Notater
Treff 3,601 til 3,650 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3601 | Skifte paX Wircheland 18/5-1701 etter kaXrmann Mogens Wirchel and. Boet hadde gjeld. Svigersønnen hadde kjøpt likskjort e og laken, verdsett 1 rdl.Dette skulle arvingene betale. N avn paX enka og de øvrige arvinger var ikke ført i skrifte protokollen. | Wergeland, Mogens Mogenson (I58953)
|
| 3602 | Skifte: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=skifysog&gardpostnr=10862&merk=10862#ovre Skiftet er datert 24. juli 1850 og omtaler Stervboenken, me n uten navn, og barna Jørgen Olsen Underthun, Halvor Olsen , Ole Olsen Molde, Bendix Olsen, Guri Olsdatter, g.m. Jørge n Olsen Glosvik, Brite Olsdatter, g.m. Mons Jensen Fibelsda l, Sygni Olsdatter, død, etterlatt seg datter Sygni Olsdatt er, 11 aXr, Anne Olsdatter, g.m. Ole Larsen Vestervik, Ingeb org O., 24 aXr. | Ytre Midttun, Ola Jørgenson (I31857)
|
| 3603 | Skifte: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=skifysog&gardpostnr=181&merk=181#ovre Jon Johansen Tynning Tinglag: Lavik side: 342b prot.:1b 1700-1701 | Tynning, Jon Johannesson (I21980)
|
| 3604 | Skifte: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=skifysog&gardpostnr=9468&merk=9468#ovre Skiftet er datert 14. mai 1835 og nevner enken Ingeborg Han sdatter og barna Ole H. Brække, Rasmus H. Dommen, Sjur H. B række, Hans H. Værgeland, Brithe H., g.m. Ole Jørgensen Mid tun, Ingeborg H., g.m. Guttorm Iversen Hosteland, Anne H. , g.m. Arne Olsen Espesæter, dattersønn Arne Johannessen Kr inglen (formynder: Johannes Jørgensen Kringlen), datterdatt er Ingeborg Johannesdatter Kringlen (samme formynder), datt ersønn Nils Hansen Ringereide (formynder Hans Monsen Ringer eide), datterdatter Andrine Nilsdatter Ringereide (samme fo rmynder). | Verkland, Hallvard Olson (I18411)
|
| 3605 | Skifte: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&sidenr=1&filnamn=skifysog&gardpostnr=795&personpostnr=79 5#nedre Skiftet er datert 18. sept. 1726 og nevner enkemann Colbei n Tachle og sønnene Gregorius, 18, Hermund, 13 og Ole, 10. Morbroren Claus Tachle nevnes som formynder. | Takle Indre, Haldis Hermundsdtr (I11209)
|
| 3606 | Skiftet den 3/12 - 1874 etter ham mellom enka Gjertrud BaXr dsdatter og avdødes søsken. Boets netto var paX 361 spesidaler. Herav arva enka halvpart en og i henhold til 28 i den daværande arvelov tillike 1/ 3 av den andre halvpart. | Wergeland, Ivar Olson (I59024)
|
| 3607 | Skiftet etter Anna Knutsdatter Berge i Vatsvern, ikke Voss. Skiftet ble holdt 7. oktober 1723, og listen over arvinge r er lang. Avdøde etterlot seg enkemannen Knud Nielsen, me n hadde ingen livsarvinger. Hun ble arvet av: 1) broren Jacob Knudsen Strømme i Eikanger skipreide, 2) søsteren Brite var død, men hadde etterlatt seg sønnen e Anders og Knud Johannessønner paX Nedre Helleland i Eikang er, og datteren Brite Johannesdatter, gift med Aschild 'Fan nestad', 3) søsteren Zigri var død, men hadde etterlatt seg sønnen A schield Bjørnesen, soldat ved garnisonen i Bergen, 4) halvsøsteren Synneve Knutsdatter var død, og hadde etter latt seg a) en sønn Johannes Olsen, død, men med barna Joha nnes, 20, Maritte, 17 og Synneve, 15 aXr, og b) en datter Randi Johannesdatter, som ogsaX var død, men ha dde etterlatt seg tre døttre, datteren Kari var død, men ha dde etter seg datteren Anne Johannesdatter, 9 aXr, hos fare n Johannes Lavig, datteren Synneve Andersdatter var død, me n hadde etterlatt seg to døtre hos faren Siur Monsen Heinen es. SaX blir skiftet uoversiktlig, for det begynner aX omtale ' 3 arving 2den Datter' Kari Johannesdatter, gift med Haldo r Strømmen, 3die Datter Dordi, gift med Erich 'Møgstem', 4d e Britta gift med Ole Gullichsøn Fannestvedt, 5te Anna Joha nnesdatter gift med Hans Eie. | Straume?, Synneva Olsdotter (I32472)
|
| 3608 | Skiftet etter Boel er datert 5. juli 1719 og nevner enkeman nen Hans Hansen og hennes søstre Christi Gulbrandsdatter, g ift med Haldor Nielsen Neerhofde og Ane Gulbrandsdatter, 1 9 aXr og ugift, og bosatt hos svogeren Hans Hansen. Skiftet etter Hans Hansen er datert 6. juni 1763 og nevne r barna Hans Hansen Fittie, Stord, Lasse H. Hammersland, Be rgie H., ugift, Jorna Hansdatter, gift med Ole Olsen Yttr e Røe, Aagaate H., hadde vært gift med Michel Tomre, men hu n var død og hadde etterlatt seg barna Ole Michelsen, 14, H ans M., 11, Knud M., 9, og Ingeborg M., 10 aXr, Ingeborg H. , g.m. Niels Andersen Foer, og Inger Hansdatter, gift med S vend Heihiller. | Tveita, Hans Hansson (I58347)
|
| 3609 | Skiftet etter Gotskalk Heinesen er datert 8. desember 1708 . Det nevner enken Brite Knusdatter. De var barnløse, og de rmed ble hans søsken arvinger: Mads Heinesen Bogeland, død, arvinger. Astrid Heinesdatter, død, arvinger. Anna Heinesdatter Fureberg. Johanna Heinesdatter, død, arvinger. Mari Heinesdatter Øyre, død, arvinger. To av søskene er ikke nevnt her fordi svogeren ikke visst e navna: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=skifshor&gardpostnr=1076&merk=1076#ovre Norodd Hagenson, Rælingen, 12.9.2006 13:10 (5) 'I skiftet etter Gotskalk staXr det: 'Endnu effter Enckens S voger Jens Natterstads berettning 2de Sødskende, men ey vii des hvor, ey heller deris Nafne ...' Konklusjonen om at dette er de samme personene er da aXpenba r selv om det er tre søsken som ikke er med. En rimelig for klaring kan være at Anders er død barnløs tidligere, mens M alena og Guro er de to som svogeren ikke viste navn paX. Mal ena og Guro har kjente barn, mens vi ikke vet noe mer om An ders.' | Øyre, Gotskalk Heinesson (I81507)
|
| 3610 | Skiftet etter Magdalena ble holdt den 16 august, 1681.'Ho v ar ei uvanleg dugande og drivande prestefrue som stjorna hu set med myndig hand. Ho fylgde enndaX til drengjerne til sko gs og sette deim fyre for mykje timber dei skulde hogga p aX kvar stad.' | Galtung, Magdalena Lauritzdatter (I98411)
|
| 3611 | Skiftet etter Torgils er datert 20. oktober 1716 og nevne r 'enken Marita Torckelsdatter og barna Hans T., gift og hj emme, Engel T., ute og segler, Jan T., 22 aXr og hjemme, Mag delle T., gift med Engel Øfre Bolstad, Christj T., gift me d Samson Marckus, Ane T., gift med Samuel Udskaat, Os, Kar j T., hjemme.' | Gjøn, Torgils Engelsen (I58603)
|
| 3612 | Skipper, tradesman in Arendal | Moreland, Samuel-Amundsson (I90983)
|
| 3613 | Skovrider ved Bistrup ved Roskilde, jagtjunker Realeksamen 1868 K°benhavn Borgerdydsskolen. (Kilde: Einar Andersen: Xstre Borgerdydsskole 1787-1937. 1937. Realist nr 24) Student 1869, forstkandidat 1874, 1875 skovrider ved Friisenborg, 1 jul 1888 skovrider ved K°benhavns Kommune, Bistrup Gods. 1 okt 1877 jagtjunker. (Kilde: Danmarks Adels Aarbog 1974: Finn Andersen: Obelitz) Fra Steen Thomsens database dec 1997 | Obelitz, Peter Frederik von (I97610)
|
| 3614 | Slain in battle. Died before father, unmarried and without issue. {BurkeXs Peerage} [GADD.GED] | von Pfalz-Simmern, Johan Philip Friederich Pfalzgraf bei Rhein (I68581)
|
| 3615 | Slekta paX Norheim kan førast attende til kring 1500. Den fø rste mannen vi kjenner heitte Tolleiv og er nemnd i kjelden e i aXra 1518-19. Han var ein velstaXande mann som kjøpte kos tbart Deventer-tøy fraX Bergen. | Norheim, Tolleiv På (I92517)
|
| 3616 | Slekten Haar er en eldgammel norsk stormannsætt. Navnet betyr "den høge"; en hedensk gudetreenighet; Odin, Jafnhaar og Predr. Kilde: Albertine Hauglid: Innflytterslekter til Vega og deres ætter | Hård, Anna Johnsdatter til Gjerresvig (I52981)
|
| 3617 | Slektene Bartum og Castberg og etterslekt på Hadeland Av Ole Arild Vesthagen Innledning Navnene Bartum og Castberg er ikke særlig kjent på Hadeland. Like fullt finnes det en stor etterslekt både på Hadeland og i Amerika etter disse slektene. Nøkkelen til at jeg har kunnet nøste opp hele denne slektskretsen er ett eneste ord som finnes i ett bestemt dokument. Hadde ikke dette ene navnet stått der, ville det aldri vært mulig å komme på sporet etter denne spennende og svært interessante slektskretsen. Gjennom min tipp-tippoldefar Søren Jensen Holmstykket i Gran kan jeg føre min slekt tilbake til Gamkinn og til "stamfaren" i Gran Jens Sørensen Helgaker. Da Jens kjøpte garden Helgaker i 1711 står det i skjøtet fra Hans Ernst Trizchler: ..... til den velagte unge karl Jens Søvrensen Bartrum ..... Dette spesielle navnet Bartrum (eller Bartum som det vanligvis ble skrevet) tydet på at Jens slett ikke var noen vanlig Granasøkning, men var av en mer fremmedartet opprinnelse. Jeg hadde flere ganger støtt på en kar som het Søren Bartum som var regimentskriver på 1680-tallet og som bodde på Gamme i Gran i en periode. På grunn av etternavnet anså jeg han som en god "kandidat" til å være faren til Jens Sørensen Bartum. Da jeg senere fant ut at Søren Bartum het Jensen til farsnavn, og langt om lenge fant skiftet etter hans kone som ble holdt i Stavanger der det framgår at en av sønnene het Jens, var jeg sikker på atjeg hadde funnet rett familie. Selv om denne artikkelen har blitt omfattende, har jeg kuttet sterkt i stoffmengden. Særlig om Søren Bartum og hans svigerfar har det vært utrolig mye å finne. Jeg skal først ta for meg ekteparet Søren Jensen Bartum og Kirsten Tygesdtr. Castberg. Deretter hennes foreldre og besteforeldre, og til slutt etterslekten på Helgaker og Gamkinn. Søren Jensen Bartum og Kirsten Tygesdtr. Castberg Søren Jensen Bartum ble antakelig født i Danmark, men tid og sted er ikke kjent. Han er nevnt første gang 27.1.1673 da sorenskriveren i Sør-Gudbrandsdal søkte kongen om å fratre sin stilling og at Søren skulle få overta. Søren ble utnevt til denne stillingen 7.5.1673. Den 31.5.1681 ble han suspendert fra stillingen som sorenskriver på grunn av diverse misligheter. Hans svoger Niels Tygesen Knag hadde den 22.1.1681 fått fullmakt til å fungere i stillingen i Sørens fravær. Senere ble Niels Cold konstituert som sorenskriver. Søren ble avsatt fra stillingen som sorenskriver ved dom i overhoffretten 24.5.1682. Søren Bartum bodde i noen år på garden Oppsal i Gausdal som han hadde i brukelig pant fra 2.6.1674. Den 26.4.1677 solgte han garden sammen med to andre. Han flyttet da til garden Solberg i Bødalen anneks i Gausdal og ble oppgitt å bo der i mars 1684. Den 6.1.1683 ble Søren Bartum utnevnt som regimentsskriver ved kavalleriet og dragonene1 sønnenfjells i Norge. Han bosatte seg på garden Gamme i Gran på Hadeland, han ble oppgitt å bo der i desember i 1684. I 1686 kjøpte han garden nordre Bjerkhauge i Gausdal, men det ser ut til at han fortsatt bodde på Gamme i Gran. Brevet han skrev 4.10.1687 ble skrevet på Gamme. I en rettsak 5.3.1689 omtales Søren Bartum som forrige regimentsskriver, han må 1 Dragon: ryttersoldat. En dragon red til fronten, men steg av hesten kjempet til fots, i motsetning til en kavallerist som kjempet fra hesteryggen. Ole Arild Vesthagen 2004 følgelig ha fratrådt stillingen før det. Senere samme år har han oppholdt seg en periode i København, siden hans brev av 25.11.1689 er skrevet der. Den 8.3.1690 ble Søren Bartum utnevt som byfogd i Stavanger. Dette skjedde i forbindelse med at Stavanger fikk tilbake sin bystatus som den mistet noen år før etter en omfattende bybrann. Søren var i stillingen som byfogd inntil han døde. Søren Bartum døde i Stavanger i 1700, i kirkeboka for Stavanger domkirke er følgende innført: Den 6 julÿ blef Søren Bartum byfoget I Stavanger beg:. Kirsten Tygesdtr. Castberg ble født ca. 1643, det er ikke kjent hvor (muligens i Christiania). Hun kom til garden Vågnes på øya Sula på Sunnmøre da foreldrene flyttet dit i 1644. Kirsten døde i Stavanger i 1694. I kirkeboka for Stavanger domkirke er følgende innført: Dagen tilforn d. 25 May blef begrafven I Kirchen Byefogedens Sr: Søren Barthums Qvinde gammel 51 Aar. Det ble holdt skifte etter henne 26.1.1698. Søren og Kirsten hadde seks barn, alle er oppført i skiftet etter moren i 1698: 1. Mathias Sørensen Bartum. Nevnt i en rettsak i 1694 der han møtte på vegne av faren, og en annen sak i 1696. 2. Jacob Sørensen Bartum. Nevnt i en rettsak i 1698 der han møtte på vegne av faren. 3. Jens Sørensen Bartum Helgaker (se eget avsnitt senere i artikkelen). 4. Tygone Maria Sørensdtr. Bartum, død 1747 (se eget avsnitt senere i artikkelen). 5. Mette Cathrine Sørensdtr. Bartum. 6. Maren Sørensdtr. Bartum. Etter at Søren ble enkemann ble han trolovet 8.7.1697 med Giertrud Jørgensdr. Wessel. Hun var enke etter stadsmedicus Casper Vesling. I kirkeboka for domkirken i Stavanger er følgende innført: Den 8 july blifver trolofvede høyactbare her Byfogit Sr: Søren Jensen Bartum og dydeedele Matrone Gertrud Jørgesd: Wessel begge udi Vedul [?] Stand. Senere er følgende tilføyet: Denne feste Mand døde 1700 førend hd blef Copulerit med sin feste Qvinde. Da det ble holdt skifte etter Kirsten ble det opplyst at Søren hadde losji i Giertruds hus. Det er ikke kjent hvor Søren Jensen Bartum ble født. Det er nærliggende å tro at han kom fra Danmark. Navnene Søren og Jens er begge typisk dansk. I Danmark er det (minst) to landsbyer/bygder kalt Batum, som i eldre kilder ble stavet Bartum:2 1) 20 km nord for Skive i Selde-Aasted sogn/prestegjeld. 2) 5 km nordvest for Viborg i Rødding sogn/prestegjeld Et annet forhold som tyder på dansk opprinnelse er at hans kones slekt kom fra Danmark. 27.1.1673: Søknad til kongen fra Heinrich Jacobsen om å fratre sin stilling som sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal og at Søren Bartrum må få overta stillingen:3 Min allernaadigste Arffve Herre oc Konning Schee løche udj Itt Languarig fredelig Regiment: Efftersom ieg Vnderschreffuen Heinrich Jacobsen Aff Høy Lofflig Ihukommelse Hans Kongl: May:tt Naadigste bleff Constituerit oc Aff ItzigeWoris Allernaadigste Arffue Herre oc Konning Confirmerit Sorenschriffuer udj Søndergulbrandtzdallen, oc ieg nu udj min høye Alderdomb nemblig 77 Aar giøris suag oc tunng disse lange Reiser och Besuerlighed at vdstaae i daa haffuer ieg paa min Allernaadigste Arff Herris oc Konnings Naadigste behag, och effter gode Vennes Raadføring for detz Aarsage samme min bestilling Affstaae oc offuerdraget till Erlig oc Wellachtt Karll Søffren Bartram, Imod den Aarligepension, hand till mitt Leffnitz ophold haffuer beloffuet oc fornøyelig bebreffuet. Dog udj Allerydmygeligste Vnderdanighed hensettis dette till voris Allernaadigste Arffue Herris oc Konges egen Kong: Dispensation thill Confirmation. Huorfor ieg oc hermed udj foedfeldig ydmyghed Supplicerer 2 Opplysninger meddelt av Søren Bøgh i Danmark. 3 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, boks 31 (27.8.1671-17.12.1673). Ole Arild Vesthagen 2004 Oc dett saaledis at were i sandhed med egen Haand oc schrifft testerer, oc til stadfestelse haffuer ieg Venligen ombeden Weluiis her Laugmand Jens Bang oc Welædle Capitein Rechuin med mig At Vnderschriffue oc forsegle. Actum Jørstad d: 24 Januarÿ Anno 1673 Heinrich Jacobsens Eigen Haand J. Bang Reichwein m.p.p. [segl] [segl] Dette Afstaaelse breff er recommenderet af hr: Statholder Güldenlev ved Zacharias Lemfort. Supplicationen som af hr: Statholder er paaschrefven er forlagt. 7.5.1673: Utnevnelse av Søren Bartum som sorenskriver for Søndre Gudbrandsdal:4 Søfren Bertram at være Sorensckrifver i Søndre Guldbrandsdalen Hafn: 7 May 73 C5 Giør a.w. at eftersom Sorenschrifver udj Søndre Guldbrandsdalen j Wort Riige Norge, samme sin bestilling formedelst sin høye alderdom til Søfren Bartram goedvilligen hafver afstanden, da hafver Wj allernaad: tilschichet oc forordnet, Saa oc hermed tilschicher oc forordner bemte Søfren Bartram til at være Sorenschrifver udj forne Søndre Guldbrandsdalen. Thi schal hand være os som sin Absolut Souveraine arfve konge oc herre huld oc troe, woris oc woris kongel: arvehuuses Gafn oc beste, søege, wiide oc Ramme schade oc forderf af yderste magt, efne oc formue, hindre, forkomme oc afverge, och ellers som een troe oc oprigtig Sorenschrifver eigner oc vel anstaaer, sig tilbørligen at schiche och forholde, efter dend Eed hand os derpaa giort oc aflagt hafver, Saafremt hand samme bestilling agter at niude oc under straf som vedbør. Forbiudendis etc: Hafn: d: 7 May 1673 Efter hr: geheime Raad Hr. Griffenfelds ordre 2.4.1674: pantebrev fra Ole Oppsal til Søren Jensen Bartum på brukelig pant i garden Oppsal i Gausdal, tinglyst på tinget i Gausdal 15.10.1674.5 På første side i tingboka for 1681 for Sør-Gudbrandsdal er følgende innført:6 Wdi Sorenschrifuer Søfren Bartumbs Absentz, Med hans høye Exccells: hr: Wldrich Friderich Gÿldenløwis Naadigste beuilgning af Datto Kiøbenhaffn d: 22 Janvarij 1681, huor ved Befuldmechtiget Niels thygesøn Knag. På siste side i tingboka for 1681 for Sør-Gudbrandsdal har Søren Bartum ført inn følgende:7 Formedelst at hans Excell: hr vice Statholder Banner8 mig vnderschr: fra min Embedz betiening suspenderit, vden alleringeste widenschab Egentlig huorfore |: dog had og og afuind oc u-beuislig beschyldelser :| og som siunis at schee stoer u-reet iche nøt en æd imod en kongl: bestalling ieg allernaadigst meddeelt til min Embedz betiening, Saa vel en pehrsohn som aldeel: u-beædiget indschichet en dommer Æmbeed at opwarte Er saa iche widre kommet til min forse....[?] och Forretning 1681 4 Riksarkivet. Danske kanselli, norske åpne brev, pakke nr. 13 (1672-73). 5 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 10, folio 13b. 6 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 11, folio 1a. I følge Riksarkivets katalog over stattholderarkivet er ikke København-arkivet etter stattholder Gyldenløve bevart. 7 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 11, folio 12a. 8 Erik Ottesen Banner, visestattholder og stiftsamtmann i Akershus 1679-1681. I følge Riksarkivets katalog over stattholderarkivet er ikke arkivet etter stiftamtmann Banner bevart. Ole Arild Vesthagen 2004 Testerer allervnderdanigst S.J.Bartumb 24.5.1682 ble det avsagt dom i overhoffretten mot Søren Bartum for diverse forhold i sin tjeneste. Følgende er innført i overhoffrettens ekstraktsprotokoll (dvs. sammendrag av stevningen og bakgrunnen for saken):9 Jens Soelgaard, Provinciall Procureur, Citerer Laugmanden Jørgen Philupsen, for en Dom hand till Seeneste Martinj Laugting, Imellem hannem og Søren Bartum, schall haffue dømt og affsagt, En deell der aff til Confirmation, og en dell til Schierpelse, Nemlig: Først dend post, angaaende Bartums Slagsmaall forøfued paa Jacob Martinsen, dend Stund hand for de Forrige Ofuerweldelser Med Low og Ræt Søgtes, og Sagen stoed udj Process. Dernest fordj bemte Bartum haffuer bracht Allmuen udj Gudzdall fra dieres Vnderdt Lydighed, med dieres tiendes Leverantze till Stiftschriffueren, Efter derom adtschiellige Vdgangne Befallinger. Desligeste at Bartum haffuer Præjudiceret Provsten Hr Brede Hammer udj Sin betiening Med Schiftes forretning efter Sal: Hr Christopher i Gudsdall, Imoed hans kongl: Mayts Allernaadigste Geistligheden gifne Privilegier. Item at hand schall haffue Vnderstaaed Sig Paa it Almindelig ting, at giøre Indsigelse og Wrang forklaring, paa hans kongl: Mayts Allernaadigste Vdgangne Princesinde-Steürs-forordning, huilchet Laugmanden altsammen udj Sin afsagde dom, schall haffue forbigaaed, og iche anseet till nogen Wedbørlig Straff, Da dog Citanten formeen alt Saadant burde ansees som Criminell; Herforuden foregiffuer Procureuren, at Lovens bogstaffuer udj Laugmandens Dom, iche schall were Fuldt, udinden ded Æreschielderj, Bartum paa Major Reichwein beganget, hans kongl: Mayts interesse til Afgang. Ofuer alt befinder Citanten sig Misholden, Med dend tilkiente Omkostning, Nemlig 60 Rixdr. Major Reichwein besuerger Sig Iligemaade offuer forberørtte Laugtingsdom, Først fordj, at Bartum lidelig er tilkiendt at Erklere ham paa ded Samme ting, hand hannem haffuer Schieldet, For ded andet, at Laugmanden iche schall haffue anseet di trende schammelig Indlegger, Bartum haffuer Indgifuet, Imod hannem, Som hand formeener høyere at angaae hans Ære, End hans Schielderj, Og For det tredie at Laugmanden iche schall haffue tilfundet Reichwein meere udj kost og tæring, End Sexten Rixdr:- I overhoffrettens avsiktsprotokoll finnes selve dommen i saken:10 Anlangende adskillige beskyldninger, for hvilcke procureur provincial søger Søfren Bartum, sorenskriver udj søndre Guldbrandsdalen: hvorvdj laugmanden udj Oplandene Jørgen Philipson haver dømt; er den 24. maij saledes afsagt. Af disse sager oc beskyldninger, for hvilcke Søfren Bartum af procureur provincial vorder søgt, oc som af laugmanden er paadømt, befindes den første at være: Att Bartum skall have tagit w-loulig skydtz. Saa erfares det ved adskillige tingsvidner af den 2., 3., 4. oc 6. september anno 1680 at hand haver brugt een andeel heste: hvoraf de 13 bevidnes at være hannem goodvillig af bøndrne laante: De øfrige fem at vaaren tilsagd i skydtz; hvilcket hand sielf ejfragaar, i sin protestation, den 6. september 1681. Derimod Bartum formeener sig her till at kunde have ræt; i det, hand till kgl. maj. tieniste samme reise oc ledingsfærd skall have giort, da de enrollerede ved budstikkens opskærelse af fogden udj krigstjd effter deres obriste lieutenants ordres vaar opbudne; holdendes sig i saa maade eeen allernaadigst forordning effterretlig af anno 1648 hvorvdj meldes, at hvor budstikken opskæres, skall det skee ved fogdens oc skriverens befalling oc nærværelse: Dertilmed, eetterdj sex laugrættismænd vaare 9 Riksarkivet. Overhoffretten, ekstraktsprotokoll nr. 244 (1682), folio 25a (Extract Offuer Steffningerne Till Den kongelige Oberhoffrætt Anno 1682). 10 Riksarkivet. Overhoffretten, avsiktsprotokoll nr. 17 (1682), sak nr. 39. Dommen er også gjengitt i trykt utgave: XOverhoffsrettsdomar, bind 2, 1680-1689X (utigitt 1987), side 148-151. Ole Arild Vesthagen 2004 iligemaade opeskede ved sammen mønstering sig att indfinde; tager han aarsag at formeene sin nærværelse desmere der at have vaaret fornøden. Da; paa hands kgl. maj. allernaadigste behag, saa oc effter den naadigste anledning skydtzforordningene sielf, sampt landslejebalken vdj det 37. capitel giver: Bør Søfren Bartum bøde till kongen for hver hest hand till skydz toog, fulde bøder, otte ørtuger oc 13 mark; oc till bonden som der paa klager, for hver mjl hand hafde samme heste een mark sølf. Den anden sag, som her for rætten med een sær stefning fra major Reichwin er indkommen, værende udj laugmandens dom i ordenen den siette; belanger it skældærj, som ved it tingsvidne befindes Bartum mod majoren for een siddendes ret paa Bøes tingstue i Gudsdal skall have øvet, saasom till een retorsion mod majorens beskyldning, at hand i to dage skall have tagit tyuge skydtzheste. Da, effterdj det strider imod al vellordned justices maade, ved w-qvemsord sin sag at vdføre, endoc imod den som ringe er, Ok, i betraktining, at saadanne lætsindige skieldsord oc maneerer inden offentlige tinge er rætten till stoor misakt; hvilcket Bartum silef, som een dommere, burde have vidst, oc i akt taget: Confirmeres derfor laugmandens dom: Saa at Bartum paa samme almindelig tingstæd i Gudsdal, vdj fogdens, een committered sorenskrivers oc 12 laugrættes mænd overværelse, skall igien offentlig erklere majoren, oc afbede, at hand mod hannem med saadanne ord i hands w-besindede hidtzighed haver for retten vdføret. Ok skall baade dette oc alt hvis w-qvems hand vjdere i adskillige forsetter haver indført, ej komme majoren, eller nogen af hands, paa nafn oc reputation till prejudice i nogen maade; men skal aktis som af een w-betenksom mand at være talet. Ok bør Bartum give majoren vdj kaasthold sex oc tredive rdl.; oc effter høylofligste Christiani Tertij recesses anledning vdj tingfredbrøde till kongen tj laad sølf. Hvis Søfren Bartum siunes sig saa høilig, som hand angiver, at være ved majorens missive angreben, søge sig det ved rættens maade paa behørlige stæder. Dentredie sag angaar Bartums slagsmaal med adskillige personer; hvilcke hand oc alle sielf vedstaaer. Da, hvad belanger den mønster skriver Jacob Matthison, som sig hos sin majoor derover haver beklagit, hvoraf ocsaa denne proces octrætte sig er reist; derom gaaes effter laugmandens dom. Men, hvad de andre sex angaaer; da, eragtes de deres eegen rætt saa vell som kongens at have fortjet; ej heller at have brugt den rætte maade at kiære deres maal. Bør dog kongens ræt dermed ei at være dempet; men kongssigten alleene at bødes effter laugmandens dom. I den fierde sag søges Bartum som den der mod kgl. maj. allernaadigste geistligheden forvndte privilegier skal i sterfboet effter afgangen sal. Christopher i Gudsdal it skiffte forrettet: Hvilcken forretning probsten her Brede Hammer baade i sin supplication till hands excell. hr. stifftambtmanden hr. Erik Banner, saa oc dj sit indleg till den committerede sorenskriver pretenderer at bør være som w-giort. Bartum derimod protesterer sig som een ven dertill at have vaaret kaldet: her Knud Ring, som een af arvingene, bekreffter det samme udj sit indleg for laugmanden, nemlig; at Bartum effterarvingernes villie vaar overværendes, medens de som fuldmyndige lignede sig imellom, oc at hand sig ej indtrengde, eettersom arvebalkens 19. cap. hannem det forbiuder. Imod alt hvilcket intet her for rætten fremlegges. Saasom de privilegier ere geistligheden vitterliggiorde; saa bør det i saa maade afgangen her Christophers arvinger at tillskrivers, om probsten befinder geistligheden hervdinden perjudicieret. Oc Bartum fra den tiltale at være frj. Dog advares hand efterdags sig vdj geistlighedens allernaadigste frjheder ey i nogen maade at indmenge. Den femte sag bestaaer dervdj, at Søfren Bartum skall paa Gudsdalls tjendeboe have forhindret kirkejenden ordinarie ydelse, oc dog, den samme hiemme hos sig sielf siden annammet, w-eraktet hands høye excellences skrifftlige ordre, af Aggershuus den 11. februar 1674 hvis vidimered copie med Cantzellie protocollen her paa Aggershuus af os er confereret, oc befindes, af Bartum sielf i Ringebo, üjer, Faaberg oc Gudsdals sogne paa almindelige sage- oc skatte-ting at være tinglyst; formeldende blant andet saaledes: At, tjenderne icke skal skrives eller annammes vden, stifftsskriverens eller hands fuldmæktiges hosværelse, item: att stifftskriveren eller hands fuldmæktige, oc ingen anden, paa kasteboden skall annamme kirkens anpart, som forsvarligt eraktes. Derimod Bartum indvender, at hand vaar lejd af een anden till at være kirkeverger: At hand aldrig haver seeit originalen af høygedakte hands høye excellences Ole Arild Vesthagen 2004 ordre, hvorvell hand den skall have begiærit da tjenden skulle annammes, som tvende eedtagne proof imod hannem bevidner: Ok endelig at stifftsskriverens tynde vaar aarsag till tiendetegtens hindring. Derimod stifftskriveren sigersig till forsvar, at den tynde hands fuldmæktige haver brugt er anno 1667 af den da værende byens kemner paa magistratens vegne brent oc justerit: Saa oc bevjser hand ved adskillige prestegields tingsvidner af anno 1681 den 26. oc 30. september item den 3. oc 12. october at almuen ingen tjd paa samme tynde haver hafft at klage. Da efftersom af den nu værende Christianie magistrats forretning effter høye øfrigheds ordre i procureur provincials nærværelse, som oc af deres derpaa vdstædde attest 22. julij 1681 erfaris den mangel paa tynden at være, at den effter ligning oc justering mod een af byens oc een af Københafns maaletønde befindes vdj strøgsmaal mindre end de andre, to paatter, mens med taapmaal ligestoor, oc ej at gaae paa samme tønde meere end som een setting till taapmaal: Saa befalles oc, vdj tjthøygedakte hands høye excellences ordre, med kirketjendes annammelse forsvarligen at omgaais. Thi kandBartum dervdj ej have giort ille, at hand dens mangel haver merket oc omtalt; hvorfore oc samme tønde hermed skall væres afskaffet, oc een anden i alle maade eetter kgl. forordning igien at indrættes. Mens, at Bartum, som een gandske w-vedkommendes, haver, imod hands høye excellences befallings klare ord, sig tillfordristed at befatte sig med samme kirketjende, oc taget den af bønderne hiemme hos sig sielf: Dervdj haver hand sig særlig forgrebet imod hands kgl. maj. allernaadigste forordning 31. august 1648. Ok, hvad angaaer den sag, som procureur provincal paastaaer, at Bartum paa almindelig ting skall have vnderstaait sig vrangeligen at forklare hands kgl. maj. allernaadigste bref om printzessinde styrens erleggelse: Oc formeener sig det ved Bartums missive fogden tillskreven af Sckønberg den 4. juni 1680 ydermeere at kunde bevise, vdj hvilcken Bartum siger, kgl. allernaadigste befallings formelding ej skall være at de jordlejende skall svare printzessindestyren, men de jordejende; oc till hver termin at skall annammes af hver huus 1 mkr. 8 sk. hvorvdj Bartum angives, sig dumdristelige at have forseet, i henseende till de conseqvencer procureur provincial deraf drager, oc laugmanden, i sin dom vjdere vdfører, Søfren Bartum derimod protesterer sig stoor w-ræt at vederfares, i det hand derfore forfølges, at hand till magtens oc vndersotternes tieniste havertalt, oc forhaaber hands missive hos sin høye øfrighed skall vorde vel optagit; fremleggende landcommissarij skrivelse till ambtskriveren paa Aggershuus, hvorved forklares det hand haver skrevet oc meent, anlangendes den paast om1 mrk. 8 sk. af huden till hver termin at skulle oppebæres. Da siunes os allervnderdanigst, at hvorvel Bartum pretenderer at have talit i kgl. maj. interesse, hvilken een hver tro vndersatte er forbunden at beobakte, det dog ickehannem vedkom, særdelis paa it offentlig ting almuestefne at falde i deres myndigheder som kgl. mandater oc publiqve skatters regenskaber ere allernaadigst anfortroede. Ok, efferdj hands kgl.vdj nest forhen ermeldte kgl. forordning vill sig forgedakte forseelse sielf have forbeholden, ok Bartum for denne sidste forseelse bør effter lougen ljde oc bøde for brevebrud; thi haver Søfren Bartum at indfly till kongens miskundhed, hvad naade hands kgl. maj. hannem ville behage at bevjse. Hvis andre sager ved denne vjdløfftige processes forløb kand endnu være giort anhengige, haver den paatalende saa vjt loug oc ræt er gemes, effter laugmandens dom, till deres eegen fora at søge. Ok fordjw-sømmeligen angreben; saavelsom oc her for retten mod laugmanden w-betenksom procederit, bør hand hos een hver giøre een civil afbedelse, give laugmanden i kaast oc tæring sex rdl., oc procureur provincialen halffemsindstyuge rdl. 6.1.1683 ble Søren Bartum utnevnt som regimentsskriver ved kavalleriet og dragonene sønnenfjells.11 11 Stabsfanejunker Olai Ovenstad: XMilitærbiografier. Den norske hærs officererX (Oslo 1948). Det har ikke lykkes meg å finne originaldokumentet. Ole Arild Vesthagen 2004 1.5.1683 lot Søren Bartum tinglyse på tinget i Fåberg sin bestalling som regimentsskriver12 Hr Regimentz ofuer Rytterne og dragonerne Søndenfieldz, Søfren Bartum, indgaf hans ko: Ma: allernaadigste bestallings bref, som aller vnderdt for Retten blef oplæst, daterit d: 6 Janv: 1683 19.6.1683 hadde Sidsel, enke etter sognepresten Anders innstevnet for tinget i Gausdal forrige sorenskriver Søren Bartum og sognepresten Knud Ring angående noen hus på prestegarden, samt noen beskyldninger som Søren Bartum skulleha kommet med.13 12.10.1683 ble det tinglyst på tinget i Gausdal et skjøte på garden Oppsal fra Søren Bartum med flere:14 Elling oelsen opsahl indgaf et schiøde til at oplæses, huor med hand lader sig til forhandle af Sr Bartum, førige Sorenschrifuer udj Søndere Guldbrandzdahlen, sampt Christen pedersen og Erland Erichsen, 2de huder oc fiere schindzgoeds udj opsahl her sammestedz, efter schiødetz videre Indhold etc: dat: 26 Ap: 1677. 20.3.1684 lot Mads Christensen tinglyse på tinget i Gausdal et skjøte fra Søren Bartum på en part jordegods i nordgarden Solberg i Bødalen i Gausdal:15 Madz Christensen Indgaf et schiøde til at op læses, huor med hand lader sig til forhandle af Sr Søfren bartum half anden hudz Jorde goeds med bøxel og herlighed udj den gaard Noer Gaard Soelberig udj Bøedallens Annex udj Gudszdahl, efter schiødetz videre Indbemelding etc: daterit d: 4 May 1682. 20.3.1684 hadde Georg Rechwin, hans kongl: Mayts Commendant paa vingers festning, innstevnet Søren Bartum for å møte på tinget i Gausdal for offetntlig å tilbakekalle de grove beskyldninger han hadde kommet med mot ham.16 18.12.1684 lot fogden Cornelius Huid tilby på tinget i Gran garden Gamme for bygsel, som kun brukes av regimentskriver Søren Bartum:17 Kongl: Mayts Foged Mons: Cornelius Huid tilbud Gammen och Østergordr her udi prestegield beliggend, om nogen vil bruge dend for kongl: Redtighed och Landshcyld, effterdi dend ichun brugs aff Regiments schrifueren Søren Bartram for Landschatten. 5.9.1684: Befaling fra kongen til stattholderen om å hjelpe provinsialprokurør over Christiania distrikt Jens Solgaard med å få betaling fra Søren Bartum for bøter i følge en overhoffrettsdom av 24.5.1682.18 14.3.1685 lot Kirsten Tonsberg tinglyse på tinget i Gausdal et skjøte fra Søren Bartum på garden Solberg i Gausdal:19 Kierstine Tönsberg Sl: Assessor Niels Tolders, Indgaf et schiøde til at oplæses, huormed hun lader sig tilforhandle, af Søren bartum, Regimentz schrifuer ved National Cauvallerj Sønden fieldz en eyende gaard kaldes Solberig ligende i Gudsdahl præstegield schyldende Aarlig som ham vahr tilhørig, tre huder og half andet schind med bøxel ofver 10 ½ schind medejer goeds Christen Hansen tilhørende effter samme schiødes videre Indhold etc: af dato d: 29 Janyary1685. 12 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 13, folio 10a. 13 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 13, folio 17a. 14 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 13, folio 35a. 15 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 14, folio 1b. 16 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 14, folio 2a. 17 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 18, folio 32b. 18 Riksarkivet. Danske kanselli, norske tegnelser nr. 13 (1684-87), folio 65b. 19 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 15, folio 2a. Ole Arild Vesthagen 2004 21.6.1686 ble det holdt alminnelig ting på Trøgstad tingstue i Norderhov. Regimentsskriveren monsr. Søren Bartrum, ved sin tjener Jacob Jacobsen fremstillet, lot lese ko. ma. nådigste ham givne bestalling på at være regimentsskriver med deruti hans instruks, dat. 6. januari ao. 1683.20 23.8.1686 lot Søren Bartum tinglyse på tinget i Gausdal et skjøte på garden nordre Bjørkhagen i Gausdal:21 Kongel: Mayts Regimentzschrifver Søfren Bartum Indgaf et schiøde til at oplæsis, huormed hand lader sig tilforhandle af Alf Halsteensen bierchhauge hans arfvelig berettiget oddels og aasæditz rett til den halfue gaard Nordere bierchhauge udj Gudsdahl sogen i guldbrandzdahlen schyldende aarlig med bøxel og hærlighed half anden hud efter schiødetz videre Indhold etc: daterit 12 Jully 1686 22.9.1686 hadde regimentsskriver Søren Bartum innstevnet en del gardbrukere for tinget i Gran fordi de ikke ville skaffe ham fri hesteskyss på hans tjenestereiser.22 5.8.1687 skrev Søren Bartum til Krigskanselliet i København om en del forhold i hans tjeneste som regimenskriver:23 Register Ofver alle udi Kriigs-Cantzeliet Indkommene Norsche Sager Pro Anno 1687 Augustÿ Maanet Regimentsschrifver Syndenfields Søfren Bartram beder allerunderdanigst om ordre til Obristerne ved Cavalleriet oc dragonerne ei at giøre hannem indpas i hans anfortroede Charge sammesteds. Iligemaade at hannem hans Resterende schrifverpenge af Reg:m bønderne maatte betale saavelsom om Fri Schyds for hannem oc hans fuldmegtig udi Kongens Ærinde. Kiøbenhafn den 5Aug. 87 4.10.1687 skrev Søren Bartum til krigskanselliet i København angående sin øknomiske situasjon som regimentskriver:24 [Adresse utenpå omslaget:] hans kongl: May:st till Danmarch og Norge etc: Høitbetroede Estatz Raad, Dend welædle og welbiurdige Herre, Jens Harboe, Min Høibiudende Herre og mechtige Patron Allerydmygl: a Kiøbenhafun [Brevtekst:] Welædle og welbiurdig Hr: Estatz Raad Højbiudende Herre og Højmechtig Patron, Eders welbiurdighed højberømmelig Affection, giør mig saa dristig her med allerydmygl: at erjndre sin højgunstig Løffte om min Løns Niudelse og forbædring effter dend Maade som Danmarch, saa ieg fattige vnge Mand kand Subsistere,Sit beste formaaende wilde Contribuere Lefuer og i dend troefaste til forsicht at dend forwentende allernaad: Nye ordonance om Rÿtter og Dragungoedzet her i landet, medfører saadan Separation, imellom de Millitair officerer, Bunden og mig, at Bunden blifr Conserverit imod manges betyngsel nu gaaer i Suang og ieg min Charge kand øfue v-behindret og lefue I sicherhed, Beder allerydmygl: at denne min anliggende perdoneris, og i høje gunst wilde Continvere. 20 Thorleif Solberg: "Tingbok nr. 33 1686 for Ringerike" side 22 (sammendrag av tingboksaker, privat utgave 1997). 21 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 16, folio 35b. 22 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 80a. 23 Rigsarkivet i København, Danmark. Landetaten, indkomne breve til overkrigssekretæren. 24 Rigsarkivet i København, Danmark. Krigskancelliet, krigssekretæren, indkomne breve 1687. Ole Arild Vesthagen 2004 Som ieg med høyschyldig Respect forbl: Min højmechtig Patron hr Estatzraad Allerydmygste plichtschyldigste Gamme Tiener d: 4 octobris 1687 Søren J:Bartum 5.3.1689 ble det holdt åstedsrettsak på Vestad på Toten. I saken omtales ......forige Regiments Schrifuer ofuer Ryter och Draguner gaarder Monsr: Søren Bartum......25 Kommentar: Søren Bartum hadde følgelig fratrådt stillingen som regimentsskriver før 5.3.1689. 22.11.1689 skrev Søren Bartum til kongen for å slippe å betale en utestånde rest i hans regnskaper som regimentskriver:26 Stormegtigste Konge Allernaadigste arfve Herre, Som Jeg fattige Mand Skyldig blifr Eders kongl: Mayst paa oppebaarne sigt og Sagefalds Bøeder og første Bøxsellen ved Allernaadt anbetroede Regementschr: Charge Syndenfieldz udi Norge 355 Rdr, hvilche ieg Welbiurdige Hr LandCommissar Friderich Meecher schulle Betahle, Saa nedkaster ieg mig i dybeste Ydmyghed for Eders kongl: Mayts Naadis Trone, iidelig og allerunderdte bedende Eders kongl: Mayts af høy kongl: Naade, allernaadts ville forskaane mig for same Rest at betahle Efftersom ieg af Eders kongl: Mayt ey var tillagt støre Løn end som kunde Bereignis anseet til min Successons Subsistence at han. Aarlig tilleggis 130 Rdr Mehre Effter Bestillingens Widløfftighed Beliggende udi 16 Fougderier og Nøedvendig Tiener maatte underholde at ieg joe min egen Middel maatte lade opgaae, Saa ieg har indted til ofvers at fremhielpe mig, min kone, og Sex Smaa Børn med, og forunder geraaden i stor Vidløfftighed hoes godtfolch, Derfore allerunderdaningst forventer dis mehre Allernaadigst bønhørsel som med List og Bod Er og forblifr Stormegtigste Konge Allernaadigste over Herre Eders kongl: Mayts allerunderdangiste og Kiøbenhafn Allerydmygste T: dend 25 Novembr: Ao 1689 Søfren Bartum 7.1.1690 ble det holdt skifte på garden Holen i Borgund på Sunnmøre etter avdøde Niels Rasmussen.27 Hans etterlatte kone var Zidsele Tygesdtr. De hadde to sønner: Tyge Nielsen og Niels Nielsen. Blant boets eiendeler var: "...... Herforuden findis efterschrne obligationer saa ey kand ansees for visse at faa Nemlig Sahl: Thyge Nielsens obligat: paa Søfren Bartroms veigne, dat: 29 Aug: 1682 liuder paa 100 Rdr." 25 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 12a. 26 Rigsarkivet i København, Danmark. Krigskancelliet, krigssekretæren, indkomne breve 1697 (vedlagt brevet av 26.6.1697). 27 Statsarkivet Trondheim. Sunnmøre sorenskriveri, skifteprotokoll nr. 1, folio 7a. Ole Arild Vesthagen 2004 8.3.1690: Bestalling for Søren Bartum som byfogd i Stavanger:28 G.A.V. At Vj allernaadigst haver beskicket og forordnet, saa og hermed beskicker og forordner voris forig Regiments Skriver Søren Bartum til at være herefter Byefoget i Vor kiøbsted Stavanger; thi skal hand være os, som absolut og souverain over konge og herre, huld og tro, voris og vort kongl: Arvehuses gafn og beste i alle maader søge, vide og ramme, skade og forderf af yderste magt, efne og formue, hindre forekomme og afværge, i særdelished skal hand samme bestilling med største flid og Ved skikelighed betiene og forestaa og ellers i alle andre maader sig saaledis skicke og forholde, som det en ærlig, tro og oprigtig Byefoget eigner og ved anstaar, efter Eed hand os derpaa allerunderdanigst giort og aflagt haver, saa fremt hand samme tieniste agter at nyde og under straf som vedbør; hvorfor vi hermed byde og befale Borgerskabet der paa Stædet, at de hannem for deris Byefoget agter og holder. Givet etc: Hafn: d: 8 marty 90 1.5.1690 ble det første rettsmøtet holdt i rådstuen i Stavanger etter at byen hadde fått tilbake sin kjøpstadsrett:29 Och blef først allervnderdanigst oplæst Hans kongl: Maÿ: Byefouget velfornehme Mand Sr: Søfren Bartuns allernaadigste meddeelte bestalling paa byefougetz bestilling her i byen. Daterit 8 Martÿ ind verrende aar. 28.6.1690: Skjøte fra Søren Bartum og Cordt Høyer til Herman Jochumsen på en tomt i Stavanger, tinglyst på Stavanger rådstue 12.6.1690.30 21.1.1692 lot Søren Bartum tinglyste et kjøpebrev på en tomt i Stavanger:31 Kongl: May Byefouget Sr: Søren Barthum lod thingliuse forige her vice Laugmand Sr: Berrendt de Nagels kiøbe bref til her Byefouget vdsted paa en Haugegrund beliggende med Klefuen nest med Byeschrifueren Cordt Høyers Houge, paa dend ene och Gunder Størchorsens Houge paa dend Nordre siden. Huilchen forschrefne Houge pladz i lengde och brede som dend nu forfindes, berørte her Byefouget til fuldkomen Eyendom schal beholde for sig sin kiere Hustrue børn och Arfvinger med widere des formeld. Daterit sidstleden 14 Octobr: som i Pandte bogen blifuer indført. 2.6.1692 lot Søren Bartum tinglyste et kjøpebrev fra ham til Michel Hansen på et hus og tomt i Stavanger:32 Kongl: May Byefouget Sr: Søren Barthums Kiøbebref, til Michel Hansen vdsted, paa et Huus och Grund paa Koeholmen, blef oplæst. Daterit i Gaar, och i Pandtebogen blifue indført. 14.7.1692 lot skipper Lübbe Volchart tinglyse en overdragelse fra Søren Bartum på en part i et hus i Stavanger:33 Schipper Lübbe Volchart Borger her til Steden lod tingliuse en Transport til hannem af kongl: May Byefouget Sr: Søren Barthum vdgifuen, paa hans part udj Salig Joen Pheyf forige Borgermesters waaning, huilchen part som til ermelte Lübbe Volchart til Eyendom ef ofuerdraget beløber 59 Rdr 23 1/3 s. Daterit sidstleden 13 July. Høsten 1692 forliste et handelsskip fra Genova utenfor Stavanger. Mannskapet og det meste av lasten ble reddet. Offiserene på skipet ble forhørt av byfogden Søren Bartum og lagretten 28 Riksarkivet. Danske kanselli, norske åpne brev, pakke 21 (1690-1692). 29 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c10, folio 1a. 30 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, pantebok nr. 5, folio 6a. 31 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c11, folio 26b. 32 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c11, folio 40a 33 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c11, folio 42b. Ole Arild Vesthagen 2004 om forliset og om hvem som var eier av lasten ombord. Siden mannskapet på skipet var italienere, ble forhørene ble foretatt på latin. Det var også vanlig at sjøpass til utlandet for skipskapteiner som ble utstedt av byfogden ble skrevet på dansk og latin. Dette viser at Søren Bartum behersket muntlig og skriftlig latin. I den tiden Søren Bartum var byfogd i Stavanger var det omfattende stridigheter mellom ham og overrådmann Cort Høyer. Mange av de dommer som Bartum hadde avsagt i saker mot borgere i byen ble anket til overrådmannen og Bartums avgjørelser ble satt til side. Bytingsprotokollene og rådstuerettsprotokollene for Stavanger inneholder mange slike saker der Bartum var involvert. I 1695 var Bartum fraværende fra byen i lang tid. Siden han hadde tatt nøkkelen til rådstuen, måtte møtene i bytinget og rådstueretten holdes andre steder i byen. 26.6.1697: Brev fra Søren Bartum til geheimeråd Jens Harboe om å få slippe å betale en restanse fra hans forrige embete som regimentskriver:34 [Adressering på omslaget:] Hans kongl: Mayts: til Danmarch og Norge, etc: Høitbetroede Geheim Raad og ober Secreterer etc: Dend høiædle og Welbaarne herre Hr Jens Harboe, Ridder, Min højbiudende herre, á Kiøbenhafun Allerÿdmÿgl: [Brevtekst:] Højædle og Velbaarne Hr Geheim Raad Høitærede hr ober Secreterer, etc: Højbiudende gunstig goede Herre og Patron Vdj Nøed og anligende, Ansøgis fornemelig gud og formaaende goede wernere, vdj dend allerydmÿgst til forsicht, Jeg fattige mand min goede Herre wnderstaaer at Incommodere, og Allerÿdmÿgl: bønfade udj denne welfærtz anliggende at schal betale gammel Restance for min forrige Bestallung 155 Rdr, som ieg trues forre med Excecution, ded gud kiende min Bestillung og wilchor er saa Slet at ieg ded w-muelig kand vdbringe, at Højædle goedeHerre ofuer ald tilforn højbeviiste welgierning og goede Expeditiones wilde nu Reche Haanden til aller Naadt: forschaansel, huor om ieg for lengst original Suppication af indlagte Copie wnderdanigst Insenuerit ded højlofl: Reentte Cammer, Derforre wille Gud min Herre wiiselig belønne, og ieg inttet højre schulle ønsche end ieg her paa steeden nogen behagelig tieneste kunde Præstere, Som schal hædes min schyldigst ærre altid at werre, Eders Excells: Højædle Hr Geheim Raad Min højgunstig hr Patrons Stavanger d: 26 Junÿ Allerydmygste Tienere Ao: 1697 Søren J:Bartum [Vedlegg til brevet: kopi av brev datert 25.11.1689, se ovenfor] 34 Rigsarkivet i København, Danmark. Krigskancelliet, krigssekretæren, indkomne breve 1697. Ole Arild Vesthagen 2004 16.12.1697 ble det kunngjordt på rådstuen i Stavanger at Søren Bartum var skydig en stor pengesum til kongen og at han ble pålagt å holde skifte etter sin avdøde kone Kirsten Tygesdtr.:35 Effter det høilof: kongel: Rente Cammer Collegij ordre de dato Hafniæ36 d 20 9br: 1697 befindes kongl: Ma: byfouged Søfren Bartum at være schyldig till høistbemte hans ko: Ma: een anseelig Summa penge som effter Hr: Stiftamptskrifr: Benses Reigning de dato Christiansands Stiftamstue d 4 Decembr: 1697 bedrager sig til 400 Rdr 53 skilling, foruden 2de Poster huorom byfougdens forklaring behøfwes Nemlig Attest for Consuptions huuset og Attest om Sigt og Sagefald for Ao 94 og som Skiftet efter hans Sl: quinde Kirsten Tygesdatter endnu ey er holt, blifr: det berammet at schall holdes her i Stafvanger d 26 January 1698, huorefter enhuer Creditor schall blifue advaret. 29.11.1697 ba Søren Bartum byretten og tilstedeværende borgere på bytinget i Stavanger om skussmål for den tid han hadde vært byfogd i byen:37 Ko. Mayts Byfouged Søfren Bartum tilspurde for Retten, enn deell her tilstædeværende Stafvanger byes Borgerskab med disse ord, høitærede velagte nu nærværende Borgere og Indvaanere her udi Stafvanger, i Samtlig mine fornæme og velærede goede venner: Som ober Raadmanden Cordt Høyer forleden Onsdag her fra Raadstuen med Vagtmæsteren Jørgen Vincentzøn ladet tilskiche Mig en høiædle Hr: Stiftbefalingsmand velbaarne Matthias Thønsbergs skrifuelse, som hannem aaben in blanco tilsent med Posten, huor udj Jeg Meget beklagelig maa fornemme, at jeg fattige Mand, som Gud self schall være Vidne med intet høyere inclineron [?] eller er geneigen til end som et ærligt Nafn og røgte, v-schyldig af v-blue schamagtige løynagtige onde Mennischer for bemte min høye øfrighed ilde er blefuen bagvasket og beført - Saa endog jeg her paa Steden med Mine Sex børn er paa nogle aar bleven Ruinerit, og for min Nødtørftige Ophold sat mig in debito, i huilchet er allene mit feil og Seer det heller, end at folch schulle sige at ieg var een rig schielm, og til nogen andens Vanlyche hafde iført mig stor Caracter - thi af saadan klagelig forbemte: beskaffenhed klagelig er jeg foraarsaget at begiere i got folch vilde rent ud meddeele mig Eders Sandferdig Attest og Skudsmaal, om jeg her paa Steden anderledis stoed og schichet mig, end huis som Sømmeligt, ærbart og Rett anstaae maatte, min Person, som en retskaffen ærlig Mand; Ingen Efterlade om jeg nogen schendret, giort vold, v-Ret, v-høflig begegnelse, de ey vil spare det herved at tilkiendegifue da jeg self schyldig vil stræbe at faa det Remiderit og forandret, og afwelte mig ald Calumnianterie38 og ond snach, huortill Een deel af borgerskabet ligesom med en mund Svarede; de viste hannem aldrig nogen v-skiel i nogen Maade at paasige, Saalenge hand har vaaren byfouged her i byen men har handlet og schichet sig imod borgerskabet som de en ærlig og ærekier byfouged vel kunde egne og anstaa, og ønschede hannem alle med en Mund lyche og Vesignelse af Gud for huer dag de hannem her paa Steden har kient - huorefter byfougeden var et tingsvidne begierede som hannem meddelis- 26.1.1698 og 23.3.1698 ble det holdt skifte i Stavanger etter Kirsten Tygesdtr., byfogd Søren Bartums avdøde kone:39 Skifte og Deeling Efter Byfougden Søfren Bartums Sl: Kieriste Kirsten Tygesdaatter. Cordt Høyer Ober Raad Mand Vdi Stafvanger Vdi Byefougds Stæd Tilnefnt Wibolt Jæger, Bye og Raadstueschrifuer Ulrich Friderich Aagaard, samt Vurderingsmænd Jørgen Jensen, Christian Jensen, Peder Larsen, Johan Fridsell, Jacob Sandersen, og Tommæs Tommesen, Giør Vitterligt at d: 26 January 1698 vare Vi forsamlede udj Hr Byfoget Søfren Bartums Logement udj hans trolofuede fæste Quinde Giertrud Sl: Casper Veslings huus her i Stavagner, at holde forsuarligt Arfueschifte efter hans Sl: Quinde Kirsten tyggesdaatter 35 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, rådstuerettsprotokoll b12, folio 48b. 36 Hafnia er det latinske navnet på København. 37 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c13, folio 79b. 38 Kalumni: bakvaskelse, kalumniant: æreskjenner. 39 Statsarkivet Stavanger. Skifteprotokoll for Stavanger nr. A3, folio 59a. Ole Arild Vesthagen 2004 imellem Hr Byfoget Søfren Bartum paa den eene og deris sammen aflede Børn paa den anden side som vare Mathias, Jacob og Jens Søfrensønner Bartum, og døttre Tygona Maria, Mette Cathrine og Maren Søfrensdøttre Bartum paa den anden side. Ober Raadmanden Cort Høyer Begierte at Hr Byfoget ville fremviise og angifue sit boeschab og midler, af løse og faste til Registering og Vuordering, huor til hand suarede at hand formedelst mange travalier, som een gammel kongel:tiener i hans kongel: Mayts tieniste har tilsat sinne midler, og eyer inttet Vden allene klæderne paa kroppen. Ober Raadmanden pretenderede paa hans kongel: Mayts Vigne, som, Hr Byfoget efter det høyloflige kongel: Cammer Collegyog Hr Stiftamtschrifr Preuses tilsendte Reigning, skal verre hans kongel: Mayts schyldig 411 Rdr 89 s her foruden, er tuende mangelposter Hr Byfoget schal besuare, Neml: den første om Consumptions huuset her i Byen, huorom Hr Byfoget schal hafue Welbr: Hr Amtmandens Attest for 15 Rdr, den anden er at hand schal forklare at ingen sigt og sagefald pro Ao 1694 er falden. Hr Byfogets suar var dette Belangende hans kongel: Mayts pretension som for indført 411 Rdr der Vnder er Restantz for hans forrige Regiments schrifuer bestilling 166 Rdr 36 s huor af Summen dog Ichun Blifr 155 Rdr thi det Leyermaal for baard Bøe og Anniche Gustavusd: forre Gifr hand at werre suaret ved hans indlefverede Regenschaber udj det kongel: Rente kammer, ald den øfrige Rest for sin Byfougderiers bestilling siger hand og oprigtig at hafue besuaret at saa meget hand har opebaaret Pro Anno 94 Er inttet V-Vist Sagefald falden, Vndtagen enQuindis Person Ved Nafn Anna Vhr, huilchen inttet hafde at betalle med. Belangende Consuptions huuset, da har hand der om giort sin Vdmyge for klaring og Reigenschab til det høyloflige kongel: Rente kammer. De øfrige Creditorer Ere, Sr Michel Gundersen fordret 20 Rdr, Sr Johan Prall, efter indgifne Reigning 33 Rdr 1 ort 20 s, Hr Henrich Rosenkilde efter laugmandens dom 5 Rdr, Ober Raadmand Cort Høyer fordred, for Crediterede Ware oglaante penge 25 Rdr 15 s. Efter 2 Sorenschrifueren Jørgen Phillupsens dommer udj Ober Raadmandz sted afsagt den første Dat: 27 Janv: 1697 Og den anden af Dato 9 April nest efter er Byfogden til dømt til Obr: Raadmand Cort Høyer at Betalle til sammen 60 Rdr. Imod for indførte suarede Hr Byfoget at hafue Contra Reigning, de øfrige hans Creditorer lofuede hand Wed tid og leylighed, som en Erlig Og Redelig mand at Contendere, og for nøye, og som Hr Byfoget self beraaber sig paa at ville for klare sinne Regenschaber, for det høyloflig kongel: Rente kammer Collegium, saa Vel som en Restandz pro Anno 90-91-93 og 94 Bestaaende af 257 rdr 2 ort 12 s, og der om vil nermere giøre for klaringog søge kongel: Naade til med eragtes forsuarligt at de Creditorer som nu ey deres fordring har indgifuet efter loven, bør niude Vedbørlig kald og varsel, paa det ingen om denne Boes tilstand schal giøre sig V-Vidende men en huerkand møde tilstede deres pretensioner at indgifue, Og siden forvente det som lougligt er, udj huilchen henseende dette schifte indtil d: 23 Marty først kommende Beroer.- Efter nest forregaaende opsettelse var atter udj Hr Byfoget Søfren Bartums Logemente d: 23 Marty 1698 forsamlede paa forberørte hans schiftes forretning Obr: Raadmand Cort Høyer, udj Byfogets sted Constituerit Vibolt Jæger, Bye og Raadstueschrifr Jørgen Jens: Jacob Sandersen, Jan Fridsell, Tommes tommæs: Peder Tors: og Jens Olsen. Ober Raadmand endnu tilspurde Hr Byfoget Søfren Bartum, om hand ingen midler var eyende huor med høyst bemte hans kongel: Mayts for sin fordring kand vorde betalt huor til hand suarede ney, der nest tilspurde Hr ober Raadmanden hannem om hand nemlig Byfogden siden sidste forretning i hans sterfboed hafde sig til Befrielse, for hans kongel: Mayts for indførte pretentioner, Erlanget nog et fra det høylofl: kongel: Rente Cammer, huor til Hr Byfoget suarede, hand hafde imidlertid faaet Naadts Dilation fra det kongel: Rente kammer, mens mer Bemte det høylof: Rente Cammers Bref kunde hand nu i en hast iche finde, efter Obr: Raadmandz begiering at an Viise Anlangende Byens paa leg pro Anno 90-91-92 og 93 d Resterer, efter de forseiglede mantalers indhold vdj Byfogdens tid som hand til Raadstuen og Broernis Reparation med Widere i ofuen bemte Aar, Borgerschabet har ladet paalegge 159 Rdr. Huad betienternes i ofuenmelte aar angaar, saa tuifles iche, at der ioe af Byfogden er Betalt, huis iche, kand de self søge det som de best ved etc: huor til Hr Byfoget suarede; at Ole Arild Vesthagen 2004 huad sig Betienternis løn Agaaer, Viste hand ey Andet, end det var dem Joe Betalt, for det øfrige, har hand inttet der af men maae Være Restantz, som endnu V-betalt Vdestaar; End tilspurde Hr ober Raadmanden Byfogden i følge af hans kongel: Mayts allernaadts Ober Raad mands meddelte Bref, som blef for retten fremvist de dato Hafniæ d: 11 Juny 1695 at hand det meste mueligt schal Bringe V-mydniges godz med videre som før hans tid er passeret udj rigttighedsaa Vit ham er mulig, saa eschede Ober Raadmand Rigtighed af Byfogden for huis Børns godz i for bemte hans tid er falden, huor af endeel endnu iche er Bragt i Rigtighed mens der forre af ved kommende hafuer pretention til Hr Byfoget, med Videre, af huad nafn det verre maae som her for Vidløftigheds schyld, ey kand Specificeres til med hafues om en deel endnu ingen Vnderrettning. Byfogdens suar Var dette hand Viste af inttet V-møndiges godz som i hans tid har staaet og endnu schulle staae i V-rigtighed Vden allene en Person Ved Nafn Casten Peders: som den tid var i holland huis patri et matri monia Hr Byfoget har til sig annamet og er kund en Ringe ting som hand lofuede at schal For nøye hannem til det sidste tilspurde Ober Raad manden Byfougden, huorledis hand Vill hafue det forbeholdet med sine Creditorer om hand Varre høystbemelte kongel: Mayts fordring og anden pretention, som efter loven er Prioriteret, er afbetalt, vil for Binde sig at fornøye dem, efter haanden lige som hans Leylighed det kand tilsige, huor efter en huer er Specificeret.- Efter obligations lydelse de dato Christiania d: 27 Septembr 1690 Vnder Hr Byfogetz Sl: kieriestes Vnderschrift schal hand Verre schyldig til Lars Jørgensen, penge 12 ½ Rdr denne gield fra gich Byefougden gandsche, sig iche at Vide af, kand sig ey heller til dends afbetaling for binde, de øfrige Creditorer Saa vel tilstede Verrende som fra Verende, Saa Vel de som deres Pretentioner har Paa schiftet har frem Vist som iche, huilche til hannem kunde hafue Retmessig kraf for obligerer hans sig med tid og leylighed, som en Erlig mand at Betalle, og det angaaende Refererer sig til sti for indførte suar. Her paa fulte efter følgende Hr Ober Raadmand Cort Høyers slutning.- Saa som erfaris, at Hr Byfouget Søfren Bartums tilstand og Vilkor desverre er saa Ringe og slette, at hand iche efter egen Bekiendelse, er Eyende noget Vden hans Igangs klæder, Saa inttet hos ham til betaling er at Erlange, fornemmelig for hans kongel: Mayts fordring, samt andre Billige og louglige pretentioner, en deel for hen Specificeret thi Beroer, her med indtil høyestbemte hans Kongel: Mayts allernaadigste Villie og det høyloflige Rente Cammer Collegy paa følgende høy gunstig Resolution her om erlangis huor ledis her med Videre schal forholdes, huor forre og dette hen |:saa som ingen fuld kommen Vnder retning for Stiftsamtstuen til Dato, efter det kongel: Rente Cammer Bref til mig af 15 Janvary nestleden, her om mig er Indhendiget:| allerunderdanigste og i dybeste ydmyghed Remiteris, Imidler tid har en huer sin loflige pretention til Hr Byfoget Søfren Bartum, Efter loven, og kongel: Constitutioner efter Byfougedens egen forpligt sig for beholden, des til Bekreftning Vnder samptl: forseigling Stafvanger Anno et Die ut Supra.- 23.10.1699 ble det opplest på bytingsmøtet i Stavanger et brev fra kongen til Søren Bartum om ettergivelse av mangler i hans regnskaper som byfogd og som regimentskriver:40 For Retten blef tydelig oplæst det høyloflig Rente Cammers bref Hr: Byfouged Søfren Bartum af d 12te Augusti 1699 tilskrefuen; hourudi meldes hans kongl: Mayts allernaadigste nemlig Sl: høyloflig Ihukommelse Christiani qvint, wille og ordre til CammerCollegium, at Byfougden Søfren Bartum først eftergifues 245 Rixdaler 53 s for Desiderede mangler i hans byfougeds Regenschaber, Saavelsom og 155 Rixdr resterende ved hans Regimentsschrifuertieniste Søndenfields; hannem og enhuer til efterretlighed. 40 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c13, folio 125a. Det har ikke lykkes meg å finne det originale brevet i arkivene etter Danske Kanselli eller Rentekammeret. Ole Arild Vesthagen 2004 1699: I "Aktstykker vedrørende byens skatteligning og budget for aarene 1699 og 1773" finnes følgende om Søren Bartum:41 4de classe. huorudj findes bereignit de øfrige geistlige og kongl. betiente sambt borgere, som aldeelis iche har midler og dend negotie som næst forregaaende ...... Byefougden Søfren Bartum og hans datter................................................................6 rdr - " - " Hans trolofuede festeqvinde Giertrud sal. mr Casper Weslings chirurgie effterlefuersche.........................................................................................6rdr 1 m 8 s I boken XEn by i kamp. Stavanger bys historie 1536-1814X finnes følgende omtale av Søren Bartum i kapittelet om gjenoppbyggingen av byen etter at den fikk tilbake kjøpstadsretten i 1690: Det var 1. mai 1690 amtmann Powisch sammenkalte til møte på rådstuen. En Søfren Barthum hadde fått brev som byfogd, og Cort Høyer bestalling som byskriver, og så: høytidelig opplesing av Gyldenløves erklæring om byens privilegier. Borgernes første skritt var å velge 8 lagrettemenn som sammen med byfogden utgjorde bytinget. Lagretten skifter, byfogden fikk derfor en betydelig posisjon i bylivet de første årene. Barthum får sin underbyfogd høsten 1690 og ansetter Godske Godtzen som overformynder i februar 1691. Barthum hadde tidligere vært sorenskriver i Gudbrandsdalen, vi kjenner ham fra en injuriesak som han tapte for overhoffretten, og han har tydeligvis etter opphold i København søkt om forflytning. Både hans og Cort Høyers brev var utstedt i København samtidig med Gyldenløves erklæring. Barthums økonomiske stilling ble naturlig nok ikke særlig god, og han fikk større antegnelser ved sine regnskaper som byfogd og som regimentsskriver sønnenfjells, men fikk til slutt ettergitt hele summen. Bøtene var vesentlig for leiermålssaker, som fremdeles var like umulige å drive inn. Verre var hans konflikt med byen når han uten varsel forlot byen i lengre tid uten at noen var konstituert i hans sted. Bergenseren Cort Høyer hadde startet sin karriere i Stavanger som fullmektig for sin morbror Jørgen Cortsen og etterfulgte ham som by- og rådstueskriver allerede i 1680, 26 år gammel. ....... Det var ikke til å unngå at Barthum og Høyer kom i konflikt med hverandre, særlig etter 1694 da Høyer etter borgernes søknad var blitt overrådmann. Det ble strid om grensene for deres bestillinger, og Barthum klaget spesielt overat Høyer lot byfogdens dommer appellere til seg før de kunne komme for lagtinget. Samtidig søkte Kristiansands magistrat at dens dommer måtte appelleres direkte til overhoffretten uten å gå via lagtinget - som andre stiftsbyers magistrat. Overalt var tendensen å unngå tyngende omkostninger og unødig tidsspille. Barthum som av stiftsamtmann Mathias Tonsberg ble kalt uduelig, ufordragsom, forsømmelig og selvrådig42, fikk amtmannens ordre om å overlevere nøkkelen til byens arkiv i rådstueskapet og byseglet til Høyer. Den ordren satt Barthum på gjennom måneder og nektet konsekvent å møte på Rådhuset. Han forsøkte å tale sin sak i København, og etter hjemkomsten måtte rettsmøtene holdes hjemme hos Cort Høyer, for Barthum fratok ham nøklene. For å unngå en opprivende personstrid blant bestillingsmennene søker 29 av byens ledende borgere - vi sakner for øvrig flere av Cort Høyers nære venner - kongen om å få tolleren Peder Søfrensen som borgermester. De var redd XdendHøyeste Grundgoed Gud schulle forøge sin allereede Optendte Wreede og gandsche borttage sin Rige og Runde Welsignelse, Baade av Land og WandX. Powisch anbefalte søknaden, men siden en borgermester hadde liten eller ingen inntekt,så han som borgerne helst at Peder forble toller også. Det skjedde ingen forandring. Stifamtmann Tonsberg reiste til Stavanger for å ordne opp i saken, men striden ble snarere utvidet og preget bylivet i årene framover. Høyer kompå kant med flere av innbyggerne, og 15 av byens menn gikk til slutt til saksanlegg. 41 "Samlinger til Stavangers historie", bind 2 (1906). 42 Det oppgis ingen kilde for denne opplysningen. Det har ikke lykkes meg å finne dokumentet som det siteres fra. Ole Arild Vesthagen 2004 Skisse av Søren Jensen Bartums segl i hans brev datert 26.6.1696 (skjoldfiguren er svært utydelig). Søren Jensen Bartums signatur i hans brev av 4.10.1687. Tygone Maria Sørensdtr. Bartum kom etter farens død til sin morbror Niels Tygesen Knag i Bergen og bodde der inntil hun giftet seg. I 1704 fikk hun et barn med hollenderen Philip David von Uchelen (se nedenfor). Dette barnet har tydeligvis ikke vokst opp hos moren, siden det ikke er oppført i skiftet etter henne. Tygone Maria ble senere gift med Henrich Henrichsen Schrøder. Han ble født ca. 1673 og hadde vært gift tidligere. De bodde på garden Hjelmen i Herlø sogn i Manger prestegjeld. De hadde følgende barn: 1. Catrine, født ca. 1712. 2. Kirsten, født ca. 1714. 3. Anne Maria, født ca. 1720. I 1704 kom en del hollandske Ostindia-skip til Bergen, og mens disse "nordenfor Bergen udi arrest er beliggende", oppnådde en mann ved navn Philip David von Uchelen, som var "dend anden person af gouvernementet paa Mallacca i Ostindien43 og ober-kjøbmand sammesteds", å få bo hos lagmann Niels Knag. Mens han bodde der, hadde han "lagt sig efter og kræncket" den unge Tychona Bartum. Og da hun "fornam at være bleven svanger med honnom, forsikret han hende, at som hand var en meget formuende Person over 100 000 Rdlr. Kapital, saa havde hand og store Midler at give mig til rigelig Ophold ikke allene for mig, men for det forventede Barn". Han kunne imidlertid ikke yte henne noe før skipet var blitt løslatt av arresten, sa han. Før dette skjedde var han imidlertid reist sin vei og "vil vel aldrig mere her paa stedet sig lade finde". Niels Knag hjalp henne derfor ved skrivelse datert Bergen 15.7.1704 å søke om at hun "ved ordinaire Rettens Middel her udj Staden maa lade optegne og arrestere de Midler udj bemelte ostindiske Skib, som hannem kan tilkomme og det her i Land lade bringe, at jeg ved Skibets Afgang igjenløste Ladning deraf kand ved lauglige Veier udsøge, hvad Retten mig tilkiender".44 27.4.1747 ble det holdt skifte på Hjelmen i Herlø skiprede etter avdøde Tygone Maria Bartum. Hennes arvinger var døtrene Catrine 35 år, Kirsten 33 år og Anne Maria 27 år. Som formynder for de to eldste ble oppnevnt deres farbror Martinus Schreuder og for den yngste ble oppnevnt Michel Hjelmen. Hver av døtrene arvet 43 riksdaler 3 mark 10 2/3 skilling.45 Maren Jensdtr. Bartum er nevnt en gang i en rettsak i Gran på Hadeland i 1686. Hun må ha vært en søster av Søren Jensen Bartum. 43 Nederlandsk Ostindia, nåværende Indonesia. 44 A. W. Rasch: "Slekten Knagenhjelm og Kaupanger" (Oslo 1960), side 12. Det oppgis ingen kildehenvisninger. Det har ikke lykkes meg å finne disse dokumentene i Statsarkivet i Bergen. 45 Statsarkivet Bergen. Nord-Hordaland sorenskriverembete, skiftedesignasjonsprotokoll nr. 3, folio 112a; tingbok nr. 47, folio 349. Ole Arild Vesthagen 2004 9.2.1686 hadde Odtho Jacobsen, sogneprest i Norderhov, innstevnet for tinget i Gran flere kvinner som vitner til hva major Søren Rasmusen hadde sagt om sogneprestens kone Margareta Mule. Han skulle angivelig ha skjeldt henne ut iet bryllup på garden Bolken [i Lunner] hos kaptein Rommelhoff. Blant de vitnene som var innkalt var Maren Jensdaater Bartrum. Hun møtte ikke, men Niels Jürgensen Knag møtte og leverte hennes skriftlige innlegg datert 9.2. I detteforklarte hun at hun ikke hadde hørt majoren si noe om sognepresten og hans kone.46 Tyge Nielsen Castberg og Maren Nielsdtr. Knag Tyge Nielsen Castberg ble født senest omkring 1610 ved Kallø, en liten øy i Kalløfjorden på østkysten av Jylland i Danmark. Det er ikke kjent hvem hans foreldre var. Omtrent 30 km fra Kallø, i nærheten av Greanaa, ligger det et sogn som heter Kastbjerg, der det også er en gard som heter det samme. Det er også et sogn Kastbjerg ved Randers, ca. 60 km fra Kallø, samt en gard Kastbjerg i hvert av sognene Dybe, Ferring og Bølling på Jyllands vestkyst. Fra et av disse stedene har sannynligvis familien Castberg sin opprinnelse. Tyge Nielsen startet sin karriere som boktrykker i København. Den 28.5.1634 fikk han kongelig privilegium som boktrykker. Det eldste kjente trykk med hans navn er fra året 1631. Den siste boken han trykket i København var i 1640. Ved årsskiftet 1642/1643 reiste Tyge Nielsen til Norge etter oppdrag fra presten i Romedal Christen Steffensen Bang og opprettet landets første boktrykkeriet i Christiania. I februar 1643 skrev Tyge Nielsen en søknad til stattholderen i Norge om tillatelse til å trykke almanakker. Det ble uenighet mellom Tyge Nielsen og presten Bang om trykkingen av hans bokverk. Den 20.12.1643 tok Tyge ut stevning mot Bang og krevde erstatning for de store omkostninger og besværligheter som han hadde hatt og fordi Bang hadde brutt kontrakten mellom dem ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til boken som skulle være ferdig til Mikkelsmess 1643. Saken ble behandlet ved Domkapitelet den 3.4.1644 og 11.5.1644. Bang fikk medhold i Domkaptilet og Tyge Nielsen ble dømt til å betale erstatning til Bang. Siden Tyge Nielsen sannsynligvis ikke har klart å etterkomme disse kravene, la presten Bang beslag på hele trykkeriet. Etter det finnes det ingen spor etter Tyge Nielsen som boktrykker. Det framgår av Christiania domkapitels protokoll 24.1.1645 at Christen Bang hadde overtatt trykkeriet. Tyge Nielsen er nevnt første gang på Sunnmøre i et regnskap over leidag for regnskapsåret 1644-1645, han bodde da på garden Vågnes47 på øya Sula i Borgund prestegjeld. Mellom 1648 og 1651 opptrådte han på tingene på Sunnmøre som fullmektig for stiftsskriveren i Bergen. Den 8.1.1649 opptrådte han første gang som fullmektig for fogden Niels Knag (hans svigerfar) som bodde på garden Holen, like ved Vågnes. I 1650 begynte Tyge Nielsen også å drive handel. Han kjøpte opp produkter fra Sunnmøre og solgte disse i Bergen. Befolkningen på Sunnmøre fikk varer fra Bergen i bytte. For å kunne drive denne virksomheten ble han borger i Bergen24.4.1650. Dette sa han opp 7.8.1656. Tyge Nielsen har også i en periode vært kirkeverge i Borgund. Den 19.5.1656 fikk sorenskriveren på Sunnmøre Niels Jensen tillatelse fra lensherren til å avstå embetet til Tyge Nielsen fordi han blitt tjenesteudyktig etter amputasjon av et bein. Tyge Nielsen fikk bestalling som sorenskriver av lensherren Ove Bjelke 21.6.1656. Denne ble bekreftet av Erik Kragh 27.7.1656 og det ble gitt kongelig bekreftelse på embetet 12.9.1662 og 20.9.1664. Tyge fortsatte å bo på Vågnes etter at han ble sorenskriver. Sorenskrivergarden bygslet han bort. 46 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 1a og 1b. 47 Vågnes på Sula het opprinnelig Våge mens Vågnes var et underbruk under garden. Senere er Vågnes brukt som navn på hele garden (Oluf Rygh: "Norske Gaardnavne") Ole Arild Vesthagen 2004 I 1658 var Tyge Nielsen med på gjenerobre Trondheim len. I troppestyrken fra Bergen var han med som regnskapsfører og utførte en slag speidertjenste.48 I 1666 og 1667 utarbeidet Tyge Nielsen sammen med sorenskriveren i Nordhordaland og fogden Peder Pedersen matrikkelen for Sunnmøre. I 1671 søkte Tyge Nielsen om at hans elste sønn skulle bli suksessor til embetet som sorenskriver. Tyge er nevnt siste gang 18.6.1687 og døde antakelig kort tid etter, i november var en ny sorenskriver på plass. Maren Nielsdtr. Knag ble født ca. 1626 på Sunnmøre der hennes far var først tingskriver og senere fogd. Etter at Tyge døde overtok hun forpaktningen av garden Vågnes og bodde der til hun døde 17.9.1705, 79 år gammel. Det er ikke kjent når og hvor Tyge og Maren ble gift. De ble antakelig gift sent 1642 eller tidlig 1643. Det framgår i allefall av koppskattmanntallet i 1645 at Tyge var gift da. I 1673 oppga Tyge at de hadde 7 barn. Disse er somfølger: 1. Kirsten Tygesdtr. Castberg, født ca. 1643, død 1694 (gift med Søren Jensen Bartum, se tidligere i artikkelen). 2. Nils Tygesen Castberg, (se nedenfor). 3. Jacob Tygesen Castberg (se nedenfor). 4. Christopher Tygesen Castberg, født ca. 1655, død 1692 (se nedenfor). 5. Cecilie Tygesdtr. Castberg, født ca. 1660 (se nedenfor). 6. Nils Tygesen Knagenhielm, født 11.5.1661, død 19.5.1737 (se nedenfor). 7. Henning Tygesen Castberg, født 1662, død 1724 (se nedenfor). Sorenskriver Tyge Nielsen Castberg må antas å ha vært identisk med boktrykkeren Tyge Nielsen. Det finnes imidlertid ikke noe entydig bevis for dette. Indisiene for at boktrykkeren og sorenskriveren har vært samme mann er følgende: X Sorenskriver Tyge Nielsen oppga selv at han hadde vært i tjenste hos "de Bielcker". Boktrykker Tyge Nielsen utførte trykkearbeider for kansler Jens Bielcke. X Sorenskriver Tyge Nielsen oppga selv at han var født ved Kallø i Jylland. Boktrykker Tyge Nielsen utførte trykkearbeider for Holger Rosenkrantz som bodde på sitt slott Rosenholm i nærheten av Kallø. Holger Rosenkrantz hadde deret trykkeri der unge jyder fikk opplæring. X Boktrykker Tyg | Castberg, Kirsten (I26815)
|
| 3618 | Slektens vaXpen var en oppreist blaX Enhjørning i gullfelt, o ver hjelmen en krone og over der igjen forparten av en oppr eist blaX enhjørning. Store muligheter for at dette var de Rocklenge paX fransk. Hna var oberst: A. T. Gløersens framstilling SLÆGTEN MEIDELL I NORGE OG DAN MARK MED NÆRSTAAENDE LINIER (Kristiania 1900) MaXlfrid Tofteberg Bjerke skriver: 'I Østfold hvor nabogaXrdene Relingsholm ligger i RaXde.I eld ere tider het de Skinnarøy, saX endret de navn til Rochlengs holm ca 1668, og gjennom tider har de igjen skiftet navn ti l et forenklet Reklingsholm. De opplysningene jeg har e r i fra 'RaXde slekter og gaXrder' - Reklingsholm G.nr. 74 AXr 1666 den 4 september ble det holdt en aXbotsbesiktigels e paX de tre SkinnarøygaXrder, nemlig vestre Skinnarøy som Gu dmund og Torsten bebor, og østre Skinnarøy, som den nyss av døde Oluf Hansen hadde bebodd. Besiktigelsen holtes etter b egjæring av hr. Marquard de Rochlenge. han fikk skjøte av K nud Schinkel den 3/10 1667 og av Gabriel Acheleye den 28/ 1 1668 og ble eier av hele Skinnarøy med skyld 12 huder. Ro chleng Holms gods nevnes første gang 1678, og i et dokumen t fra 1688 omtales Hans Torstensen som 'gaardsfouget oc ful dmechtig offer Rochlengsborg' Morten Jørgen de Rochleng e f 1631 i Kurland d. 1691, nevnes som eier og bruker av 'R ochlengshollum'. Han var 1658 skjef for Ryggeske kompani, k ommandant i Fredrikstad 1670 - 1683 og benevnes oberst 1677 . Han eide dessuten vestre Rør, nordre Lyby og Fredskjæ r i Rygge. I 1683 tilpantet han seg Flesjøsagen i Svinnda l av toller Jørgen Pedersen i Krogstad, men pantet ble i 17 02 av oberstinne de Rochlenge transportert til Helge Dinese n Rosenberg. Gift 1 g m. Jytte Banner Gift 2 g m, Margrete Elisabet Barn: Erich de Rochlenge - kaptein ved bergenske infanterir egiment Johan Adam de Rochlenge major ved samme regiment I aXret 1700 beboes og eies 'Rochlengsholmb' av velbaarne ob erstinne de Rochlenge, men i 1711 nevnes ingen eier eller b ruker paX gaXrden og ingen tjenestefolk. GaXrden ble solgt c a 1715 av Rochlengs arvinger Hvis det er av interesse kan d u se de tre av de fire ReklingsholgaXrdene som er i dag. Roc hlengen satt trolig nok paX det bruket som har tunet lengs t ned mot elven Skinnerflod, og vanskeligst aX se paX dette b ildet.' http://www.of.fylkesbibl.no/flyfoto/rade/88377.jpg Mulig at dette var samme slekta. Kan Mette Marie von Rochling vre en annen datter? Lars E. Øyane skriver: 'Nils Mogensson Krag, son av Mogens Krag og Dorte Rosenkran tz, fødd i Kjøge, Sjælland 13.6.1661, døydde i Kurland, Rus sland 1715. Han gifte seg i København kring 1697 med: Mette Marie von Rockling, ukjende foreldre fødd anten i Køb enhavn kring 1661 eller i Kjøge kring 1669. Ho døydde i 170 5. To born er nemnde: * Johan Magnus Nilsson Krag, fødd i Kaas, Lime sokn i Vibor g amt paX Jylland 1698, døydde i 1716 * Edel Dorte Nilsdotter Krag, fødd i Kaas, Lime sokn i Vibo rg amt paX Jylland 1698, døydde i Ringkøbing paX Jylland 7.6. 1781.' | de Roklenge, Jacob (I49227)
|
| 3619 | Slektsnamnet Staur vart elles ikkje nytta før i seinare slektsledd. Jørgen hadde vore gift med Bodil Pallesdtr. Splid, dotter av ein lensherre over Halsnøy Kloster og Hardanger. Jørgen var fut og høvedsmann i Jemtland kring 1525. I 1527 vart han adla. Sidan skal han ha vore lagmann i Nordland og busett i Trondheim. Der budde han så seint som i 1553. I 1537 spelte han ei rolle under dei hendingane som førte til at Olav Engelbrektson, erkebiskopen, flykta frå Norge, men på andre sida enn den tilkomande verfar hans, Kristoffer Rustung. I 1547 vart han nemd forstandar for Bakke Kloster i Trøndelag. Han må ha vore noko opp i åra då han og Margrete gifte seg, midt på 1550-talet. Ho må ha vore særs ung, truleg berre omlag 20 år.Truleg var det då Jørgen flytte til Sunnhordland, der han i litteraturen vert sagt å ha vore "befalingsmand" og at han skreiv seg til Nervik i Ølen. Då Jørgen døydde vart Margrete gift opp att med Amund Lauritson (Dahl) til Sandvik i Kvinnherad (d.ca. 1574), som var av Sunnhordlandsk lågadel. Det var truleg ikring 1565. Dei flytta då til Elsåker. T.b4.s.554 | Staur, Jørgen Pederssøn til Nervik (I75055)
|
| 3620 | Slotshøvidsmand Christopher Erikssøn (Bernhoft), f. paa Fyen ca. 1520, død paa Jæderen 1563, begr. i Bergens Domkirke 27. mai s. A. i Benkestokkernes Begravelse.27 Han var forlenet med Bakke Kloster (ved T.hjem) og boede der indtil 1556, da han forlenedes med Stenvigsholm Slot, som han havde indtil 1560, da hans Svoger Axel Gyntersberg overdroges samme Forlening.27 I 1561 kaldes han Christopher Erikssøn til Hananger. Hans Slægtning Lagmand Peder Hansen Schønnebøl i Stegen m. fl. førte en vidløftig Proces med ham om hans Hustrus Adkomstret til endel Jordegods, hvorom haves et Domsbrev, dateret 17. aug. 1557, af Kansler P. Huitfeldt, Ch. Walkendorff paa Bergenhus, samt "Lagmændene Sønden- og Nordenfjelds, tilforordnede af Kongen at sidde i Rette i Bergen". Her heder det: "Kom da for dem paa Raadstuen ærlig og velbyrdig Mand Christopher Eriksøn og fremlagde Sal. Jomfru Magdalena Olufsdotters Gavebref fra 1540 til Jomfru Adelus Tronsdatter, hvem bemeldte Christopher Erikssøn har til sin Ægtehustru, og berettede, at efterdi hans kjære Hustrues Fader, Trund Benkestok og Erik Ormssøn ere komne overens om Smør-Gods, og dem er gjort Brev imellem, af hvem han Hananger Gods skal æske, hvilket han mener at være af Smørs-Gods; thi kjendes for Ret, at forne Christopher skal efter Trund Benkestok frelseligen annamme forskrevne Hananger og Hananger Gods, og ej Erik Ormsøn eller hans Arvinger" o.s.v. (Saml. til d. N. F. Sp. og Hist. IV. 596.)27 | Bernhoft, Christopher Erikssøn til Stange (I75078)
|
| 3621 | slotsskriver paX Riberhus | Friis, Søren (I36215)
|
| 3622 | Slottskriver i Ribe.DK | Friis, Søren (I36215)
|
| 3623 | Slottsskriver på Akershus 1607. Fogd i Moss og Rakkestad | Finde, Jørgen Pedersen (I36368)
|
| 3624 | Slægten Meidell i Norge og Danmark, av A.T.Gløersen, 1903 . Militærbiografier, av Olai Ovenstad Han var oberst og sjef for Aurlandske kompani. | Meidell, Jacob Gerhard Gerhardsen I (I15034)
|
| 3625 | Slµgten Schaffalitzky, eller, som dens oprindelige navn lXd, Pschovvolizky, er hjemmeh°rende i MXhren, hvor dens stamsµde Mukodiel (Muckathell), fordum fandtes, beliggende mellem Auspitz (hustopec), i nµrheden af BrXnn, og den polske grµnse,men allerede °delagt ved Hussiternes indfald i MXhren 1418-36. Sk°nt den var indgiftet i og regnedes blandt de fornemste mXhriske slµgter, saasom Terzky, Collowrat, Kinsky, von Jannowitz osv., kan dens historie ikke f°lges lµngere tilbage. | Schaffalitzky de Muckadell, Heinrich Bernhard (I68195)
|
| 3626 | Slµgten udd°de i 1931. ugift | von Schleswig-Holstein-Sonderburg-August, Albert John Charles Frederick Arthur George Herzog (I91986)
|
| 3627 | Sog.prest i Overhalen 1596/Stjørdalen 1570. Archidiconus copifuli. | Arctander, Lauritz Nielsen (I69646)
|
| 3628 | Sogenprest i Kinn 1551 | Abelssøn, Mons (Mogens) (I95122)
|
| 3629 | Sogne Prest to Eidanger | Mechlenborg, Jacob (I64723)
|
| 3630 | Sogne Prest to Eidanger | Mechlenborg, Jacob (I64723)
|
| 3631 | Sognepr. til Frue Kirke i Trondhjem, Kannik.1 Cornelius Nicolai (Clausen), døde ifølge listen hos Ewensen den 30. aug. 1566 [Ewensen, L: 1784. bd. I].2 Han ble ifølge, Trondheim katedralskoles historie (T.heim 1952), ansat her [som lektor i katedralskolen] i 1552/53. Den 10. jan. 1553 ble en overenskomst gjort hvor Hr Cornelius forpliktet seg til å overta stillingen som lesemester i teologi, som lønn skulle han få 16 daler årlig og prebendet St Thomas [DN XII 799]. Trondheim katedralskoles historie, sier at han fratrådte trolig da han ble sogneprest til Vår Frue kirke.3 Han nevnes i kannike listene alt i 1539 og nevnes flere ganger som kannik i kildene bl.a. den 11. okt. 1554 og i 1558. I 1554 og i 1558 har han selv undertegnet med «Cornelius Nikolaj manu propria».3 Muligvis far til sognepr. i Borgund Niels Corneliussøn (Ganz) | Claussøn, Cornelius Nicolai (I64653)
|
| 3632 | sogneprest | Leganger, Iver Eriksen Sogneprest (I20688)
|
| 3633 | Sogneprest etter Christopher Hansen Tanche (som er søskenbarnet til hans mor) i Land. | Ancher, Bernt Erichsen Sogneprest (I72381)
|
| 3634 | Sogneprest i Bergen 1632-1647 | Schreuder, Hans Samuelsen (I35522)
|
| 3635 | Sogneprest i Etne 1612-37 12 barn. Kapellan fra 1604 Kapellan hos sin far i Etne 1602 - 1612.Sokneprest i Etne 1 612 til sin død i 1637.Minst 12 barn fra 1605 til midten a v 1630-tallet, minst 9 sønner og 1 datter naXdde voksen alde r. 6 mindraXrige barn da første hustru døde, før 1624. Han n evnes i 1624 som eier av gaXrden Milje i SkaXnevik, og hadd e da 6 smaX barn. Mer litteratur om Bugge ætta: Bugge (af Ebdrup) DAA slægtsoversigt: DAA 1890 Bd. VII [A ] [_*] Bugge . : [FOS01][SAN02]. Bugge Bondesen, P. C.: Slæg ten Bugge i Danmark og Norge. DK Nyborg 1891/2. utg. 1909 . 219pp. [aXs][fb]. Bugge, Kjeld: Slekten Bugge i Ytre Sogn. NST 1986_XXX_4. [A ]. Bugge, Kjeld: Slekten Bugge, særlig Larvik-slekten. NST 194 6_X_3. [A]. Bugge, Kjeld: Slektene Bugge fra Brønnøy. NST 1950_XII_3. [ A]. Bugge, Kjeld: Slektene Bugge fra Randers. NST 1953_XIV_2. [ A]. Bugge, Kjeld: Ulrikslekten Bugge; [stamtre]. Oslo (Aker) 19 44. [db]. Bugge, Kjeld: Ulrik-slekten Bugge; en gren av Larvik-slekte n Bugge og en oversikt over de øvrige Bugge-slekter. Oslo 1 948. 109pp. [db]. Bugge, M. F.: VaXre forfedre; alle paXviselige forfedre av Jo hanne Andersdatter til Asdal, Henrik Henriksen Friis til Ho lmegaard. [db]. Bugge Mogens Fraas: Jørgen Ørbech Bugges efterkommere. Osl o 1959. 21pp. [NO]. Bugge DAA slægtsoversigt: DAA 1890 Bd. VII [A] [_*] Flood, Ingeborg: Christianiaslekten Bugge. Oslo 1953. [ns]. Flood, Ingeborg: Christiania-slekten Bugge. Oslo 1953. 204p p. [NO]. Kellmer, Inger: Slekten Bugge i Ytre Sogn. NST 1985_XXX_1 . [A]. Knutsen, Gustav Adolf: Valdresslekten Bugge. Fagernes 1961 . 239pp. [db]. Mardal, Magnis: Brønnøyslekten Bugges danske bakgrunn. NS T 1986_XXX_4. [A]. Bugge NN: 2-III-1888 s. 72 og 7-II-1917 s. 108. PHT. [A]. B ugge NST v. 35 (1995). [A]. Wasberg, G. Christie: Larvikslekten Bugge (Magnusgrenen). N . Slektshist. tidsskr. Vol. 27, Oslo 1979- 1980. [A]. Yngve Nedrebø: http://www.arkivverket.no/bergen/publikasjoner/artiklar/sle ktgard/bugge.html 'Hans Nielsen Bugge (ca. 1575-1637) var sokneprest i Etn e i Sunnhordland fra 1612 til sin død. Da han ble soknepres t hadde han i innpaX ti aXr vært i bygda som kapellan hos si n far. Hans Bugge var en ualminnelig produktiv familiefar. I aXren e fra 1605 til midten av 1630-tallet ble han far til mins t 12 barn. Av disse naXdde i hvert fall ni sønner og en datt er voksen alder. Det er klart at Hans Bugge maX ha vært gift to ganger. I lis ten han satte opp i forbindelse med odelsskatten i 1624 for teller han at halvparten av jordegodset han førte opp tilhø rte hans seks mindreaXrige barn (Note 1) Dette maX være barna s morsarv. Moren, Hans Bugges første kone, maX følgelig vær e død seinest 1624. Mange har drøftet spørsmaXlene om hvem Hans Nielsen Bugge va r gift med. (Note 2) NaXr det gjelder den første ektefelle n hans har flere gjetninger vært presentert, (note 3) men u ten at noe sikkert svar har vært gitt. Hun har altsaX forbli tt 'ukjent'. Slektshistorikerne har vært enige om at Hans Bugges andre k one var 'Anne Bjørnsdatter Koch', angivelig en datter av pr esten Bjørn Jenssen Koch (død 1618). (Note 4) Vi har i overskriften antydet at vi skal legge fram nye sva r. Vi skal se at det er mulig aX finne navnet paX Hans Bugge s første kone, og at 'Anne Bjørnsdatter Koch' slett ikke ka n ha vært kone nummer to. Det er tvilsomt om det i dag finnes noen originalkilde hvo r man kan finne navnet paX Hans Bugges første kone. Men en s lik kilde har eksistert. Bergenshistorikeren Edvard Edvards en (1630-1695) nevner blant sine kilder et 'Vita D. Sam: Bu gge' (note 5) som maX være manuskriptet til likprekenen ove r prosten Samuel Hanssen Bugge (1605-1663). Opplysninger fr a vitaet er gjengitt i 'Bergens Beskrivelse'. (note 6) He r blir det blant annet fortalt at Samuel Hanssen Bugge va r født paX garden Kambe i Etne 25. september 1605, og at mor ens navn var 'Anna Biørns Daatter'. Samuel var Hans Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter maX fø lgelig være Hans Bugges første kone, og mor til de seks bar na vi finner omtalt i 1624. NaXr Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Bugges andr e kone, beror det paX en serie av misforstaXelser. (Note 7) P aX samme maXte er det med paXstanden om at Anne var datter a v Bjørn Koch. Bjørn Koch døde nemlig barnløs. I 1624 kom Ch risten Jenssen, sokneprest i Aurland, til Domkapitlet i Ber gen med penger Samuel Koch hadde i arv 'eftter salig her Bi ørn Kock sin Farbroder'. (Note 8) De nærmeste arvingene ti l Bjørn Koch var altsaX hans søsken og deres barn. Muligheten for en forbindelse mellom Anne Bjørnsdatter og B jørn Koch er avvist. Vi skal forsøke aX finne andre løsninge r. I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans Bugge mello m 'odelsgods' og 'pantegods'. Til pantegodset regnet han ga rdparter som hadde vært i Buggenes eie i innpaX 30 aXr. (Not e 9) Vi kan da regne med at det han omtaler som odelsgods j uridisk har vært det. Odelsgodset bestod av parter i fem garder. Omregnet til smø rskyld hadde de samlet skyld paX 3 lauper og 57 merker. En a v gardpartene laX i Nordhordland, mens de fire andre var sam let i Etne-SkaXnevik-omraXdet. Hans Bugge kan ikke ha arvet d ette odelsgodset etter sine foreldre, for da skulle søstren e ogsaX ha eid en del av det. Forklaringen maX da være at de t er gjennom sin første kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Bugg e er kommet i besittelse av det. Er dette riktig, maX vi kun ne vente aX finne Hans Bugges svigerfar blant jordeierne i E tne/SkaXnevik. Siden 'Bjørn' var et heller uvanlig navn, pek er Etne-bonden Bjørn Oddsen Noreim seg straks ut som særdel es aktuell. Bjørn Noreim var en av de mest velstaXende bøndene i Etn e i siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kj ent at han hadde nære forbindelser med Buggene. Sønnen hans , Tollef Bjørnsen, var blitt gift med en datter av Niels Bu gge. Et 'søsterbytte' er ikke utenkelig. I saX fall har Ann e kommet fra Noreim i Etne. Odelsmanntallet fra 1624 gir op plysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Noreim og han s ugifte søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner v i at Tollef satt med et jordegods paX 7 lauper 45 merker, me ns Karen hadde 3 lauper 61 merker. (Note 10) Vi ser at odel sgodset til Hans Bugge (3 lauper 57 merker) temmelig nøyakt ig tilsvarer en halvpart (søsterlodd) av det Tollef Norei m eide. Regnestykkene over størrelsen paX odelsgods har ikke svekke t hypotesen om at Anne Bjørnsdatter skal være datter av Bjø rn Noreim. Vi skal naX se paX det materialet vi har om Hans B ugges andre kone. Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Bugg e som sokneprest i Etne. Kallsboken for Etne forteller at S amuel ble gift med enken etter formannen. Kallsboken for Et ne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen . Denne opplysningen faXr vi bekreftet i andre kilder: I 164 7 skattet 'Her Samuel j Ettne med hanns stiffbørnn' av gard en Vik i VaXg skibrede. (Note 11) Vik hadde tidligere vær t i Hans Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av H ans Bugge kalt Samuel Bonde 'Fader' (d.e.stefar). (Note 12) Vi kan slaX fast at Samuel Bondes første kone maX være identi sk med enken etter Hans Bugge. Greuer vi aX finne ut hvem so m var Samuels første kone, løser vi ogsaX gaXten hvem som va r Hans Bugges 'etterleverske'. Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 164 8 var han gift med Maren Andersdatter (død 1653), datter a v Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i SkaXnevik og p rost i Sunnhordland. (Note 13) Etter at Maren var død gifte t Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham , og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), so kneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Dersom Samuel bare v ar gift med disse to, er spørsmaXlet vaXrt allerede besvart : Maren Andersdatter maX være identisk med den enken etter f ormannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente aX finn e noe positivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to g anger, men vi skal finne holdepunkter som sannsynliggjør a t Maren Andersdatter er Hans Bugges andre kone. Fire av sønnene fra Hans Bugges andre ekteskap, Esaias, Han s, Daniel og Mathias, fikk barn vi kjenner navnene paX. (Not e 14) Alle fire hadde døtre. I disse barneflokkene er det b are ett navn aX finne i samtlige: Maren. De andre navnene d e brukte viser at oppkalling ble praktisert. I NST XII, s. 32-39, er 'Likprædiken over Margrethe Michels datter sal. Hr. Anders Jonsens enke i Skaanevik' gjengitt . Margrethe var mor til Maren Andersdatter, og i likprekene n finner vi opplysninger som er av interesse for vaXr unders økelse. Likprekenen utbrer seg om Margrethe's mange tunge stunder s om enke. Av de tyngste var det da hun i løpet av tre maXnede r (sommeren 1653) mistet begge sine døtre, Maren i Etne o g Anne i Kinsarvik. Men dette tapet var enda mer smerteli g for alle barna disse to etterlot, 'oc Dend Største Deel b aade Faderløsse oc Møderløsse'. (Note 15) Det maX bety at d e to døtrene i 1653 hadde flere barn i live fra sine tidlig ere ekteskap, enn det de hadde med sine gjenlevende ektemen n. Anne Andersdatter døde paX sin 17. barselseng. (Note 16 ) Med sin gjenlevende ektemann, Peder Rasmussen, hadde hu n 11 barn. (Note 17) Anne kan derfor knapt være den som ha r gitt grunnlag for paXstanden i likprekenen om flertallet a v barna var baXde 'Fadreløsse oc Møderløsse'. Da maX det vær e Maren Andersdatter som var mor til de mange farløse. Hu n maX følgelig ha vært enke med mange barn da hun giftet se g med Samuel Bonde. Det har forundret mange at manuskriptet til likprekenen ove r Margrethe Mikkelsdatter havnet i Valle i Setesdal. (Not e 19) Man har ment at manuskriptet maX ha kommet til Valle m ed soknepresten Esaias Hanssen Bugge (ca. 1625-1700). Han s interesse for likprekenen over Margrethe lar seg lett for staX om Maren Andersdatter var moren hans. I saX fall var ha n Margrethe Mikkelsdatters eldste dattersønn, og arving i b oet etter henne. Vi har her kort villet presentere materialet som kan gi sva r paX spørsmaXlene om hvem Hans Nilsen Bugge var gift med. Ko rt gjengitt er resultatene slik: Hans Bugge maX i sitt første ekteskap, inngaXtt seinest i 160 5, ha vært gift med Anne Bjørnsdatter, rimeligvis en datte r av bonden og jordeieren Bjørn Oddsen Noreim. Anne maX vær e død seinest i 1624, og hadde da etterlatt seg seks barn. Etter at Anne var død har Hans Bugge giftet seg med Maren A ndersdatter, datter av Anders Jonsen og Margrethe Mikkelsda tter. De fikk minst seks barn. Maren overlevde ham, og bl e som enke gjengift med Samuel Jacobsen Bonde. Noter. Opplysningen er brukt av A. M. Wiesener i artikkel om slekt en Bugge i Bergens historiske forenings skrifter (BHFS) 4 6 (1940), s. 78 A. M. Wiesener: samme, s. 79; Etne-soga bd. 1 (1968), s. 40 6f; Asgaut Steinnes: AM 307 fol. Jonas Andersson fraX SkaXnev ik om fornminne i Bergen bispedømme 1626. Faksimile-utgaXve . Oslo 1972, s. 25. I Etne-soga bd. 1 (s. 407) antydes muligheten for at Hans B ugge var gift med en datter av Hans Teiste. A. Steinnes men te mye kunne tyde paX at Hans Bugge hadde vært gift med en d atter av Mikkel Adriansen, borger i Bergen. AM 370 fol. Fak simile-utg. s. 25. S. H. Finne-Grønn: Den vestlandske slegt Sundt (1916), s. 2 1. Senere gjentatt flere steder, bl.a. i Etne-soga bd. 1 o g av Wiesener. Finne-Grønn selv ser imidlertid ut til aX h a forlatt standpunktet, se NST XII (Oslo 1950) s. 41. Edvard Edvardsen: Bergens beskrivelse - trykt i BHFS 57/5 8 (1951/52) s. 239. Edvardsen: samme, s. 248 J. F. Lampe har i Bergens stifts biskoper og præster efte r reformationen Bd. 1 (kristiania 1895) s. 188 koplet samme n opplysninger fra Norske Magasin II (Christiania 1868) s . 635 (fra Edvardsens Bergens beskrivelse) med opplysninge r fra kallsboken for Etne prestegjeld om at Samuel Bonde ek tet sin formanns enke. Som følge av denne koplingen oppga v han at Samuel Bonde hadde vært gift med Anne Bjørnsdatter . Muligheten for at Hans Bugge kunne ha vært gift to gange r synes han ikke aX ha tenkt paX. Bergen domkapitels forhandlingsprotokoll nr. 1, 1605-1624 ( Universitetsforlaget 1961) s. 230. Originalen er i bispeark ivet, Statsarkivet i Bergen. Etne-soga bd. 1, s. 404 - opplysning om kjøp av Litledale n i 1597. Listen over jordegodset er gjengitt i Etne-soga bd. 1, s. 4 46. Omregningen til smørskyld følger oppgavene i Skattematr ikkelen 1647 XI Hordaland fylke. (Universitetsforlaget 1976 ) Skattematrikkelen 1647 XI Hordaland fylke, s. 132. Hans Hanssen Bugge i sin innledning til manntallsoppgaven f or Etne 1664 (original i Riksarkivet), og Annanias Hansse n Bugge i Sunnhordland tingbok I.A. 11 (1664), fol. 55a. NST XII (Oslo 1950), s. 34. Wiesener i BHFS 46 (1940). S. 83ff, 88, 92f og 107f. NST XII (Oslo 1950), s. 35. Det Bergenske Magazin (1773) gjengir utdrag fra likprekene n over Peder Rasmussen Løgits (1606-1668). Opplysningen o m Anne Andersdatter er gitt paX s. 363. Det Bergenske Magazin (1773), s. 361. samme, s. 361, der det fortelles at to sønner og tre døtr e av Anne Andersdatter var i live da faren døde i 1668. NST XII (Oslo 1950), s. 41. ' | Bugge, Hans Nielsen (I35355)
|
| 3636 | Sogneprest i Etne 1674-80 Kapellan i Etne 1655-1674 Ble student i Bergen 3. Des. 1649 og ble 28. april 1655 kap ellan hos sin stefar Samuel Bonde.Da stefaren to aXr etterp aX ble lam i høyre side og ikke kunne bevege seg eller tale , bestyrte Hans Bugge embetet for ham, og etterfulgte ham s om sogneprest i 1674.Han førte i sitt signett 'et Agnus de i med et Kors og derover Bogstaverne H H B'. Han var og gift med Barbara Finde. | Bugge, Hans Hansson (I35359)
|
| 3637 | Sogneprest i Etne. | Hegelund, Japhet (Jeppe) Pedersen (I70357)
|
| 3638 | Sogneprest i Fjelberg. | Kahrs, Dithmar (I70363)
|
| 3639 | Sogneprest i Førde 1691-1700 | Finde, Henrik Pedersen (I27345)
|
| 3640 | Sogneprest i Førde. | Finde, Henrik Pedersen (I27345)
|
| 3641 | Sogneprest i Gausdal 1575-1610. | Griis, Christen Eskildsson (I52840)
|
| 3642 | Sogneprest i Gildeskål | Soop, Stephen Hansen (I36310)
|
| 3643 | Sogneprest i Gloppe | Beyer, Jørgen Abelson (I48649)
|
| 3644 | Sogneprest i Gloppen. | Finde, Rasmus Pederson (I36363)
|
| 3645 | Sogneprest i Hadsel og prost i Lofoten og Vesterålen. Gift 2. gang med Inger Hansdatter Blix. Portrett av ektefellene ble malt i 1647, henger i Hadsel kirke. Gift 3. gang med Maren Petersdatter Falck, og ble således stefar til Petter Dass. Det var ingen barn av Maren Pedersdatter og Mogens Pedersøn Thileman. | Telleman, Mogens Petri Pedersøn (I47985)
|
| 3646 | Sogneprest i Haus. | Sylow, Arnoldus v. Westen (I70364)
|
| 3647 | Sogneprest i Innvik 1680-1707 | Schreuder, Hans Hansson (I36416)
|
| 3648 | Sogneprest i Innvik 1707-1748 | Finde, Peder Henrik Henriksen (I20733)
|
| 3649 | Sogneprest i Kinn 1585-88 | Mogensson, Oluf (I67645)
|
| 3650 | Sogneprest i Lødingen | Parelius, Jacob Svendsen Svendsen (I64645)
|