardt på Morgenstierne, men den må først og fremst sees som del av striden mellom Karl Johan og Stortinget i 1820-årene. Morgenstierne var en av de første juridiske forfattere i Norge etter 1814. 1815 utgav han Hvilken Procesmaade i Høiesteret, den skriftlige eller mundlige, opfylder bedst Fornuftens Fordring paa en god Retspleie? Dette arbeidet var del av en debatt som ble ført 1815X18 om det skulle være skriftlig eller muntlig prosedyre for Høyesterett. Morgenstiernes argumentasjon for den muntlige løsning ble også hovedordningen for domstolen. Han fremmet i dette og andre arbeider et kritisk syn på Høyesteretts prejudikatlære, som tok form i disse årene. Mot denne læren hevdet han at Høyesterett ikke fikk innta den oppfatning at hensynet til domstolens langsiktige normskaping kunne veie mer enn hensynet til en individuell riktig og rettferdig løsning i den enkelte sak. Han ventet seg Xikke den Invending, at Høiesteret og Feiltagelse skulde være motsigende BegreberX, som han ironisk skrev 1827. Morgenstiernes syn vant ikkefrem, men hans argumentasjon har blivende verdi. 1818 var Morgenstierne med på å starte det første juridiske tidsskrift i Norge, Juridisk Repertorium, som kom ut frem til 1823. Der publiserte han en rekke juridisk-politiske artikler som grep inn i tidens aktuelle debatt, slik som pengepolitikken etter 1814 og rettsoppgjøret mot offiserer etter krigen mot Sverige, der han selv hadde vært forsvarer for general Staffeldt. 1826 startet Morgenstierne enda et nytt juridisk tidsskrift, Juridiske Samlinger, nå sammen med sine to svigersønner Peder Carl Lasson og Claus Winter Hjelm, begge fremstående jurister (en tredje svigersønn ble Frederik Stang). Gjennom sin mangfoldige offentlige virksomhet viste Bredo Morgenstierne seg som en betydelig personlighet, og han tilhører de juristene i norsk historie som evnet å formulere rettsspørsmål på en måte som egget til debatt. Han bleutnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden 1832. Verker Et utvalg Kjøbenhavns juridisk praktiske Maanedstidende, 2 bd., København 1796 medutg. Juridisk Maanedstidende (sm.m. A. S. Ørsted o.fl.), København 1802X03 Politik og Historie, 2 bd., 1807X10 Norges Minerva, 1809 Nogle Bemærkninger i Anledning af Norges og Sveriges nuværende gjensidige politiske Forhold, 1813 Hvilken Procesmaade i Høiesteret, den skriftlige eller mundlige, opfylder bedst Fornuftens Fordring paa en god Retspleie?, 1815 medutg. Juridisk Repertorium (sm.m. L. Lange, J. H. Vogt og J. A. Hielm), 1818X23 Historisk Beretning om afg. Generallieutnant Bernhard Ditlef v. Staffeldt's Forhold under det norske Feldttog imod Sverrig, del 1, København 1827, del 2, Christiania 1829 medutg. Juridiske Samlinger (sm.m. P. C. Lasson og C. W. Hjelm), Christiania/København/Skien 1826X31 Se også bibliografi i NFL, bd. 4, 1896, s. 106X109 -------------------- Kanselliraad og Sorenskriver 5 barn ==Kilde:== Slægden Hielm av B.Hielm http://en.wikipedia.org/wiki/Bredo_Henrik_von_Munthe_af_Morgenstierne,_Sr. | von Munthe af Morgenstierne, Bredo Henrik (I49387)
|
| 19562 | {geni:occupation} Sorenskrivar i Karmsund, så i Skånevik fra 1803 | Hansen, Johan Fredrich (I70435)
|
| 19563 | {geni:occupation} Sorenskrivar i Sunnfjord, Sorenskriver i Sunnfjord {geni:about_me} http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Nordfjord-futen_budde_p%C3%A5_Maurstad Sorenskriver i Sunnfjord etter tidligere arbeid hos lagmannen i Bergen. http://www.nermo.org/slekt/d0041/g0000027.html#I17590 -------------------- Sorenskriver i Sundfjord. Kilder: -Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind, side 334-357. -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000035.html#I17590 ABT 1645 - ____ * RESIDENCE: Tidl. i tjeneste h. lagmannen i Bergen * OCCUPATION: Sorenskriver i Sunnfjord * BIRTH: ABT 1645, (Christen) København * DEATH: Maurstad, Davik, SF | Rue, Christian Hansen (I27144)
|
| 19564 | {geni:occupation} Sorenskriver {geni:about_me} "Lauritz Boyesen, som er stamfar for etterfølgende slekt Riis. Denne mann var født omkring 1630 og kalles Lauritz Boyesen Tessebøll i en avskrift av senere forkomne slekteboksoptegnelser, som i sin tid er foretattav Lauritz' sønnesønns dotterdotter, frøken Christine Marie Riis (fodt 1798). Den eneste lokalitet i Danmark med Holsten, som har namnet Tessebøll, er en liten landsby eller snarere en grend i Herfølge sogn under det gamle Kjøgegaard birk, sidan 1855 Vallø stifts birk på Sjælland. Etter foretatte undersøkelser kan navnet Boye imidlertid ikke sees å forkomme her i det angjeldende tidsrum. Det er derfor sannsynlig at «Tessebøll» er en skrivefeil for Tetensbøll, hvilket stemmer meget godt med at navnet Boye er av typisk holstenske opprinnelse og dertil på forhånd hadde sin pioner i Christiania med Boye Frederiksen frå Tetensbøll. Hertil kan også føies at Lauritz Boyesen førte en mot (heraldisk) høire springende hjort i sitt segl, et merke som i varianter ofte forekommer i holstenske borgerfamilier og som også Boye Frederiksen skal ha benyttet i sitt signet. Og endelig har Wilhelm Lassens genealogiske samlingar i Riksarkivet et notat om at Lauritz skal ha vært av «tysk» herkomst, hva vel må bero på en tradisjon. Det må således innrømmes at meget taler for at det anførte familieforhold er det riktige. Når det overfor er antydet at Boye har vært to ganger gift, beror dette på at Lauritz var født omkring 1630, på en tid da Boye Frederiksens må ha vært en mann på mellem 50 og 60 år og hadde barn født i begynnelsen av århundret. "Lauritz Boyesen hadde tjenestegjort som skrivar i stattholderens kancelli på Akershus innan han 28/9 1661 blev sorenskriver i Aker. Under 2/5 1665 søkte han om å erholde Vestre Bærum tillagt sitt embete etter avdøde Morten Lauritzen, som hadde fatt kgl. tillatelse til å beholde dette distrikt i 1648, da han frå sorenskrivar i Aker og Bærum blev slottsfoged på Akershus og foged i Aker, hvad forsåvidt intet hadde vært til hinder for, såsom Bærum var kannikegods og i den egenskap ikke lå under slottsfogden. Frå 8/6 1665 var han siden sorenskriver i Aker og Vestre Bærum og fikk ved tronskiftet kgl. konfirm. på dette embete 12/9 1670. Da der ingen sorenskrivergard var tillagt embetet,kjøpte han i 1665 den gode gard Riis i Vestre Aker av kjøpmann Lauritz Andersen, som i 1663 hadde ektet borgermester Niels Christensen Solgaards enke, Cathrine Paulsdatter, og opsa sin bolig i byen til fraflytting 5/2 1666. Imidlertid var Riis bortbygslet til Salomon Hansen, og denne ville ikkje ut av gården, hvorfor sorenskriveren med «rigens stevning» av 10/2 1666 og påfølgende ekstrarett på Riis 8/3 næstefter fikk Salomon dømt til å ryddiggjøre gården til 14/4 mot a få sine utlagte bygselpenger, 30 rdl., tilbake. Lauritz Boyesen hadde således tidligere vært leieboer i Christiania, men eide dog fast eiendom der. Ved tomtebrev av 19/5 1660 hadde han kjøpt det dengang ubebygde søndre hjørne av Prinsens gate og Store Strandgate, men først efterat hans enke hadde solgt tomten i 1684 til Mathias Hermansen Kirchhof, blev tomten bebygd og utgjør det nuværende Store Strandgate 2 b. Omtrent samtidig hadde han også kjøpt gården nr. 176, nu inngått i Kirkegaten 10, og tok for en tid bopel her, og denne gard solgte hans enke i 1712 for 500 rdl. til den senere tollinspektør på Bragernes, Tobias Tobiesen. "Lauritz Boyesen døde på Riis i 1682 og blei 24/8 1682 begravet i Gamle Akers kyrkje «med alle klokker og den storste», hvilket betegner en fornem begravelse. "Lauritz Boyesen inngikk to ganger ekteskap: "Gift 1. gang 14/12 1656 i Christiania med Margrethe Jacobsdatter, som blev begravet 18/4 1662 og efterlot en sønn og to døtre. Da deres førstefødte sønn fikk navnet Niels, et navn som ligger helt utenfor slekten, må det etter datidens regler for opkallelse forutsettes at Margrethe har vært enke ved dette giftermål, og at hennes forrige ektefelle har hatt fornavnet Niels. Det viser sig da også at en Margrethe Jacobsdatter i ekteskap med en Niels Jensen hadde en sønn Wlllum til dåpen 22/12 1652 i Christiania. Da denne Niels Jensen siden ikke forekommer i ministerialboken, og det heller ikke finnes nogen annen Margrethe Jacobsdatter, må det forutsettes at det er hans enke, som blev gjengiftet med Lauritz Boyesen. "Gift 2. gang 27/12 1663 i Christiania med Viveke Christophersdatter Friis, som var født omkr. 1643 i Ske i Bohuslen og blev begravet 5/6 1721 i Christiania, dotter av sogneprest til Ske hr. Christopher Lauritzen Friis og Maren Christensdatter. .... "Viveke Friis solgte Riis gård 18/10 1683 til assessor i kommercekollegiet, senere etatsråd Wilhelm Wiggers. Hun overlevde alle sine fem barn, og da skifte efter henne blev holdt 20/6 1721 i Christiania, var det til deling av boet mellem hennes barnebarn. Efter å ha solgt sine bygårder bodde den høialdrende enke først hos sin sønn fogden Lars Riis i Nannestad, men flyttet omkring 1715 til et lite hus hun eide i Grubbegaten, som lå omgitt av en have. Det blev under skiftet solgt for 252 rdl. Hun satt i gode kår, og efter innboet å dømme har sorenskriver Lauritz Boyesen nok i sin tid, forinnen det blev skiftet efter ham, hatt et velforsynt hus. Av innbo kan nevnes en ekekiste med syv jernbånd og lås til verdi 5 rdl., et speil i sort ramme, et firkantet utskåret skrin med jernbånd, et bord bestående av en tykk, rød stenplate på rund trefot, 3 rdl., en løibenk og to små lave, med lær betrukne stoler; tre storeskilderier og et mindre i sorte rammer har rimeligvis, siden de kalles «store», vært nu forsvunne familieportretter og delte også den skjebne sådanne gjerne fikk, å gå for spottpris, 1 rdl. 1 mark. En kvinnesadel til 2 rdl. var et minne fra den tid Viveke red til byen fra Riis; ni store og små nürnbergertavler gikk for 1 mark. "Huset var velforsynt med kobber, tinn og messingsaker, der var bryggekar, øltønne, saltbalje og andre baljer og en del stentøi, og velholdt lin- og sengetøi. En «fin» fire alen lang drejlsduk med dobbelt bredde blev betalt med 2rdl., og ni lerretsserker gikk for 5 rdl. "Av den gamle dames garderobe nevnes en sort crepes kjole, 3 rdl., en sort klædeskjole og to av baj, en rød silkes nattrøie med gullbaldyring, en sort fløjlskyse, et sort atlasks skjerf, en sort borats (ullent tøi) kåpe med forverk, 1 rdl., en mårskinns muffe og en skinnpels, som gikk for 1 mrk. 10 sk. og således nok har vært av gammel dato. "Da skiftet sluttedes og boet blev opgjort 8/12 1721, viste det sig at aktivene androg til 857 rdl. Herav falt 252 på gården i Grubbegaten, 117 på løsøret, 160 utestod som lån hos den avdøde sønn, rådmann Christopher Riis, og måtte tilsvares av hans barn, og en del var innkommet som arvemidler efter hennes sønn, fogden Lars Riis, hvis dødsbo nettop samtidig blev opgjort. Den gamle dame efterlot sig ikke en skilling i gjeld, og fradratt begravelsesutgifterog skifteomkostninger på 122 rdl. blev det således 735 rdl. i beholden arv til barnebarna. Da pengeverdien som følge av den Store nordiske krig på den tid var meget høi, vil beløpet svare til omkring 18000 kr. "Sorenskriver Lauritz Boyesen hadde 8 barn, derav 3 av første og 5 av annet ekteskap, og de antok alle tilnavnet Riis efter farens gård i Aker.... S. H. Finne-Grønn, En Østlandsk Slekt: Riis:Sorenskriver I Aker Lauritz Boyesens Efterslekt (Emil Moestue A/S Boktrykkeri, 1935), 6-9. http://wangensteen.net/Finne-Groenn/riis/ | Tessebøl, Lauritz Boyesen (I36673)
|
| 19565 | {geni:occupation} Sorenskriver {geni:about_me} '''Jacob Dass''' Etterulgte onkelen Peder Pedersen Falch som sorenskriver. Etter Jacob overtok datteren Anne Elisabeth Lucie sin mann Peder Claussøn Angell som sorenskriver og etter ham Søren Jacobsen Dass - Jacob sin sønn. ===Kilder=== * Lurøy lokalhistoriske: [http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm En grenseoppgang i Lunderøya til ettertanke.] | Dass, Jacob (I47980)
|
| 19566 | {geni:occupation} Sorenskriver {geni:about_me} '''Ulrik Fredrik von Barth''' Jeg er født med en defekt høyrehånd. Denne kunne ikke brukes til å skrive med, og er derfor skjult på alle bilder, tegninger og malerier hvor jeg er med. Jeg ble konfirmert den 11 desember i 1791, hjemme i Hjelmeland Begynte som skriverkarl i Lyngdahl i 1801. Og var Foged og Storthingsrepresentant i perioden 1823 til 1826. Jeg representerte Lister og Mandals Amt. Etter at jeg fikk stillingen som Sorenskriver i Moss, kjøpte jeg i 1833 kjøpte jeg gården Bellevue (gnr 125/bnr 103) i 1833 av enkefru Sorenskriver Sommerfeldt Huset var da på en laftet etasje og inneholdt 4 X 5 rom. I 1867 hadde jeg bygget på huset med en bred trekantet gavl med en to etasjes veranda på midten samt i lengden slik at det til sammen ble ca 40 meter langt i 10,6 meters bredde. (Bok - Statens gamle bygninger) ===Parish register=== * Birth and baptism records 1778, Rogaland county, Hjelmeland, Fister, Årdal in Hjelmeland, Parish register (official) nr. A 1 (1760-1799), page 64-65: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1599&idx_id=1599&uid=ny&idx_side=-37 Uldrich Fridrich Barth] - 28 May 1778 - Hjelmeland | Barth, Ulrik Fredrik (I53220)
|
| 19567 | {geni:occupation} sorenskriver {geni:about_me} > Tellingsår : 1865 * Kommune : Orkdal * Kommunenummer : 1638 * Navn på bosted : Rømme øvre > Tellingsår : 1875 * Kommune : Orkdal * Kommunenummer : 1638 * Navn på bosted : Hof | Richter, Johan Christoffer Fredrik Carl (I53311)
|
| 19568 | {geni:occupation} Sorenskriver {geni:about_me} Boken "Slekten Heide" s. 29: Sorenskriver i Østerdalen og Solør. Bosatt på Vinger. Han var en rettskaffen og varmhjertet mann, som ofte med personlig opofrelse kom fattige og trengende til hjelp, således betalte han ofte av egen pung skatten for småfolk som var kommet i vanskeligheter, og han var en likefrem elsket mann i hele det store distrikt. På en embedsreise kjørte han gjennem isen på Glomma. Han selv blev reddet, men hans bagasje og tingbøkene gikk tapt. Det blev dog han sistetingreise, han ble alvorlig syk efter ulykken og døde 19/1 - 1716 | Heide, Bendix Andersen (I92739)
|
| 19569 | {geni:occupation} Sorenskriver {geni:about_me} Han blev student fra Bergen, Norge 1700 og fik 19 april 1713 "Confirmation son Sorenskriver i Nordhordlehn" | Lem, Arnoldus Ludvigson (I35065)
|
| 19570 | {geni:occupation} Sorenskriver {geni:about_me} Han var sorenskriver i Bamble og bodde på gården Aasen i Sannidal. Ble begravet i Kragerø. Kilder: Bygdebok for Bamble og N.S.T. bind XIII s. 60 | Odderbech, Christen Jensen (I38402)
|
| 19571 | {geni:occupation} Sorenskriver {geni:about_me} http://no.wikipedia.org/wiki/Melchior_Falch Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Melchior Michaelsen Falch (født 1720, død 14. september 1791) var en norsk jurist, forfatter, sorenskriver og kanselliråd fra Øvre Amla (Amble) ved Kaupanger i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Sønn av Michael Melchiorsøn Falch og Mette Marie Heiberg. Tok juridisk embetseksamen i København i 1747. Bekostet byggingen av Seminarium Fredericianum i Bergen og som takk fikk han sorenskriverembete på Sunnmøre. Etter sin far arvet han «Heiberg-godset» i Øvre Amla. Eiendommen ble leidut mellom 1754-1779, da han bodde i Borgund på Sunnmøre. Han var fra 19. mars 1753 gift med Anna Sophie Bitsch. 25. august 1756 giftet han seg igjen, da med Christi(a)ne Margrethe Hagerup (1732-1795). De fikk barna: Anna Sophie Falch (1759-1830), Michael Melchiorsen Falch (1762-), Hans Christian Falch (1764-), Melchior Falch (1768-1849) og Cathrine Marie Helene Harboe Falch (1770-1854) . Tjente mye penger på sitt arbeid for fiskerienes utvikling. Han var en aktiv forfatter og fra 1769 medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. 2. november 1773 var han med å stifte en av landets første ideelle organisasjoner, et «landhusholdningsselskap» - Syndmøre Practiske Landhuusholdnings-Selskab. Det ble dannet etter mønster fra et Landhuusholdningsselskab i Danmark etablert 1769, og tilsvarende selskaper i andre europeiske land. Selskapet hadde som formål å arbeide for næringsutvikling, særlig innen jordbruket. Det viktigste var å drive opplysning, som å dele ut nyttige småskrifter og premiere (2-4 riksdaler) bønder som satte i verk anbefalte tiltak for å bedre produksjonen. Falch drev selv et mønsterbruk i Borgund -------------------- Source: Familien Hagerup av Sofus Elvius, H. Hagerups forlag, Copenhagen 1902 p. 51 Død på: Djupvika, Sula, Møre og Romsdal | Falch, Melchior Michaelsen (I27510)
|
| 19572 | {geni:occupation} Sorenskriver {geni:about_me} Later generations of the family lived in Copenhagen until the mid-18th century, when Ancher Antoni Nansen moved to Norway (then ruled by Denmark). His son, Hans Leierdahl Nansen (1764X1821), was a magistrate firstin the Trondheim district, later in Jæren. After Norway's separation from Denmark in 1814, he entered national political life as the representative for Stavanger in the first Storting, the Norwegian parliament, and became a strong advocate of union with Sweden. After suffering a paralytic stroke in 1821 Hans Leierdahl Nansen died, leaving a four-year-old son, Baldur Fridtjof Nansen, the explorer Fridtjof Nansen's father. (Wikipedia) | Nansen, Hans Leierdahl (I36724)
|
| 19573 | {geni:occupation} Sorenskriver {geni:about_me} Sorenskriver i Helgeland 1670-1693. Peder Pedersen FALCH 1633 - 5 Apr 1693 * RESIDENCE: 6 barn. Bos. Handnes, Handesøya, Nesna ? * OCCUPATION: Sorenskriver i Helgeland * BIRTH: 1633, Nord Herøy, Helgeland * DEATH: 5 Apr 1693, Moe, Vefsn Father: Peter Jacobsen FALCH Mother: Anna JOENSDATTER Family 1 : Maren Joensdatter RAVN 1. +Margrethe Pedersdatter P. FALCHENBERG 2. +NN Pedersdatter FALCHENBERG Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0038/g0000055.html#I6240 --------------- Peder Pettersen Falch Født omkring 1633. Død 5 apr. 1693, tinget på gården Moe i Vefsen. Etter sin mor arvet han gårdene Hellesvik og Belsvåg. I 1661 søkte han om å få ekspektansebrev på Helgeland sorenskriveri og fikk dette i 1662. Fra 30. sep. 1665 fikk han bevilgning til å betjene sorenskriveriet når den daværende sorenskriver var forhindret. Ved kongelig konf. 18. aug. 1670 ble han utnevnt til sorenskriver på Helgeland. Peder Falch var på mange måter opptatt av samfunnsnyttig arbeid, og handelsforholdene i Nordland engasjerte han mye. Han bodde på gården Moe i Vefsen og døde der under tinget 5. april 1693. Ved hans død var hans bo fallitt. Hans arvinger oppgis å være hans enke, Maren Jonsdatter, og hans søsken: Jacob, Lauritz (død) og Melkior Pederssønner, Margrethe (død), Anne, Maren og Kirsten Pedersdøtre. Skifte 14 nov. 1693, Mo i Vefsn, Helgeland sorenskriveri: etter Peder Pettersen Falch. Arvinger er hans ektefelle Maren Jonsdatter og hans søskende: Jacob Pettersen Falch, Lauritz Pettersen Falch, Melchior Pettersen Falch, Margrethe Pettersdatter Falch, Anne Pettersdatter Falch, Maren Pettersdatter Falch og Kirsten Pettersdatter Falch.. Gift _____med Maren Joensdatter Ravn Kilde: http://www.nose.dk/Norge/falch.html#44 | Falch, Peder Pedersen (I35489)
|
| 19574 | {geni:occupation} sorenskriver {geni:about_me} Sorenskriver i Nord .... | Bøgh, Christopher Benedict (I20579)
|
| 19575 | {geni:occupation} Sorenskriver {geni:about_me} Sorenskriver i Søndfjord. Kilder: -Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind, 1881, side 340. | Widereøe, Onden (I20592)
|
| 19576 | {geni:occupation} Sorenskriver {geni:about_me} Sorenskriver i Ytre Sogn. Gravlagt på Thue gård, Leikanger. Kilder: -Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind, Sorenskriver L. Daae, med noter af Cand. jur. E. A. Thomle, 1881, side 334-357. -Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 46, 1940, side 97. -Norsk HERALDISK MØNSTRING fra Frerik IV's regjeringstid 1699-1730, I,Hans Krag Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind, side 339-340. -Balestrand, Jon Laberg, side 276. | Rue, Niels Hansson (I20588)
|
| 19577 | {geni:occupation} Sorenskriver {geni:about_me} Sorenskriver Nikolai Astrup (1817X81) snl.no | Astrup, Nicolai (I99268)
|
| 19578 | {geni:occupation} Sorenskriver {geni:about_me} Sorenskriver på Nordmøre | Parelius, Cornelius Claussen (I64635)
|
| 19579 | {geni:occupation} Sorenskriver | Rye, Mathias Andreas (I26693)
|
| 19580 | {geni:occupation} Sorenskriver | Bugge, Samuel Samuelsen (I26882)
|
| 19581 | {geni:occupation} Sorenskriver | Wittrup, Søfren Christensen (I35861)
|
| 19582 | {geni:occupation} Sorenskriver | Harboe, Johannes (I36832)
|
| 19583 | {geni:occupation} Sorenskriver | Stang, Lauritz Leganger (I37330)
|
| 19584 | {geni:occupation} Sorenskriver | Alsing, Johan Ludvig (I47732)
|
| 19585 | {geni:occupation} Sorenskriver | Wittrup, Baltasar Søfrenson (I48659)
|
| 19586 | {geni:occupation} sorenskriver | Stang, August (I51368)
|
| 19587 | {geni:occupation} sorenskriver | Dass, Andreas Mathias Lorentzen (I66569)
|
| 19588 | {geni:occupation} Sorenskriver | Finne, Andreas Friederich (I66641)
|
| 19589 | {geni:occupation} sorenskriver | Aars, Jacob (I68699)
|
| 19590 | {geni:occupation} sorenskriver | Koren, Johan Randulf Clausen (I70353)
|
| 19591 | {geni:occupation} Sorenskriver | Koren, Johan Randulf (I70354)
|
| 19592 | {geni:occupation} Sorenskriver | Hansson, Christian Rasmus Rasmus (I75522)
|
| 19593 | {geni:occupation} Sorenskriver | Horn, Adolph Denis (I75574)
|
| 19594 | {geni:occupation} sorenskriver , Politifuldmægtig {geni:about_me} DAHL Johan Koren Fürstenberg, sorenskriver, Notodden, f. 28. juni 1867 i Fjellberg, sønn av distr.læge Johan Koren D. (1823X1900) og Wilhelmine Cappelen (d. 1908). Gift 1896 Richarda Dorothea Aass, f. 1870, søster av ovenn. direktør Jens L. A. St. 1886, vpl. off. 1887, cand. jur. 1892, politifullm. Oslo 1900, politimester i Telemark 1911, sorenskriver i Heddal 1920. | Dahl, Johan Koren Fürstenberg (I99091)
|
| 19595 | {geni:occupation} Sorenskriver i Finmark(1753-). (Gufs fra fortiden: "Serina, tjener hos sorenskriveren Hans Paus, har drevet hoer og fødsel i dølgsmål. Synderinden brændt i Maasø menighet(Alta kirkebok-1755))., Sorenskriver, Sorensskriver i Øst- og Vest-Finnmark {geni:about_me} Hans Paus (født 1710 i Vadsø, død 1770) var en norsk jurist og historiker. Han var sorenskriver i Talvik, Finnmark fra 1753, og hans juridiske og historiske forfatterskap var omfattende. Hans berømte Samling af gamle norske Love ble utgitt i to bind i København mellom 1751 og 1752. | Paus, Hans Johannes (I53231)
|
| 19596 | {geni:occupation} Sorenskriver i Guldalen, Gauldal Sorenskriver, Sorenskriver i Gauldal | Randulf, Jens Jensen (I66435)
|
| 19597 | {geni:occupation} Sorenskriver i Guldalen, Sorenskriver | Anker, Bernt Olaus (I48290)
|
| 19598 | {geni:occupation} Sorenskriver i Hardanger og Voss, Sorenskriver i Hardanger. | Schjelderup, Søren Sebastiansen (I26841)
|
| 19599 | {geni:occupation} Sorenskriver i Hardanger. | Dahl, Johan (I53256)
|
| 19600 | {geni:occupation} sorenskriver i Helgeland, sorenskriver | Angell, Peder Claussøn (I93303)
|