Notater
Treff 2,401 til 2,450 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2401 | Kan være født 1723 (?). Se ellers Ey, s. 342, og 349. | HOLLIEN, Torstein Kristenson (I82945)
|
| 2402 | Kancellierd, politimester i Bergen._ | Holst, Hans (I93366)
|
| 2403 | Kanskje født i 1811 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12541750&gardpostnr=5161 &personpostnr=19191&merk=19191#ovre | Nilsdotter Toppe, Kari (I24309)
|
| 2404 | Kap. & komp.chef paX Stiklestad Eier av Stiklestad | von Holst, Christian Munch (I89834)
|
| 2405 | Kap., 1583-89 Sognepr. i Borgund | Corneliussøn, Niels (Ganz) (I64655)
|
| 2406 | Kapelan.Norddalen. Møre | Norddal, Iver Eriksen (I36406)
|
| 2407 | Kapellan i Sorø | Parelius, Steen Claussen (I64638)
|
| 2408 | Kapellan i Stjørdal | Parelius, Svend Jensen (I47038)
|
| 2409 | Kapellan på Støren | Herdal, Henrik Andersen (I64625)
|
| 2410 | Kapellan til Oviken 1566. | Blix, Erik Mogensson (I64460)
|
| 2411 | Kapellan til Oviken 1578. Prest i Rödön 1591-1621. Etterslekt Blix. | Blix, Laurits Mogensen (I49411)
|
| 2412 | Kapellan/sogneprest Meldalen.Prost i Dalernes prosti. | Augustinussen, Melchior (I89719)
|
| 2413 | Kappelan i Meldal i Norge fra 1642 og sogneprµst sst fra 1657 havde 7 b°rn | Meldahl, Steen Evensen (I64408)
|
| 2414 | Kaptajn i Livgarden; besidder af grevskabet Sams°e fra 1914 til dets afl°sning 1921, derefter ejer af Brattingsborg Gods; besidder af det Holmegaardske fideikommis og Holmegaard Glasvµrk; fra 1914 overdirekt°r for Gisselfeld adelige Jomfrukloster, hvor han boede med sin familie og med stor energi tog del i administrationen af klosteret, landbruget og skovene. PX Sams° forbedrede han godsets drift. | Danneskiold-Samsøe, Aage Conrad (I92010)
|
| 2415 | Kaptajn i Norge Sophie var Augustinus' f°rste kone. (Kilde: Hirsch: Danske og Norske Officerer under svigers°nnen) (Kilde: Olai Ovenstad: Militµrbiografier (norske)) Steen Thomsens database dec 1997 Kapitajn Augustinus M. (f. 1713 d. 1782) paa Halse Gaard (Stangvik Sogn, Nordm°re) og hans 1. Hustru, Sophie f. Hammond (f. 1726 d. 1762). | Meldal, Augustinus Steenssøn (I75878)
|
| 2416 | Kaptein i den Nederlandske hæren Jonkheer Ahasverus de Créqui dit la Roche Sigurd Lambeks undersøkelser avdekker én svært interessant opplysning som tidligere ikke har vært beskrevet i norsk litteratur: Både Ahasverus de Créqui dit la Roche, brødrene Jean og Bartholomeus og faren Jean bar tittelen "Jonkheer". Tittelen Jonkheer fremkommer i mange offisielle dokumenter hvor familien har signert. Iht den franske ordboken "LaRousse" er en Jonkheer en "adelig nederlender hvis rang tilsvarer en "Squire" (godseier, væpner)". En Jonkheer kan også kalles en "Ecuyer", som kan oversettes med en tittel båret av en ung adelsmann som ennå ikke er adlet. Det er en ganske så lav tittel, men den antyder i det minste adelig tilknytning og kan dermed indikere en forbindelse med den franske adelsfamilien de Créquy fra Artois. Jonkheer Jean de Créqui dit la Roche og Gjertrud Rengers Olaf Jæger skriver (1934): I en notarieprotokoll for Haag i 1647 er innført en kontrakt av 13. august 1641, hvorav det fremgår at kaptein (...*) Jean de Créqui dit la Roche, som nå var død innen 1647, etterlot enke Gjertrud Rengers og hadde sønnen Ahasverus. * Olaf Jæger hevder at Jean de Créqui dit la Roche var i i kongen av Portugals tjeneste, noe som motvises av undersøkelser Sigurd Lambek gjorde vinteren 2001. Det er sannsynligvis denne feiltolkningen fra Olaf Jægers side i 1934som har ført til at det i en rekke senere publikasjoner hevdes at Ahasverus de Créqui dit la Roche var født i Portugal, en påstand vi ikke har funnet noe dekning for. Det synes i dag klart at det var sønnen Jean, Ahasveru' bror,som var i portugisisk krigstjeneste; se The SIEC Newsletter No 3, 2001 . Deres far Jean de Créqui dit la Roche og moren Gertrude Rengers sees å være viet 3. juli 1612 i den hollandske kirke i Haag, men det kan ikke finnes at barna er født der i byen. Enken Gjertrud antok 27. juni 1648, da hun oppholdtseg i Monster, en landsby i nærheten av Haag, sin sønn «Joan de Crequi, seigneur de la Rosse», og sin svigersønn Syrus de Parcevall til sine formyndere, mens hun bodde i Vaisenhuset. Hun hadde således flere barn. Det er ikke usannsynlig at Jean de Crequi er den første av familien som kom til Holland, hevder Olaf Jæger, idet det sees at han i 1622 fikk tillatelse til å bebo et hus i Haag. Som offiser nevnes han allerede i 1607 og senere i 1621 og 1632 i hollandsk tjeneste ( ). Stasjonert ved fortet Crevecoeur ved 's Hertogenbosch Gerard i Monster melder følgende fra et dokument datert 1650, da enken Gertrude Rengers kjøper en frukthage i Monster: Juffr. Geertruij Rommegers weduwe van Joncker Johan de Criqui in sijn leven Capiteijn over een compagnie voetknechten ten dienste deser landen ende Commandeur opt fort Creveceur. Oversatt: Jomfru Geertruij Rommegers, enke etter jonkheer Johan de Criqui i sitt liv kaptein over et infanterikompani i tjeneste i disse land og kommandør over fortet Creveceur. Med "disse land" må menes Nederland, og Crevecour må nødvendigvis være fortet av dette navn like utenfor 's Hertogenbosch, en by ikke langt fra Tilburg i den sydlige del av Nederland. At familien var bosatt ved Crevecour undebygges av en opplysning fra 1636, da det den 4. mai dette året ble satt opp plakater om forlovelse - "Promesse de Marriage - mellom Cyrus de Perceval, kvartermester i Monsignor Wimberges refiment og Damoiselle Judith de Crequy, bosattved Crevecoeur. S e The SIEC Newsletter No 3, 2001 . Jhr. Johan Kriqui, Heer van Walles Fra Gerard, SIECs lokalhistoriker i Monster, fikk vi i august 2001 følgende opplysninger om Jean/Johan de Créqui, hentet fra en eiendomsoverdragelse for Gjertrud Rengers naboer året 1642, der det står at eieren på sydsiden er: "Juffr. Geertruijt Rommegers weduwe van wijlen Jhr. Johan Kriqui, Heer van Walles ende capiteijn van een compagnie voetknechts ten dienste deser landen". Oversatt: "Fru Gertrude Rommegers, enke etter avdøde Junkheer Johan Kriqui,Herre av Walles og kaptein i et kompani til fots i tjeneste i disse land ". Som Gerard kommenterer; dette indikerer for henne en formell adresse for en kvinne av stand, og for ham den laveste adelsgrad i Nederland (ofte misbrukt) og eiendomsrett/herskap til et samfunn kalt Walles. Vi kjenner ikke til hvor dette Walles lå; det kan også være en fonetisk staving av et annet navn, som Wallis, Wallers etc. Dette dokumentet forteller oss også at Jean de Créqui dit la Roche var død senest 1642, idet Gjertrud Rengers er omtalt som enke. Se også kommentar om "Heer van Veere" fra Annette Sweerts, 2. mars 2008. Het Staatsche Leger Vi finner Jean de Créqui omtalt i det nederlandske militærhistoriske verket Het Staatsche Leger, del III. Verket finnes i de Hoge Raad van Adels bibliotek. I forbindelse med begivenheter i 1622 står på side 199 om dette huset i Haag: "Als bijzonderheid zij nog medegedeeld, da de petardier JOHAN DE CRÉQUI gezegd LA ROCHE in 1622 vergunning kreeg het petadierhuis, staande naast het leprosen-gesticht te 's-Gravenhage - tusschen het Zieken en den Rijswijkschen weg - te bewonnen." I samme verk er tilsammen to eller tre personer ved navn de Créqui de la Roche omtalt; Jean eller Johan som er nevnt over, og sønnen Jean som er nevnt i bind V s 90, s 177, s 487 og s 493, og i bind VI finner vi Jean/Joan Créqui de la Roche omtalt på sidene 257 og 279. I dette bindet er betegnelsen "de" foran "Créqui" borte. Dessuten er navnet et sted (s 257) stavet "Crecqui de la Roche" - med en ekstra "c" i "Crécqui" - og med det likt den formen vi finner på et glassmaleri i Johanneskirken i Gouda. Het Staatsche Leger er en nærmere studie verdt, ikke minst med tanke på de krigsbegivenheter Jean de Créqui var med på. Sannsynligvis vil vi kunne legge interessante biter til hans levnetsbeskrivelse ved å lese verket mer inngående. Sierius Parchevaels eiendom i Monster Gerard skriver i mars 2005 følgende i brev til meg: "Sierius purchased his house in 1641 from Jacob Schouten, brother of the deceased sheriff of Monster. It seems the Schouten family was the link that brought the Crequis to Monster. Jacob was an "engineer of the fortications". Sierius sold this house in 1649 to Arnoldus Sweers." En "de la Roche" i Cirencester som leie-offiser i februar 1643 Min far Einar Berg siterer i brev av 3. mai 2000 fra boken "The English Civil War 1642-1651", hvor det på side 22 står å lese: "Monsieur de la Roche in charge of Royalist mortar at Cirencester in February 1643". Denne "de la Roche" nevnes blant "the experienced officers and foreign mercenaries" som tok tjeneste i England under borgerkrigen, og som vi ser handler det om en artillerist. Er det i så fall en "de Créqui de la Roch"e vi her står overfor? Det er mulig, og hvis så kanskje Ahasveru' bror Bartholomy de Créqui dit la Roche. Her er teorien dog basert på tynt grunnlag. "de Créqui" er ikke nevnt, og navnet "de la Roche" er ikke helt uvanlig. Men: I 1642 takker den nederlandske mesterpetardier Bartholomy de Créqui dit la Roche av fra nederlandsk krigstjeneste, for så å dukke opp igjen i 1647 når han utnevnes til kaptein for petardierene. Blant det arkivmateriale Sigurd Lambek fant frem høsten 2000 finner vi en Jeanne de Crequi født i London, England i 1646, datter av Kaptein i Artilleriet Barthelemy de Crequi. Denne Jeanne de Créqui ble begravet i Sedan, Frankrike den 28. februar 1681. Muligheten for at det er denne Barthelemy de Crequi det siktes til i "The English Civil War 1642-1651" er absolutt til stede. se The SIEC Newsletter No 3, 2001 - Military Notices. Det kan være verdt å gå kildene til "The English Civil War 1642-1651" nærmere etter i sømmene. Kanskje kan også Het Staatsche Leger kaste lys over dette? Feilaktige opplysninger på Family Search! Iht mikrofilm Sigurd Lambek har fått fra mormonernes slektsarkiver i Salt Lake City og meddelt meg 25. mars 2000, er Jean de Crequi dit la Roche født i den Haag, Holland i 1585. Kilde til disse opplysningene i Salt Lake City er en Haakon Magnus Olsen - ellers ukjent for arkivet i Salt Lake City, men de er meddelt dem i 1968. En del andre opplysninger omkring Ahasverus de Créqui dit la Roche i samme kilde er noe upresise, f.eks. med hensyn til barn av 2. ekteskap som påstås være født i Nederland og andre barn av 1. ekteskap hvor fødselsdato iht Haakon Magnus Olsen stemmer overens med dåpsdato i andre kilder. Uansett er dette det eneste sted vi foreløpig har sett antydning av fødselssted og -år for Jean de Créqui dit la Roche; altså den Haag 1585. Den samme Olsen nevner at Jean de Créqui dit la Roche og Gjertrud Rengers hadde følgende barn: Joan de Créqui de la Roche, født i den Haag, Holland 1613 (Det må være sønnen "Jean" det siktes til (se over, hvor navnet Joan de Crequi, seigneur de la Rosse fremkommer) François de Créqui de la Roche, født i den Haag, Holland 1617 Ahasverus de Créqui de la Roche, født i den Haag, Holland 1620 (jfr. teorien om Ahasverus de Créqui de la Roche's fødselsår 1617 iht silkekledet (red. anm.)) Det ser ut til at hva Olsen her har gjort, er å analysere artikkelen fra Olaf Jæger i NST IV, 1934. Her er "Joan" nevnt, og naturligvis Ahasverus. I tillegg nevner Jæger muligheten for at den berømte franske marskalk og kommandant over "dronninghæren", François de Créqui, kan være bror av Ahasverus - eller rettere: Han sier at hollandske arkiver sier at intet ser ut til å være i veien for at så er tilfelle. Som det fremgår av kapittel 2.2 på disse sidene,kan vi klart avvise muligheten, mens Olsen altså har tolket Jæger notsatt og "hele veien frem", og gjør François til en bror av Ahasverus - hvilket han altså ikke var. I det hele tatt føler vi at det ikke kan stilles tillit til noen av opplysningene som fremkommer på FS i dette tilfellet, hverken om fødselsår, -sted eller annet - med unntak av de opplysningene som er bekreftet andre steder. Tilsammen minst syv søsken! Iht opplysninger Sigurd Lambek høsten 2000 fikk fra Centraal Bureau voor Genealogie in Den Haag skulle Jean de Créqui de la Roche og Gjertrud Rengers ha hatt i det minste tre barn ( se SIEC Newsletter No 3 ): Johan de Créqui (sometimes also called de Créqui de la Roche), Ahasverus de Créqui gezagd dict La Roche and Judith de Créqui. Iht opplysninger mottatt august 2001 fra SIECs kontakt Gerard i Monster finner vi følgende arvinger etter Jean de Créqui de la Roche og Gjertrud Rengers, her nevnt i tilfeldig rekkefølge: Jan Judick Bartholomeus Maria Ahaswerus Geertruij I tillegg ble en navnløs sønn begravet den 2, september 1650. Dette siste fremkommer av regnskaper fra han som ringte med kirkeklokkene under begravelser. Inntekten fra denne tjenesten ble brukt til fattigdomsomsorg, og et regnskap var påkrevet. Her står: 2- 9-1650 de soon van Joefvrou Laros in de kerck begraven 3 Sagt med Gerards ord: It indicates that the son of Mrs. Laros was buried. He was buried in the church and the church bells rang for 3 poses, which is 1 hour. The name of the son is not given, it was not relevant to the man who made the list, but he did write down the name of the person to pay him. Poor people were buried outside the church in the graveyard. For children and poor people buried in the graveyard the bells rang 1 poos; the bells went for 11 poses for a wealthy farmer, and for 33 poses for the local squire, representant of the Heer van Monster (at that time the Prince of Orange). It means that Jan Crequi and Geertruid Rengers had at least 7 children, of which 6 survived both their father and mother. The father died before 22-4-1642. The mother was buried 19-4-1654. Vi kjenner igjen Ahasverus fra alle kildene, Jean fra to av dem (og kanskje alle), og Judith er kjent som Syrus de Parcevalls kone. Disse tre kan plasseres med sikkerhet. Haakon Magnus Olsen nevner en François de Créqui som vi ikke finner igjen blant arvingene; kanskje kan dette være den navnløse sønnen som begraves i 1650? Vi har ikke belegg for å hevde dette, men nevner muligheten. Notarieel Archief 6038, notaris Jeremias Lammens te Monster. 19-4-1654 En notarieprotokoll signert den dagen Gjertrud Rengers ble gravlagt den 19.april 1654 er svært interessant: XJonkheer Sierius de Parsevael [signerer] gift med Judick de Crequi [signerer] og Jonkheer Ahasverus de Crequi [signerer] for dem selv, som barn av den avdøde Jonkheer Johan de Crequi Sr. de la Rosse og jomfru Geertruijt Rengers.De forlater husholdet til sin far og mor og overlater det til deres to brødre Jonkheer Johan og Bartholomeus de Crequi og deres to søstre jomfruene Geertruijt og Maria de Crequi som skal opprettholde husholdet mellom de fire.X Vitner: Jonkheer Bartholomeus de Crequi [ridder er XridderX, heer betyr XherreX, men betegnelsen ridderheer er uvanlig] som bor i Den Haag [han signerer: B. de Crequi chevalier de la Roche] og Vranck Claesz Colen [signerer] Notarius publicus Jeremias Lammens har også signert dokumentet. Se egen side hvor dette er presentert: Trykk her! Beste- og oldeforeldrene? Teoriene om hvem som kan være Jean de Créqui dit la Roches foreldre og besteforeldre må i sannhet sies å være usikre og ikke mer enn hva de er: Teorier. Charles Delgobes og Axel Kielland stilte på slutten av 1800-tallet opp en mulig anetavle basert på en analyse av Jæger-tavlen. Den presenteres nedenfor, og må fremdeles sies å være like aktuell som de nye teorier vi kan stille opp på bakgrunn av undersøkelser Sigurd Lambek gjorde på vegne av SIEC høsten 2000/vinteren 2001. Disse funnene står nærmere omtalt under The SIEC Newsletter No 3, 2001. Omtale av tittelen jonkheer som kan knyttes til Ahasverus de Crequi dit la Roche samt hans bror og far finnes i kapittel 6 . Teorier basert på SIECs undersøkelser 2001 1. ledd Jean de CréquiJean de Créqui, quincailler (1581), senere fondeur (1585), gift med Jeanne Femmelart, Sedan, France. I 1885 er konen omtalt som Jeanne Fomelan. En Esther de Crequi, gift med Gerard de Blene 19 februar 1589, kan muligens være en søster av Jean. Disse tilhører alle Eglise Wallone i Sedan, en protestantisk kirke. En quincailler er en jernvarehandler, som også kunne handle med våpen. Tittelen fondeur beskriver en metallstøper som lager kanoner, klokker, statuer osv. Det er en naturlig sammengheng mellom de to yrkene. Senere de Créquy'er i vår famile er artillerister og petardierer, noe som også henger naturlig sammen med denne Jean de Créquy i Sedans yrke. Datter: Jeanne, døpt 25 mai 1581 i Eglise Wallone (EW), Sedan, Frankrike Sønn: Bartelemy de Créqui bapt. 21 Mar 1585 EW. Teoretisk (!) har denne Jean de Créqui også sønnen Jean, gift med Gjertrud Rengers. 29. november 1594 mottas en Daniel de Crequi som medlem av Eglise Wallone i Amsterdam. 2. ledd Jonkheer Jean de Créqui, gesigt Larosge Her er vi på sikker grunn: Jonkheer, Captain Johan de Crequy gesigt Larosge gift med Jouffrouwe Geertruijt Rengers 3 juni 1612 i Grote eller St. Jacobskerke i Den Haag. Veldig lite vites om denne Jonkheer, kaptein Johan (Jean?) de Crequy og hvor han kom fra. Det er kvalifisert gjetning når vi teoretiserer at han var en sønn av Jean de Créqui i Sedan, nevnt 1581. Hvordan Daniel de Créqui passer inn i dette bildet, er kanskje også noe som kan undersøkes nærmere? Til høyre, fra topp, signaturene til henholdsvis Ahasverus de Crequy dit la Roche, moren Gertrud Rengers, broren Jean de Crequi de larochie og søsteren Judiet De Créquy. Signaturer fra ulike nederlanske arkiver 1647-55. Militærsamlingen "Wakker" ved Centraal Bureau voor Genealogie i den Haag har fragmenterte biter informasjon, blant dem et notat fra 1632 som sier at Jean de Crequy kalt La Roche var ved Brederode Regiment. Det antas at han hadde i alle fall tre barn: Jonkheer Johan de Créqui (av og til også omtalt som de Créqui de la Roche), Jonkheer Ahasverus de Créqui gezagd dict La Roche Judith de Créqui. Det er to ting som knytter de Créquy'ene nevnt i Sedan teoretisk sammen med Jean og Ahasverus som vi kjenner. Det ene er profesjon - som kan gi en indikasjon - og det andre er religion. Men: Adelens sønner var ofte offiserer, og hugenottene har uten tvil fått sine tilhengere også blant de Créqui'ene under denne tiden preget av religiøs uro. Iht SIECs kontakt i Monster, Gerard, hadde Johan de Créqui og Gjertud Rengers seks arvinger: Jan, Judick, Bartholomeus, Maria, Ahaswerus og Geertruij. Målt mot Delgobes og Kiellands teorier står ovennevnte ikke sterkere, - og kanskje heller noe svakere? Delgobes og Kielland baserer seg på en analyse av Jæger-tavlen: Delgobes og Kiellands teorier fra 1800-tallet I boken «Familien Kielland med dens kognatiske ascendents» (Axel Kielland, Christiania 1897) utstyres Ahasverus de Créqui med både beste- og oldeforeldre (fotnote på side 230). Vi kjenner til faren Jean de Crequi, dit la Roche ogmoren Gjertrud Rengers fra Jægers artikkel, men kan vi stole på Kiellands øvrige opplysninger? Våpnene og navnene samsvarer med Jæger-familiens gamle våpentavle, men Axel Kielland har satt dem i forhold til hverandre. Kielland oppgir ingen fornavn på leddene foran Jean de Créqui og Gjertrud Rengers, og det kan jo være litt foruroligende? Vi ser også at genealogen Charles Antoine Delgobes (f. 1844) antyder den samme anetavlen i noen håndskrevne notater vi finner i hans samlinger (Riksarkivet i Oslo, Delgobes, film 863, de Crequi). Her finner vi også gjengitt den samme våpenavlen som Olaf Jæger viser til, men i en litt annen strek. Blant annet mangler røttene på de syvgrenede plommetreet i de Crequi-våpenet hos Delgobes, mens de - rettmessig - er med i Jæger-familiens våpentavle. Jeg kjenner ikke til hvilken kilde Delgobes har brukt, men kanskje er det tavlen i Berner-familiens eie vi her ser? Se kapittel 3 for nærmere presentasjon av våpenskjoldene. Om tavlen i Berner-familiens eie To solide bøker omtaler Berner-familien i Norge: «Berner, en norsk slekt i 300 år», utgitt av Slektsforeningen Berner, Oslo 1984, og «Slekten Berner i Norge», av Jørgen H. Berner, Cammeyers Boghandel, 1947. Med hjelp av Axel Kiellands bok «Familien Kielland med den kognatiske ascendents» kan vi utlede Berner-familiens slektskap med Ahasverus de Crequi. Fordi Berner-familien i tillegg til Delgobes er de eneste som angir en potensielle anetavle, kan det være interessant å se på hvor nær knyttet de er til de Crequi'ene. I 11. kapittel ser man at kjøpmann Joachim Berners kone Jacobæa Berner, født Kastrup, er direkte etterkommer etter Johanna (Jeanne) de Crequi, datter av oberstløytnant Ahasverus de Créqui dit la Roche. (Vær forøvrig oppmerksom på en feil i anerekken slik den er presentert i «Berner, en norsk slekt i 300 år», der en "Dorothea de Créqui de la Roche" oppgis å være gift med prost Niels Brostrup. Prost Brostrup var gift med DorotheaJuditha Diurhuus, datterdatter av Johanna (Jeanne) de Crequi, og nevnte "Dorothea de Créqui de la Roche" finnes ikke.) Men vi vet altstå via hvilke aner tavlen kom i familien Berners eie. Begge tavlene - både Jæger-tavlen og Berner-tavlen - er etter alt å dømme overlevert fra samme kilde, nemlig Ahasverus de Crequis eldste barn, datteren Jeanne de Crequi. Spørsmålet blir: Hva visste man for 100 år siden som gjør anetavlen i Kielland-boken troverdig? Hva visste alle disse kvinnene, Jacobæa Berner, hennes mor Nille Prahl og bestemoren Dorothea om Crequi-tavlen? Når oppsto anetavlen?Og hva kan vi utlede? Og ikke minst: Hvor hadde Delgobes sin Crequi-anetavle fra? Kan vi anta at Delgobes-tavlen har samme opphav? En konklusjon er umulig, men to muligheter synes åpne: a) Anetavlen i Kiellands bok er troverdig og til å stole på, og b) den er en slags variant av Delgobes- og Jæger-tavlene, der slektskapet fremkommer som en konsekvens av våpenskjoldenes plassering. Foreløpig finner jeg grunn til å la anetavlen få stå som eneste hint om en sammenheng. Vi kan holde oss til Delgobes egen kommentar på sitt håndskrevne notat: Det er en «formentlig anetavle». de Crequi-våpenet i Johanneskirken i Gouda, Nederland T.h.: Utsnitt av bildet som vises på St. Johanneskirkens internettside fra Gouda, Nederland, med de Crequi'enes våpenskjold i nedre vindu t.v. Gjengitt med tillatelse fra St. Johanneskirken. I St. Johannes-kirken i den nederlandske byen Gouda finner vi en rekke vakre glassmalerier fra langt tilbake i tiden. Vi er blitt gjort oppmerksom på disse av den franske genealogen Réne Lesage som var blitt fortalt at de Créqui-familiens adelsvåpen var gjengitt i ett av disse vinduene. Dag Strømsæther fant på bakgrunn av dette frem til en internettside hvor dette bildet er gjengitt (se utsnitt på denne siden. Våpenet befinner seg nederst til venstre i det nederste vinduet). Den observante leser vil se at våpenskjoldet er korrekt i form, men feil i farger. På bakgrunn av dette tok jeg kontakt med Maurits Tompot, som arbeider ved St. Johanneskirken. Fra ham, og fra Andrea Gasten som arbeider med en akademisk analyse av disse glassmaleriene, har vi fått vite at det virkelig er de Créqui-våpenet som er gjengitt i kirken. Andrea Gasten skriver i brev av 29. april 2000 bl.a. følgende: "Maurits Tompot has asked me to reply to you on the arms of Créqui in panel 6a of window 6 in Gouda. The inscription in the glass reads ''Crecquy''. The silver field is probably the result of an incorrect restoration, as in both 17th-century drawings after this window, the field is gold, as it should be. The arms are those of one of the great-great-grandmother of Jan van Ligne: Jeanne de Crequi who was married to Jean de la Tremouille ." Jeanne de Créquy og Jean de la Tremouille finner vi igjen som datter og svigersønn av Jean IV de Créquy i den franske adelsfamilien. Maurits Tompot har gitt utfyllende informasjon om vinduene, og gjengir dette fra den lille boken "Heraldische Gids van de Goudse Glazen door Hr. A. ten Bruggencate." - eller "En heraldisk guide til Gouda-vinduene, av Hr. A. ten Bruggencate". Tompot skriver: "The author is pointing at the mistakes made during former restaurations. Pieces of glass or coat of arms have been mixed or changed of place. I boken står på nederlandsk om de Créqui-våpenet spesielt:"8. Het veld van dit wapen is als zilver aangegeven. doch Crequi voert: in goud een rode kriekelaar... ". de la Roche = Rotselaar? Videre knytter det seg et interessant fenomen til dette vinduet. En av de andre familiene som er vist heter "Rotselaar". Dette er den nederlandske versjonen av "de la Roche". I "Heraldische Gids van de Goudse Glazen" står Rotselaar omtalt som følger: " 14. Het onderschrift is onjuist en moet zijn: Rotselaar. De drie lelies moeten afgesneden voeten hebben...". Våpenskjoldet har altså tre avkuttede liljer, forstår jeg språket riktig. De franske liljene er mye brukt i våpenskjold i Nord-Frankrike og områder i nærheten, og vi finner en slik lilje i de Lys/de Leis-familien på våpenskjoldene. Men det rimer ikke med gjengivelsen vi har av våpenskjoldet for la Roche-familien på Jæger- og Delgobes-tavlene. Vi har ingen andre hentydninger enn dette å gå etter pr dato, men det kan være verdt å undersøke muligheten for en kobling mellom denne Rotselaar-familen og navnet de/dit la Roche knyttet til Jean og Ahasverus. På den annen side:Det ville jo være merkelig at man i Nederland skulle velge å bruke en fransk form av et hollandsk navn. En kobling mellom Rotselaar og de la Roche kan synes søkt. Men kan koblingen gå andre veien? Kan Jean og Ahasverus' navn ha blitt "hollandisert" i én familiegren, og beholdt i fransk form i deres? Av analysen i avsnittet nedenfor ser vi at disse mulighetene er lite sannsynlige. Fører dette til Jean de Créqui dit la Roche? Med de la Tremouille-familien har vi å gjøre med en direkte kobling mellom den franske adelsfamilien de Créquy og en hollandsk gren. Men fører dette oss til Jean og Ahasverus de Créqui dit la Roche? Det ser ikke slik ut. De 16 våpenskjoldene på hver side av vindu nr 6 i kirken representerer henholdsvis Jan van Ligne og Margaretha van der Marks forfedre, samtidig som de to våpenskjoldene i midten representerer de to sponsorene som betalte for vinduet (Jan van Ligne og Margaretha van der Mark). Dette er opplysninger som er meddelt fra Andrea Gasten til Sigurd Lambek: Plasseringen av våpenskjoldene til Jan van Lignes forfedre ( se bilde av høyre vindu gjengitt ovenfor ): Venstre kolonne: Høyre kolonne: Ligne Bergen-Brabant Halewijn Strijen Barbancon St. Simon Ghistel Kuilenberg Abbeville Bergen La Tremouille Rotselaer Rely Saarbrucken Créqui Heemskerk Plasseringen av våpenskjoldene til Margaretha van der Marks forfedre (venstre vindu i Johanneskirken i Gouda): Venstre kolonne: Høyre kolonne: Mark Egmond Montfort Bergen Bouchart Kuilenburg Naaldwijk Zevenbergen Virnenburg Meurs Croy St. Simon Flanders Ville Rapors Vianen Sigurd Lambek gjør oppmerksom på at mange feil har oppstått under restaureringer og reparasjoner av vinduene (jfr fargene på de Creqúi-våpenet). Navnene ovenfor må derfor ikke tas for å være helt sikre. I denne sammenheng vil det være naturlig at vi forholder oss til Jan van Lignes forfedre. Vi ser at ingen av våpenskjoldene stemmer overens med dem vi finner på Jæger-tavlen ( se 3. kapittel) . Samtidig har vi fått vite at " Rotselaer" er synonymt med "de la Roche" på nederlandsk. Denne familien finner vi som nr tre fra bunnen i høyre kolonne, noe som tyder på at også denne familien er tippoldeforeldre av Jan van Ligne, som Jeanne de Crequi og Jean de la Tremouille. Er plasseringen av våpnene på glassmaleriet konsekvent, var Rotselaer i så fall gift med Heemskerk (sammenlign plasseringen av Créquy og la Tremoille). Vi finner også at "Jean III de Lannoy født 1410, sønn av Jean II de Lannoy og Jeanne de Croy. Gift 2. gang med Jeanne de Ligne, datter av Michael de Ligne, Baron de Barbencon. Denne Jean III var seigneur of Lannoy, de Lys, de Bossuit, de Rumeur" (se de Lys/de Leis-familien) . Her finner vi en kobling via Jean III de Lannoy til navnet "de Lys" fra Jæger-tavlen, men vi må helt tilbake til tidlig 1400-tall for å finne denne koblingen. Hans mor var en "de Croy", et navn vi også finner igjen blant Margaretha van der Marks forfedre. Altså: Rotselaer (hvis de kan kalles "de la Roche" i det hele tatt - ser ut til å kunne knyttes til vinduet omtrent like langt tilbake som Jeanne de Crequi og Jean de la Tremouille (tidlig 1400-tall) , og "de Lys" kobles via JeanIII de Lannoy til en like tidlig eller endog tidligere tidsalder. Hvor langt tilbake kan vi regne med at "de la Roche" og "de Lys" er knyttet til Jean og Ahasverus de Créqui dit la Roche? Det første navnet bærer de jo, så det kan knyttes nært til dem både i slektskap og i tid - uten at vi vet hvor langt tilbake det går. Rotselaer knyttes til Gouda-vinduet til et langt tidligere tidspunkt, og det har en nederlandsk form fremfor Jean og Ahasverus de Créqui dit la Roches franske form. Vi kan altså med stor sannsynlighet utelukke sammenheng mellom dem. Navnet "de Lys" antydes av Delgobe og Kielland å være knyttet til Jean de Créqui dit la Roches bestemor. Hvis han var født ca 1585, kan vi tro at bestemoren er født omkring 1510-1540 en gang. Omkring de Lys-navnet kan vi verken bekrefte eller utelukke noe som helst. Navnet står der, knyttet både til Jean og Ahasverus de Créqui gjennom Jæger-tavlen og til Jean III de Lannoy gjennom tittel, men nærmere noen løsning er vi ikke. Videre kjenner vi noenlunde godt til Jeanne de Crequi og Jean de la Tremouille s etterkommere, ikke bare frem til Jan van Ligne. Ingen steder finner vi koblinger mot noen navn på Jæger-tavlen. Skulle det likevel være en forbindelse, er den i så fall skjult for oss pr idag. Gouda-vinduet har med andre ord ikke ført oss nærmere en løsning, men vi har sett at de Créqui-familien er nært knyttet til Nederland i alle fall gjennom denne grenen. Broren Jeans fire barn - og ikke Ahasverus de Créquis barn slik Olaf Jæger antyder I Olaf Jægers artikkel av 1934 nevnes ytterligere fire barn Ahasverus de Créqui dit la Roches angivelig skal ha hatt med sin første kone Judith Sweers. Alle var født i Nederland på 1650-tallet, mellom Catharina og Frederik som ernevnt ovenfor. Jæger's beskrivelse av disse fire mulige barna i hans artikkel fra 1934 - av hvilke to antagelig døde som barn - er svært uklar. Ingen av dem er nevnt i Norge. Disse fire barna var: Johannes døpt 23/5/1655, Aradinadøpt 21/1/1657, Aradine døpt 30/6/1658 og Johannes døpt 5/11/1659. Iht undersøkelser Sigurd Lambek har gjort i nederlandske arkiver høsten 2000, var disse fire iht kirkebøkene i s-Gravensande ikke barn av Ahasverus, men av hans bror Johan (Jean) de Crequi. Det står ikke angitt hvem som var Johans kone og dermed mor til barna, men Gertrude de Crequi (f. Rengers), hans mor, er angitt som vitne. Internt i SIEC har vi lenge fundert på hvordan det kunne ha seg at Ahasverus de Crequi dit la Roche kunne være far til disse barna, all den tid han reiste til Norge i 1657 og i alle fall ville hatt problemer med å være far til deto sistnevnte. Et annet stort spørsmålstegn ble reist ved at ingen av disse barna var nevnt i Norge, selv om to av dem iht Jæger var døde som spedbarn. Vi kan med dette glemme ulike forklaringsvariabler for hvordan Ahasverus de Créqui dit la Roche likevel kan ha vært far til de to sistenvnte barna - ved at han returnerte til Nederland så snart han kom til Norge og ved at han muligens kunne ha returnert til Nederland sommeren/høsten 1658. De var barn av hans bror! Ikke bror av marskalk François de Crequi! Olaf Jæger skriver i NST IV, 1934, at hollandske arkiver mener det ikke er noe i veien for at Ahasverus de Créqui kan ha vært en bror av marskalk François de Crequi som deltok i Tredveårskrigen, og under «Dronningens krig» var kommandant over Rhin-hæren. Denne teorien kan tilbakevises. Tanken om at de to skulle være brødre hadde ikke blitt tatt opp til diskusjon her hvis ikke Jæger hadde nevnt muligheten. Siden han likevel lar antydningen stå åpen, ser jeg litt nærmere på den nå. Sigurd Lambek har sendt meg nedenstående opplysninger om marskalk François de Créqui og hans nærmeste familie. Lambek baserer sin viten på F. A. de la Chenaye-des-Bois i «Dictionnaire Genealogique de la Noblesse de la France»: «Jeg vet ikke hvordan Olaf Jæger kan si at de hollandske arkiver mener at det ikke noe i veien for at han kunne være en bror. François hadde tre brødre, og hvis der var en annen bror, skulle han også være der, - for denne gren av familien var høyadel, meget rik og som man sier, «crême de la crême». Marechal de France, François de Crequis far og søsken: Far: Charles II de Crequi, Sire de Créqui et Canaples, død 15. mai 1630. Barn: Charles III de Créqui Duc de Crequi- Prince de Poix-General, født 1624 død 13. februar 1687. François de Créqui død ung. Alphonse de Créqui Duc de Lesdiguires, født 1626, død 5. august 1711. Ingen barn François de Créqui Marechal de France Marquis de Marines, født 1629 død 1687. 2 sønner: Francois-Joseph 1662-1702 Ingen barn Nicholas-Charles 1669-1696 Ugift. Hvis det var en annen bror, skulle han uten tvil også ha plass her. Han ville ikke være en liten offiser i et annet lands armé, når familien var i høyeste nåde hos den franske kongen, med titler som hertug, general, Guvernør av Paris etc., etc. «Så der er sikkert ikke noget», avslutter Lambek. Skulle Ahasverus ha vært bror av marskalken, ville han dessuten ha vært eldst av brødrene, arvet tittelen og slett ikke slått seg til tåls med en offiserskarriere iNorge! Og, ikke minst: Charles II de Crequi var ikke Ahasverus de Créqui dit la Roches far. Det som kan synes klart, er at Ahasverus ikke har vært i svært nær slekt med sine samtidige Crequi'er øverst på den franske rangstigen. Er han søskenbarn (neppe!), tremenning, firmenning av marskalken? Vi bør nok lete noen ledd bakover før vi finner deres felles aner. de/dit la Roche, eller hva? Roche-navnet har uklar opprinnelse og mening. I «Norges Historie» fra 1911 antydes det at Ahasverus de Créqui fikk tilnavnet «la Roche» - «Klippen» - for sin tapperhets skyld. I hollandske militærarkiver finner vi, med ett unntak, bare formen "de Créqui de la Roche». Unntaket er den hollandske formen av "dit" på Ahasverus' far: «Johan (Jean) de Créqui gezegd la Roche» - eller «kalt» la Roche, nevnt i 1622 som petardier. (Kilde: Het Staatsche Leger 1568-1795, s. 199, De Koninklijke Militaire Academie, Nederland 1915). Både Ahasverus' bror samt ytterligere én offiser med samme etternavn nevnes som "de Créqui de la Roche". For Ahasverus' del ser derfor historien om det romantiske og heroiske tilnavnet "Klippen" fra "Norges Historie" ikke ut til å medføre riktighet. Våpentavlen i Jæger-familien viser våpenskjoldet med navnet Roche, og Kiellands/Delgobes anetavler viser at en «la Roche» var Ahasverus de Crequis oldemor på farssiden - altså fremstår her et familienavn uten "tilnavnsformen" dit. Navneformen kan hverken bekreftes eller avkreftes - teorien om "Klippen" unntatt. Navnet «de la Roche» dukker riktignok opp som inngifte til en yngre sønn i adelsfamilien, men dette er allerede på 1200-tallet og har neppe noe med«vår» la Roche å gjøre. Forøvrig er Jean de Crequi, Ahasverus' bror, også omtalt som "seigneur de la Rosse» i nederlandske kilder. Om det er tilnavnet «dit la Roche», familienavnet «la Roche» fra våpentavlene, «de la Ross» slik Coucheron staver det, eller «dit la Rochie» som det står stavet på silkekledet som er korrekt - det er i seg selv en liten utfordring. Svaret - hvis vi noensinne finner det - kan kanskje hjelpe oss videre. Jeg holder en knapp på at korrekt form skal være "Roche" - men holder muligheten åpen både for "de" og "dit". Vår tidligste kilde, de nederlandske arkivene, gir oss som sagt begge mulighetene. Nederlandske arkiv opererer med en rekke varianter både av Créqui og Roche ( Sigurd Lambek, 2001 ): de Créqui, de Crequy, de Creki, de Cressie, de la Roche, de la Rosche, de la Rossie, gezagd La Rosge, dit la Roche etc. Spesielt er forvirringen stor på sent 1500'- og tidlig 1600-tall. I norske militærkilder (Ovenstad) brukes "dit la Rochie" som familienavn på begge offiserene ved navn Ahasverus de Créqui - både den vi omtaler i denne artikkelen og sønnen som var fenrik ved Bergenhus nasjonale infanteriregimentfra 1688 til 1692 (Ovenstad bruker sideformen "de la Roche" om Ahasverus d.e.). Ikke minst skriver Ahasverus de Créqui dit la Roche d.e. selv "dit LaRochie" i sin signatur ( se kapittel 5 ). Sønnen var født 1671 i Stavanger og sønn av Ahasverus' 2. kone, Mette Riisbrich. Ovenstad lister dem med andre ord under «r» for Rochie, ikke under «c» for Crequi. Om dette skyldtes at han - og sønnen med - omtalte seg selv som «la Rochie», eller om det er senere arkivarer som har gjort det på den måten, det vet vi ikke. En sønn av Ahasverus de Créqui d.y., Solomon, gikk forøvrig under navnet Solomon Ahasverussen dit la Rochie. Han brukte altså ikke Crequi-navnet overhodet. Vi vet ikke hvor la Roche-navnet dukker opp, og heller ikke hvilken vekt vi skal legge på det. Det samme gjelder hans øvrige forfedre som er nevnt på Jæger- og Berner-tavlene. Bare de Créqui har vi nærmere kunnskap om. I Jæger- og Berner-familene ser vi at det er dette navnet - de Créqui - som har hatt en viss "hevd". Den (forvirrende) politiske virkelighet på Jean de Créqui dit la Roches tid - en kort og ufullstendig innføring Dette avsnittet er ment som en slags rask innføring i noen av de sentrale begivenheter som foregikk i Europa på Jean de Créqui dit la Roches tid. En slik kort fremstilling vil nødvendigvis bli både overfladisk og ufullstendig. Jeg ber leseren ta dette avsnittet for hva det er, og heller bruke det som inspirasjon til å lese andre og grundigere kilder for å gå dypere inn i materien. For å si det kort: Europa sto i brann mot slutten av 1500- og langt inn på 1600-tallet. Dette var tiden for 30-årskrigen som etterhvert skulle utarme Europa og bringe millioner av mennesker til en tidlig grav. Når krigsspøkelset hvilte, tok sulten over, og slik gikk det i tiår etter tiår. Et forsøk på å analysere hvem som var med hvem og hvem som sloss mot hva på denne tiden kan være vanskelig, ikke minst fordi allianser og fiendskap kunne skifte omtrent over natten. Det var en kamp mellom mange krefter. Katolisismen og protestantismen sto steilt mot hverandre. Føydaladelen begynte å se sin makt svinne hen i en verden hvor byene og borgerskapet kom sterkere til sin rett, og ikke minst begynner vi nettopp på denne tiden å se sterke statsdannelser. Nasjonaltanken begynner å våkne som et begrep, og kongene befester sin makt på bekostning av adelens innflytelse. Hugenottkrigene 1562-92 Det kan tenkes at Jean de Créqui de la Roche eller noen av hans forfedre flyttet nordover til De forente Nederland av religiøse grunner. Det kan stemme med en teori om at de var hugenotter. På slutten av 1500-tallet sto katolikkene sterkt i nord-provinsene i Nederland, mens kalvinistene sto sterkt i sør. Da Spania og habsburgerne mistet makten i nord, vant de protestantiske bølgene raskt gehør der, mens katolisismen fant nytt fotfeste i de provinsene som i dag utgjør Belgia. Livet endret seg til det negative for den ikke-katolske delen av befolkningen i sør, mens De forente Nederland i nord kunne by på langt friere forhold. Teorien om at Jean de Créqui dit la Roche var hugenott passer med forholdene i Picardie, som på 1570-tallet var arnestedet for "Ligaen til forsvar for den hellige katolske kirke". Henrik av Guise sto bak det katolske opprøret somgjorde slutt på alliansen mellom politikere og hugenotter, og vi ser av kartet over Frankrike under hugenottkrigene 1562-92 at Crequy befant seg (såvidt) innenfor det området som var underlagt Guisernes liga. Var Jean de Crequi dit la Roche hugenott, var verken Créquy eller De spanske Nederland etter 1579 det rette sted å være. Richelieu Én mektig kamp som pågikk skjedde innenfor katolikkenes sfære. På den ene siden hadde man det mektig forbundet mellom Madrid og Wien, og på den annen side et forholdsvis svakt Frankrike som nettopp på denne tiden begynte å ta sinmoderne form. Her dukker en av Jean de Créqui dit la Roches samtidige opp; den mektige kardinal, Armand-Jean du Plessis Richelieu (1585-1642). Richelieus store politiske idé var å skape en sterk, fransk nasjonalstat til erstatning for den gamle føydalstaten. Lokale lensherrer - og blant disse finner vi den gamle adelsfamilien de Créqui - sto for et foreldet system hvor kongen bare var én blant likemenn, og hvor føydaladelens personlige interesser ofte hindret utviklingen av en sterk stat. Vi ser i " Der Große Kardinal " at adelen gjerne og villig - og her er de Créqui nevnt ved navn - kjempet mot den nye tiden. For de mest aktive motstanderne førte kampen mot Richelieu til halshugging, og her var rang uten betydning. Så galt gikk det heldigvis ikke for de Créqui'ne, men for eksempel under Frankrikes inntog i Italia i 1629 nevnes det spesielt at de Créqui aktivt arbeidet for å forpurre Richelieus planer (det er uklart for meg om det er Charles I de Créquy (død 1638 av et kanonskudd) eller sønnen Charles II de Créquy (død av sårskader under beleiringen av Chamberi 1630) det siktes til her, men det må jo gå an å finne ut av): Vinteren 1629 har beleiringen av Rochelle kostet Richelieu en formue, bare 200 000 francs har han til rådighet for en hel armé som skal over fjellpassene til Italia. Én eneste artillerioffiser har han tilgjengelig, og artillerietråder over "seks pund bly". I denne situasjonen bestemmer Richelieu seg for at både hans og Kongens nærvær er påkrevd. Han legger slagplaner - men som det står ( s 173-174 ): "Planen blir ødelagt av Crequis og Guises bevisste likegyldighet. Crequi som skal hjelpe troppene på land, og Guise som skal lede transporten over sjøen, treffer med hensikt ikke de nødvendige forholdsregler". Richelieu vant likevel sin kamp for en sterk fransk sentralmakt, og la grunnlaget for det enevelde Ludvig den 14. noen tiår senere skulle utnytte til det maksimale. I tillegg skal vi heller ikke glemme våpenutviklingen på den tiden. Der føydaladelen i tidligere tider hadde stilt med armeer av riddere og fotfolk med sverd og lanser, dukket kanonens tidsalder opp. Våre de Créqui'er - Jean og Ahasverus de Créqui dit la Roche - er i denne sammenheng representanter for den nye tiden; de er artillerister. Føydaladelen hadde rett og slett ikke råd til de nye våpnene; bare kongen og sentralmakten hadde penger til kanoner. Dermed forsvant også føydaladelens viktigste maktmiddel mot kongemakten. Der de i gamle dager sendte soldater mot sin egen konge for å få sitt igjennom, ble kanonenes tale for sterk for dem. Et annet trekk som viser hvilke statsmannskrefter som lå i Richelieu, er den pragmatiske holdningen han hadde til religion. Riktignok var han kardinal, men det var mer et middel enn et mål for ham å ha en slik høy kirkelig stilling. Skulle han skape et sterkt Frankrike, var det viktig å ha alle franskmenn med seg. For å få det til, måtte han overvinne hugenottenes by La Rochelle ved Atlanterhavskysten. Den lå der som et protestantismens bolverk i katolikkenes midte, rik, mektig og til evig irritasjon for Paris. Se forøvrig 2 kapittel del 2 om Charles II de Créquys delaktighet under beleiringen av La Rochelle. La Rochelle var standhaftig, med Richelieu tok til sist byen ved makt. Når det først var gjennomført, foretok han en rask snuoperasjon og bragte hugenottene under sine beskyttende vinger. De var dyktige, og han trengte dem i statsdannelsen. På samme måte ser vi at han går i union med Sveriges kong Gustav II Adolf i kampen mot habsburgerne. Først når den protestantiske Gustav II Adolf går mot vest over Rhinen brytes dette samabeidet, men i mellomtiden er ikke religion til hinder for å gå til felles sak mot Østerrike-Spania. Gustav II Adolf Artilleriet er også det sterke kortet for den andre store personligheten som dukker opp i Europa tidlig på 1600-tallet; svenskekongen Gustav II Adolf (1594-1632). Fra hver sin kant av Europa, og delvis i forståelse med hverandre,sloss Gustav II Adolf og Richelieu med hud og hår mot det habsburgske keiserdømmet i Wien og deres allianse med Spania. Det er korrekt å si Richelieu her, og ikke kong Ludvig XIII. Richelieu var den sterke mannen og den politiskevisjonæren, og for ham var kongen bare det middelet han måtte holde ved makten for å nå sine egne mål. Nasjonalfølelsen sto ikke så sterkt i Europa da som nå. Tyskland - som skulle bli samlet først på 1800-tallet - bestod av en rekke småstater som dels lente seg mot Frankrike, dels mot keiseren i Wien og ellers hvor det måtte passe. Ofte var det pengesekken som avgjorde; stor gjeld og sinte kreditorer var den beste allierte når for eksempel Richelieu skulle kjøpe seg forbundsfeller i randsonen mot keiserriket. En årlig sum på noen hundre tusen francs fra Paris kom kjærkomment med for den stakkars tyske adelsmann, som til gjengjeld stilte både med soldater og fort. De forente Nederland og De spanske Nederland Når Jean de Créqui, Ahsverus bror, er i "Kongen av Portugals" tjeneste, som det står i notarieprotokollen fra 1647, skal vi ikke glemme at Spania og Portugal var forente riker fra 1580 til 1640. Samtidig vi vet at Jean de Créqui de la Roche var viet i den hollandske (protestantiske) kirken i Haag, som lå innenfor de nordlige provinser som etter unionen i Utrechs 1579 dannet De forente Nederland. Dette var med andre ord utenfor den delen av Nederland som var under spansk dominans. Madrids 60 år lange herredømme i Portugal opphørte i 1640 da Portugal med britisk støtte kastet ut Habsburgerne og innsatte huset Braganza på tronen i Lisboa. Når Jean de Créqui nevnes i notarieprotokollen i 1647, er det litt uklart hva som menes når han sies å ha vært i portugisisk tjeneste. Menes det den spansk/portugisiske habsburger-kongen når det står "kongen av Portugal"? Habsburgerne hadde jo ikke makten i nord-provinsene etter 1579, og i så fall må han ha vært i tjeneste i sør-provinsene. Eller har han vært i portugisisk tjeneste, mot Spania, rundt 1640 da britene hjalp portugiserne i kampen mot Madrid? I så fall er det den portugisiske kongen av huset Braganza det siktes til med "kongen av Portugal". De overtok som nevnt i 1640 - men nord-provinsene hvor Jean de Créqui bodde hadde som nevnt vært utenfor Spanias maktsfære i 61 år. Jeg finner ikke belegg for at de nederlandske nord-provinsene deltok på portugisisk side i kampene om tronen iLisboa i 1640. Likevel: Kan han ha vært leieoffiser, og derfor å finne i arkiver i Portugal allerede en gang på 1630-tallet? En tredje mulighet er at han som Jonkheer faktisk var i portugisisk tjeneste i sine unge år, som offisereller offisersaspirant. Adelen sendte ofte sine sønner i slik tjeneste for militær opplæring. Det kan være verdt å undersøke dette! Ved freden i Westfalen 1648 erkjennes forøvrig De forente Nederland fullt ut av England og Frankrike, og tar endel områder fra De spanske Nederland. Vi står igjen med grenser som mer eller mindre tilsvarer Nederland og Belgia i dag, hvor provinsene i sør fortsatt er under spansk herredømme etter 1648. Da var Nederland blitt en stormakt på verdenshavene. At Jeans bror, offiseren Ahasverus de Crequi, skulle havne i Norge var ingen tilfeldighet, all den tid Nederland spilte en stor rolle i skandinavisk maktpolitikk. The officer Bartholomeus de Créqui, Sr. de la Roche may possibly lead us to new knowledge about the de Crequi dit la Roche family's origins. He is with certainty a member of the de Créqui dit la Roche family,and the possibilitiespoint in the direction that he may be a brother or half brother of Jean de Créqui dit la Roche. One path leads towards Sedan, France. Our findings are, among other sources, from the CBG archives in The Hague, as well as from the Walloon church records. Some records also remain in the Protestant church archives in Paris. However, all of these are to a large degree copied from archives in Sedan, France, and both the CBG, Walloon and Paris archives offer mere reference cards to the Sedan archives. These, on the other hand, were largely damaged during two World Wars, and in many cases the references lead nowhere. This is sad, but true, and it tells us something about the difficulties we may be facing. It is a bit like being shown a wonderful meal through the window, but not being let in the door to enjoy it... See also Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) vol. XXXIX 2003, where Bartholomeus and the so-called Sedan-path is presented and discussed on p. 78-86. The article is in Norwegian, but with English summary on p. 87-90 - see alsoSIEC Newsletter No 6 on these pages. In NST, it is made very clear that the theories connected to Bartholomeus are indeed speculations based upon very fragmented information, and I repeat these words of warning here. At the end of this article, some documentation of the following findings are presented. The few known facts about Bartholomeus are: 1630: On 7th May 1630, captain or master petardier Bartholomy la Roche gezegd Créqui is granted a six months leave from the Dutch army in order to go to France [1]. 1638: In a letter to Casimir I, on 19th July 1638, Bartholomeus seems to ask for work, or at least he asks for a new assignment, in a letter to Hendrik Casimir I, known as Casimir I. See complete text in French original text and in English and Dutch translations below. Casimir I was a governor of the house of Orange, and an ancestor to the Royal House in The Netherlands today [2]. 1642: On 8th April this year, he is dismissed from his positions as a master petardier in The Netherlands, and one General Lieutenant Daniel de St. André is appointed as his successor upon the order of the Prince of Orange. It ismade a point of the fact that he has been missing for 12 years, since his leave in 1630 [3]. 1647: On 8th October 1647, Barthelemy de Créqui, Sieur de la Roche, Chevalier, is re-installed in his position as a captain over the petardiers in The Netherlands. It is made a point of the fact that he gets his job back because his professional skills are highly appreciated [4]. 1654: Ridderheer Bartholomeus de Créqui, Chevalier, Sieur de la Roche signs a document as a witness at Gertrude Rengers' funeral at Monster on 19th April 1654. See original document and translation below. [5]. 1655: Bartholomeus de Créqui, resigns as captain over the petardiers in The Netherlands, and Jean de Créqui, Sieur de la Roche, succeeds him in his profession [6]. Furthermore, there is some information possibly connected to him: 1585: On 21st March 1585, a baby boy named Bartelemy de Créqui is baptized in Sedan, France as the son of Jean de Créqui and Jeanne Fomelan/Femmelart [7]. 1646: Jeanne de Créqui is born in London, England. She dies in Sedan, France in 1681. It is information from her funeral that connects her to her presumed father, the artillery captain Bartholomeus de Créqui, and to London [8]. 1647: On 7th April 1647, Elisabeth de Créqui, daughter of Bartholemi de Créqui and Marie Roguin, is married to Godfroy Dehaves in the Protestant parish of Sedan, France [9]. 1681: See 1646 [8]. Theories The metal caster Jean de Créqui in Sedan had the son Bartholomeus de Créqui born in 1585, and this Jean may have been AhasverusX grandfather. Three pieces of information put together give ground for such a possible conclusion. The Dutch artillery captain Bartholomeus de Créqui dit la Roche may be the same artillery captain Bartholomeus de Créqui who in 1646 possibly fathered the daughter Jeanne in London, England. Jeanne died in Sedan, France in 1681. Bartholomeus de Créqui de la Roche was dismissed from his position as Captain master of the petardiers in The Dutch army in 1642, after he had been on an irregular and prolonged Xsix months leaveX to France from 1630. He regainedhis position in 1647 under the name Barholomeus de Créqui, Chevalier, Sieur de la Roche. He may have served on the RoyalistXs side in the English Civil War around 1646; this can explain why a daughter was born in London. He may also have had a family in Sedan, France in the meantime, as we see that an Elisabeth de Créqui, daughter of Barthelemi de Créqui and Marie Roguin, got married in the Protestant church in Sedan on 7th April 1647. There is still research to be done in this area. Despite the information we can read out of Het Staatse Leger (see Documentation below) about Bartholomeus' "disappearance" in 1630, a the letter from 1638 places him in Holland. No further details are known, but the letter raisessome questions about the accuracy of the information in Het Staate Leger. An investiogation of the documents referred to in HSL is of great interest. In a document signed on April 19th 1654 at the day of Gertrude RengersX burial, Ahasverus de Créqui dit la Roche and his sister Judith abandoned their late motherXs house and left it to their siblings Jean , Bartholomeus, Gertrude and Marie. A witness in this document was Jonkheer Bartholomeus de Créqui, Chevalier, Sieur de la Roche, who must be the same as the artillery captain mentioned 1630, 1642 and 1647. All in all we may possibly connect the family in The Netherlands to Sedan and (maybe) also to Bartholomeus born there in 1585, and he may be the (half?)brother of AhasverusX father Jean. Weighted against the other existing theory about ancestry, based upon Charles Delgobe and Axel Kielland, we find that the two theories do not exclude each other, given the possibility that Jean de Créquy from Sedan was married twice: to Jeanne Femmelart (Sedan) and to Delordelie/de Cordelie (Delgobe/Kielland). Neither Delgobe/Kielland nor our Sedan-path are proven, but both are of interest for further investigations. -------------------------------------------------------------------------------- Documentation 1630 Bartholomeus is granted a six months leave to go to France Source: Het Staatse Leger, Part IV, Chapter 4 The Artillery, Page 262, again referring to Res. S.G. 29-4-, 7th May 1630. [S.G. = Staten General]. The Dutch text, in translation: In 1630, the captain or master petardier Bartholomyla Roche gezegd Créqui had gone for a six month leave to France, but not returned by 1642. Staten General [= the Government] appointed General Lieutenant Daniel de St. André as his successor, on the order of the Pince [of Orange], but re-employed Créqui in 1647 as a proof of his professional skills. 1638 Letter from Bartholomeus de Créquy, Sr. de la Roche, to Casimir I on 19th July 1638 [2]: Illustrations: Our so far earliest known signature of Bartholomues, from the letter to Casimir I of 19th July 1638. Below right and left: Letter and front page. Copyright: Koninklijke Archief (Royal Archive) in The Hague, A24, Inv. Nr. 131. [2] It is not obvious how the letter presented below should be understood. Hendrik Casimir I van Nassau-Dillenburg (Casimir I) was stadholder of Friesland 1632-1640, and the letter is addressed to him. Is Bartholomeus without a job, using the opportunity write to Casimir - whom he has obviously worked for earlier. Or: Is he already under Hendrik Casimir's command, and simply asking for a transfer back to Casimir's troops to continue with his duties? Whether the actual letter is written in his own hand or by a secretary or scribe is uncertain, but compared with his signature, he has probably not written the actual letter himself. However, René Lesage's comments about his good level of culture as seen through the text and signature, are still of interest, as we must believe it is indeed Barholomeus's own words and language we see in the letter. French original text: A Son Excellence MonSeigneur le Conte Henry de Nassau gouverneur de Frise (Lettre traduite de Annette Sweerts:) A Son Excellence MonSeigneur le Conte Henry de Nassau gouverneur de Frise MonSeigneur, Ayant apris que vostre Excellence avait Commende de luy faire transporter quelque bagage de cest ville et quelles desirait de faire quelque service à la ville de Resze, cela ma fait prendre la hardiese decrire la presente a vostre Excellence pour la suplier tres humblement de monorer de ses commandements en me faisant savoir si je dois faire encore quelques service en cette ville. Car si votre Excellence na pas besoin de mon service pour le present, je la supplie humblement de vouloir permettre de men pouvoir retourner aupres de son Altèse pour pouvoir vacquer a mon devoir. En guise du commandement qui ma naguere fait lorsque jensuis partis Vostre Excellence me faisant savoir sa volonte. Elles peut etre assure que je ne manquerai dobeissance Car je suis vertitablement le Vostre Excellence MonSeigneur, Le bien humble tres affectionne et tres fidelle serviteur B de Crequy Sr delaroche De Nimarghen le 19 juillet 1638 (Lettre traduite en français actuel [René Lesage]): Monseigneur, Ayant appris que votre Excellence avait commandé de lui faire transporter quelque bagage de cette ville et quXelle désirait séjourner en la ville de Resze, cela me fait prendre la hardiesse dXécrire la présente [lettre] à votre Excellence pour la supplier très humblement de mXhonorer de ses commandements en me faisant savoir si je dois encore séjourner en cette ville. Car si votre excellence nXa pas besoin de mon service pour le [moment], je la supplie très humblement de me permettre de retourner auprès de son Altesse pour pouvoir vaquer à [exercer] mon devoir. En guise du commandement qui nXanaguère été fait lorsque jXen suis parti, votre excellence me faisant savoir sa volonté.Elle peut être assuré que je ne manquerai [pas] dXobéissance. Car je suis véritablement de votre excellence X Monseigneur Le bien humble très affectionné et très fidèle serviteur B. de Créquy, Sr [seigneur] de la Roche De Nimarghen Le 19 juillet 1638 -------------------------------------------------------------------------------- Notes René Lesage La lettre est bien datée de 1638 La lettre est signé de B. de Créquy, intitulé seigneur de la Roche ; telle est la signification de lXabréviation française Sr B. a dû entrer préalablement au service dXune personnalité quXil qualifie dXaltesse. De qui sXagit-il? [Editor's comment: "Your Highness" must, as far as can be judged, be Henri (Casimir I) de Nassau, gouverneur de Frise, see 5]. Il est ensuite passé au service dXHenri de Nassau, gouverneur de Frise Le projet de déplacement dXHenri de Nassau laisse notre B.dans lXexpectative. Il ne sait que faire et il écrit pour connaître ses intentions à son égard. B. de Créquy sXexprime correctement en français et dispose dXun bon niveau culturel, comme on peut lXapprécier à travers son style et la qualité de sa signature. A souligner que la calligraphie est « moderne » et la lettre se litaisément, ce qui nXest pas le cas habituel pour des documents de cette période. English (Front page) To His Excellency Sir the Count Hendrik van Nassau governour (Letter) Sir, I am informed that Your Excellency did command him to do transport some luggage from this town and should wish to prove some services to the town Resze (Resse?) This gave me the courage with this missive to Your Excellency to beg insistent very humble to honour me with these assignments and let me know if I can render any services to this town. Because if Your Excellency do not need my service at the moment I beg very humble to allow me to be able to return to Your Highness, to be able to to carry out my duty and in this way to fulfil his command as I did upon leaving. Your Excellency will let me know his wish Please be assured that I am not lacking in obidience Because I am truly yours, Excellency Your very humble very affectionate and very dedicated servant B de Crequy Sr delaroche Nijmegen (?) 19th July 1638 René Lesage's notes: The letter shows a true date 1638. The letter is signed by B. de Crequy, known as seigneur de la Roche; Such is the meaning of the French abbreviation Sr. B. must have before hand entered into the service of a person entitled "Your Highness". Who could this be? [Editor's comment: "Your Highness" must, as far as can be judged, be Henri (Casimir I) de Nassau, gouverneur de Frise, see5]. He then went into the service of Henri de Nassau, Governor of Freseland. The moving project of Henri de Nassau leaves our B. in a state of uncertainty.. He doesn't know what to do and writes inquiring as to his intentions toward him. B. de Crequy expresses himself correctly in French and displays a good cultural level, as we can appreciate it throughout his style and the quality of his signature. We must underline that the calligraphy is "modern: and that theletter is easily read, which is not a usual case for documents found in that period. Dutch Aan Zijne Excellentie Mijnheer de Graaf Hendrik van Nassau stadhouder van Friesland Monseigneur, of Hoogwaardigheid, Ik vernam dat Uwe XXExcellentie bevolen Had hem enkele bagages uit deze stad te doen vervoeren en zou enkele diensten wensen te bewijzen aan de stad Resze Ik waag mij met dit schrijven aan Uwe Excellentie om hem vol nederigheid te verzoeken mij met deze opdracht te vereren en mij te laten weten of ik nog enkele diensten kan bewijzen voor deze stad.Want indien Uwe Excellentie voor het ogenblik mijn dienst niet nodig heeft verzoek ik zeer nederig mij toe testaan te kunnen terugkomen , bij Zijne Hoogheid om mijn plicht te vervullen en zo op deze manier zijn bevel te voldoen zoals ik deed alvorens te vertrekken. Uwe Hoogheid wil me zijn wens doen laten weten. Zij mag verzekerd zijn dat ik niet aan gehoorzaamheid zal ontbreken Want ik ben waarlijk de Uwe Excellentie Mijnheer, Uw zeer nederige zeer toegenegen en zeer toegewijde dienaar B de Crequy, Sr delaroche Nijmegen (?) 19 juli 1638 (?) -------------------------------------------------------------------------------- 1642 Lieutenant General de St. André gets his job See 1630 for details. 1647 Bartholomeus gets his old job from 1630 back See 1630 for details. 1654 Gertrude Rengers' inheritage: Sharing of her house on 19th April 1654. Witnessed by Bartholomeus de Créquy, Chevalier, Sr. de la Roche [5]: Illustrations to the right, top: B. de Créquy, Chevallier, Sr. de la Roche's signature, and below, the complete document with the signatures of Cyrus de Parcevalm his wife Judiet de Créquy and A(hasverus) D(e) Créquy dit La Rochie, and to the left, bottom, the signatures of the witnesses: Bartholomeus, the Notary Mr. Jeremias Lemmens, and the Notary's son-in-law, Vranc Claes Colen [5] This document is central to this genealogy. Here, we are presented with six living siblings at their mother Gertrude Rengers' funeral on 19th April 1654. They divided their mother's house between them, as Ahasverus together withhis sister Judith and her husband Cyrus de Parceval gave up their right to the household to the benefit of the remaining four siblings: Jean, Bartholomeus, Gertrude and Maria. A seventh sibling, a brother, was dead by 1651 [x]. What interests us in this chapter, is the witness: Jonkheer Bartholemees de Créquij ridderheer from The Hague ("ridderheer" being a somewhat strange title). He signs the letter with B. de Créquy, Chevallier, Sr. de la Roche. The document ties him, without doubt, closely to Ahasverus and his family. Barholomeus must be a somewhat elderly man at this stage, his career taken into consideration. He is certainly not, as is also certified by signatures andletters, not to be mistaken for Ahasverus' brother who is also named Bartholomeus. So who is the elder Bartholomeus? An uncle? We truly do not know, but with this name he must be a close relative as he is present at Gertrude Rengers' funeral and witnesses the transaction. The text, in Dutch transcription (somewhat shortened) is: De Jonckers Sierius de Parsevael getrouwt hebbende Judick de Créqui en Joncker Ahasverus de Créqui voor hem selven, als kinderen van sa: Joncker Johan de Cr*e*qui Sr. de la Rosse en Joffrouw Geertruijt Rengers. Ze abandonneren deboedel van hun vader en moeder en laten hem hun twee broeders Joncker Johan en Bartholomees de Créqui en hare twee susters Joffrouwen Geertruijt en Maria de Cr*e*quij om de boel met hun vieren te behouden. get.: Joncker Bartholomees de Créquij ridderheer te 's Gravenhage en Vranck Claesz Colen [Bartholomeus signs: B.de Créquy chevallier de la Roche]. 1681 CBG Index at Jeanne de Créquy's funeral at Sedan [8]: Eglise Wallone Index, CBG, den Haag, NL. Enterree/decede a Sedan le 28 Feb 1681, Jeanne de Crequ, native de Londres, agee de 35 ans, fille putatieve du feu Barthelemy de Crequi, Capt. d'Artillerie. A l'enterrement assisterent soncousin Pierre Piette et Pierre Boulande. Questions | de Créqui dit la Roche, Jean (I69361)
|
| 2417 | Kaptein ved Oplandske regiment, Toten. Født 1660? Oppgitt begravet i Totens hovedkirke paX Hoff 20.03.1714! | von Hadeln, Eilert Jørgen Christoff (I50835)
|
| 2418 | Kaptein ved SmaXlenske regiment. | Akeleye, Gabriel Sigvardsen (I68798)
|
| 2419 | Karen fikk fire døtre og to sønner. | Jørgensdatter, Karen (I92782)
|
| 2420 | Kari and her son Lars Dyrdal emigrated to America in 1854 after her husband Elling died. Kari was a sister to my (Georgia's) great, great, great-grandmother, Gjøre Dyrdal. In the Black Hammer death records, she is listed as 78 years old when she died in 1872 which would give her birthdate as 1794 instead of 1790. | Dyrdal, Kari Jensdtr. (I29344)
|
| 2421 | Kari ble gift i 1854 med Fredrik Vilhelm Bluer. Bosatt i Bergen. | Nævdal, Kari Jonsdatter (I22880)
|
| 2422 | Kari er nevnt ved skifte etter foreldrene i 1704. | Hansdtr, Kari (I8236)
|
| 2423 | Kari Larsdtr var fra Toft, AXsane; g bodde der med ektemannen Haldor Jonsen. (Kilde: HaXndskrevet manuskript av ostring, s16), | TOFT, Kari Larsdtr (I25000)
|
| 2424 | Kari Larsen (kari.larsen@admin.uio.no) nedstammer fra Sebastiana | Mechlenburg, Sebastiane Hansdatter (I48798)
|
| 2425 | Kari og Jon bosatte seg paX HaXvik | Engelsdtr.Gjøn, Kari (I58608)
|
| 2426 | Kari Rasmusdtr ble gift 01.05.1864 med Hans Jetmundsen TOTLAND, Masfjorden. | HOSTELAND, Kari Rasmusdtr (I3369)
|
| 2427 | Karstein Joakimsen - dattersønn etter Hans Peter Andreas - fortalte at han bodde sammen med bestefaren i den tiden da Karstein var ung. Han fortalte at bestefaren var flink til å fortelle om hvordan ulike gjøremål på gården skulle utføres. Karstein lærte blant annet hvordan det skulle gjøres når lær skulle beredes og garves til bruk som lær til røyserter (støvler med høyt skaft). Så en dag Hans Peter skulle skjære til overlæret til treskoene til ett av barnebarna, mente han at dette var så fort gjort at han lot være å ta på seg "fangskinnet" som skulle værne klærne mot å bli tilgriset av læret som skulle tilskjæres. Når det skulle skjæres slik overlær som var tykt, måtte det brukes mye kraft på kniven for å skjære gjennom. I det samme at lærkniven akkurat kom til enden av læret, var kraften så stor at kniven gikk inn i magereionen til Hans Peter. Dette forårsaket et stort, stygt sår i magen. Urenheter og annet gjorde at dette ble hans endeligt. Han døde senere av de skadene han hadde påført seg selv... | Johnsen, Hans Peter Andreas (I5425)
|
| 2428 | KaXllan troligen Elling: BokenaXs och Dragsmark i gaXngen tid | Radhe, Johanna Catharina (I96361)
|
| 2429 | KaXllan troligen Elling: BokenaXs och Dragsmark i gaXngen tid | Radhe, Johanna Catharina (I96361)
|
| 2430 | KG | von der Pfalz, Moritz prinz (I68576)
|
| 2431 | Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik. Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån. Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham. Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch. Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 X våg 1 pund. Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder. I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold. Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene. Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn. Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy. Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord. I 1708 bodde hun fortsatt i Solvær. Hun flyttet så til Skar på Dønna der sønnen Jonas bodde. Kiersten døde i 1718, 75 år gammel. Hun ble gravlagt på Alstahaug.(13) | Falch, Kirsten Petersdatter (I35492)
|
| 2432 | Kilde :Mølleropslekten i Norge av Nils Møllerop, s. 58. Død :1691 Kilde :Mølleropslekten i Norge av Nils Møllerop, s. 58. Notater Kom fra Danmark sammen med Stiftsbefalingsmann i Stavange r amt baron Ludvig Rosenkrantz, hvis sekretær han var. I 16 80 konsumpsjonskontrollør. I 1689 havnefogd og inspektør ve d trelasttienden. Gift Anne Olsdtr. (Ibsdtr.) 13.01.1680 Gift : Margrete Simonsdtr. Kilde :Mølleropslekten i Norge av Nils Møllerop, s. 58. Stilling :Kjøpmann og proprietær. | Biering, Christen Eschildsen (I38133)
|
| 2433 | Kilde :Mølleropslekten i Norge av Nils Møllerop, s. 58. Død :1691 Kilde :Mølleropslekten i Norge av Nils Møllerop, s. 58. Notater Kom fra Danmark sammen med Stiftsbefalingsmann i Stavange r amt baron Ludvig Rosenkrantz, hvis sekretær han var. I 16 80 konsumpsjonskontrollør. I 1689 havnefogd og inspektør ve d trelasttienden. GiftAnne Olsdtr. (Ibsdtr.) 13.01.1680 Gift : Margrete Simonsdtr. | Biering, Eschild Jacobsen (I52690)
|
| 2434 | Kilde :Norsk Biografisk Leksikon, bind XV, s 173: Stub, Kje ld. | Lauritsdatter, Karen (I38110)
|
| 2435 | Kilde :Norsk Biografisk Leksikon, bind XV, s 173: Stub, Kje ld. Stilling :Sogneprest i Vang i Hedemark. | Aalborg, Michel Anderssøn (I38109)
|
| 2436 | Kilde :Norsk Slektshistorisk Tidsskrift X, s. 230 ++.Nors k Slektshistorisk Tidsskrift XXVI, s. 301 ++. Ogsa kalt Hans. Stangerum, Danmark Bjørkset, G.A.K. - Valdresslekten Bugge, Fagernes 1961. Bondesen, P.C.B - Slægten Bugge, Nyborg, Danmark 1910. | Bugge, Jens Hans Larsen (I65950)
|
| 2437 | Kilde :Norsk tidsskrift for genealogi 3, s. 33ff:'Oslobispe n mag. Jens Nielsens slegt', ved S.H.Finne-Grønn. Hilleborg ble gift med Nils Jørgensen, en dansk skipper so m bodde i Oslo og døde der i 1549. Deres mest kjente sønn v ar biskopen Jens Nilssøn Frendensonius, hvis visitasbøker i nneholder reiseskildringer med mange verdifulle opplysninge r om Østlandsbygdene fra de siste par tiaXrende paX 1500-tall et. Det er ikke utelukket at den like kjente Lauritz Nilssø n, 'Kloster-Lasse', som gikk over til katolisismen og ble e n fremtredende jesuitt, var en bror av biskopen. | Moen, Hilleborg Jonsdatter (I38078)
|
| 2438 | Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift 3.R-I-1894 s. 17 - 23:' Om Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste slægt', av A.E.Er ichsen og H. J. Huitfeldt-Kaas. Norsk Slektshistorisk Tidss krift IX, hefte 4, 1944, s. 287. Personalhistorisk Tidsskrift 3.R-I-1894 s. 17 - 23:'Om Oslo bispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste slægt', av A.E.Erichse n og H. J. Huitfeldt-Kaas. Kapellan paX Hadeland juli 1567, der sønnen ble født.Soknepr est til Strøm (Odalen) 1575 - 1597(++).Død 1599 eller 1600. | Bjørnssøn, Nils (I28151)
|
| 2439 | Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift 3.R-I-1894 s. 17 - 23:' Om Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste slægt', av A.E.Er ichsen og H. J. Huitfeldt-Kaas. Norsk tidsskrift for geneal ogi 3, s. 33ff:'Oslobispen mag. Jens Nielsens slegt', ved S .H.Finne-Grønn. Stilling :Skipper og styrmann. Kalles Niels Frendesøn i Norsk tidsskrift for genealogi 3 , s. 33ff:'Oslobispen mag. Jens Nielsens slegt', ved S.H.Fi nne-Grønn. | Frendesonius, Niels Jørgenssøn (I38079)
|
| 2440 | Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift 4.R-V-1902 s. 17 - 23:' Hr. Anders Nilssøn Spydebergs Børn', av E. A. Thomle. | Andersdatter, Gjertrud (I15086)
|
| 2441 | Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift 4.R-V-1902 s. 17 - 23:' Hr. Anders Nilssøn Spydebergs Børn', av E. A. Thomle. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX, hefte 4, 1944, s. 284f f.. Sokneprest i Spydeberg etter svigerfaren. | Spydeberg, Lauritz Lauritzsøn (I15087)
|
| 2442 | Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift 4.R-V-1902 s. 17 - 23:' Hr. Anders Nilssøn Spydebergs Børn', av E. A. Thomle. Personalhistorisk Tidsskrift 3.R-I-1894 s. 17 - 23:'Om Oslo bispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste slægt', av A.E.Erichse n og H. J. Huitfeldt-Kaas. Norsk tidsskrift for genealogi 3, s. 33ff:'Oslobispen mag . Jens Nielsens slegt', ved S.H.Finne-Grønn. Prest (kapellan og siden sogneprest) til Strøm(?) i Odale n 1594 - 1603 og Spydeberg 1603 - 1636.A. N. arvet en bok m ed slektsopptegnelser etter sin onkel biskopen i Oslo, Jen s Nilssøn.Han førte videre inn egne opptegnelser, men noe n ark er revet ut. Sokneprest til Strøm i Odalen 1594 - 16 03 og til Spydeberg 1603 - 1636. | Spydeberg, Anders Nilssøn (I21010)
|
| 2443 | Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift 4.R-V-1902 s. 17 - 23:' Hr. Anders Nilssøn Spydebergs Børn', av E. A. Thomle. Personalhistorisk Tidsskrift 3.R-I-1894 s. 17 - 23:'Om Oslo bispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste slægt', av A.E.Erichse n og H. J. Huitfeldt-Kaas.Norsk tidsskrift for genealogi I , s. 111. Prestesønn fra Gran paX Hadeland. Sogneprest i Spydeberg, to k avskjed 1601. | Hjort, Hans Claussøn (I28156)
|
| 2444 | Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift, 5. rekke, 1. hefte, 19 26: 'Familien Walter paX Ringerike' av arkivar E. A. Thomle , s 137 og 141. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XI - hefte 3 - 1984, s. 24 7: 'Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og han s slekt', ved Olaus Schmidt. Kilde :Slektshistorisk Tidsskrift XI - hefte 3 - 1984, s. 2 47:'Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og h ans slekt', ved Olaus Schmidt.Norsk Slektshistorisk Tidsskr ift IX, hefte 4, 1944, s. 284ff.. | Spydeberg, Hans Lauritzsen (I15089)
|
| 2445 | Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift, 5. rekke, 1. hefte, 19 26: 'Familien Walter paX Ringerike' av arkivar E. A. Thomle , s 137 og 141. Norsk Biografisk Leksikon, bind XV, s 173: Stub, Kjeld. Kilde :Norsk Biografisk Leksikon, bind XV, s 173: Stub, Kje ld. Stilling :Sogneprest Mag. Kjelds signet utviste - sies det - en fugl staXende p aX en stubbe, og deromkring hans fulle navn. Man er litt uenige om hvilke barn som hørte til i hvilke ek steskap. Utifra skikken med oppkalling er dette oppsetter s ansynligvis riktig. | Stub, Kjeld Lauritzen Sogneprest (I28166)
|
| 2446 | Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift, 5. rekke, 1. hefte, 19 26: 'Familien Walter paX Ringerike' av arkivar E. A. Thomle , s 137 og 141. Stilling :Prest | Stub, Lauritz Kjeldsen Sogneprest (I38121)
|
| 2447 | Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift, 5. rekke, 1. hefte, 19 26: 'Familien Walter paX Ringerike' av arkivar E. A. Thomle, s 1 37 og 141. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XI - hefte 3 - 1984, s. 24 7: 'Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og han s slekt', ved Olaus Schmidt. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XI - hefte 3 - 1984, s. 24 7: 'Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og han s slekt', ved Olaus Schmidt. | Stub, Gunhild Kjeldsdatter (I21015)
|
| 2448 | Kilde Per Nermo | Aagaard, Anders Lauritzen (I75807)
|
| 2449 | Kilde: ("Norske Inteligentsedler" for 1902 nr. 127) | Wergeland, Agnes Mathilde (I59108)
|
| 2450 | Kilde: 1) Norske Slægter 1915, Haagen Krog Steffens, Gyldendalsk e Boghandel, Nordisk Senere tollfunksjonær, skipsreder og trelasthandler | Meidel, Gert (I27956)
|