Notater
Treff 3,151 til 3,200 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3151 | NOT WIFE, MISTRESS | Churchill, Arabella Royal Mistress of James II (I96741)
|
| 3152 | Notater hentet fra boken 'Om Slekten Meidel': Fredrik Meidel ble født 1715 I København mens det Bergensk e Regiment var stasjonert der. Han ble i 1732 korporal ve d farens kompani (det Vossiske) av det 2. Bergenhusiske reg iment. I 1736 ble han sersjant. I 1739 ble han "Capitaine d es armes". I 1743 løintnant ved "Aurlandske kompani", hvo r hans far var sjef. I 1769 ble han sjef for "Strynske komp ani" i Nordfjord. Han ble senere major. Han giftet seg etter kongelig bevilgning med sitt søskenbar n Sophie Dorthea de Rochlenge f.ca. 1719 i 1739. Han giftet seg 2.gang med Johanna Dorthea Becker f.1737 i 1 773, Innviken, Nordfjord i en alder av 58 aXr. Hun døde ette r noen maXnders ekteskap i 1774. Fra fylkesleksikonet: (1715-1783), oberst, og ein av dei første kommandantane ti l Strynske Kompani . Sjølv om eksersisplassen laXg i Stryn , busette Meidel seg paX Verlo i Utvik. Mannen vart paX folke munne kalla "Stor-Meidelen", fordi han var stor og sterk. S egna seier at han gjorde honnør med ei kanon i staden for g evær! Den gamle eksersisplassen Nordfjordske Nationale MusketeXrkompagni, og kalla Strynsk e Kompani leigde fraX 1837 eksersisplass paX Tonning. FraX 179 1 vart storgarden Mindresunde sjefsgard for Stryne-kompanie t, men mange offiserar fann det mest praktisk aX bu paX AXrnes . Kompanisjef, major Fredrik v. Meidel, budde paX Verlo i Ut vik fraX 1748 til 1776. | Meidel, Fredrik de Roklenge (I20916)
|
| 3153 | Notater: Hans Simensen var foged på Sunnmøre 1605-16. Han bodde først på Molvær, men bygslet Spjelkavik i Sunnmøre 1609, og flyttet siden hit. Han bygslet også Gjerdet og Neset, som han drev sammen med hovedbruket. 1611 var han utkallet til Kalmarkrigen, men fikk en av tjenerne på gården, Knut Pedersen, til å reise i sit sted. 1617 tok han borgerskap og drev sagbruk og utførsel av trelast. 1618 rådmann i Bergen. I Bergen bys historie er det litt å lese om ham. Hans Simensens enke het Karine Michelsdatter, hum hadde garden Spjelkavik og sagbruket etter mannen [Hans Simonsen] til Mathias Hansen tok over i 1627. [Kjell Høyers internet hjemmeside]. På baggrund at et utrykt diplom dateret 20. juni 1631, skriver Kielland at Hans [Simensen; Kielland kender ikke hans etternavn] var gift med en datter av fogd Peder Christensen Trane og Karine [Michelsdatter], samt at Hans havde en datter gift med Mathias Hanssen på Spiklevik/Spjelkavik samt to sønner Peder og Simen Hansen. Kilder: Simon Ellefsen (web side) Hans was Fogd in Sunnmøre. Ekteskap: 1605. Med Karen Pedersd. Trane Fogd og rådmann i Bergen. Bosted: Sunnmøre senere Bergen. Hans Simensen var foged på Sunnmøre 1605-16. Han bodde først på Molvær, men bygslet Spjelkavik i Sunnmøre 1609, og flyttet siden hit. Han bygslet også Gjerdet og Neset, som han drev sammen med hovedbruket. 1611 var han utkallet til Kalmarkrigen, men fikk en av tjenerne på gården, Knut Pedersen, til å reise i sit sted. 1617 tok han borgerskap og drev sagbruk og utførsel av trelast. 1618 rådmann i Bergen. Kilde: Simon Ellefsen. Mer info: http://jarlegp.net/d0005/g0000180.html#I30674. Hans Simensen var foged på Sunnmøre 1605-16. Han bodde først på Molvær, men bygslet Spjelkavik i Sunnmøre 1609, og flyttet siden hit. Han bygslet også Gjerdet og Neset, som han drev sammen med hovedbruket. 1611 var han utkallet til Kalmarkrigen, men fikk en av tjenerne på gården, Knut Pedersen, til å reise i sit sted. 1617 tok han borgerskap og drev sagbruk og utførsel av trelast. 1618 rådmann i Bergen. I Bergen bys historie er det litt å lese om ham. Hans Simensens enke het Karine Michelsdatter, hum hadde garden Spjelkavik og sagbruket etter mannen [Hans Simonsen] til Mathias Hansen tok over i 1627. [Kjell Høyers internet hjemmeside]. På baggrund at et utrykt diplom dateret 20. juni 1631, skriver Kielland at Hans [Simensen; Kielland kender ikke hans etternavn] var gift med en datter av fogd Peder Christensen Trane og Karine [Michelsdatter], samt at Hans havde en datter gift med Mathias Hanssen på Spiklevik/Spjelkavik samt to sønner Peder og Simen Hansen. Kilde: Simon Ellefsen (web side) Hans Simensen var foged på Sunnmøre 1605-16. Han bodde først på Molvær, men bygslet Spjelkavik i Sunnmøre 1609, og flyttet siden hit. Han bygslet også Gjerdet og Neset, som han drev sammen med hovedbruket. 1611 var han utkallet til Kalmarkrigen, men fikk en av tjenerne på gården, Knut Pedersen, til å reise i sit sted. 1617 tok han borgerskap og drev sagbruk og utførsel av trelast. 1618 rådmann i Bergen. I Bergen bys historie er det litt å lese om ham. Hans Simensens enke het Karine Michelsdatter, hum hadde garden Spjelkavik og sagbruket etter mannen [Hans Simonsen] til Mathias Hansen tok over i 1627. [Kjell Høyers internet hjemmeside]. På baggrund at et utrykt diplom dateret 20. juni 1631, skriver Kielland at Hans [Simensen; Kielland kender ikke hans etternavn] var gift med en datter av fogd Peder Christensen Trane og Karine [Michelsdatter], samt at Hans havde en datter gift med Mathias Hanssen på Spiklevik/Spjelkavik samt to sønner Peder og Simen Hansen. Kilder: Simon Ellefsen (web side) Hans Simensen var foged på Sunnmøre 1605-16. Han bodde først på Molvær, men bygslet Spjelkavik i Sunnmøre 1609, og flyttet siden hit. Han bygslet også Gjerdet og Neset, som han drev sammen med hovedbruket. 1611 var han utkallet til Kalmarkrigen, men fikk en av tjenerne på gården, Knut Pedersen, til å reise i sit sted. 1617 tok han borgerskap og drev sagbruk og utførsel av trelast. 1618 rådmann i Bergen. I Bergen bys historie er det litt å lese om ham. Hans Simensens enke het Karine Michelsdatter, hum hadde garden Spjelkavik og sagbruket etter mannen [Hans Simonsen] til Mathias Hansen tok over i 1627. [Kjell Høyers internet hjemmeside]. På baggrund at et utrykt diplom dateret 20. juni 1631, skriver Kielland at Hans [Simensen; Kielland kender ikke hans etternavn] var gift med en datter av fogd Peder Christensen Trane og Karine [Michelsdatter], samt at Hans havde en datter gift med Mathias Hanssen på Spiklevik/Spjelkavik samt to sønner Peder og Simen Hansen. Kilde: Simon Ellefsen (web side) Hans Simensen er ikke faren til Mathias Hanssen slik som oppsettet er i denne profilen Hans Simensen var foged på Sunnmøre 1605-16. Han bodde først på Molvær, men bygslet Spjelkavik i Sunnmøre 1609, og flyttet siden hit. Han bygslet også Gjerdet og Neset, som han drev sammen med hovedbruket. 1611 var han utkallet til Kalmarkrigen, men fikk en av tjenerne på gården, Knut Pedersen, til å reise i sit sted. 1617 tok han borgerskap og drev sagbruk og utførsel av trelast. 1618 rådmann i Bergen. I Bergen bys historie er det litt å lese om ham. Hans Simensens enke het Karine Michelsdatter, hum hadde garden Spjelkavik og sagbruket etter mannen [Hans Simonsen] til Mathias Hansen tok over i 1627. [Kjell Høyers internet hjemmeside]. På baggrund at et utrykt diplom dateret 20. juni 1631, skriver Kielland at Hans [Simensen; Kielland kender ikke hans etternavn] var gift med en datter av fogd Peder Christensen Trane og Karine [Michelsdatter], samt at Hans havde en datter gift med Mathias Hanssen på Spiklevik/Spjelkavik samt to sønner Peder og Simen Hansen. Kilde: Simon Ellefsen (web side) Fogd på Sund-Møre 1605 - 1616. Bygsla Spjelkavik i 1609. bodde tidligere på Molvær. Tok i 1617 borgerskap i Bergen. Rådmann Bergen 1618 Bygsla også gårdene Gjerdet og Neset i Spjelkavik. Sagbruk, Eksport | Haderslev, Hans Simensen (I7004)
|
| 3154 | Noter[A] E.A. Thomle i Personalhistorisk Tidsskrift, 1898, 4 rekke, 1 bind, 1898, s.220, SpoXrsmaal og Svar, Opplysninger om familien Riisbrich ved E.A.Thomle, med tillegg av C.E.A. SchoXller[1] Kjell Fossen "LaksevaXg" (Bergen 1984), bind I, "I 1637 dukket det opp en ny mann i Gravdal som brøt det hollandske hegemoniet. Det var den knapt 40 aXr gamle Folkvard Broderssøn Riisbrigh. Han var født paX slektsgaXrden Riesbrick i Flensborg amt i Sørslesvig. Denunge Riisbrich maX ha vervet seg til venetiansk eller maltesisk tjeneste. Han ble tatt til fange av tyrkerne, og satt innesperret i 14 aXr. Da klarte han aX rømme i en pram. Han padlet, fortelles det, med hendene for ikke aX bli oppdaget av vaktene(24). I Danmark har broren Thomas trolig tatt seg av ham. Thomas var borgermester i Odense og hadde store forretningsaffærer med Rosenkrantzfamilien, som satt i fremtredende posisjoner i Bergen."*, Note 24 (referanse: Anders Samsing, Det kongelige biblioteks haXndskrifter, Nye Kgl. saml. samling, 4o 1260. *Var 14 Aar fangen i Tyrkiet* Det er ogsaX en tegning av fangen som ror med hendene bort fra festningsmuren.[2] Genealogen 1/2003, s.60, Enken efter tolleren Peder Montagne stod som reder for Cornelia av Bergen, som i 1673 hentet 103 slaver fra Guinea. Det ble starten for den dansk norske slavehandelen, en trafikk som paagaar i mer enn 100 aar. Fra Erik Gøbels A Guide to the Sources for the History of the Danish West Indies, 1671-1917, 2002. [3] DAA 1957[4] DA, *indsettes om aftenen i hendes sal. faders b.*[5] V.Olsvig; Ludvig Holbergs Unge Dage. Originalkilde: S.Birket Smith 1894, København Universitets Matrikel,2 b. 1667-1740. Innskrevet 1705, * Falcardus Riisbrich, 20 aar gammel*.Topsoe-Jensen og Marquand, Søeetatens Officerer 1660-1932, oppgir fødselsaaret som 1686.[6] C.E.A.Schøller, Pers. Hist.Tidsskrift,4 r, 1 b. 1898 *antagelig en datter af capitainen* [7] Søeetatens Officerer 1660-1932, Topsoe-Jensen og Marquand[8] Ovenstad. Militaerbiografier. Den Norske Haers Officerer 1628-1814. Oslo 1950. Norsk Slektshistorisk Forening. [9] Karl K:son Leijonhufvud, Personhistorisk Tidsskrift 1903, Adliga aXtten Storm [10] DA, Døde i Bergen 1668-1815, *major Storm, indsatt i sal. Lilienschiolds muuret begr.*[11] Gustaf Elgenstierna, Svenska adelns aXttartavlor, Adliga aXtten Storm 1925-36.[12] Else Maria von Hatten NICOL f. 23-9-1743 paa Helgeland i Trondjem Stift, gift 24 Juli 1765, Gravdal Ulrich Christian VOSBEIN (VOOSBEEN), f. 21-1-1732 i Kobenhavn d. 31-5-1778. Son af Schoutbynacht Christian V. og hustru Susanne Christine de Guntelberg d. 10-9-1793, datter af Oberstlt. Phillip N. i dennes andet egteskab med Margretehe f. Bergmann. V. var Indrullingsofficer, Sekltnt. i Egersund i Stavanger Districkt. Hun døde som enke 10-09-1793, begravet Domkirkens kirkegaard, Bergen 17-09-1793. Hun var fra Nicols 3de ekteskap og oppigjenkallet efter hans første hustru. Kilder: Officerer i Søeetaten/ Dødsfald i Bergen. [13] Digitalarkivet debatt 26-6-2002, R. Breistein[14] Wiesener, D. i Bergen[15] Baade Leijonhufvud og Elgenstierna oppgir Fredrik som sønn av kaptein Gustaf Vilhelm STORM, som igjen var sønn av generalmajor Arvid Kristian STORM, eneste bror av major Anders Johan STORM. Imidlertid er det mer rimelig at han var sønn av major Anders Johan STORM i dennes ekteskap med Margrethe Riisbrich, en datter av Volquard Volquardsen RIISBRICH og Else Hansdatter LILLIENSCHIOLD, jfr. blant annet opplysningen om at Margrete Riisbrich bodde som enke hos sin sønn Fredrik v. Storm og at hun var født Lillienskiold paa morssiden. (jfr Slekten Hjorth, s. 68/Pers.Tidsskrift 2R.5B.s119). At F. var f. i Fredrikstad 1715 eller 1716 samsvarer ogsaa med Nordhordland Tingbok n. 34, 1715-1719, sak 102, hvori tinglyses et av major Storms utgivet bøxelbrev datert Fredrikstad 1 januar 1716. [16] S.Fj Fylkesarkiv. Hans Thiis Nagel skøter 1750 Osen med 12 tilhørende gaarderover til svigersønnen, kaptein von Storm.[17] Ovenstad. Dødsannonsen gjengitt i Wiesener: *f. i leiren i en jordhytte 1715*.[18] DA, Døypte i S.Fj.-Gravlagde i S.Fj. Anna Stub, major Storms frue, f. 1719, død januar 1768. [19] DA, Vigde i S.Fj. 1669-1922, 8-10-1748, sorenskriver Jacob Rafn og Anna Schonvig. [20] Fylkesarkivet S.Fj. [21] Wiesener[22] Lampe[23] S.Fj.Fylkesleksikon[24] Fylkesarkivet S.Fj.[25] V.Olsvig; Ludvig Holbergs Unge Dage. Originalkilde: S.Birket Smith 1894, København Universitets Matrikel,2 b. 1667-1740*Ioh. Riisbrich 17 Aar*.[26] DA. Hans Riisbrech og Else Maria Lillienschiold, Copuler. i Huuset, 19 November, 1717, Korskirkens Sogn, Bergen. [27] DA, Hans Risbrech, enkemand fra Gravdal, og jomfru Mette Helene Storm, torsdag 22 September 1735, Domkirken, Bergen. [28] Digitalarkivet Debatt[29] I Nordhordland Tingbøker opptrer han 1686 paa vegne av amtmann Hans Lillienschiold; i 1715 nevnes han som Lars Valter og Lauritz Walter i Bergen.[30] Vigerust: Lars Walter, 1729-30 sivil betjent i Sunnfjord fogderi.Lignet 1729 til rd 3-0.[31] Personalhistorisk Tidsskrift, 4 rekke, 1. bind, 1898, E.A.Thomle. [32] Søeetatens Officerer 1660-1932, Topsoe-Jensen og Marquand[32-1] DA, Tingbok for Nordhordland, 34, 1715-1719,"Velædle og Velbyrdige Assessor Wilhelm Hansens udstædde Caution for fogeden Jens Lems fogede tieniste og intradernis Oppebørsel daterit Steenegaard den 29 Decembris 1717", samt "Signeur Jens Lems Allernaadigste meddelte bestalling til at Være foget over Nordhordlehn og Wos, daterit Kiøbenhafn den 21 Februarij 1718" [32-2] DA, ung kioXbmand Ludwig Lem, og jomfru Jeane Maria Catharina Chezeau, "viet i huset", Domkirkens sogn, Bergen. [32-3] DA, Y. NedreboX i DA, debattinnlegg 1-8-2003[32-3-1] FamilySearch[32-4] A.Falk-Jensen og H.Hjorth-Nielsen, Candidati og Examinati Juris 1736-1936, KoXbenhavn 1959.[32-5] FamilySearvh[32-6] FamilySearch[32-7] FamilySearch [33] Erling Reksten, Krongods og kongsmenn. Jordsalg og sosial endring paX Vestlandet 1650-1700, Oslo 1985. Novus forlag.[34] Ovenstad: Har laert fyrverkerkunsten ved det danske artilleri fra 10-2-1669. Var kommandert til Ostindien i 1670, Stykkj. i nov 1676, innstilles 24-8-1677 av Haagen Mikkelsen til lnt. og blev utn. som saadan fra 24-8 s.a. Var i 1678 2.lnt ved kpt Gersdorffs artill.komp. og blev 21-4-1678 embarkert paa skuten St.Peder for aa overføres til Norge. Var i 1680 lnt. ved et komp. i Kj.havn. Kpt. og chef for Bergenske artill.komp. fra 12-12-1682 til sin død 8-2-1708.[35] Han hadde brødrene Hans Hansen Schmidt og Jørgen Schmidt, men uvisst fra hvilket ekteskap[36] V.Olsvig; Ludvig Holbergs Unge Dage. Originalkilde: S.Birket Smith 1894, København Universitets Matrikel,2 b. 1667-1740.[37] Lampe [38] DA, Fadre: *Folqvar Risbrechs kiereste, fru Else Lillienskiold; Hans Clausens kone, Ingebor Lem; Commendanten Obriste Klein; Borgermester Hans Munthe ( gift Zille Riisbrich); Hans Ettersen (rimeligvis tidligere regimentsadjutant, fyrverker ved Kongsvinger artillerikompani)* | Riisbrich, Mette Volquartsdatter (I49532)
|
| 3155 | Notes "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> He was christened on 25 Dec 1755. (1682) nie vermeld in sy ma se testament van die datum nie | Vogel, Philippus Lodewicus b4 (I95601)
|
| 3156 | Notes "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> She was christened on 15 Apr 1752.(1680) Wes-Kaap. (KAB 1/STB 18/16.3) Hulle gemeenskaplike testament word opgestel en onderteken op die plaas De Watervliet wat behoort aan Hercules se ma Elizabeth Theron. Hy benoem sy ma Elizabeth du Toit, die weduwee van Hercules du Preez en sy benoem haar moeder Maria Martha du Preez, huidiglik getroud met Christoph Frederik Wotki. She signed a will on 20 Aug 1776. (KAB CJ2673.26) Sy stel 'n tweede testament op met behulp van haar tweede man op, op die datum en verwys na haar vorige testament. She signed a will on 7 Oct 1779 in Kaapstad, Wes- Kaap. (KAB CJ 2675.25) Sy stel 'n derde testament oop tesame met haar tweede man Jacobus Petrus Theron. Sy benoem as erfgename haar kinders uit haar eerste huwelik asook die kinders uit haar tweede huwelik. Indien hulle egter soder kinders sou sterf benoem hy sy moeder, Magdalena Marais, die weduwee van David Theron en sy haar moeder Maria Martha du Preez, huideiglik getroud met Christoph Frederik Wotky, die bode van Swellendam. She signed a will on 30 Sep 1818 in Paarl/Drakenstein, Wes-Kaap. (KAB MOOC 7/1/79.59) Hulle gemeenskaplike testament word opgestel en onderteken terwyl hulle op die plaas Hartebeeste Kraal, Klein Drakenstein woon. She died on 31 Dec 1818. (371) Sy is getroud op 20 Januarie 1771 met Hercules Christiaan du Preez, = 15/09/1726 + voor 08/1776. Hy is die seun van Hercules du Preez en Elizabeth Theron. Sy is 'n tweede keer op 22 September 1776 getroud met Jacobus Petrus Theron, = 31/12/1752 + 27/01/1829 Stellenbosch. Hy is die seun van David Theron en Magdalena Marais. Hy boer op die plaas Hartebeeskraal, Klein Drakenstein. (KAB MOOC 7/1/79.61) Op 16 Januarie 1800 lê die begunstigdes van haar boedel die volgende verklaring te Klein Drakenstein. 'Ons die begunstigdes van, ons wyle moeder, Regina Catharina Vogel, die eerste twee uit haar vorige huwelik met wyle Hercules du Preez en die laaste vyf uit haar huwelik met Jacobus Petrus Theron, verklaar dat dit 'n eenparige besluit is dat die plaas Hartebeest Kraal, bemaak aan Daniel Philippus Theron (na die dood van ons vader Jacobus Petrus Theron) oorgeneem mag word vir die bedrag van 40 000 Gulder en nie vir die bedrag gestipuleer in die testament nie.' Geteken ACJ du Preez, JC du Preez, DA Theron, J de Villiers, CC Theron, AC Theron en DC Theron.(Handtekeninge is onduidelik dus kan voorletters foutief wees.) | Vogel, Regina Catharina b2 (I95599)
|
| 3157 | Notes "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> She was christened on 17 Feb 1754. (1681) Augustus 1769 met Theunis Botha, = 30/06/1748. Hy is die seun van Philippus Rudolphus Botha en Elizabeth du Preez. Hy is 'n tweede keer getroud op 7 November 1779 met Maria Sophia Kleynhans, = 29/09/1765 | Vogel, Isabella Elizabeth b3 (I95600)
|
| 3158 | Notes "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> She was christened on 4 Oct 1760. (1685) Kaap. (KAB MOOC 7/1/50.116) Hulle gemeensakplike testament bepaal dat indien hulle sonder kinders tot sterwe sou kom, benoem hy sy moeder, Martha Elizabeth Claus, die weduwee van Johannes Zulch, van Baumbach, as sy erfgename en sy benoem haar moeder Martha Maria du Preez huidiglik getroud met Christoph Frederik Wotky, die 'Geregts-bode' van Swellendam. She signed a will on 28 Dec 1805 in Kaapstad, Wes-Kaap. (KAB MOOC 7/1/92.72) She signed a will on 25 Jul 1822. (KAB MOOC 7/1/92.75) 'n Reserwe klousule word bygevoeg tot haar testament op 25 Julie 1822 wat die volgende bepaal. Sy herroep die vorige eksekuteurs tot haar boedel en benoem al 5 haar kinders as eksekuteurs en begunstigdes. Johan Christiaan Zulch, Johannes Barnard Zulch, Tobies Wiese getroud met Martha Elizabeth Zulch, Ryk Meiring getroud met Anna Catharina Zulch en Pieter van der Merwe getroud met Maria Martha Zulch. Sy bepaal dat haar slavin Spasie vrygestel moet word en dat die koste uit die boedel verhaal moes word. (KAB MOOC 7/1/92.76) Die volgende verklaring word deur haar afgelê op 6 November 1823. 'Ek, die weduwee van Johan Willem Zulch, verklaar dat my seun Pieter van der Merwe die bedrag van 1700 Rksd uit haar boedel moes ontvang, weens die dood van die 'meyt' Rosa'. She died on 6 Dec 1828. (KAB MOOC 7/1/92.76) Sy sterf op die plaas van haar skoonseun Pieter van der Merwe. Ten tye van haar dood besit sy 'n erf met twee huise in Swellendam en drie slawe waaronder Spasie, wat vrygelaat moes word. Sy is getroud op 6 Augustus 1780 met Johann Wilhelm Zulch, * c 1723 + 18/11/1805. Hy is afkomstig van Baumbach, Hesse-Nasua, Duitsland. Hy is die seun van Johannes Zulch en Martha Elizabeth Claus. Johann Wilhelm Zulch arriveer gedurende 1761 aan die Kaap as 'n soldaat in diens van die VOC. Hy tree op as 'rapportganger' vir die VOC vanaf 1769 tot 1773. Hy word hierna aangestel as subsituut landdros van Swellendam, 'n pos wat hy beklee tot sy aftrede in 1783. | Vogel, Johanna Christina b7 (I95604)
|
| 3159 | Notes "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> Stamvader Afkomstig van Brunswyk Arriveer in 1739 in die Kaap as Soldaat in VOC Bevorder tot Korporaal Vryburger in 1746. Bode van Swellendam vanaf 1752 He signed a will on 26 Jan 1758 in Swellendam, Wes-Kaap. (KAB MOOC 7/1/16.57) Hulle gemeenskaplike testament word opgestel en onderteken ongeveer halftwaalf in die voormôre. Sy ouers is reeds oorlede en sy benoem haar ouers die Heemraad Philip du Preez en Juffrouw Isabella Potgieter as haar erfgename indien hulle sou sterf sonder kinders. | Vogel, Johann Christaan SV/PROG (I95597)
|
| 3160 | Notes "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> Gedoop op 28 Junie 1711 in Stellenbosch, Wes-Kaap. As getuies teken Hans Jurryen Potgieter en Beatris Potgieter. KAB MOOC 13/1/16.34 | Potgieter, Sibilla b1c3 (I95607)
|
| 3161 | Notes "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> Gedoop op Junie 1731. Hulle gemeenskaplike testament word opgestel en onderteken ongeveer halftwaalf in die voormôre. Sy ouers is reeds oorlede en sy benoem haar ouers die Heemraad Philip du Preez en Juffrouw Isabella Potgieter as haar erfgename indien hulle sou sterf sonder kinders. She signed a will on 5 Feb 1768 in Kaapstad, Wes-Kaap. (KAB CJ 1668.52) Sy en haar tweede man Christof Frederik Wotki stel hul gemeenskaplike testament op terwyl hulle woon in Swellendam, Christof is bode van Swellendam op die stadium. Sy is getroud in Paarl op 21 Augustus 1749 met Johann Christian Vogel, * c 1719 + 18/12/1765. Johann Christian Vogel is afkomstig van Brunswyk. Hy arriveer in 1739 aan die Kaap en doen aanvanlik diens as 'n soldaat. Hy word later bevorder tot die rang van korporaal. Hy word 'n vryburger in 1746. Hy tree as bode van Swellendam op vanaf 1752. Sy trou 'n tweede keer op 28 Februarie 1768 met Christoffel Frederik Wotzky, * c 1730. Hy is afkomtig van Cammelwitz, Silesië. Sy trou 'n derde keer op 18 Desember 1791 Christiaan Albrecht Kraft, + 1816 Swellendam. Christiaan Albrecht Kraft is afkomstig van Flensburg, Holstein, Duitsland. Hy is aanvanklik 'n soldaat in diens van die VOC. Hy word later 'n ystersmid in Swellendam van 1779 tot 1784. Hy wou terugkeer na Duitsland in 1785, maar hy word beroof van sy geld vir sy pasaat. Die landdros van Swellendam neem hom daarna in diens. Hy word 'n vryburger van Swellendam in 1791. Hulle is geskei en hy is toe getroud met Maria Isabella Steyn She signed a will on 26 Jan 1757 in Swellendam, Wes- Kaap. (KAB MOOC 7/1/16.57) | du Preez, Martha Maria (I67997)
|
| 3162 | Notes "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> He was christened on 28 Mar 1751.He signed a will on 21 Jan 1811 in Uitenhage, Oos-Kaap. Hulle gemeenskaplike testament word opgestel en onerteken terwyl hulle in die distrik woonagtig is. Hulle bemaak 'n bedrag van 100 Rksd aan die kind van Hermanus Lambertus Potgieter verwek uit sy huwelik met Sara Dorothea Maritz, genaamd Salomon Theodorus, na die dood van die langslewende. He signed a will on 20 Dec 1823. 'n reserwe klousule tot hul testament bepaal dat in die plek van hul seun, wyle Adolf Landman, Lukas Jansen van Vuuren benoem word as eksekuteur. He died on 9 Jun 1826. Hy is getroud in Paarl op 24 April 1768 met Jacomina Potgieter, = 24/06/1753. Sy is die dogter van Johannes Potgieter en Aletta van Rooyen. Christoffel Coetzee de Villiers, skrywer van die wel-bekende genealogiese werk, Geslachtregister der oude Kaapsche Familien, stam af van hulle dogter, Barbara Wilhelmina Vogel, wat met Johannes Steyn (die seun van Hermanus Steyn en Martha Potgieter) getroud was. He was married to Jacomina POTGIETER on 24 Apr 1768 in Paarl/Drakenstein, Wes- Kaap | Vogel, Johan 'Jan' Christiaan b1 (I95598)
|
| 3163 | Notes for Ingeborg Svendsdatter: I Bodin kirke henger et stort maleri av henne malt 1654 av Johan Hansen (Contrafeyer). Han var den ledende maler i Trondhjem i 1650-årene og regnes gjerne som grunnleggeren av den trønderske malerskole. Maleriet er gjengitt i svart/hvitt på side 167 i Trondheim bys historie bind II. Da mannen døde, stiftet hun et legat hvis inntekter skulle tilfalle fattige og nødlidende i sognet. Det lød: "19 August 1666 har jeg, Ingeborg Svendsdatter sal. Hans Lauritzen Blix givet 100 rdl, til fattige, huusvilde og hjelpeløse Mennesker, som skal tilholde i det Huus straks utenfor Bodø Kirkegaard paa den østre Side, hvilket jeg til samme Menneskers Husly og Tilhold har ladet bekoste og opbygge. Disse 100 rdl skal staa paa Rente i Einer Gaards Søstue i Bergen og for Renterne, 6 rdl, skal anskaffes Klæder til de Fattige i forberørte hus." Legatet kom imidlertid til å gå inn i sognets fattigkasse i stedet for på renter i Bergen, og ble visstnok hurtig oppbrukt. -Anetavle for Sverre Olufsen - | Svendsdatter, Ingeborg Kjerstin (I36298)
|
| 3164 | Notes on Charles II, King of England (ruled 1660-1685) Charles was born at St JamesXs Palace 29 May 1630. He was created Prince of Wales in his ninth year; on the outbreak of the Civil War, he accompanied his father at the battle of Edgehill. By 1644, the Royalist cause had declined so sharply that Charles was forced into exile, first to Scilly and Jersey - where James, Duke of Monmouth, was begotten of his liaison with Lucy Walter - and finally to France. His offer to agree to any conditions that would preserve his FatherXs life having been rejected, on the royal captiveXs execution, Charles Stewart assumed the title of King. In 1650, he agreed to the terms laid down by the Scottish Commissioners, and having subscribed to the Covenant, he was crowned at Scone on 1 Jan 1651. He speedily found himself the prisoner of rancorous politico-religious factions far too busy quarrelling amongst themselves to combine to assert the KingXs title. Marching into England at the head of a scratch force lacking in all cohesion and control, he suffered such grievous defeat at Worcester (3 Sep 1651) that flight was inevitable. With £1,000 set on his head by Parliament, for forty-four days he stole through the Western counties, only preserved from capture by the unswerving devotion of the many loyalists, of all classes, who risked their lives to help him on his way. Finally smuggled aboard a coal-brig at Shoreham, he was safely landed in Normandy. Nine years of wandering, indigent exile ensued before a distracted and impoverished England, in dread of a revival of military despotism, summoned Charles to take up the reins of government; a recall very largelyengineered by General George Monck. Landing at Dover, Charles entered London in triumph on 29 May 1660. Two years later he married the Portuguese Princess Catherine of Braganza, but the union was childless. The first seven years of the reign were characterised by a loyal parliament and widespread constitutional support for a Church and State as anti-Catholic as it was anti-Puritan; although ClarendonXs control of policy exhibited an inflexible authoritarianism dangerously at variance with the prevailing climate of opinion. The intransigent attitude of the extremist Catholic-Presbyterian "Cabal" was ultimately reduced to impotence by the provisions of the Test Act of 1673. But failure to appreciate that the retention of Dunkirk without Calais to support it was no more than an empty gesture, rendered CharlesXs sale of the former Cromwellian incubus extremely unpopular; while the limited success attending theattempt to win back the valuable trans-oceanic carrying trade from the Dutch by the war of 1665 aroused general dissatisfaction. This was further exacerbated by de RuyterXs destructive raid on shipping in the Medway and Thamesmouth, where much of the Fleet had been "laid up in ordinary" for want of an adequate parliamentary grant to fit it out and the necessary seafarers to man it - this last a consequence of the Great Plague. ClarendonXs alleged mismanagement of the war led to his dismissal, hard on the conclusion of the Peace of Breda (1667). This was the outcome of the exhaustion of both belligerents, and left France free to pursue her design for an Anglo-Gallic combination against the States General. This aim was temporarily checked by Sir William TempleXs negotiations for a triple alliance between Britain, Holland and Sweden, a sop to the party of the "Cabal." But denied the requisite funds - particularly for the upkeep of the Navy by ShaftesburyXs intemperate "Country Party," Charles, believing that a kingXs only morality is the welfare of his people, and that an Anglo-French alliance against Holland was the only alternative to a dangerously powerful Franco-Dutch coalition against Britain, signed the secret Treaty of Dover (1670). If by this pact the British sovereign became in some sort the pensioner of Louis of France, he sinuously contrived to evade the services expected of him in return, including the forcible conversion of his realm to Roman Catholicism, while sedulously devoting £76,000 of his first subsidy of £84,700 to the build-up of a fighting marine powerful enough to exact wary respect from Frenchman and Hollander alike. The Dutch War of 1672 sufficiently avenged the Medway raid; but Gallic co-operation therein was so half-hearted that public opinion refused to support a conflict in which "the French only accompanied their allies to the scene of action to see if the British Navy earned its pay." Peace with Holland was concluded and cemented by the marriage of CharlesXs niece, Mary, to the Prince of Orange. With Shaftesbury heading an Opposition intent on making the utmost political capital out of Titus OatesXs trumped-up "Popish Plot," Charles steered an astutely prudent course. Pretending to be duly impressed by reported machinations too infeasible to beguile any but the most gullible, he nonetheless steadfastly refused to tamper with the succession to exclude his brother James. The immoderate violence of the Whig leaders, together with the unmasking of the Rye House Plot to assassinate the king and his brother, turned the tide in CharlesXs favour. With his implacable opponents vanquished, for the last three years of his life Charles reigned tranquilly and without obstruction. Stricken with apoplexy, he died on 6 Feb 1685. Shrewd, supple and of great political acumen, Charles was "an exact knower of mankind" and one who "had a world of wit and not a grain of ill-nature in him" (Defoe). Above all, he was determined torestore his countryXs prosperity and safeguard it by building the most powerful Navy afloat. Inheriting a tremendous load of debt and an Exchequer containing exactly £11, 2s. 10d., by 1685 he had wrought so well that "there were more men to be found on the Exchange worth £10, 000 than in 1651 had been worth £1,000" (Sir Josiah Child). Indeed, "England has rarely been so prosperous as under Charles II" (Sir Charles Petrie), and the rise in living standardswas shared by all classes. The Fleet was stronger than at any time under the Parliament, while 300,000 tons of merchant shipping wore the English flag. MenXs liberty had been underwritten by the passage of the Habeas Corpus Act of 1679; science had been advanced by the construction of Greenwich Observatory and the production of the Nautical Almanac. Charles sharply differentiated between his duties as a sovereign and his indulgences as a man. If his numerous amours expanded the ranks of the nobility with a dozen natural offspring, no woman who had granted him her favours could justly accuse him of ingratitude or neglect. His marriage being childless, he was succeeded by his brother, James. {BurkeXs Peerage and ChamberXs Biographical Dictionary} {Concise Dictionary of National Biography} Succeeded to the throne after his FatherXs execution by the Parliamentarians. Forced into exile in France, he returned with the Restoration period in 1660. He changed the spelling of his family to Stuart after the French fashion. [GADD.GED] | Stuart, Charles II King of England, Scotland, and Ireland (I68589)
|
| 3165 | Notes on James Scott, Duke of Monmouth, also called James Fitzroy and James Crofts, illegitimate son of King Charles II and pretender to the British throne. Born in the Netherlands, and reared on the Continent, James was brought to England, after the Restoration, in 1662, where Charles subsequently acknowledged him as his natural son and created him Duke of Monmouth. In 1663 he married Anne Scott, Countess of Buccleuch (1651-1732), and took her surname and the title Duke of Buccleuch. He was appointed Captain of the KingXs troops in 1668. Monmouth was appointed Captain General of all English forces in 1678. He defeated the Scottish Covenanters (a small group of Lowlanders who where protesting against the persecution of their Presbyterian faith) at the so-called Battle of Bothwell Bridge in 1679. Charles II had no legitimate heirs. TheEnglish Protestant leaders tried to force the King to name Monmouth, also a Protestant, as successor, but Charles instead named his brother James, who was a Roman Catholic, and banished Monmouth from England. The initial success of the Exclusion Bill, a measure barring James from succession, permitted Monmouth to return to London, but he fled again in 1683 after the disclosure of the Rye House Plot. On his father's death in 1685, Monmouth returned to England to claim the Crown. He gathered followers and succeeded in capturing Axminster and Taunton, but was defeated by the English soldier John Churchill, 1st Duke of Marlborough at the Battle of Sedgemoor. He was captured and executed for treason. {BurkeXs Peerage and ChamberXs Biographical Dictionary} {Concise Dictionary of National Biography} [GADD.GED] | Scott, James 1st Duke of Monmouth (I96702)
|
| 3166 | Now we are going to leave the Kjærulf family briefly and have a look at the family tree of the noblewoman Bodil Hansdatter Mørk from Saltumgaard. There is royal blood in this branch of the Kjærulf family line. It seems improbable, perhaps almost comical, but it is nevertheless a fact that in the person of Bodil Hansdatter Mørk we have a connection between the Kjærulf family and the old Norwegian royal line. This is not as unique as one might expect. In both Norway and Denmark there are many families that are able to trace their lines back to Olav Haraldson and Halvdan Svarte. In the Norwegian publication "Tidskrift for genealogi" for 1924-25 there is an article by C.M. Munthe entitled "Vore Fælles ahner" (Our Common Ancestors). In it he shows that a number of Norwegian civil servant families are descended from Danish noblewoman Johanne Andersdatter til Asdal (Jutland), who lived from 1385 to 1479. She gave birth to 18 children in two marriages, and the descendants of these can be found all over Scandinavia. She herself is descended from St. Olaf, so all of her descendants are also related to him. As a curiosity we have printed the family tree for Bodil Hansdatter Mørk. We begin at the top and follow it backwards or down the ladder, which is the opposite of what we do with the Kjerulf line (tree included in the Norwegian text). This information on the various lines through the Middle Ages all the way back to the murky realms of Norway's distant past has been gathered for the most part from "Adelskalenderen" (Calendar of Nobility), a yearbook that has collected information about noble family lines over the years. Norwegian aristocratic families are also referred to in "Danmarks adels Aarbog" (The Yearbook of Danish Nobility). Now we shall return to the descendants of Bodil Hansdatter and Morten Pederson Kjærulf. Bodil Hansdatter became a widow early in her life. As was mentioned earlier, Morten Pedersen Kjærulf died in 1600, and his widow married Lars Pedersen, assembly clerk and later tax collector for Kjær township. Bodil Hansdatter and Morten Pedersen had 4 children: (listed in Norwegian text). | Kjærulf, Morten Pedersen (I52942)
|
| 3167 | Nyhamar i Gulen 3: L.nr. 155, br.nr. 3: Brite var andre kona hans. FT 1865: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=f61411&gardpostnr=425&personpostnr=2901&merk=290 1#ovre | Rød, Ole Jørgensson (I39725)
|
| 3168 | O.B. Skaarthun oppgir dødsaXret til 1664. | Aga, Lars Torgilson (I42541)
|
| 3169 | O.B. Skaarthun oppgir fødselsaXret til 1665. | Aga, Anna Larsdatter (I42542)
|
| 3170 | O.S. Johnson skriver i UTVANDRINGSHISTORIE FRA RINGERIKSBYGDERNE (1919) bind.I s. 350f om kirkebrannen i Grue, Hedmark 26.mai 1822, der fogden i Solør og Odalen, Dines Guldberg Høegh er en av de 113 omkomne. Det står videre at Dines er brorsønn av Ove Høegh, antakelig Ove Guldberg Høegh 1731-1808, en dansk statsmann som ca. 1780 var statsminister i Danmark. Det nevnes også at Dines er bestefar til en Knut Høeg i Minneapolis, antakelig lege Knut Ørn Høeg 1844-1925. Sistnevnte skal være født i Kåfjord. Personaldetaljene er hentet fra Kringla Heimsins, Nasjonalforlaget 1934. O.S. Johnson UTVANDRINGSHISTORIE FRA RINGERIKSBYGDERNE bind I-IV finnes i Ringerike bibliotek, Hønefoss og hos Nasjonalbiblioteket i Oslo | Høegh, Dines Guldberg (I72829)
|
| 3171 | O.S. Johnson skriver i UTVANDRINGSHISTORIE FRA RINGERIKSBYGDERNE (1919) bind.I s. 350f om kirkebrannen i Grue, Hedmark 26.mai 1822, der fogden i Solør og Odalen, Dines Guldberg Høegh er en av de 113 omkomne. Det står videre at Dines er brorsønn av Ove Høegh, antakelig Ove Guldberg Høegh 1731-1808, en dansk statsmann som ca. 1780 var statsminister i Danmark. Det nevnes også at Dines er bestefar til en Knut Høeg i Minneapolis, antakelig lege Knut Ørn Høeg 1844-1925. Sistnevnte skal være født i Kåfjord. Personaldetaljene er hentet fra Kringla Heimsins, Nasjonalforlaget 1934. O.S. Johnson UTVANDRINGSHISTORIE FRA RINGERIKSBYGDERNE bind I-IV finnes i Ringerike bibliotek, Hønefoss og hos Nasjonalbiblioteket i Oslo | Høegh, Dines Guldberg (I72829)
|
| 3172 | Oberst | Dop, Hans Wilhelm (I90140)
|
| 3173 | Oberst Even Kraft bodde paX Brekke Gaard, senere kalt Lovisendal, 1726 - 1745. I 1732 hadde han en hest i havnegang paX Tynning. Derfra spang hesten over bøgjerdet og inn paX innmarka paX Engesæter. Hesten ble jaget vekk, men komigjen gang paX gang. Den unge konen paX Engesæter lpnr. 52 tok da og leide hesten i utmarka paX Engesæter. Der var det høyt bøgjerde. Men en dag forsøkte hesten aX springe over leXet, grinden, i bøgjerdet, men ble hengende paX den. Hesten fikk der saX stor skade at den maXtte drepes. Oberst Even Kraft krevde erstatning for hesten. PaX høsttinget 1732 innstilte da ogsaX futen paX en erstatning av 3 rdl. og 2 rdl. i prosessomkostninger. Bonde Ivar Gullakson Engesetter, mannen til Marie Clausdtr., hevdet at hesten hadde gjort skade paX hans eiendom, og tillike paXført ham arbeid. Han krevde at hans hustru ble innkalt for retten for aX avgi forklaring i denne saken. Han nektet aX betale erstatning m.v. for hesten. Saken ble da utsatt, og man kan ikke se mer om den. | Engesæter, Ivar Gullakson (I22338)
|
| 3174 | Oberst. | de Roklenge, Jacob (I49227)
|
| 3175 | oberstl°ytnant, senere (1724) etatsrXd, stiftamtmann i Christiansand stift og amtmann i Nedenes (1730 - 1738), endelig stiftamtmann i Viborg stift. (NSHT XXV-4 s333). | With, Johan Albrecht Albertsen (I48972)
|
| 3176 | Oberst°ytnant (EC) | Grüner, Christian Friederich til Valde (I48985)
|
| 3177 | OBS: Andet steds oplyst *18 Mar 1848. | Krag-Juel-Vind-Frijs, Emilie Henriette Dagmar (I92001)
|
| 3178 | Odd Tolleivsson er nemnd i eit dokument fraX Fjelberg i 155 8 (DN bd, X nr. 753) | Norheim, Odd Tolleivsson (I65939)
|
| 3179 | Odelsbonde. | Kleppe, Ole Marcusson Østre (I19047)
|
| 3180 | OF DENMARK | af Danmark og Norge, von Oldenburg, Frederik III Konge af Danmark og Norge (I20633)
|
| 3181 | Of English protestant and catholic civil war fame. | von Pfalz-Simmern, Ruprecht Pfalzgraf bei Rhein, Duke of Cumberland (I68575)
|
| 3182 | OF HESSE-CASSEL | von Hessen-Kassel, Charlotte Kurfürstin von der Pfalz (I96655)
|
| 3183 | OF SWEDEN | av Sverige, von der Pfalz-Zweibrücken, Karl XI Kung av Sverige (I36108)
|
| 3184 | Offiser (Løytnant) | de Rochlenge, Fredrich (I49221)
|
| 3185 | Offiser 1834, oberst 1868 og generalmajor 1880 med bosted Kristiansand. Parken "Ravnedalen" og de mange aleer i og ved Kristiansand forteller om noen av hans interesser for fødebyen. -- 3 barn. | Wergeland, Joseph Frantz Oscar (I43043)
|
| 3186 | Offiser og Skipshøvedsmann | Orning, Svend Madsen til Eget (I52909)
|
| 3187 | Og gift 2. gang med Brita Nilsdtr Teigland i 1792. Ole sin 2. kone var Brite Nilsdatter, f.1737 paX BruraXs, enk e etter Nils Carlsen Teigland 1734-1786. I FT 1801 er kona hans Britha Bergesdtr. | Sæterstøl, Ole Jensson (I82620)
|
| 3188 | Og kalt Aga. | Aamundson Hedlland, Aamund Valgeirsson (I58356)
|
| 3189 | Og kalt Malena. | Heinesdtr, Magdalena Heinesdtr (I58307)
|
| 3190 | OgsaX kalt Gullach Johannesson Assem. Kong Frederik IV tok i nntektene av de norske kirker først som laXn. Siden forpakte t han bort disse inntektene. I 1723 - 1725 solgte han ca. 5 20 landskirker i Norge med tilhørende jordegods og inntek ter. Den 26 januar 1720 fikk Gullak bygselsbrev paX 1 bismer pund i gnr. 50, lpnr 32 Asheim, Brekke, av stiftsskriver Hv id, som hadde fullmakt av eieren av Brekke kirke kong Fred erik IV til aX utstede bygselsbrev. Bygselsbrev fra Sognepre st i Eivindvik paX 2 bismerpund smør i lpnr 32 til Gullak e r ikke tinglyst i Lavik tinglag. FT 1701: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=1701nba&gardpostnr=13572&merk=13572#ovre | Torvund, Gullach Johannesson (I16325)
|
| 3191 | OGS KALT "TJSTEL MASTHOGGER". VAR TMMERMERKER OG ETTER FORHOLDENE EN RIK MANN. | Sand, Tjøstel Persen (I79594)
|
| 3192 | Ola ble gift i 1742 med enken Anna Ellefsdatter Smørdal. Bosatt paX Smørdal bnr.1. | Tallaksen Reikerås, Ola Tallaksen (I56824)
|
| 3193 | Ola er nevnt i aXrene 1656-1667. | Y. Jaastad, Ola Jonson (I58205)
|
| 3194 | Ola fikk bygselsbrev i 1737, men auksjonsskjøte i 1763 og ble dermed selveier. Fikk kaXrbrev av sønnen i 1783. | Takle Indre, Ola Kolbeinson (I16360)
|
| 3195 | Ola giftet seg i 1763 med Margreta Mattisdotter fra Frøynes. De hadde ni barn. | Larsson, Ola d.e. (I81453)
|
| 3196 | Ola hadde bruk på Hopland frå 1630. Det ser ut som om han først har vore på eit av dei 3 bruka på Nere Hopland, men frå 1630 er han nemnd saman med Halstein på bru. I. I 1643 bygsla Ola 1 laups leige 'i den gaard som Halstein fradøde', og betalte 24 rdl, i førstebygsel for det. Men alt før 1646 har han også fått br. II, så landskylda på det han då brukte, var 1 l. sm. 1 t. malt. Kring 1654 får han og tak i br. Ib, så då har han fått mest same sterke stode på Hopland som broren Lars hadde på Seim. Ola åtte odelsgods i N. Kvamme, og då broren, lensmann Børge Nepstad, døydde barnlaus, fekk han jordeige i Midtun i Fana, og halve Kålsås i Manger. Han var gift 2 gonger. Ola var, saman med Nils Olson og Hans Jonson, stemnt for tinget i 1651 for 'skiudsferds benectelse' - dei hadde nekta å skysse Heming Hansen, tidlegare fut i Norhordaland og etter 1650 på Sunnmøre, og i 1662 måtte han bære 3 mrk. for 'mutvillighed', truleg av same slaget som i 1651. 31. mars 1654 var han stemnt av Povel Lett, som forvaltar for Seim og Sandvik gods, for 4X rd. 8 sk. i 'restans paa rettighed' for 1650, 1651 og 1652. 6. okt. s.å. vart han stemnt av di han resta 16 rdl. på førstebygsel-avgift, det gjeld truleg bygselen av den andre halvparten av bruket. Det var Ola som laga og gav til Seims-kyrkja den fatigblokka som heng i våpenhuset den dag i dag, og som har denne påskrifta innskoren i veden: 'OLA AMUNDSEN HAVER GIFE DNE STOK TIL KERKN OC DE FATIG ANO 1638.' Blokka har jernbeslag og to hengjelås. Enkja Anna Steffensdotter heldt fram med å bruke den store garden etter at Ola var død, - ho hadde godt med karshjelp i sønene. Men alt i 1667 tok sonen Steffen over br. Ib, og Halstein er i 1671 nemnd på br. II. Men br. I hadde ho vistnok til ho døydde. Ola og ervingane hans sat godt i det, truleg var dei mellom dei rikaste i bygda. | Seim, Ola Åmundsson (I23586)
|
| 3197 | Ola hadde et barn født utenfor ekteskap med Herborg Nilsdotter fra Veluro. Hun flyttet seinere til Ryfylke. Barnet het Lars og var født i 1761. Lars giftet seg i 1773 med enken Sigtru Samsonsdotter fra Sandve O. | Larsson, Ola d.y. (I81455)
|
| 3198 | Ola Knutson var grenader, og bodde paX Innerstar, Hærnes (antakelig som husmann). Se Evangerboka II, side 358. | Knudsen, Ola Knutson (I82927)
|
| 3199 | Ola Olsen ble gift 10.06.1884, bosatt I.Haugsdal. | Haugsdal, Ola Olson (I2073)
|
| 3200 | Ola Steffensen ble gift 01.07.1874. | Elvik, Ola Steffensen (I11055)
|