Notater
Treff 4,451 til 4,500 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4451 | {geni:about_me} Ho var gift med Mogens Henrichsen Stoltenberg i Tønsberg | Ørbech, Kirsten Ottosdatter (I49834)
|
| 4452 | {geni:about_me} Ho var gift med Mons Olson Salen og budde på Salen i Time. Dei fekk 11 barn. | Åsen, Inger Guliksdatter (I88098)
|
| 4453 | {geni:about_me} Ho var gift med Tolleiv Halvardson Tjørhom og budde på Ousdal br 1 «Der oppe» i Sirdal. Dei hadde 3 barn | Tjørhom, Ingeborg Ådnesdatter (I87891)
|
| 4454 | {geni:about_me} Ho vart 11-10-1761 gift med Velas Rasmussen Rettedal, son til Rasmus Sjursen Byrkjeland og Kari Olsdtr fra Bjerkreim som budde på Rettedal. Velas budde først på Rettedal i Forsand, så fra 1808 på en husmannsplass under Nedre Rossavik. Dei hadde ett barn. Velas vart som enkemann gift 02-07-1764 med Kari Eriksdtr Litle Aukland i Høle. Dei fekk 3 barn. Som enkemann for andre gang vart han 10-01-1808 gift med Magda Ivarsdtr Rodabakken fra Strand. Dei fekk ikke barn. | Fossmark, Dagna Knutsdatter (I63188)
|
| 4455 | {geni:about_me} Ho vart 24-05-1761 gift med Torkel Rasmussen Skjelbrei, son til Rasmus Arnesen Sporaland og Malena Torkelsdtr, og dei budde på Skjelbrei i Høyland til 1780 då dei måtte flytte på grunn av stor fattigdom. Han var då husmann under Sviland. Dei hadde 2 barn. | Fossmork, Siri Knutsdatter (I63186)
|
| 4456 | {geni:about_me} Ho vart gift 16-06-1709 med kongebrev med Tore Halvarsen Håheller. Dei fekk 1 barn. Som enke vart ho 02-07-1713 gift med Rasmus Olsen Eikeskog og dei budde på Håheller i Forsand og fekk 9 barn saman. | Litle Nerabø, Ingeborg Ljødesdatter (I63192)
|
| 4457 | {geni:about_me} Ho vart gift 20-06-1745 med Aslak Aslaksen Bergsholmen son til Aslak Steinson Dørvik u/Vika og Kristi Toresdtr Vika på Bergsholmen og dei budde på Nedre Eiane. Aslak var enkemann etter Siri Eilevsdtr Lyse. Magla vart som enke gift 10-06-1764 med Jon Taralson Øvre Fossmork, son til Taral Jonsen Fårenes i Høyland og Magla Olsdtr Nedre Fossmork som budde på Øvre Fossmork. Dei fekk 2 barn | Fossmark, Magla Knutsdatter II (I63185)
|
| 4458 | {geni:about_me} Ho vart gift med Helge Asbjørnsen Bø og budde på Bø i Nærbø. Dei fekk 2 barn. | Risa, Malena (I88066)
|
| 4459 | {geni:about_me} Ho vart gift med Ivar Olsen Måland fra Måland i Årdal.Dei budde på Lyse og fekk 2 barn. Som enke vart ho gift 1 1708 med Eilev Bjørnson Lyse. Dei fekk 9 barn. | Ljødesdtr, Ragnhild Ljødesdatter (I87966)
|
| 4460 | {geni:about_me} Ho vart gift med Sjur Ådneson Håland på Frøyland br 4 i Time. Dei fekk 7 barn. | Åsen, Anna Gulliksdatter (I88099)
|
| 4461 | {geni:about_me} http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050513040433.jpg | Annie Olsen, Anny (I1714)
|
| 4462 | {geni:about_me} http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050513040433.jpg | Olsen, Elly Franciska (I3124)
|
| 4463 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Olsen, Olaf Martin (I3125)
|
| 4464 | {geni:about_me} http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070511670434.jpg | Eline Serene, Eline Severina (I2969)
|
| 4465 | {geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/schreuder.html#3 Margrethe Samuelsdatter (Schrøder?) Død 25 jul. 16454. Vistnok enke efter sognepræst til Sogndal i Sogn, Peder Pedersen Schytte.5 Margarethe Samuelsdatter [Schrøder, en borgermesterdatter af Kallundborg?]4 Gift 1° _____med Peder Pedersen Schytte Død 16376. Sognepræst til Sogndal i Sogn.5 Peder Pederssøn Schytte (Toxotes). Maaske en Brodersøn af den Marhias Schytte, der 1563 var Kapellan i Lærdal, kom hertil [Sogndal, i Midtre Sogns Provsti] 1610, efter at han før havde været Sognepræst i Lærdal, blev 1618 Provst i Sogn og døde 1637. Naar Hatting i sit Manuskript lader Peder Finde blive Schyttes Eftermand, er dette urigtigt. Gift med Anne Nielsdatter, med hvem 3 Børn, der døde af en smitsom Sygdom 1618.6 [Gift 1° med Anne Nielsdatter; Gift 2° med Margrethe Samuelsdatter (Schrøder?) (d. 25 jul. 1645)]. Gift 2° 18 okt. 1635, Bergen4 med Peder Olufsen Hanning Født jun. 16086. Død 1 jun. 16687. Søn af Oluf Jensen Haning (Hanning) og Ingeborg Christophersdatter (Kjøtten). Sognepræst til Sogndal i Sogn.5 Se mere om denne slægt i Finne-Grønns bog om Abel slegten.4 Peder Hanning. Født i Sogndal 1608 ved St. Hans Tid af Forældrene Ole Jenssøn Hanning og [.... ulæselig kopi ....] Bergen og derefter i sammes latinske Skole, hvorfra han blev dimitteret 23 Febr. (immatr. 21 Apr.) 1632; studerede ved Kjøbenhavns og Rostocks Universiteter, blev 20 Mai 1634 Baccalaureus og 17 Novbr. 1633 Tredielektiehører i Bergen, 1 Aug. 1635 Conrector ved samme Skole og 10 April 1637 kaldet til Sognepræst i Sogndal, Provst 27 Juni 1659, død 1 Juni 1668. Han roses for Gudsfrygt og Lærdom, fast og bestemt i sin Gjerning som Provst.8 Gift 1) 18 Okt. 1635 med Margrethe Samuelsdatter, død 25 Juli 1645, med hvem han havde 7 Sønner og 3 Døttre. 2) 5 April 1646 med Kirsten Heiberg, Datter af Foged i Indre Sogn Søfren Lauritssøn til Talle, død 1653. (Cfr. Norske Magaz., 2 B., S. 629, 633). Børn af 1ste Ægteskab: af disse kjendes kun 1. maaske den Oluf Pedersøn son 1680 nævnes gift med «Soffi Ericksdatter» (se Aarsberetningen for 1880 fra Foreningen til norske Fortidsmindesmærkers Bevaring, S. 75). - 2. Peder, Faderens Eftermand i Sogndal. - 3. (?) Clara, f. 1663(?), d. 1737, gift med Mag. Hans Mathiassen Abel, Sognepræst til Tysnæs, død 1721. - Af 2det Ægteskab: 4. Margrethe, f. ca. 1649, d. 1714. - 5. Christine, f. 1651, d. 1732.7 [Gift 1° 18 okt. 1635 med Margrethe Samuelsdatter (Schrøder?) (d. 25 jul. 1645); Gift 2° 5 apr. 1646 med Kirsten Søfrensdatter Heiberg (d. 1681)]. Børn af Margrethe Samuelsdatter (Schrøder?) og Peder Olufsen Hanning: 12.3. Peder Pedersen Hanning, f. omkr. 1636, d. 1692, Sogndal i Sogn. 13.3. Ole Pedersen (Haning, Hanning) 14.3. Samuel Pedersen (Haning, Hanning) 15.3. Maren Pedersdatter (Haning, Hanning) | Schreuder, Margretha Samuelsdatter (I26915)
|
| 4466 | {geni:about_me} Ingebret bygsla 9 spann av Niels Grøver etter Tore Olsen som var mor bror sin. Han var gift 1 med Marit Reiersdtr Gausland og 2 med Anna Johannesdtr Garborg. Han hadde 2 barn med andre kona. | Risa, Ingebret Hansen (I88064)
|
| 4467 | {geni:about_me} Jens Schreuder Født omkring 1624, Horsens13. Død 168313. Jens Schreuder. Søn af Sognepræst til Domkirken i Bergen Mag. Hans Samuelsen Schreuder, f. i Horsens omtr. 1624, deponerede fra Aalborg 1645 og tog Bacc.-graden 1646, var først Tredielektiehører ved Bergens Skole, blev derefter Kapellan i Gloppen og 1652 Sognepræst [til Gloppen, Nordfjord Provsti]. Død 1683.13 Gift med Anne Jørgensdatter Beyer, Søster til Absalon Beyer, Sognepr. i Indviken. Børn: Hans, Maren, Jørgen, Elisabeth og Anne.13 Gift _____13med Anne Jørgensdatter Beyer Datter af Jørgen Abelsen. Hun levede 1702.13 Børn af Jens Schreuder og Anne Jørgensdatter Beyer: 31.9. Hans (Jensen) Schreuder 32.9. Maren (Jensdatter) Schreuder 33.9. Jørgen (Jensen) Schreuder 34.9. Elisabeth (Jensdatter) Schreuder 35.9. Anne Jensdatter Schreuder | Beyer, Anna Jørgensdtr. (I66606)
|
| 4468 | {geni:about_me} Johan Caspar Herman Wedel Anker (1845- 1895) Landskapsmaleren Johan Caspar Herman Wedel Anker ble født 9. desember 1845 og trådde sine første barnesko på Rotnes Bruk sammen med sin søster Anette Birgitte Anker. Han var sønn av kirkeverge Christian Anker og Birgitte Dorothea Fürst. Familien bodde på Rotnes Bruk til 1856, hvor faren først var forpakter og siden eier. Planen var å bli offiser men da det var vanskelig å få jobb, utdannet han seg til arkitekt i Tyskland. Han oppdaget etter hvert sine kunstneriske anlegg, og valgte å starte å utdanne seg som maler hjemme i Norge. Han reiste i 1880 til Tyskland og utdannet seg som maler hos Hans Gude i Berlin. Han ble sterkt preget av Gudes kunst, noe man tydelig kan se i hans senere malerier Han giftet seg i 1881 med Caroline Marie Edevina Wedel-Jarlsberg. Wedel Anker døde på en studiereise i Nordfjord 13. mai 1895. | Wedel Anker, Johan Caspar Herman (I72625)
|
| 4469 | {geni:about_me} Karen Lauridsdatter Brandstrup i Hygum præstegård. 13.7.1739, fol.52. Enke efter Niels Pedersen Bhie, præst i Hygum. Hendes A: 1) søsterdatter Abelone Kirstine Mogensdatter g.m. Peder Sørensen Bhie, præst i Hygum. Hans A: 0) [far Peder Sørensen Bhie, præst i Bøvling og Flynder]. 4B: 1) halvbror Søren Pedersen Bhie i Ravnsø præstegård, præst i Vester Nykirke-Fåborg. 2B: a Peder Sørensen Bhie, præst i Hygum g.m. Abelone Kirstine Mogensdatter b Anne Sofie Sørensdatter Bhie g.m. Niels Pedersen Bøgh, præst i Vester Nykirke og Fåborg 2) halvbror Peder Pedersen Bhie, præst i Bøvling og Flynder, død. 2B: a Peder Pedersen Bhie, præst i Bøvling og Flynder b Helene Margrethe Bhie i Bøvling præstegård 3) halvsøster Dorthe Pedersdatter Bhie g.m. Hans Hansen Guldberg, præst i Ramme. 1B: 1 Dorthe Hansdatter Guldberg 4) halvbror Henrik Bhie, rektor i Horsens latinskole, død. 7B: a Jørgen Serup Bhie, byfoged i Kerteminde b Christoffer Bhie, rektor i Horsens latinskole c Ingeborg Helene Henriksdatter Bhie g.m. Hieronymus [Markussen] Ulsø i Skade præstegård, præst i Klovborg, Tyrsting og Grædstrup d Barbara Cathrine Bhie e Vibeke Christiane Henriksdatter Bhie g.m. Johan Johansen Koch, kyrasser i Odense f Elisabeth Bhie g Christiane Bhie. Testamente af 30.1.1730. | Bøgh (Bøggild), Niels Pedersen (I67413)
|
| 4470 | {geni:about_me} Karen Lauridsdatter Brandstrup i Hygum præstegård. 13.7.1739, fol.52. Enke efter Niels Pedersen Bhie, præst i Hygum. Hendes A: 1) søsterdatter Abelone Kirstine Mogensdatter g.m. Peder Sørensen Bhie, præst i Hygum. Hans A: 0) [far Peder Sørensen Bhie, præst i Bøvling og Flynder]. 4B: 1) halvbror Søren Pedersen Bhie i Ravnsø præstegård, præst i Vester Nykirke-Fåborg. 2B: a Peder Sørensen Bhie, præst i Hygum g.m. Abelone Kirstine Mogensdatter b Anne Sofie Sørensdatter Bhie g.m. Niels Pedersen Bøgh, præst i Vester Nykirke og Fåborg 2) halvbror Peder Pedersen Bhie, præst i Bøvling og Flynder, død. 2B: a Peder Pedersen Bhie, præst i Bøvling og Flynder b Helene Margrethe Bhie i Bøvling præstegård 3) halvsøster Dorthe Pedersdatter Bhie g.m. Hans Hansen Guldberg, præst i Ramme. 1B: 1 Dorthe Hansdatter Guldberg 4) halvbror Henrik Bhie, rektor i Horsens latinskole, død. 7B: a Jørgen Serup Bhie, byfoged i Kerteminde b Christoffer Bhie, rektor i Horsens latinskole c Ingeborg Helene Henriksdatter Bhie g.m. Hieronymus [Markussen] Ulsø i Skade præstegård, præst i Klovborg, Tyrsting og Grædstrup d Barbara Cathrine Bhie e Vibeke Christiane Henriksdatter Bhie g.m. Johan Johansen Koch, kyrasser i Odense f Elisabeth Bhie g Christiane Bhie. Testamente af 30.1.1730. | Bhie, Anna Sophie Sørensdatter (I94757)
|
| 4471 | {geni:about_me} Karen Schjelderup. Gift før 1741 med Gotthilf Tax død før 1753, Overstiger ved Foldalens Kobberverk. a. Ingeborg Christina 13 år i 1753. b. Kirsten 10 år i 1753. c. Gidsken 8 år i 1753. | Schjelderup, Karen (I64084)
|
| 4472 | {geni:about_me} Kilde: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970. | Brügger Ruus, Christian (I15534)
|
| 4473 | {geni:about_me} Kilde: http://www.gravstenogepitafier.dk/karrebaek2.htm: Karrebæk kirke Sjælland: Malet epitafium af Numsen Mathias og Marie Worm: Mathias Numsen til Brus Farm Fuglebjerg Farm Salto den 1670 majs, 1675 Løjtnant, 1677 ritmester, 1678 oberstløjtnant. 1685 var han oberst og chef for 2. Sjællandske rytter regiment. 1688 fik han våbenbrev. 1710 var han en generel krig kommissær, generalmajor 1711, 1717 hvid ridder og 1726 geheimeråd. Med Marie Worm, fik han 8 børn, hvoraf tre døde som spæde. | Worm, Marie Olesdatter til Brusgaard, Galten Herred, Jylland, D (I47852)
|
| 4474 | {geni:about_me} Lensbaron Vilhelm til baroniet Vilhelmsborg (1746) og Hald i Nørlyng herred (1745), født 27 august 1701 som søn af lensbaron Christian Gyldenkrone og Amalie Margrethe Moth. 1716 fændrik i Livgarden, 1716 sekondløjtnant, 1721 kaptajn, 1734 major, 1736 deputeret i søetatens generalkommissariat og konferensråd, 1744 X 46 stiftsbefalingsmand over Viborg stift og amtmand over Hald amt, deputeret i den kombinerede admiralitets- og kommissariatskollegium. Død 6. juni 1747. Bisat 10. juni. Gift 17. juli 1739 med Frederikke Louise comtesse Knuth, født 14. januar 1720 som datter af Adam Christopher greve Knuth og Hedevig Ulrica Luxdorph. Efter Vilhelms død i 1747 giftede Frederikke Louise Knuth sig igen i 1750. Død 21. februar 1793. Børn: Sophie Magdalene, - 1740 X 99 Margrethe Ulrica, 1742 X 47 Christiane, 1745 X 98 | Gyldenkrone, Vilhelm (I65632)
|
| 4475 | {geni:about_me} Masfjordsoga Born in Kvamsdal http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr12_kvamsdal/bnr_01_2_lidi.html Living in Hosteland http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr14_hosteland/bnr_07.html | Kvamsdal, Ragnhild Olsdtr (I16413)
|
| 4476 | {geni:about_me} Rasmus brukte Tunheim br 2 i tida 1778 - 1826. Han fekk kjøpa bruket og vart eier. Han var gift 1 den 08-11-1773 med enka Malena Torgersdtr Tjensvoll gift 2 den 22-06-1791 med Malli Rasmusdtr Aasland, gift 3 den 06-12-1802 med Ranveig Olsdtr Lende som han fekk 3 barn med, og til sist gift 4 den 21-05-1819 med Anne Kristine Olsdtr Sæland. | Risa, Rasmus Hansen (I88065)
|
| 4477 | {geni:about_me} Sara og Ingebrigt ble gift 1844 i Meløy :http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2602&idx_id=2602&uid=ny&idx_side=-260 Vitner Christen Jacobsen (Werang) og David Olsen (Qvalvik) Sara Ble komfirmert 1837 i Meløy : http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16597&idx_id=16597&uid=ny&idx_side=-126 | Henriksdatter, Sara Maria (I70027)
|
| 4478 | {geni:about_me} Sophie Christine Borchgrevink Født 24.07.1796, Røros Død 1879 Far Johannes Borchgrevink f.21.09.1748 d.07.04.1824 Mor Anne Cathrine Flor f.12.01.1757 d.11.03.1844 Ektefeller/partnere og barn 1. Nils Iversen Jensaas d. Barn 1. Johanna Nesvoll 2. 3 døtre Borchgrevink/ Jensaas 2. John Mathisen Morken d. (Sist endret 28.08.2002) | Borchgrevink, Sophie Christine (I64831)
|
| 4479 | {geni:about_me} Sønnen Søren deltog, så snart han blev voksen, i sin ældre brors vilde liv og var en lige så dårlig person som han. D. 31. oktober 1602 blev han dødeligt såret på et værtshus lige uden for Hamborg, og 3 dage senere døde han i Ribe. | Klyne, Søren Andersen (I91588)
|
| 4480 | {geni:about_me} Vi vet jo at mange kom nordover i den tiden for " at søge næring", så de hadde vel hørt at det kunne være bedre muligheter for å finne noe å leve av i Nord-Norge. Johannes søkte også nordover for å slippe militærtjeneste. Han var tilhenger av Hans Nielsen Hauge og nært knyttet til det religiøse miljøet. Haugianere og presteskapet gikk ikke særlig godt overens. Johannes som kom først av tre brødre skrev til dem: " Hvis I haver nogle angle og litt snøre, så kom nordover, fjorden er stinn av fisk" Det fortelles at Johannes gikk til fots fra Luster til Trondheim, derfra ble det vel båtskyss videre. Vi vet at han kom først til Målselv og der var han dreng hos Karen Fossmo., men Johannes var en aktiv person, så han nøyde seg ikke med det. Han drev som " skrepp-handler", og solgte bøker, sytråd, nåler, knapper, tørklær, m.m. Han kjøpte seg en ganske stor eiendom i Rossfjordstraumen, " Strømmen indre" gnr. 7 bnr 4, den ble etter hvert delt opp til noen av barna og barnebarna. Han var en flittig benyttet mann når det gjaldt " oppbyggelse", og å tale i begravelser. Av kirkebøkene kan vi se at han veldig ofte foretok hjemmedåp der det var nødvendig. Mange av barnebarna og andre slektninger ble hjemmedøpt av han. (referent Liv G Berg) Kilde: Privat slektsbok. Forfattere Inger og Torstein Torkildsen. | Torbjørnsen, Johannes (I83685)
|
| 4481 | {geni:about_me} "Boye Frederiksen fra Tetensbøll het en av de mange holstenere som kom op til det gamle Oslo sist på l500-tallet. Han førte i 1590-årene et fartøi på 15 lester i fart mellem Rostock og Oslo og tok i 1605 borgerskap som handelsmann i den lille norske hovudstad. Her hadde han sikkert på forhånd frender, som kunne bli ham nyttige, og nevnes temmeleg snart i forbindelse med kjøpmennene Diderik Wlsmar og Jon Busch, som begge var mecklenburgere og stod i livleg rapport med Haderslev og holstenske handelsmenn. I en prosess for Herredagen i 1613 opplyses at Boye hadde kjøpt arven etter Dideriks værfar Mads Jonsen i Stumpegården i Oslo, og meget tyder på at Boye hadde hentet sin hustru nettopp i denne krets. I det følgjene år, 1614, fikk Boye kgl. forleningsbrev på Kronens sagbruk på Foss ved Akerselven, men i 1615 blev dette igjen fratatt ham og gitt til borgermester Antonius Knutsen (Winckes) enke, Inger Mogensdatter (Gyldenaar), mot 100 rdr. i årleg avgift. Imidlertid var bruket blitt så forfallent at Inger ikke kunde klare konkurransen «med de smaa skvættemøller rundt omkring» i vassdraget, hvorfor Foss sag i 1617 gikk tilbake til Boye. Og nu varte det ikke lenge før det blev orden i affærene. I 1620 fikk Boye kongebrev på hele gården Foss med tilhørende kvernmøller og sagmølle for sig, hustru og sønns levetid, og for alt dette skulde han betale 100 rdl. (omkr. 7000 kr. nuv. pengeverdi) i årleg avgift, men fikk samtidig foreløbig skattefrihet. I full forståelse av at han var kommet til overordentlig verdifullt bruk med glimrende muligheter gikk Boye til store omkostningerfor å få kverner og sag i full stand og grunnla dermed et av de betydeligste handelshus, som har hatt sete i Christiania og som helt til nutiden har vært knyttet til hans etterslekt (Grüner). "I 1621 fikk Boye sammen med holstenere Niels Toller og Marcus Schlingwater privilegium på å halde vinkjeller i Oslo, og i 1640 døde han i Christiania som en visstnok meget velstående mann. "I Tetensbøll ved Garding og i Vilstrup ved Haderslev i Holsten var der på Boye Frederiksens tid og tidlegare på l500-tallet neppe noget almindeligere navn enn Boye. Det forekom i alle laug og stender. I Tetensbøll levde således en diakon ved sognekirken ved namn Frederik Boyesen i l530-40-årene, og i Vllstrup het alle sokneprestane i hele dette århundre og inn i 1600-tallet Boye eller Boyesen. Hvorvidt Boye Frederiksens har hatt sine forfedre innen geistligheten vil imidlertid neppe kunne bringes på det rene, da arkivene frå en så vidt tidlig tid ikke er rikholdige, og navnets store og for Holsten typiske almindelighet ytterleg vil gjøre dette vanskelig. "Boye Frederiksens hustru het Maren, og hun anføres med farsnavnet Lauritzdatter i N. Biogr. Leksikon. Hertil er dog å si at dette farsnavn ikkje er kildemessig bevist og forsåvidt ikke kan betraktes som sikkert. Men frasett dette forbehold og måskje også under forutsetning av at Boye har vært to ganger gift, ligger det nær å anta at deres sønn var den...." S. H. Finne-Grønn, En Østlandsk Slekt: Riis:Sorenskriver I Aker Lauritz Boyesens Efterslekt (Emil Moestue A/S Boktrykkeri, 1935), 5-6. http://wangensteen.net/Finne-Groenn/riis/ | Lauritsdtr, Maren (I50234)
|
| 4482 | {geni:about_me} "Boye Frederiksen fra Tetensbøll het en av de mange holstenere som kom op til det gamle Oslo sist på l500-tallet. Han førte i 1590-årene et fartøi på 15 lester i fart mellem Rostock og Oslo og tok i 1605 borgerskap som handelsmann i den lille norske hovudstad. Her hadde han sikkert på forhånd frender, som kunne bli ham nyttige, og nevnes temmeleg snart i forbindelse med kjøpmennene Diderik Wlsmar og Jon Busch, som begge var mecklenburgere og stod i livleg rapport med Haderslev og holstenske handelsmenn. I en prosess for Herredagen i 1613 opplyses at Boye hadde kjøpt arven etter Dideriks værfar Mads Jonsen i Stumpegården i Oslo, og meget tyder på at Boye hadde hentet sin hustru nettopp i denne krets. I det følgjene år, 1614, fikk Boye kgl. forleningsbrev på Kronens sagbruk på Foss ved Akerselven, men i 1615 blev dette igjen fratatt ham og gitt til borgermester Antonius Knutsen (Winckes) enke, Inger Mogensdatter (Gyldenaar), mot 100 rdr. i årleg avgift. Imidlertid var bruket blitt så forfallent at Inger ikke kunde klare konkurransen «med de smaa skvættemøller rundt omkring» i vassdraget, hvorfor Foss sag i 1617 gikk tilbake til Boye. Og nu varte det ikke lenge før det blev orden i affærene. I 1620 fikk Boye kongebrev på hele gården Foss med tilhørende kvernmøller og sagmølle for sig, hustru og sønns levetid, og for alt dette skulde han betale 100 rdl. (omkr. 7000 kr. nuv. pengeverdi) i årleg avgift, men fikk samtidig foreløbig skattefrihet. I full forståelse av at han var kommet til overordentlig verdifullt bruk med glimrende muligheter gikk Boye til store omkostningerfor å få kverner og sag i full stand og grunnla dermed et av de betydeligste handelshus, som har hatt sete i Christiania og som helt til nutiden har vært knyttet til hans etterslekt (Grüner). "I 1621 fikk Boye sammen med holstenere Niels Toller og Marcus Schlingwater privilegium på å halde vinkjeller i Oslo, og i 1640 døde han i Christiania som en visstnok meget velstående mann. "I Tetensbøll ved Garding og i Vilstrup ved Haderslev i Holsten var der på Boye Frederiksens tid og tidlegare på l500-tallet neppe noget almindeligere navn enn Boye. Det forekom i alle laug og stender. I Tetensbøll levde således en diakon ved sognekirken ved namn Frederik Boyesen i l530-40-årene, og i Vllstrup het alle sokneprestane i hele dette århundre og inn i 1600-tallet Boye eller Boyesen. Hvorvidt Boye Frederiksens har hatt sine forfedre innen geistligheten vil imidlertid neppe kunne bringes på det rene, da arkivene frå en så vidt tidlig tid ikke er rikholdige, og navnets store og for Holsten typiske almindelighet ytterleg vil gjøre dette vanskelig. "Boye Frederiksens hustru het Maren, og hun anføres med farsnavnet Lauritzdatter i N. Biogr. Leksikon. Hertil er dog å si at dette farsnavn ikkje er kildemessig bevist og forsåvidt ikke kan betraktes som sikkert. Men frasett dette forbehold og måskje også under forutsetning av at Boye har vært to ganger gift, ligger det nær å anta at deres sønn var den...." S. H. Finne-Grønn, En Østlandsk Slekt: Riis:Sorenskriver I Aker Lauritz Boyesens Efterslekt (Emil Moestue A/S Boktrykkeri, 1935), 5-6. http://wangensteen.net/Finne-Groenn/riis/ | Fredriksen, Boye (I50235)
|
| 4483 | {geni:about_me} "Christopher Boye Riis, født på Riis 28/2 og døpt 5/3 1671 i Aker og død 22/2 1711 på Bragernes, fikk 18/10 1709 kgl. bestalling som rådmann i Christiania og «paa vegne av magistraten at have tilsyn med alting paaBragernes, dog skal han paa samme avliggende sted sig ei noget vigtigt foretage eller slutte uten det med præsident, borgermester og raads videnskap, raadføring og samtykke sker». Bragernes hørte den gang under Christiania magistrat og fikk sine rådmenn detachert fra denne. Riis fikk følgelig sin bopel på Bragernes, men var en syk mann da han kom dit og fikk derfor liten leilighet til å praktisere i sin embedsgjerning. "Ved skiftet efter ham, åpnet 23/8 1711, sies på apotekerregningen at Riis var sengeliggende fra 12/11 1709, hvad dog ikke bør tas for bokstavelig, såsom han ikke lenge før sin død sees å ha bestilt nye sko. Han levde i økonomiskvanskelige kår, embedsinntektene var ytterlig små, og helbreden tillot ham ikke å forøke dem med private forretninger, hvad så langt fra var uforenlig med hans offentlige stilling at det tvertom måtte betraktes som en forutsetning for levelige kår. Hvad han efterlot sig var løsøre til 142 rdl. I sin «storstue» hadde han 6 røde russlærs stoler, 7 rdl., en lenestol, et lakkert bord, et lite forgylt speil og et rundt «med ni smaa glas», et eketres skap, 3 rdl., og to skilderier. "Sengkammeret hadde det nødtørftigste utstyr. Av bøker fantes kun Christian V.s Norske Lov og et par av religiøst innhold som «Sjælens gudelige Opmuntring». Rådmannens garderobe bestod av to lyse klædeskjoler med rødt for, en stoffs kjole med blått for, et par røde plysj bukser, et par blå klædesbukser med gullsnorer, en blå klædesvest med gull, 5 rdl., en sortfarvet revskinns muffe - han har således brukt uniform, hvortil hørte kårde med stålfeste. På parykkblokken stod to parykker efter tidens mote. Ellers nevnes skinnbukser, et par støvler og nye sko. Huset var for øvrig forsynt med godt lintøi og sengetøi. Der nevnes også en ridesal med chabrak, 2 1/2 rdl., hvad antyder at rådmannen ferdedes til hest når han drog til konferanse med magistraten i Christiania. Av sølvtøi registrertes et rødt hamburgerkrus med sølvlokk, 3 1/2 rdl., og 5 skjeer til 9 rdl. "Overfor de beskjedne aktiver på 142 rdl. kom det gjeld og utgifter på 337 rdl. Herav falt ikke mindre enn 71 rdl. på utgiftene ved rådmannens begravelse, som således må ha presentert sig meget standsmessig. Apotekeren sendte regning på 41 rdl. for medikamenter i det siste år, og stadsbarberen for lægetilsyn to ganger daglig og barbering i samme tidsrum 25 rdl. I boet innestod de arvemidler som Riis' eldre halvbror Niels Lauritzen Riis' barn på Inderøen var tilfalt efter hans yngre bror Boye Riis i Porsgrund i 1705, nemlig 89 rdl. Hvori gjeldspostene for øvrig bestod anføres ikke, såsom aktivene ikke dekket de prioriterte krav i boet, som ovenfor er nevnt. "Gift omkr. 1703 med Mette Marie Sommerfeldt, født 22/7 1675 i Vardal og død 14/4 1741 på Engelstad i Nannestad, datter av sogneprest Hans Hansen Sommerfeldt og Else Michelsdatter Storm. Hun blev gjengiftet 15/6 1722 i Nannestad med premierløitnant ved 1. Akershus regiment Johan Ludvig Scherer, som var født 1679 i Kirchdorff «i Darumstades land» (ved Darmstadt i Hessen) og døde «meget hastig» 17/5 1740 på Kabberud i Nannestad, hvortil han var flyttet et par måneders tid i forveien «paa grund av uforligelighet med sin kone. Han blev dog, efterat han var død, henbragt igjen til enkens paaboende gaard Nedre Engelstad og herfra 4/6 med al sømmelig ligproces til sit sidste hvilested henbaaret av det kompani soldater, han tilforn havde kommanderet». "Efter rådmann Riis' død blev enken, Mette Sommerfeldt boende på Bragernes til 1717, flyttet da til sin svoger foged Lars Riis' gård Nedre Engelstad i Nannestad, som av ham var testamentert rådmannen til eiendom. Hun tilbragte sine senere leveår i gode kår på denne eiendom, som hadde en verdi av 260 rdl. Med Løitnant Scherer fikk hun ikke barn, men med rådmann Riis hadde hun følgende...." S. H. Finne-Grønn, En Østlandsk Slekt: Riis:Sorenskriver I Aker Lauritz Boyesens Efterslekt (Emil Moestue A/S Boktrykkeri, 1935), 13-4. http://wangensteen.net/Finne-Groenn/riis/ | Sommerfeldt, Mette Marie (I70739)
|
| 4484 | {geni:about_me} "Dankert Krohn was born in Førde by Bergen on the 28th July 1842. He was one of the eleven children of a well-known, wealthy Norwegian family. His decision to go to Oporto (Portugal) was taken at the suggestion ofhis cousin Wiese, who wished to start a Port business with him. In fact, the company was established in 1865, but in 1880 Krohn acquired his cousin's share and became the sole proprietor until he died in June 1906. Dankert Krohn took up the Portuguese nationality for himself and his family after having been disappointed by the authorities of his homeland, who didn't choose him as their consul in Oporto. Later on he was appointed Danish consul in this city." Source: http://www.krohn.pt/engine.php?cat=36 | Danckertsen Krohn, Dankart (I50564)
|
| 4485 | {geni:about_me} "Død af alderdomssvaghed". sk.k.b.Taaning, Voer, Skanderborg oppsl.134. | Frandsdatter, Edel (I56670)
|
| 4486 | {geni:about_me} "Dødfødt Pigebarn" reg. 13 FEB 1802. | Wergeland, Brita Sjursdtr (I24240)
|
| 4487 | {geni:about_me} "Født 17??, Død efter1780.Var 1740 tjener hos konst.Foged Herman Randulff i Hadsel og derefter Fæster af Sortland i Hadsel, men Fæstede 1745 Strandstedet Bolden i Sortland, hvor han var Landhandler.Hustru kendes ikke. Dette er hva jeg fant om Brønlund-slekten i C.Kiltgaards optegnelser, de fleste av slekten er å finne i Danmark, på sørlandet rundt Arendal og ellers i Norge." Kilde: M.Aalstad s.3 -------------------- " Nils Brønlund og Sella Marie Hasselberg (par 1747) dreiv halve Sortland fra 1747 til midt på 1750-tallet. Nils het egentlig Nils Bastinsen With, og var født på Nordmøre. Han kom nordover for å hjelpe si tante, Margrethe Mikkelsdatter With, enka etter prosten Nils Brønlund i Hadsel. Seinere tok han Brønlund som etternavn, sjøl om han minst en gang kalles Nils With Brønlund i kildene. Men han stamma altså ikke fra Andøypresten Anders Pedersen Brøndlund. Det er usikkert hvem som var foreldrene til Sella Maria, men hun hørte til Hasselberg-slekta i Gimsøy. Hasselberg-navnet blei brukt som mellomnavn i de neste generasjonene av denne slekta. Lockert-slekta fantes både i Bø og Gimsøy, og det er godt mulig at Sella Maria var i slekt med Anders Lockert, kanskje på morsida. Det kan i så fall forklare hvorfor dette paret fikk overta den sentrale gården ved Sortlandssundet. I 1754 flytta Nils og Sella Marie til Blokken. Viktigste grunn var nok at der blei de sjøleiere, men det betydde trolig like mye at nye folk overtok skipperleiet på Sortland." Kilde Sortland Bygdebok del 2, s.23. -------------------- På side 155, Sortland bygdebok del 2, par 1747: Nils B. Brønlund f.1715 Åsskard, Møre og Romsdal. Død 1784. Foreldre Bastian With/Beata Irgens Sella Marie Hasselberg f. 1722, Gimsøy, død etter 1784. M e r k : Fødselsår er det samme. Dødsår et år forskjell. Farens navn, With. Konas etternavn Hasselberg og Hasselbergnavnet i Nils' sønns navn. Fra side 23 i SB, del 2: Nils Brønlund og Sella Marie Hasselberg drev halve Sortland fra 1747 til midten av 1750-tallet. Nils het egentlig Nils Bastiansen With, og var født på Nordmøre. han kom nordover for å hjelpe sin tante,Margrete Mikkelsdtr. With, enka etter prosten Nils Brønlund i Hadsel. Senere tok han Brønlund som etternavn, sjøl om han minst en gang kalles Nils With Brønlund i kildene. Men han stammet altså ikke fra Andøy-presten Anders Pedersen Brønlund. Det er usikkert hvem som var foreldrene til Sella Marie, men hun hørte til Hasselberg-slekta i Gimsøy. Hasselberg-navnet ble brukt som mellomnavn i de neste generasjonene av denne slekta. Lockert-slekta fantes både i Bø og Gimsøy, og det er godt mulig at Sella Marie var i slekt med Anders Lockert, kanskje på morsiden. Det kan i såfall forklare hvorfor at dette paret fikk overta den sentrale gården ved Sortlandsundet. I 1754 flyttet Nils Og Sella Marie til blokken. Viktigste grunnen var nok at der ble de selveiere, men det betydde trolig like mye at nye folk overtok skipperleiet på Sortland. Videre informasjon styrker teorien om at Nils egentlig er en Brønlund. Et leserinnlegg fra Kåre Robert Eriksen i bladet Vesterålen februar 2000 forteller at han også har kommet til denne slutning. Han er også etterkommer av Nils. Stikkord «Aspa - dynastiet». Ekteskap barn: Anders Lockert, gift 2 ganger og hadde 11 barn. Elen, gift med maler Svend Lindahl i Bergen. Rubbert, gift med Maren Sofie Hesselberg, (1757-1828) Hun ble i 1805 oppgitt med enkemann Marcus Johnsen, Skagen i Bø. Johan Borgos sier det er godt mulig at Sella Marie var i slekt med Anders Lockert på morsiden. Kåre Eriksen tror hun kanskje var datteren hans. Men pikenavnet hennes var Hasselberg. Men hun kalte sin sønn Anders Lockert, så slektskap var det nok. Rubberts hustru het Hesselberg ifølge Rolv Straume. Jeg ser ikke bort fra at det er en omskriving av «Hasselberg». Var han gift med en slektning? Hans bror Jens Hasselberg var også gift med en Hesselberg... Når det gjelder navnet til Sella Marie, har det mange skrivemåter. Rolv Straume kaller henne, Sille (Ciselia), Kåre Eriksen, kaller henne, Zille. Jeg bruker imidlertid Johan Borgos', utgave. --------------------- Added by HOH : Mann: Nils Bastiansen With Brønlund Født: 1711 i Assgard, Surnadal, Møre og Romsdal Død: 1784 i Kvitnes, Hadsel, Nordland Begravet: 12 des 1784 i Kvitnes, Hadsel, Nordland Hans far: Bastian Michelsen With Hans mor: Beata Antonette Irgens Gift Ca. 1745 Kone: Sille (Zille) Maria Andersdtr Hasselberg Født: Ca. 1722 Død: 1785 i Kvitnes, Hadsel, Nordland Begravet: 16 okt 1785 i Kvitnes, Hadsel, Nordland http://www.boslekt.com/html/fam178xx/fam17828.htm ----------------------------------------------- | Brønlund, Nils Bastiansen With (I34899)
|
| 4488 | {geni:about_me} "Hanna" styrte en tid huset for sin bror Peter Heyerdahl, men flyttet senere til Stange på Hedemarken. | Heyerdahl, Johanne (Hanna) Sofie (I27722)
|
| 4489 | {geni:about_me} "Knut Gabrielsen Ackeleye till Hjularöd, landsdomare i Halland. Slägten Acheleye hade tagit namn af ''vapnet, som var en grön ackeleya med 4 hvita blommor i blått fält. Den fortlefde ännu 1749 i Norge, der i '''Lombs prestegäll''' i Guldbrandsdalen funnos bönder af denna släkt.'' På svenska riddarhuset tog den aldrig inträde, men förblef i Skåne och på Bornholm ända till 1680:talet. Troligen har den skånska grenen utdött med Enevold Fr. Acheleye straxt efter freden i Lund 1679. Binamnet var "de høytelskende" eller "de høynæsede"."[http://arqivariet.here-for-more.info/Arkivmaterial/Dokument/1868-69/p075-104_Skanes_Adel_1658-1700.html] [http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000010.html] ... "'''Prinsessa på Hjeltar'''". Ref Skjåk Bygdebok #2 (1537-1800), side 139/140: Hjeltarprinsessa og løytnanten hennar: Biskop Dorph i Kristiania laga i 1749 ei alfabetisk oppstilling over det han kjende til av adelsfamiliar i Akershus stift. Under "Acheleje" nemner han ein kaptein, ein pensjonert major, ei gammal jomfru ved gamleheimen Oslo hospital og ei dame som er gift med ein prokurator i Moss. Så skriv han også; "Herforuden findes Bønderfolk i Lombs Præstegjeld udi Gudbrandsdalen, som Descenderer [nedstammar] af de Acheleier". Dei "Bønderfolk" biskopen siktar til, var for det fyrste Karina Maria von Minchen (1692-1767) som var gift med Lars Olsen Nedre Hjeltar. Broren til Karine, Morten Jørgen (1694-1759), hadde visstnok både Øvre Hjeltar og deretter Vangje ei stund (ref Ivar Kleiven og Ættebok for Skjåk Band I). Truleg var det fleire av søskenflokken som hadde slege rot i bygda. Iallfall blir det i skiftet mellom søskena i 1740 opplyst at Kristian Ernst von Minchen, 33 år gammal, på det tidspunktet hadde tilhald i Lom prestegjeld (ref Skifteprotokoll for N-Gudbrandsdal 1b 1740-1751). Han fekk same året eit barn med Anne Erlandsdotter Lykre utan å vera gift. Dei måtte båe stå "åpenbart skrifte" - bekjenne si synd framfor kyrkjelyden - for dette (ref Kyrkjebok for Lom nr. 1 Publice Absolverede 1740). I Ættebok for Skjåk står det også at Anders Jørgensen i Skriun (1689-1749) tilhøyrde familien (ref Ættebok for Skjåk Band I side 259). Tilknytinga til den adelege Akeleie-familien hadde Karine, Morten og dei andre søskena frå mor si, Sofie Akeleie. Ho var dotter til Gabriel Sigvart Sigvartsen Akeleie og Barbra Marria de Rochlenge (ref Ættebok for Skjåk Band I side 92, der er Sofia sagt å vera dotter til admiral og lensherre over Verne kloster len, Sigvard Gabrielsen (1585-1659), og dermed syster til Gabriel Sigvartsen. Dansk adels aarbog 1938:s89 nemner rett nok ikkje Sofia blant borna til Gabriel Sigvartsen, men derimot ei syster av han. Men da må mora til Sofia ha vore Øllegaard Gerlofsdotter Nettelhorst, ikkje Maria de Rochlenge som det står i ætteboka). Gabriel Sigvartsen var admiral og herre til Kambo, adeleg setegard i Rygge i Østfold. Det er Sofie Akeleie som i tradisjonen i Skjåk har gått under namnet "Hjeltarfruga" eller - litt meir eventyrleg - "Hjeltarprinsessa". I folketradisjonen har det versert ulike romantiske soger om bakgrunnen hennar. I den eine versjonen har Sofie vorte dotter til kong Kristian kvart og Kristine Munk. Da den unge Sofie vart forelska i ein ung løytnant, noko kongenog Kristine Munk var særs lite nøgd med, rømde Sofie sin veg med kjærasten og hamna omsider heilt her oppe i fjellbygda og slo seg ned på ein bondegard. I ein litt annan variant skal Sofie ha vore dotterdotter til Kristian kvart.Foreldra skal ha vore prinsesse Ulrika Eleonore og Korfits Ulfeldt (ref Ivar Kleiven 1973 s94-98. Kleiven punkterer mytene med slektshistoriske data). Den verkelege Sofie Akeleie var gift med premierløytnant Eggert von Minchen, som kom til Skjåk som løytnant i 1704. Seks år seinare vart han utkommandert til krigsteneste, og kom neppe etter den tid til å bli buande att i bygda. Kanskje var Sofie allereie død da løytnanten drog ut. I 1712 gifta han seg opp att med Ursula Amalie von Hirsch (ref: Denne og andre biografiske data om von Minchen frå Ovenstads offisersbiografiar). Det giftarmålet fann stad i Solør, der Eggert von Minchen var stasjonert på den tida. Han slo seg til for godt i traktene der, og døydde på garden sin i Hoff i Solør i 1721. [http://www.historie-info.dk/files/historie-info.dk/Ingeborg%20Akeleye%20i%20Laurvigen.pdf] By courtesy: Kyloe Fisher | Acheleye, Sofie "Hjeltarprinsessa" (I68799)
|
| 4490 | {geni:about_me} "Otto Jacobsen Friis, født ca. 1670-80, som blev ordineret til Kapelan pro loco til Veø, Indre Romsdals Provsti, den 15.4.1707, hvor han endnu var 1720." (Kilde: Otto Hjort: Uddrag af slægterne Friis s. 29) Død: 13.08.1729: "Veø Kirkebog 1729 26/8 holdt gj (Presten Leganger) Ligtale i Vedø kirke over min Medtjener sal. Hr. Ottho Jacobsen Friis, som døde 13/8 - 54 Aar 3 Mndr. 6 Dage." (Kilde: Collin) Hypotese: Foreldre kan være Jacob Jacobsen og Benedicte Cathrine Friis Parafrase fra Otto Hjort, 1911: (Kapellan til Veø, Otto Jacobsen Friis, kom opprinnelig fra Trondhjem, først ble han kapellan i Grytten, senere kapellan på Veø.) Otte Jacobsen Friis nedstammer fra XXen sidelinie af Hesselager-Friis-slægtenXhvor navnene Jakob og Otte Friis forekommer ofte, nemlig efterslægten efterXgamle Niels Friis og Tove Nielsdatter BildX (1340 - datter af Niels Tuesen Bild) XDeres sønnesøn Henrik Friis,f. ca. 1410, var gift med Maren Jacobsdatter Bild til HesselagerX (datter af Jacob Ottesen Bild X søn af Otto Strangesen Bild og Mette Olufsdatter Glob) Xog de havde sønnerne: Otte Friis, ca. 1440, Jacob Friis, som døde ung, og Jesper (Jep) Friis, ca. 1440, g.m. Anne Johansdatter Brockenhuus, og blandt deres 9 børn var der en Jacob Friis, død lille. En anden af deres sønner Henrik Friis, f. 1496, g.m. Margrethe Nielsdatter BildX (f. 1508 X datter af en Niels Evertsen Bild, død 1540 X søn af Evert Jacobsen Bild X søn af Jacob Ottesen Bild X søn af Otto StrangesenX) Xhavde blandt 13 børn en søn Otto Friis, f. 1546. Navnet Jacob (og Otte) synes af forestående nærmest at være indkommet i denne Friis-slægt gennem ægteskabsforbindelserne med Bilderne.X Kilder: * Collin - se Friis hos http://home.online.no/~aaroenes/moldefolk/ * Hjort, Otto: uddrag af dansk-norske Slægter Friis og stamtavle over den Molde- Aalesund-Bergenske Familie Friis. Christiania 1911 * Erlandsen: Geistligheden i Trondhjems Stift (Chris. 1844-55) * Per Nermo, Nordic Geneology, Nermo.org Romsdal Tingbog 4 p. 104 : 1708 20/8 blev af Niels Christensen Hiermaal forvalter over Canestrøm Gaard og Gods paa Normøre administreret en Extraret paa Molde Ladested - hvor de kgl. Majst. Sorenskriver udj Romsdals Fogderi Sr. Jacob Thue havde sin Tiltale til hederlig og vellærd Mand Hr. Otto Jacobsen, Capellan til Vedøens Menigheder formedelst han om Nattetider efter at Ljuset var slugt, og enhver sig fredeligen havde lagt til hvile med Hug og Slag hannem groveligen skal overfaldet udj Fogden Sr. Erik Langes brøllup paa Gjermenes den 7 Februar næstleden efter hans Suplique til velbr Hr. Cammerraad og Amtmand Nobel af 10 febr. om et Extrat ordinaire Ting og en upartisk Dommer dennem imellem at kjende etc Sorenskriveren lod læse en Beskikkelse til Capt. Brun, Studiousus Christopher Lem og Hr. Kiell Stub deres Sandhed at vilde tilstaa med deres Svar samme Dato. Noch lod Sorenskriveren lese en Beskikkelse til endel af Gjæsterne om hans Comportement i Bryllupet med deres Svar dat ut Supra - Udi Hr. Otto Jacobsens Fuldmægtiges Peder Johansens Hosværelse og paabøn blev Hr. Capit. Bruns skriftlig Vidnesbyrd for Retten liudelig oplæst. Madame Anne Munthe Sr. Ludvig Iversen indgaf et skriftlig Vidnesbyrd under hendes egen haand uden æed dat. Røvigen 12/8 1708. m.m. Nils Arentsen som er Cap. Chaterbags Tambur efter aflagde Eed blev tilspurgt af Sorenskriveren om hand ikke hørte at han begjærede Fred i sin Seng og havde Præsten hannem noget at tiltale kunde det ske i Morgen - ligesaa tilspurgte om ikke Hr. Otto overfaldt hannem i sit Leje alligevel han bad om Fred, men Præsten svarede vilde ej lade Sorenskriveren fred, men overfaldt ham i Sengen, men hvorledes det gik til kunde han ikke egentlig sige eftersom Lyset var slukt, til det 3dje Spurgte Sorenskriveren ham om han ikke saa at Cap. Brun tog Præsten fra sin Sæng og raabte efter Lys eller der skeer en Ulycke - hvortil han svarede det var sant nok. Capt. Catterbach lod ved sin Corporal Olluf Sjursen svare det han vidste intet af noget Clamerj førend Tamburen sagde ham det paa Sengen som han laa, stod derpaa op, gik ind paa Loftet til dennem, da var skriveren og præsten tilsammen paa Gulvet i Mørket, hvor han saa at Skriveren slog Hr. Otto overende i Hr. Cap. Bruns Seng og derpaa bad Catterbach at Brun vilde skille dem ad, hvilket han tilligemed Christopher Lem efterkom gik derpaa tilsengs og lagde sig - videre havde han ikke at sige. - Blev saaledes eragtet at saafremt Sagen efter Anledning af loven ikke kan fremmes. Ville Parterne møde for Præstens Verneting i Vedøens Præstegaard dj. 17/9, hvor da skal forhøres. - Præsten blev alvorlig et Forlig forevist, at afbede hos Sorenskriveren hans forseelse, igjen erklære ham og refundere hans Omkostning - det Hr. Otto ingenlunde vilde forstaa, men eskede en endelig Dom. I Dommen siges bl. Ander at "Vidnesbyrdene accorderer at Sorenskriveren i denne Forsamling har comporteret som en honet Mand til alles Fornøielse" - Præsten "har der tvertimod et meget slet Rygte for hans usømmelige Forhold baadeimod Brudgommen og Gjesterne, hvilket forbeholdes til Vedkommendes loulige paatale for hans competent Forum til den geistlige Ret at Hr. Otto Jacobsen omsider for en ringe Question har toucheret Sorenskriveren med nærgaaende Skjeldsord der lettelig kundet foraarsage Klammerj, bør ikke at komme Hr. Sorenskriver Jacob Thue til præjudere paa hans gode Rygte i nogen Maader. - Men at Hr. Otto Jacobsen end ydermere har forøvet saadan grum Overlast om Nattetide overfaldt Sorenskriveren paa hans Seng og leje efterat Lyset var slukt og enhver sig fredeligen havde lagt til rollighed med hug og Slag bør Hr. Otto Jacobsen efter gjorte Irettesettelse at bøde til hans kgl. Majst. 3de 6 Lod Sølv- hvorimod Sorenskriveren derhos maatte søge Nødverge til at forsvare sig frikjendes for foegdens Irettesættelse i denne Sag. - Processens Omkostning til de 3de extraordinære Ting og tider 2de kostbare Reiser for Dommeren fra Nordmoer til Romsdalen udj fo.enskab a 5 rd. er 10 Rd for tidsspilde umage og 2de travaliereiser a 10 Rd. er 20 Rd. - Lensmændene og Laugrette for 2de Sessioner a 5 Rd. - er 10 Rd. - tilsammen 40 Rdlr. betaler Sagvolderen Hr. Otto Jacobsen tilligemed det mer at udrede 15 dager efter denne Doms louglige Anvissning under Exekution og Adfærd efter Loven, Til samme Extrating var Hr. Otto Jacobsen ogsaa stevnet at møde af Anders Ingebrigtsen Hammervold, som Præsten ogsaa havde overfaldt med Slag etc - ved en anden Anledning. | Friis, Otte Jacobsen (I90251)
|
| 4491 | {geni:about_me} "Piken Ingeborg Guttormsdtr. Yndesdal vart på tinget 1695 stevnet, klaget og dømt til døden for blodskam med stefaren Lasse Olson, som da var rømt fra kone og hjem. Ingen visste hvorhen. Pikens far var død for 4 år siden. Ved skifte etter han fikk hun ingen arv. Moren Dorte Hansdtr. hadde vært gift i 4 år med Lasse Olson. Hun vart spurt om hun ikke hadde hatt en mistanke om forholdet mellom mannen og datteren. Under tårer og stor sinnsbevegelse forklarte hun at hun ingen anelse hadde hatt om det påklagede usedelighetsforhold før mannen selv hadde fortalt henne det. Straks deretter rømte han. Ingen visste hvorhen, og ingen hadde siden spurt noe til han. Den ulykkelige mor besvimte under rettsforhandlingene. Datteren Ingeborg ble dømt til døden. Hun vart henrettet og begravet på nordsia av Orknese i Brekke." "På en innhegnet plass på nordsia av Orknese mellom Krosshammeren og Kløvhammeren vart det i 1822 satt opp en husmannsplass. En Aslak Olson Gjerde kjøpte småbruket, og i 1920 bygget han et nytt våningshus. Under dette arbeidet fant han ved en stor stein en likkiste. Dette trodde folk i Brekke var likkisten til den ulykkelige jenten i Yndesdal". | Yndesdal, Ingeborg Guttormsdatter (I25695)
|
| 4492 | {geni:about_me} "Svensken Jakob Hegstrøm fikk bygsel på gården Salhus i Brønnøy i to omganger - 1733 og 1734. Sistnevnte år giftet han seg i Alstadhaug med Berit Kirstina Andersdatter Gyth. De fikk 11 barn i årene 1735 tom 1754. Kirsten Maria var nr.9." Brukarforumet Digitalarkivet 20456. RESIDENCE: 1748, Bosatt på Salhus, Brønnøy, NO OCCUPATION: Bygselsmann på gården Salhus, Brønnøy, NO (fra 1733) BIRTH: ABT 1696, (1734: 'Olsen') Sverige DEATH: 23 Mar 1767, Salhus, Brønnøy, NO BURIAL: 29 Mar 1767, (Dom: Lætare 1767) Brønnøy, NO EVENT: 11 barn, f. i tidsrommet 1735-1754 (hvorav 2 sønner) Kilde: Per Nermo www.nermo.org | Heggstrøm, Jacob (I89377)
|
| 4493 | {geni:about_me} "Theodor Wiese was born on the 2nd September 1841 in Bergen. He studied Commerce at Andersonske Handelsinstitut and when he was 17 years old he began his professional career in his home city. After moving to Memeland then to Bilbao (Spain) - where he worked at Gerardo Mowinchel & Co. , a firm which had probably commercial contacts with Bergen and where Wiese gained a vast experience in internationl trade - he came to Oporto (Portugal). Inthis country he devoted himself to the import of Norwegian fish, mainly codfish. Then he called his cousin Krohn and both founded their Port company. In 1875 he left Portugal and five years later he sold his share to Krohn. However, he went on working in Norway for his ex-company as a commercial agent, and due to this activity sales developped enormously. In 1887 he was appointed vice-consul of Brazil in Christiania. On the 2nd January 1896 he died in thesame city." http://www.krohn.pt/engine.php?cat=36 | Wiese, Theodor (I47734)
|
| 4494 | {geni:about_me} "Var et lite unåslig menneske" som på tinget 1734 vart dømt til arbeid ved fiskeleiene i det nordenfjellske Norge i 3 år for leiermål med sin fetter Lars Gullachsen Engesetter som fra barn av hadde gått på krykker. Han vart dømt til arbeid i 3 år ved bergverkene i det søndefjellske Norge. | Haugland, Brita Toresdatter (I32260)
|
| 4495 | {geni:about_me} "Vart Bispens søn døbt, oc kallit Jens, efter her Jens Bonde bispens søstersøn som døde i pestelentzen." Dessverre er han ukjent videre, muligens død. Hvis han var i live ved farens død i 1582 ville han trolig blitt nevnt i sammenheng med at hans bror Peder ble sendt til sin søster Adriane, gift med biskop Jørgen - ( dit kanskje også hans søster/re ble sendt). Men samtidig er ikke broren Daniel nevnt ved farens død i 1582 og Daniel lever helt sikkert i 1583. | Schielderup, Jens Jenssøn (I47809)
|
| 4496 | {geni:about_me} # Birth Ålesund Ålesund Find all individuals with events at this location Kjønn Sex Kvinne Woman Person ID Person ID I22285 I22285 Blix Dahle Blix Dahle Sist endret Last modified 05 Sep 2009 September 5, 2009 Far Father Ragnvald Lockert , f. 16 Des 1867, Sigerfjord Ragnvald Lockert , b. 16 Dec 1867, Sigerfjord Find all individuals with events at this location Mor Mother Gustava Pedersen Gustava Pedersen Famile ID Family ID F16140 F16140 Gruppe-skjema Group Sheet # Kilder Sources 1. [ S57 ] Wilhelmine Brandt. [ S57 ] Wilhelmine Brandt. | Lockert, Karen (I88648)
|
| 4497 | {geni:about_me} # Birth Ålesund Ålesund Find all individuals with events at this location Kjønn Sex Mann Man Død Death 1900 1900 Person ID Person ID I22286 I22286 Blix Dahle Blix Dahle Sist endret Last modified 05 Sep 2009 September 5, 2009 Far Father Ragnvald Lockert , f. 16 Des 1867, Sigerfjord Ragnvald Lockert , b. 16 Dec 1867, Sigerfjord Find all individuals with events at this location Mor Mother Gustava Pedersen Gustava Pedersen Famile ID Family ID F16140 F16140 Gruppe-skjema Group Sheet # Kilder Sources 1. [ S57 ] Wilhelmine Brandt. [ S57 ] Wilhelmine Brandt. | Lockert, Gustav Ragnvald (I88649)
|
| 4498 | {geni:about_me} # 2026 Nising, Vats. Ole Johannesen Stokka (5f) 1623/30 - 1715 gm Lisbet Sakariasdt Norheim i Etne 1635-1708, sk s.å. (Etne soga Il, s. 363.) Ole og Lisbet budde på fleire gardar - på Skjervheim (6) i 1663 og på Stokkedal (6) i 1666. ElIes finn me han på Nising fram til 1711. Han sat der som leiglending sidan kongen åtte garden. Sjølv åtte han i fleire gardar, men fann det tenleg å sit ja på denne garden. Det var ikkje uvanleg på den tida. I mange år må han ha brukt Nising og Stokkedal saman, og kanskje han har budd litt på kvar av dei gardane. Ole er ein av dei få som kunne skrive på 1600 talet. I 1694 skreiv han under «med egen hand». I 1659/60 betalte han 1 dalar i 3. bygsel for Nising. I 1711 bur Ole på Nising som enkjemann. Ingen av borna er heime, men han har 5 tenarar. Men så må han og truleg ha vore mellom 80 og 90 år på den tida. I 1706 er han 84 år. Kona døydde frå han i 1708. Det var skifte etter henne«Erlig och Gudfrøgtig Dannequinde» - 5. og 6. juni 1708 og «Fremlagt udj Stavanger d. 7. juny Anno 1709». Nemninga "gudfryktig» treng me ikkje ta så altfor bokstaveleg i ein slik samanhang. Skiftebrevet syner at det var velstand på Nising - ein heller stor rikdom til å vere på ein liten og avsides gard på Vestlandet. Noko av rikdommen er nok arv etter faren på Stokka og noko har han sikkert fått frå den velståande familien i Etne som kona kom frå. Men eindel har han truleg samla sjølv og. Ved skifte var det løsøre tileit verde av 540 Rd 2 ort. I tillegg var det jordegods på 9 13 mrk smør og 2 pd 8 sp korn. Det var gods i mange gardar som Stokkedal, Elleflot, Raunes, Nordtveit, Østbø, Kviterøy, Skrunes,Berge i Suldal og Norheim i Etne. Ole skulle ha halvparten sjølv etter lova. Og trass i sine 85 år tok han unna 4 Il pd sm 3 v k i gardane El1eflot, Raunes, Nordtveit og Skrunes. Han hadde ikkje tenkt å leggja opp ennå. Han må ha hatt ei storveges gravferd for kona si - etter ikring 60 års ekteskap: 45 Riksdalar vart sett av til det. Det var likt 9 kyr, 10 ungnaut og l hest. Ein stor flokk bygdefolk og slekt har nok funne vegen til det gravferdshuset. Sølvet er ei soga for seg. I pengar var det glitrande sølvty for 135 Rd 2 mark. Her var m.a. 3 sølv kanner - ei var verd 34 Rd, eit forgylt sølvbelte på 39 stykker sølv til 20 Rd som truleg kom frå Etne. Elles var det 2 brennevinsskåler og 16 sølvskeier. På ei flatskafteskei var inngravert «Brønilde Knudsdatter» og på ei anna «Johannes Osmundsen» sine namn - det er foreldra hans på Stokka. På ei anna flatskafteskei stod bokstavane JTS ogAGD. Ole delte dette sølvet mellom borna «dog med de Wilchor och Forord, at alt Sølfuet schal forblifue i Faderens giemme och Foruaring til Hans Død». Han ville altså ha sølvskapet eller kista si intakt så lenge han levde. Det var ein viss garanti i å ha rikeleg på kistebotn, ein visste aldri kva ein fekk bruk for. Men her var meir i skiftet. 4 koparkjelar, 9 tinfat, 7 tintallerkar og ei tinskål og 4 messingstakar. Av dyr hadde han 21 kyr, Il stutar, 12 ungnaut og 5 hestar. Han åtte 42 sauer, 24 geiter, 72 verar, 36 årsgamle lam og 9 hanekje. Her var båtar og kister, gryter og sengeklede, lindukar og laken med kniplingar. Heile 14 dyner hadde dei og 10 åkle m.m. Me skal nok ikkje rekna med at det var like flust på alle gardar og husmannsplass ar i Vats ikring år 1700. Då alt dette skulle skiftast, tok Ole sjølv unna 3 kyr og dei to beste hestane, 5 stutar og m.a. 21 sauer og 12 geiter. 80 åringen skulle ikkje liggja på latsida. Ole hadde lånt pengar til folk - 34 Rd 6 mark var det i «tilstaaende Gield». Her kan det høve å samanlikne med eit par andre kjelder for om mogeleg å finne utvikling eller kanskje korrigering av kjelder. Ikkje alle papir frå eldre tid er like pålitande. I dette skiftet kan me rekna med at buskapen både frå Nising og Stokkedal er med. Og me kan rekna med at oppgåvene er så nær sanninga som råd - arvingane var nok interessert i å finnefram alt som var på gard ane. I 1668 var det 3 hestar og 44 naut på desse to gardane, og dei sådde Il tønner korn. Matrikkelen frå 1723 er teken opp 15 år etter skiftet. Då hadde dei 3 hestar og 28 kyr. Ein pl ar rekna med at oppgåvene i 1723 er vel låge, og ikkje er det sikkert alle ungnaut er med heller der. Korleis var det i 1708? Då er rekna opp 5 hestar, men to av dei var gamle og lite verd 2 Rd mot 6 for dei beste. I alt var det 44 naut, og det høver godt med 1668. Ut frå desse i oppgåvene har det vore stabile tilhøve på gardane i denne tida. Kva så med oppgåvene i 1723? Er dei pålitande for denne garden, og syner det ein generell tendens? Me er så heldige å ha eit skifte berre 2-3 år før matrikkelen var teken opp. Dotter til Ole døydde i 1721 og ho budde på Nising. I dette skiftet er rekna opp 4 hestar, 26 naut og 77 sauer og geiter. Det stemmer svært godt med unnatak av sauer og geiter. Dersom geitene ikkje er tekne med i 1723, stemmer tala forbausande godt. Ut frå dette einskilde døme, er det ikkje grunnlag for hard kritikk mot tala i 1723. I 1668 var leidangen l bukkeskinn som svarar til 72 skilling, tienden 4 sp korn og småredsler 10 skilling. På garden var eit «ringe quernsted» og ved til husbruk. a) Anna 1650 gm Gunnar Osmundsen Norheim, Etne frå N.Håland på Sandeid. (Etnesoga Il, s. 363.) b) Brynhild 1654 gm I) Tore Torkildsen Nernes, Etne, gm 2) Lars Torbjørnsen Nernes. (Etnesoga Il, s. 369). c) Johannes 1655 Vatnekvam 5. d) Siri 1655 Eikesdal 4 og 5. e) Eli Blikra 8, Nising 7. f) Sakarias 1658 Blikra H 12. g) Knut 1662 n. 1666 død før 1708. -------------------- Ifølge Etne Bygdebok II side 363 døde Lisbeth etter 1670 og var gift med Ola Nising. Ifølge Vats Kyrkje 100 år side 53 om Stokkatavla og Stokkaslekta er Olav Johanneson gift med Lisbeth Sakariasdatter Norheim i Etne. -------------------- Lisbet kom fra en velstående familie i Etne. Skiftet etter henne er bredt presentert i bygdeboka. Hun (og slekten hennes bakover) er i følge Soga om Vats omtalt i Etnesoga II, s 363, så her er det mulig å finne ut mer om denne grenen. Kilde: Soga om Vats, 1984, s. 650-52 | Norheim, Lisbet Sakariasdotter (I92566)
|
| 4499 | {geni:about_me} # Bosted*: 1714, Kirkegaten 2, Kristiansand, Vest-Agder, Huset brant i den store bybrannen i 1734, og ble liggende som have helt til 18551 # Død*: 1725, Kristiansand, Vest-Agder | Kjærulf, Johanne Pedersdatter (I47867)
|
| 4500 | {geni:about_me} # Ministerialbok nr. 825A02 (1729-1748), Kronologisk liste 1738, side 135. Død # Skifte, 1738 Skipper og jekteier | Rasmussen, Peder (I93265)
|