Notater
Treff 2,201 til 2,250 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2201 | I 1828 giftet enken Ingeborg Andersdtr seg med enkem Askild Haldorsen Mjøs; født paX Byseim. | ROMEREIM, Ingeborg Andersdtr (I24984)
|
| 2202 | I 1829 festesekl fra Steffen og Lars Johannessen ELVIK paX plassen Sætren for hans (Hans Steffensen) og kona si levetid. "Uden gjerde .. Havnegang til 3 Fækreaturer og 6 Faaer. Brændsel: Birkeskog og Skat. De huse han oppfører bliver hans eiendom. 16 arbeidsdager i vinnene." | Elvik, Hans Steffensen (I13060)
|
| 2203 | I 1834 kjøpte han 1/2 lp. sm. eller 1/2 av sin bror Hermund Andersson bruk lpnr. 37 med 1/2 av de paX grd. staXende hus for 150 rdl. med pligt til aX utrede det 1/2 kaXret til fld. Han fikk imidlertid bst. paX Aase i Hyllestad. | Anderson, Aslak (I31847)
|
| 2204 | i 1834 kjøpte han et bruk paX 4 dal. 1 ort 12 sk. i Ind. Dale i Lavik tinglag for 500 spd. Bosted Tveit i Bø anekssogn i Hyllestad. | Andersson, Simon (I31846)
|
| 2205 | I 1842 gift med bonde Ivar Olson Ytre Takle , lpnr. 77. Skiftet etter Anne Baarsdatter Takle er datert 8. septembe r 1851 og der er enkemannen Iver Olsen Takle og barna Baar d Iversen, 6-7 aXr, med formynder Even Baardsen Takle, Johan ne Iversdtr, 8 1/2, med formynder Thor Clausen Takle, Brit e Iversdtr, 3-4 aXr, med formynder Claus Endresen Takle, o g Oline og Anne Iversdøtre, begge 1/2 aXr, med formyndere Ha ns og Torsten Larssønner Takle Anna døde paX barselseng. | Takle Ytre, Anna Sen. BaXrdsdtr (I42967)
|
| 2206 | I 1865 jobber hun som tjenestepike i Florø,bare 14 år gammel. Det gjør også hennes søster Johanne, som er 12 år. Kom til Bremanger for å tjenestegjøre på gjestegiveriet og handelsstedet til herr Flammer på Holmen, Torvanger. Står oppført i kirkeboken som innflyttet i Juli 1873. | Andersdotter, Ingeborg Malene Andersdotter (I50344)
|
| 2207 | I 1920 census er han 34 aXr og staXr oppført som født i Norge. | Hill, John (I78863)
|
| 2208 | I åri 1736-1737 rasa koppane, drepsotti er farangen kalla. Det døydde 3 menn på Øvre Eknes. Mons fekk bygsel på bruket etter Lars Monsson, på vilkår av "at han enken sal. Lars Monssons ekter". I 1750 var Mons medhjelpar i Sognekommisjonen. | Røsland, Mons Tørrisen (I32946)
|
| 2209 | I boken står det at hun kommer fra bruk 3 på Hosteland, men der kan jeg ikke finne henne. Det kan tenkes at hun er datter av Erik Olson f. ca 1685. | Hosteland, Randi Eriksdtr. (I4609)
|
| 2210 | I dette år fikk denne Ancher "fornyelsespatent" som norsk-dansk adelsmann, med navnet Anker | Anker, Niels d.Y. (I27802)
|
| 2211 | I folketellingen for 1865 er Lars oppført som Husmand med jord. 1 stort kveg, 4 faXr og poteter. Han og familien tilhørte gaXrden Haaland i Alversund. | Johannesen Veland, Lars (I83759)
|
| 2212 | I Ft 1900 bosatt i LadegaXrdsgate 39 f som 'Kjøredreng ved v edforretning'. Finnes ikke som stemmeberettiget i 1904 elle r 1906 - flyttet til AXrstad eller LaksevaXg? | Midttun, Henrik Anders Anderson (I78766)
|
| 2213 | I følge bygdeboken for Modalen herad s. 146 er faren truleg Erich Olsson Otterstad gm. Anna, faren. Han holdt til på Elvika-luten bruk 4. | Otterstad, Anna Eriksdatter (I62616)
|
| 2214 | I følge Isak-Andre Isaksen levde Lucia helt til 1657. | Jensdatter, Lucia Af Jylland (I64580)
|
| 2215 | I følge www.familysearch.com heter han Friderich Christian og døde i 1785. | Møllerup, Friderich Christian (I92637)
|
| 2216 | I gravboken fraXn 1605 staXr " grott Lieksteen, dar Cathrine Lange Harmenss ock Jacob Hoyer, Nu Anneke Forcken begrauen". | Fredriksdatter, Katharina (I96423)
|
| 2217 | I hans minnetavle heter det at han var Jens Bjelkes fogd på Østeråt i 8 år (ca. 1612 - 1620). I hans minnetavle heter det at han var fogd i Kanestrøm i 8 år (ca. 1612 - 1620). Nevnt i lensregnskapet som fogd i Fosen i tiden fra 1622 til 1631. Dette stemmer overens med hans gravskrift. I hans minnetavle heter det at han var fogd på N-Møre i tiden 1632-1647. Det heter i hans minnetavle at han var toller på N-Møre i 10 år fra ca. 1646 til sin død i 1656. Dette stemmer bra ut fra lensregnskapet for han omtales i alle disse årene som toller her. Han hadde tidligere vært kaptein i Vardø og fogd i Fosen og på N-Møre. Christoffer må ha vært en svært rik herremann og han samlet seg et stort jordegods på Møre, bl.a fikk han Holden godset som pant fra Bjelkeslekten. I hans gravskrift heter det at han var født i Tønder i 1587 og han døde på Bremsnes på N-Møre nyttårsaften 1656. Han hadde 19 barn i de to ekteskapene. | Tønder, Christopher Nielsen (I50152)
|
| 2218 | I hans minnetavle heter det at han var Jens Bjelkes fogd på Østeråt i 8 år (ca. 1612 - 1620). I hans minnetavle heter det at han var fogd i Kanestrøm i 8 år (ca. 1612 - 1620). Nevnt i lensregnskapet som fogd i Fosen i tiden fra 1622 til 1631. Dette stemmer overens med hans gravskrift. I hans minnetavle heter det at han var fogd på N-Møre i tiden 1632-1647. Det heter i hans minnetavle at han var toller på N-Møre i 10 år fra ca. 1646 til sin død i 1656. Dette stemmer bra ut fra lensregnskapet for han omtales i alle disse årene som toller her. Han hadde tidligere vært kaptein i Vardø og fogd i Fosen og på N-Møre. Christoffer må ha vært en svært rik herremann og han samlet seg et stort jordegods på Møre, bl.a fikk han Holden godset som pant fra Bjelkeslekten. I hans gravskrift heter det at han var født i Tønder i 1587 og han døde på Bremsnes på N-Møre nyttårsaften 1656. Han hadde 19 barn i de to ekteskapene. | Tønder, Christopher Nielsen (I50152)
|
| 2219 | I Helsingborgs kyrka finnes oXver makarna en gravsten, vars latinska inskrift i oXversaXttning lyder saX : " Her er begravet den hoXiaervaerdige og beroXmmelige Mand, Hr. Hans Arnoldsen de Fine, sognepraest for denne Menighed og Provst for Omegnens , som , efter forskjellige udenlandsreiser, blev, da han var Rector for HelsingoXr Skole, kaldet hertil som Praest, i 23 Aar underviste med Gudsfrygt og, 58 Aar gammel, sov blidelig ind i Herren den 9 Juni 1637. I Aaret 1650, den 21 Mai doXde i Gudsfrygt, hans dydige Hustru, Christine Knudsdatter, fem SoXnners og sex DoXtres Moder, som, efter at have levet i fulde 65 Aar, fandt tryg Hvile, forenet under denne Sten med sin anden Aegtefaelle, Magister Hans Arnoldsen. " Fick i allt 5 soXner och 6 doXttroXar i aXktenskapet Fine-Knudsdatter | de Fine, Kirsten Knudsdatter (I35058)
|
| 2220 | I omlag 1660 vart Mogens lensman i Eikanger Skb., og han hadde dette ombord til hausten 1691, då han sa opp. | Esemb, Mogens Knutsen (I32958)
|
| 2221 | I omtrent 100 aXr, fra 1700 - 1760. bodde der offiserer paX "BREKKE Gaard" paX Yt. Brekke. PaX Brekke var det ogsaX eksersersplass. I barne- og ungdomsaXrene hadde Nils Olson Wirchland sett offiserer og soldater under øvelser. Dette hadde vakt en levende interesse hos ham. - Om Nils Olson Wirchland skriver den landskjente forfatter og genealog snp. Daniel Thrap i "Norsk Folkekalender større utgave for 1892": Han er den første mann som har baXret navnet Wergeland. I 1727 lot han seg hverve. Etter aX ha tjent 5 aXr som soldat ble han opptatt i generalmajor Kalentborns grenaderkompani, der han visstnok var underoffiser i korpset. Mens han var i denne stillingen. fikk han av Christian VI (1730-1746) i overhofmarskalk Reitzensteins paXhør løfte om aX bli høyduk (kgl. tjener paX kjøreturer). Dette kgl. løfte kjente ogsaX hans sjef til. Tanken om aX bli offiser vedlandmilitsen maXtte han oppgi p.g.a. sin ringe byrd. dette har dog ikke kostet han meget, for han stolte paX det kgl. løfte. Dette ble imodlertid ikke oppfylt. Der var oftere ledige plasser, men de ble gitt til andre. i 1752 var hans tjenestetid som grenader, hans kapitulasjonstid til ende. Han fikk da avskjed og reiste tilbake til Norge, der han ville slaX seg ned i Bergen for aX drive handel med kjøpmannsvarer, enten i byen eller paX landet. Nils O. Wergeland hadde gjort tjeneste som militær i 18 aXr. Der var en lovbestemmelse om at militære som etter 14 aXrs krigstjeneste gikk av, og som maXtte ernære seg ved det arbeid de kunne, - skulle være fri for vanlig paXlegg, skatter og besveringer som gjalt kjøpmann og haXndverkere m.fl. - dog uten aX holde svenner og drenger. Nils O. Wergeland sølte da Bergen stiftsbefalingsmann von Cicignon om tillatelse til aX drive handel. Hans søknad var litt uklar. En var nemlig i tvil om han bare søkte om borgerskap som kjøpmann i Bergen eller om han tillike ville drive handel paX landet. Dette siste var imot byens privilegier og landhandlernes rettigheter. Stiftsbefalingsmannen instillet paX befrielse for borgelige tyngsler med unntagelse av skatt paX hus og grunn hvis han tok borgerskap i Bergen., -- i betraktning av hans lange og tro tjeneste som militær. Kongen maX ha innvilget hans søknad av 14. juki 1752, som fikk de paXtegning at Nils Olson Wergeland kan nedsette seg som kjøpmann i Bergen. Hans søknad var skrevet paX tysk. Underskriften har samme haXndskrift som den øvrige. Dette er visstnok det eldste dokument der navnet Wergeland forekommer. De danske offiserer kunne ikke uttale det norske navnet Wirchland. PaX deres tunge ble det Wergeland. I denne form ble det ogsaX skrevet i de danske protokoller. Etter medelelser fra Bergens magistrat har N.O.Wergeland ikke benyttet seg av den givne tillatelse til borgerskap i Bergen. En kan heller ikke se noe, om hvorvit han har drevet kramhandel eller lignende i landdistriktene. Lenge kan det i alle tilfelle ikke ha vært, for ved rustningene til en mulig krig med Russland fikk han høve til aX tre inn i armeen som offiser. Kaptein Nils O. Wergeland har visstnok staXtt paX vartpenger fra 1769, for det aXret foreligger det kvittering fra ham med leveattest fra sognepresten i Eivindvik, dagsett 3/3 1769. I hvilket forhold han stod til den Wergelandsle slekt hvis etter ham tagne navn har faXtt saX megen betydning i vaXrt land, -- har vi ikke kunnet komme etter. Han kan ha tilhørt den samme slekt, og han kan ha tilhørt den samme gard som en fjernere slektning. Det kan ha vært som en nær eller fjernere slektning, eller som den første mann paX gaXrden som hevdet seg over bondestanden at klokkeren i Hosanger Halvor Lasseson 1780 gav sin yngste sønn hans navn Niels Wergeland. Det er kjent at kapteinen tok seg av denne sønnen da han vokste opp, og gav ham 10 rdl. til bøker da han var kommet paX latinskolen (i Bergen) paX den betingelse at han som inntil da hadde kalt seg Niels Lasseson,- skulle ta gaXrdsnavnet i den form det hadde faXtt i Danmark, og som kapteinen senere hadde beholdt. -- Som student forandret græciserte, Niels Wergeland sitt fornavn til Nicolai. Ovennevnte interessante oppsett gir en vesentlig del av kapt. Nils O. Wergeland biografi, levnetsbeskrivelse, som vi nedenfor skal forsøke aX supplere. Men først en nødvendig kort opplysning om kapt. Nils O. Wergeland slektsforhold til den wergelandske slekt. Lasse Olson Wirchland bosatt paX BøraXs i LindaXs var farfar til snpr. Nicolai Wergeland, og den yngre bror av kapt. Nils O. Wergeland. Mer om han nedenfor. Utskrift av Hirsch: Danske og norske offiserer 1649-1814: ----- Wærgeland, Wergeland, Niels. Grenader, visstnok underoffiser i korpset. avskjediget. -- Fenrik reforme i 1. Brgh. nasj. inft. regmt. 25/5 1755. -- Secundløitn. i samme landvern 31/8 1757. -- Virkelig premierløitn. 18/3 1761. -- Fortsatt til Trondhj. inft.regmt. 1/7 1767. -- Fortsatt tilbake til 1. Brgh. nasj. regmt. 1/5 1769. -- Karaktiseret kaptein 10/12 1783. -- Dimiteret med 100 rdl. i pensjon 1/4 1786 fra 17/2 s. aX, Til besvarelse av Deres ærede skrivelse av 11 ds. sender Det klg. bibliotek i København Dem ovenstaXende udskrift av Hirsch's samlinger. Herr overlærer L.Engesæter København den 16. mars 1925 C. Behrend underbiblioteker. Den norske nasj. hær ble opprettet 1628. Alle prestegjeld i N. Brgh. amt ble da lagt under Brgh. regiment som omfattet disse kompanier: Sunnmøre, Nordfjord, Sunnfjord og Yt. Sogn og Ind. Sogn. I 1718 ble Brgh. regiment delt. Det 1. eller N. Brgh. nasj. inft.regiment omfattet vesentllig soldater fra N. Brgh. amt, -- gog saX at enkete bygder i Yt. Sogn bl. a. Brekke ble lagt under 2. eller S.Brgh. nasj. inft.regmt. (Norges Geografiske OppmaXling). Fra1728-1788 hadde Norge og Danmark fred. det norske landvern ble avskaffet 1764. I 1766 ble de norske offiserene redusert med en halvpart. med samme forholdstall ble de noske regimenter redusert 1767. (Salamonsen st. illustr. konversasjonsleksikon XIII, s. 563) Kaptein Nils O. Wergeland har visstnok hatt vartpenger fra 1769-1788. da gikk han av med 100 rdl. i pensjon. Av bnd. Jørgen Olson Yt. Midttun i Gulen kjøpte løitn. niels Wergeland 25/5 1764 1/2 lp. sm. 1 mele malt i Yt. Midttun. (Thingbok for Gulen tinglag 24/5 1764) Av ivar Chr. Harberg, sønn av futen Harberg i Sogn, fikk løytn. Nils O. wergeland 28/12 1771 skjøte paX 2 bsm.pd. 12 mrk. fisk (= 1 bsm.pd. 6 mrk. sm.) i et bruk i Dumben i Utvær tinglag for 90 rdl. Dette bruket var da brukt av lgld. Johannes Mikkelson Dumben, som 1767 ble gift med Kari Olsdtr. Wirchland, en søster av løytn. Niels Wergeland. Mer om henne nedenf. Av enka etter Tomas Sommer i Eivindvik kjøpte løytn. Niels Wergeland 18/5 1772 en panteobligasjon paX 99 rdl. med pant i gaXrden Floli i Eivindv. hvd.sg. paX 1 lp. 9 mrk. sm. (Thingb. for Gulen tinglag 18/5 1772) Denne obligasjonen solgte kjøperen 2/1 1789 til madame Ole Hanning. Obligasjonen ble innløst 26/8 tgl. 26/11 1793 med 99 rdl. Kapteinens bror bnd. Hans Olson Undertun kvitterer paX arvingenes vegne for disse 99 rdl. Bnd. Ola Jonson Wirchland eide 1/2 lp. sm. i sitt bruk lpnr. 49 paX 1 lp. sm.. -- Av si stemor og sine søsken samt av verger for barn etter avdødes søsken fikk løytn. Niels O. Wergeland skjøte 10/5 tlg. 16/7 1772 paX 1 bsm.pd. 71/2 mrk. sm. for 21 rdl. Ves arv etter sin mor 21/8 1741 eide han 2 1/2 mrk. sm.. Ved arv etter sin far 2/6 1772 eide han 2 mrk. sm. = 4 1/2 mrk. sm. for 3 rdl. Kjøpt 18/2 1771 av bnd. Guttorm Lasseson Ind. Oppedal 18 mrk. sm. for 19 1/2 rdl.. Han eide saXledes i alt 2 bsm.pd. 6 mrk. sm. i lpnr. 49 for 43 rdl. 3 ort. 81 rdl. = 4 ort. = 24 sk.) Løytn. Niels O. Wergeland solgte ved skjøte 1/7 tlg. 16/7 1772 samme jordegods 2 bsm.pd. 6 mrk. sm. i lpnr. 49 til sin yngste bror halvor Olson Werchland for 72 rdl. Av bnd. Torstein Johannesson Becken fikk løytn. Niels O. Wergeland skjøte 9/7 1772 tlg. 17/7 1776 paX 12 mrk. sm. med byksel i gaXrden Becken. -- PaX denne vesle eiendommen var der god skog. Ved den tiden bygget løytn. Niels O. Wergeland hus paX Brekke. I Becken var der skog til byggematerialer og brensel. Kaptein Niels O. wergeland bodde i sitt hus paX Fram-Brekke fra omkr. 1772 til sin død 1792 begr. og jordf. 6/9. Han ble 72 20/52 aXr. Han var ugift. Hans halvsøster Orlaug Olsdtr. Werchland styrte huset for ham fra 1772 til huni 1796 ble gift med en ung mann som var lensm. i Lavik tinglag og eier av gaXrden Ringreide. Kapt. Niels O. wergeland synes aX ha gitt dette ektepar pekuniær støtte. Mer om dette under Ind. Oppedal lpnr. 18 under lensm. Anders T Ringreide. PaX sitt sykeleie uttalte kapteinen at hans halvsøster skulle ha arv som fullsøster. -- PaX kapt. Neila O. wergelands grav ble det lagt en stor helle med N. W. F. 1717 d. 1792. I 1864 fikk Brekke anks.sg. ny kirke. KikegaXrden ble da utvidet og visstnok ogsaX dlvis omordnet. I 1931 saX man nevnte helle paX kirkegaXrdsmuren paX det sydlige hjørnet. SKIFTE ETTER KAPT. NIELS O. WERGELAND ------- AXr 1793 en 7 januar ble skifteretten satt paX Ind. Brecke til registrering av dødsboet etter avdøde forhen av Hs. Mjst's krigstjeneste dimiterede pr.løytn. veldele og velbyrdige hr. kapt. Niels Olson Wergeland. NaXr alle utgifter gaXr fra dødsboet, blir dette ved lovlig skifte aX dele mellom avdødes utarvinger som er avdødes full- og halvsøsken samt barn etter avdødes søsken, nemlig: I. Fulbror Sjur Olson Ind. Brecke. Død. 6 barn, derav 3 sønner. (1-6) 1. Lasse Sjurson Ind. brecke paX bruket til faren 2. Anders Sjurson bst. Ind. Brecke, myndig, men skrøpelig. Verge hans bror Lasse Ind. Brecke. 3. Ola Sjurson Sætre, tilst. 4. Johann Sjursdtr. g.m. bnd. Mons Torkelson Ind. Oppedal. Død. 1 barn (a) a. Gjertrud Monsdtr. 11 aXr. -- Formynd. morbroren Lasse Breche. 5. Rakel Sjursdtr. 28 aXr, oppholder hos broren Lasse Breche. Verge hennes farbror Halvard O. Wirchland. II. Fullbror Hans Olson Undertun, myndig og tilst. III. Fullbror Lasse Olson BøraXs. Død. 1 sønn og 1 datter (1-2): 1. Halvor Lasseson fravær. Han farer til sjøs. arvingene visste hvor han oppholdt seg. Til stede paX hans vegne søster- mannen bnd. Ola johannesson Nesse i Nordhordl. 2. Birthe Kari Lassesdtr. g.m. bnd. Ola Johannesson Nesse i Nordhordl. fogderi, Hosanger prest.gjeld. Seim sogn, tilst. ved registreringen. IV. Fullsøster Orlaug Olsdtr. g.m. bnd. Johannes Andersson Midt- takle. Død. 1 sønn og 1 datter (1-2): 1. Bnd. Anders Johannesson Brensdal, myndig og tilst. 2. Agate Johannesdtr. g.m. bnd. Truels Pederson Røe i Gulen skpr., tilstede. V. Fullsøster Ingeborg Olsdtr. enke etter bnd. lasse Ivarson Ind. Oppedal, tilst. VI. Fullsøster Kari Olsdtr. g.m. bnd. Johannes Mikkelson Dumben, Utvær skprd. VII. Halvbror bnd. halvor Olson Wirchland, myndig og tilst. VIII.Halvsøster Orlaug jr. Olsdtr. g.m. lensm. i Lavik skprd. Anders Torkelson Ringreide, begge tilst. Arvingene leverte fram en sølvtomling med avdødes navn paX. avdøde hadde sagt at denne tomlingen skulle settes hen til den første som ble oppkalt etter ham.. -- Dermed var arvingene tilfteds. Sølvtomlingen var levert eldste brorsønnen lasse Sjurson Ind. Breche til oppbevaring. Kapt. N. O. Wergeland hadde paX sykeleiet uttalt at hans halvsøster Orlaug Olsdtr. Ringreide skulle faX arv som fullsøster. Arvngene var enig om dette. BOETS JORDEGODS. Yt. Midttun ved skjøte 24/5 1764 paX 1 bsm.pd. 12 mrk. sm. 1 mele malt verds. til 105 rdl. Dumben ved skjøte 28/12 1771 paX 2 bsm.pd. 12 mrk. fisk verds. til 80 rdl. Bekken ved skjøte 9/7 1772 paX 12 mrk. sm. verds. til40 rdl.Tilsammen 225 rdl. Stervboets jordegods, effekter og eiendeler utgjorde 1907 rdl. 5mrk. 14 sk. Skiftet ble utsatt til 22/3 1793 for aX proklameres, kunngjøres. Ved skifte 22/3 1793 kom som avgang 139 rdl. 4 sk. Igjen av de ovennevnte midler 1.768 rdl. 5 mrk. 10 sk. Herav gikk 1/3 pst. eller 5 rdl. 5 mrk. 7 sk. som avgifter. Til overs 1.763 rdl. 3 sk. derav utgjorde boets jordegods 225rdl. -- (1 rdl = 6 mrk. = 16 sk.). ARVINGER OG ARV I. Fullbroder Sjur Olson Ind. Breches barn: Hver av de 3 sønner fikk 71 rdl. 1 mrk. 7 1/2 sk. tilsammen......................................213 rdl. 4 mrk. 5 3/7 sk. Hver av de tre døtre fikk 35 rdl. 3 mrk. 11 5/7 sk. tilsammen......................................106 rdl. 5 mrk. 2 6/9 sk. --------------------------------- 320 rdl. 3 mrk. 8 sk. II. Fullbroder Hans Olson Undertun..320 " 3 " 8 sk. III. Fullbroder Lasse Olson BøraXs's barn: Sønnen Halvor Lasseson.........213 rdl. 4 mrk. 6 sk. Datteren Birthe Kari Lassesdtr.106 rdl. 5 mrk. 6 sk. -----------------------320 rdl. 3 mrk. 9 sk. IV. Fullsøster Orlaug Olsdtr. Midttaklees barn: Sønnen Anders Johannesson Brensdal.........53 rdl. 5 mrk. 2 sk. Datteren Agate Johannesdtr.Røe 53 rdl. 2 mrk. 9sk. ----------------------160 rdl. 1 mrk. 11 sk. V: Fullsøster Ingeborg Olsdtr. Ind. Oppedal......................................160 " 1 " 10 " VI. Fullsøster Kari Olsdtr. Dumben...160 " 1 " 10 " VII. Halvbr. Halvor Olson Werchland.160 " 1 " 10 " ................................ Tils. 1763 rdl. 0 mrk. 12 sk. Av arvingene til kapt. N. O. Wergeland ved sorenskriver N. Holtzrod fikk Jakob gregoreusson Becken skjøte 22/5 tlg. 5/7 1793 paX12 mrk. sm. i gaXrden becken for 40 rdl. | Wergeland, Nils Olson (I18400)
|
| 2222 | I seglet hans staXr S. O. (Sjur Oddson). Han leide et bruk a v Rosenkrantzene paX 21/2 lauper smør, 1 tønne salt og 1 hud . Om det er noen forbindelse mellom disse slektene - uteno m Torgils Johannesson - og de eldste ættene paX Aga, er ikk e sikkert dokumentert. Steinnes argumenterer godt for at fo r bindelseslinjene gaXr via Torstein Mita til eldre Galtun g og bl.a. HaXkon HaXkonson. Løberg argumenterer minst like g odt for det motsatte, se kap. 6 og 7. (VFS) | Aga, Sjur Oddsson (I81587)
|
| 2223 | I skattelistene er det en Hagbart Falch f. 1927 i 1062 Oslo. - en ane? | Falch, Hagbart (I70315)
|
| 2224 | I skifte etter mori, Kari Knutsdotter 1737, får han utlagt 11 4/11 mrk. smør 3 26/33 k. malt ibruket. I skifte etter syskini sine får han sidan deira arvepartar etter kvart som dei døyr, og i 1755 sit han med heile bruket som då er ført med 20 5/11 mrk. smør 6 9/11 k. malt. | Otterstad, Johannes Johannesson (I45687)
|
| 2225 | I skiftet etter Berithe Willumsdatter er hun kalt Ingeborg Hansdatter. | Monsdatter, Ingeborg Skiønstue (I86557)
|
| 2226 | I skiftet etter Gudrun Sæbjørnsdtr. i 1621 fekk nesteldst e sonen Knut Hallvordson mellom anna gods utlagt 1 1. sm . i NaXrstad og 6 m. sm. i Nevøy. I Ætt og Heim* 1955 har J . J. JaXthun ei avskrift av skiftebrevet fraX 1621. Det er de t same godset som Nils Knutson Nesheim i Sjernarøy set me d i 1624. Nils Knutson var gift med ei dotter av Johannes T orsnes i Sunnhordland, Bergitte Johannesdtr. Det kan sjaX u t som Knut Hallvordson MaXge har makebyta det gods i NaXrsta d og Nevøy med hans nære frende Johannes Lauritsson paX Tors nes. | Randa, Knut Hallvardson (I82310)
|
| 2227 | i skiftet etter Jakob Eide dette året, gikk bruket over til Nils som dermed vart sjølveigar. | Klokkerhaug, Nils Fredrik Jakobsen (I95478)
|
| 2228 | I skiftet etter mora staXr det Colbein Olsen Kolgrov. | Hjartholm, Kolbein (I55707)
|
| 2229 | I stemmefortegnelsen for kommunevalget i Bergen 1904 finne r vi denne personen i Markevei yttre 12 a sammen med sin 2 . kone. No 12327 | Faannesen, Mons Andersen Fonnes (I31266)
|
| 2230 | I tillegg til aX være sogneprest i Verdal, var ogsaX Sigvard kannik og lektor ved Tronheim Domkapitel. | Amundsen, Sigurd (I90372)
|
| 2231 | I Vereide kyrkje heng det eit 'epitaphium' av Beritte Chris tensdtr Wittrup (1605-1608), dotter av Christen Wittrup Minnetavla, som inneheld eit av dei eldste barnemaleria i N oreg, har denne teksten (sitat etter Sandal: Soga om Gloppen og Breim, ban d 1, s417): 'Epitaphium offuer Salige Birrit Christensdatter, huilken G ud allermectigste aff denne sorgefulde Veerden oc iammerdall effter sin guddo mmelige Villie ved Døden haffuer hengaldet anno 1608. Den 10 Apriil,' Ei r ekkje bibelord følgjer saX, og nederst staXr det:'Ætatis sua 3' dvs tre aXr g amal. .. dette som del av kapittel om 'Christen Søfrenson og Ann e Abelsdotter' - her er det referert ein del kjelder som kanskje kan vere a v interesse :-) | Wittrup, Birgitte Christensdatter (I35862)
|
| 2232 | I3538 Name: Margaret OLDENBURG Given Name: Margaret Surname: Oldenburg 1 2 3 Sex: F Birth: 1457 Death: 14 Jul 1486 in Stirling, Scotland Change Date: 18 Nov 2002 Note: Margaret of Denmark (wife of James III of Scotland)Personal Details:Name:Margaret OldenburgTitle(s):Earl of Leicester (1362 m - 2nd)Earl of Hereford (1397 cr)Duke of Lancaster (1362 cr - 2nd)King of England (1399 - 1413)Date of birth:About 1457Place of birth:UnknownDate of death:July 14, 1486Age at death:30Place of death:Stirling, ScotlandCause of death:Natural CausesBurried at:Cambuskenneth Abbey, Stirling, ScotlandFather:Christian I, King of Denmark, Norway and SwedenMother:Dorothea HohenzollernMarriages:July 13, 1469:At age 13 married James III, King of Scots, age 18 Father: I CHRISTIAN b: 1426 Mother: Dorothea HOHENZOLLERN b: 1430Marriage 1 Iii King Of Scotland Stewart JAMES b: 10 Jul 1451 in St. Andrew, Fife, Scotland Married: 1 2 3 Change Date: 10 Jan 1997 Children Earl Of Mar And Garoich Stewart ALEXANDER Margaret STEWART Mary STEWART Earl Of Mar And Garioch Stewart JOHN b: 1456 IV JAMES b: 17 Mar 1472-1473 Archbishop Of St. Andrews Stewart JAMES b: Mar 1475-1476 | Oldenburg, Margaret Queen consort of Scotland (I96430)
|
| 2233 | Ida Johanna Johannesdtr ble gift med Martin DYRDAL, Myking. De flyttet til Bergen. | Solheim, Ida Johanna Johannesdtr (I4696)
|
| 2234 | Iffuer var f før 1600 og d før 1644. Han var leilending p aX gnr 53 lnr 46 Yndesdal, Brekke, i tiden 1611-1644. Garde n var paX 1/2 laup smør 1/4 hud av kronen 'stigten gods', de t forr. norske bispegods. Opprinnelse ukjent. REFN: Brekke Grend II | Yndesdal (Indesdall), Iffuer (Iver) (I24227)
|
| 2235 | iflg Per Nermo fikk hun 5 døtre, men 2 av disse berer navnet Maren? | Ostenfeld, Mette Pedersdatter (I75808)
|
| 2236 | iflg. "Gullsmedslekten Reimers" skal det være Gjertrud som ble begravet 31/3-1696, men kirkeboken oppgir ikke noe navn. | Reimers (I67907)
|
| 2237 | Iflg. avskrift 29. mar. 1919 fra kirkeboken for Korskirken i Bergen er Joachim Johnsen Haugland og Oleane Olsen ekteviet den 8. des. 1895. Han er født i Lavik 1862. Hun er født i Alversund 1866. Iflg. avskrift 7. mar. 1894 fra Hammers kirkebok bevidnes at "Olianna af Foreldre Ole Ingebrigtsen Erstad og Anna Martina Nilsdtr., Mæland sogn, naX Alversunds ......... - er født 19. aug. 1866 | Erstad, Oleanne Olsdatter (I60745)
|
| 2238 | Iflg. Digitalarkivet begraves 13/9-1819, kone Marie Elis. J acobsd. fød Høg, 58 aXr gammel i Domkirken i Bergen. Hun va r gift 19/4-1813 i KK med Niels Davidsen Berg, halvmaaneblæ ser ved 1 div. og var da enke. Hun giftet seg første gan g i DK 24/8-1788 med Anders Anderssen, matr. lag=visbase&filnamn=vigd1663_1&variabel=0&postnr=4655&fulle =true&spraak=n'>lenke lag=visbase&filnamn=vigd1663_1&variabel=0&postnr=12426&full e=true&spraak=n'>lenke | Holck, Marie Elizabeth (I42960)
|
| 2239 | Iflg. Sollied ble Lucie Eriksdatter Leganger (født 19/3 163 1, død 1679) gift med Peder Pedersen Folderup 4. sønd e. Tr in. 1657. Peder bodde paX Øye i AXrdal, og var sønn av Margre the Pedersdatter og hr. Peder Pedersen Folderup som i 161 7 hadde efterfulgt hr. Hans Nilssøn Arctander (død 1618)so m sogneprest i Lærdal. Hr. Peder Folderup døde 30/6 1630, o g Margrethe ektet da hans ettermann hr. Christen Anderssø n Aalborg. Sollied skriver i en note at 'Lampe lar hr. Chri sten være gift 2. gang med Lucie Eriksdatter Leganger, me n dette er uriktig.' Margrethe Pedersdatter var første gan g gift med Roer Christopherssøn paX Erem, død 1618. Lucie og Peder Folderup hadde barna Peder, Erik, Anders, Je ns, Margrethe, Lene og Karen Folderup. | Leganger, Lucie Eriksdatter (I27354)
|
| 2240 | Ifølge http://nermo.org/slekt/d0027/g0000046.html#I3801 Var hun gift med Daniel JØRGENSSØN i 1604 Andre opplysninger: * RESIDENCE: D: Margr., g1) Jacob Høeg, g2) Hans Piil * BIRTH: 1582, Tønsberg * DEATH: Hjelmeland, RO ? Kan det ha vært flere døtre med navnet Maren? | Holck, Maren Nielsdatter Lauridsen (I47817)
|
| 2241 | Ifølge gards-historien til Skiftun, hadde Sevat Skiftun en datter, Birgit, (1540-1626), som var gift med to etterfølgende brukere av Skiftun, men ikke Laurits Hogganvik ??? | Sevatsdtr, Birgit Sevatsdtr (I82019)
|
| 2242 | Ifølge Personalhistorisk Tidsskrift, bd. 1, 1880, er barnas navn: Susanne Pedersdatter SCHJELDERUP Jens Pedersen SCHJELDRUP Berit Pedersdatter SCHJELDERUP Jørgen Pedersen SCHJELDRUP Maren Pedersdatter SCHJELDRUP Niels Pedersen SCHJELDRUP | Nielsdatter, Anne Nielsdatter (I35365)
|
| 2243 | iht sønnens dåp Gift apr 1734 | Knoph, Peder Hansen (I69608)
|
| 2244 | Il est le páere du futur Râegent. Connu pour son homosexualitâe, et notamment pour ses relations avec le chevalier de Lorraine, il se comporte brillamment áa la Guerre (victoire de Cassel, en 1677). Louis XVI ne lui confie plus de commandements ensuite. | de Bourbon, Philippe I duc d'Orléans (I96755)
|
| 2245 | Il sera le dernier roi Stuart. Sa politique absolutiste et sa conviction catholique seront áa l'origine de la râevolution de 1688. | Stuart, James II VII King of England, Scotland, and Ireland (I68591)
|
| 2246 | Il voyagea aux Etats-Unis, d'oX il rapporta un livre, (Les Etats-Unis, le self-government et le cXsarisme), puis il entra dans le journalisme. Il fonda en 1869 un revue hebdomadaire, "Le Courrier des deux mondes", dans laquelle il dXfendaitles idXes dXmocratiques et avancXes. AprXs la guerre de 1870, il fur rXdacteur en chef de "L'Xlecteur libre", et l'ayant quittX, fonda "La VXritX", favorable X la Commune. Le journal fut supprimX le 4 septembre 1871 pour un article refusant X l'AssemblXe nationale le pouvoir constituant. Il acheta alors, en avril 1872, "Le Corsaire", qui fut X son tour suspendu, pour un article de Zola, du 24 dXcembre au 22 fevrier 1873. A ce moment, il racheta "L'Avenir national", lui mXme supprimX en octobre 1873 X cause d'un texte : "A bas Chambord". Il tenta ensuite de faire renaXtre ou de fonder plusieurs journaux,auxquelsil souhaita que Zola collaborXt, mais sans succes. En 1883, il acheta "Le Petit Lyonnais", et en 1886, "Le XIXe SiXcle" qui soutint Boulanger. Poursuivi pour chantage, il s'exila en 1895. Bien que Zola n'apprXciat pas beaucoup la personnalite d'Edouard, , les deux hommes gardXrent des relations courtoises. Les Presses de l'UniversitX de MontrXal Centre d'Etudes sur le Naturalisme Les correspondants de Zola http://www.chass.utoronto.ca/french/bios/port.htm | Portalis, Edouard Albert (I95866)
|
| 2247 | ILLEGITIMATE SON; DUKE OF BERWICK-ON-TWEED; CREATED DUKE OF LIRIA; ANCESTOR OF THE DUKES OF ALBA; KILLED IN BATTLE | FitzJames Stuart, James 1st Duke of Berwick (I96743)
|
| 2248 | Immah.ved Rostrock universitet 1612 | Bull, Jørgen Jensen (I50116)
|
| 2249 | In English, Christina. The sole heir of Gustav II Adolph, Christina succeeded her father at the age of six, a regency under Axel Oxenstierna ruling until she assumed full royal power in 1644. Throughout her reign, she attempted to increase the authority of the Crown, and in this she was supported by the lower estates against the nobility and the Council of the Realm. The Thirty Years' War, however, had led Sweden into an economic crisis that Christina was unable to resolve. Highly intelligent, she was interested in intellectual pursuits and was influenced by the French philosopher René Descartes, who lived in Stockholm in 1649-50. Christina never married. In 1654 she abdicated the throne, had her cousin Charles recognized as her successor, and announced that she had converted to Roman Catholicism. Self-exiled, she lived the rest of her life in Rome. | Vasa, Kristina Drottning av Sverige (I68393)
|
| 2250 | In 1700 Frederick allied himself with Russia and Poland in the Great Northern War against Sweden, but he was soon compelled by Charles XII, king of Sweden, to withdraw from the conflict and to promise not to reenter it. After the defeat of Charles at Poltava (now in Ukraine) in 1709, however, Frederick again declared war on Sweden, subsequently taking the German duchy of Schleswig and participating with the Poles in the invasion of the Swedish portion of Pomerania. By treaty in 1720 Frederick agreed to return to Sweden all conquests made in the war, except for Schleswig. Among the accomplishments of his reign was the freeing of the peasants from serfdom in 1702. | af Danmark og Norge von Oldenburg, Frederik IV Konge af Danmark og Norge (I36068)
|