Notater
Treff 4,201 til 4,250 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4201 | [Egon Calundann.FTW] XÇÖgteskabet var barnl°st. | Calundan, Frederik Grüner (I96001)
|
| 4202 | {geni:about_me} Kilde: http://www.thorshoj.dk/carl_og_sophie_hedvig.htm#Prinsesse Sophie Hedevig: Vemmetofte Kloster: Prins Carl (1680-1729): Prins Carl var søn af Christian V og dronning Charlotte Amalie og således broder til Frederik IV og prinsesse Sophie Hedevig. Som skik var blev ansvaret for prinsens opdragelse overladt til andre bl.a. gehejmeråd Christian Sigfred von Plessen og ikke overraskende kom tysk til at spille en hovedrolle i undervisningen. Som tilfældet også var med prins Carls bror, Frederik IV, blev tysk livet igennem hans foretrukne sprog. Allerede som barn var prins Carl sygelig, og i 1696-1699 blev han derfor sendt på et længere udenlandsophold til varmere egne i Frankrig og Italien. På denne rejse blev han ledsaget af gehejmerådens søn, Carl Adolf von Plessen, som kun var et par år ældre end den unge prins. Der udviklede sig et varmt venskab mellem prins Carl og Carl Adolf von Plessen, - et venskab, som holdt sig resten af livet, også da Carl Adolf von Plessen blev hofmester og senere (1708) overkammerherre hos Prinsen. Prins Carl af Danmark og Norge "Greven af Vemmetofte" Died Unmarried and without issues Links: Vemmetofte Kloster: http://www.vemmetofte.dk/English/klostergb.htm#top Wikipedia: Carl: http://da.wikipedia.org/wiki/Prins_Carl Vemmetofte: http://da.wikipedia.org/wiki/Vemmetofte -------------------- Prins Carl var søn af Christian V og dronning Charlotte Amalie og således broder til Frederik lV og prinsesse Sophie Hedevig. Som skik var blev ansvaret for prinsens opdragelse overladt til andre bl. a. geheimeråd, Christian Sigfred von Plessen, og ikke overraskende kom tysk til at spille en hovedrolle i undervisningen. Som tilfældet også var med prins Carls bror, Frederik lV, blev tysk livet igennem hans foretrukne sprog. Allerede som barn var prins Carl sygelig, og i 1696-1699, blev han derfor sendt på et længere udenlandsophold til varmere egne i Frankrig og Italien. På denne rejse blev han ledsaget af geheimerådets søn, Carl Adolph von Plessen,som kun var et par år ældre end den unge prins. Der udviklede sig et varmt venskab mellem dem, - et venskab, som holdt sig resten af livet, også da Carl Adolph blev hofmester og senere i 1708 blev overkammerherre hos Prinsen. 1703 Skænkede storebror, Frederik lV, godset "Jægerspris" på livstid til prins Carl. Herfra havde prinsen mulighed for at deltage i jagt og ridning, som han var en stor ynder af, og få opstaldet sin kostbare samling af rideheste.Prins Carl havde tydeligvis arvet sin far, Christian V's store begestring for jagt, fest og farver, og så længe hans svagelige helbred tillod det, deltog prinsen med stor begestring i den mere festlige del af hoflivet. Stats sager interesserede ham tilgengæld ikke det mindste. | von Oldenburg, af Danmark og Norge, Carl Prins (I36073)
|
| 4203 | {geni:about_me} 1. [S150] Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, Jakob Schøning, (Oslo, 1928), 37. -------------------- Da den store svenske botanikeren Carl von Linné (http://www.geni.com/family-tree/index/6000000006830161082) besøkte Rørstad i 1732, forelsket han seg i Sara Rasch, som han beskriver som en ung pike på 18 år av ekstraordinær skjønnhet. Men hun ville ikke han noe å gjøre med en svenske , sier han selv. -------------------- Barn av Hartvig Mogensen Jentoft og Sara Johannesdatter Rasch var: 314 i. Christen Jentoft ble født i 1742 i Petvik, Buksnes, Nordland. + 315 ii. Anna Hartvigsdatter Jentoft ble født den 5 okt 1743 i Petvik, Buksnes, Nordland. Hun giftet seg med Erik Gerhard Schytte, sønn av Arnoldus Erichsøn Schytte og Lucie Bonsach, i 1767. 316 iii. Ole Hartvigsen Jentoft ble født cirka 1746 i Petvik, Buksnes, Nordland. Han giftet seg med Else Marie Greger, datter av Jonas Pedersen Greger og Aaselle Cathrine Falch, den 8 aug 1775 i Herøy, Nordland.91 + 317 iv. Johan Hartvigsen Rasch Jentoft ble født den 12 jan 1747 i Petvik, Buksnes, Nordland. Han giftet seg med Anne Margaretha Hveding, datter av Christen Hartvigsøn Hveding og Elsbe Johannesdatter Rasch, i 1777. + 318 v. Mogens Hartvigsen Jentoft ble født i 1748 i Petvik, Buksnes, Nordland. Han giftet seg med Dorothea Beate Jørgensdatter Blix, datter av Jørgen Eriksen Blix og Maren Michelsdatter Hvid, den 10 nov 1774 i Bodø, Nordland. 319 vi. Arent Jentoft ble født cirka 1749. Han giftet seg med Karen Balch. 320 vii. Ingeborg Maria Jentoft ble født i 1752. Hun ble begravet den 4 apr 1777. + 321 viii. Bergitte Sophie Jentoft ble født den 15 sep 1753 i Petvik, Buksnes, Nordland. Hun giftet seg med Ole Meldal Schøning, sønn av Arent Schøning og Sophie Marie Meldal, den 29 okt 1777 i Petvik, Buksnes, Nordland. Hungiftet seg med John Rener Dybfest, sønn av Hans Eriksen Dybfest og Else Hansdatter Rehner, den 18 jun 1786 i Grøtøy, Steigen, Nordland. Hun giftet seg med Lars Nicolai Rener, sønn av Anders Røst Rener og Maren Marie Lund, etter 1794. + 322 ix. Hartvig Hartvigsen Jentoft ble født i 1755 i Petvik, Buksnes, Nordland. Han giftet seg med Aasil Katharina Walnum, datter av Andreas Olsen Walnum og Barbro Maria Larsdatter Riber. | Rasch, Sara Johannesdatter (I97875)
|
| 4204 | {geni:about_me} 1538 født Enno Brandrøk, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy] 1538 Enno var Kristofer Trondssøns eneste sønn, og var født under farens opphold i Holland, visstnok i året 1538, og farens gode venn, grev Henno av Ost Friesland stod fadder på ham. [1974] 0000 Enno var en sønn av Christoffer Trondsson, og hadde fra sin tidlige ungdom streifet rundt i Europa som landsknekt og tjent mange herrer. [1935] 0000 gikk i sin ungdom i utenlandsk krigstjeneste [1950] 0000 Det meste av sin barndom levet han i Danmark, hvor faren i 1542 ble admiral. [1974] 1550 kom i en alder av 12 år til kurfyrst Morits av Sachsen for å få den for en adelsmann fornødne oppdragelse [1974] 1553 9. juli, deltok i slaget på Lüneburgerhede, hvor hans herre falt. Selv ble han tatt til fange, men kom fri året etter. [1974] 0000 Enno Brandrøk begynte som offiser. [1972] 0000 etter først å ha kjempet i Ungarn mot tyrkerne gikk han i spansk tjeneste. [1974] 1557 10. august, og var med i slaget ved St.Quentin 10. august 1557 mot franskmennene. [1974] 1559 var han i Danmark og deltok i felttoget i Holsten mot ditmarskene. [1974] 156X var en tid i England og Skottland. [1974] 1563 Under syvårskrigen engang kom Enno til Norge. [1935] 1563 kom til Norge under sjuårskrigen, men reiste til Sverige og fortalte Erik XIV at det i Norge rådde alm. forbitrelse mot Danmark, og like etter hans fratrede for kongen gjorde svenskene innfall på Østlandet (1567). Siden falthan i unåde hos kong Erik, ble fengslet. [1950] 1563 Da den nordiske syvårskrig brøt ut, var han som tysk lanseknekt med i danskenes innfall i Sverige og kjempet tillands, mens faren på samme tid kjempet til sjøs ved Øland 1563 og undsatte Trondhjem i 1564. [1974] 1566 kom først til Norge i 1566 antakelig for å besøke sin mor og sine søstre, idet det neppe var hans mening å slå seg til ro her. [1974] 1567 januar, drog han til Sverige for å utvikle for kong Erik XIV det som efter hans mening var den norske adels program. Han gjorde seg til talsmann for den norskfødte adel, sa at den hadde gitt ham i oppdrag å forhandle med svenskekongen, nevnte en rekke navn på mektige slektninger og hadde med seg sitt søskenbarn Jon Laurentsson som et pant på sin troverdighet. Samtidig med det svenske innfall i Norge 1567 blev Jon sendt med brev til adelen og Norgesstender fra Enno og den svenske kong Erik XIV. Enno oppfordret adelen til å avryste det danske åk og drepe "så mange juter man kan overkomme", og han endte med de ord: "Dette vårt foretagende er kristelig og ærlig, og oss bør at hjelpe vårt fedreland ut av den elendighet, tyranni og betrykk som de norske haver overgått ved jutens regimente over oss, og vi kunde aldri bedre legenhet få dertil enn nu er for hånden.". Flere av de menn som mottok Ennos brev i Bergenhus len, gikk til Erik Rosenkrantz og bedyret sin uskyld, mens Jon Laurentsson måtte bøte 100 dalar for at han hadde vært delaktig i denne forbryterske handel. [1935] 1568 kom på frifot ved tronforandringen. Da han deretter gjorde seg skyldig i stort tyveri hos kong Karl, måtte han flykte. [1950] 0000 endte som landeveisrøver i Tyskland. Siste varpet hans var å skyte medhjelperen sin etter at de hadde drept og røvet en kjøpmann fra Danzig. [1972] 1571 begikk to mord og ble til slutt henrettet i Tyskland 1571. [1950] 1571 henrettet i Tyskland [1972] http://www.willyslekt.no/slekter/rustung.html#122 -------------------- 1538 født Enno Brandrøk, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy] 1538 Enno var Kristofer Trondssøns eneste sønn, og var født under farens opphold i Holland, visstnok i året 1538, og farens gode venn, grev Henno av Ost Friesland stod fadder på ham. [1974] 0000 Enno var en sønn av Christoffer Trondsson, og hadde fra sin tidlige ungdom streifet rundt i Europa som landsknekt og tjent mange herrer. [1935] 0000 gikk i sin ungdom i utenlandsk krigstjeneste [1950] 0000 Det meste av sin barndom levet han i Danmark, hvor faren i 1542 ble admiral. [1974] 1550 kom i en alder av 12 år til kurfyrst Morits av Sachsen for å få den for en adelsmann fornødne oppdragelse [1974] 1553 9. juli, deltok i slaget på Lüneburgerhede, hvor hans herre falt. Selv ble han tatt til fange, men kom fri året etter. [1974] 0000 Enno Brandrøk begynte som offiser. [1972] 0000 etter først å ha kjempet i Ungarn mot tyrkerne gikk han i spansk tjeneste. [1974] 1557 10. august, og var med i slaget ved St.Quentin 10. august 1557 mot franskmennene. [1974] 1559 var han i Danmark og deltok i felttoget i Holsten mot ditmarskene. [1974] 156X var en tid i England og Skottland. [1974] 1563 Under syvårskrigen engang kom Enno til Norge. [1935] 1563 kom til Norge under sjuårskrigen, men reiste til Sverige og fortalte Erik XIV at det i Norge rådde alm. forbitrelse mot Danmark, og like etter hans fratrede for kongen gjorde svenskene innfall på Østlandet (1567). Siden falthan i unåde hos kong Erik, ble fengslet. [1950] 1563 Da den nordiske syvårskrig brøt ut, var han som tysk lanseknekt med i danskenes innfall i Sverige og kjempet tillands, mens faren på samme tid kjempet til sjøs ved Øland 1563 og undsatte Trondhjem i 1564. [1974] 1566 kom først til Norge i 1566 antakelig for å besøke sin mor og sine søstre, idet det neppe var hans mening å slå seg til ro her. [1974] 1567 januar, drog han til Sverige for å utvikle for kong Erik XIV det som efter hans mening var den norske adels program. Han gjorde seg til talsmann for den norskfødte adel, sa at den hadde gitt ham i oppdrag å forhandle med svenskekongen, nevnte en rekke navn på mektige slektninger og hadde med seg sitt søskenbarn Jon Laurentsson som et pant på sin troverdighet. Samtidig med det svenske innfall i Norge 1567 blev Jon sendt med brev til adelen og Norgesstender fra Enno og den svenske kong Erik XIV. Enno oppfordret adelen til å avryste det danske åk og drepe "så mange juter man kan overkomme", og han endte med de ord: "Dette vårt foretagende er kristelig og ærlig, og oss bør at hjelpe vårt fedreland ut av den elendighet, tyranni og betrykk som de norske haver overgått ved jutens regimente over oss, og vi kunde aldri bedre legenhet få dertil enn nu er for hånden.". Flere av de menn som mottok Ennos brev i Bergenhus len, gikk til Erik Rosenkrantz og bedyret sin uskyld, mens Jon Laurentsson måtte bøte 100 dalar for at han hadde vært delaktig i denne forbryterske handel. [1935] 1568 kom på frifot ved tronforandringen. Da han deretter gjorde seg skyldig i stort tyveri hos kong Karl, måtte han flykte. [1950] 0000 endte som landeveisrøver i Tyskland. Siste varpet hans var å skyte medhjelperen sin etter at de hadde drept og røvet en kjøpmann fra Danzig. [1972] 1571 begikk to mord og ble til slutt henrettet i Tyskland 1571. [1950] 1571 henrettet i Tyskland [1972] | Christoffersen Trondsen, Enno Brandrøk (I52968)
|
| 4205 | {geni:about_me} *http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070102660081.jpg ** Står at hun er født 11/11 1906 ** Gravsteinen sier 14/11 1906 | Molland, Anna Laura Oliva Olaidtr (I3829)
|
| 4206 | {geni:about_me} -Leif Ragnar Dietrichson var en av pionerene i militærflyging i Norge. Han er best kjent for å ha vært flyger på N-24 under Roald Amundsens flyging mot Nordpolen 1925, og han mistet livet sammen med Amundsen under XLathamXs havari 1928. -Dietrichson vokste opp på Hønefoss og var nest yngst av fem søsken. Faren, som var lege med stort samfunnsengasjement, Xslet sig aldeles utX i sin privatpraksis og døde da Leif var seks år gammel; moren måtte deretter forsørge familien som musikklærer. Faren ble omtalt som Xivrig forsvarsvennX og ville sannsynligvis derfor ha vært glad for å se at sønnen gjorde sin karriere i marinen. -Etter Sjøkrigsskolen 1908X11 fikk Leif praksis som styrmann i Bergenske Dampskibsselskap før han ble torpedosjef under nøytralitetsvernet 1914, og leder av Hvaleravdelingen, med torpedobåten Springer. Da Marinens flyvevesen ble opprettet 1915, flyttet han over dit og ble en av pionerene. Han begynte å fly 1916 og reiste våren 1918 til Storbritannia for videre trening. Senere samme år ble han sjef for flybåtstasjonen i Kristiansand, en stilling han hadde til han døde. -I 1923 traff han Roald Amundsen gjennom felles bekjente (hans onkel, den senere general Oluf Dietrichson, hadde vært med Nansen over Grønland 1888X89). Amundsen hadde planer om å fly til Nordpolen, og Dietrichson fikk permisjon fra sin stilling for å være med, da Marinen så på polflygingen som videreutdanning. -Ekspedisjonen kom av gårde i to Dornier-Wal fly (N-24 og N-25) 21. mai 1925 fra Ny-Ålesund på Svalbard. Etter 8 timer i luften gikk flyene ned i hver sin råk i isen for å kunne ta en nøyaktig posisjonsbestemmelse. Det viste seg at de ikke var kommet lenger enn til 87° 43' n.br. Flyene hadde landet 3X4 nautiske mil fra hverandre, og det tok en tid før de fikk kontakt. N-24s ene motor var blitt skadet, og etter noen dagers jobbing ble flyet etterlatt, og Dietrichson, Oskar Omdal og Lincoln Ellsworth tok seg over isen til N-25. Underveis falt de to første i en råk og Ellsworth reddet deres liv. De seks besetningsmedlemmene måtte slite i tre uker på isen for å lage en startbane og gjøre N-25 klart. 15. juni tok de av tilbake til nordkysten av Svalbard, hvor de ble plukket opp av en passerende båt. Gleden var selvsagt enorm da de dukket opp igjen fra det uvisse. -Året etter skulle Dietrichson ha vært med på Amundsens polflyging med luftskipet Norge, men trakk seg Xav familiehensynX. Ifølge Roald Amundsens biograf Tor Bomann-Larsen var det heller fordi han var misfornøyd med at Ellsworth ble utpekt til å være navigatør, noe Dietrichson var utdannet til. -I 1928 fikk Dietrichson igjen permisjon fra sin stilling i Kristiansand, da han planla å reise til Canada og USA, hvor han hadde mulighet for å være med Richard Byrds ekspedisjon med fly til Sydpolen. Men da Amundsen bad ham blimed på leting etter Umberto Nobile og hans havarerte luftskip nord for Svalbard, valgte han det i stedet. 18. juni 1928 tok de av fra Tromsø i et fransk Latham-fly med en besetning på fire. Den siste radiokontakten med flyet var knappe tre timer senere ved Bjørnøya. Etterpå var det bare stillhet. At flyet hadde havarert, ble endelig bevist da en flottør ble funnet i havet 2 1/2 måneder senere. -Leif Ragnar Dietrichsons dypblå øyne, gode humør og ferdighet som flyger og navigatør ble fremhevet i det som ble skrevet om ham. Han ble utnevnt (posthumt) til kaptein i Marinens flyvevesen mens letingen etter Latham pågikk. Kilder og litteratur: Biografiske arkiver i NBO og Norsk Polarinstitutt E. M. Færden (red.): Hønefoss. Byens historie, Hønefoss 1915 A. Ropeid: Hønefoss, bd. 3, 1968 Slekten Dietrichson 1724X1974, Larvik 1974 T. Bomann-Larsen: Roald Amundsen. En biografi, 1995 | Dietrichson, Leif Ragnar Christiansen (I72182)
|
| 4207 | {geni:about_me} ==Links:== *[http://thepeerage.com/p623.htm#i6223 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=397527 Geneall] | Holstein-Gottorp, Oldenburg, Friederike Sophie Prinzessen (I49043)
|
| 4208 | {geni:about_me} Album All Media Kirkegårder Gravstener Steder Notater Datoer & jubileer Rapporter Kilder Statistikk Ta kontakt Finn Etternavn Bokmerke Steder Datoer Kirkegårder Søk Media Bilder Dokumenter Gravstener Historier Opptak Videoer Album All Media Info Hva skjer ? 'Wanted' Rapporter Database-statistikk Notater Kilder Oppbevaringssteder Ta kontakt Peder Iverssønn 1551 - 1616 Startside Søk Skriv ut Logg inn Legg til bokmerke Egne data Aner Etterkommere Slektskap Tidslinje Foreslå Personlig informasjon | Alle | PDF Født 22 Jan 1551 Kjønn Mann Død 4 Okt 1616 Stange, Hedemark, Norway Årsak: Person ID I15292 Larsen / Fjellingsdal Far Iver Jenssøn, f. Om 1500, d. 19 Feb 1570, Fritsøe, Vestfold, Norway Mor Karen Olufsdatter Galde, f. Om 1510, d. 12 Apr 1565 Gift 8 Jul 1534 Thom, Råde, Østfold, Norge Famile ID F1575 Gruppe-skjema Familie Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617 Gift 25 Okt 1579 Barn 1. Emerense Pedersdatter, f. 1587, d. 1639 2. Iver Pedersen, f. 1593, d. 1615, Rostock, Germany 3. Mette Pedersdatter, f. 1595, Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1647, Larvik, Vestfold, Norway Famile ID F6059 Gruppe-skjema Født 22 Jan 1551 Kjønn Mann Død 4 Okt 1616 Stange, Hedemark, Norway Årsak: Person ID I15292 Larsen / Fjellingsdal Far Iver Jenssøn, f. Om 1500, d. 19 Feb 1570, Fritsøe, Vestfold, Norway Mor Karen Olufsdatter Galde, f. Om 1510, d. 12 Apr 1565 Gift 8 Jul 1534 Thom, Råde, Østfold, Norge Famile ID F1575 Gruppe-skjema Familie Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617 Gift 25 Okt 1579 Barn 1. Emerense Pedersdatter, f. 1587, d. 1639 2. Iver Pedersen, f. 1593, d. 1615, Rostock, Germany 3. Mette Pedersdatter, f. 1595, Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1647, Larvik, Vestfold, Norway Famile ID F6059 Gruppe-skjema ? 'Wanted' Rapporter Database-statistikk Notater Kilder Oppbevaringssteder Ta kontakt Mette Pedersdatter 1595 - 1647 personlig informasjon | Alle | PDF Født 1595 Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway Kjønn Kvinne Død 1647 Larvik, Vestfold, Norway Årsak: Person ID I15103 Larsen / Fjellingsdal Far Peder Iverssønn, f. 22 Jan 1551, d. 4 Okt 1616, Stange, Hedemark, Norway Mor Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617 Gift 25 Okt 1579 Famile ID F6059 Gruppe-skjema Familie Nils Pederson Lem, f. 1585, Flandern/Gent, Belgium , d. 1638, Larvik, Vestfold, Norway Gift 1616 Barn 1. Johanna Lem, f. 1616, Larvik, Vestfold, Norway 2. Peder Nielsen Lem, f. 1617, Yttersø, Sandefjord, Vestfold, Norway , d. 1663, Fana, Bergen, Hordaland, Norway 3. Christopher Lem, f. Om 1620 4. Karine Lem, f. 1620, Larvik, Vestfold, Norway 5. Iver Lem, f. Om 1620, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1664, Karmøy, Rogaland, Norway Famile ID F6051 Gruppe-skjema -------------------------------------------------------------------------------- This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, skrevet av Darrin Lythgoe 2001-2009. Kapittel 14-2 Riisbrich/Lem Innledning Dette kapittelet viser etterkommere etter Volquart Brodersen Riisbrich og Karen Johanne Lem (se kap 14-1 for deres aner). Kapittelet faller litt på siden for SIECs generelle arbeidsområde, som er Ahasverus de Créqui dit la Roche (1617-78) og hans to ektefellers forfedre og etterkommere. Her beveger vi oss ett ledd bakover i forhold til "hovedveien". En av Ahasverus' døtre av 1. ekteskap, Catharina, var gift med godseieren Peder Pederssøn Lem, men etter denne grenen kjenner vi ingen etterkommere. Det var i denne familien forfatteren Ludvig Holberg vokste opp. I sitt 2. ekteskap, med Mette Riisbrich, knyttes Ahasverus selv til Lem-ætten via svigermoren, Karen (Johanne) Nielsdatter Lem. Karen var datter av toller og fogd i Brunla len, Niels Pederssøn Lem og Mette Pedersdatter. Hovedkilde for det nedenstående har vært Thomle (1898) [A], med tillegg fra primærkilder og litteratur som anvist i notene. A. Karen (Johanne) LEM gift ca 1638, Volquard Brodersen RIISBRICH [1] til Gravdal, Slotsskriver paa Bergenhus, foged i Nordhordlen og til Utsten klostergods, godseier, død 16-12-1660 (rimeligvis sønn av Broder Tadersen til RIISBRICH og Sille Didriksdatter til SPILBECH). Karen døde før 1663. | Pedersdatter, Mette (I47639)
|
| 4209 | {geni:about_me} Alternatitv fødsel: 25.01.1758 Provst i Nordmøre provsti og sogneprest i Tingvoll. Hans Grøn Bull ble student (dimittert av faren) i 1777 og tok examen philos. i 1778 og teologisk embedseksamen i desember 1780 (haud). Han ble peronell kapellan hos sin far i Kvernes den 24. oktober 1781 (ordinert i Trondheims domkirke av biskop Bang den 12. desember s.å.). Han fungerte i 1783 som res. kapellqan i Tingvoll og i 1786 som sogneprest i Edøy. Han ble adjungert faren som provst den 27. april 1798. Han ble sogneprest i Grip og res. kapellan i Kvernes den 6. desember 1799 (bodde i Kristiansund). Den 10. november 1818 ble han utnevnt til sogneprest i Tingvoll; - hadde altså da vært kapellan i Kvernes i 37 år. Han var dessuten provst i Nordmøre provsti fra 1828 til 1831, da han tok avskjed som provst, men fortsatte som sogneprest i Tingvoll. Hans kone Anne Marie døde i 1790, etter at de hadde vært gift i kun seks år. De to siste årene han levde var han blind. Hans Grøn Bull var meget lærd og en ivrig forsker og samler. Hans hovedinteresser var historie og topografi. Men han var også en meget dyktig latiner og vel hjemme i moderne sprog (engelsk og tysk) - og naturfag, særlig botanikk. Hans samlet også slekten Bulls historie og skrev den første stamtavle over den. Han utarbeidet en katalog over sin boksamling, ordnet både alfabetisk og etter innhold. Denne katalogen var på 280 sider i folioformat, så det må ha vært et stort bibliotek han hadde. Han var medlem av Det Kgl. norske Videnskabers Selskab (i Trondheim) og korresponderende medlem av Det norske Topographiske Selskab (i Christiania). Hans Grøn Bull var ikke noen ensidig stuelærd; han interesserte seg meget for landbruk og hadde godt næringsvett. Tingvoll prestegård drev han selv og forbedret jordveien betydelig. Han kjøpte igjen de fleste gårder som hans far hadde hatt, og dessuten andre eiendommer, og kunne således etterlate seg betydelig jordgods. Dette ble delt mellom døtrene og er senere solgt ut av slekten. Merkelig nok synes ikke denne både lærde og praktiske mann å ha brydd seg noe særlig om sine døtre eller deres utdannelse. Etter konens død ble han mer og mer innesluttet og selvsentrert. Han beholdt bare sin eldste datter (Gudmanda) hjemme; datteren Anna ble sendt til hans svoger, presten Søren Hagerup i Surnadal og ble oppdratt der, mens den yngste datteren ble sendt til en annen svoger, presten Sodeman i Aure. Det fortelles at datteren Anna (senere fruBrodtkorb) ikke lærte å skrive før hennes egne døtre fikk guvernante. Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. -Ole Nielsens slektsbok fra 1975. -Erlandsen s. 452. -Kraft-Langes Forf. Lex. as. 120. -Peter Chr. T. Holterman: Erindringer fra Kværnes Præstegjeld s. 75 og 91. | Grøn Bull, Hans (I97478)
|
| 4210 | {geni:about_me} ARKIVDEBATT Jeg lurer på om SAB har skifter etter ekteparet Marta Andersdatter og Ole Knutsen Farestveit i Modalen? Marta f 1824 død 14.11.1905. Lenke Ole f 1824 død 10.10.1913. Lenke De to er trolig Joni Mitchells tippoldeforeldre. Yngve Nedrebø, SAB / DA, 2.7.2009 10:25 (2) Skiftet etter ekteparet er sluttet 17. november 1914. Her nevnes barna Knut O. Farestveit, Anders O. Reime, Voss, Nils O. Nipen, Andreas O. Farestveit, Salhus, Johannes O., død i Amerika, etterlatt seg sju barn, navn og adresse ukjent, Anna Olsdatter, g.m. Helje Nipen,Mo, Marta O., g.m. Ole K. Mo, Brita Olsdatter, død i Amerika, etterlatt seg fire barn Kristine Takle, Ingeborg Takle, Anders Takle og Birgit Takle, og Inga Olsdatter, død, etterlatt seg datteren Marta Knutsdatter Mi, i Amerika. Arnfrid Mæland, Postboks 54 Sandviken, 5812 Bergen, 2.7.2009 10:30 (3) Da får vi vite at Brita Olsdatter hadde fire barn i USA, og at Brita var død i 1914. Foruten Kristine og Ingeborg, som var født i Norge, hadde hun også Anders og Birgit med Gjert Andersen Takle. Dette betyr at der trolig var en form for kontakt med slekten i USA i 1914. Ingeborg ble hetende Emma i USA og ble gm Henry Anderson f i Minnesota med foreldre fra Sømna. Emma og Henry flyttet til Alberta, Canada, ca 1906, ogfikk bl at sønnen William (Bill) som er Joni Mitchells far. http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=arkiv&temanr=70848 | Farestveit, Brita Olsdatter (I59148)
|
| 4211 | {geni:about_me} Brekke Herred bygdebok II, PAGE: side 51 http://home.eunet.no/~jeri/je/I1328.htm | Oppedal Indre, Johannes Larsson (I25686)
|
| 4212 | {geni:about_me} Christian Frederik Hagerup, født 31. juli 1731, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 30. juni 1797, dødssted Trondheim. Prest. Foreldre: Biskop Eiler Hagerup (1685X1743) og Anne Cathrine Barhow (død 1737). Gift 20.9.1764 med Anne Margrethe Cathrine Westermann (1736 (døpt 28.6.)X15.7.1819), datter av overveier og måler, kammerråd Bernt Westermann (1695X1765) og Esther Høyer (1707X76). Bror av Hans Hagerup Gyldenpalm (1717X81); svoger til Jens Schanche (1717X87); svigerfar til Mons Lie (1757X1827). Christian Frederik Hagerup tilhørte en prestegenerasjon som søkte mot bred skolering og omfattende kulturelt engasjement. Målet var at man uten å oppgi en ortodoks læreposisjon skulle gi moderne opplysning og naturforståelse en teologisk og kirkelig begrunnelse. Hagerup vokste opp i Trondheim, der faren var blitt utnevnt til biskop rett før sønnen ble født. 1749 ble han dimittert fra latinskolen i hjembyen og reiste til universitetet i København. Etter teologisk eksamen 1752 studerte hanspråk i noen år før han 1755 vendte tilbake til Trondheim. 1758 ble han utnevnt til misjonær i Misjonskollegiets tjeneste for samene i Skjerstad og Saltdalen, 1761 til visepastor i Skjerstad og 1768 til prost i Salten prosti. Skjerstad var på den tiden underlagt sognepresten i Bodø, titulærbiskop Nicolaus Christian Friis, men som prost i Salten ble Hagerup samtidig Friis' overordnede, og det var i denne egenskap at han i siste del av 1760-årene var med påå innlede en gransking av Friis for vanskjøtsel av Misjonskollegiets midler. 1769 ble Hagerup utnevnt til sogneprest i Vår Frue kirke i Trondheim og 1772 dessuten til notarius ved byens domkapittel. Konstellasjonen rundt den nyutnevnte trondheimsbiskopen Marcus Fredrik Bang 1774, da biskopens svigersønn og Hagerups fiende Ole Irgens ble stiftsprost, gjorde at Hagerup søkte seg bort fra hjembyen, og samme år fikk han embetet som sogneprest i Nykirken i Bergen. Men da Irgens ble biskop i Bergen 1780, vendte Hagerup tilbake til Trondheim. Uten å ha søkt embetet ble han utnevnt til stiftsprost og sogneprest i domkirken, en stilling han hadde til sin død. Teologisk var Hagerup ortodoks-konservativ, og som geistlig hadde han et betydelig ry som en ryddig administrator, dyktig prest og fremstående predikant. I bergenstiden engasjerte han seg i det offentlige liv, bl.a. som medstifter av Det nyttige Selskab og medlem av direksjonen for De frivillige Harmonisters Academie (det senere Musikselskabet Harmonien). Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1768 og var visepreses der 1780X91. Han var også medlem av naturforskerselskapet i Danzig og Det topographiske Selskab i Christiania. 1773 fikk han den teologiske magistergrad og 1779 den teologiske doktorgrad ved universitetet i København. Mest kjent ble han likevel for sin innsats for den naturvitenskapelige forskning, for universitetssaken og for pedagogikken. Han arbeidet aktivt for å gi undervisningen av samene høyere pedagogisk kvalitet, han bidrog med egne midler for å støtte deres skolegang og la et betydelig grunnlag for å etablere systematisk kunnskap om deres språk. Hans språksamlinger ble senere utnyttet av Knud Leem. Allerede i sin tid som misjonær og prest i Nordland studerte Hagerup astronomi, han samlet inn et omfattende botanisk materiale som senere ble stilt til disposisjon for biskop Johan Ernst Gunnerus, og han innførte poteten som nyttevekst i Skjerstad. I sin siste periode som prest i Trondheim engasjerte han seg for å få opprettet en realskole i byen, og han satt i skolens direksjon frem til 1791. Særlig i 1780-årene engasjerte han seg til fordel for tanken om et eget norsk universitet. I flere taler som senere ble trykt eller sirkulerte som manuskript, gikk han sterkt inn for denne sak. Særlig kjent i så måte ble en tale han holdt i Videnskabsselskabet 1788 med kronprins Frederik til stede. I 1790-årene var Hagerup på tale som biskop både i Bergen og i Trondheim, men han ble forbigått på grunn av intriger. Verker Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 343X344 Et utvalg Dissertatio theologica fiduciam fidelium Christo resuscitato nixam exhibens, dr.avh., København 1779 Tale holden i det Kgl. Norske Videnskabers Selskab i Tronhiem den 14. Juli 1788, i Minerva 1789, del 2, s. 204X221 Beskrivelse af Motacilla acredula, i DKNVS Skr., Nyeste Saml., bd. 1, 1798, s. 101X108 Kilder og litteratur E. Hagerup: XDr. Christian Frederik Hagerups BiographieX, i Magazin for Religionslærere med Hensyn til vore Tider, bd. 7, hf. 1, 1798, s. 391X408 biografi i Erlandsen/Trondheim, bd. 1, 1844, s. 47X49 L. Daae: Throndhjems Stifts geistlige Historie fra Reformationen til 1814, Trondheim 1863 biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926 J. D. Landmark: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 Portretter m.m. Kunstneriske portretter Relieff i medaljong, malt på tre; SA Trondheim Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Arne Bugge Amundsen | Hagerup, Christian Frederik (I36761)
|
| 4213 | {geni:about_me} Du har søkt på: "faye" Fotografi: Motiv Passfoto av kvinne m/ hatt Avbildede personer Avbildet person, sikker: Aall, Eugenie, født Faye Historikk Fotografering: 1935 - 1940 (Registrator antar) Fotograf, sikker: Galleries Lafayette Antagelig tatt under utenlandsreise før krigen. Bildene befinner seg i spesiallaget liten pappfolder. Motivtype Figur: portrett Motivklassifikasjon Levnetsbeskrivelser (OU 159) Reiseforskrifter (OU 486) Bestill bilde Identifikasjonsnr.: UA-F1521 abcd Samling: Ulefos Hovedgaard utskriftsvennlig side Wikipedia-kode for sitering av kilde{{cite web |url=http://digitaltmuseum.no/things/passfoto-av-kvinne-m-hatt/TEM/UA-F1521%20abcd |title=DigitaltMuseum: UA-F1521 abcd |publisher=DigitaltMuseum |accessdate= 27. oktober 2011}} Brukerkommentarer: Ingen kommentarer. Bli den første til å legge til en! Skriv en kommentar: Vet du mer om dette objektet? Vi tar gjerne imot informasjon om objektets historie, bruk, motiv eller annet som kan være interessant for andre. Skriver du en kommentar i skjemaet under, vises den her på siden slik at andre besøkende også kan dra nytte av informasjonen. Vil du heller sende din kommentar direkte til museet, bruk lenken XGi museet tilbakemeldingX til venstre. Du er selv ansvarlig for at innholdet i din kommentar er innenfor gjeldende lovverk. Vi forbeholder oss retten til å slette upassende kommentarer. Angi type kommentar: Tilleggsinformasjon (publiseres)Henv. til museet (sendes museet, publiseres ikke)Melding om feil (sendes museet, publiseres ikke) Kommentar: Navn: E-post: (publiseres ikke) | Faye, Eugénie (I72959)
|
| 4214 | {geni:about_me} Edvard og Kristine hadde ingen barn. | Christie, Edvard (I47729)
|
| 4215 | {geni:about_me} Edvard og Kristine hadde ingen barn. | Kildal, Kristine Marie Gotaas (I65889)
|
| 4216 | {geni:about_me} Edvard og Simone hadde ingen barn. | Bertin, Simone (I92472)
|
| 4217 | {geni:about_me} Erik og Abigael hadde ingen barn. | Christie, Abigael Sophia Jensine (I98888)
|
| 4218 | {geni:about_me} Folketelling 1801 Stamnes: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=18&filnamn=f18011820&gardpostnr=114&personpostnr=2773&merk=2773#ovre | Mørch, Gjertrud Malene Abelsdatter (I93140)
|
| 4219 | {geni:about_me} Folketelling 1875 Marken nedre: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f71824 Dåp, 1868: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=43&uid=8312&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2255%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2526%25C6%25D6%25B5%2500%25BF%257C%2509%25B6 | Christie, Erik Leganger (I72809)
|
| 4220 | {geni:about_me} Georgia drev en konitori med en liten kafe i Kristiansund. | Lund, Georgia Dorothea Dorothea (I69741)
|
| 4221 | {geni:about_me} Harald døde ugift. | Christie, Harald (I47726)
|
| 4222 | {geni:about_me} http://fjaler.origo.no/-/bulletin/show/645370_gravstaden-fredensborg-paa-tysselandet-fjaler http://nrk.no/sf/leksikon/index.php/Landmark_p%C3%A5_Tysse_og_Leitet Nils L. Landmark (11 March 1775 X 29 October 1859) was a Norwegian jurist, farmer and politician. He was born in Christiania to Nils Svensson and Karen Andersdatter Killerud.[1] Contrary to some sources, he was not born with the name Landmark, but took the name as a grown-up. He had lost his father at the age of seven, and was raised by district stipendiary magistrate (sorenskriver) Jens Stub.[2] Stub would later be a founding father of the Norwegian Constitution in 1814.[3] In 1801 he married Barbra Henriette Rantzau Heiberg.[1] She died in 1828. [4] In December 1835 Nils Landmark took his second wife Christiane Wilhelmine Lange.[1] She was a sister of politicians Hans Nicolai, Otto Vincent and Ulrik Frederik Lange,[5] sister-in-law of Even Hanssen and aunt of Johan Jørgen Lange Hanssen. In total, Nils Landmark was the father of fifteen children. One of his sons from the first marriage, Johan Widing Heiberg Landmark, became a jurist and politician. Others became physicians or priests, and several of the grandchildren became authors. From the second marriage he had the sons Johan Theodor, agrarian leader, and Even Anton Thomas, jurist and zoologist. In addition, he was the younger brother of Andreas Landmark and uncle of Jens Landmark. Landmark first earned his living by helping out at the magistrate office of Jens Stub. With Stub's help, Nils Landmark moved to Copenhagen to study. He graduated as cand.jur. in 1797, and was hired as an attorney at the magistrate office. In 1808 Landmark was promoted to district stipendiary magistrate of Sunnfjord. He settled at the farm Tysse in Fjaler in 1809. Under Landmark's household, the farm Tysse was expanded and improved into a so-called model farm. He was one of the first people in the district to commence organized forest planting; especially fraxinus excelsior, ulmus glabra, salix og acer platanoides. Besides this he specialized in fruit trees. He founded the organization Det Holmedalske Sogneselskab, one of the earlier agricultural organizations in the district, and served as chairman for many years. In 1821 he was elected to the Norwegian Parliament, representing the constituency of Nordre Bergenhus Amt.[7] His older brother Andreas Landmark, who was a bailiff in Romsdals Amt, served during the same period. Nils Landmark retired from the position as district stipendiary magistrate in 1852. He died in 1859 in Fjaler. | Landmark, Nils Nilsen (I50336)
|
| 4223 | {geni:about_me} http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=159&uid=9271&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1 | Christiansen, Othilia Margrethe (I93831)
|
| 4224 | {geni:about_me} Ingeleiv Ingvaldsdotter Wangensteen Compact Disc #148 Pin #3022796 Pedigree Sex: F Event(s) Birth: 1718 Stele 21/2, Vang, Valdres Death: 1789 Kattevøl 44/1, Vang Parents Father: Ingvald Mortensen Disc #148 Pin #3024669 Mother: Margrete Marit Ovesdotte Disc #148 Pin #3024671 Marriage(s) Spouse: Jon Endresen Kattevøl Disc #148 Pin #3022795 Marriage: 1733 Vang, Oppland, Norway | Stele, Ingeleiv Ingvaldsdotter (I36678)
|
| 4225 | {geni:about_me} Johann Albrecht II was three times married. (I.) On 9 October 1608, he married Margaret Elizabeth (1584-1616), daughter of Christopher , Duke of Mecklenburg. The couple have five children: Johann Christoph (1611-1612) Sophie Elisabeth (20 August 1613-12 July 1676) X Augustus II (Brunswick) Christine Margaret X February 11, 1640 Francis Albert of Saxe-Lauenburg X July 6, 1650 Christian Ludwig I , Duke of Mecklenburg [-Schwerin] (divorced 1663) Karl Heinrich (1616-1618) | von Mecklenburg, Herzogin Margarete Elisabeth (I96599)
|
| 4226 | {geni:about_me} Kirkebøkene "Lygra i Alversund 1881-1896" http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=20&uid=72403&urnread_imagesize=full&hode=nei&ls=1 | Feste, Amund (I78492)
|
| 4227 | {geni:about_me} Lange, Willum b. 15 JAN 1624 Helsingør d. 22 MAY 1682 København Parents: Father: Lange, Peder Rasmussen Mother: Willumsdatter, Karen Family: Marriage: 08 MAY 1653 Vor Frue, København Spouse: Resen, Anne Hansdatter b. 04 MAR 1632 Vor Frue sogn, København d. 13 NOV 1691 Asmild Parents: Father: Resen, Hans Hansen Mother: Winstrup, Thale Pedersdatter Children: Lange, Thale | Resen, Anne Hansdatter (I35017)
|
| 4228 | {geni:about_me} Links: http://en.wikipedia.org/wiki/Louisa_Maria_Teresa_Stuart http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=75074723 Sources: The book, 'Kings & Queens of Great Britain' The book, 'Royal Memorabilia' The book, 'The Princes of Wales' | Stuart, Louisa Maria Theresa Princess Royal (I96752)
|
| 4229 | {geni:about_me} Nils og Petronelle hadde 5 barn, hvorav 2 døde som små. | Christie, Nils Joachim Knagenheim (I47728)
|
| 4230 | {geni:about_me} Nils og Petronelle hadde 5 barn, hvorav 2 døde som små. | Evensen, Petronelle Cornelia (I65883)
|
| 4231 | {geni:about_me} Om Birgitte Nielsdatter står det "en ufri (uadelig) kvinde" som i 1599 levde i Ægteskab med Hr. Jens Christensen, "Læsemester" i Bergen. Han var lektor ved Latinskolen i Bergen. Han tok avskjed i 1602, på grunn av alderdom og skrøpelighet. -------------------- http://vestraat.net/iea-o/p217.htm#i9216 http://www.nermo.org/slekt/d0007/g0000012.html#I8600 -------------------- Birgitte er også kjent som Berit ------------------------------------------------------------ I skiftet etter Jon Trondsøn Benkestok er hans frillekone og senere hustru nevnt som Birgitte (Bergitte), og Beritte. Berit er kanskje et normalisert navn, jfr Benkestokk-seminaret av 1999 hvor hun benevnes som Berit Nilsdotter. Hun fikk et barn som ble gitt navnet Niels, og han kan være oppkalt etter sin morfar. En slik vurdering gir hans mor navnet Beritte Nielsdatter, normalisert til Berit Nilsdatter. (6. september 2012, Viggo Vatne) ------------------------------------------------------------- Berit Nilsdotter aka Birgitte ? * BIRTH: ABT 1540, (av uadelig slekt) * BAPTISM: (Berit) * DEATH: 1620, Nordfjordeid (?) (1599 ?) Family 1 : Jon (2) Trondson BENKESTOK * MARRIAGE: ABT 1560, (et. at fl. av b. var f., før 31/7-91) Family 2 : Jens Christenssøn DULL * MARRIAGE: 1599 -------------------- -------------------- Data henta fra http://vestraat.net/rossfjord-o/p111.htm#i11516 | Nielsdatter, Berit (I75069)
|
| 4232 | {geni:about_me} Ragna hadde ingen barn. | Christie, Ragna (I65884)
|
| 4233 | {geni:about_me} Regitze Sophie Vind[1] 1660 - 1692 Fødsel 31 jul. 1660 København (Copenhagen) Køn Kvinde Reference nr. 1349 & 1445 Død 10 apr. 1692 København (Copenhagen) Begravet 08 jun. 1692 Vor Frue Kirke, København Sidst ændret 04 jun. 2010 Far Holger Vind, f. 31 maj 1623, Gundestrup [Kulla Gunnarstorp slott], Luggude, Skaane, Sverige , d. 05 jun. 1683, København (Copenhagen) Mor Margrethe Ovesdatter Giedde, f. før 1639, d. 18 jan. 1706, Gjeddesdal Gods (Greve, Tune H.) Familie-ID F1040 Gruppeskema Familie 1 Wilhelm Marselis Gyldenkrone, f. 1645, Amsterdam, Noord-Holland, The Netherlands , d. 1683, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark Gift 1673 Børn > 1. Christian Gyldenkrone, f. 1676, København (Copenhagen) , d. 10 mar. 1746, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark 2. Holger Gyldenkrone, f. 08 okt. 1677, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark , d. 09 aug. 1694 3. Gabriel Gyldenkrone, f. 05 maj 1679, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark , d. ml. 10 mar. 1695 og 20 maj 1695 > 4. Vilhelm Frederik Gyldenkrone, f. 07 jan. 1681, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark , d. 16 maj 1708, Wedellsborg (Ivernæs), Husby, Vends, Odense, Danmark > 5. Jørgen Gyldenkrone, f. 1682, d. 1714 6. N.N. Gyldenkrone Sidst ændret 21 maj 2009 Familie 2 Jens Juel, f. 15 jul. 1631, Nørup (Tørrild H., Vejle) , d. 23 maj 1700, København (Copenhagen) Gift 12 feb. 1686 Børn 1. Christian Juel, f. 1687, d. 03 jan. 1689 Fødsel - 31 jul. 1660 - København (Copenhagen) Død - 10 apr. 1692 - København (Copenhagen) Begravet - 08 jun. 1692 - Vor Frue Kirke, København Billeder Regitze Sophie Vind Coat of arms - Vind et sort hestehoved med sølv bidsel og tømme i guld, på hjelmen en af en guld skansekurv halvt opspringende sort hest med sølv bidsel og tømme. Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1941:II:80. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I1989&tree=2 | Vind, Regitze Sophie Holgersdatter (I92088)
|
| 4234 | {geni:about_me} Sara var en engasjert politiker for Høyre. Hun reiste rundt i landet og holdt foredrag og stiftet Høyre-foreninger. Hun var drivkraften bak stiftelsen av Høyre-kvinnenes landsforbund, og var selv den første formann. Hun var innkallt som vararepresentant på stortinget ved flere anledninger. Hun satt i bystre og formannskap i Trondheim. Sara døde ugift. | Christie, Sara Stockfeldt (I47727)
|
| 4235 | {geni:about_me} Sigvart og Engel hadde 9 barn. | Christie, Engel Marie Edvardsdatter (I69845)
|
| 4236 | {geni:about_me} Sigvart og Engel hadde 9 barn. | Koren, Sigvard Irgens Reich (I99163)
|
| 4237 | {geni:about_me} Stamtavle over Familien Friis fra Aarhus ved H. FriisXPetersen Aarhus 1946 side 49: C1. Jørgen Nielsen Friis,født i Sdr. Omme Præstegaard, død 31/3 1706 i Aarhus,begr.7/4 i Frue Kirke, Skifte 16/4 1706, Handelsmand paa Vestergade i Aarhus,Borgerskab 20/2 1693, Raadmand, Kæmner 1704; han fik 13/1 1703 Skøde paa følgende af Kronens tidligere Strøgods: i Feldballe Sogn, i Voldby Sogn og i Hammelev Sogn i alt 465Rdl. 2 Mk. 6 Sk.; 27/3 1703 gav han Skøde til Etatsraad Jørgen Arenfeld paa 4 Huse i Feldballe; gift 22/1 1700 i Aarhus Frue Kirke med Maren Willumsdatter Thestrup, levede endnu 1720, Datter at Købmand i Aarhus Willum Worm Thestrup og Karen Friis (gift 1.G. med Forpagter Jens Andersen paa Bruusgaard;gift 2.G.med Købmand Niels Jensen Harlev i Aarhus).- U.B.- Paa Skiftet 1706 nævnes Præsten Niels Friis i Skorup samt 2 Brødre, Christen og Niels Friis. (Møller: ,,Familierne Stampe og Thestrup,, Side 230 - Kronens Skøder 1689-1719 Side 342 - Viborg Landstings Skøde- og Panteprotokol 16/4 1705 - Hübertz: ,,Aktstykker vedk. Staden og Stiftet Aarhus, III/17 - Personalhistorisk Tidsskrift 8.R. 6/204 - Aarhus Skifteprotokol 1702-07 Fol. 555). | Friis, Jørgen Nielsen (I65290)
|
| 4238 | {geni:about_me} Stamtavle over Familien Friis fra Aarhus ved H. FriisXPetersen Aarhus 1946, side 51 C1. Anne Friis Sørensdatter Winther, gift med Jens Christensen Bruun, født 1682,død 23/6 1710 i Kbh. ,Skifte 1710, Student privat 1701 ,Baccalaur 1702, Sognedegn i Vissing. - Præsten Oluf Pedersen Øie i AarslevXHørning kaldes for hendes ,,Fader og Lavværge,,. (Galten Herreds gejstlige Skifteprotokol 1710) | Winther, Anne Friis Sørensdatter (I65298)
|
| 4239 | {geni:about_me} tidlig død. ukjent fødsels år og alder. | Benkestok-Jordanger, N.N-Trondsbarn (I38266)
|
| 4240 | {geni:about_me} Ingeborg Kristensdatter FRIIS. Født ca. 1620. Død 10. marts 1703 i Ribe. ~ 1647 med Morten Larsen HILLERUP borgmester (-1676). Borgmester i Ribe. . · Som borgmester forsøgte hendes mand at afværge hekseprocessen mod Maren Spliid. Stor efterslægt med navnet Friis, f.eks. professor i historie Aage Friis. En stor gren lever som lærere og landmænd i egnen mellem Ribe og Varde Enken Ingeborg gift 1676 med enkemanden, tidligere tolder og hoffurer Mathurin du Pont (-1681). | Friis, Ingeborg Christensdatter (I68888)
|
| 4241 | {geni:about_me} '''=Thomas Fredrik Wisløff=''', f 1765 14/10 på Flovik i Vestnæs, døpt 19/10 i Veøy, d. 1837 8/4 på gården Gjermunsnes. Fra underoffiser ved det Norske Livregimentet i Danmark ble Thomas Wisløff 1787 3/8 fenrik à la suite i 3. Trondhjemske Regiment, 1788 22/8 secondløitnant i samme regiment, 1789 24/1 premiærløitnant i 2. Trondhjemske Regiment , 1802 6/8 kaptein, 1806 21/2 kompanisjef for Romsdalske koompani, 1807 27/2 ved det Vestnæske Regiment, 1812 30/4 reservert majors grad. I 1788 deltok han i det innfall i Sverige mot Strømstad og Gøtegorg som prins Carl av Hessen foretok. Han var også med i 1808, 1809 og 1814. Han ble utnevnt til oberstløitnant, og ble ridder av den svenskeSverdorden. Han skal ha vært en vakker mann, høy av vekst, rask og rørigtil sin død. I 1795 kjøpte Thomas Wisløff gården Vestad av sin hustrus onkel, solgte den igjen i 1802 og flyttet til sin gård Flovik. I 1818 kjøpte han Gjermunnsnæs og flyttet dit. Gjermunnsnes ble i 1836 solgt til Lars Domaas. Gjermunnsnes er en av Norges tidligst ryddete gårder. Den har i uminnelige tider vært bygget som herregård i en firkant med 3 høye, sterke, låsbare porter, "nemlig Sjøporten over hvilken var en i Tre smukt udskaaret Rytterstatue med Skjold, Hielm og Sverd fastslaaet paa Veggens Yderside..". Det store innebyggete gårdsrommet var stensatt. Disse hus sto til mellom 1830-40 årene. Askealleen fra gården ned til sjøen er anslått til over 200 år gammel. Gården er nå landbruksskole. Thomas Wisløff var Vestnæs' første Forligelseskommisær 1828 5/3 - 1834 1/10 og valgmann for Veøy og Vestnæs ved valgene 1820 13/9 og 1823 17.9. Han ble gift på Vestad med Marie Feldtmann, f. på Vestad 1759 3/4, d. på Gjermunnsnes1830 7/4. Hun var datter av kaptein Ulrik Fredrik Feldtmann og Anne Cathrine Lossius. De hadde 3 barn | Wisløff, Thomas Fredrik (I89477)
|
| 4242 | {geni:about_me} '''Links:''' [http://thepeerage.com/p11294.htm#i112937 The Peerage] [http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=3470 Geneall] | Askanier, Agnes Hedwig Herzogin zu Schleswig-Holstein-Sonderbur (I68509)
|
| 4243 | {geni:about_me} '''Links:''' [http://thepeerage.com/p764.htm#i7631 The Peerage] [http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=136253 Geneall] '''Wikipedia:''' [http://de.wikipedia.org/wiki/Hedwig_von_Braunschweig-Wolfenb%C3%BCttel Deutsch] | Braunschweig-Lüneburg, Welf, Johanna Hedwig, Herzogin von Pommern (I49129)
|
| 4244 | {geni:about_me} -------------------- Ble født i 1582 i Hov, Hackås, Jamtland i Sverige. Ca i 1615 giftet hun seg med Daniel Rasmussen Hun døde i 1644 i Trondheim, sør-Trøndelag -------------------- Maren Jensdotter giftet seg med Daniel Rasmussen.1 Maren Jensdotter ble født circa 1582 i Hov, Hackås, Jämtland. Hun var datter av Jens Pedersson og Gullov Mogensdatter. Maren Jensdotter døde i 1644 i Trondhjem, Sør-Trøndelag. Barn av Maren Jensdotter og Daniel Rasmussen XDorthea Danielsdatter+ f. c 1617, d. 1666 XRasmus Danielsen f. 1623 XRiborg Danielsdatter Skunck+ f. 1625, d. 1696 XHans Danielsen f. 1626 XJens Danielsen+ f. c 1628, d. c 1690 XChristopher Danielsen+ f. 1630 XAnne Danielsdatter+ f. 1632, d. 1672 XKaren Danielsdatter f. 1633 Kilder: 1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38 -------------------- Maren Jensdotter giftet seg med Daniel Rasmussen.1 Maren Jensdotter ble født circa 1582 i Hov, Hackås, Jämtland. Hun var datter av Jens Pedersson og Gullov Mogensdatter. Maren Jensdotter døde i 1644 i Trondhjem, Sør-Trøndelag. Korrigering til slektshistorien, se her http://siec.winnem.com/nskanke.htm#Jens8%20Pedersson | Schancke, Maren Jensdatter (I69106)
|
| 4245 | {geni:about_me} = Masfjrodsoga= === Place of birth? === *http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr31_amundsbotn/brukarar.html ** Named Lisbet born in 1733, father : Fuse Rasmusson Bauge | Botten, Elisabeth Fusedtr (I4646)
|
| 4246 | {geni:about_me} == Einar er død | Areklett, Einar Leifsson (I22156)
|
| 4247 | {geni:about_me} == Giftet seg med Ane 27.11 1783 i Bakke kirke, Trondheim | Bondix, Jens Jacob (I69005)
|
| 4248 | {geni:about_me} === Living in Risnes (Dyrøy), Masfjorden, Hordaland, Norway === http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr05_risnes/bnr_06og7.html | Kjetland, Elias Larsson (I13539)
|
| 4249 | {geni:about_me} ===Dåp=== Christening: Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Leikanger, Ministerialbok nr. A 6 (1810-1838), Fødte og døpte 1824, side 147. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11569&idx_id=11569&uid=ny&idx_side=-151 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070511630601.jpg | Vangsnes, Jørgen Fredrik Pedersson (I52286)
|
| 4250 | {geni:about_me} ===Kilder=== * digitaltmuseum.no: [http://www.digitaltmuseum.no/things/wollert-konow-med-flge-pa-hama/NJB/JMF018894?pos=19 #4 - distr.sjef Carl Adolf Riis von Krogh] | von Krogh, Carl Adolf Riis (I94515)
|