Notater
Treff 4,151 til 4,200 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4151 | Vibeke Kruse var Christian 4.s elskerinde. Man kender ikke noget til den f°rste del af Vibeke Kruse liv. Hun kom i tjeneste hos Christian 4.s anden hustru, Kirsten Munk, og senere hos Kirsten Munks mor, Ellen Marsvin. Bruddet mellem Christian 4. og Kirsten Munk var ved at vµre en realitet, da kongen i 1629 indledte et kµrlighedsforhold til Vibeke Kruse; forholdet blev arrangeret af Ellen Marsvin, som fortsat ville stX pX god fod med kongen. Sammen med Christian 4. fik Vibeke Kruse bl.a. s°nnen Ulrik Christian Gyldenl°ve. Hun havde stor indflydelse pX kongen, og han skµnkede hende bl.a. et gods i Holsten og en gXrd i K°benhavn. Ved Christian 4.s d°d blev Vibeke Kruse, der da varsyg, fordrevet fra Rosenborg af Kirsten Munks svigers°n Corfitz Ulfeldt, som ogsX fors°gte at indlede en retssag imod hende. Det slog fejl, men Vibeke Kruse d°de fX mXneder senere. | Kruse, Vibeke (I36121)
|
| 4152 | Victor Dahl stammer fra Idde | Heggnes, Idde Iversdatter (I67934)
|
| 4153 | Vigerust:'Christoffer Trondsson (Tronds) til Ebelholt. Nevn t fra 1533 (VII:703). Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557 ; Schønning, Hedemarken). Tituleres 1536 av Claus Bille so m 'ærlig og velbyrdig' (VII:725). FaXr Ebelholt kloster paX S jælland i forlening 1540-tallet. Bosted i Norge før flukte n med Olav Engelbretsson p.t. ukjent. (Litt. opplysn. om bo stedet Seim i Kvinnherred ikke stadfestet ved kildegjennomg aXelse, men han eide Seim, jfr. OEJ.)' http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html Fra 'Strandebarm og Varaldsøy i gamal og ny tid', (Næss/Kol ltveit) :' Kristofer Trondson har gjort Rustung-slekti ti l ei av dei mest namngjetne paX 1500-talet. I han var det ga malt norsk vikingto og han synte eit paXgangs-mot og ein vi rketrang som er utan sidestykke hjaX den norske adelen paX re formasjonstidi.Rustung- eller SeimsættiEin høyrer fram ette r 14. og 15. aXrh. gjete fleire med namnet Rustung eller Ro stung, men om desse har noko med ætti paX Seim aX gjera er uv isst. Stamfaren her er Tron. Rustung-Slekten (Sunnhordland-slekter, Erik Bakkevig, Vos s 1984) Navnet Rustung betyr paX gammelnorsk hvalross. Slekten benyt tet ikke navnet selv, men av andre er det benyttet i omtale . Kanskje det fra begynnelsen har vært et klengenavn. Christopher Trondsen (Rustung) til Seim er slektens mest kj ente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et omtumlet liv. Christo pher var visstnok i slekt med den siste erkebiskop i Norge , Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er ha n fører et av erkebispens krigsskib. Da erkebispen senere k om i feide med Vincents Lunge og hans svigermor fru Inger t il Østraat blev Christopher anfører for en flaXte paX 300 man n mot dem. Han plyndret da Østraat for første gang. PaX bisp ens foranledning drepte han Vincents Lunge i Trondheim i 15 35. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske riksr aXd, vilde efter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian I II som konge og forsøkte aX reise nordmennene mot kongen. Ha n motarbeidet ogsaX den inntrengende lutherdom, og holdt p aX at nordmennene skulde styre i landet. Olav sendte en trop peavdeling for aX. forsøke aX ta Akershus, og en annen avdeli ng med Christopher som anfører for aX ta Bergenhus. Det lykt es imidlertid ikke og Christopher blev fanget. Men da lensh erren over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen , blev disse 2 utvekslet, saX. Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i Kjøbenhavn, maXtte erkebi spen rømme fra landet, og det var Christopher som med en li ten flaXte førte ham til Nederlandene. PaX utturen plyndret h an Østraat for annen gang. Nu begynte Christopher som kaper eller sjørøver. Han fikk k aperbrev av Phalzgrev Fredrik, og det var meningen han ogs aX skulde forsøke aX befri grevens svigerfar, den fangne kong e, Christian II. Med 3 skib kapret han 9 franske skib. Ha n flyttet senere til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden. Han røvet i Østersjøen o g langs den norske kyst. I 1539 plyndret han Utstein Kloste r og bispegaXrden i Stavanger. Imidlertid synes han aX være blitt lei av sitt urolige liv o g søkte i 1542 tilnærmelse til Kong Christian III. Det tegn et til krig, og kongen trengte dugelige sjøkrigere. Konge n tok ham til naXde, og gjorde ham til admiral over flaXten . Da det blev fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltof t Kloster pa Sjælland, og senere ogsaX med Eskildsø. Han maXt te bo i Danmark, for kongen vilde ha ham i nærheten av sig. SlektsgaXrden Seim fikk han tilbake av kongen, og som gave f ikk han ogsaX mange gaXrder i Sunnhordland og Hardanger, deri blandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid, Hereid, Gravdal, Kysnes m. fl. Kongen brukte ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og ti l aX nedkjempe en opstand paX Island i 1551. Han var ogsaX me d i syvaXrskrigen i Østersjøen, og var ute i kongens tjenest e like til 1564, men aXret efter er han død. Hans kone het Karen/Karine, men var hun en Schankedtr? Brev sendt til Eske Bille Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Mynn jdmigelige kierlige helsenn tilforne sendt mett wor he rre Jesu Christo. Kiere her Eske tacker ieg ether for all g ott som j meg langsommeligen beuist haffuer, huelchet ieg y dmig oc gerne forskylle will vtaff all myn yderste macht o c formwe ehuar somhelst ieg kand och maa. Kiere her Eske be ther ieg ether kerligenn attj icke tager meg till mysteck e att ieg foer szaa hasteligenn aff byenn, och ycke bød eth er gode natter, forthij meg komme mange tyender fore som ti ll ewentyr, kand were møget løgen eblant, och therfor dro g jeg szaa hasteligen aff, Maaj witte att ther jeg kom till Boud laa ther ein boyr nyes kommen af f Hollandtt och siiger for visze tyender at keyserlig Mtta t haffuer ein mechtig hopp kriigs folch forsamblet j Braban t, Sellandt, och Hollandt, och er Jørgen Schenchell theri s øffuerste, och schall hand fylgie palsgrewenn jnd wdj Dan march mett same kriigs follch, och war ther lxxx orloffz skiippe vtrustett, Siiger the ocsza a for wisze att palsgrewenn haffuer ther forudhen paa syn n egne hand twolff twszind knechter, och fyre twszind rexse nner och haffuer keyserlig Mttat vdsendt thuo grewer till h ertug Cristiernn, och ther effther forbiider same krigs ffo lch effther swar etc., Maaj witte att biisp Hans och her Cl auus komme well till Oslo och Erich Hach drog ned mett he r Clauus. Er her inghen andre tyender som ieg kand schriffu e ether till, meen nar jeg faar thalet mett myn herre, er t haa noghen wiszer tyender thaa will jeg gierne byude ethe r them till mett thet allerfyrste. Kiere her Eske bether ie g ether kerligenn att j ycke wille achte huad myn vuenner s iige meg oppo meg fforhobis nest gwdz helpp att j schwlle y cke andet fornemme eller beffynde aff meg, end gotth. Her m ett ether then alswoldugiste gwd beffalindis, Bether ieg gi erne j wille well giøre atsiige mynn ffenche mange godenatther paa myn wegne, lader ocszaa Karin e helsze ether och myn ffenche mett mange godenatther. Scre ffuit paa Foeszenn sancti Haluardz dag aar etc. mdxxx sext o Cristoffer Trundsonn ether fattig wenn Se digitalarkivet : http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis tinnlegg&debatt=brukar&temanr=25033&sok=&startnr=&antall=&s praak= Knut Handeland: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis tinnlegg&debatt=brukar&temanr=37458&sok=&startnr=&antall=&s praak=&nr=7&antinnlegg=8#anker '-Christoffers kone Karine er omtalt i Likpreken som datte r av Erkedegnen Knut Pedersson ved Nidarosdomen (Knut av Sc hanke-Rytter ætt.)Det er veldig lite som stemmer med virkel igheten i den teorien.Erkedegnens mor blir oppgitt til aX he te Botilda av smørætta,men det henger heller ikke paX grei p da hans mor het Christine.Knut,s far het vel mer sannsynl ig Peder Den eldre Rytter og hans mor av Schankeætta. Troli g ville kona Karine ogsaX ha vært et frillebarn i en saXnn sa mmenheng og det stemmer ikke med at barna hennes blir titul ert som av høyadelen. Christoffer var omtalt i flere diplom er som velbaXren og av god gammel Adel. b.XII s.737 Sammendrag: Inventarium paa Degnegaarden i Thro ndhjem, optaget efter Hr. Knut PederssoXns DoXd i Nærværels e af 3 Kanniker,Lagmanden, Hr. Knuts Moder,Hustru Christine , og en Borger i Throndhjem.Kilde: IndfoXrt i Throndhjems Ka pitelsbog No. 2 p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.,Ny kgl. S aml. fol. No. 998, fol. 11. b. (b.XII s.738.Nummer: 593.)Da to: 8 Septbr. 1539. Sted: Throndhjem. -I Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reform asjonen. Han nevnes for første gang i 1527 da han kommander er Erkebispens skip mot den kjente ' Sjørøveren Klemet '. o g derfor kan man gaX ut fra at Christoffer naX bodde i Trondh eim. -Stange bygdebok 2.Side 695. forteller at Olav var hans onk el. (Vincent røvet Christoffers gaXrd (Seim ?) i 1529.Austrepoll en, paX vestsida av Folgefonntunnelen) b.X s.606 Sammendrag : En Optegnelse af Erkebiskop Olafs Skriver om de Rygter,so m om Foraaret bragtes til Throndhjem af Olaf ErikssoXn fra T unsberg samt JoXrgen OlssoXn og Johan HyppertssoXn fra Bergen , angaaende hvad Hr. Vincentius (Lunge) havde udrettet ho s Kongen med Hensyn til Bestyrelsen af Prælaturer, Kirker , Klostre og Len, hvilke Tidender snart fik en stor Udbrede lse og satte mange i Uro, hvortil endelig er kommen hans Pl yndring af Christopher (Rustungs?) Gaard, i hvilken Anledni ng denne har bedet Erkebispen om Hjælp.Kilde: Efter Concept . (med Erkebiskop Olafs Skrivers Haand) i norske Rigsarki v (MuXnch.Saml. No. 4088). Helark, hvoraf de to foXrste Side r beskrevne; uden Spor af Forsegling.(Se foregaaende No. o g Dipl. Norv. VII No. 662 og 663).Nummer: 578.Dato: [Juni 1 529?] Sted: [Throndhjem.] b.VIII s.595 Sammendrag: Gaute TharaldssoXns RedegjoXrelse fo r en Del af det af Erkebispens Folk tagne Bytte, som fandte s i Christopher ThrondssoXns Kuffert.Kilde: Efter Orig. p. P apir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No. 3979).Uden Segl . Nummer: 584.Dato: [1528-29.] Sted: [Throndhjem?] Nevnt 1533 (VII:703). -Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557; Schønning, Hedemark en). (11 Juli 1535 i Trondheim) b.XI s.713 Sammendrag: Syv Væbnere, hvoriblandt en Lagmand , 13 Raadmænd i Throndhjem og 4 Lagrettemænd kundgjoXre, a t de efter Begjæring af Erkebiskop Olafs fuldmyndige Befali ngsmand, Christopher ThrondssoXn (Rustung), paakjendte Hr. N ils Lykkes Sag, efter at han var fangen paa Grund af det Kj ætteri, han havde bedrevet med Lucie Nilsdatter, hans afdoXd e Hustrues SoXster, hvorfor han nu var villig til at underka ste sig Norges Lov; de doXmte ham derfor i Erkebispens Hænde r paa Norges Krones Vegne med Liv og Gods, dog saaledes, a t Norges Rigsraad endnu skulde doXmme i Sagen med Hensyn ti l hans Liv.Kilde: Efter Vidisse af 9 September 1535 (se ned enfor No. 628) i norske Rigsarkiv(MuXnch. Saml. No. 3358).b. XI s.714 .Nummer: 624.Dato: 21 Juli 1535. Sted: Throndhjem. b.XVI s.725 Sammendrag: Olaf Vigfastssøn og Hans Bagge, Lag mænd i Throndhjem og paa Stegen,Væbnerne Thrond Benkestok o g Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildøm me Finn Hanssøn (Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersda tters Vegne Halvparten af Samsal og Samsals Gods (paa Rings aker), der var i Helmingsfelaget mellem hendes Moder Hustr u Anna og dennes første Mand Peder Svenssøn.Kilde: Efter Af skr. af 16 Juli 1688 i Hedemarkens Fogedregnskaber (1689-92 . II.Antegn. 1680-92) i norske Rigsarkiv; efter Orig. p. Pe rg. med 9 hængendeSigiller. (Se Saml. t. d. norske Folks Sp rog og Hist. I S. 406-7).Nummer: 577.Dato: 11 Juni 1535. St ed: Throndhjem. -Tituleres 1536 av Claus Bille som 'ærlig og velbyrdig' (VI I:725) Dvs.født Adelig. (b.VII s.777.1536)' erliig oc welby rdig mandt Christoffer Trondsszen her y Trondem po hans nad es wegne ' -Christoffer sendte brev til Esge Bilde 1536 fra fosen,og h ilser fra Karine (Lykke ?) eller sin Karine Knutsdatter (Ru d?) i den sammenheng. b.XI s.737 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) bed er Hr. Esge Bilde om Undskyldning, fordi han forlod Berge n uden at tage Afsked med ham, og beretter, at han i Bod ha r hoXrt nye Tidender fra Holland, om at Keiseren har en sto r Del Krigsfolk samlet under JoXrgen Schenckels (dvs Schenck s) Befa- ling samt 80 Orlogsskibe, der skulle understoXtte P falzgreve (Frederik) paa et Indfald i Danmark; Biskop Han s (Reff) og Hr. Klaus Bilde ere lykkelig komne til Oslo, hv orfra Erik Hack (Gyldenstjerne, HoXvedsmand paa Akershus) fu lgte den sidste til Danmark.Kilde: Efter Orig. p. Papir i k gl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57 ,Christoffer Trundsen). Brevform; udvendig forseglet. (Tryk t i Aktstykker til Nor-dens Hist., udg. af C. Paludan-MuXlle r, II S. 276-77).b.XI s.738 .Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536 . Sted: Fosen. b.XI s.722 Sammendrag: Fire Borgere af Bergen afgive Forkla ring om sin Samtale med Christopher ThrondssoXn (Rustung), a ngaaende hans Erende og udviste Forhold i Bergen, hvorhos d e berette om de Underhandlinger, de efter dennes OXnske foXrt e med Thord Roed og Stig Bagge paa Bergenhus om en Sammenko mst, uden at de dog dengang (16 Marts) kunde blive enige o m Stedet, hvor de skulde moXdes.Kilde: Efter Orig. p. Papi r (2 Bl. in fol., hvoraf 31/2 Side beskreven) i kgl. Bibl . i Kbhvn.(Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57, Christo pher Trundsen). Spor af 31 paa-trykte Segl. Sammenheftet me d foXlgende No.b.XI s.723 .Nummer: 632.Dato: 21 Marts 1536 . Sted: Bergen. b.VII s.777 Sammendrag: Hans Reff, Biskop i Oslo, stadfæste r en Overenskomst mellem sig og Erkebiskop Olaf af Throndhj em i Anledning af sin Frigivelse af Fangenskabet og lover i kke at understoXtte HoXvedsmanden paa Akershus Erik Gyldenstj erne i den mellem ham og Erkebiskoppen udbrudte Feide. Kild e: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No . 3369) med Biskoppenspaatrykte Segl men uden Underskrift . Nummer: 725. Dato: 4 April 1536. Sted: Throndhjem. b.XI s.725 Sammendrag: Syv Borgere af Bergen, der vare udse ndte af Lagmanden, Raadet og Borgerskabet, afgive Forklarin g om de Underhandlinger, der foXrtes, og de Sammenkomster, d er fandt Sted 17-19 Marts mellem Christopher ThrondssoXn (Ru stung) paa den ene Side samt Thord Roed, Stig Bagge og Besæ tningen paa Bergenhus Slot paa den anden, tildels angaaend e Hr. Esge Bildes Fængsling, hvilket ledede til, at Thord R oed lod Christopher foXre fangen til Slottet, da dennes Fol k med Skyts og Vaaben sagdes mod Leidet at ligge ved Nordne s.Kilde: Efter Orig. p. Papir (10 Bl. in fol., hvoraf 51/ 2 beskr.) i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. dan. Adels H ist. fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 8 paatrykte S egl.Sammenheftet med foregaaende No.b.XI s.726Nummer: 633.D ato: 21 Marts 1536. Sted: Bergen. -Sammen med Kansler Gaute paX tur til Keiseren i 1537. b.XVI s.744 Sammendrag: Thord Roed anmoder Hr. Esge Bilde , Høvedsmand paa Bergenhus, om at være ham behjælpelig ho s Kongen til at erholde Hammer Gaard med Gudbrandsdalen o g Hedemarken for en rimelig Afgift. En af Erkebispens Tjene re, der er kommen til Norge, beretter, at Christopher Trond ssøn (Rustung) og Gaute Kantsler (Norveger) ere dragne ti l Keiseren.Kilde: Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv ( Norge, Afd. I fasc. 7, b No.b 128).Brevform; Helark, udv. f orsegl. med Ringsignet (Vaaben) i grønt Vox.(Jfr. Reg. Dipl . Hist. Dan. 2 ser. II. 2. S. 11). Nummer: 591.Dato: 29 Jul i 1537. Sted: Hammer Gaard. Han seilte antagelig ut fra Trondheim 1. april 1537 samme n med Erkebiskopen Olav til Brabant. b.XII s.714 Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebisko p Olafs Baadsmænd, der doXde paa Skibet Christopher, nemli g 2 i Sveggesund (paa NordmoXre) 8 og 9 April samt 2 til SoX s 12 og 17 April.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsa rkiv (MuXnch. Saml. No. 4198). SammenlagtHalvark uden Forseg ling. Nummer: 575.Dato: 8-17 April [1537]. Sted: [NordsoXen? ] -Christoffer ble omtalt av den mektige Vincent Lunge so m ' Den unge vaXghalsen '. -I aXr 1537 forlater han Trondheim i sammen med Olav Engebre tsen og reiser til Nederland. Grunnen til at de reiser, e r fordi at Olav maX rømme fra landet. (12 Februar 1538, som Marschalk av Norge i Neumarkt,Holland ) b.XIII s.723 Sammendrag: Pfalzgreve Frederik medgiver si n Tjener Christopher Marschalck af Norge (d. e. Christophe r TrondssoXn Rustung) FoXlgeskrivelse i Anledning af det ha m paalagte Hverv at soXge hans Svigerfader Kong Christiern I I be- friet af sit haarde Fængsel.Kilde: Indtaget i Brev No . 650 nedenfor. Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538. Sted: Ne umarkt. b.XIII s.731 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) a nmoder Befalingsmanden paa Bergenhus, Thord Rodt, der har f anget hans Capitain Gert van MuXnster og dennes Folk, om e i at behandle dem anderledes end andre Krigsfanger til UdloX sning, for at han ikke skal behoXve at gjoXre Gjengjæld og mu ligens fremkalde stoXrre Forviklinger. En Kopi af Pfalzgrev e Frederiks FoXlgeog Fuldmagtsbrev for dem intages i hans Sk rivelse. Kilde: Efter Afskr.(?) p. Papir i danske Rigsarki v (Dan. Kongers Hist. fasc. 19).Helark uden Segl.Nummer: 65 0.Dato: 8 Juni 1539. Sted: Norge. Perioden 1537-1543 som Kaper i Holland: -Senere bor Christo ffer og Karen paX forskjellige plasser. Grunnen til at de of te maXtte flytte paX seg, var fordi at Christoffer i denne pe rioden jobbet som sjørøver. Noen av plassene: Emden, Lie r i Brabant, Veer i Zeeland og Øst-Frisland. Han fikk Kapre rbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich av Pfalz, til p iratvirksomhet(Friedrich var svigersønn av Christian 2 .) -Christoffer ble Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kon g Christian 2 av Danmark-Norge. b.XI s.791 Sammendrag: Chri stopher Huitfeldt giver Indberetning til Kong Christian II I om den UndersoXgelse, som han, Peder Godske og Christophe r ThrondssoXn (Rustung) have foretaget af Beholdningerne a f Krudt, Svovl og Salpeter i KjoXbenhavn og paa Krogen, sam t udtaler sig om den beleiligste Plads for den KrudtmoXlle , Kongen agter at bygge.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl . Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 33,H uitfeldt). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer: 69 1.Dato: 12 Marts 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XII s.806 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) ti l Ebelholt meddeler Rigskantslerens Skriver Michel JenssoX n Fuldmagt til at indtale og oppebære 16 Daler med Kost, Tæ ring og Skadegjæld af JoXrgen Bryske efter dennes udgivne Ha andskrift. Kilde: Efter Orig. p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kb hvn. (Breve til danske Adels Hist. fasc.57, Christopher Thr undssen). Med paatrykt Vaabensegl.b.XII s.807. Nummer: 657. Dato: 5 Oktbr. 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XXI s.825 Sammendrag: Christoffer Walkendorf til Glorup , høvedsmann paX Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt, høvedsm ann paX KongsgaXrden i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og G ulatings lagmann, borgermester og raXdmenn i Bergen dømmer e tter klage framført paX tre etter hverandre følgende Olsok-l agting av Ingelbret paX Netteland over at Christoffer Tronds son forholdt ham hans odelsbrev paX arven etter Rike-Torstei n (AXskjellsson). Christoffer dømmes til aX møte paX lagtinge t aXret etter med de atkomstbrev til eiendommene som han maXt te ha. Kilde: Original paX pergament i Riksarkivet. 3 seglre mmer henger ved.Nummer: 1072.Dato: 1. august 1558. Sted: [B ergen.] b.XII s.822 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) be retter Hr. Mogens Gyldenstjerne til Stjernholm, Statholde r paa KjoXbenhavns Slot, at Grev Johan af Ostfries- land o g hans FoXlge har opholdt sig hos ham en Nat og udtalt sig m ed stor Ros om den Modtagelse og Behandling, de have nyd t i Danmark; om de svenske Forhold mente han, at 'Hertug' E rik (XIV) og hans BroXdre ikke længe vilde forblive enige, o g at han ikke vilde opnaa at faa FroX- kenen af England (Eli sabeth) tilægte.Kilde: Efter Orig. p. Papir p. d. kgl. Bibl . i Kbhvn. (Br. t. d. dan. Adels Hist. fasc. 57.Christophe r Thrundsen). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer : 672.Dato: 11 Novbr. 1560. Sted: Tryggevelde. -I ' Danske Adelsmenn som døde i aXrene 1563-66 ' under ' Af f SkaXne & Halland ' staXr det ' Christoffer Thrunnsseenn.Esp eholt-Len.Gydinge-Herred '. Ebelholt : 1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloste r ; Rustung Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Bli strup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s, Horns h, Sjælland ; H elsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør hospital (opre ttet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vo r Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbel holt kloster Tjæreby s, Strø h 1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ; Rustun g Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Ho lbo h ; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holb o h ; *Æbelholt kloster Tjæreby s, Strø h I Dansk tjeneste fra 1543: -Danske Kongen (Christian 3. 1536 - 1559) paXla senere Chris toffer aX flytte til Danmark saX han kunne kontrollere Christ offers paXfunn, og sikre seg hans tjenester. -Christoffer begynte som kaptein paX en liten jakt i aXr 154 3 under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Me n Kong Kristian den tredje maX ha vært kjempefornøyd med Chr istoffer og den jobben som han gjorde. For 3 - 4 maXneder se nere er Christoffer forfremmet og naX var han blitt nestkomm anderende for den dansk - norske flaXten. -FlaXten besto av cirka 40 skip med en besetning paX 5000 - 1 0000 menn. Den store flaXten drev kaprervirksomhet paX kyste n av Nederland og 6 Burgundiske skip ble tatt paX det toktet . Senere var flaXten oppe paX norskekysten paX jakt etter Keis eren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Da nmark. -Tyskland var i krig med Danmark paX denne tiden. Kongen va r meget godt fornøyd med Christoffer og han gav Christoffe r det vakre Ebelholt klosteret paX Sjælland i forlening 1540 -tallet. -Christoffer og Karen bosatte seg i klosteret i sammen me d barna sine . -Christoffer ble utnevnt til Høvedsmann paX Croneborg paX Sjæ lland. -Den gamle Mogens Gyldenstjerne var i navnet den Danske flaX tes øverstkommanderende. Men det var som sagt kun i navnet , I virkeligheten var det Christoffer som styrte alt. -I aXr 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av paX k losteret sitt. Senere fikk han ogsaX Eskildsø kloster. Frede n varte et par aXr. Men da var det paX an igjen. Christoffe r fikk naX nye oppdrag. -I aXr 1551 reiser Christoffer med flaXten sin opp til Islan d for aX roe ned urolighetene som paXgikk der oppe og legge ø ya under dansk styre. -I 1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, Engelske og Sko tske kapere som gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og p aX norskekysten. Begivenhetene gir Christoffersen sjansen ti l aX utmerke seg enda mer. -GaXrden Seim i Kvinnherad i Norge fikk han tilbake, etter a t den ble beslaglagt av Kongen i den tiden som Christoffe r drev sitt sjørøveri paX det verste. I tillegg fikk han e n god del av gaXrdene, som Kongen selv eigte i Norge. -Han fikk i 1556 gaXrdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvi k i gave av Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ætt egaXrden Seim. ( 35 lauper smør,1 laup salt.)Disse gaXrdene l aXg paX Vestlandet, nærmere bestemt i Rogaland, Sunnhordlan d og i Hardanger. Man vet ikke hvor mange gaXrder han fikk , men i skiftebrevet er disse gaXrdene nevnt : Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid , Gravdal, Nedre nes, Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Stei ne, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og Sortland. Men Christoffe r fikk ikke noe glede av disse gaXrdene, siden han hadde lov et Kong Kristian den tredje av Danmark aX bo i Danmark reste n av sitt liv. -I 1557 fikk Christoffer av Kong Kristian den tredje av Dan mark overoppsynet med den med den danske orlogsflaXten og de t kongelige verftet Bremerholm.Han ble samtidig Riks Admira l over den danske flaXten. -I aXr 1559 var han med paX aX bekjempe Ditmarskerene og blokk ere kysten. Sønnen Enno deltok ogsaX i denne krigen. -I aXr 1559 kommer det ogsaX en ny Konge til makten i Danmark . Fredrik den 2 overtar tronen. Men ogsaX denne kongen var m eget fornøyd med Christoffer og med den jobben som han gjor de for Danmark. -I aXr 1560 flytter familien for godt inn i Eskildsø kloster , der de bor til Christoffer dør. -I aXr 1563 bryter syvaXrskrigen ut mot Sverige. En svensk av deling som ble ført av franskmannen Claude Colart brøt se g inn i Norge, og inn i Trøndelag og besatte Trondheim og t vang den naX avdøde erkebiskopen Olav Engebretsen sin tidlig ere festning, Steinsvikholm, til aX kapitulere. - -Christoffer kom seg opp til Bergen og utrustet en flaXteavd eling, som skulle seile nordover til Trondheim. Claude Cola rt,s folk ble jaget ut av landet, fanget eller drept, og fr anskmannen selv maXtte gaX i fengsel i Danmark. Dette var de t siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno delto k ogsaX i syvaXrskrigen. - Christoffer ble siste gang nevnt i live 08.05.1564. - Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565. -Man tror at liket av han skal være flyttet fra Danmark hje m til en sarkofag under kirkegolvet i Kvinnherads kirka so m ligger like ved hjemgaXrden hans Seim. Der ligger flere be rømte Adelsmenn fra samme periode i Sarkofager. -Skiftebrevet etter Christoffer finnes paX Bergen bymuseum . Da Christoffer døde, flyttet resten av familien tilbake t il Seim, i Kvinnherad i Norge. -PaX gaXrden Nes, bodde senere barnebarnet Anna, avkommet ett er Skotten John William Stuart, og Dorothea Rustung. Anna p aX Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales so m Skottefruen. Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell . Anna ble gaXende og vente paX han i Bergen sies det. -Datteren Elsa Tronds satt til slutt med mesteparten av gaXr dene etter faren sin. Sønnen til Elsa, Aksel Mowat, overta r gaXrdene etter sin mor og gir dem videre til sin eneste da tter Karen Mowat, som gifter seg med Baronen Ludvig Holgers en Rosenkrants . Dermed ble Baroniet eiger av mange gaXrde r paX Vestlandet. Kilder : Seim i Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods . OEJ (1533), s. 70. Maren Staur,s Likpreken.(Terkel Kleven feldts kopi i Københavns,Riksarkiv.) aaroenes@online.no Sta nge Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav Engebrech tsson.) Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Enge brechtsson.) Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister haXndskrevne av C hristoffer i 1527.) Norsk Biografisk Leksikon.12. Skiftebre v av 1578 Bergen-Bymuseum. ' Fra Strandebarm i Ny & Gamme l tid ' av Næss & Kolltveit. Hardanger Tidsskrift ( 1919 ) . Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og Ættesog a 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d ( Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974 - xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' S tamtavle over admiral Christoffer Trundsens efterslekt Utar beidet før 1670 av Sandvig ( jf K.O. Kleppe i Norsk Slektsh istorisk Tidsskrift XVI s. 6). Hardanger Tidsskrift ( 191 9 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og Ættes oga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d ( Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974 - xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' a rtikkel i A-magasinet - ukebilag nr. 45, 12/11-1938 - skrev et av Olav Myre.' AV GOD GAMMEL ADEL: Salmund fød i Quinheret af godt gamme l adell, oc er slecht til Christofer Trondsøn, han ble heng t i 1567 (Absolon, s. 128). Da bør Christoffer sannsynligvi s være det. (Ref :Tore.H.Vigerust.http://www.genealogi.no/a del/adeltitler.html | Rustung, Kristoffer Trondsson Trondsson på Seim (I52964)
|
| 4154 | Vigerust:'Christoffer Trondsson (Tronds) til Ebelholt. Nevn t fra 1533 (VII:703). Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557 ; Schønning, Hedemarken). Tituleres 1536 av Claus Bille so m 'ærlig og velbyrdig' (VII:725). FaXr Ebelholt kloster paX S jælland i forlening 1540-tallet. Bosted i Norge før flukte n med Olav Engelbretsson p.t. ukjent. (Litt. opplysn. om bo stedet Seim i Kvinnherred ikke stadfestet ved kildegjennomg aXelse, men han eide Seim, jfr. OEJ.)' http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html Fra 'Strandebarm og Varaldsøy i gamal og ny tid', (Næss/Kol ltveit) :' Kristofer Trondson har gjort Rustung-slekti ti l ei av dei mest namngjetne paX 1500-talet. I han var det ga malt norsk vikingto og han synte eit paXgangs-mot og ein vi rketrang som er utan sidestykke hjaX den norske adelen paX re formasjonstidi.Rustung- eller SeimsættiEin høyrer fram ette r 14. og 15. aXrh. gjete fleire med namnet Rustung eller Ro stung, men om desse har noko med ætti paX Seim aX gjera er uv isst. Stamfaren her er Tron. Rustung-Slekten (Sunnhordland-slekter, Erik Bakkevig, Vos s 1984) Navnet Rustung betyr paX gammelnorsk hvalross. Slekten benyt tet ikke navnet selv, men av andre er det benyttet i omtale . Kanskje det fra begynnelsen har vært et klengenavn. Christopher Trondsen (Rustung) til Seim er slektens mest kj ente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et omtumlet liv. Christo pher var visstnok i slekt med den siste erkebiskop i Norge , Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er ha n fører et av erkebispens krigsskib. Da erkebispen senere k om i feide med Vincents Lunge og hans svigermor fru Inger t il Østraat blev Christopher anfører for en flaXte paX 300 man n mot dem. Han plyndret da Østraat for første gang. PaX bisp ens foranledning drepte han Vincents Lunge i Trondheim i 15 35. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske riksr aXd, vilde efter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian I II som konge og forsøkte aX reise nordmennene mot kongen. Ha n motarbeidet ogsaX den inntrengende lutherdom, og holdt p aX at nordmennene skulde styre i landet. Olav sendte en trop peavdeling for aX. forsøke aX ta Akershus, og en annen avdeli ng med Christopher som anfører for aX ta Bergenhus. Det lykt es imidlertid ikke og Christopher blev fanget. Men da lensh erren over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen , blev disse 2 utvekslet, saX. Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i Kjøbenhavn, maXtte erkebi spen rømme fra landet, og det var Christopher som med en li ten flaXte førte ham til Nederlandene. PaX utturen plyndret h an Østraat for annen gang. Nu begynte Christopher som kaper eller sjørøver. Han fikk k aperbrev av Phalzgrev Fredrik, og det var meningen han ogs aX skulde forsøke aX befri grevens svigerfar, den fangne kong e, Christian II. Med 3 skib kapret han 9 franske skib. Ha n flyttet senere til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden. Han røvet i Østersjøen o g langs den norske kyst. I 1539 plyndret han Utstein Kloste r og bispegaXrden i Stavanger. Imidlertid synes han aX være blitt lei av sitt urolige liv o g søkte i 1542 tilnærmelse til Kong Christian III. Det tegn et til krig, og kongen trengte dugelige sjøkrigere. Konge n tok ham til naXde, og gjorde ham til admiral over flaXten . Da det blev fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltof t Kloster pa Sjælland, og senere ogsaX med Eskildsø. Han maXt te bo i Danmark, for kongen vilde ha ham i nærheten av sig. SlektsgaXrden Seim fikk han tilbake av kongen, og som gave f ikk han ogsaX mange gaXrder i Sunnhordland og Hardanger, deri blandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid, Hereid, Gravdal, Kysnes m. fl. Kongen brukte ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og ti l aX nedkjempe en opstand paX Island i 1551. Han var ogsaX me d i syvaXrskrigen i Østersjøen, og var ute i kongens tjenest e like til 1564, men aXret efter er han død. Hans kone het Karen/Karine, men var hun en Schankedtr? Brev sendt til Eske Bille Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Mynn jdmigelige kierlige helsenn tilforne sendt mett wor he rre Jesu Christo. Kiere her Eske tacker ieg ether for all g ott som j meg langsommeligen beuist haffuer, huelchet ieg y dmig oc gerne forskylle will vtaff all myn yderste macht o c formwe ehuar somhelst ieg kand och maa. Kiere her Eske be ther ieg ether kerligenn attj icke tager meg till mysteck e att ieg foer szaa hasteligenn aff byenn, och ycke bød eth er gode natter, forthij meg komme mange tyender fore som ti ll ewentyr, kand were møget løgen eblant, och therfor dro g jeg szaa hasteligen aff, Maaj witte att ther jeg kom till Boud laa ther ein boyr nyes kommen af f Hollandtt och siiger for visze tyender at keyserlig Mtta t haffuer ein mechtig hopp kriigs folch forsamblet j Braban t, Sellandt, och Hollandt, och er Jørgen Schenchell theri s øffuerste, och schall hand fylgie palsgrewenn jnd wdj Dan march mett same kriigs follch, och war ther lxxx orloffz skiippe vtrustett, Siiger the ocsza a for wisze att palsgrewenn haffuer ther forudhen paa syn n egne hand twolff twszind knechter, och fyre twszind rexse nner och haffuer keyserlig Mttat vdsendt thuo grewer till h ertug Cristiernn, och ther effther forbiider same krigs ffo lch effther swar etc., Maaj witte att biisp Hans och her Cl auus komme well till Oslo och Erich Hach drog ned mett he r Clauus. Er her inghen andre tyender som ieg kand schriffu e ether till, meen nar jeg faar thalet mett myn herre, er t haa noghen wiszer tyender thaa will jeg gierne byude ethe r them till mett thet allerfyrste. Kiere her Eske bether ie g ether kerligenn att j ycke wille achte huad myn vuenner s iige meg oppo meg fforhobis nest gwdz helpp att j schwlle y cke andet fornemme eller beffynde aff meg, end gotth. Her m ett ether then alswoldugiste gwd beffalindis, Bether ieg gi erne j wille well giøre atsiige mynn ffenche mange godenatther paa myn wegne, lader ocszaa Karin e helsze ether och myn ffenche mett mange godenatther. Scre ffuit paa Foeszenn sancti Haluardz dag aar etc. mdxxx sext o Cristoffer Trundsonn ether fattig wenn Se digitalarkivet : http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis tinnlegg&debatt=brukar&temanr=25033&sok=&startnr=&antall=&s praak= Knut Handeland: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis tinnlegg&debatt=brukar&temanr=37458&sok=&startnr=&antall=&s praak=&nr=7&antinnlegg=8#anker '-Christoffers kone Karine er omtalt i Likpreken som datte r av Erkedegnen Knut Pedersson ved Nidarosdomen (Knut av Sc hanke-Rytter ætt.)Det er veldig lite som stemmer med virkel igheten i den teorien.Erkedegnens mor blir oppgitt til aX he te Botilda av smørætta,men det henger heller ikke paX grei p da hans mor het Christine.Knut,s far het vel mer sannsynl ig Peder Den eldre Rytter og hans mor av Schankeætta. Troli g ville kona Karine ogsaX ha vært et frillebarn i en saXnn sa mmenheng og det stemmer ikke med at barna hennes blir titul ert som av høyadelen. Christoffer var omtalt i flere diplom er som velbaXren og av god gammel Adel. b.XII s.737 Sammendrag: Inventarium paa Degnegaarden i Thro ndhjem, optaget efter Hr. Knut PederssoXns DoXd i Nærværels e af 3 Kanniker,Lagmanden, Hr. Knuts Moder,Hustru Christine , og en Borger i Throndhjem.Kilde: IndfoXrt i Throndhjems Ka pitelsbog No. 2 p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.,Ny kgl. S aml. fol. No. 998, fol. 11. b. (b.XII s.738.Nummer: 593.)Da to: 8 Septbr. 1539. Sted: Throndhjem. -I Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reform asjonen. Han nevnes for første gang i 1527 da han kommander er Erkebispens skip mot den kjente ' Sjørøveren Klemet '. o g derfor kan man gaX ut fra at Christoffer naX bodde i Trondh eim. -Stange bygdebok 2.Side 695. forteller at Olav var hans onk el. (Vincent røvet Christoffers gaXrd (Seim ?) i 1529.Austrepoll en, paX vestsida av Folgefonntunnelen) b.X s.606 Sammendrag : En Optegnelse af Erkebiskop Olafs Skriver om de Rygter,so m om Foraaret bragtes til Throndhjem af Olaf ErikssoXn fra T unsberg samt JoXrgen OlssoXn og Johan HyppertssoXn fra Bergen , angaaende hvad Hr. Vincentius (Lunge) havde udrettet ho s Kongen med Hensyn til Bestyrelsen af Prælaturer, Kirker , Klostre og Len, hvilke Tidender snart fik en stor Udbrede lse og satte mange i Uro, hvortil endelig er kommen hans Pl yndring af Christopher (Rustungs?) Gaard, i hvilken Anledni ng denne har bedet Erkebispen om Hjælp.Kilde: Efter Concept . (med Erkebiskop Olafs Skrivers Haand) i norske Rigsarki v (MuXnch.Saml. No. 4088). Helark, hvoraf de to foXrste Side r beskrevne; uden Spor af Forsegling.(Se foregaaende No. o g Dipl. Norv. VII No. 662 og 663).Nummer: 578.Dato: [Juni 1 529?] Sted: [Throndhjem.] b.VIII s.595 Sammendrag: Gaute TharaldssoXns RedegjoXrelse fo r en Del af det af Erkebispens Folk tagne Bytte, som fandte s i Christopher ThrondssoXns Kuffert.Kilde: Efter Orig. p. P apir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No. 3979).Uden Segl . Nummer: 584.Dato: [1528-29.] Sted: [Throndhjem?] Nevnt 1533 (VII:703). -Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557; Schønning, Hedemark en). (11 Juli 1535 i Trondheim) b.XI s.713 Sammendrag: Syv Væbnere, hvoriblandt en Lagmand , 13 Raadmænd i Throndhjem og 4 Lagrettemænd kundgjoXre, a t de efter Begjæring af Erkebiskop Olafs fuldmyndige Befali ngsmand, Christopher ThrondssoXn (Rustung), paakjendte Hr. N ils Lykkes Sag, efter at han var fangen paa Grund af det Kj ætteri, han havde bedrevet med Lucie Nilsdatter, hans afdoXd e Hustrues SoXster, hvorfor han nu var villig til at underka ste sig Norges Lov; de doXmte ham derfor i Erkebispens Hænde r paa Norges Krones Vegne med Liv og Gods, dog saaledes, a t Norges Rigsraad endnu skulde doXmme i Sagen med Hensyn ti l hans Liv.Kilde: Efter Vidisse af 9 September 1535 (se ned enfor No. 628) i norske Rigsarkiv(MuXnch. Saml. No. 3358).b. XI s.714 .Nummer: 624.Dato: 21 Juli 1535. Sted: Throndhjem. b.XVI s.725 Sammendrag: Olaf Vigfastssøn og Hans Bagge, Lag mænd i Throndhjem og paa Stegen,Væbnerne Thrond Benkestok o g Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildøm me Finn Hanssøn (Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersda tters Vegne Halvparten af Samsal og Samsals Gods (paa Rings aker), der var i Helmingsfelaget mellem hendes Moder Hustr u Anna og dennes første Mand Peder Svenssøn.Kilde: Efter Af skr. af 16 Juli 1688 i Hedemarkens Fogedregnskaber (1689-92 . II.Antegn. 1680-92) i norske Rigsarkiv; efter Orig. p. Pe rg. med 9 hængendeSigiller. (Se Saml. t. d. norske Folks Sp rog og Hist. I S. 406-7).Nummer: 577.Dato: 11 Juni 1535. St ed: Throndhjem. -Tituleres 1536 av Claus Bille som 'ærlig og velbyrdig' (VI I:725) Dvs.født Adelig. (b.VII s.777.1536)' erliig oc welby rdig mandt Christoffer Trondsszen her y Trondem po hans nad es wegne ' -Christoffer sendte brev til Esge Bilde 1536 fra fosen,og h ilser fra Karine (Lykke ?) eller sin Karine Knutsdatter (Ru d?) i den sammenheng. b.XI s.737 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) bed er Hr. Esge Bilde om Undskyldning, fordi han forlod Berge n uden at tage Afsked med ham, og beretter, at han i Bod ha r hoXrt nye Tidender fra Holland, om at Keiseren har en sto r Del Krigsfolk samlet under JoXrgen Schenckels (dvs Schenck s) Befa- ling samt 80 Orlogsskibe, der skulle understoXtte P falzgreve (Frederik) paa et Indfald i Danmark; Biskop Han s (Reff) og Hr. Klaus Bilde ere lykkelig komne til Oslo, hv orfra Erik Hack (Gyldenstjerne, HoXvedsmand paa Akershus) fu lgte den sidste til Danmark.Kilde: Efter Orig. p. Papir i k gl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57 ,Christoffer Trundsen). Brevform; udvendig forseglet. (Tryk t i Aktstykker til Nor-dens Hist., udg. af C. Paludan-MuXlle r, II S. 276-77).b.XI s.738 .Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536 . Sted: Fosen. b.XI s.722 Sammendrag: Fire Borgere af Bergen afgive Forkla ring om sin Samtale med Christopher ThrondssoXn (Rustung), a ngaaende hans Erende og udviste Forhold i Bergen, hvorhos d e berette om de Underhandlinger, de efter dennes OXnske foXrt e med Thord Roed og Stig Bagge paa Bergenhus om en Sammenko mst, uden at de dog dengang (16 Marts) kunde blive enige o m Stedet, hvor de skulde moXdes.Kilde: Efter Orig. p. Papi r (2 Bl. in fol., hvoraf 31/2 Side beskreven) i kgl. Bibl . i Kbhvn.(Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57, Christo pher Trundsen). Spor af 31 paa-trykte Segl. Sammenheftet me d foXlgende No.b.XI s.723 .Nummer: 632.Dato: 21 Marts 1536 . Sted: Bergen. b.VII s.777 Sammendrag: Hans Reff, Biskop i Oslo, stadfæste r en Overenskomst mellem sig og Erkebiskop Olaf af Throndhj em i Anledning af sin Frigivelse af Fangenskabet og lover i kke at understoXtte HoXvedsmanden paa Akershus Erik Gyldenstj erne i den mellem ham og Erkebiskoppen udbrudte Feide. Kild e: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No . 3369) med Biskoppenspaatrykte Segl men uden Underskrift . Nummer: 725. Dato: 4 April 1536. Sted: Throndhjem. b.XI s.725 Sammendrag: Syv Borgere af Bergen, der vare udse ndte af Lagmanden, Raadet og Borgerskabet, afgive Forklarin g om de Underhandlinger, der foXrtes, og de Sammenkomster, d er fandt Sted 17-19 Marts mellem Christopher ThrondssoXn (Ru stung) paa den ene Side samt Thord Roed, Stig Bagge og Besæ tningen paa Bergenhus Slot paa den anden, tildels angaaend e Hr. Esge Bildes Fængsling, hvilket ledede til, at Thord R oed lod Christopher foXre fangen til Slottet, da dennes Fol k med Skyts og Vaaben sagdes mod Leidet at ligge ved Nordne s.Kilde: Efter Orig. p. Papir (10 Bl. in fol., hvoraf 51/ 2 beskr.) i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. dan. Adels H ist. fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 8 paatrykte S egl.Sammenheftet med foregaaende No.b.XI s.726Nummer: 633.D ato: 21 Marts 1536. Sted: Bergen. -Sammen med Kansler Gaute paX tur til Keiseren i 1537. b.XVI s.744 Sammendrag: Thord Roed anmoder Hr. Esge Bilde , Høvedsmand paa Bergenhus, om at være ham behjælpelig ho s Kongen til at erholde Hammer Gaard med Gudbrandsdalen o g Hedemarken for en rimelig Afgift. En af Erkebispens Tjene re, der er kommen til Norge, beretter, at Christopher Trond ssøn (Rustung) og Gaute Kantsler (Norveger) ere dragne ti l Keiseren.Kilde: Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv ( Norge, Afd. I fasc. 7, b No.b 128).Brevform; Helark, udv. f orsegl. med Ringsignet (Vaaben) i grønt Vox.(Jfr. Reg. Dipl . Hist. Dan. 2 ser. II. 2. S. 11). Nummer: 591.Dato: 29 Jul i 1537. Sted: Hammer Gaard. Han seilte antagelig ut fra Trondheim 1. april 1537 samme n med Erkebiskopen Olav til Brabant. b.XII s.714 Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebisko p Olafs Baadsmænd, der doXde paa Skibet Christopher, nemli g 2 i Sveggesund (paa NordmoXre) 8 og 9 April samt 2 til SoX s 12 og 17 April.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsa rkiv (MuXnch. Saml. No. 4198). SammenlagtHalvark uden Forseg ling. Nummer: 575.Dato: 8-17 April [1537]. Sted: [NordsoXen? ] -Christoffer ble omtalt av den mektige Vincent Lunge so m ' Den unge vaXghalsen '. -I aXr 1537 forlater han Trondheim i sammen med Olav Engebre tsen og reiser til Nederland. Grunnen til at de reiser, e r fordi at Olav maX rømme fra landet. (12 Februar 1538, som Marschalk av Norge i Neumarkt,Holland ) b.XIII s.723 Sammendrag: Pfalzgreve Frederik medgiver si n Tjener Christopher Marschalck af Norge (d. e. Christophe r TrondssoXn Rustung) FoXlgeskrivelse i Anledning af det ha m paalagte Hverv at soXge hans Svigerfader Kong Christiern I I be- friet af sit haarde Fængsel.Kilde: Indtaget i Brev No . 650 nedenfor. Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538. Sted: Ne umarkt. b.XIII s.731 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) a nmoder Befalingsmanden paa Bergenhus, Thord Rodt, der har f anget hans Capitain Gert van MuXnster og dennes Folk, om e i at behandle dem anderledes end andre Krigsfanger til UdloX sning, for at han ikke skal behoXve at gjoXre Gjengjæld og mu ligens fremkalde stoXrre Forviklinger. En Kopi af Pfalzgrev e Frederiks FoXlgeog Fuldmagtsbrev for dem intages i hans Sk rivelse. Kilde: Efter Afskr.(?) p. Papir i danske Rigsarki v (Dan. Kongers Hist. fasc. 19).Helark uden Segl.Nummer: 65 0.Dato: 8 Juni 1539. Sted: Norge. Perioden 1537-1543 som Kaper i Holland: -Senere bor Christo ffer og Karen paX forskjellige plasser. Grunnen til at de of te maXtte flytte paX seg, var fordi at Christoffer i denne pe rioden jobbet som sjørøver. Noen av plassene: Emden, Lie r i Brabant, Veer i Zeeland og Øst-Frisland. Han fikk Kapre rbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich av Pfalz, til p iratvirksomhet(Friedrich var svigersønn av Christian 2 .) -Christoffer ble Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kon g Christian 2 av Danmark-Norge. b.XI s.791 Sammendrag: Chri stopher Huitfeldt giver Indberetning til Kong Christian II I om den UndersoXgelse, som han, Peder Godske og Christophe r ThrondssoXn (Rustung) have foretaget af Beholdningerne a f Krudt, Svovl og Salpeter i KjoXbenhavn og paa Krogen, sam t udtaler sig om den beleiligste Plads for den KrudtmoXlle , Kongen agter at bygge.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl . Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 33,H uitfeldt). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer: 69 1.Dato: 12 Marts 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XII s.806 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) ti l Ebelholt meddeler Rigskantslerens Skriver Michel JenssoX n Fuldmagt til at indtale og oppebære 16 Daler med Kost, Tæ ring og Skadegjæld af JoXrgen Bryske efter dennes udgivne Ha andskrift. Kilde: Efter Orig. p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kb hvn. (Breve til danske Adels Hist. fasc.57, Christopher Thr undssen). Med paatrykt Vaabensegl.b.XII s.807. Nummer: 657. Dato: 5 Oktbr. 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XXI s.825 Sammendrag: Christoffer Walkendorf til Glorup , høvedsmann paX Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt, høvedsm ann paX KongsgaXrden i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og G ulatings lagmann, borgermester og raXdmenn i Bergen dømmer e tter klage framført paX tre etter hverandre følgende Olsok-l agting av Ingelbret paX Netteland over at Christoffer Tronds son forholdt ham hans odelsbrev paX arven etter Rike-Torstei n (AXskjellsson). Christoffer dømmes til aX møte paX lagtinge t aXret etter med de atkomstbrev til eiendommene som han maXt te ha. Kilde: Original paX pergament i Riksarkivet. 3 seglre mmer henger ved.Nummer: 1072.Dato: 1. august 1558. Sted: [B ergen.] b.XII s.822 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) be retter Hr. Mogens Gyldenstjerne til Stjernholm, Statholde r paa KjoXbenhavns Slot, at Grev Johan af Ostfries- land o g hans FoXlge har opholdt sig hos ham en Nat og udtalt sig m ed stor Ros om den Modtagelse og Behandling, de have nyd t i Danmark; om de svenske Forhold mente han, at 'Hertug' E rik (XIV) og hans BroXdre ikke længe vilde forblive enige, o g at han ikke vilde opnaa at faa FroX- kenen af England (Eli sabeth) tilægte.Kilde: Efter Orig. p. Papir p. d. kgl. Bibl . i Kbhvn. (Br. t. d. dan. Adels Hist. fasc. 57.Christophe r Thrundsen). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer : 672.Dato: 11 Novbr. 1560. Sted: Tryggevelde. -I ' Danske Adelsmenn som døde i aXrene 1563-66 ' under ' Af f SkaXne & Halland ' staXr det ' Christoffer Thrunnsseenn.Esp eholt-Len.Gydinge-Herred '. Ebelholt : 1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloste r ; Rustung Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Bli strup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s, Horns h, Sjælland ; H elsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør hospital (opre ttet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vo r Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbel holt kloster Tjæreby s, Strø h 1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ; Rustun g Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Ho lbo h ; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holb o h ; *Æbelholt kloster Tjæreby s, Strø h I Dansk tjeneste fra 1543: -Danske Kongen (Christian 3. 1536 - 1559) paXla senere Chris toffer aX flytte til Danmark saX han kunne kontrollere Christ offers paXfunn, og sikre seg hans tjenester. -Christoffer begynte som kaptein paX en liten jakt i aXr 154 3 under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Me n Kong Kristian den tredje maX ha vært kjempefornøyd med Chr istoffer og den jobben som han gjorde. For 3 - 4 maXneder se nere er Christoffer forfremmet og naX var han blitt nestkomm anderende for den dansk - norske flaXten. -FlaXten besto av cirka 40 skip med en besetning paX 5000 - 1 0000 menn. Den store flaXten drev kaprervirksomhet paX kyste n av Nederland og 6 Burgundiske skip ble tatt paX det toktet . Senere var flaXten oppe paX norskekysten paX jakt etter Keis eren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Da nmark. -Tyskland var i krig med Danmark paX denne tiden. Kongen va r meget godt fornøyd med Christoffer og han gav Christoffe r det vakre Ebelholt klosteret paX Sjælland i forlening 1540 -tallet. -Christoffer og Karen bosatte seg i klosteret i sammen me d barna sine . -Christoffer ble utnevnt til Høvedsmann paX Croneborg paX Sjæ lland. -Den gamle Mogens Gyldenstjerne var i navnet den Danske flaX tes øverstkommanderende. Men det var som sagt kun i navnet , I virkeligheten var det Christoffer som styrte alt. -I aXr 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av paX k losteret sitt. Senere fikk han ogsaX Eskildsø kloster. Frede n varte et par aXr. Men da var det paX an igjen. Christoffe r fikk naX nye oppdrag. -I aXr 1551 reiser Christoffer med flaXten sin opp til Islan d for aX roe ned urolighetene som paXgikk der oppe og legge ø ya under dansk styre. -I 1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, Engelske og Sko tske kapere som gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og p aX norskekysten. Begivenhetene gir Christoffersen sjansen ti l aX utmerke seg enda mer. -GaXrden Seim i Kvinnherad i Norge fikk han tilbake, etter a t den ble beslaglagt av Kongen i den tiden som Christoffe r drev sitt sjørøveri paX det verste. I tillegg fikk han e n god del av gaXrdene, som Kongen selv eigte i Norge. -Han fikk i 1556 gaXrdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvi k i gave av Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ætt egaXrden Seim. ( 35 lauper smør,1 laup salt.)Disse gaXrdene l aXg paX Vestlandet, nærmere bestemt i Rogaland, Sunnhordlan d og i Hardanger. Man vet ikke hvor mange gaXrder han fikk , men i skiftebrevet er disse gaXrdene nevnt : Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid , Gravdal, Nedre nes, Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Stei ne, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og Sortland. Men Christoffe r fikk ikke noe glede av disse gaXrdene, siden han hadde lov et Kong Kristian den tredje av Danmark aX bo i Danmark reste n av sitt liv. -I 1557 fikk Christoffer av Kong Kristian den tredje av Dan mark overoppsynet med den med den danske orlogsflaXten og de t kongelige verftet Bremerholm.Han ble samtidig Riks Admira l over den danske flaXten. -I aXr 1559 var han med paX aX bekjempe Ditmarskerene og blokk ere kysten. Sønnen Enno deltok ogsaX i denne krigen. -I aXr 1559 kommer det ogsaX en ny Konge til makten i Danmark . Fredrik den 2 overtar tronen. Men ogsaX denne kongen var m eget fornøyd med Christoffer og med den jobben som han gjor de for Danmark. -I aXr 1560 flytter familien for godt inn i Eskildsø kloster , der de bor til Christoffer dør. -I aXr 1563 bryter syvaXrskrigen ut mot Sverige. En svensk av deling som ble ført av franskmannen Claude Colart brøt se g inn i Norge, og inn i Trøndelag og besatte Trondheim og t vang den naX avdøde erkebiskopen Olav Engebretsen sin tidlig ere festning, Steinsvikholm, til aX kapitulere. - -Christoffer kom seg opp til Bergen og utrustet en flaXteavd eling, som skulle seile nordover til Trondheim. Claude Cola rt,s folk ble jaget ut av landet, fanget eller drept, og fr anskmannen selv maXtte gaX i fengsel i Danmark. Dette var de t siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno delto k ogsaX i syvaXrskrigen. - Christoffer ble siste gang nevnt i live 08.05.1564. - Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565. -Man tror at liket av han skal være flyttet fra Danmark hje m til en sarkofag under kirkegolvet i Kvinnherads kirka so m ligger like ved hjemgaXrden hans Seim. Der ligger flere be rømte Adelsmenn fra samme periode i Sarkofager. -Skiftebrevet etter Christoffer finnes paX Bergen bymuseum . Da Christoffer døde, flyttet resten av familien tilbake t il Seim, i Kvinnherad i Norge. -PaX gaXrden Nes, bodde senere barnebarnet Anna, avkommet ett er Skotten John William Stuart, og Dorothea Rustung. Anna p aX Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales so m Skottefruen. Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell . Anna ble gaXende og vente paX han i Bergen sies det. -Datteren Elsa Tronds satt til slutt med mesteparten av gaXr dene etter faren sin. Sønnen til Elsa, Aksel Mowat, overta r gaXrdene etter sin mor og gir dem videre til sin eneste da tter Karen Mowat, som gifter seg med Baronen Ludvig Holgers en Rosenkrants . Dermed ble Baroniet eiger av mange gaXrde r paX Vestlandet. Kilder : Seim i Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods . OEJ (1533), s. 70. Maren Staur,s Likpreken.(Terkel Kleven feldts kopi i Københavns,Riksarkiv.) aaroenes@online.no Sta nge Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav Engebrech tsson.) Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Enge brechtsson.) Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister haXndskrevne av C hristoffer i 1527.) Norsk Biografisk Leksikon.12. Skiftebre v av 1578 Bergen-Bymuseum. ' Fra Strandebarm i Ny & Gamme l tid ' av Næss & Kolltveit. Hardanger Tidsskrift ( 1919 ) . Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og Ættesog a 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d ( Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974 - xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' S tamtavle over admiral Christoffer Trundsens efterslekt Utar beidet før 1670 av Sandvig ( jf K.O. Kleppe i Norsk Slektsh istorisk Tidsskrift XVI s. 6). Hardanger Tidsskrift ( 191 9 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og Ættes oga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d ( Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974 - xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' a rtikkel i A-magasinet - ukebilag nr. 45, 12/11-1938 - skrev et av Olav Myre.' AV GOD GAMMEL ADEL: Salmund fød i Quinheret af godt gamme l adell, oc er slecht til Christofer Trondsøn, han ble heng t i 1567 (Absolon, s. 128). Da bør Christoffer sannsynligvi s være det. (Ref :Tore.H.Vigerust.http://www.genealogi.no/a del/adeltitler.html | Rustung, Kristoffer Trondsson Trondsson på Seim (I52964)
|
| 4155 | Vindedalen. 10 barn | Bjørkum, Synneva Pedersdtr (I27472)
|
| 4156 | Vinhalndlar | von Fuiren, Jacob (I71175)
|
| 4157 | Vokste opp i Bergen. Ugift. | Midttun, Anton Kristoffer Henrikson (I78767)
|
| 4158 | von Braunschweig-Lüneburg-Wolfenbüttel Stupade vid Burg Leerort, Ostfriesland | von Braunschweig-Wolfenbüttel, Heinrich I "der Ältere" Herzog zu Braunschweig und Lüneburg (I96272)
|
| 4159 | von Linstow sagaen no.213,lang omtale. i pl.lommen ved personens data. PHT 8.rk,6. bd . 1927 s . 129: 6/5 1774 betalt 12 Rdl.3 Mk.(Vor Frue k.gravbog 26/2 1738:4 Xr gammeldatter Henriette Wilhelmine Margrethe (Vor Frue k.gravbog20/4 1774:Betalt 12 | Linstow, Eggert Christoph von (I92168)
|
| 4160 | Walt Hart passed away November 11, 2014. He was born in Portland, Oregon and later moved with his family to the Four Corners area. Walt graduated from Salem High School and then went on to attend Willamette University and Oregon State University. He graduated from OSU with a degree in civil engineering. After graduation, he married Marlene Thor. They settled into the south Salem area and raised three children - Nancy, Dennel, and Allen. Walt served a 2 year stint in the Navy at Whidby Island and then went to work for the Oregon Highway Department. He had a long career within the bridge division, eventually becoming State Bridge Engineer for the State of Oregon. After retiring from the State, he went on to do consulting work for CH2MHill and David Evans Associates. Walter was always an athlete. In high school he ran track, and throughout his life stayed active in sports. He played and umpired softball games, coached women's softball, refereed basketball games and loved to bowl. He continued to bowl until he was 80. A memorial service will be held December 5th at 1:00 PM at Belcrest Memorial Park in Salem. Donations may be made in his memory to the Grace Center at Willamette Lutheran Retirement Center. Assisting the family is Virgil T. Golden Funeral Service. Published in StatesmanJournal from Nov. 28 to Nov. 30, 2014 | Hart, Walter James (I100859)
|
| 4161 | was born in 1510/1519. He died before 14 Dec 1580 in Ribe, Denmark. He married Maren Pedersdatter. He was Tax Commissioner in 1551. | Madsen, Christen (I68874)
|
| 4162 | Was given a coat-of-Arms for his heroic service in the Danish Navy. See pictures. He was Knighted by the King of Denmark. See history in Notes section of Ole Johnson. | Seidelin, Jørgen Hansen (I67429)
|
| 4163 | Was given a coat-of-Arms for his heroic service in the Danish Navy. See pictures. He was Knighted by the King of Denmark. See history in Notes section of Ole Johnson. | Seidelin, Jørgen Hansen (I67429)
|
| 4164 | Was Kongens Foged In Østerdalen, Odalen, and Guldbrandsdalen. Have different accounts for Christian. This one states he was married to Marthe Handsdatter Leth who died in 1747. History from Nils Juell states he was sent by king Kristian V. as Foded to SolØrNorway. He gave his office to his oldest child, Jens Juell who succeeded him in office. the other info on Jens matches other documents. | Juell, Christian Daniel (I99765)
|
| 4165 | We have no knowledge of the year of his birth or death, nor do we know the name of his spouse. In 1448 he was residing at the "fogdegård" (farm of the rural tax collector) in Vadum, Sogn, and was the tax collector in Kjær township. He is also mentioned in 1450 and 1454. He had apparently died before 1458, for at that time Thord Nilsen was the tax collector in Kjær township. Thus it appears that when he died none of his sons was of legal age, since the office of tax collector in Kjær was connected to the Kjærulf family from medieval times up to the end of the 17th century. Dyreskjøt contends that Anders Andersen Kjærulf #1 had a daughter who was married at Vested in Aaby parish. Her name is not known. This daughter had a son, Klement Andersen, who was born in 1484 and called Skipper Klement. He was executed in 1536. Dyreskjøt writes that he " betrayed both himself and the Kjærulf family as a result of his failures in wartime". Anders Andersen Kjærulf's sons were Peder Andersen Kjærulf, Jens Andersen Kjærulf and Anders Andersen Kjærulf. We shall follow the line of the youngest. | Kjærulf, Anders Andersen (I74964)
|
| 4166 | Wergeland satte opp nye bygninger etter at den gamle skyss- stasjonen ved Trekanten (Mosby) brant ned i 1927. Familie n bodde saX i 'Wergelandshus' iallefall frem til Haralds død. | Wergeland, Harald Johan Hansson (I11704)
|
| 4167 | When Gustav succeeded his father, the power of the monarchy had been greatly curtailed, and the national assembly, the Riksdag, was torn by intense party strife. After failing to reconcile the divided factions, Gustav decided to regain complete control of the government for the monarchy. With the help of the army he staged a mock revolt in 1772 and forced the Riksdag to accept a new constitution that gave him absolute power. He then instituted a series of financial and judicial reforms to correct corruption in high office, grant freedom of the press and complete religious toleration, and enlarge the navy, making it one of the strongest in Europe. In 1788 he undertook an inconclusive war with Russia that was marked by treason among the nobility at home and mutiny among his troops. A Swedish naval victory in 1790, however, destroyed a third of the Russian fleet and enabled him to end the war on terms favorable to Sweden. While preparing to intervene in the French Revolution in 1792, Gustav was assassinated in a plot conceived by hostile nobles. A patron of literature, art, and science, he founded the Swedish Academy in 1786. | von Holstein-Gottorp, Gustav III Kung av Sverige (I68314)
|
| 4168 | When Henrik married Else, she was a wealthy widow. She is most remembered under the name "old Funko". | Alstrup, Else Hansdatter (I47872)
|
| 4169 | When Henrik married Else, she was a wealthy widow. She is most remembered under the name "old Funko". | Alstrup, Else Hansdatter (I47872)
|
| 4170 | WIDDING navnets tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke. Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix. I tillegg til sine 3 barn fra første ekteskap fikk Christen Jensen Hveding to barn med sin andre kone; Hartvig , født 13. oktober 1694, og Anne Bendikte, født 24. desember 1695. Christen Jensen Hveding har i sin bibel notert endel om seg selv og sin familie, blant annet følgende: »I den Hellig 3 foldighetsz Nafn blev ieg trolofet med min Aller Kieriste Anne Bendigte Jakobsdtr. paa Harstad i Senniens Fogderi. Trolofelsen forrettet af Hederlig och Vellerd Mand Hr. Anders Schielderup, Vice Pastor til Trondenesz field och Vice præpositus ofr Senniens provsti. Anno 1685 d: 27: Juli holdtis mitt Brølløp med min Trolofvede Kiereste paa Harstad i Sennien. Brudevielsen forrettet Iligemaade Hr. Anders Schielderup. O'Herre Hielp. O'Herre, Lad det vel Lychis». Etter å ha nedskrevet at hans hustru døde den 21. januar 1691 klokken tre om morgenen, og når hun var begravet, tilføyer han: «Gud trøste och huusvale mig bedrøvede mand med mine 3de: umyndige smaa Børn for Jesu xtj: Schyld, och samle osz igien udj de Evige himmelske Lande». Hvorpå følger: «I Jesu Nafn: Anno 1693 d: 4: Oktober stod min trolofvelsies Høitid med min Kiereste Ellen Hartvigsdatter paa Leskestad: Trolofvelsen forreted af Hederlig och Vellerd Mand Hr. Jens Schielderup, residerende til Hammerøen. d: 12: November Samme aar holdtis voris Brølløp paa Leskestad. Brudevielsen forretted Iligemaade Hr. Jens Schielderup. Herre Lad allting være ched til din Ære, saa glemmes iche voris Salighed. Amen». Skifte i boet etter sorenskriver Christen Jensen Hveding var holdt i 1701. Enken bodde da på Sommersel. I 1703 giftet Ellen Hartvigsdatter seg med Mads Humble, sogneprest i Ofoten, Evenes. I dette ekteskapet ingen barn. Christen Jensen Hveding ble utnevnt til sorenskriver i Øst-Finnmark 1684, og senere forflyttet til Salten. Han var sorenskriver i heksebrenningens tid. I 1687 avsa han dødsdom i den beryktede «Utbordsaken» på Skolvoll i Steigen. En tjenestepike på gården, Nille Jensdatter, var mistenkt for å ha født et barn i dølgsmål og drept det. Det kom spøkelse på gården der hun tjente, og folk ble skremt (man må anta at spøkelset besto av onde tunger...). Det ble reist sak mot henne, og hun tilsto. De som var vitner i saken, deriblant sognepresten i Steigen, Hartvig Arnesen, trodde at det var djevelen som var på gården, og at Nille var heksen hans. Petter Dass har skrevet om denne hendelsen i sin poesi Nordlands Trompet. Nille ble dømt til døden ved brenning, slik straffen var for slike store syndere på den tiden. Amtmannen skulle avgjøre om dommen skulle fullbyrdes eller ei. Dommen kunne også sendes inn for kongen. Ingenting ble gjort for å berge lille Nilles liv, og dommen ble eksekvert den 16. desember 1687. Amtmannen fikk senere en skrape fra kongen for at han så snart satte dommen i verk, og ikke prøvde alle utveier for Nille. Sorenskirver Hveding drev fiske og handel i Lofoten om vinteren, og han hadde fire drenger på gården. I Hamarøy kirke finnes en altertavle i sølv som sorenskriver Hveding ga kirken. På foten står inngravert: «Denne kalk er med Disch til Hammerøe Kirsche Foræret Af Sr. Christen Jensøn Hveding og hans Kiereste Anna Bendicta Storm». | Hveding, Christen Jenssen (I69225)
|
| 4171 | William III (1650-1702), king of England, was the son of William II of Orange, ruler of the United Provinces. In 1677 he married Mary, daughter of James, Duke of York, who in 1685 became king of England as James II. In 1688 William was invited by seven Whig peers to deliver England from the Stuart misrule and after the flight of James II to France, the crown was offered to William and Mary. WilliamXs success was marred by the deplorable massacre of Glencoe in 1692. On May 19, 1692, the English naval victory of La Hogue ruined all chance of direct aid to James from France. In 1694 Queen Mary died. From 1697 to 1700 William was occupied with the Spanish Succession question, but died before the outbreak of the war. WilliamXs reign marked the transition from the personal government of the Stuarts to the Parliamentary rule of the Hanoverians. [World Wide Illustrated Encyclopedia, 1935] Asked to accept the throne with his wife Mary. Landed in England 1688. In 1690 greeted at Carrickfergus after routing the French forces of James II in the Battle of the Boyne. [THELMA.GED] Additional information: Britannia.com http://britannia.com/history/monarchs/mon51.html | van Oranje-Nassau, Willem Hendrik King of England, Ireland, Scotland (I96728)
|
| 4172 | Wilmannsveita i Trondheim Går fra Droningensgate mellom nr. 41 og 43 sørover til Kongens gt. 60. Har navn etter Ole Jensen Wilmann fra Orkdal, som i 1761 tok borgerskap som seilmaker i byen. Han eide en eiendom i dette strøket. | Wilmann, Ole Jensen (I100837)
|
| 4173 | Wisted, Vestre Barstad, 10 | Omland, Tosten Tostenson (I75241)
|
| 4174 | Wisted, Vestre Barstad, 10 | Rafoss, Gunnlaug Tostensdatter (I75242)
|
| 4175 | Witnesses at their wedding were: Clayton Randall and Maggie Randall. | Foss, Peter A. (I78078)
|
| 4176 | Witnesses for Carolina and Enok's wedding were: Oceanus Jetmundsen of Spring Grove and Martin J. Jetmundsen of Mabel, MN. | Drego, Carolina Bendiksdtr. (I55086)
|
| 4177 | Witnesses for Carolina and Enok's wedding were: Oceanus Jetmundsen of Spring Grove and Martin J. Jetmundsen of Mabel, MN. | Jetson, Enok Severt (I78101)
|
| 4178 | Witnesses for their wedding were: Andrew B. Foss and Elling Lagesson. (Pg 286-records) | Solberg, Arne Andersen (I55082)
|
| 4179 | Witnesses for their wedding were: Andrew B. Foss and Elling Lagesson. (Pg 286-records) | Lagesen, Sigrid Ellingsdtr. (I78086)
|
| 4180 | Witnesses for their wedding were: Jens Olsen & Anders Solberg. | Andersdtr., Anna (I55081)
|
| 4181 | Witnesses for their wedding were: Jens Olsen & Anders Solberg. | Brynildsen, Anders (I78073)
|
| 4182 | Witnesses for their wedding were: Lars Johansen, Gjori Jensdtr., Halgrim Larsen & Mari Tolliefsdtr. License issued April 27th at Decorah, Iowa. | Drego, Bendik Larsen (I39763)
|
| 4183 | Witnesses for their wedding were: Lars Johansen, Gjori Jensdtr., Halgrim Larsen & Mari Tolliefsdtr. License issued April 27th at Decorah, Iowa. | Halgrimsdtr., Sigri (I55089)
|
| 4184 | Witnesses: Ole Helgesen, Newburg; Anders B. Foss, Spring Grove. | Foss, Andrena Gjertina (I78084)
|
| 4185 | X Beskæftigelse: Selvejergårdmand: Ahlergaard i Borris. Jacob var selvejergårdmand i Ahlergaard i Borris sogn og måden hvorpå gården kom i hans besiddelse, beskrives i det følgende: Ahlergaard tilhørte i 1667 Hans Rostrup, der i 1675 skødede gården til sin svoger Christen Henriksen Lange. Svogerens enke, adelsdamen Sophie Rostrup, udstedte derpå i 1693 en transport til borgmester Christoffer Carstensen i Ribe på et beløb af 600 rdlr., som hun var kommet til at skylde XvelforstandigX Jacob Andersen Harboe, og for hvilket beløb hun nu overdrog Ahlergaard med et hartkorn på 8 tdr. 4 skp. 2 fjdk. ½ alb., ejendommene Vendelbo og Egvig i Borris sogn samt Astrupgaard i Faster sogn til borgmesteren, som derpå d. 26. november 1700 udstedte en transport på ejendommene, bortset fra Astrupgaard, til Jacob Andersen Harboe, som i øvrigt året forinden af raadmand Peder Lauridsen Baggesen i Ribe havde fået skøde på en gård i Hioptarp i Borris. Jacob ejede altså nu 4 gårde. Samme år, 1700, døde Jacob Andersen Harboes ugifte bror Jens Andersen Klyne i en alder af 57 år. Han havde rejst en del i udlandet, og var derpå vendt tilbage til Ribe, hvor han var beskæftiget som guldsmed og juveler. Ved sin død efterlod han sig en temmelig stor formue, og den 13. december 1700 blev der derpå holdt skifte efter ham mellem hans søskende og disses børn. Blandt arvingerne nævnes naturligt nok broderen Jacob Andersen Harboe, og da denne ikke selv kunne være til stede, bad han i et brev sin fætter Knud Jørgensen Hauch i Ribe om at repræsentere sig. Fætteren mødte således op på Jens's vegne og fremlagde dennes brev for skifteretten, som dokumentation for sin fuldmagt til at handle på hans vegne. Da brevet er skrevet af Jacob Andersen Harboe selv og i sin stil er meget tidstypisk, bringes det her i afskrift: XHøjtærede kiære fætter Seigr. Knud Jørgensen Hauch. Som jeg endelig behøfer at giøre en Rejse Hiem til mit huus (antagelig Ahlergaard), og muelig ej kand faa thid at komme her hid igien naar skifte og registrering efter min sahlig broder Jens Andersen Klyne foretages skall, da er jeg herved venlig begierendes at min kiære fætter ville være af dend goedhed, og paa mine vegne indfinde sig udi stervboen, naar den velædle og velviese Magistrat behager skifte og regiestrering efter bemelte min salig broder at foretage og mit gafn paa beste maade at iagttage; til hvilken ende jeg hannem herved dertil fuldkommelig befuldmægtiger og i saa maader paa mine vegne at maa slutte giøre og lade ligesaa fuldkommen, som jeg self var til stede. Alene hvad den lod og anpart angaar, som mig kunne tiltenches i dend huus som merbemelte min salig broder iboede med der tilliggende enge og jorder, da følger samme efter min salig broders anordning, min svover, Sr. Oluf Christiansen Engeltoft kiereste, og hans havende børn med min salig søster (Margrethe Andersdatter Klyne), og ingen prætention efter dessen beskaffenhed paa mine vegne derudi giøres. Jeg forseer mig visselig til mine kiære fætters villighed herudi og gierne tiener hennem igien i alle muelige maader, som den der er og stedse næst bedste ønske forbliver. Jacob Harboe Andersen Afdøde Jens Andersen Klynes aktiver blev i alt opgjort til 3.195 rdlr. Herfra gik et beløb på ikke mindre end 294 rdlr. - et overordentlig stort beløb, til hans begravelse inde i selve Sct. Catharinæ Kirke med tilhørende gravøl etc. Et beløb på 150 rdlr. var sat til side til kirkens reparation samt et beløb på 60 rdlr. til det gravmæle over familiens forfædre, som i form af et epitafium fandtes i kirken, og endelig skulle der til de fattige i Vor Frue sogn uddeles et beløb på 75 rdlr. Hertil kom fordkellige andre småudgifter samt omkostningerne ved skiftets afholdelse, hvorefter der blev 2.394 rdlr. til arv og deling. Dette beløb deltes op i 8 lige store dele, hvoraf Jens Andersen Klynes 3 brødre eller disses arvinger skulle have hver to dele, mens de to piger eller disses arvinger skulle have hver en del. Vores Jacob Andersen Harboe arvede således to anparter, og det fremgår, at hver anpart bestod i 1/8 af 162 rdlr. i kroner, 1/8 af 129 duchotoner (en mønt), 1/8 af 18 rdlr. (af Alberti) og en 1/8 af 97 rdlr. (en specie). En sådan 1/8 repræsenterede i alt en værdi på ca. 182 rdlr. og for restbeløbet op til de 299 rdlr. fik hver anpart derpå tillagt forskellige effekter fra boet. Jacob Andersen Harboes ene anpart (af de to) bestod således foruden de nævnte kontanter af: v Nogle guldmønter, nemlig en rosenobel og en dobbeltdukat, hver sat til 6 rdlr. 3 dukater til 9 rdlr., v En diamantring til 4 rdlr. v 1/3 del i en guldkæde, som vejede 5½ lod, hvilken 1/3 del sattes til 19 rdlr., v En XtommelX og en ring, 19 rdlr. 2 mk. v To sølvskeer, 5 rdlr. 10 skill., v 39 par sølvmaller, 13 rdlr. 2 mk. 11 skill., v 8 lod uforarbejdet sølv, sat til 6 rdlr. v Nogle ægte perler til 6 rdlr. 3 mk. v En lille sølvskål og et lille sølvbæger v Noget nysmedet sølvarbejde v En idamant, en rubin, nogle røde XdoubletterX og nogle XturcoserX samt diverse uægte sten v Nogle udskårne sten til signetter v Nogle kobber- og messing kedler samt et par tinfade v En dyne, en klædeskjol med ti sølvknapper, adskillige pund hør og f´damask garn samt ¼ part i afdødes værktøj. Skønt Jacob Andersen Harboes arv efter broderen således var temmelig stor, synes han dog at have haft visse økonomiske problemer, og d. 1. maj 1702 optog han et lån på 590 rdlr. hos svigersønnen Morten Jensen Sønderby (gift med datteren Karen). Morten fik for beløbet første prioritets pant i Ahlergaard samt i ejendommen Egvig, et bolssted af hartkorn 7 skp. 2 fjdk. 2 alb. Efter hustruen Maren døde i 1705, giftede han sig med Else Marie Nielsdatter Boltrup d. 11. oktober 1706. Jacob Andersen Harboe drev herefter Ahlergaard og Egvis til 1712, da datteren Karen Jacobsdatter og hendes anden mand, Mads Christensen Kiær fik skøde på de to ejendomme (som de jo faktisk allerede overtog 10 år tidligere). Selv blev Jacob boende på Ahlergaard resten af livet, kun afbrudt af et ophold på sit boel i Brønborg fra 1711-1714. | Harboe, Jacob Andersen (I91594)
|
| 4186 | Xgteskabet opl°st 1670 pga hendes utroskap. | Grubbe, Marie (Maren) (I20626)
|
| 4187 | Xhendes h°je Naade½ Dorothea Krag, havde tidligere vµret gift med Jens Juel, og blev i sit tr edie µgteskab gift med Christian Gyldenl°ve. Christian Gyldenl°ve d°de i 1703 og postvµsenet overgik til hans arvinger, men disse var umyndige og deres mor Dorothea Krag blev leder af postvµsenet i en periode af 8 Xr. Allerede 1762 blev hun enke, og hun styrede nu sit gods efter bedste evne. Fra hendes tid stammer den nuvµrende hovedbygning pX Skjoldenµsholm, idet hun dog lod det gamle hus ligge og forbandt det med det nye ved to smX lukkede trappebroer. Selv vedblev hun dog at bo i den gamle bygning, "Grevindefl°jen", som den kaldtes efter hende, mens hun brugte det nye hus til selskabs- og gµstelejlighed. Salene her var dekoreret med vµgmalerier, tapeter og kobberstik. Hun var virksom for at forbedre sine b°nders stilling, bXde deres °konomiske og deres intellektuelle kXr. SXledes gennemf°rte hun fra 1721 en ordning med fast tjeneste for al slags hoveri, idet hun betragtede det ubestemte hoveri Xsom et fordµrvende Onde til alt Gods' Xdelµggelse½, og hun mente at have set XB°ndernes tiltagende Velstand og yderligere Lyst til sµdelig Velanstµndighed ½ : det bestemte hoveri ville, mente hun, blive til gavn for begge parter. OgsX landgilden og den form, hvorunder den skulle betales, blev fastsat. 1777 oprettede hun desuden en skole i Vals°magle. 1794 solgte grevinden, der var barnl°s, imidlertid Skjoldenµsho lm for 128.000 rdl. kurant til sin nabo pXSvenstrup, etatsrXdinde Anna Maria Bruun Neergaard . Gennem breve, hun straks sendte sin s°n Johan pX dennes udenlandsrejse 1794 - 95, kan vi f° lge alle forhandlingerne; grevindens ord, da hun tog imod buddet pX Skjoldenµsholm, var: X78 Aar overbeviser mig om snart at skulle forlade alt½ ; og igennem hendes Testamente fXr vi en fin karakteristik af etatsrXdinden. Grevinden fortµller her, hvorfor hun i sin h°je alder t og mod dennes bud pX godset: XMere end 30 Aars naboelige Venskab forsikrer mig om, at hun ubr°delig vil holde det h°jtidelige L°fte, som hun har givet mig, at ville behandle dette Gods m ed en sand, moderlig Xmhed½, og grevinde Danneskiold s°gte ogsX selv efter bedste evne at s°r ge for alle sine gamle tjenere og funktionµrer. Foruden selve gXrden omfattede salget ogsX alle avlsbygninger, orangeriet og husets indbo, sXledes i nederste etage bl. a. de af grevinden selv broderede stole med tilh°rende sofa og de store vµgbroderier, ogsX fra hendes hXnd. Den 15. februar 1795 lukkede grevinden sine °jne. | Krag, Dorothea Mogensdatter (I97197)
|
| 4188 | XII | Platou, Waldemar Stoud (I72768)
|
| 4189 | Yngve Nedrebø: 'Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner bl ant sine kilder et 'Vita D. Sam: Bugge' (note 5) som maX vær e manuskriptet til likprekenen over prosten Samuel Hansse n Bugge (1605-1663). Opplysninger fra vitaet er gjengit t i 'Bergens Beskrivelse'. (note 6) Her blir det blant anne t fortalt at Samuel Hanssen Bugge var født paX garden Kamb e i Etne 25. september 1605, og at morens navn var 'Anna Bi ørns Daatter'. Samuel var Hans Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter maX fø lgelig være Hans Bugges første kone, og mor til de seks bar na vi finner omtalt i 1624. NaXr Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Bugges andr e kone, beror det paX en serie av misforstaXelser. (Note 7) P aX samme maXte er det med paXstanden om at Anne var datter a v Bjørn Koch. Bjørn Koch døde nemlig barnløs. I 1624 kom Ch risten Jenssen, sokneprest i Aurland, til Domkapitlet i Ber gen med penger Samuel Koch hadde i arv 'eftter salig her Bi ørn Kock sin Farbroder'. (Note 8) De nærmeste arvingene ti l Bjørn Koch var altsaX hans søsken og deres barn. Muligheten for en forbindelse mellom Anne Bjørnsdatter og B jørn Koch er avvist. Vi skal forsøke aX finne andre løsninge r. I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans Bugge mello m 'odelsgods' og 'pantegods'. Til pantegodset regnet han ga rdparter som hadde vært i Buggenes eie i innpaX 30 aXr. (Not e 9) Vi kan da regne med at det han omtaler som odelsgods j uridisk har vært det. Odelsgodset bestod av parter i fem garder. Omregnet til smø rskyld hadde de samlet skyld paX 3 lauper og 57 merker. En a v gardpartene laX i Nordhordland, mens de fire andre var sam let i Etne-SkaXnevik-omraXdet. Hans Bugge kan ikke ha arvet d ette odelsgodset etter sine foreldre, for da skulle søstren e ogsaX ha eid en del av det. Forklaringen maX da være at de t er gjennom sin første kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Bugg e er kommet i besittelse av det. Er dette riktig, maX vi kun ne vente aX finne Hans Bugges svigerfar blant jordeierne i E tne/SkaXnevik. Siden 'Bjørn' var et heller uvanlig navn, pek er Etne-bonden Bjørn Oddsen Noreim seg straks ut som særdel es aktuell. Bjørn Noreim var en av de mest velstaXende bøndene i Etn e i siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kj ent at han hadde nære forbindelser med Buggene. Sønnen hans , Tollef Bjørnsen, var blitt gift med en datter av Niels Bu gge. Et 'søsterbytte' er ikke utenkelig. I saX fall har Ann e kommet fra Noreim i Etne. Odelsmanntallet fra 1624 gir op plysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Noreim og han s ugifte søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner v i at Tollef satt med et jordegods paX 7 lauper 45 merker, me ns Karen hadde 3 lauper 61 merker. (Note 10) Vi ser at odel sgodset til Hans Bugge (3 lauper 57 merker) temmelig nøyakt ig tilsvarer en halvpart (søsterlodd) av det Tollef Norei m eide. Regnestykkene over størrelsen paX odelsgods har ikke svekke t hypotesen om at Anne Bjørnsdatter skal være datter av Bjø rn Noreim. Vi skal naX se paX det materialet vi har om Hans B ugges andre kone.' | Norheim, Anne Bjørnsdatter (I35354)
|
| 4190 | Yngve Nedrebø: 'NaXr Lampe og andre hevder at Niels Bugge var gift med Berg itte Nielsdatter, er det utelukkende bygd paX gavebrevet fr a 1606. Og der har Bergitte Nielsdatter ganske riktig under tegnet, men ikke noe tyder paX at denne Bergitte Nielsdatte r var gift med Niels Bugge. AltsaX ganske sikkert en feilslu tning. Derimot maX Bergitte Nielsdatter ha undertegnet som datter a v Niels Bugge. Siden hun undertegnet egenhendig regner je g med at hun var ugift. Og dersom hun undertegnet, og var g ift, hvorfor skulle da hennes ektemann undertegne? Og naXr T ollef Bjørnsen undertegnet maX det ha vært paX vegne av sin h ustru, som altsaX IKKE kan være den Bergitte som allerede ha dde undertegnet. Den eneste muligheten jeg ser for at Tollef Bjørnsen kan væ re gift med en Bergitte Nielsdatter Bugge, er at Niels Bugg e hadde to døtre med samme navn! Og som nevnt ovenfor skull e en eventuell oppkalling snarere antyde at Tollefs kone he t Elisabeth, og det dukket vel ikke opp noen Bergitte blan t barnebarna til Tollef?' | Bugge, Birgitte Neilsdatter (I47784)
|
| 4191 | Yngve Nedrebø: 'Niels Frederiksen Busch (ca. 1590-1645/46) var sønn av kjø pmann Frederik Busch i Ringkjøbing. Han skal ifølge A. M. W iesener: ('Om fogden Niels Busch og hans slekt' BHFS 1944 , side 43) ha giftet seg 'ca. 1627 .. med Adelus Jacobsdatt er, enke efter Peder Jenssøn Kiempe fra Blakstad gaXrd paX No rdmøre, med hvem hun hadde flere barn ... Adelus Jacobsdatt er var datter av Jacob Jørgenssøn, der i 1604 nevnes som fo rehenv. foged i Søndhordlen, og Inger Axelsdatter Gyntersbe rg'.' | Jacobsdatter, Adelus (I98482)
|
| 4192 | Yngve Nedrebø: 'Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etter fulgte Hans Bugge som sokneprest i Etne. Kallsboken for Etn e forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen . Denne opplysningen faXr vi bekreftet i andre kilder: I 16 47 skattet 'Her Samuel j Ettne med hanns stiffbørnn' av gar den Vik i VaXg skibrede. (Note 11) Vik hadde tidligere vær t i Hans Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av H ans Bugge kalt Samuel Bonde 'Fader' (d.e.stefar). (Note 12) Vi kan slaX fast at Samuel Bondes første kone maX være identi sk med enken etter Hans Bugge. ' 11. Skattematrikkelen 1647 XI Hordaland fylke, s. 132. 12. Hans Hanssen Bugge i sin innledning til manntallsoppgav en for Etne 1664 (original i Riksarkivet), og Annanias Hans sen Bugge i Sunnhordland tingbok I.A. 11 (1664), fol. 55a. | Bonde, Samuel Jacobsen (I36725)
|
| 4193 | Yngve Nedrebø:'I NST XII, s. 32-39, er 'Likprædiken over Ma rgrethe Michelsdatter sal. Hr. Anders Jonsens enke i Skaane vik' gjengitt. Margrethe var mor til Maren Andersdatter, o g i likprekenen finner vi opplysninger som er av interess e for vaXr undersøkelse. Likprekenen utbrer seg om Margrethe's mange tunge stunder s om enke. Av de tyngste var det da hun i løpet av tre maXnede r (sommeren 1653) mistet begge sine døtre, Maren i Etne o g Anne i Kinsarvik. Men dette tapet var enda mer smerteli g for alle barna disse to etterlot, 'oc Dend Største Deel b aade Faderløsse oc Møderløsse'. (Note 15) Det maX bety at d e to døtrene i 1653 hadde flere barn i live fra sine tidlig ere ekteskap, enn det de hadde med sine gjenlevende ektemen n. Anne Andersdatter døde paX sin 17. barselseng. (Note 16 ) Med sin gjenlevende ektemann, Peder Rasmussen, hadde hu n 11 barn. (Note 17) Anne kan derfor knapt være den som ha r gitt grunnlag for paXstanden i likprekenen om flertallet a v barna var baXde 'Fadreløsse oc Møderløsse'. Da maX det vær e Maren Andersdatter som var mor til de mange farløse. Hu n maX følgelig ha vært enke med mange barn da hun giftet se g med Samuel Bonde.' 15. NST XII (Oslo 1950), s. 35. 16. Det Bergenske Magazin (1773) gjengir utdrag fra likpre kenen over Peder Rasmussen Løgits (1606-1668). Opplysninge n om Anne Andersdatter er gitt paX s. 363. 17. Det Bergenske Magazin (1773), s. 361. | Andersdatter, Maren (I47778)
|
| 4194 | Yrke: Skipper | Marstrand, Lauritz Christophersen (I75452)
|
| 4195 | Ytre Børsheim bnr.1 | Kysnes, Johannes Kollson (I69482)
|
| 4196 | Zyprian was a "lensmann i Holand" which we interpret as being a vassal, police, sergeant or sheriff from Holand. | Flor, Syprian Augustinussøn Hemnes (I52588)
|
| 4197 | [Egon Calundann.FTW] F°rst Kaplan til Hedrum og Laurvig. DerpX Stiftsprovst og Biskop i Bergen Stift til June, 6 1762, da han kaldes til Biskop i Christianssands Stift. Dr theol (EC) | Tidemann, Ole (I95993)
|
| 4198 | [Egon Calundann.FTW] GeheimerXd, Generalleutenant af Infanteriet, H°jestkommanderende General i Norge fra 1712-16. | Hausmann, Casper Herman (I27238)
|
| 4199 | [Egon Calundann.FTW] If°lge C. KlitgXrds Hj°rring Bys historie: Calundann var godsforvalter pX Sejlstrup i 1784. Prokurator i Hj°rring fra 1784 - 1788. Fra 1788-1789 foged pX HjermitslevgXrd. Derefter pX KornumgXrd. Fra 1793 ejer af KjµrsgXrd i Hjellevad, som han solgte i 1806. Derefter var han m°ller i Nibe til sin d°d i 1807. | Calundan, Ole Tideman (I96000)
|
| 4200 | [Egon Calundann.FTW] Sogneprµst i Hedrum 1700. Provst sammesteds fra 1709. | Grüner, Frederik (I48984)
|