Notater
Treff 2,901 til 2,950 av 20,231
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
2901 | Living individual, details withheld | Castenskiold, Claus Christian (I91831)
|
2902 | Living individual, details withheld | Castenskiold, Christian Erik (I91833)
|
2903 | Living individual, details withheld | Castenskiold, Tove Gulle Elisabeth (I91834)
|
2904 | Living individual, details withheld | Henriques, Ulrik Verner (I91835)
|
2905 | Living individual, details withheld | Busch, Gisela Hanna Esther (I91837)
|
2906 | Living individual, details withheld | Moltke, Joachim Flemming greve (I91838)
|
2907 | Living individual, details withheld | Reedz-Thott, Iver Baron (I91842)
|
2908 | Living individual, details withheld | Reedz-Thott, Helle Vibeke Baronesse (I91843)
|
2909 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Vind, Erik Ove Carl Johann Emil (I91929)
|
2910 | Living individual, details withheld | Wedgwood, Susan Frances (I91931)
|
2911 | lngeborg Akeleye, f°dt 13/5 1741 og datter av overlods i T°ns¡berg Jens Werner Akeleye. Hun var av dansk adel. en stor skj°nhet, men ogsaa temmelig l°s av sig. Egtefolkene, som omtrent var ganske ukjendte med hverandre ved deres giftermaal. sympatiserte ikke, og det gik snart ilde. Hun indlot sig i en kjµrlighetsforbin¡delse med den for sin usedelighet og tillike ellers ogsaa berygtede XÇ¥onde greveXÇ¥, som han kaldtes, Konrad Danneskiold Laurvigen, der hadde insinueret sig hos egtemanden og blit en altfor hyppig gjest i hans hus. Det ulykkelige egteskap blev alt opl°st 2 aar efter, i 1765, hvorefter fru Ingeborg fortsatte sin l°se forbindelse med greven liketil hans d°d i 1753, og derefter med en ny elsker. | Manderfeldt Akeleye, Ingeborg Jensdatter (I36045)
|
2912 | Louis XVI (1754-93), king of France (1774-92), who lost his throne in the French Revolution and was later beheaded by the revolutionary regime. Louis was born at Versailles on August 23, 1754, the grandson of Louis XV. The deaths of his two elder brothers and of his father, only son of Louis XV, made the young prince the Dauphin of France in 1765. In 1770 he married Marie Antoinette, youngest daughter of Archduchess Maria Theresa of Austria. On Louis's accession, France was impoverished and burdened with debts, and heavy taxation had resulted in widespread misery among the French people. Immediately after he was crowned, aided by such capable statesmen as Finance Minister Anne Robert Jacques Turgot, baron de l'Aulne, Interior Minister Chrétien Guillaume de Lamoignon de Malesherbes (1721-94), and Foreign Minister Charles Gravier, comte de Vergennes (1717-87), Louis remitted some of the most oppressive taxes and instituted financial and judicial reforms. Greater reforms were prevented, however, by the opposition of the upper classes and the court. So strong was this opposition that in 1776 Turgot was forced to resign and was replaced by financier Jacques Necker. After Louis granted financial aid (1778-81) to the American colonies revolting against Great Britain in the New World, Necker proposed drastic taxes on the nobility. He was forced to resign in 1781, and statesman Charles Alexandre de Calonne (1734-1802), appointed finance minister in 1783, borrowed money for the court until 1786, when the borrowing limit was reached. The anger of the French people against taxes and the lavish spending of the court resulted in 1788 in the recall of Necker, who, however, could not prevent the bankruptcy of the government. In 1788 Louis was forced to call for a meeting of the representative governmental body called the Estates-General, the first gathering of that assembly in 175 years. Once in session, the Estates-General assumed the powers of government. On July 14, 1789, the Parisian populace razed the Bastille, and a short time later imprisoned the king and royal family in the palace of the Tuileries. In 1791 the royal family attempted to escape to Austria, but they were caught and brought back to Paris. Louis swore obedience to the new French constitution in 1791, but continued secretly to work against the revolution and to plot intrigues with France's enemies. In 1792, when the National Convention, the assembly of elected French deputies, declared France a republic, the king was tried as a traitor and condemned to death. Louis XVI was guillotined on January 21, 1793, in the Place de la Révolution (now Place de la Concorde) in Paris. Historians consider Louis XVI a victim of circumstances rather than a despot similar to the former French kings Louis XIV and Louis XV. He was weak and incapable as king and not overly intelligent. He preferred to spend his time at hobbies, such as hunting and making locks, rather than at his duties of state, and he permitted his wife to influence him unduly. | de Bourbon, Louis XVI Auguste roi de France (I96065)
|
2913 | Louis XVI, grandson of King Louis XV, came to the throne of France in 1774. His eighteen year reign ended at the guillotine in 1792. His son, Louis XVII later regained the throne in 1793 to 1795. After the end of the French Revolution, and the reign of the Bonaparte Family of France, Louis XVIII, brother of Louis XVIII became the King of France in 1814. His reign ended in 1830. He was succeeded by his brother, Charles X. | de Bourbon, Louis XVI Auguste roi de France (I96065)
|
2914 | Louis XVIII (1755-1824), king of France (1814-15, 1815-24); he ascended the throne when the monarchy was restored after the overthrow of Napoleon and ruled as a constitutional sovereign. Born in Versailles, he was the brother of Louis XVI of France and in early life was known as the comte de Provence. He remained in Paris after the outbreak of the French Revolution in 1789 but escaped to Belgium two years later. After Louis XVI's execution in 1793 he proclaimed himself regent, and after the death of his brother's heir, Louis XVII, in 1795, he took the title Louis XVIII. He lived as an exile in various European countries until he became king after Napoleon's first abdication in 1814. On Napoleon's return to power in 1815, however, Louis again fled to Belgium; later the same year he was restored to the throne after Napoleon's final defeat at Waterloo. The Charter, or constitution, that he promulgated in 1814 established a bicameral legislature, property qualifications for voters, and limitations on freedom of the press. Beginning in 1816, Louis, influenced by his liberal minister Élie Decazes (1780-1860), experimented with extending the franchise and easing censorship. After 1820 he was increasingly dominated by the reactionary Ultras, led by his brother, who succeeded to the throne as Charles X on Louis's death. | de Bourbon, Louis XVIII Stanislas Xavier roi de France et Navarre (I96066)
|
2915 | Louise Augusta (1771-1843): Dansk prinsesse; datter af dronning Caroline Mathilde og formentlig Struensee. Man anser Struensee for at vµre hendes biologiske far, selv om det officielt var Chr VII. Xgtede 1786 hertug Frederik Christian af Augustenborg ________________________ Prinsesse Louise Augusta blev gift med Frederik Christian af Augustenborg i 1786; sammen fik de bl.a. datteren Caroline Amalie, Christian 8.s dronning.Louise Augusta var officielt datter af Christian 7. og dronning Caroline Mathilde, men det er nµsten helt sikkert, at kongens livlµge, J.F. Struensee, var hendes rigtige far. Hun blev tidligt skilt fra begge sine biologiske forµldre efter afsl°ringen af deres forhold. Caroline Mathilde blev forvist, og Struensee henrettet Xret efter datterens f°dsel. Efter indgXelsen af det politisk arrangerede µgteskab med hertug Frederik Christian af Augustenborg boede parret boede lµnge pX Christiansborg, hvor Louise Augusta ofte var hoffets midtpunkt. Hun havde livet igennem et nµrt forhold til sin bror Frederik 6, som hun ogsX st°ttede, efter at han og hendes µgtefµlle var kommet i et politisk modsµtningsforhold. | Schleswig-Holstein, Oldenburg, Louise Augusta prinsesse, Herzogin zu Schleswig-Holstei (I68080)
|
2916 | Louise blev dronning af Danmark i 1746. Hun var datter af den senere kong Georg 2. af Storbritannien og blev gift med kronprins Frederik (5.) i 1743; sammen fik de bl.a. s°nnen Christian (7.).Louises ankomst til Danmark markerede et skift ved det danske hof. Her blev livet nu langt mere muntert, end det havde vµret under den stµrkt pietistiske Christian 6. og hans dronning, Sophie Magdalene. Louise holdt meget af baller, af teater og af at danse, og denlivsglade dronning blev overmXde populµr, ikke mindst i den k°benhavnske befolkning. Hun lagde stor energi i at lµre sig dansk og insisterede pX ogsX at lµre sine b°rn at tale sproget, hvilket bidrog yderligere til hendes popularitet. Louise f°dte fem b°rn af hvilke de fire overlevede, og hun d°de under endnu et svangerskab efter kun 5 Xr som dansk dronning. | of Great Britain, Louise Dronning af Danmark og Norge (I96007)
|
2917 | Lpnr. 39 | Risnes, Sigrid Hansdotter (I59027)
|
2918 | Ludvig Engesæter: Brekke Herred - Bygdebok, Bind 2, side 19. | Oppedal Indre, Lauritz (Lars) Johannesson (I33683)
|
2919 | Ludvig Munchs fogde i Jemtland 1590.Borgerskap i Bergen i 1602. | Søfrensen, Søren Sørensen (I69531)
|
2920 | Lukris er en fornorsking av Leucretia. | Kyrkjebø, Lukris Andersson (I31630)
|
2921 | Lunder is in Ringerike District, Buskerud Fylke. | Lunner, Bjørn Sevaldson (I38069)
|
2922 | Løntnant ved sønnenfj. skiløper bat. | Holst, Theodorus Bergmann (I89830)
|
2923 | Løytnant/leutenant. | Minchen, Christian Ernst (I97154)
|
2924 | m. datter til Tosten Tostensen Omland, Kvinesdal Children: a. datter m.Hatleskog b. Ingeborg m. | Rafoss, Gunnlaug Tostensdatter (I75242)
|
2925 | m. datter til Tosten Tostensen Omland, Kvinesdal Children: a. datter m.Hatleskog b. Ingeborg m. | Rafoss, Gunnlaug Tostensdatter (I75242)
|
2926 | må ha overlevd andre mannen, Orm, også. Ho er oppførd som brukar på Skiftun i Hjelmeland i lensrekneskapa 1603-1625. Kruna åtte ein halv laup smør i Skiftun, og den betalte Birgit i tredjeårsbygsel av o 1603. Ho åtte ein laup i Skiftun i 1617. I 1624 åtte ho 4 lauper 1 pund i fire andre gardar. Det vart halde skifte etter henne i 1625. Buet var rikt både på jordegods og lausøyre i sølv, tinn, sengeklede, skap og kister. Her var m.a. "8 Malide Leritz thaffler". Dei vart verdsette til 2 dlr., men er likevel eit vitnemål om ein velstand godt over det vanlege. | Sevatsdtr, Birgit Sevatsdtr (I82019)
|
2927 | Mabel and Carl had 16 children: Olaf, Evelyn, Melvin, Ellen, Olga, Floyd, Ester, Adolph, Audrey, Ralph, Audrey, Leon, Alden, Lucille, Gerald and Harold. | Holter, Mabel Elizabeth (I25376)
|
2928 | Maddel var nemnt 88 år gamal då ho døydde. Finner henne ikke på tveit i strandvik Var trolig gift på Nordtveit, Strandvik | Nielsdotter, Maddel (I81761)
|
2929 | Mads was a student at the University of Rostock in 1653. | Miltzow, Mads Henrikson (I70710)
|
2930 | Mads was a student at the University of Rostock in 1653. | Miltzow, Mads Henrikson (I70710)
|
2931 | Madsi maX være død før 1865 for da har Anders en annen kone. Det er skifte etter Madsi paX Fonnes i perioden 1851-57. | Spjotøy, Madsi Mikkelsdtr (I23723)
|
2932 | Máere du futur Râegent, Philippe d'Orlâeans. | von der Pfalz-Simmern, Elisabeth Charlotte 'Liselotte' Herzogin von Orléans (I96656)
|
2933 | Magdalene fikk hele 16 barn. | Sigurdsdatter, Magdalena (I69647)
|
2934 | Magnar Andersen var yngste sønn i søskenflokken, og ble senere kjent som en dyktig lærer i Hosanger. (Kilde: HaXndskrevet manuskript av ostring, s 16.) | EIDSNES, Magnar Andersen MYER (I32732)
|
2935 | Magnar Bjørge drev slektsgaXrden Eidsnes sammen med moren ca 1955. (Kilde: HaXndskrevet manuskript av ostring, side 16), | BJØRGE, Magnar (I60894)
|
2936 | Magne and Kari had eight other children beside Anders. There were: Brita, b. 1811; married Olav Andersson Myster; Knut, 1813-1883, married Ragnhild Monsdatter Vik; Mons, b. 1815; Anna, b. 1817, married Askjel Johannesson; Herborg, b. 1819; Kari, b. 1823, married Olav Monsson Vik; Brita, b. 1825, married Magnus R. Eikemo; Ingebrit, 1829-1879. | Hesjedal, Magne Monsson (I60260)
|
2937 | Magne Polden skriver: 'Eg har sett ei avskrift av noko so m ser ut som dødsmelding, konkursbegjæring og skifte ette r Hans, alt paX samme lappen, der staXr det at Hans døde "tre dje dags julaften" 1706, og altso nokre dagar før 1707. De t ser ut som Hans var handelsmann i Bergen, og sat romsli g i det. Han var gift med Gierche Eilertsdat Garboe, og had de desse borna: Anders, Hans, Kristine, Gierke, Henrich døp t 12 okt 1701i Nykirken, Bergen, Engel døpt 24 aug 1703 i N ykirken, Bergen, Martte døpt 10 mai 1705 i Nykirken, Bergen , og Maria døpt 20 nov 1706 i Nykirken, Bergen. Ved Maria s in daXp staXr det sal Moder som merknad, antar at det kan bet y at mora var død. Maria er ikkje nemnt i dette skiftet ett er faren.' | Bildøy, Hans Nilsson (I82316)
|
2938 | Magne var (skyss) 'skaffar' i 1640 åri. I 1643 laut han bøta '8 ort, sølff' før ikkje ha tilsagt 'almuen' å møta på futegarden på Valestrand for å sjå på at 'quindemennesket Ragnille' og dei to brør, Nils på Nesse og Knud i Øxendalen ('i Etzdalen') vart retta og brende. | Oelson Hanistuedt, Magne (I32824)
|
2939 | Magnus var lensmann. (HaXndskrevet manuskript av ostring, s. 26) | Essem, Magne Iversson (I32846)
|
2940 | Maire d'OrlXans de 1899 X 1905 Dossier personnel d'Harold Portalis au ministXre des Affaires EtrangXres : RecommandX par son pXre, il entre au ministXre et est nommX: AttachX X la lXgation X Washinton, le 2/5/1865, X Lisbonne le 15/01/1869, puis X AthXnes le 16/10/1869. Ne rejoint ce poste qu'avec retard , puis le quitte sans autorisation et est donc rayX des effectifs du ministXre le 25/09/1870. Extrait d'un article d'histoire locale sur Saint-Marceau: - Le baron Harold Portalis (1841-1917), originaire de Vesoul (Haute-SaXne), frXre du directeur du journal Le XIXXme siXcle. Avant de s'installer rue Dauphine, il rXsidait dXjX X Saint-Marceau, au chXteau des MontXes avec famille et domesticitX (institutrice pour les enfants, cocher, valet de chambre, cuisiniXre et concierge). EntrX au conseil municipal en 1890, il fut maire d'OrlXans de 1898 X 1905. | Portalis, Charles Guillaume "Harold" (I95864)
|
2941 | Major ved 1ste Bergenshus Inf.reg. Bodde på Evebø i Gloppen | Linde, Gabriel Christenson antog navnet Linde, til Evebøe i Gloppe (I65981)
|
2942 | Malena og Ulrik kom til Skato i 1792 ved skjøte av Peder Jonson. Det var ikke paX odel, men et "minnelig bytte". Anna og Ulrik hadde tidligere bodd paX Belt fra 1788, og i aXrene 1777 til 1782 paX Grimsland. Anna Veronika døde i barsel paX Grimsland. Før Ulrik giftet seg, bodde han blant andre steder hos slekt i Verno. Han ble soldat kun 17 aXr gammel, og i 1773 hadde han tittelen "fourer", d.v.s. en underoffiser med ansvar for proviant og innkvartering. Fra ca. 1777 var han sersjant i Oppdalske kompani, og i 1782 var han kommandør-sersjant. Det heter seg at en kneskade gjorde at han maXtte si ifra seg videre militær forfremmelse. Han var ogsaX en velstandsmann, og med 20 dlr. i sølvskatt aXret 1816, plasserte han seg mellom de rikeste i prestegjeldet. Der ble han ogsaX benyttet som skjønns- og utskiftingsmann. Alis og Ulrik ble gift hjemme paX Skato fordi han paX den tiden var "sykelig". De fikk bare en kort tid sammen da han døde samme aXret. Skato har siden vært i Ulrik Fredriks etterkommeres eie. De merkelige og fremmede navnene, som Ulrik og Møllerup, og ublyge sammenstillinger av disse, sammens med navn som Fredrik, Kristian, Gerhard og Meidel, er ikke det minstefremmed eller pretensiøst for folk i Tysnes. Etterkommerene er siden blitt spredd baXde paX husmannsplasser og paX gaXrder over hele prestegjeldet. | Skaten, Ulrik Friderich Møllerop (I37644)
|
2943 | Malene Kristina kom til Nera-Dalland bruk 2, Haugen, fra Brekke bruk 1 hvor hun hadde vært gift. Hun var naX enke, men giftet seg i 1859 med enkemannen Kolbein Jacobson Dallan (1818-1885). Han hadde vært gift i 1848 med ØllegaXrdTorkelsdotter fra Lande bruk 1, men hun døde mens barna var smaX. De tre barna fikk en god stemor i Malene. Det blir sagt om henne at hun ikke kunne vært en bedre mor for dem om hun saX hadde vært deres rette. Hun var ogsaX fostermor for to av svogerens barn. Ellers blir det sagt at hun var svær med matlagingen. | Klette, Malene Kristine Jakobsdatter (I51958)
|
2944 | Mann, kone og barna Ingeborg, Botolv og Nils reiste til Amerika i 1861 iflg Aurland II, page 370 | Simonsen, Ole Simonsen (I39737)
|
2945 | Mann, kone og barna Ingeborg, Botolv og Nils reiste til Amerika i 1861 iflg Aurland II, page 370 | Skajem, Marta Nilsdtr (I55003)
|
2946 | Mannen Jens Christensen Hveding var fogd i Lofoten og Vesterålen, bodde på gården Skotnes i Buksnes. Fogd i tiden 1647-1671. Gift med Riborg Danielsdatter, datter av borgermester i Trondheim Daniel Rasmussen (se også (II)) og hustru Maren Jensdatter Skunck. Jens Christensen Hveding og Riborg Danielsdatter hadde tre barn: Christen, Daniel, Maren Barna fra dette ekteskapet vokste opp i Sørvik. Etter Jens Christensen Hvedings død giftet Riborg Danielsdatter seg med Nils Mortensen, Sørvik i Trondenes, fogd i Senja og senere bispens ombudsmann. Han var sønn av sogneprest i Torsken, Morten Hveding (Jeg er usikker på Morten Hvedings tilknytning til Hveding-slekten forøvrig. Var han en bror av Jens Christensen Hveding, et søskenbarn, eller hva? (Karsten Berg)). Riborg Danielsdatter og Nils Mortensens datter Johanna Nilsdatter Hveding var halvsøster av Christen, Daniel og Maren. Hun giftet seg med Hans Rasmussen Rafn. Dermed er Riborg Danielsdatter stammor både i Hveding- og Ravn-slekten, og Skanke-slekten knyttes også til Ravn-ætten. | Bull, Riborg (I97697)
|
2947 | Maren bodde etter mannens død paX Hauger, som hun brukte. De ssuten brukte hun en del av Ullern. Hun var kjent for aX vær e pengegrisk og umedgjørlig. Bygdens menn vegret seg fo r aX være verge for hennes barn.I stattholderregnskapets Eks traprotokoll 1663 s. 346 staXr anført:'Og Maren Haugerud søk er om at hennes mann Christen Haug maX bevilges kirkegaXrd o g kristen jord, da han har tatt sitt eget liv i fortvilels e over de haXrde ord Kjell Stubs enke, Maren, har overfuse t ham med i anledning av et regnskapsoppgjør.' Kilde :Norsk Biografisk Leksikon, bind XV, s 173: Stub, Kje ld. | Aalborg, Maren Mikkelsdatter (I28165)
|
2948 | Maren fikk 12 barn. | Schielderup, Maren Pedersdatter (I35369)
|
2949 | Maren hadde fem barn i første ekteskap (m/Jochum Leth). Opplysninger savnes. | Jentoft, Maren Hansdatter (I69205)
|
2950 | Maren Maria fikk syv barn. | Kildal Angell, Maren Maria (I93597)
|