Notater
Treff 3,201 til 3,250 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3201 | Ola Sætre f. 1655. Han bygslet lpnr. 34 paX 2 bismerpund smø r, etter Thores død, for aX ekte enka Siri Nilsdatter Asheim . Men enka hadde ikke sagt opp bruket. Hun ville heller ikk e ekte Ola Knutson Sætre. Dette førte til prosess. Retten f ant at enka ikke var uten skyld i at den unge mannen hadd e bygslet bruket. Hun ble derfor dømt til aX betale 1/2 bygs elen saXfremt eieren etter det i retten opplyste beholdt byg selen til Ola Knutson Sætre. 1) 1) Ludvig Engesæter: Brekke Herred - Bygdebok, Bind 2, sid e 238, 246 og 247. | Asheim, Siri Nilsdatter (I21971)
|
| 3202 | Ola var lensmann i Hjelmeland skipreie i over 40 aXr, 1608-1652 | Aukland, Ola Jonson Foss (I92513)
|
| 3203 | Ola var med i krigen og led mye vondt i ti aXr. Han var gift to ganger; første gang i 1731 med Kari Sveinsdotter, andre gang i 1733 med Ingebjørg Olsdotter. Han hadde ingen barn. | Børve, Ola Torbjørnson (I81330)
|
| 3204 | Olav Andersson satt med Bruk 5, Sør-Luten med historie tilbake til 1691, og at Johannes Olavsson senere drev bruket med tre andre. 1660: Skattemanntalet hev Anders, som brukar 1/2 l. smør og 1 mele malt, og det er halve Otterstadgarden. Etter Anders sit enkja Brita fram til 1691, då bruket er skift millom henne og sonen Mogens med 1 pd. smør kvar. 1691: Futeregnskap fører Mogens med 1 pd. smør. 1694: Eilert Wisburg og frue Anna Juel gjev 'Kiøbebrev' til Mogens og Ole Anderssøner på kvar sitt pd. smør. Dermed er bruket etter Anders og Brita skift likt millom dei to sønene deira. Mogens held fram på sitt bruk, som seinare vert bruk 5, og Ole får bruket etter mori, og det vert bruk 7. 1696:Mogens Andersson gjev kjøpebrev til broren Ole på det bruket han sjølv fekk kjøpa i 1694, 18 mrk. smør 6 k. malt. Ole Andersson vert dermed eigar for båe bruki, men Mogens sit som leiglending på det bruket han selde. | Otterstad, Olav Andersson (I32674)
|
| 3205 | Olav hadde et "uektefødt" barn og navnet var revet ut av kirkeboken. Moren til dette barnet som var født i 1691 var Gunnhild Larsdotter, men hennes opphav er ukjent. Gunnhild er #202, barnet er #296. | Bu, Olav Torbjørnson Torbjørnsson (I82159)
|
| 3206 | Olav var ugift. | Torgilsson, Olav (I58290)
|
| 3207 | Oldebarn af Struense. Haveinspekt°r pX Windsor. 4 b°rn.Kun en datter gift. Mandsl i n i e n u d d ° d 1931. | von Schleswig-Holstein-Sonderburg-August, Friedrich Christian Carl August Prinz (I65568)
|
| 3208 | Ole Amundsen og Anna Haldorsdtr var barnløse. (HaXndskrevet manuskript av ostring, s. 30) | Vassel, Ole Amundsen (I44292)
|
| 3209 | Ole hadde 1 gut og 1 jenta (Mette Marie?) Han døde: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=DODSFALL&gardpostnr=21172&merk=21172#ovre | Rutledal, Ole (I78823)
|
| 3210 | Ole Jonsen for utfor marki og slo seg i hel. | Vidme, Ole Jonsen (I77957)
|
| 3211 | Ole Knudsen var soldat. Bodde sammen med Brita Halstensdtr Bernes; hadde et barn sammen. Se Hanstvedt, Hosanger nr. 12. | HANSTVEDT, Ole Knudsen (I25025)
|
| 3212 | Ole Larsen var enkemann da han giftet seg med Marita Olsdtr. (HaXndskrevet manuskript av ostring, s. 32) | Romarheim, Ole Larsson (I18975)
|
| 3213 | Ole og Martha faXr ogsaX barn som de kaller for Engel, saX de t er store muligheter for at hun var deres datter. En potensiell sønn er ogsaX denne mannen ref. utklipp fra ti ngboka i 1697: Halfvor Andersen Lood oplæsse En Bøxel Sede l til han/n/em udgifven af Anders Bildøen d/en 15 April 169 7 paa En half Woog fisch udj den gaard Giedanger. Dette er da forøvrig samme gard som Ole Olsen og Martha fly tter til i begynnelsen av 1700 talet. Bygdebokforfattar Halvor Skurtveit, har bekrefta at Marth a hørde til her, " og ho arva det meste av Geitanger ette r far sin". | Bildøy, Martha Andersdtr (I82318)
|
| 3214 | Ole Olsen kan ha vært fra Byseim iht kilde (haXndskrevet manuskript av ostring). | KLEPPE, Ole Olsen Ø. (I85270)
|
| 3215 | Ole was a stowaway when he came from Norway. He never registered in Brookings County, SD, according to his great grandson Myron Holter. It is believed his name was Johnson before coming to America in 1882 at age 15 and that he came from Asker Parish. Olaf Skovlund said that he thought that Ole Holter was from Skuggerud, Stange Parish, which is next to the Swedish border. | Holter, Ole J (I25375)
|
| 3216 | Ole Worm (1588-1654) Ole Worm blev f°dt i Xrhus og startede sin uddannelse i byens latinskole, der var kendt for sine humanistiske traditioner.13 Xr gammel blev han sendt til Tyskland for at fortsµtte sin uddannelse der, f°rst gymnasiet i LXneburg ogsenere i hansestaden Emmerich, hvor han havde familie. Hele Worms f°lgende universitetsuddannelse kom ogsX til at foregX udenlands. Studier i Tyskland og Schweiz I 1605 pXbegyndte han et teologisk studium i Marburg, senere i Giessen, men efter et par Xr valgte han medicin som sit hovedstudium. ForXret 1607 studerede han i Strassbourg, senere i Basel, hvor han studerede medicin under en lµge, der ejede en betydelig samling af naturvidenskabelige prµparater, delvis arvet fra den store samler Conrad Gesner (1516-65). Her i Basel stiftede Ole Worm ogsX bekendtskab med den kemiske lµgekunst, jatrokemien, og fik et f°rste indblik i Theophrastus Paracelsus' (1490-1541) ideer, der var ((at finde det grundstof, som helbredte alle sygdomme).Hos en botaniker lµrte Worm betydningen af systematisk planteindsamling og grundsµtningen om, at umiddelbar iagttagelse er grundlaget for videnskabelige fremskridt. Studier i Italien og hjemrejse Som mange andre af tidens lµger afsluttede Worm sine studier i Padova fra efterXret 1608 til forXret 1609. Her sluttede han venskab med Caspar Bartholin (1585-1629). Han rejste derefter sydpX til Napoli, hvor han bl.a. m°dte denber°mte naturhistoriske samler Ferrante Imperato (1550-1615).Under sommerens ophold i Bologna ops°gte han den botaniske have, der var grundlagt af Ulisse Aldrovandi (1522-1605). Dennes vµrk, Historia Naturalis, benyttede Worm flittigt senere i livet. Ole Worm rejste siden til Frankrig, og pX hjemrejsen gjorde han et kort ophold i Nederlandene, hvor han i Enkhuizen bes°gte den kendte samler Bernhard Paludanus (1550-1633). Sommeren 1610 var han tilbage i Danmark. Senere studier i udlandet Ole Worm praktiserede som lµge men °nskede at udvide sine kemiske kundskaber, sX i forXret 1611 drog han ud igen. Til Marburg og senere til Kassel, hvor han ved kurfyrst Moritz den lµrdes (1592-1627) hof for f°rste gang oplevedeet videnskabeligt kunstkammermilj° med tilknyttede hofvµrksteder og kemisk laboratorium. I december var han i Basel, hvor han blev dr.med. Turen gik videre over Holland til England, hvor han arbejdede i en periode. Professor Worm I juli 1613 blev Worm kaldt hjem fra England og udnµvnt til professor i latin ved K°benhavns Universitet. Herefter boede Ole Worm i K°benhavn resten af sit liv. 1615 giftede han sig med en datter af den ledende medicinske professor, Thomas Fincke (1561-1656), og blev samtidig svoger til vennen, Caspar Bartholin. Worm blev siden professor i grµsk, fysik og endelig 1624 fik han en lµrestol i sit egentlige fag, medicin. Flere gange var Worm ogsX universitetets rektor, f°rste gang 1627 og sidste gang 1654. Forskning Ole Worm vandt sig nationalt ry som grundlµgger af dansk runeforskning. Blandt hans vµrker er Fasti Danici (om kalendervµsnet), Danicorum Monumentorum libri sex (en fuldstµndig samling af alle da kendte danske, norske og gotlandske runeindskrifter) og bogen om det i 1639 fundne Guldhorn. Desuden udgav han en rµkke lµgevidenskabelige skrifter og blandt hans mange medicinske teser forekommer ogsX emner hentet fra hans naturvidenskabelige samling, f.eks. omnarhvalens st°dtand (enhj°rningshorn), den norske lemming og paradisfuglen. Museum Wormianum 1621 begyndte Ole Worms systematiske samlervirksomhed, da han overtog lµrestolen i fysik og indf°rte demonstrativ genstandsundervisning ved universitetet. Resten af livet opbyggede Worm den samling "Museum Wormianum Ole Worm var bXde professor, forfatter og samler og virkede gennem de mange Xr hele tiden som lµge for alle samfundslag, fra kongehus til de fattigste befolkningsgrupper i K°benhavn. Under flere pestepidemier blev han i hovedstaden for at hjµlpe sine patienter. Han d°de under en sXdan epidemi i sommeren 1654 - dog af en blµrelidelse. | Worm, Ole Willumsen (I35371)
|
| 3217 | Olga Dahl: "Det har hoXrt till de obevisade axiomen att MarstrandspraXsten Lars Paaskeson Wandalin var gift med Karebyprosten Jens Lauritzen Daals dotter Maren. Det kan ju vara sant men de renoverade domboXckerna naXmna ingenting daXrom." Brev fraXn Lars Steensland 17/4 1974: "Det stoXrsta skaXlet varfoXr Maren JoXnsdotter Dahl inte var gift med Lars PaXskesson syns mig vara att hon oXverlevde herr Lars utan att vara hans aXnka. Endast en skilsmaXssa dem emellan skulle kunna foXrklara ett deras aXktenskap. Om detta oXver huvudtaget aXr moXjligt skulle Maren ha varit gift med Herr Lars foXre aXktenskapet med Olof Olofsson d.aX. Herr Lars i sin tur maXste ha varit gifrt med henne i saX fall foXre aXktenskapet med Catharina Ougdensdotter, ja kanske tom foXre det med Sitzela BioXrnsdotter. Hur som helst kan Maren svaXrligen ha varit moder till Elisabet Larsdotter Wandelin som ju uppges ha varit foXdd 1650". 1699 09 12 koXper jaktloXtnant Mattis Andersson Tollishusen en tomt av Maren JoXnsdotter Daal som hennes styvson Olof Olofsson den yngre (i Tollishuusen) skaXnkt henne. Denna tomt hade emellertid pantsatts av den aXldre Olof Olofsson till Marstrands stad som foXrst 1707-1710 haXvdade sina anspraXk mot JuXrgen Mattson Tollishusen. | Dahl (praXstslaXkt fraXn Tanum), Maren Jensdotter (I67738)
|
| 3218 | Olga Dahl: "Det har hoXrt till de obevisade axiomen att MarstrandspraXsten Lars Paaskeson Wandalin var gift med Karebyprosten Jens Lauritzen Daals dotter Maren. Det kan ju vara sant men de renoverade domboXckerna naXmna ingenting daXrom." Brev fraXn Lars Steensland 17/4 1974: "Det stoXrsta skaXlet varfoXr Maren JoXnsdotter Dahl inte var gift med Lars PaXskesson syns mig vara att hon oXverlevde herr Lars utan att vara hans aXnka. Endast en skilsmaXssa dem emellan skulle kunna foXrklara ett deras aXktenskap. Om detta oXver huvudtaget aXr moXjligt skulle Maren ha varit gift med Herr Lars foXre aXktenskapet med Olof Olofsson d.aX. Herr Lars i sin tur maXste ha varit gifrt med henne i saX fall foXre aXktenskapet med Catharina Ougdensdotter, ja kanske tom foXre det med Sitzela BioXrnsdotter. Hur som helst kan Maren svaXrligen ha varit moder till Elisabet Larsdotter Wandelin som ju uppges ha varit foXdd 1650". 1699 09 12 koXper jaktloXtnant Mattis Andersson Tollishusen en tomt av Maren JoXnsdotter Daal som hennes styvson Olof Olofsson den yngre (i Tollishuusen) skaXnkt henne. Denna tomt hade emellertid pantsatts av den aXldre Olof Olofsson till Marstrands stad som foXrst 1707-1710 haXvdade sina anspraXk mot JuXrgen Mattson Tollishusen. | Dahl (praXstslaXkt fraXn Tanum), Maren Jensdotter (I67738)
|
| 3219 | Olia Olsdtr ble gift 27.06.1867 med Knut Rasmussen ELVIKSÆTRET, Masfjorden. | Elvik, Olia Olsdtr (I12448)
|
| 3220 | Olina Hansdtr ble gift 27.06.1882 med lrer Herlog Eriksen ANDVIK, Masfj. De flyttet til Sarpsborg. | Elvik, Olina Hansdtr (I11003)
|
| 3221 | Olina Steffensdtr druknet paX en lyngbaXt-tur sammen med mange andre i Mjanger- vaXgen. | Elvik, Olina Steffensdtr (I13277)
|
| 3222 | Olov og hans bror hr Erik Jenson var varme tilhengarar av den danske riksraXd Vincens Lunge og ble derfor sterkt misstrudd av kong Gustav I (Bull, JaXmtland og Norge s. 165, 172) | Blix, Olof Jønsson (I97712)
|
| 3223 | olsen_hm_thm[1] http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=58eb49b8-2095-489b-b7e4-bbe13fe87d0f&tid=11956476&pid=-363153455 | Olsen, Henry Margido (I59197)
|
| 3224 | olsen_hm_thm[1] http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=58eb49b8-2095-489b-b7e4-bbe13fe87d0f&tid=11956476&pid=-363153455 | Olsen, Henry Margido (I59197)
|
| 3225 | Oluf (Ole) fikk 11 eller 12 barn. Jan Tuxen skriver dette: Ole Tønder var sognepræst til Vor Frue Kirke i Trondhjem 1664-84. Han blev magister i 1675 og stiftsprovst i Nidaros 1679. Han var desuden forfatter. Der eksisterer bl.a. en ligtale, som han holdt 14 Mar 1670 over Margrete Hansdatter Pols, gift med købmand og raXdmand Lorentz Mortensen Angell. Ved Trondhjems brand i 1681 mistede han baXde hus og ejendele, og ved kongebrev af 20 Jan 1682 fik han overdraget kirketienden for Alstahaug som kompensation. | Tønder, Ole Christophersen (I53353)
|
| 3226 | Oluf Mogenson var sogneprest paX Kinn, sin presteutdannels e tok han ved høyskolen i København. Utdannelsen var det Be rgens første lutherske biskop, Geble Pederson som spandert e paX han, hvorfor sier historien ingenting om. Da han var f erdig med sin utdannelse ble han sogneprest paX Kinn, og bl e der til han døde. Sønnen hans, Abel ble født paX Kinn ca . 1552, han følte i farens fotspor og ble prest han og. | Mogensson, Oluf (I67645)
|
| 3227 | Oluf var den første av Schønningætta som bosatte seg paX Grøtøy (1690). | Hartvigsøn, Oluf af Grøtøen (I49442)
|
| 3228 | Om Jakob vert det fortalt at han hadde vore med i 2 krigar. I segna vert dei kalla 5 og 10 årskrigane. Det må ha vore under den store nordiske ufreden fyrst på 1700-talet. I den siste krigen der Jakob var med, vart han og ein annan nordmann tekne til fange av nokre svenske soldatar. Svenskane stengde dei inne i eit sæter eller i ei tømmerhytte saman med ei svensk vakt og drog så vidare. Det var meininga deira å henta fangane på heimturen til Sverike. Det lukkast for dei to nordmennene å slå vaktmennene i hel, men å opna døra greidde dei ikkje. Høgt oppe på den eine veggen var der ein glugg, og Jakob hjelpte kameraten sin opp til gluggen slik at han slapp igjennom og kom seg fri, men Jakob som var ein storbygd mann kunne ikkje koma seg ut igjennom gluggen. Det lukkast heller ikkje for kameraten å få opna døra, og Jakob måtte slå seg til ro saman med dei drepne svenskane. Til slutt kom der ei avdeling svenskar som skulle ta dei norske fangane med seg til Sverike. Jakob drog nokre av dei døde svenskane over seg og låg som han sjølv var død då svenskane kom inn. Dei såg på dei falne, og ein av dei sa: «Der ligg ein raud mellom dei blå». Sidan drog dei sin veg, og Jakob skunda seg derifrå. Då han kom heim etter krigen, kunne korkje kona eller borna kjenna han, før han sa kven han var. | Flatekvål, Jakob Larsson Leiro (I24834)
|
| 3229 | Om kjøp av lpnr. 66 og skifte 1/5 1822 se Haldis fld. - KaXrbrev 13/6 1815 for svigerforeldrene 4 tnn. korn, 3 tnn. poteter, 4 kyr, 4 sauer og 4 geiter samt fritt hus, lys og brenne m.v. Den lengstlevende skulle saXledes ha fulltkaXr. Sjur Halvardson Brekke var prestens medhjelper. - 7 barn | Wergeland, Sjur Hallvardson (I43005)
|
| 3230 | Om Knud Magnesen Kleveland, se Kleveland nr 20. | Kleiveland, Knut Magnesson Midtgård (I18993)
|
| 3231 | Om Peder staXr det : 'Fossen af Lejrdahls Præstegj. opdrage n i Risøen i Evindvigs Hovedsogn' Her er Peder i FT 1801: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=f11411&gardpostnr=98&personpostnr=1538&merk=1538 #ovre De fikk og et barn som døde i 1804: http://www.familysearch.org/Eng/Search/igi/individual_recor d.asp?recid=500223515557&lds=1®ion=12®ionfriendly=&ju ris1=&juris2=&juris3=&juris4=®ionfriendly=&juris1friendl y=All+Countries&juris2friendly=&juris3friendly=&juris4frien dly= | Fossen, Peder Knutsson (I59037)
|
| 3232 | Omkom paX sjøen under uværet 11. mar 1822. Skifte etter ham 10. jun 1822 til arv og deling 731 spd | Rutledal, Hermund Hansson (I29752)
|
| 3233 | Omkom ved forlis høsten 1822 paX reise til Danmark | Braun, Niels Eilert (I68656)
|
| 3234 | Omtalt i 1528. | Lunner, Bjørn Sevaldson (I38069)
|
| 3235 | On March 27, 1683 it was recorded that "the late Herr Augustinus Jensen's widow Lisbet had sold property to Arnoldus von Westen." She claimed, after her husband's death, that her stepchildren had received so much for their studies and weddings that if her own children along with the children of the deceased received an equal amount, it would go hard on her; particularly if the step-children, as they demanded, were to share in their father's inheritance and participate in "the year of grace." The estate could not be amicably divided and was distributed by the court. | Michelsdatter, Lisbeth (Elisabeth) (I89717)
|
| 3236 | On November 3, 1888 he petitioned to become a citizen. Real Estate Spring Grove Township,1897 - A. B. Krogh NW 1/4 NW 1/4 (ex SE Cor) of Section 6, Spring Grove Township -- 32 acres November 1907 - Mr. Sherdahl traded the Spring Grove Hotel to Abel Gustav Krogh for some land in Cass County, Minnesota December 12, 1907 - Announcement -- Having purchased the hotel formerly conducted by B. Sherdahl, I wish to announce that I am now ready to serve the many people who are in search for good meals and rooms, and my aim will be to satisfy. A. G. Krogh Spring Grove Herald - March 19, 1908 - Sudden Death - On Thursday March 5, 1908, Abel Gustav Krogh died of heart failure. He had been complaining for about two weeks, but was able to be up and around, when on Thursday evening atabout nine o'clock he dropped dead. Mr. Krogh was born in Stavanger, Norway, August 4, 1844 and was united in marriage to Miss Guri Halverson in 1864. They came to America 21 years ago the 3rd of June, settling first in this village, remaining here about a year, moving on a farm near Newhouse. Emigrated May 13, 1887 to New York on the Tingvalla Line. Last November Mr. Krogh traded some land in Cass County to Mr. Sherdahl for the Spring Grove Hotel, which business he was conducting at the time of his death. He leaves a widow and six children, namely: Sam of Seattle, Washington, who was not present at the funeral, Mrs. Julius Gilbertson of Yucatan, Lind Krogh of Riceford, Mrs.Art Harstad of Black Hammer and John and Helen at home. The funeral was held Tuesday afternoon at 2 o'clock from the N. E. L. church, Rev. St. S. Reque officiating. July 15, 1909 - J. P. Burns who for several months past has had charge of the Spring Grove Hotel, has retired from the hotel business and the former proprietor, Mrs. A. G. Krogh has again taken charge of same. We have not yet learned what Mr. Burns plans are for the future. | Krogh, Abel Gustav G. (I94581)
|
| 3237 | On Saturday March 10th, 1928 he held an auction after he decided to quit farming on the G. G. Ristey farm located three miles north of Spring Grove. See auction bill in Marth 8, 1929 Spring Grove Herald. | Wright, Arthur (I78014)
|
| 3238 | Opprinnelig katolsk pater eller munk. Ble benyttet som sokneprest da reformasjonen overtok. | Flor, Frantz Frantzen (I38178)
|
| 3239 | Oppslag i Biografiske oplysninger ved S.H.Finne-Grønn. Utgitt 1932. Bind I: De embedsmæssig utnævnte prokuratorer 1660-1814. Bind II: De embedsmæssig utnævnte advokater 1814-1860 og prokuratorer 1814-1848. Bind III: Advokaterne og sakførerne 1860 (1848)-1905. I tillegg: Norges advokater og sakførere 1932 av Sverre M.Halbo. Gjort av Carsten Schanche, Jessheim etter henvendelse på Digitalarkivets Brukerforum - med takk! Michael Falch. Overretsprokurator. Amtsforvalter. Født 1777, døpt 10.april i Sandsvær, søn av teglverkseier paa Østre Laugerud Christen Andreas Falch og Charlotte Jacobine Lindberg, fik allerede i 1798 konstitution i Buskerud fogedembede, blev examinatus juris med bekvem 29-1-1800 og tok den praktiske prøve med vel 6.febr. næstefter. Han hadde ved denne examen besvaret de forelagte opgaver med den største bestemthet og nøiagtighet, og vist saa sjelden dømmekraft og grundige kundskaper, at Fakultetet enstemmig vilde anbefale ham som et særdeles duelig subjekt og indberette denne utmerkelse til Universitetets kongelige protektor. Under 19.juni 1801 fik Falch kgl. bevilling som prokurator ved alle Over- og Underretter i Norge og Danmark. Høiesteret undtat, og slog sig ned paa Langestrand ved Larvik. I 1805 blev han sekretær i kommissionen om Kongsbergs sølvverks nedlæggelse og praktiserte for et stort klientel og med megen anseelse, til han 18.decbr. 1807 blev utnævnt til amtsforvalter i Larvik grevskap, som grev Frederik Ahlefeldt-Laurvig i 1805 hadde solgt til Kongen. Ved en hemmelig artikkel i traktaten til Kiel 14.ja.1814 forbeholdt Frederik IV sig, da han gav avkald paa regjeringen over Norge, at Larvik grevskap skulde være hans private eiendom, og henved 4 aar senere, 2.septbr. 1817, solgte han hele denne herligheten til 'grevlingerne', et interessentskap, bestaaende av amtsforvalter Falch, kjøbmand i Larvik Michael Sartz, provst Johan Frederik Sartz og kasserer Børre Gether, for en sum av 155 000 sølvspecies, hvorhos selskapet overtok den i grevskapet prioriterte kapitalgjeld paa 343 012 norske specidaler. Ved denne handel gik over halvparten av Larvik fogderis samlede matrikelskyld med mere end halvparten av fogderiets gaardbrukere, foruten hvad gravskapet hadde besiddet i Jarlsberg, Sandsvær, Bamle og Nedenes, over til 'grevlingerne' som i de følgende aar fik anledning til at godtgjøre sin komplette uformuenhet til at forvalte dette godskomplex. Endelig kom det i nye hender da den av seskapet under 23.novbr. 1827 utstedte panteforskrivelse paa 367 000 spd. blev av Kongen av Danmark transportert 11.septbr. 1835 til den danske generalfiskal etatsraad Frederik Wilhelm Treschow, som tiltraadte pantet og derved saavel som ves skjøte fra selskapet av 18.novbr. næstefter, lydede paa 410 000 spd., blev eier av det gamle grevskapsgods. Falch som imidlertid hadde faat titel av kammerraad, levet kun faa aarefter, idet han avgik ved døden 1.april 1838 paa Nanset i Hedrum. Gift med Johanne Nicoline Voigt, døpt 5.mars 1777 i Fredrikstad og død 17.mars 1846 i Hedrum, datter av regimentfeltskjær og stadskirurg Johan Nicolai Voigt og Anne Dorothea Kobick. Av barnene blev Jacob Andreas Falch justitiarius i Bergens stiftsoverret, Hagbart Falch verftsskriver paa Horten og Emilie Michaeline Falch gift med sorenskriver Christian Hansson. En Christopher Falch er fadder i en dåp i Larvik i 1816, bror? Fritzøe og Larviks redningsmann Det ble skapt en industriell enhet som sammen med jordbruk, skoger og andre inntektsmuligheter ble til gagn ikke bare for hans familie, men for hele Larvik og Sandefjord-distriktet, skriver Odvar Schrøder Jensen i denne kommentaren. Av Odvar Schrøder Jensen Publisert 21.02.2007 - 16:48 Oppdatert 22.02.2007 - 07:57 Tips en venn om denne saken Skriv ut denne siden Det kan virke som om mange i Larvik ikke er klar over Treschow familiens positive betydning for Larvik og byens befolkning, og at etatsråd Treschow var «en reddende engel,» da han » i 1835 overtok «Grevskapet Laurvig» med en bedrift som var på konkursens rand, og en arbeider og bondebefolkning som gikk en høyst usikker fremtid i møte. Helt fra at kongen av Danmark overtok grevskapet etter at den siste greven var gått konkurs i 1805, ble Fritzøegodset et eksempel på statsdrift med dårlig lønnsomhet. Kongen fikk i 1814 beholde eiendomsretten til grevskapet, men var tvunget til å selge det innen seks år. Problemet var å finne kjøpere! Den danske stat var bankerott etter Napolionskrigene, og befolkningen hadde nok med å berge stumpene. Den tidligere amtsforvalter Michael Falck, prost Johan Fredrik Sartz,kasserer Børre Gether og Sartz` bror, kjøpmann Mathias Sartz,fikk en avtale med Fredrik den 6. om overtakelse til en gunstig pris i 1817, mens kongen fikk pant i eiendommene. Innbyggene i Larvik og bygdene rundt var ikke begeistret for de nye eiere fra Larvik og kalte dem grevlinger. De ville heller ha en eier i København for lettere å kunne ta seg til rette i godsets verdier. Kjøpmann Mathias Sartz som i egenskap av sin geskjeft hadde teft for forretninger trakk seg ut av konsortiet i 1820. Kongen mente at han hadde reddet det som reddes kunne etter sin ulykkelige overtakelse i 1805, men dette var bare begynnelsen på nye problemer. De nye eiere kom etter hvert på etterskudd med betalingene. De drev godset dårlig og fikk vær og konjunkturer mot seg, mens samarbeidet mellom dem var fraværende. Alle var hver for seg mest interessert i å karre til seg mest mulig uten å ta hensyn til bedriftenes behov. Den Danske Statsgjeldkommisjonen henvendte seg i 1827 til etatsråd Willum Fredrik Treschow for å ordne opp. Treschow skremte grevlingene og de undertegnet en ny og bedre avtale for den danske stat. Treschow skulle nå være mellommann for de to parter, men da han vanligvis oppholdt seg i København fikk han medhold i at JacobSverdrup (fartil Johan) skulle være hans tillitsmann i Norge. Jacob Sverdrup besiktiget eiendommene og ble opprørt over det han så. Hans beskrivelse av driften og godsets stilling var den skarpeste kritikk grevlingene noen gang hadde fått. Skogen var uthogd til kull, bedriften var dårlig vedlikeholdt og ledelsen elendig. Men han fra rådet å drive dem bort, da det ville bli umulig å få noen solide kjøpere til å overta. Mens tiden gikk fikk imidlertid Sverdrup det mer og mer klart for seg at dette ikke kunne fortsette. Det var til skade for godset, for den danske stat, og ikke minst for grevlingene, som stadig sank dypere ned i en økonomisk hengemyr. Grevlingene var nærmest konkurs og Larviks befolkning, ca 3000 sjeler, gikk en utrygg fremtid i møte. Samarbeidet mellom grevlingene som før hadde vært dårlig ble etter hvert enda verre! Da Børre Gether ble avkrevd regnskap viste det en kassamanko på mellom 6-7000 norske spesidaler. I 1834 forsøkte grevlingene å selge Laurvig Grevskap på auksjon, men ingen kjøper meldte seg. I juli 1835 reiste så Michael Falcks sønn Fredrik som grevlingenes fullmektig til København. Han regnet med å kjøpe grevskapet til en billig penge nå som ingen andre var interessert. Men etatsråd Willum Fredrik Treschow som var kommet hjem etter et kort besøk i Norge var nå interessert i å satse noe av sin kapital i «Grevskapet Laurvig». Han godtok et tilbud som Falck hadde forkastet, og tre timer senere stevnet han mot Norge med dampskipet «Prins Christian.» For å kunne hindre at grevlingene forpurret og forsinket overtakelsen måtte han komme til Larvik før Fredrik Falck, ellers kunne grevlingene strippe eiendommene for verdier, da ville spillet tapt være tapt. Grevlingene ga ganske fort etter for hans krav, men ville ha garanti for at Treschow ikke ville inndrive ytterligere gjeld, og at de kunne beholde sine gårder som var tatt ulovlig ut av grevskapet som deres personlige eiendom nemlig, Nedre Dreng i Tjølling, Yttersø i Hedrum, Ulleberg i Brunlanes. Hovland i Hedrum og et par mindre gårder. Forretningen var over den 19. september 1835 og Treschow satt som eier, da først godtok han grevlingenes krav på gårdene og slettet eventuell gjeld. Etatsråd Treschow var storsinnet overfor taperne, men han sto nå foran en formidabel oppgave med å gjenreise jernverk, sager, møller og få orden på de enorme eiendommene han hadde fått hånd om. Kjøpet var et meget risikofylt foretakende. Jacob Sverdrup tok fatt på oppgaven med Etatsrådens støtte. Siden kom Treschows sønn, Michael (Jernverkseieren,) til å overta ansvaret og driften av godset. Disse tre klarte å skape en industriell enhet som sammen med jordbruk, skoger og andre inntektsmuligheter ble til gagn ikke bare for hans familie, men for hele Larvik og Sandefjord-distriktet. | Falch, Michael (I49987)
|
| 3240 | OR "CHARLES LOUIS"; ELECTOR PALATINE; DUKE OF BAVARIA; KG | von der Pfalz, Karl I Ludwig von der Pfalz Kurfürst Kurfürst von der Pfalz (I68573)
|
| 3241 | OR "FREDERICK HENRY"; ELECTOR PALATINE; DUKE OF BAVARIA; KING OF BOHEMIA 1619-20 | von Wittelsbach, Friedrich V Kürfürst von der Pfalz, König zu Böh (I68571)
|
| 3242 | OR "LOUIS"; ACCEDED 8/1/1714 (CROWNED WESTMINSTER); RULED FROM 1714-1727 | von Braunschweig-Lüneburg, Georg I Ludwig King of Great Britain and Ireland, Kurf? (I96683)
|
| 3243 | OR "LOUISE" | Wettin, Ernestiner, Eleonore Erdmuthe Louisa Markgräfin zu Brandenburg-Ansbach, Kurf (I49013)
|
| 3244 | OR "MARIA" | de Bourbon, Henriette Marie princesse de France (I68588)
|
| 3245 | OR "PAVEL"; TSAR OF RUSSIA 1796-1801 | Romanov (PoXXXXX), Paul I (XXXXX I ) Petrovich(XXXXXXXXX) Emperor of All the Russias/XXXXXXXXX XXX (I96099)
|
| 3246 | Ordfører i sauda flyttet til Sjernarøy. | Ivarson, Ivar (Birkeland) (Aartun) (I45191)
|
| 3247 | Orele and Alvina had six children: LaValle Wayne, Leon Darwin, Carmen Corrine, Carol and Eugene Darrell and Reuben Leroy. Reuben, born Mar-1-1931, died Jan-19-1998. He was an elevator operator. | Holter, Orele R (I19223)
|
| 3248 | Orloug hadde tre barn med Hans : 1. Haldis (1681-1718) g me d Lasse Lasseson Breche 2. Kari (1690-1741) g med Ola Jonso n Wircheland 3. Rasmus (1691-1763). | Wircheland, Olaug Mattisdtr (I18363)
|
| 3249 | Orning slekta er av gammel dansk adelsslekt, nevnt paX 1300- tallet. | Orning, Mads Svendsen Til Eget (I74900)
|
| 3250 | Oster Bronderslev Parish Lutheran Church Records. Horsens Parish Lutheran Church Records. Ajstrup Parish Lutheran Church Records. Wife - s/p done under name of Kirsten Andersdatter - 18 Dec 1990 Jrive. | Andersen, Thomas (I72459)
|