Notater
Treff 19,601 til 19,650 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 19601 | {geni:occupation} Sorenskriver i Inderøy | Strøm, Michael Børgesen (I97537)
|
| 19602 | {geni:occupation} Sorenskriver i Indre Sogn., Sorenskriver i indre Sogn | Heiberg, Gert Andersen (I27411)
|
| 19603 | {geni:occupation} Sorenskriver i Jæren og Dalane | Diurhuus, Bendix (I71336)
|
| 19604 | {geni:occupation} Sorenskriver i Jøderen og Dalane | Gundersen, Michel Gundersen (I50631)
|
| 19605 | {geni:occupation} Sorenskriver i Luster, Indre Sogn, SF {geni:about_me} I 1621 giftet Mogens jeg meg med Karen Johansdotter fra Iden. Vi fikk seks barn: Antonius Mogenssøn, gift med Johanne Johannesdatter fra Forthun, reiste fra Luster, Peder/Per Mogenssøn på Eide, overtok halve gården. Resten gikk - antagelig som avdrag på gjeld til Jens Christensen Lemvig. Bertil Mogenssøn, reiste fra Luster, tok antagelig tjeneste i det militære. Johan Mogenssøn, sogneprest til Fet i Akershus. (Kirken i Fet har Vest-Europas eldste påviste oljemaleri.) Knut Mogenssøn, vitnet i heksesak i 1663. (Se side 7) Inger Mogensdotter, antagelig gift med Erik Hermanssøn Hauge. Jeg var medlem av Borgerskapet i Bergen i 1620 Bodde på Eide i Luster fra ca 1629 og er nevnt som Sorenskriver samme sted fra 1636. Dette var antagelig fra 1630 - 1640. Startet også et sagbruk på Eide Har også brukt etternavnene Andersen og Anthonissen Jeg bar samme våpen som min far, en rose med to stjerner. Se ellers følgende linker: http://www.domstol.no/DAtemplates/Section____17593.aspx?epslanguage=NO http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=17598&epslanguage=NO Sogn tingrett / Om Sogn tingrett / Historikk / Sorenskrivarane i Sogn / Mogens Anderssen (Anthonissen) Sorenskriver i Indre Sogn. Fødd i Oslo. Medlem av borgarskapet i Bergen i 1620. Som sorenskrivar budde han på Eide i Fortun, Luster kommune. Han budde på Eide frå om lag 1629. Nemnd i 1636. -------------------- Mogens(Mons) var sønn av Borgermesteren i Oslo, Antonius Knudsen og Ingrid Monsdotter( Gyldenaar) fra Jämtland i Sverige. Han ble gift ca. 1621 med Karen Johansdotter fra Iden i Herdla ca. 1600 og døde ca. 1663 på Eide. Hun var datter av rådmann i Bergen Johan Andersson og Maren Jørgensdotter. Moren til Johan, Karen Johansdotter, f. Teiste, kom fra Kroken i Hafslo og hørte til Kruckow-slekten på Sørheim i Luster. Mogens var Sorenskriver i Indre Sogn og bosatte seg på Eide ca. 1629. Her ble han boende frem til han gikk av i 1648, og drev delvis gården, men mest sannsynlig var det Karen som hadde mest med driften å gjøre, og holdt frem tilsønnen Peder tok over ca. 1662. Mogens og Karen fikk 6 barn, Antonius, Peder, Bertil, Johan, Knut og Inger. Kilde: Gards-og ættesoge for Luster, bind 1, av L.E.Øyane Hos L.E.Øyane kalles han Mons, men i alle andre papirer heter han Mogens. | Eide, Mogens (Mons) Antoniussen (I74798)
|
| 19606 | {geni:occupation} Sorenskriver i Mandal | Kraft, Jens Eduard (I91417)
|
| 19607 | {geni:occupation} Sorenskriver i Namdalen | Erlandsen, Andreas Hieronymus (I50800)
|
| 19608 | {geni:occupation} Sorenskriver i Nordhordaland {geni:about_me} http://geelmuyden.info/slektstre/i20.htm#i4114 sønnen Lyders bryllup: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7130&idx_id=7130&uid=ny&idx_side=-14 | Bøgh, Ole (I20580)
|
| 19609 | {geni:occupation} Sorenskriver i Rakkestad {geni:about_me} * Omtalt med etternavnet Wagel i [http://old.genealogi.no/kilder/sorenskrivere/olafsen/Oe-A-H-O_OCR.pdf Norsk slektshistorisk tidsskrift]. | Wagel, Mathias Knudsen (I68645)
|
| 19610 | {geni:occupation} Sorenskriver i Salten {geni:about_me} * [http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f1801&gardpostnr=10061&personpostnr=139981&merk=139981#ovre Folketellingen 1801]. * Sannsynligvis oppkalt etter [http://www.geni.com/people/Jens-Gr%C3%B8mbech/6000000016113207466 Jens Grømbech] som kjøpte Storhamar gods, og brakte det inn i Vagel-familien. Jens Grømbech Wessel arvet det så etter sin bestemors søster, enken etter Jens Grømbech, [http://www.geni.com/people/Christine-Sophie-Vagel/6000000015995196435 Christine Sophie Vagel]. * Han giftet seg, annen gang, med (nest-)søskenbarnet sitt, som antagelig var oppkalt etter bestemorens søster, Christine Sophie Vagel, og dermed ble eierne av Storhamar gods hetende nesten det samme som de tidligere eierne. Det er mulig at oppkallingen av Jens var direkte relatert til arveplanen, men det er mindre sannsynlig at så var tilfellet med Christine Sophie, ettersom hun bare såvidt overlevde Jens' første hustru. * Jens' bror, Joachim, giftet seg med ei søster av Christine Sophie. Enkelte kilder oppgir at begge disse parene bestod av søskenbarn, men det stemmer ikke ordrett. Den ene siden består av et ekstra slektsledd, og Jens var søskenbarn av sin kones far. | Wessel, Jens Grømbech (I36168)
|
| 19611 | {geni:occupation} Sorenskriver i sognet og tromsø & Chief judge at Inderøy District Court1808X1813 : Peter Hanning Hammer {geni:about_me} 1796 blei Peter Henning Hammer konstituert. Han var født 1769 på Altagård - som sønn av daværende amtmann i Finnmark, Gunder Hammer. Fra 1791 hadde P.H. Hammer arbeidet som kopist ved kanselliet i København og da han blei konstituert som sorenskriver i Tromsø og Senjens fogderi, giftet han seg med Fredrikke Dorothea West. Hennes far var økonom ved Waisenhuset i København. Fram til fast utnevnelse i 1799, bodde de på Berg hos Madam Hertel. Tromsø hadde nå fått bystatus - 1794 - og det falt derfor naturlig at sorenskriveren etablerte seg i nærheten. Han søkte derfor allerede sommeren 1798 om å få kjøpe hele Storsteinnæs - med alt tilhørig - av prestegården. Hans begjæring fikk sterk støtte både av fogd og sogneprest. Og i henhold til "Kgl.Rescript" av 02.11.1798 utstedte sogneprest R. Schjelderup skjøte på eiendommen som embedsgård til sorenskriver P.H. Hammer og etterfølgende sorenskrivere i Senjen og Tromsø. Årlig avgift til beneficiarius sognepresten i Tromsø blir fastsatt til 8 R.dl. ved kontrakt datert 20. juli 1799 og tinglyst 27. mai 1800. Kjøpesummen var 200 R.dl. Men allerede ved mottakelsen av skjøtet blei embetsboligen planlagt og etter hvert oppført. Med de intime forbindelser til København blei trolig prosjekteringen utført der av erfarne arkitekter. Eksteriøret kjennes best fra fotos av huset mens det stod som prestegårdsvåning på Prostnesset. Ytreberg gir også noen små glimt av interiøret (Bd. 1 - s.375) Kort sagt - et stashus og tidsmessig eksemplarisk empire. Verdien kan man tilnærmet regne ut ved å betrakte kjøpesummen - de 200 R.dl. Hammer betalte for eiendommen i 1798 og prisen ved salget til etterfølgeren i 1804 med 1400 R.dl. Tar man for seg folketellingen 1801 finner vi et stort hushold - med 13 voksne og 3 barn foruten ekteparet Wiert - Hammer. Noen av tjenerskapet har kanskje fulgt med "på kjøpet". Og noen oppholder seg her av sosiale årsaker. Men ingen blir betegnet som "dyrepasser", så her var nok ingen fjøsdrift av betydning. Kanskje dekket husmannsbrukerne behovet for landbruksvarer av lokal produksjon. På Reinen sitter nå Haagen Larsen, 36 år - en sønnesønn av tidligere nevnte Haagen Goutesen på Solligården. Han er gift med Karen Andreasdatter, 37 år og har 2 sønner og 4 døtre. Dertil bor hans 69 år gamle far Lars Haagensen i huset. For den dyktige sorenskriver Hammer var nok likevel embetet i Senjen og Tromsø bare et trinn på karrierestigen. Allerede i 1802 blei han utnevnt til sorenskriver i Inderøy og flyttet sørover. Kanskje var han heller ikke helt tilfreds med sitt naboskap på Storsteinnæs. Det er tidligere antydet at prestegårdsjorden på Storsteinnæs antagelig blei betraktet som allmenning. Og denne bruken fortsatte åpenbart etter at gården kom i privat eie. Vi kan finne belegg for dette i en fredlysning som Hammers etterfølger - sorenskriver Johannes Henrichsen Aas - så seg tvunget til å gjennomføre allerede på tinget 14. mai 1804. Her nevnes at "en del af Tromsøe byes Indvånere" nærmest driver selvtekt på eiendommen med rasering av skog og marker. Her jaktes utilbørlig på småvilt og "vogtes kreaturer, hugges Brænde og Bromvie, tages Bær og oppbygges Huuse og Gammer". Fredlysningen avsluttes med at enhver som påtreffes i utillatt forehavende vil "blive anseet med dobbelt straf". Undertegnet av fogd J.T. Thams. I likhet med forgjengeren bestred også sorenskriver Henrichsen Aas sitt embete med flid og dyktighet. Og at han kom i harnisk over naboenes rovdrift med bl.a. å misbruke hans eiendom til beitemark for deres "kreaturer", kan jo tyde på at han også selv holdt dyr. http://brevarkivet.thorvaldsensmuseum.dk/personer/peter-hanning-hammer http://brevarkivet.thorvaldsensmuseum.dk/breve/m11796,nr.1 Folketelling 1801: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=18&filnamn=f11902&gardpostnr=14#nedre | Hammer, Peter Hanning (I26929)
|
| 19612 | {geni:occupation} Sorenskriver i Strinden | Knudsen, William (I90126)
|
| 19613 | {geni:occupation} Sorenskriver i Sundhordaland NO {geni:about_me} Peter hadde 12 Barn | Heiberg, Peter (I71335)
|
| 19614 | {geni:occupation} sorenskriver i Sunn- og Nordhordland {geni:about_me} Sorenskriver i nordre og søndre Bergenhus amt, eier af Mjelde jordegods og hele Sandvigen, hvor han boede. | Garmann, Johan Johanson (I35249)
|
| 19615 | {geni:occupation} sorenskriver i Sunnhordaland | Heiberg, Peder (I36273)
|
| 19616 | {geni:occupation} Sorenskriver i Trondheim. | Schaanning, Folkman Freck (I67394)
|
| 19617 | {geni:occupation} Sorenskriver i Ytre Sogn, senere i Øvre Telemark {geni:about_me} Sorenskriver, Kviteseid i Telemark. | Munthe, Jens (I36492)
|
| 19618 | {geni:occupation} Sorenskriver i Øst-Finnmark og senere i Salten, Sorenskriver i Steigen, Sorenskriver {geni:about_me} Christen Jenssen Hveding http://www.nermo.org/slekt/d0033/g0000068.html#I9492 * RESIDENCE: 1684, Sor.skr. Aust-Finnmark, Salten 1686-96 * OCCUPATION: Sorenskriver * BIRTH: ABT 1645, Skotnes, Lofoten (Hamarøy, Salten ?) * DEATH: 1696, Sommersel, Hamarøy, Salten, NO ------------ ble født på Skotnes i Lofoten, antagelig omkring 1640.Han ble sorenskriver i Øst-Finnmark. Senere ble han sorenskriver i Salten. Han bodde på gården Sommarsel på Hammarøy. Sorenskriver Hveding levde i heksebrenningstiden, og som andre dommere fikk også han med disse sakene å gjøre. En sak som han ble husket lenge for, var om Nille Jensdatter på gården Skålvoll i Steigen. Hun var i 16/17 års alderen, foreldreløs og tilsto at hun hadde født et levende barn, som hun tok livet av i fortvilelse, da hun ikke visste hvordan hun skulle greie å oppfostre det. Folk fikk det til at det spøkte på gården der Nille tjente etter denne hendelsen. | Hveding, Christen Jenssen (I69225)
|
| 19619 | {geni:occupation} Sorenskriver Kaupanger, Sorenskriver | Knagenhjelm, Christen (I20457)
|
| 19620 | {geni:occupation} Sorenskriver og fogd, Fut på Sunnmøre, Tingskriver | Knag, Niels Jacobsøn (I35278)
|
| 19621 | {geni:occupation} Sorenskriver og statsråd {geni:about_me} '''Johan Castberg''', (1862-1926) Jurist og Statsråd. Foreldre: Undertollbetjent, senere tollinspektør [http://www.geni.com/people/Johan-Christian-Castberg/6000000014947755017 Johan Christian Tandberg Castberg] (1827X99) og [http://www.geni.com/people/Hanna-Magdalena-Ebbesen/6000000011942734396 Hanna Magdalena Frisak Ebbesen] (1839X81). Gift 1892 med [http://www.geni.com/people/Karen-Kathrine-Anker/6000000009848799566 Karen Kathrine Anker] (14.1.1867X27.11.1932), datter av folkehøyskolebestyrer, senere postmester [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96) og [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth XMixX Bojsen] (1843X92). Far til [http://www.geni.com/people/Frede-Castberg/6000000016160589244 Frede Castberg] (1893X1977); fetter av [http://www.geni.com/people/Peter-Castberg/6000000014946913706 Peter Harboe Castberg] (1844X1926); bror av [http://www.geni.com/people/Torgrim-Castberg/6000000006110824782 Torgrim Castberg] (1874X1928). Johan Castberg var Norges første sosialminister og en av de mest markerte sosialpolitikerne i de første tiårene av 1900-tallet. Han tilhørte den radikale del av venstrebevegelsen, og selv om han 1906 var med på å stifte et nytt parti, Arbeiderdemokratene, var det likevel tilknytningen til venstrebevegelsen som la grunnlaget for den innflytelsen han fikk, både som stortingsmann og statsråd og som aktiv deltaker i den offentlige debatt. Han øvde sterk innflytelse på en rekke lover og lovforslag, bl.a. konsesjonslovene, sykeforsikringsloven, skilsmisseloven, de såkalte XCastbergske barneloverX, arbeidervernloven og arbeidstvistloven. Sosiale spørsmål tolket han inn i en nasjonal ramme. Det var i nasjonens interesse at kvinner ikke tok seg nattarbeid, eller at klassekampen ble regulert ved hjelp av megling og voldgift. Castberg ønsket å skape solidaritet mellom samfunnets ulike deler. Samfunnets mildnende hånd skulle verge de svake mot å bli tråkket ned av de sterke. Samfunnet hadde plikt til å skaffe virkelig frihet for alle, men også rett til å kreve harmoni og innbyrdes ansvar i individenes kamp for tilværelsen. Det var denne samfunnsånden som bar hans reformpolitikk. Johan Castberg var nest eldste sønn i en søskenflokk på 13. Familien flyttet til Skien da Johan var 9 år gammel, og etter å ha gjennomgått latinskolen der tok han examen artium 1880. De religiøse og politiske brytningene i samtiden opplevde han på nært hold gjennom sine foreldre. Faren var politisk aktiv i venstrebevegelsen og en av initiativtakerne til venstrebladet Varden, som han hadde utgiveransvar for 1875X84. Moren var dypt religiøs med et sterkt sosialt engasjement; hun var Xmenighedens sjælesørger, i stilhed virkede hun i alle krogerX. Den ideelle tankegangen og det sosiale og nasjonale engasjementet som preget Castberg som politiker, kan altså i noen grad føres tilbake til erfaringer fra barne- og ungdomsårene, men også fra hans omfattende lesning av historisk og sosialpolitisk litteratur. Møtet med den tyske sosialfilosofen Ferdinand Lassalles skrifter ble avgjørende for Castbergs utvikling som sosialpolitiker. Han lot seg inspirere av Lassalles syn på staten som en institusjon over klassekampen. Selvhjelp eller statshjelp er ett av de spørsmålene Lassalle drøfter, og han fremhever både arbeidernes egenansvar og statens. Arbeiderne må hjelpe seg selv så langt de kan, mens staten har rett og plikt til å gripe inn og omforme arbeidernes liv.Staten skal fullbyrde menneskeslektens utvikling mot frihet. Også Castberg ble tidlig en ivrig forkjemper for prinsippet Xhjelp til selvhjelpX, helt i tråd med Lassalle. Etter examen artium begynte Castberg å studere filologi ved universitetet i Kristiania, men byttet til jus etter et par år og ble cand.jur. 1884. Han søkte seg umiddelbart til Finansdepartementet for å arbeide for det nye regimetog arbeidet der 1885X87, da han sluttet fordi han kom i konflikt med sin sjef etter å ha deltatt i demonstrasjonene mot beslagleggelsen av Christian Krohgs Albertine. Etter et år som sakførerfullmektig i Hamar slo han seg ned på Gjøvik, hvor han drev praksis som overrettssakfører 1888X1901. Deretter var han statsadvokat i Hedemarkens og Kristians lagsogn 1902X06 og sorenskriver i Toten, Vardal og Biri 1906X24. Fra 1924 til sin død var han høyesterettsassessor. Straks han kom til mjøsbyene, markerte Castberg seg med sitt brennende politiske engasjement. Han ble kjent med familien Anker på Sagatun, hvor han gjorde seg beryktet for timelange enetaler om sosialpolitiske og filosofiske spørsmål. Noen år senere ble han gift med den eldste datteren i huset, Karen. Mens Castbergs to svigerinner Katti Anker Møller og Ella Anker begge deltok aktivt i samfunnsdebatten, ser det ut til at Karen sjelden ytret seg offentlig. På denne tiden sluttet Castberg seg til De forenende norske arbeidersamfund, en sentralforening for arbeidersamfunn og arbeiderforeninger som var opprettet 1882. Bevegelsen forsøkte å påvirke Venstre politisk og var spesielt opptatt av stemmeretts- og tollspørsmål. Castberg deltok første gang på bevegelsens fellesmøte 1888 som representant for Gjøvik Arbeidersamfund, samme år som han samlet arbeiderforeningene i Hedmark og Oppland til en fellesforening. 1894X1925 var han formann i Kristians amts/Oppland arbeiderforening. Vennskapet med familien Anker førte til at politikk og slektskapsrelasjoner ble vevd inn i hverandre. Karens onkel, godseier og stortingsmann fra Hedmark Wollert Konow, var en viktig økonomisk bidragsyter til arbeidersamfunnsbevegelsen i 1890-årene og en politisk alliert. Det var Konow Castberg henvendte seg til da bevegelsen kom i økonomiske vansker, og da han 1891 ønsket et stipend for å studere sosiale forhold i andre land. Han var spesielt opptatt av sosialstatistikk, hvordan arbeidstiden ble regulert og hvordan fabrikktilsynet var ordnet. Målet var gjennom en demokratisk og nasjonal sosialpolitikk å Xforebygge revolutionære elementers fremgangX. Konow og Castberg forente ogsåkrefter i motstanden mot Karlstadforliket og i kampen for republikk da Norges fremtidige styreform ble satt til debatt etter unionsoppløsningen 1905. Først noen år senere skilte de lag politisk. Da hadde Katti Anker Møller forlengst overtatt som en av flere viktige samtalepartnere. Castberg deltok aktivt i valgkampen foran alle stortingsvalg i 1890-årene. XJeg har nu hørt en del av de yngre som lægger an for politik her i landet, men Castbergs make kjænder jeg ikkeX Han har en ualmindelig vilje og ævne,X skrev Bjørnstjerne Bjørnson 1890, da Castberg stod midt oppe i en opprivende lokal konflikt i Venstre. Først 1900 lyktes det den kontroversielle venstrepolitikeren å komme inn på Stortinget, som representant for Kristians amt (nå Oppland fylke). Han ble gjenvalgt 1903 og 1906, men frasa seg gjenvalg 1909, da han i mellomtiden var blitt utnevnt til statsråd. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene (fra 1921 kalt Radikale folkeparti), et parti som han selv ledet frem til sin død. Castberg var justisminister i Gunnar Knudsens 1. regjering mars 1908Xfebruar 1910, og januar 1913Xapril 1914 var han handels-, sjøfarts- og industriminister (fra juni 1913 sosial-, handels-, industri- og fiskeriminister) i Knudsens 2. regjering. Ved stortingsvalget 1912 ble han igjen valgt inn på Stortinget og satt der 1913X21; i hele denne perioden var han president i Odelstinget, bare avbrutt av tiden som statsråd. Han ble siste gang valgt inn på Stortinget for perioden 1925X27, men døde før perioden var omme. På Stortinget kom han med en gang inn i Sosialkomiteen, hvor han var formann 1906X08; i sin andre lange stortingsperiode var han medlem av Justiskomiteen (formann 1914X15 og 1916X18). I disse årene ble grunnlaget lagt for en stordel av den sosial- og trygdelovgivning som, sammen med konsesjonslovene og store lovreformer innenfor familieretten og arbeidsretten, skulle bli viktige byggesteiner i arbeidet med å utvikle Norge frem mot et moderne velferdssamfunn. Castberg stod midt oppe i dette arbeidet fra første stund, og en rekke av de viktige lovene fra denne tiden ble drevet frem og fikk sitt innhold i stor grad gjennom hans sterke engasjement. 1919X21 var han dessuten leder for Stortingets avholdsgruppe. I unionsspørsmålet stod Castberg for en kompromissløs linje, og var på mange måter en av de sterkeste kreftene bak den prosessen som førte frem til unionsoppløsningen. Christian Michelsen prøvde også å få ham med i regjeringen våren 1905, men det strandet på Michelsens valg av Wilhelm Olssøn som forsvarsminister; Castberg ville heller ha XhaukenX Georg Stang. I de dramatiske begivenhetene sommeren og høsten 1905 kom Castberg derfor til dels til å bli stående på sidelinjen, i sterk opposisjon til en del av de valg regjeringen og stortingsflertallet gjorde. Han var skeptisk til Karlstadforliket, og som overbevist republikaner gikk han imot både opprettholdelsen av monarkiet og Bernadotte-tilbudet (om å tilby en svensk prins den norske tronen). Han holdt et flammende innlegg for republikk da Stortinget 31. oktober behandlet spørsmålet om Norges fremtidige statsform og var blant initiativtakerne til en oppfordring om å stemme nei ved folkeavstemningen om kongevalg 13. november, men valgte å bøye seg for avstemningsresultatet. Karakteristisk for Castberg er at nasjonale og sosiale spørsmål veves inn i hverandre. Han var tilhenger av et sterkt forsvar, men samtidig argumenterte han for at forsvarsutgiftene måtte veltes over på den bedrestilte del av befolkningen, og forsvarsorganisasjonen demokratiseres slik at vanlige folk kunne identifisere seg med den. Også jordspørsmålet hadde for Castberg en sosial og en nasjonal side. Målet var å lette adgangen for landarbeidere og husmenn til å skaffe seg egen jord og eget hjem. 1899 ble han formann i den departementale jordlovkomiteen, sometter noen års arbeid la frem forslag til en lov om en egen statsbank for lån til slike formål; Den Norske Arbeiderbruk- og Boligbank ble opprettet 1903, og ved en ny lov 1915 ble den supplert med Den Norske Stats Småbruk- og Boligbank. Over tid fikk jordspørsmålet en sentral plass i Castbergs nasjonale tenkning. Begrunnelsen var at en småbruker som eide sin egen jord og hadde sitt eget hjem, også ville være villig til å forsvare landet i tilfelle krig. Dessutenutgjorde småbrukerne et stabilt sosialt element i en tid preget av stadig større avstand og konfrontasjoner mellom sosiale klasser. 1921 uttalte Castberg: XSocialt og politisk er det av den største betydning for samfundet at landets arbeidende befolkning saaledes blir medeiere av landets jord. Den jorddyrkende befolkning er samfundets rygrad. Den er det stabile, bevarende element. Den er retfærdig og sund, fordi den lever ikke av andres, men av sit eget arbeide og fordi den henter sin kraft og sin fornyelse fra selve naturen.X Også hans syn på konsesjonslovene rommet flere aspekter. Det skulle bli vanskeligere for utenlandsk kapital å kjøpe opp norske naturressurser, men Castberg satte også frem samfunnsinstitusjonelle krav som forsamlingslokaler, kooperativer og arbeiderboliger. Denne hans kapitalismekritikk kom også klart frem i begrunnelsen for en ny arbeidervernlov 1915: XDen arbeidervirksomhet som ikke kan by menneskelige vilkaar for sine arbeidere, den har ingen ret til at eksistere; for det er dog menneskene det først kommer an paa; ikke at tjene penger, men at skaffe menneskene levelige vilkaar, kan en bedrift ikke det, saa har den ingen ret til at eksistere. Man kan kalde det teori saa meget man vil, jeg mener, det er en rigtig teori, at bedrifterne ikke skal leve paa arbeidernes sultevilkaar, paa urimelig lang arbeidstid, det har ingen bedrift lov til at leve paa.X Sitatet er typisk for Castberg. Det viser at han hadde en sterk tro på at det var mulig å omforme samfunnet lovveien. Han mente nok også at denne samfunnsomformingen i et lengre perspektiv ville gjøre det mulig for Norge som nasjon og for norsk industri å konkurrere med andre lands industrier. Men for ham var reformene først og fremst helt avgjørende for å skape levelige vilkår for arbeiderklassen og for å kunne styrke solidariteten og det nasjonale fellesskapet. For gjennom de sosiale reformene ville arbeiderklassen også få noe å forsvare. Castbergs sosiale engasjement omfattet også de mest private forhold. 1914 hevdet han: XDet har meldt sig med stadig stigende styrke, at civilisationen og fremskridtet kræver, at samfundet i sin helhet verner om barnet og derigjennem verner om den kommende generation.X Et lands sivilisasjonsnivå, mente han, kunne måles på barns og kvinners rettigheter. Han var en av dem som ivret for kvinners stemmerett, men han fremhevet også betydningen av lovbestemmelser om barselpenger og gratis jordmorhjelp for gifte og ugifte kvinner, og det var i hans tid som justisminister at Norge fikk en for sin tid liberal skilsmisselov (1909). Uten hans innsats ville heller ikke de såkalte XCastbergske barneloverX ha blitt drevet igjennom i Stortinget 1915. De forente to prinsipper: samfunnet tok ansvar for inndriving av farsbidrag, og utenomekteskapelige barn fikk rett til navn og arv etter faren. Ingen i hans samtid var så godt orientert om den internasjonale sosialpolitiske debatten som Johan Castberg. Han kunne ha endeløse innlegg i stortingssalen, var grundig og tørr. Da han døde skrev Aftenposten, en av hans argeste motstandere: XMan hørte ham sjelden med lyst, men alltid med noe utbytte.X Castberg hadde en sterk tro på at det var mulig å endre samfunnet og forsone og regulere klassemotsetninger ved hjelp av lovgivningen. Han mente det parlamentariske systemet opphevet skillet mellom stat og samfunn, og at staten hadde rett og plikt til å innordne individer og klasser under samfunnets fellesvilje. Han talte varmt om individets rettigheter, om kvinners og menns rett tilå stemme, om kvinners rett til utdanning og yrke og om barns rettigheter, om arbeidernes rettigheter til å organisere seg osv., men disse rettighetene måtte veies imot det nasjonale fellesskapets interesser. Dette viser spennvidden i Castbergs sosiale og politiske engasjement: Han var like opptatt av å regulere interessekampen i samfunnet som å hjelpe de svakeste av de svake i fellesskapet. ===Verker=== ''Trykt materiale'' * Om almindelig stemmeret, Stavanger 1890 * Om begivenhederne i 1905, 1906 * Lovfæstet mægling og voldgift, 1911 * Dagbøker 1900X1917, 2 bd., (posthumt) 1953 '' Etterlatte papirer'' * Håndskrevet Dagbok 1879X1881, håndskrevne brev, utklippsbøker m.m. finnes i Håndskriftsaml., NBO (samling nr. 381) ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Johan_Castberg/utdypning Johan Castberg] * Johan Castbergs dagbøker (se ovenfor) * Stud. 1880, 1905 * biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914 * W. Keilhau: biografi i NBL1, bd. 2, 1925 * A. Sveum: Johan Castberg og sosialpolitikken, h.oppg. UiO, 1940 * biografi i Haffner, bd. 1, 1949 * J. S. Worm-Müller: XJohan CastbergX, i J. Castberg: Dagbøker 1900X1917, bd. 1, 1953 * T. Aasland: Fra arbeiderorganisasjon til mellomparti. Det Radikale folkepartis (Arbeiderdemokratenes) forhold til Venstre og sosialistene, 1961 * L. Mjeldheim: Folkerørsla som vart parti. Venstre frå 1880-åra til 1905, 1984 * Ø. Bjørnson: X'Hvad vil mit kald blive?' Den unge Johan CastbergX, i G. A. Ersland, E. Hovland og S. Dyrvik (red.): Festskrift til Historisk institutts 40-års jubileum 1997, Bergen 1997 * R. Slagstad: De nasjonale strateger, 1998 ===Portretter m.m.=== ''Kunstneriske portretter'' * Plakett i bronse, 1963; i Kastanjehagen ved den gamle Tollboden i Brevik | Castberg, Johan Statsråd (I72414)
|
| 19622 | {geni:occupation} Sorenskriver Solør/Odal | Arntzen, Arne (I98881)
|
| 19623 | {geni:occupation} Sorenskriver, Embetsmann, statsråd, statsminister | Vogt, Jørgen Herman (I74839)
|
| 19624 | {geni:occupation} Sorenskriver, Finnmark. | Hetting, Elias Friderich (I99407)
|
| 19625 | {geni:occupation} Sorenskriver, Gårdsbruker, selveier og sorenskriver i Orkdal {geni:about_me} Andreas Boghart Richter ble født på Sundalen i Åsen den 6. mars 1795. Han fikk privatundervisning hjemme hos faren, og ble som voksen ansatt på kontoret til fogden i Strinden og Sælbu, Johan Berg. Etter Johans dødi 1813 ble Andreas konstituert fogd til 1814. Etter dette ble han ansatt som bokholder ved provideringskommisjonen i Trondheim. I 1815 ble han konstituert fogd i Strinden og Sælbu. I 1817 reiste han til Christiania for å studere juss. Han tok eksamen med beste karakter i 1819. Dermed praktiserte han som jurist i ulike firmaer, som human dommer. Han ble svært anerkjent. I 1829 ble Andreas konstituert sorenskriver i Telemark, og i 1831-38 var han politimester i Christiania. I politiet hadde Richter vært innblandet i flere saker, deriblant saken om mestertyven Ole Høyland, som blant annet hadde ranet Norges Bank i januar 1835. Ole ble arrestert samme år, med Richter ved roret. En annen oppgave for Richter var å skape ro og orden under det store teaterslaget "Campbellerslaget". Den var et sammenstøt mellom klikken rundt Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven i Christiania Theater den 28. januar 1838. Man kan skjønne at det ble et rabalder uten like da Welhaven brukte danske skuespillere til sine oppsetninger, noe Wergelands tilhengere slett ikke likte. For å provosere Wergelands tilhengere ytterligere, leide Welhavens tilhengere inn ungdommer som lagde bråk. Det ble dermed en hard jobb for Andreas Richter og hans politistyrker å jekke ned disse folkene. I 1821 ble han gift med Elen Sofie Bernhoft (1795-1866). Den 20. november 1837 ble Richter så utnevnt til sorenskriver i Orkdal, et embete han hadde i 30 år, med stor anerkjennelse. På det personlige plan kjøpte Richter opp den prektige eiendommen Hoff gård i Orkdal i 1840. Gården pusset han opp betraktelig og drev den siden med meget stor dyktighet. Det var en stor gård, med mange husmannsplasser. Den strakte seg over fra elveosen over Hovsøra og opp bakkene mot grensen til Skaun. Opprinnelig hadde gården tilhørt Nidarholm Kloster (kjent som Munkholmen). Andreas fikk våren 1844 besøk av hans nevø, Ole Richter (1829-1888). Ole skulle etter planen være på Hoff gård i et og et halvt år. Ole fikk høre om onkelens strabaser med Ole Høyland i Christiania. Det fikk Ole Richter til å interessere seg for strafferett. Ole fikk også medlidenhet til Wergeland og hans nasjonalromantikk, spesielt gjennom hans onkel, etter alle oppgjørene hans mot Welhaven-supporterne som lagde bråk. Hos onkelen ble Ole en del av familien. Han hjalp til på gården og assisterte ham på kontoret. Han var også med på embetsforretninger. For dette fikk Ole privatundervisninger. Andreas Boghart Richter døde den 7. februar 1868 på Hoff gård. Kilder: "Ole Richter - statsministeren som valgte revolveren", 2011, Karl Over-Rein | Richter, Andreas Boghart (I53304)
|
| 19626 | {geni:occupation} sorenskriver, Indre Sogn | Heiberg, Anders Sørensen (I36269)
|
| 19627 | {geni:occupation} Sorenskriver, Magistrate, Probate Judge, Judge of Superior Court {geni:about_me} Døpt 19/1-1748. Tok dansk juridisk eksamen 1768. Deretter fullmektig hos sorenskriver Bassøe i Rakkestad. Den 31 januar 1782 var jeg fadder for: Karen Dorothea Julstrup http://www.geni.com/people/Karen-Dorothea-Jonstrup/6000000014823346471 Som sorenskriver i Idd og Marker bodde han på gården Fange i Aremark. I 1794-1795 bodde han i Fredrikshald (idag Halden) | Heyerdahl, Halvor Christiansen (I20837)
|
| 19628 | {geni:occupation} Sorenskriver, Nordfjord {geni:about_me} Denne fremsillingen er slik som det tidligere har blitt fremstilt om Paul. Nyere forskning har egentlig vist at Pauls far skal være Elias. Povel Schonevig blev 15 Mai 1711 Sorenskriver i Nordfjord (confir. 4 Mai 1731 og 10 Juli 1747). Han blev gift i Gloppen 1 Oct. 1716 med Anna Nilsdatter Bugge. Gfr. Lengnicks Stamtavle: Familien Linde (I). Soren- skriver Schonevig boede i Davikens Præstegjeld, medens Stub havde sin Bopæl paa Gaarden Løken i Eids Præstegjeld. | Schonevig, Povel (Paul) (I70833)
|
| 19629 | {geni:occupation} Sorenskriver, Nordfjord {geni:about_me} Sorenskriver i Nordfjord Lars eller Laurits Stub var født i Christiania 1708 (døbt 12 Mai s. A.) og en Søn af Gonsumtionsskriver sammesteds Jacob Larssøn Stub (d. i Christiania 1737 (begr. 18 Oct. s. A.) 66 A. gi.) og Sophie Peders- datter Lessø. Han blev Student c. 1730 X uden Tvivl fra Chri- stiania Kathedralskole X og senere Fuldmægtig hos Sorenskriver i Nordfjord Povel Schonevig, med hvis Datter Gjerthrud han blev forlovet og gift. Som saadan underkastede han sig den 21 Novbr. 1736 jiuridisk Examen ved Kjøbenhavns Universitet og blev paa en under 23 Mai 1740 indgiven Ansøgning fra Svigerfaderen, der var mellem 60 og 70 Aar gammel og i hele 29 Aar havde været Sorenskriver i Nordfjord , væsentlig som det synes, ved Bistand af dennes Svoger Etatsraad Arved Christian Linde, der var Kas- serer ved den kgl. Particulærkasse og Zahlkammeret i Kjøben- havn, den 14 April 1741 adjungeret Schonevig som edsvoren. | Stub, Lars (Lauritz) Jacobsen (I50308)
|
| 19630 | {geni:occupation} sorenskriver, Nordfjord, Sogn og Fjordane Sorenskriver | Stub, Johan Daniel Larsen (I49772)
|
| 19631 | {geni:occupation} Sorenskriver, Sogn, Sorenskriver i Sogn. | Jersin, Georg Burckhard Albertsen (I36550)
|
| 19632 | {geni:occupation} Sorenskriver, sorenskriver Helgeland {geni:about_me} Sorenskriver i Helgeland 1736-1763. | Lessø, Jens (I93323)
|
| 19633 | {geni:occupation} Sorenskriver, Søndre Hedmark. | Juell, Hans Lemmich I (I49950)
|
| 19634 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Beichmann, Frederik Valdemar Nicolai II (I27862)
|
| 19635 | {geni:occupation} Sorenskriverfullmektig | Hagen, Rasmus Aagesen (I50072)
|
| 19636 | {geni:occupation} Sosialistleder {geni:about_me} Marcus Thrane. Lærer, publisist, pressemann og politisk reformator. Foreldre: Kjøpman og riksbankdirektør David Thrane (1780X1832) og Helene (XLenaX) Sophie Bull (1780X1831). Gift 11.8.1841 i Lillehammer med MarieJosephine Buch (1820X62; se Josephine Thrane). Sønnesønn av Paul Thrane (1751X1830); brorsønn av Waldemar Thrane (1790X1828); svoger til Carl Roosen (1800X80). Marcus Thrane ledet rundt 1850 den såkalte thranitterbevegelsen, den første politiske massebevegelsen i Norge. Han drog på agitasjonsreiser rundt om i landet, grunnla arbeiderforeninger og formidlet sitt sosialistiske grunnsyn ogsine reformforslag gjennom en egen ukeavis, Arbeiderforeningernes Blad. Sammen med flere av de andre lederne ble Thrane arrestert 1851 og tilbrakte 7 år i fengsel. Etter at han slapp ut, livnærte han seg en tid som fotograf i Christiania, men emigrerte 1863 til USA og døde der Marcus Thrane. (2012-01-13) I Store norske leksikon. Hentet fra [http://snl.no/.nbl_biografi/Marcus_Thrane/utdypning] http://www.fagerhus.no/a_Norge/thrane.html -------------------- Marcus Møller Thrane (født 14. oktober 1817 i Christiania, død 30. april 1890 i Eau Claire i Wisconsin i USA) var en sosialistisk agitator og grunnlegger av den såkalte thranebevegelsen. Bevegelsen besto på sitt største av bortimot 30 000 medlemmer fordelt på nesten 400 foreninger. Thrane hentet inspirasjon fra de europeiske revolusjonene i 1848 og kjempet for allmenn stemmerett, frihandel og bedre allmueskole. Etter at Thrane startet Arbeider-Foreningernes Blad 5. mai 1849 skjøt bevegelsen fart, og det ble fra myndighetenes side gjort flere forsøk på å passivisere bevegelsen og Thrane selv. Thrane ble arrestert 7. juli 1851. Det ble satt ned en regjeringsoppnevnt granskningskommisjon som skulle undersøke, anklage og felle dom over bevegelsens medlemmer. Resultatet var at Thrane i april 1854 fikk fire år i tukthus. Fra fengselet gav han ut bladet fram til 1856. I alt ble 127 personer dømt for forbrytelser mot statens sikkerhet. Hele bevegelsen gikk i oppløsning. Han gav opp å gjenreise bevegelsen og dro til USA i 1863, der han ble en viktig figur blant annet innen sosialistmiljøet i Chicago. Fra Marcus Thrane... Det er statens kamp mot denne "indre fienden" som er det viktige i Lundrapporten. Den overvåkinga som kommisjonen beskriver er en videreføring av en lang tradisjon. Svartelister over arbeidere kan man finne helt fra 1800-tallet og fram til våre dager. De retta seg imot alt fra arbeidere grepet i fyll og slagsmål til oppviglere og streikeledere.[6] Thranebevegelsen skremte borgerskapet - og utløste den første massive politiske overvåkingen i Norge. Bevegelsen ble infiltrert og overvåket. Det ble ført lister over medlemmer og aktivister. Dette arbeidet var viktig da bevegelsen ble knust i 1851.[7] I takt med radikaliseringen av arbeiderbevegelsen rundt 1. verdenskrig satset staten stadig mer på oppbygging av et voldsapparat som kunne slå ned streiker og opprør. Etter Menstadslaget i 1931 ble det satset massiv på en profesjonalisering av denne delen av politiet. Likevel var det de militære som var kommet lengst i overvåking. Der ble arbeidet ble ledet av Generalstabens Etterretningskontor. De var spesielt opptatt av antimilitaristiske bevegelser for å luke ut upålitelige soldater og offiserer. I samarbeid med politiet, Postverket og Telegrafverket ble hele arbeiderbevegelsen forsøkt overvåket og lister over "syndikalister (bolsjeviker)" ble produsert. På dem finner man navn som Kyrre Grepp, Martin Tranmæl, Ole Lian, Ellisif Wessel, Johan Nygaardsvold og Trygve Lie.[8] | Thrane, Marcus Møller (I73295)
|
| 19637 | {geni:occupation} Spikerarbeider, Kristiania | Guldbrandsen, Johan Emil (I50718)
|
| 19638 | {geni:occupation} Spikerklipper i Kristiania | Gulbrandsen, Laurits Albert (I50715)
|
| 19639 | {geni:occupation} Spilemann | Nykos Øvland, Bjørgulv Jakobsson (I80128)
|
| 19640 | {geni:occupation} Spinderske {geni:about_me} Bodde i Breivik , var enke etter ? I 1865-telling for 1438 Bremanger Står Ingelev oppført som logerende på Nigarsøen gard. Hennes yrke var spinderske ,hennes alder er oppgitt til 43 år Tollev Ols. hendes Søn ug 5 år Hennes fødested står som Vigedals Prgj. Står oppført under vigde i Bremanger 1864-1925 642 Pige Inger (Ingeleif) Johannesdatter Kalvaag ,født :1841 Far : Johannes Tollefsen Fødested : Helland i Vikedal Brudgom : Hans Sørensen ,Unkarl ,skomakersvend født: 1850 Far: Søren Andersen | Mathiassen, Inger(Ingeleif) (I29899)
|
| 19641 | {geni:occupation} Spinding og strikning | Olsdatter, Lovise Sofie (I5819)
|
| 19642 | {geni:occupation} spinnemester i Salhus. {geni:about_me} Dåp 27.9.1863 i Borgund. Faddere: Peter Torkildsen, Elias Larsen Valderhaug (morfar), Nicoline Eliasdtr. Valderhaugstrand (tante), Anne Ingebrigtsdtr. Valderhaugstrand. Ved dåpen til datteren Emma Gudrun var familien bosatt på Fløen i Bergen. Thomas er nevnt som "maskinist". 1900-telling for Fana: Thomas bor på Nestun Landhandel" sammen med kona og 2 døtre og en sønn. Han jobber som "Arbeider ved uldvarefabrikken". Liste over røysteføre for kommuneval i Bergen 1904: "Sandvigsvei, øvre 49 Thomas Johan Thorkildsen løsarbeider". Var spinnemester i Salhus. | Thorkildsen, Thomas Joakim (I56772)
|
| 19643 | {geni:occupation} Spinnemester og fabikkformann i Salhus. {geni:about_me} Dåp 31.10.1841 i Borgund. Faddere: Ingeborg Torkildsdtr. Fylling + 4 til (uleselig). 1865-telling Borgund: bosted Skaret på Buholmstrand. "Arbeider i fabrikken". Bor sammen med kone og 2 barn; Thomas og Elias. I tillegg "tjenestepigen" Johanne Simonsdtr. 1875-telling for Ålesund: Petter er "Matros og fisker". Bor med kona Helene og barna Thomas, Elias, Lina og Petra "Røisen, Aalesund". Se 1891-telling for Hamre: Petter er "Formand ved Spinneriet ved Salhuus Tricotagefabrik". Bor i Salhuus, Arbeiderbolig Nr. 2 med kona, døtrene Lina og Joakima og 2 "pleiebarn": Arnulf Eliassen f.1888, Agnes Andersen f.1889. 1900-t.for Hamre: bor sammen med kona Helena og sønnesønnen Arnulf Thorkildsen (sannsynligvis den samme Arnulf som er nevnt 1891-tellingen. | Thorkildsen, Petter Nicolai (I56770)
|
| 19644 | {geni:occupation} Språklærer | Grønvold, Robert Herman (I70139)
|
| 19645 | {geni:occupation} St. Nejsum {geni:about_me} Anders Mortensen Kjærulf boede i Store Nejsum i Skjæve Sogn og solgte 1654 sin gennem Moderen arvede Part i Saltumgaard til Herredsfoged Morten Laursen Kjærulf i Ø.Halne og lovbød og solgte 1653 sin Part af nævnteMorten Kjærulfs Gaard i Ø.Halne. Han var første Gang gift med Lisbet(?) Laursdatter (død før 1632), Datter af Præsten Laurids Lauridsen (den ældre) i Ø.Brønderslev og Karen jensdatter, og 2.Gang var han gift med Johanne Poulsdatter, der levede 1653. (KS1-). ** Oluf Eriksen i Kraghedegård på sin og hustru Mette Andersdatters vegne og Morten Andersen Kjærulf i Hebelstrup på egne vegne gav Peder Andersen Kjærulf på hans mor Johanne Povlsdatters vegne i Nejsum afkald for arv efter deressl far Anders Kjærulf, som boede og døde i Nejsum ** Peder Andersen Kjærulf i Nejsum på egne og mor Johanne Povlsdatter og sine søstre Johanne Andersdatter og Lisbet Andersdatter deres vegne skødede til Oluf Eriksen i Kraghedegård 9 skpr bondeskyld i et gadehus i Vadum sogn, somLaurs Mortensen påboer, som kaldes Helskov, samt hos Vogn Kjærulf i Knepholt 3 skpr bondeskyld i Terkilds bolig i vester Halne, som Vogn Kjærulf har i fæste, og som er tilfaldet Oluf Eriksens hustru Mette Andersdatter efter hendes sl far Anders Kjærulf, som boede og døde i Nejsum 3/3 1664. Kilde: http://www.polyjo.dk/ Anders Mortensen Kjærulf Ref: Kilder: sHo-sMø-KS1-CK4-CK5-tb04- Far: Morten Pedersen Kjærulf (1550 - 1600) Mor: Bodil Hansdatter Mørk (1567 - 1639) Født: (15--) Boede: Nejsum (St.), Skæve sogn, Hjørring amt Død: 1664 Nejsum (St.), Skæve sogn, Hjørring amt -------------------------------------------------------------------------------- I familie med Lisbeth Laursdatter (- 1633) Børn: Mette Andersdatter Kjærulf (1622 - 1694) Morten Andersen Kjærulf ((16--) - ) Peder Andersen Kjærulf ((16--) - 1677) Lisbeth Andersdatter Kjærulf ((16--) - ) Johanne Andersdatter Kjærulf ((16--) - ) -------------------------------------------------------------------------------- I familie med Johanne Poulsdatter ((16--) - ) -------------------------------------------------------------------------------- Notater Døde i St.Nejsum (tb04-, 1664). Anders Mortensen Kjærulf boede i Store Nejsum i Skjæve Sogn og solgte 1654 sin gennem Moderen arvede Part i Saltumgaard til Herredsfoged Morten Laursen Kjærulf i Ø.Halne og lovbød og solgte 1653 sin Part af nævnte Morten KjærulfsGaard i Ø.Halne. Han var første Gang gift med Lisbet(?) Laursdatter (død før 1632), Datter af Præsten Laurids Lauridsen (den ældre) i Ø.Brønderslev og Karen jensdatter, og 2.Gang var han gift med Johanne Poulsdatter, der levede 1653. (KS1-). | Kjærulf, Anders Mortensen (I74979)
|
| 19646 | {geni:occupation} St.skr./toller i Christiania {geni:about_me} 1640: Overlandkommisarius, stiftsskriver og toller i Christiania. 1645: Han er oppført som XtjenerX 08.03.1645 for Fredrik Willhelmsen Rosenvinge, mens sistnevnte kommanderte 'Statholderens Livregiment til hest' under Hannibalsfeiden 1643-45. Kilde: Krigskommissariatets Proviantregnskaper II, pakke 9. 1650: Johan Garman, Slotsskrifer paa Aggershuus kvitterte 26.04.1650 på Akershus festning en restseddel for lønn til Christian Nielsen (Holberg), kilde NST VII. | Garmann, Johan Johansøn d.y. (I50189)
|
| 19647 | {geni:occupation} Staats- u. St. Katharinen-Ordensdame | von Smitten, Helene Auguste Heleonore (Helen Ivanovna) (I52018)
|
| 19648 | {geni:occupation} Stabskaptein i atleribrigaden {geni:about_me} I perioden mellom1854 og 1859 gikk Hieronymus den militære høyskole. Han var fra 1860 bosatt i Fredrikstad og var i denne tid også lærer i matematikk ved byens skole og bestyrer av sjømannsskolen. I 1874 ble han forflyttet til Trondhjem. Hieronymus fikk Militære Tidsskrifts prismedalje i 1862 og var ridder av Vasa-Ordenen. | Heyerdahl, Hieronymus (I50786)
|
| 19649 | {geni:occupation} stadsapoteker | Sæd, Nils Nilsen d.y. (I51304)
|
| 19650 | {geni:occupation} Stadschirurg (feltskjær) | Meyer, Burchard (I75483)
|