Notater
Treff 3,001 til 3,050 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3001 | Melchior Jacobsen4 FALCH ble født circa 1590.6 Han giftet seg med Mille Oudensdatter, datter av Audun Torsteinson på Veien og Lisbeth på Veien, i Aug 1619 i Hemne, Trøndelag; Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere k alt århundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Årreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.15 Han døde den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet.17 I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig ). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene. | Falch, Melchior Jacobsen (I47965)
|
| 3002 | Melchior Pedersen.24,24,24 Han ble født i 1641 i Tjøtta, Helgeland.24 Han giftet seg med Birgitte Henriksdatter Rytter i 1685.24 Han døde i Mar 1721 i Sørvik, Alstadhaug, Helgeland.24 I 1660 kjøpte han gården Sørvik i Alstadhaug og senere også noen omliggende gårder.24 Han var jekteskipper og hadde flere jekter.24 Driften gikk ikke så bra og i 1689 måtte han pantsette eiendommen for 100 riksdaler som han fikk låne av sin svoger Jan Albriksen på Åkvik. Senere måtte han også låne hos en annen svoger, fogden Peter Broch. Likevel viste det seg at da boet han skulle gjøres opp så var det dekning for fordringene.24 | Falch, Melchior Pettersen (I35490)
|
| 3003 | Melchior studerte i Danmark og Tyskland. Han ble i 1619 sogneprest for Hitra og Hemne. Ikke uvanlig giftet han seg med datteren av sin forgjenger i embetet. Biskop Arrebo skal ha oppført seg høyst upassende i bryllupet, hvilket ligger til grunn for at det ble kalt "Skandalebryllupet". | Falch, Melchior Jacobsen (I47965)
|
| 3004 | Meldte seg ganske ung som frivillig til krigen i 1864 og avancerede til l°jtnant. Derefter forpagtede han landbruget til faderens prµstegXrd i Skorup, fra hvilken tid der ennu i familiens eje findes to miniaturer malede af svogeren tandlµge Fr. Visby der viser flere familiemedlemmer foran de gl strXtµkte prµstegXrdslµnger. Senere forpagtede han Seilgaard ved Silkeborg, en gl hovedgXrd pX 700 tdr land, der tilh°rte familien Bruun fra Asmild Kloster. 1898 udnµvnt til kaptajn. PX sine µldre dage k°bte han lystejendommen Louiseh°j i Gladsaxe, og her boede han, da verdenskrigen udbr°d i 1914. Han meldte sig da pXny frivilligt til tjeneste i krigsministeriet. Under hele krigen gjorde han tjeneste der trods sin fremrykkede alder, og bel°nnedes med ridderkorset. 82 Xr gammel d°de han i Bagsvµrd, efter at det smukke Louiseh°j var blevet solgt. (HHK) Begravet paa Gladsaxe Kirkegaard. (CJP) | Pape, Antonius Catharinus (I95832)
|
| 3005 | Messingsmed ved Sel Koparverk. | Lunde, Elias Nilsson (I74788)
|
| 3006 | Midttakle, lpnr 74. Ho var andre kona hans. Var ho mor til Johannes? Det ser slik ut ettersom dattera h eiter Marta. | Midttakle, Marita Ellingsdtr (I82692)
|
| 3007 | Mikkel Rasmusen ble bosatt i LindaXs. | Tverbjørg, Mikkel Rasmusen (I4628)
|
| 3008 | Mikkel Rasmussen fikk Eikanger etter moren - Inga Mikkelsdtr. (HaXndskrevet manuskript av ostring, s. 30) | Nedre Eikanger, Mikkel Rasmussen (I32710)
|
| 3009 | Mille OUDENSDATTER giftet seg med Mikkel Christensøn. Hun var av den yngre Aspætt eller slekten Trygge på Aspen. | Aspa, Mille Audensdatter (I64683)
|
| 3010 | Min far var et allsidig menneske, alltid i godt humør og fa nt paX mye rart. NaXr han var til stede var det mye latter o g moro i huset. Han elsket aX ha folk rundt seg og var allti d gjestfri. Den setningen jeg husker best er vel, 'Agnes, d u maX la dei faX kaffi og mat'. Han ble først utlært smed hos sin far, men siden tok han og saX sveisekurs og ble utlært sveiser. Motorer var hans stor e lidenskap og i flere aXr reiste han til sjøss som motorman n eller pompemann. Dersom en motor ikke virket, saX plukke t han den fra hverandre, laget nye deler selv og fikk den t il aX gaX. Han hadde sin egen lille smie saX lenge vi bodde p aX Rubbestad og der var han mang en kveldstund etter arbeid . Mor var oppslager, og det gikk ikke alltid like lett fo r seg! Vi hadde ikke elektrisitet paX Rubbestad da jeg var ganske l iten, men far fikk det til. Først satte han opp en vindmøll e - det var før jeg ble født - den fant han ut var farlig o g tok den bort. En dag da jeg var liten, kom far hjem med hest og kjerr e , og i kjerra laX det noe digert. 'Hva i all verden er de t du har der,' spurte mor forskrekket. 'Venta no litt, vent a no litt,' var svaret hun fikk. Da han tok av presseningen , kom det en svær motor til syne. Mor fikk nesten sjokk, me n far fikk roet henne ned. Han hadde kjøpt seg en gammel flymotor, dette kan ha vær t i 1946-47. Motoren virket ikke i første omgang, men det v arte ikke lenge. Far plukket alt fra hverandre og satte de n sammen igjen, laget nye deler der noe var gaXtt i stykker . Jeg husker enda den første gangen motoren kom i gang. Fa r danset halling av bare glede. Etter det varte det ikke le nge før han hadde faXtt innstallert det hele og saX var det b are aX sette motoren i gang og vi hadde LYS! Motoren hadde vi lenge etter at Hartman Stavland startet me d sitt lille elektrisitetsverk og vi fikk innlagt lys. Dett e ble stengt klokka ni om kvelden, men da bare koblet far i nn sin motor. SaX vi hadde elektrisk strykejern, kokeplate o g slike ting lenge før andre i bygda. Men dette var vel ege ntlig ikke lovlig, for jeg husker at dersom det kom fremmed e til gards, saX maXtte vi gjemme bort det elektriske utstyre t. NaX er motoren vekk, men minnene sitter igjen og det lille h uset der motoren stod, kalles enda for 'motorhuset' den da g i dag. Smia til far er bygd om til hytte, men ingen kunn e tenke seg aX kalle den for noe annet enn 'Smia'. Der ferie rer Berit naXr hun er paX Bømlo. Far var som sagt oppfinnsom, og da han arbeidet i Tysseda l paX smelteverket der, fant han opp to ting som det ble tat t patent paX. Jeg husker at han solgte patentene sine og fik k en circa 2000 NOK hver gang. Dette var mye penger i de da ger (ca 1958-60), men kanskje det var verdt mye mer. Hadde foreldra hatt penger nok, saX hadde han uten tvil kunn et brukt sine evner enda mer. Men det var smaXtt med penge r hos dem, saX videre skolegang kom ikke paX tale. Derimot va r det viktig for han at hans etterkommere skulle faX gaX vide re. Han snakket av og til om at 'hadde me berre faXtt gaXt t i skule', saX det var nok noe han savnet. Stort sett var h an likevel fornøyd med livet han hadde, tror jeg. PaX sine eldre dager, var han glad og fornøyd naXr familien v ar samlet rundt han. Da var han interessert i aX vite hvorda n barnebarna klarte seg paX skolen. Min eldste sønn har mang e gode minner om morfar. | Robberstad, Henning Hanssen (I78760)
|
| 3011 | Min farfar, Hans Johan gikk i smedlære først hjemme i Sog n og siden i Bergen hvor han tok mesterbrev og der traff ha n da farmor, Berta Olrikke. De ble gift i 1892 og flytta t il Rubbestad, Bømlo hvor Berta var odelsgjente. Først ett er brylluppet fikk Berta vite at Hans var en god del yngr e enn henne selv. Hun spurte hvor gammel han var og svare t var at han var gammel nok. Han satte opp smie paX Rubbesta d og dreiv den ved sida av bondegaXrden, den er der den da g i dag og er naX blitt freda. De hadde et godt liv i sammen selv om det ikke alltid var l ike lett for aX faX endene til aX møtes. 'Me klarde oss no p aX ei vis,' pleidde han aX si. Da farfar døde fant vi tre tyk ke bøker med ubetalte regninger som folk skyldte han. Ha n var for snill til aX si nei hvis noen ikke hadde raXd ti l aX betale. Han visste det at dersom han ikke ordnet med kj errehjul og andre ting som bøndene hadde bruk for, saX ble i det problemer for dem. Han sjøl skulle alltid klare det p aX et vis. Han farfar var nok den som satte meg paX tanken med aX forsk e i slekta, han hadde alltid mange gode historier aX fortell e oss barn fra 'gamle dager'. Da var det helst om 'alle de i sterke karane i Gulen, jau det var karar det. Det var ' kje noke problem for dei aX ro yver fjorden i all slags veir '. Og saX var det far hans som var 'sterk som ein bjydn' o g kunne løfte en sekk med 120 kg sukker etter tenna. Han hadde en fantasi av en annen verden og vi barn kunne si tte i timevis aX høre han fortelle eventyr som han diktet op p sjøl. Da var det historier om 'Per i Lampa', 'Lus Ola' o g mange andre som hørte til 'smaXfolket', de var saX smaX a t 'ein fekk mest ikkje auga paX dei og levde i ei verd som v ar paX den andre sida av ljoset.' At der var underjordinge r og vetter var han og overbevist om, og var ikke saX hel t trygg sjøl naXr de mørke haustkveldene satte inn. Den første bok jeg fikk i mitt liv, fikk jeg av farfar og d en har jeg fremdeles: 'Eventyr fra mange land' heter den. Selv om det ikke ble mange reisene tilbake til Sogn etter a t han gifta seg, saX var det nok der hans hjerte hørte hjemm e. Han malte ut for oss den ville naturen og de høge fjella , saX da jeg første gang fikk sett dette sjøl hadde jeg e n følelse av deXjaX-vu. Ettersom han ble eldre fikk han plager med gikt, men han kl aget aldri og var alltid takknemlig naXr vi barn sprang æren d for han. Da fikk vi noen penger og dem gjemte han paX e n børse for oss som vi aXpnet til jul, saX da var det aX gaX p aX julehandel. Det er mange gode minner jeg har etter farfar. | Klaussen Rutledal, Hans Johan (I55614)
|
| 3012 | Min farmor, Berta Olrikke var nok verdens snilleste mennesk e. Dessverre var jeg bare ca 4 aXr da hun døde, men jeg husk er henne saX godt. Hun sang dagen lang og de som husker henn e har bare lovord aX si om henne. Hun hadde to halvsøstre , men hun var den eldste av døtrene til Lars, saX gaXrden ko m da over til henne. Det var en av grunnene til at barna to k navnet Robberstad og ikke Rutledal som faren het. Jeg husker at jeg fikk koke brødvelling paX ovnen hos henne , det var melk, brød og sukker. Ellers hadde hun alltid røm mekolle og flatbrød, det var ogsaX noe av det beste jeg viss te. Siste gang jeg saXg min farmor drog hun til sykehuset i Berg en. Hun hadde faXtt 'kolbrann' i en taX, men det forstod ikk e jeg da. Jeg husker hun hadde paX seg en brun fløyelskjol e og jeg hang i skjørtet hennes og graXt fordi jeg ville ikk e at hun skulle reise fra meg. Jeg kommer snart tilbake, s a hun. Men da det skjedde var hun dessverre ikke mer. Kolbr annen hadde forgiftet kroppen hennes og det gikk ikke mer e nn en ti dager før hun døde. Jeg syntest at noe forferdeli g var skjedd, det var ogsaX første gang jeg saXg mor og far g raXte, det gjorde et veldig inntrykk paX en unge paX ikke fyll t fire aXr. Jeg kunne ikke forstaX at farmor kunne finne paX n oe slikt, hun som var saX snill. Men saX fikk mor forklart me g at dette var ikke noe farmor hadde villet. base&filnamn=f01218&variabel=0&postnr=3648&fulle=true&spraa k=n'>Lenke til FT 1900 | Robberstad, Berta Olrikke (I78752)
|
| 3013 | Mina var konfirmert 6/10-1878 | Rødnes, Mina Olava Andreasdtr (I78817)
|
| 3014 | Mitzi was previously married and has an 11-year-old son. (1999) | Luek, Mitzi (I62154)
|
| 3015 | Mogens Jenssøn Bugge var Fogd i Bergen Mogens fikk borgerskap i Bergen den 20. Juni 1594 etter aX h a sluttet som Fogd samme aXr. 'Mogens Bugge er omtalt flere ganger i Absalon Pedersøn (Be yers) 'kapitelsbog', blant annet 22. september 1570: 'Paa d enne dag wart Nils Bugge, Maans Buggis broder, som er fogi t i Nordhordelandt, ordinerit til capellan at tiene her Ped er til Fana.' Det skulle derfor kunne regnes som relativt sikkert at Moge ns Bugge er bror til Niels Pedersøn Bugge, kapellan i Fana , senere sokneprest i Etne, men det er vel tvilsomt om fogd en var født ca. 1550. Han bør vel ha vært nærmere 30 som fo gd, og maX være blitt fogd senest i 1570. Da skulle han snar ere være født ca. 1540, og kanskje tidligere. ' Yngve Nedre bø | Bugge, Mogens Jenssøn (I65952)
|
| 3016 | Mogens Lauritssøn Blix Født omkring 156711 AVBILDET I BODIN KIRKE SAMMEN MED HUSTRU INGEBORG SVENDSDATTER Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. okt. 1617 og fik allerede ved kongebrev av 10. mar. 1619 tilladelse til at bli kapellan hos sin far som en gunstbevisning, fordi denne hadde været trofast mot Norge under krigen. I 1622 blev han, 26 aar gammel, utnævnt til sogneprest til Bodø, et av Nordlands største kald, saa den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han blev i 1641 tillike provst i Salten. Han var en av de rikeste og mest fremtrædende prester i Nordland paa 1600' tallet. Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften: «Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666». Paa kirkegaarden findes en nydelig utført og meget vel bevart gravsten med figurrelief av hr. Hans, med følgende underskrift: HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666. [Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.] Sognepresten til Bodin hr. Hans Lauritzen Blix har i kirke- og husregnskapene for 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav (ikke merkurstav) og omskriften: Johan Laur. Blix samt en latinsk devise: Prud ... Sum .. ? .. (utydelig, måskje: klokskap er det høieste eller lignende). I Saltens kirkeregnskapene for 1658 og 1661 har han et segl med en sig buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl, bokstavene H.B.L. og forannevnte devise, her også utydelig. Hans Lauritzen Blix Bilde: Hans Lauritzen Blix, maleri fra Bodin kirke ved Bodø (ill. fra Jon Grunde Roland, 2002). Klikk på bildet for større utsnitt. Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning . * Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660" antyder Svein ToreDahl NAVNEBROR Hans Lauritssøn Blix Rektor ved Viborg latinskole 1605-06 i ung alder, fik 15. april 1608 kgl. forleningsbrev paa St. Margareta præbende at beholde saalænge han dyrket sine studeringer (NRR IV, 250). Fra 1608 til 1613 var han præceptor for den unge adelsmand Gregers Krabbe (f. 1594, d. 1655), senere statholder i Norge, og besøkte sammen med denne en række universiteter, saaledes Giesen (1608), Leipzig (1610), Jena (1611) og Orléans (1613). I 1613 kom de hjem igjen. I et brev dat. Trondhjem 13. april 1613 fra lensherren Claus Daa til kansleren Christen Friis heter det blandt andet: »Dernæst er her en Person ved Navn M. Hans Lauritssøn Blix, en Jempt, som haver ladet det sig mærke at ville erlange til Hove at maatte faa Promis paa Her Christens [Hr. Christen Michelssøn, sogneprest til Vor Frue Kirke i Trondhjem, døde 1616] Kald til Vor Frue Kirke; thi Hr. Christen er af stor Alderdom og Skrøbelighed nu paa en kort Tid ganske bleven aflæg.« Noget saadant løfte sees han dog ikke at ha faat. Han tok magistergraden 11. mai 1615 ved Kjøbenhavns universitet. Senere er det ikke lykkedes at finde ham nævnt og han har neppe levet meget længere. Han skal imidlertid ha været paa tale som biskop i Viborg, og det heter at han døde samme dag han skulde ordineres til dette embede.7 Han angives i Danske Kirkehist. Saml. III, 4, s. 508, 543f. urigtigt at være identisk med hr.Hans Lauritssøn Blix til Bodø.7 Ektefelle: Ingeborg Svensdatter Kilder: Simon Ellefsen (web side) ************** Bodin kirke ligger noen få hundre meter fra de store kjøpesentrene på Stormyra utenfor Bodø. Kirka er bygd under Håkon Håkonsson rundt 1240. Som bygning har den skiftet ham noen ganger. Det ble reist et tilbygg i stein i 1784/85.Men grunnen under kirka greide ikke å bære bygningsmassen, så mye av kirka ble revet i 1884. Den ble seinere bygd opp igjen i sin opprinnelige stil og med våpenhus og sakristi i tre. Bodin kirke en blant de bygningene som viser at også Bodøområdet har gammel bosetting med sin egen historie. Sentrum av byen og Bodø kirke ble bombet og brent 27. mai 1940. Under og etter krigen hadde byen og regionen store gjenoppbyggingsoppgaver. I 1952 ble Tromsø bispedømme delt i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland bispedømmer. Sør-Hålogaland bispedømme fikk sitt sete i Bodø, og den moderne Bodø domkirke sto ferdig i 1956 og ble innviet 14. oktober. Bodin kirke er i vanlig bruk til gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Den pittoreske kirka er svært populær for vielser, og her avholdes mange konserter med mindre ensembler - spesielt under Nordland Musikkfestuke rundt månedsskiftet juli - august. | Blix, Hans Lauritzen (I36299)
|
| 3017 | Mogens var gift 3 ganger. Med sin første kone hadde han 15 barn, med sin andre 5 barn, og med sin 3. - Mildrid Olsdtr. 15 barn. AltsaX til sammen 35 barn. | Wircheland, Mogens Olson (I58952)
|
| 3018 | Mogens var gift tre ganger. Med sin første kone hadde han 1 5 barn. Med sin andre kone hadde han 5 barn og sin tredje 1 5 barn, altsaX i alt 35 barn. (H. Risnes: Historiske Optegne lser s.27) Av Mogens barn kan en faX rede paX 14. Rognald Mo genson , Ola Mogenson f 1630 og Guttorm Mogenson f 1646 va r av et av de to første ekteskapene. Mogens var lagretteman n 14/10-1670 og 28/11-1674. | Wircheland, Mogens Olson (I58952)
|
| 3019 | Mogns Joensen var selveier paX Romarheim. Se Hosanger, Romarheim nr 19. I tillegg til de anførte barn hadde de ogsaX to barn som døde nyfødte. I 1727 fikk Mons (Mogns) skjøte av "Abel Munthe, sal. Søren de Fines efterleverske" paX 1/2 laup smør, 1 mæle malt i Romereim, det bruk faren hans hadde bygslet. Mons satt derfor som selveier paX Romereim. (HaXndskrevet manuskript av ostring, s. 31) | Romarheim, Mons Joensson (I8537)
|
| 3020 | Mons Johannesen ble gift 24.06.1879, bosatt paX S.Hope | Solheim, Mons Johannesen (I4690)
|
| 3021 | Mons Johannesen giftet seg med Anna Josefsdtr utenbygds. De bodde paX Vare (Hosanger) til 1728. I 1729 tok Mons odelen sin paX Herland, og de bodde der til 1750, da han skjøtet over til korporal Askild Askilsen Steinsland. Deretter flyttet han/de ut av bygden. (Kilde: HaXndskrevet manuskript av ostring, s 17), Se Herland (Hosanger) 16. ved skifte etter Anna Josefsdtr i 1742 bel bruket paX Herland utlagt med halvpart paX enkemannen, 1/6 paX Brita Monsdtr, og 2/6 paX Vemund Monsen. I aXrene 1743 til 1744 har ike presten anført hvem som giftet seg, og trolig har Mons giftet seg i perioden. Den 12. juni 1750 skøyter "Mons Johannesen Herland paX egne vegner og Jos Olsen Vare som formynder paX de tvende arvingers Vemun Monsen og Brita Monsdtr vegne den part av Herland som Mons Johannesen forhen hadde eiet og beboet, til corporal Askild Askildsen Steinsland". Siden finn man ikke noe mer om Mons Herland i Hosanger, og antas aX ha flyttet ut av bygda. (Kilde: HaXndskrevet manuskript av ostring, s 18), | HERLAND, Mons Johannesen (I85264)
|
| 3022 | Mons Jonsen og kona Brita Rasmusdtr fikk skøyte paX Kaland i Stamnes i 1789. De hadde 5 barn. | Kalland, Mons Jonsson (I18989)
|
| 3023 | Mons Rognaldsen ble gift 08.04.1874. | Lille Matre, Mons Rognaldson (I4672)
|
| 3024 | Mor er trolig Marta Larsdotter nemnt i skifte etter Hans Steffeson Haukeland. | Haukeland, Steffen Hansson (I4631)
|
| 3025 | Mora er enten Marita eller Brita Olsdotter. Faren gifta seg med Brita Olsdotter same året som Torkild vart født. | Olsson Indre Eide, Torkild Olsen (I61340)
|
| 3026 | morfar http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=1e55c831-7cc6-4570-ac7d-867676a3d09c&tid=11956476&pid=-363163875 | Klausen, Petter Oliver (I82880)
|
| 3027 | morfar http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=1e55c831-7cc6-4570-ac7d-867676a3d09c&tid=11956476&pid=-363163875 | Klausen, Petter Oliver (I82880)
|
| 3028 | Mort pour la France | Saillard de Boisbertre, Edouard (I95855)
|
| 3029 | morte brulXe | Portalis, Amélie (I95871)
|
| 3030 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Aarnæs, Morten Henrik Kielland (I54284)
|
| 3031 | Mother of the next king of England, House of Hanover. | Wittelsbach, Sophia Kurfürstin zu Braunschweig-Lüneburg (I68583)
|
| 3032 | Moved to Mosafinn on October 10, 1700 Klaus lived at Mosafinn, of which he was the owner since about 1655, and he was a powerful man. He inherited a great deal of real estate from his father; he was the bailiff and in addition was 'protector' of the Crown properties at Voss. Two of their daughters married farm boys from Voss and after them we have a wide-spread linage in the district. It was called the 'bailiff lineage'. | Miltzow, Claus Henrichssøn (I70708)
|
| 3033 | Moved to Mosafinn on October 10, 1700 Klaus lived at Mosafinn, of which he was the owner since about 1655, and he was a powerful man. He inherited a great deal of real estate from his father; he was the bailiff and in addition was 'protector' of the Crown properties at Voss. Two of their daughters married farm boys from Voss and after them we have a wide-spread linage in the district. It was called the 'bailiff lineage'. | Miltzow, Claus Henrichssøn (I70708)
|
| 3034 | Moved to Mosafinn, Voss 26 April, 1682. Sold Lydvo to Henrik Miltzow'49 | Madsdatter, Kristense Madsdatter (I50194)
|
| 3035 | Moved to Mosafinn, Voss 26 April, 1682. Sold Lydvo to Henrik Miltzow'49 | Madsdatter, Kristense Madsdatter (I50194)
|
| 3036 | Moved to Skiple, Voss | Dyrdal, Olav Arnesen (I54986)
|
| 3037 | Moved to states with family when he was 9yrs. Graduated Fargo College, Fago, North Dakota which mught be Yankton College in 1905. In 1908 he also graduated Graduate School of Theology, Oberlin College, Oberlin, Ohio. Pastorates were served in the Congregational Churches of Sanborn, North Dakota,, Glendivem Montana; and Hankinson, North Dakota. Then he was called to S. Dakota to serve as Assistant Superintendent of the Congregational Churches from 1918 to 1934. During this time the family lived in Aberdeen, S. Dakota. he was also Pastor at Large for 2 years in 1935 he served as pastor of the Lake Preston, S. Dakotachurch and was serving the Barrie Church near Fargo at the time of his illness. Four years after his wife passed away he married her sister. | Juell, Hans Christian (I50962)
|
| 3038 | MoXjligen den Jens Dahl som 28 feb 1702 betalar "for sin vielse" i Fredrikstad. Fick "som velagt, sjoXerfarne og her paX stedet vel bekjente man"kongebrev 1 juni 1715 aX vare overlods ved Fredrikstad og det under tollstedet sorterende ladested Gresvik. Sies 1714 aX ha lidt sjoXskade , det var for aX hjelpe ham at moren no sent reiste krav om presteenkepensjon. Levde mulig ennaX i 1731. (Kan han ha varit far till faXrjeansvarige Lars Dahl?) | Larssen Dahl, Jens (I67733)
|
| 3039 | MoXjligen den Jens Dahl som 28 feb 1702 betalar "for sin vielse" i Fredrikstad. Fick "som velagt, sjoXerfarne og her paX stedet vel bekjente man"kongebrev 1 juni 1715 aX vare overlods ved Fredrikstad og det under tollstedet sorterende ladested Gresvik. Sies 1714 aX ha lidt sjoXskade , det var for aX hjelpe ham at moren no sent reiste krav om presteenkepensjon. Levde mulig ennaX i 1731. (Kan han ha varit far till faXrjeansvarige Lars Dahl?) | Larssen Dahl, Jens (I67733)
|
| 3040 | Mr Henry Margido Olsen was born on 22nd March, 1884 in Trondheim, Norway, the son of Ole Rørosgaard (born 1846) and Eva Gustava Søderholm. Henry was married to Larsine "Sina" Olsen on 14th August, 1909 in her home town of Bergen. Together they had two children (in 1912 aged 2½ years and 7 months respectively) 1. Solveig and Mathilde c. 1913 (© Steinar Sletbak, Norway) Because Henry and his wife had very little money, Henry Olsen had to borrow to money in order to study for his engineer's exam. After passing the exam in March 1912 Henry gained a position as a donkeyman on the N. K. Nordgren company's S.S. Edda under Captain Meidell which was berthed in New York. He boarded the Titanic at Southampton as a third class passenger together with Albert Andersen and Johan Holthen who were also going to join the Edda. None of the men survived the sinking. Olsen's body was later found by the MacKay Bennett (#173), he was buried at sea on 24th April, 1912. The effects were returned to his widow. NO. 173. - MALE. - ESTIMATED AGE, 27. - HAIR, FAIR. CLOTHING - Blue suit; green shirt. EFFECTS - Pipe; silver watch; gold chain; gold ring; purse; memo book. THIRD CLASS. NAME - OLSEN. The Mansion House Fund paid 1817 NKr (£100) to his wife and children on 19 February 1913. Of this 1017 NKr went to Sine Olsen and 800 to the children. 2205 NKr ($625.75) damage claims were paid 16 May 1916, and 607.50 NKr ($168.75) paid 25 January 1917 with a further payment of 25.41 NKr made on 18 January 1928. | Olsen, Henry Margido (I59197)
|
| 3041 | Mr Henry Margido Olsen was born on 22nd March, 1884 in Trondheim, Norway, the son of Ole Rørosgaard (born 1846) and Eva Gustava Søderholm. Henry was married to Larsine "Sina" Olsen on 14th August, 1909 in her home town of Bergen. Together they had two children (in 1912 aged 2½ years and 7 months respectively) 1. Solveig and Mathilde c. 1913 (© Steinar Sletbak, Norway) Because Henry and his wife had very little money, Henry Olsen had to borrow to money in order to study for his engineer's exam. After passing the exam in March 1912 Henry gained a position as a donkeyman on the N. K. Nordgren company's S.S. Edda under Captain Meidell which was berthed in New York. He boarded the Titanic at Southampton as a third class passenger together with Albert Andersen and Johan Holthen who were also going to join the Edda. None of the men survived the sinking. Olsen's body was later found by the MacKay Bennett (#173), he was buried at sea on 24th April, 1912. The effects were returned to his widow. NO. 173. - MALE. - ESTIMATED AGE, 27. - HAIR, FAIR. CLOTHING - Blue suit; green shirt. EFFECTS - Pipe; silver watch; gold chain; gold ring; purse; memo book. THIRD CLASS. NAME - OLSEN. The Mansion House Fund paid 1817 NKr (£100) to his wife and children on 19 February 1913. Of this 1017 NKr went to Sine Olsen and 800 to the children. 2205 NKr ($625.75) damage claims were paid 16 May 1916, and 607.50 NKr ($168.75) paid 25 January 1917 with a further payment of 25.41 NKr made on 18 January 1928. | Olsen, Henry Margido (I59197)
|
| 3042 | MRS. REV. REQUE DEAD. -- Cancer -- the Persistent and Terrible Disease, finally claimed its victim on Wednesday May 30, 1900 Mr. Reque, (Cecelia Anderson) was born in Kendall Co., or what is known as the Fox River Settlement in Illinois, February 14, 1840. Her father, Bjorn Anderson died in Wisconsn during the cholera plague of 1850 and her mother, who was the first white woman in Albion, Dane Co., Wisconsin departed this life about fifteen years ago. Cecelia was married to Rev. Styrk S. Reque, in the town of Albion, Dane Co., Wisconsin July 2, 1865 and moved with her husband to Lemonweir, in the same state where he was called professionally. About twenty-nine years ago Rev. Reque was called to his present charge and with his family has resided here since. During his long service here, his wife has been an able and earnest worker by his side. She was a woman of Unusally industrious habits. Besides giving personal attention to her own houshold affairs, she was an ever active friend to the friendless and a deep sympathizer with the afflicted. She was a woman of more than ordinary good health and it was hoped she would be spared to her family and friends for many years to come. But He, whose ways are inscruitable, willed otherwise, and about July 4th last year medical assistance was necessary to ascertain the cause of an ailment appearing on the right side of the head and face near the eye. The result proved her a victim of cancer. The disease worked its way gradually but certainly to the ultimate end and the sufferer's condition as time advance became awful to behold. Relief finally came on Wednesday, May 30th, 1900 at 12:15 a.m. She died as she had suffered, resigned to her fate and hopeful of life eternal. Deceased leaves, besides her husband, a family of nine children, viz: Syver, Mrs. Anna Catherina Miller, Peter, Willie, Sara, Gerhard, Lars, Otto and Walter and eight brothers and sisters, viz: Andrew Anderson, Mrs. Elizabeth Danielson, Mrs. Martha Johnson of Goodhue County, MN, Rev. Abel Anderson of Montevedio, MN, Mrs. Rev. Torgerson of Worth Co., IA, Brown Anderson of Spring Grove, Dr Albert Anderson of Cambridge and Prof. R. B. Anderson of Madison, WI. Funeral services were conducted from the N. E. L. church in Spring Grove on Saturday June 2nd, 1900 at 11 o'clock and the remains were laid to rest in the new cemetery near the village. At the funeral of Mrs. Reque, Saturday there were about 1000 people present. The church was crowded to the aisles and many were forced to remain in the entry during the services. Rev. Magelson of Highland Prairie spoke at the house. Prof. Larson of Decorah preached the funeral sermon and Rev. Seehuus also addressed the audience in church while Rev. Nelson conducted services at the grave. Among the immediate relatives of the deceased, from abroad, who were present, we noticed Dr. S. B. Reque of Westby, WI; Dr and Mrs. W. A. Reque of Hillsboro, ND; Lars Reque, Wykoff, MN; Gerhard Reque from the State University and Fred Miller from the Chicago School of Dentistry. Also Prof. and Mrs. R. B. Anderson, Madison; Dr and Mrs. A. C. Amundson, Cambridge, WI; Andrew Anderson, Goodhue Co., MN; Mr. Qualy, Cambridge, WI; Prof and Mrs. L. S. Reque and Prof and Mrs. H. B. Hustvedt, Decorah, IA. | Anderson, Cecelia (I94569)
|
| 3043 | Mulig at han drog til Folkedal og ble gift med Kristi Olavsdotter Børve,Kvam. | Larsson, David (I98440)
|
| 3044 | Mulig gift med en Svenske som omkom i en bilulykke med sin sønn | Wilmann, Mette Marie Nilsdtr (I101287)
|
| 3045 | Mulig treff * Døypte i Lindås 1699-1764 ** http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12631699&personpostnr=29138&merk=29138 | Erikson Eikemo, Jørgen (I8584)
|
| 3046 | Mulig treff? Døypte i Lindås 1802-1815: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12631802&personpostnr=3234&merk=3234 | Knudsdatter Odnekvam, Martha (I25801)
|
| 3047 | Muligens fra Maribo, på et sted som kalles Fejo/Femo. Muligens oppstått ut fra Løjet, som i dansk middelalder betyr smed. Løjet er et familienavn i Fejø og Femø. | Løgit, Peder Rasmusson (I58210)
|
| 3048 | Muligens i skifteprotokollen: 4202 Juliane Johannesdtr Øen f. Tuchsen Ytre Dale 18 67b 1828-1836 URL: http://www.hist.uib.no/cgi-win/webcensx.exe?narkivverket/skifsfjo&4202 Folketelling 1801: http://www.hist.uib.no/cgi-win/websys.exe?n&12&1211&8&312&1455 | Tuchsen, Juliana Rebekka (I35965)
|
| 3049 | Munk i Antvorskov, magister, biskop i Ribe (TB)._ | Tausen, Hans Biskop i Ribe (I97349)
|
| 3050 | Munk-slekten av 1 Rose, eide Ellinggaard og som gjennom kvinneledd nedstammer fra en sønn, stamfar til Løvenbalk-slekten, som var en uekte sønn av Christoffer II på slutten av 1200-tallet. | Munk, Dorte Christensdatter (I74909)
|