Notater
Treff 4,601 til 4,650 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4601 | {geni:about_me} '''FLATEKVåL BRUK nr. 4''' 1864: Skøyte frå Olav Olavson til Amund Olavson Flatekvål (nr. 7 g) på dette bruket. Olav Olavson kjøpte seg gard i Vinåsen i Haus og flytta dit. Æb. for Haus II s. 39. Amund Olavson Flatekvål, f. 1829, g. 1851 m. Brita Monsdtr. Vetlejord, bnr. 2, f. 1817. Amund Olavson kjøpte eit bruk i Bindingbø i 1854 hjå Ingebrigt Simonson for 400 spd. og kår til mor åt seljaren, Sigvor Andersdtr. I 1859 selde han bruket til verbroren Knut Monson Vetlejord for 300 spd. Kvar Amund budde i åri 1859 til han fekk skøyte her i 1864, hev me ikkje funne, men truleg budde han hjå verbroren på Bindingbø. I 1864 for han med lyden sin til USA. 1864: Skøyte frå Amund Olavson til Lars Andersson Nygard på dette bruket for 550 spd. http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Flatekval | Flatekvål, Amund Olavson (I84455)
|
| 4602 | {geni:about_me} '''Fra Erik Lie: Falch'er i flere farvann''' Adrians etterleverske Margrete (Pedersdatter) møtte under herredagen i Trondheim 25. mai 1597 på Trondheims rådstue i en sak hun hadde anlagt mot den tidligere lensherren i Trondheim len, Ludvig Munk, fordi han for noen år siden hadde stått bak mishandlingen av hennes sønn Cornelius Pouelsen. Dette er for øvrig første gang jeg [Erik Lie] finner Adrians kone Margrete Pedersdatter nevnt, men av et brev som ble lagt fram på herredagen 4. juni samme år, sees i alle fall at hun (Margrette Pethersdotter) med sikkerhet var Adrians hustru 1. august 1582, og hun må vel også være den Adrians hustru som nævnes i et brev av 9. mai 1575, lagt fram på den samme herredagen.[6] Margrete Pedersdatter må altså etter mitt [Erik Lie] syn ha giftet seg med Adrian Rotgertssøn før 24. aug. 1569, da Henrik Povelssøn omtales som stebror av Petter og Cornelius Adrianssønner.[3] Adrian Rotgertssøns sønner Petter og Michel hadde begge ei datter ved navn Margrete. Petter var definitivt ikke av Adrians ekteskap med Margrete Pedersdatter, mens jeg [Erik Lie] er mer usikker når det gjelder Michel, som var født i Trondheim og må ha vært blant de yngre barna til Adrian. [Gift 1° med Paul (Poul, Povel); Gift 2° med Adrian Richertsen «Falkener» (d. omkr. 1595)]. ==Kilder== * http://www.nermo.org/slekt/d0032/g0000065.html#I8114 * http://www.nose.dk/Norge/falch.html#1 * [3] Erik Lie: Falch'er i flere farvann., s. 186. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXVIII (2002): 143-197 * [6] Erik Lie: Falch'er i flere farvann., s. 183. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXVIII (2002): 143-197 -------------------- Biografi: Adrians etterleverske Margrete (Pedersdatter) møtte under herredagen i Trondheim 25. mai 1597 på Trondheims rådstue i en sak hun hadde anlagt mot den tidligere lensherren i Trondheim len, Ludvig Munk, fordi han for noen år siden hadde stått bak mishandlingen av hennes sønn Cornelius Pouelsen. Dette er for øvrig første gang man finner Adrians kone Margrete Pedersdatter nevnt, men av et brev som ble lagt fram på herredagen 4. juni samme år, sees i alle fall at hun (Margrette Pethersdotter) med sikkerhet var Adrians hustru 1. august 1582, og hun må vel også være den Adrians hustru som nevnes i et brev av 9. mai 1575, lagt fram på den samme herredagen. -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000034.html#I26216 * RESIDENCE: (enke etter en Paul ?) * BIRTH: Holland ? | Fosnes, Margrethe Pedersdatter (I90361)
|
| 4603 | {geni:about_me} '''Fra''': http://nose.dk/Norge/gamshart.html#2 >I gravskriften over [http://www.geni.com/people/Hans-Caspersen-Gamshard/6000000001827531712 Hans Casparsen] og hans kone, gjengitt i Schønning (1762: s. 208), sies det at gravstenen var bekostet av deres eneste datter. I følge de forskjellige slektslitterære skrifter, og også ifølge Berg (1951, s. 219), ble denne datteren gift med borgermester [http://www.geni.com/people/Svend-Andersen/6000000007453198737 Svend Andersen]. Dette er dog trolig ikke riktig for i 1617 leverer en Hans Casparsen i Trondheim inn en supplikk til kongen hvor han ber om at hans datterbarn må få arve ham. Grunnen til dette sier han er fordi han bare har en eneste [http://www.geni.com/people/Hansdatter/6000000013603730493 datter] og denne datterens [http://www.geni.com/people/Erik-Hansen/6000000013603906459 mann] er et ødeland som bare kom til å bruke opp pengene hvis datteren arvet pengene. Han ber derfor om tillatelse til å gi arven direkte til sine datterbarn, mot at de lover å forsørge moren. Denne Hans Casparsens arvinger var altså hans eneste datter. I denne supplikken fremgår det at denne datteren var gift med en [http://www.geni.com/people/Erik-Hansen/6000000013603906459 Erik Hansen] og at Hans Casparsens datterbarn hete [http://www.geni.com/people/Caspar-Eriksen/6000000013604091022?through Caspar Eriksen] og [http://www.geni.com/people/Alhede-Eriksdatter/6000000013604058028 Alhede Eriksdatter]. Jeg [S.T.Dahl] mener at denne Hans Casparsen må være identisk med borgermester Hans Casparsen. * http://nose.dk/Norge/gamshart.html#2 * http://www.nermo.org/slekt/d0026/g0000047.html#I29692 | Hansdatter, NN (I98735)
|
| 4604 | {geni:about_me} '''Franciszek Ksawery Malczewski''' herbu Tarnawa - polski szlachcic. Po Xmierci swojego ojca regenta otrzymaX czXXX rodzinnych majXtków ziemskich nazywanych schedX gnojeXskX. ByX wXaXcicielem domów w Tarnorudzie i KrzemieXcu, które staXy siX oXrodkiem znaczXcych w okolicy spotkaX towarzyskich. [http://pl.wikipedia.org/wiki/Franciszek_Ksawery_Malczewski Wikipedia PL] | Malczewski h. Tarnawa, Franciszek Ksawery (I96029)
|
| 4605 | {geni:about_me} '''Frede Castberg''', (1893-1977) Jurist. Foreldre: Sorenskriver og statsråd [http://www.geni.com/people/Johan-Castberg/6000000009848799572 Johan Castberg] (1862X1926) og [http://www.geni.com/people/Karen-Kathrine-Anker/6000000009848799566 Karen Kathrine Anker] (1867X1932). Gift 1) 12.4.1921 med [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Castberg/6000000016160444297 Synnøve Reimers] (23.10.1900X1990; hun gift 2) 1925 med [http://www.geni.com/people/Frits-von-der-Lippe/6000000016160710027 Frits von der Lippe], 1901X88), datter av konsulent [http://www.geni.com/people/Gustav-Einar-Reimers/6000000016160433346 Gustav Einar Reimers] (1876X1941) og [http://www.geni.com/people/Ragnhild-Karoline-Cally-Noeggeroth/6000000016159655994Ragnhild Caroline XCallyX Monrad] (1879X1950), ekteskapet oppløst 1925; 2) 7.2.1927 med [http://www.geni.com/people/Ella-Anker/6000000016163179495 Ella Anker] (19.5.1903X8.6.1974), datter av overingeniør [http://www.geni.com/people/Nils-Anker/6000000003618270746 Nils Botvid Anker] (1878X1943) og [http://www.geni.com/people/Gudrun-Anker/6000000003618278613 Gudrun Nilssen] (1875X1958). Dattersønn av [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96); svoger av [http://www.geni.com/people/%C3%98yvind-Anker/6000000003604410709 Øyvind Anker] (1904X89) og [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Anker-Aurdal/6000000006329955400 Synnøve Anker Aurdal] (1908X2000); fetter av [http://www.geni.com/people/Frits-von-der-Lippe/6000000016160710027 Frits von der Lippe] (1901X88) og [http://www.geni.com/people/Jens-von-der-Lippe/6000000016160690136 Jens von der Lippe] (1911X90). Frede Castberg var en sentral skikkelse i norsk rettsvitenskap gjennom store deler av 1900-tallet. Som professor ved Universitetet i Oslo i 35 år og lærebokforfatter leverte han viktige bidrag innen statsforfatningsrett, forvaltningsrett, folkerett og rettsfilosofi. Han spilte også en viktig rolle som pådriver for statsvitenskap som eget universitetsfag. Han ble født inn i et politisk miljø, som sønn av den radikale venstremannen Johan Castberg. XPolitikken var luften vi åndet inn i,X sier Frede Castberg i sine erindringer, Xdet nasjonale, unionsfiendtlige syn var det selvfølgelig riktige, X gyldig som en religiøs tro.X Oppvekstmiljøet betydde utvilsomt mye for Frede, og hans kjærlighet og beundring for faren varte livet ut, men selv engasjerte han seg aldri i politikk, her valgte han betrakterens rolle. I mangt og mye må far og sønn ha vært kontraster, den stridbare og dominerende politiker og den fredsommelige og vennesæle universitetsmann. Castberg tok examen artium 1911 og juridisk embetseksamen 1914. Etter dommerfullmektigtid i Vadsø og studier i Frankrike og Storbritannia ble han universitetsstipendiat 1919, tok den juridiske doktorgrad 1921 over emnet Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft, og ble professor 1928. Selv om han ble utnevnt som professor allerede i en alder av 35 år, gav ikke starten på hans akademiske løpebane grunn til de helt store forventninger. Doktoravhandlingen var spinkel og altfor preget av den konstruktive metode til å få gjennomslagskraft. Da han søkte professoratet, var det først etter flere omganger med tre mot to stemmer i den sakkyndige bedømmelseskomité at han ble erklært kompetent til embetet. Men det var vekst i Castbergs forfatterskap, både i kvalitet og bredde, og han ble etter hvert en av forgrunnsfigurene ved det juridiske fakultet. Han ble dekanus ved fakultetet, og var i to perioder universitetets rektor (1952X57). Som fagkrets hadde Castberg statsforfatningsrett, forvaltningsrett og folkerett. I det meste av de 35 år han var professor, var han landets eneste universitetslærer i disse fag, med den autoritet som fulgte med det. Under den annen verdenskrig satt Castberg en kortere tid arrestert av tyskerne. Etter å ha fått varsel om en ny arrestasjon kom han seg i februar 1944 over til Sverige, og tilbrakte resten av krigstiden dels i Stockholm, dels i London sammen med den norske regjering. Som hans hovedverk må regnes Norges statsforfatning i to bind, som kom i første utgave 1935 og var tilegnet minnet om hans far. I motsetning til sine forgjengere, Aschehoug og Morgenstierne, tok Castberg i sin fremstilling konsekvensen av de forandringer i vår statsskikk som innføringen av parlamentarismen hadde medført. I mer enn en menneskealder var boken pensum i det juridiske studiet, og den er fremdeles et sentralt referanseverk i forfatningsrettslige spørsmål. Nytt i boken var et eget kapittel om konstitusjonell nødrett, som senere skulle få en uant aktualitet under den tyske okkupasjonen og London-regjeringens virksomhet under krigen. Etter forfatningsretten stod forvaltningsretten for tur. Innledning til forvaltningsretten kom 1938. Boken var et nybrottsarbeid. Det fantes den gang ingen generell forvaltningslovgivning, og materialet for fremstillingen ble derfor først og fremst domspraksis, som hadde hatt til avgjørelse om det i forvaltningen var gjort feil som førte til at en avgjørelse var ugyldig eller gav grunnlag for erstatningsansvar. Det var derfor en forvaltningsrett sett mer fra domstolenes synspunkt enn fra administrasjonens. Etter den forvaltningsrettslige lovgivning som vi har fått etter den annen verdenskrig (forvaltningslov, offentlighetslov, ombudsmannslov), har boken nå mest historisk interesse. I folkerett skrev Castberg foruten en lærebok for juridiske studenter en rekke større og mindre avhandlinger, mange av dem på engelsk og beregnet på et internasjonalt publikum. En praktisk viktig rolle spilte han som folkerettskonsulent for Utenriksdepartementet i mer enn 50 år; hans utredninger for departementet er trykt i to bind. Han sier selv i sine erindringer at Xfor meg personlig, med mine utpregede tilbøyeligheter til spekulasjon og abstrakt tankevirksomhet, har det vært til uvurderlig nytte at jeg gjennom mange år stadig har vært tvunget til å beskjeftige meg med rent konkrete, folkerettslige spørsmålX. Fra sin tidlige ungdom var Castberg fengslet av rettsfilosofiske og metodologiske problemstillinger, noe som på den tid var sjelden blant norske jurister. Han foreleste over rettsfilosofi, og i boken Rettsfilosofiske grunnspørsmål, som også er utgitt på engelsk, gav han en samlet fremstilling av sitt syn. Han stod som forsvarer av den tradisjonelle oppfatning at et lands rett er et system av bindende normer for menneskelig opptreden, og at det er rettsvitenskapens oppgave å klargjøre og fremstille disse normer. Mot dem som, i likhet med den danske jurist og rettsfilosof Alf Ross, hevdet at den eneste form for juridisk virksomhet som kan gjøre krav på betegnelsen 'vitenskap', er forutsigelser om hvordan domstolene vil avgjøre de og de spørsmål, fremholdt Castberg at dette er rettssosiologi, ikke rettsvitenskap. Den egentlige rettsvitenskap er etter sin art dogmatisk, og for norsk retts vedkommende med utgangspunkt i det han kalte Xpostulatene om grunnlovens og sedvanerettens gyldighetX. I den lille boken Rett og revolusjon i Norge omtaler han en rekke mer eller mindre revolusjonære bevegelser i Norge, fra XbondeoppløpeneX 1818 til AKP(m-l) i 1970-årene, og ender opp med en drøftelse av revolusjonen som etisk problem. Castberg fremhevet ofte den juridiske tenknings egenart, men hadde også et åpent blikk for den sosiale og politiske virkelighet, og dermed også for statsvitenskapelige og rettssosiologiske problemstillinger. Det var Castberg som tok initiativet til å få organisert det statsvitenskapelige studium ved Universitetet i Oslo. I sine erindringer gir han også uttrykk for en meget positiv vurdering av den rettssosiologiske forskning ved fakultetet, den gang knyttet til Vilhelm Auberts navn. Han fremholdt hvor verdifullt det var å få juridisk forskning og praksis belyst av forskere som forstår virksomheten, men samtidig kan se den utenfra og plassere den i dens sosiale sammenheng. Som en av de få norske jurister i sin samtid erklærte Castberg seg som tilhenger av naturretten, forstått som fundamentale rettsprinsipper som samfunnsordningen plikter å respektere. Han så dette som en logisk forutseting for ideen om menneskerettighetene, som har fått slik internasjonal renessanse etter den annen verdenskrig. Menneskerettighetene, og det internasjonale vern om dem, ble etter hvert sentralt for ham både i teoretisk og praktisk arbeid. I 10 år var han Norges representant i den europeiske menneskerettighetskommisjon, og han skrev også en bok om Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene. Frede Castberg ble mer kjent også utenfor juristenes krets enn det blir de fleste juridiske professorer til del. I radioforedrag, tidsskriftartikler og småskrifter vendte han seg til en bredere allmennhet. Hans langvarige virksomhet som universitetsrektor bidrog naturligvis også til å gjøre hans navn kjent. Rikskjendis for alvor ble han etter at han var gått av som professor, da han 1966 holdt fem halvtimes kåserier i fjernsynet, ubundet av manuskript, ompolitiske minner fra hans tidlige barndom og frem til 1950. Det var i fjernsynets barndom, og det fantes bare den ene kanalen, som hele folket fulgte med i. Castberg forteller i sine erindringer at aldri hadde han opplevd maken til reaksjon på noe han hadde talt eller skrevet. XBrev har strømmet inn til meg, ukjente folk på gaten har stanset meg og snakket om disse kåseriene.X Castbergs anerkjennelse var ikke begrenset til Norge. Han var æresdoktor ved en rekke utenlandske universiteter, og hadde fra 1962 til kort før sin død det ærefulle verv som preses (styreformann) ved Folkerettsakademiet i Haag. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden 1954 og hadde også en rekke utenlandske ordener. Castberg var usvekket og i fullt arbeid til hjertet sa stopp i 1977, han var da 84 år gammel. Noe av det siste han arbeidet med, var tilværelsens store problemer om viljens frihet, skyld og ansvar. Det var et emne som han hadde vært opptatt av fra ungdommen av, og han rakk før sin død å holde en serie radioforedrag om det. En artikkel til Samtiden om samme emne ble levert til redaktøren to dager før hans død. Vidsyn, humanitet og toleranse var grunnleggende trekk i Frede Castbergs personlighet. Han hadde en usedvanlig evne til å komme ut av det med mennesker og dempe konflikter og motsetninger. Hans sterke stilling i sin samtid skyldtes ikke bare hans faglige autoritet, men også i høy grad hans menneskelige egenskaper. ===Verker=== * Bibliografi i Legal Essays. Festskrift til Frede Castberg, 1973, fortsatt i DNVA Årbok 1978 ''Et utvalg'' * Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft, dr.avh., 1920 * Mellomfolkelig rettspleie, 1925 * Norges statsforfatning, 2 bd., 1935 (3. utg. 1964) * Folkerett, 1937 * Innledning til forvaltningsretten, 1938 * Rettsfilosofiske grunnspørsmål, 1939 * Arven fra Eidsvoll. Norges grunnlov (sm.m. P. Berg og S. Steen), 1945 * Norge under okkupasjonen. Rettslige utredninger 1940X1943, 1945 * Norsk livssyn og samfunnsliv, 1949 * Utredninger om folkerettsspørsmål 1922X1941, 1950 * Studier i folkerett, 1952 * Utredninger om folkerettsspørsmål 1942X1951 og om inngåelse av traktater 1930X1951, 1952 * Statsreligion og kirkestyre. Utredning avgitt 21. november 1953 etter oppdrag av Kirke- og undervisningsdepartementet, 1953 * The Norwegian way of life, London/Oslo 1954 * Freedom of speech in the West. A comparative study of public law in France, the United States and Germany, 1960 * Retten og staten, 1966 * Naturrett og menneskerettigheter, 1967 * Minner om politikk og vitenskap i årene 1900X1970, 1971 * Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene, 1971 (eng. utg. Leiden 1974) * Rett og revolusjon i Norge, 1974 ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon : [http://snl.no/.nbl_biografi/Frede_Castberg/utdypning Frede Castberg] * Frede Castbergs egne skrifter (se ovenfor) * forfatterens personlige erindringer om Castberg * HEH 1973 * T. Opsahl: minnetale i DNVA Årbok 1978 * J. Andenæs: XFrede CastbergX, i Lov og rett nr. 5/1997, s. 293X301 * T. B. Hjorthaug: Frede Castbergs statskirkeoppfatning, Institutt for offentlig retts skriftserie 1998 nr. 4, 1998 ===Portretter m.m.=== * Maleri (halvfigur) av Agnes Hiorth, 1958; UiO ''Fotografiske portretter'' * Portrett i Legal Essays,1963 * Portrett på omslaget av Minner,1971 * Portrett i DNVA Årbok 1978 | Castberg, Frede Kommandør med stjerne (I72415)
|
| 4606 | {geni:about_me} '''Frederik Anton "Fritz" lensgreve von Wedel Jarlsberg''' Født 26/6 1748 på Jarlsberg hovedgård og vokste op der; han studerte i sin ungdom 3 år i Leipzig, blev 1765 premierløitnant ved fotgarden og s. å. kaptein. I 1772 ektet han Catharina von Storm, f. 1756, datter av Stiftamtmann Caspar Herman v. Storm. Ekteskapet blev opløst i 1797. Hun døde 1802 og blev begravet i Holmens kirke i København; først i 1884 blev hun bisatt i familiegravkapellet ved Sem kirke. Grev Fr. Anton II blev kammerherre 1773 og hvit ridder 1777. Han opgav den militære løpebane han fra først av hadde slått inn på, blev i 1779 utnevnt til gesandt ved det neapolitanske hoff og tok s. å. ophold der med sin familie. Efter eget ønske blev han i 1784 forflyttet til Haagog i 1789 til London, hvor han virket som Danmark-Norges gesandt i 15 år. Her kom det til brudd med hustruen, som efter å ha født ham 9 barn; i 1797 flyktet fra ham til Danmark med deres eldste datter. Sommeren 1799 flyktet derpåogså de to eldste sønnene fra fedrehjemmet i London og kom over Norge til sin mor i Esrom i Danmark. Efter sin første hustrus død 1802 ektet grev Frederik Anton II i august 1803 i Traventhal den 32 år yngre komtesse Nicoline Wilhelmine von Luckner, f. 26/6 1780, d. i Bonn 1873. Til tross for aldersforskjellen blev ekteskapet lykkelig. Greven blev efter et par års permisjon i 1806 utnevnt til minister ved det østerrikske hoff og tok med sin hustru ophold iWien, hvor han døde i 1811. Kone: [http://www.geni.com/people/Cathrine-von-Wedel-Jarlsberg/6000000001763003455 Catharine von Storm] - Gift, 12 Jun 1772 - Christiansborg Slotskirke, København ===Barn=== # Christian Frederik greve Wedel-Jarlsberg, b. 14 Jul 1773 (Not found at Sem Kirke), d. 28 Apr 1787, Colmar # Frederik Christian Otto baron Wedel-Jarlsberg, b. 07 Aug 1774, Jarlsberg Gods, Norge (Not found at Sem Kirke), d. 16 Aug 1774, Jarlsberg Gods, Norge # Juliane (Julie) Marie komtesse Wedel-Jarlsberg, b. 13 Sep 1775, Aalborg Købstad, d. 17 Dec 1861 # [http://www.geni.com/people/Johann-von-Wedel-Jarlsberg/6000000010683435566 Johan Caspar Herman baron Wedel-Jarlsberg], b. 16 May 1778, København (Copenhagen), d. 05 Jun 1778, København (Copenhagen) # [http://www.geni.com/people/Johan-Caspar-Herman-von-Wedel-Jarlsberg/6000000001420967851 Johan Caspar Herman lensgreve von Wedel Jarlsberg, Governor of Norway], b. 21 Sep 1779, Montpellier, France, d. 27 Aug 1840, Wiesbaden, Hessen, Germany # Ferdinand Carl Maria baron Wedel-Jarlsberg, b. 01 Dec 1781, Naples, (Napoli), Campania, Italy, d. 16 Apr 1857, Oslo - Kristiania, Norge # Caroline Sophie Amalie Louise Karen Rigborg komtesse Wedel-Jarlsberg, b. 24 Jan 1784, Jarlsberg Gods, Norge, d. 21 Jul 1853 # Wilhelm Frederik baron Wedel-Jarlsberg, b. 29 Mar 1786, 's-Gravenhage (Den Haag), The Netherlands, d. 14 Feb 1855, Elingaard, Smålenene, Norge # Christian Frederik baron Wedel-Jarlsberg, b. 17 Jul 1788, Jarlsberg Gods, Norge (Not found at Sem Kirke), d. 22 Mar 1854, København (Copenhagen) # Helene Margrethe komtesse Wedel-Jarlsberg, b. 27 Jul 1791, London, England, d. 14 Jan 1857 ===Kilder=== * finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I2522&tree=2 Frederik (Fritz) Anton greve Wedel-Jarlsberg] * Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1: [http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie1/51.html Sem kongsgård - Jarlsberg hovedgård] ===Kirkebøker === * Vestfold county, Sem in Sem, Parish register (official) nr. I 1 (1702-1763), Birth and baptism records 1748, page 71: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8188&idx_id=8188&uid=ny&idx_side=-63 Frederic Anton von Wedel Jarlsberg] - 28 Jun 1748 - Jarlsberg Gods, Sem | von Wedel Jarlsberg, Frederik Anton "Fritz" Lensgreve (I51426)
|
| 4607 | {geni:about_me} '''Frederik Ferdinand Stang''' Gift med: Karen Elizabeth Mamen - b 1814 Halden? ===Barn=== # Richard Stang - 1843 # Frederik Fabian Stang - 1846 # Emma Othelea Stang - 1847 # Hakon Godtfried Stang - 1849 # Anna Christine Stang - 1853 ===Kilder=== * Folketelling 1865 for Fredrikshald prestegjeld: [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_by/gf01037979002313 Frederik Ferdinand Stang - 1812] * 1865-telling for 0101 Frederikshald (Halden): [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60101&personpostnr=2069&merk=2069 Frederik Ferdinand Stang] ===Ministerialbok=== * Fødsel og dåp kirkebok mangler for 1812 se, Konfirmerte 1831 for hans fødsel 2 Sep 1831. * Konfirmerte 1831, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 3 (1815-1834), side 570-571 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7424&idx_id=7424&uid=ny&idx_side=-274 Frederik Ferdinand Stang] - 2 Jun 1831 - Halden * Ekteviede 1841, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 300 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-293 Frederik Ferdinand Stang - KarenElizabeth Mamen] - 16 Feb 1841 - Halden * Konfirmerte 1831, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 3 (1815-1834), side 568-569 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7424&idx_id=7424&uid=ny&idx_side=-273 Karen Elizabeth Mamen (1814)] - 12 Jun 1831 - Halden | Stang, Frederik Ferdinand (I27819)
|
| 4608 | {geni:about_me} '''Frederik Ferdinand von Krogh''', was born on 24 Dec 1806. He died on 2 Sep 1890. Frederik was employed as Admiral i de norske flaadestyrker in Oslo, Norge. Kontreadmiraler, Frederik Ferdinand von Krogh, K. (Kongl) S:t O, O. (St Olafs-Orden) l:e KL (1st Class), R. S. O. (Riddare), f. 06; 76, Kommandant i Karl joh ansvXrn. ===Sources=== * krogsgaard: [http://krogsgaard.name/pafg3139.htm Frederik Ferdinand von Krogh] * ancestry.com: [http://wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=reque&id=I8143 Frederik Ferdinand von Krogh] * Sveriges statskalender / 1881 / p601: [http://runeberg.org/statskal/1881/0627.html Frederik Ferdinand von Krogh] | von Krogh, Frederik Ferdinand Kontreadmiral (I67206)
|
| 4609 | {geni:about_me} '''Frederike Elenore Kathrine Ender''' (Smith) ===Sources=== * Birth and baptism records 1821, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 7 (1815-1829), page 132-133: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1064&idx_id=1064&uid=ny&idx_side=-74 Frederike Eleonore Kathrine Smith] | Smith, Frederike Elenore Kathrine (I72849)
|
| 4610 | {geni:about_me} '''Fredrik Glad''' (født 8. august 1760 i Christiania, død 11. september 1840 på Grefsen i Aker (nå Oslo) var en norsk gårdbruker, industrimann og stortingsmann. Fredrik Glad ble født i Christiania, hvor faren, Anders Nielsen Huus, var kjøpmann. Hans mor var Maria f. Treschow. Glad tok examen artium ved Oslo katedralskole i 1778. Han arvet på samme tid Nedre Papirmølle i Christiania og gården Grefsen som da lå i Aker. I mai 1782 giftet Glad seg med Johanne Marie Elisabeth Dallas (1764-1837). Frk. Dallas hadde vært danserinne ved Det Kongelige Teater i København. Deres sønn Christian Glad ble senere generalmajor og kommandant på Akershus festning. Fredrik Glad var en dyktig gårdbruker. I tillegg offentliggjorde han avhandlinger (blant annet «om Tørvemyrer og Tørveskæring», 1831) og artikler i tidsskrifter; han var en tid fast medarbeider i «Norske Bondeven». Han ble i 1814 valgt til Stortinget for Akershus Amt og ble medlem av «Komité for Landets indre Økonomi». Han møtte på Stortinget 1815-17. Fredrik Glad døde den 11. september 1840 på Grefsen. Glads vei på Grefsen og Frederik Glads gate på Sagene er oppkalt etter ham. ''[http://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Glad Wikipedia] skriver at han tok etternavnet Glad etter sin mormor [http://www.geni.com/people/Margaretha-Hansdatter-Glad/6000000014466969810 Margrethe Hansdatter Glad] (født 1698), detteer feil da han ble [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-164 døpt] '''Fredrik Glad''' men brukte ikke fars slektsnavn Huus'' ==Kilder== * [http://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Glad Norsk Wikipedia] * [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-164 Digitalarkivet] Etter flere mindre overdragelser mellom enker og oppsittere, ble gården Vestre Grefsen i 1721 solgt til etatsråd Andreas Lachmann ved skjøte av 6.mars 1721 etter hvis død den ble kjøpt av oppsitteren Peder Olsen Grefsen ved auksjonssøte av 13.august 1753. Hans enke solgte gården til generalauditør Ole Christopher Wessel som solgte den videre 14.augusty 1784 til proprietær Fredrik Glad. I Glads tid ble gården virkelig tatt hånd om. Hans interesse for agronomi gjorde at flere områder ble nydyrket. Han grøftet og forbedret de dyrkningsmessige forhold forbilledlig. Glad var da også blant initiativtagerne til dannelsen av Akers Sogneselskab i 1807 og senere Det Kgl Selskap for Norges Vel i 1809. Herredrakten til Aker har vestestoff fra Grefsen i Glads tid. Etter Glads død i 1840 ble gården delt opp i tre deler. Hovedbølet, Kirsebærjordet (Nedre Grefsen) og Midtodden. I de første årene etter Glads død var det mange forskjellige eiere. Etter dette var det Lilloe-Olsen slekten som overtok på Grefsen. Slekten stammet både fra oppsittere og bøndene i Aker og de velstående patrisierslektene fra byen. Fem generasjoner av Lilloe-slekten hadde tilhold på gården før den siste rest ble solgt i 1976. På Vestre Grefsen (St. Josephsøstrenes aldershjem i Gladsvei 22) eksisterer hovedbygning, drengestue og driftsbygning. De mest fremtredende eiere er Fredrik Glad (1760-1840) og Iver Bredo Olsen (1844-1915). Fredrik Glad var både gårdbruker, eier av en papirmølle og stortingsmann i en periode etter 1814. Iver Bredo Olsen som ble gift med datteren på Vestre Grefsen, fortsatte arbeidet med å utvide gården til en av de største i Aker med mer enn 600 mål innmark. Gårdsdriften opphørte på 1930-tallet da jordveien ble lagt ut til boligbebyggelse. Det finnes mye stoff om Fredrik Glad, f.eks. Else M. Boye: 'Byens fedre - proprietær Fredrik Glad', Byminner, nr. 3, 1973 (utg. av Oslo Bymuseum). Paret hadde 13 barn, hvorav 10 vokste opp. | Glad, Fredrik (I98590)
|
| 4611 | {geni:about_me} '''Fredrik Hartwig baron von Wedel Jarlsberg''' ===Parish register=== * Birth and baptism records 1749, Vestfold county, Sem in Sem, Parish register (official) nr. I 1 (1702-1763), page 73: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8188&idx_id=8188&uid=ny&idx_side=-65 Fredrik Hartwig von Wedel Jarlsberg] - 11 Jun 1749 - Jarlsberg Gods, Sem, Vestfold (son) | von Wedel Jarlsberg, Fredrik Hartwig Baron (I72596)
|
| 4612 | {geni:about_me} '''Fredrik Stang Lund''' (født 17. november 1859 i Kristiania, død 13. juni 1922 i Stockholm) var en norsk advokat og statsråd for partiet Venstre. 14. oktober 1895 ble han utnevnt til statsråd både for revisjonsdepartementet og finansdepartementet i Francis Hagerups første regjering. Han ble avløst fra finansministerposten allerede etter to uker, men fortsatte som revisjonsminister frem til november 1896. Deretter var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm til 1. august 1897, da han ble utnevnt til arbeidsminister. Denne posten hadde han frem til regjeringens fall 16. februar 1898. Stang Lund var ordfører i Oslo fra 1. januar 1895 til han 14. oktober ble utnevnt til statsråd. Stang Lund tok juridisk embetseksamen i 1881 og studerte formuerett i Berlin, Paris og München. Han ble høyesterettsadvokat i 1885 og gikk i kompaniskap med advokat Einar Løchen i 1889 etter å ha drevet eget firma siden 1886. Brødrene Herman Lund og Jens Michael Lund ble opptatt som kompanjonger i henholdsvis 1891 og 1910. Stang Lund ble fast ekstraordinær høyesterettsassessor i 1898, men etter bare noen måneder gikk han tilbake til sin advokatvirksomhet. Han var med å stifte Den norske Saksførerforening i 1908 og var formann i foreningens hovedstyre 1916X1922. Som forsvarer i store straffesaker ble hans navn kjent over hele landet. Blant annet forsvarte han Christian Krohg som ble anmeldt for krenkelse av sedeligheten etter utrgivelsen av roman «Albertine». Viktig var også Stang Lunds arbeid i flere komiteer som forberedte lovarbeider, blant annet foreldelsesloven av 1896. Senere ble han også formann for komitéen som utarbeidet forslag til lov om utilbørlig konkurranse. Fredrik Stang Lund utga i 1916 boken «Sakfører-gjerningen», basert på tre forelesninger som han holdt ved Universitetet i Oslo. Patentingeniøren Alfred J. Bryn hadde et utstrakt samarbeid med Stang Lund på det industrielle rettsverns område og tilegnet ham sin bok «Varemerket» med følgende ord: * '''''Som menneske aldri dommer, som dommer alltid menneske''''' Han ble i 1896 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var sønn av sogneprest Jens Michael Lund og Laura Stang (datter av advokat og statsminister Frederik Stang og søster av advokat og senere statsminister Emil Stang). Han ble i 892 gift med Ingeborg Nicoline Midelfart. ==Eksterne Lenker== * [http://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Stang_Lund Wikipedia] | Lund, Fredrik Stang (I72732)
|
| 4613 | {geni:about_me} '''Fredrik Wilhelm Bruenech Stabell''', Oberstløytnant ===Kilder=== * lokalhistoriewiki.no: [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Frederik_Wilhelm_Stabell Frederik Wilhelm Stabell] -------------------- Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (født 25. mai 1763 i Hole, død 2. juni 1836 i Christiania) var oberstløytnant og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Der representerte han Akershusiske skarpskytterregiment. Han var sønn av Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech, ble overjeger ved søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment 1777, var 1780-1783 elev ved den matematiske skolen i Christiania og ble ved avgangen fra skolen tilkjent medalje for «Dyd og Flittighed». Han tok nå avskjed fra krigstjenesten, men gikk inn i tjeneste igjen som underoffiser ved slesvigske infanteriregiment. 1785 ble han overført til det nyopprettede holstenske jegerkorps, ble 1786 fenrik ved kongsvingerske lette infanterikompani, som 1788 ble opptatt i det da opprettede norske jegerkorps. Han fulgte dette under felttoget samme år, avanserte kort etter til premierløytnant, ble 1796 stabskaptein, 1801 kompanisjef, 1807 major, og fikk under krigen 1808 Ridderkorset av Dannebrogordenen for å ha utmerket seg ved Trangen (25. april) og Jaren (18. mai). Stabell tjenestegjorde her ved oberst Staffeldts brigade, hvor han var stabssjef. Samme årble han kommandant for norske lette infanteribataljon, mens han stadig beholdt sitt jegerkompani. 1809-1810 var han midlertidig kommandant ved Kongsvinger festning og deretter ansatt ved det nyopprettede akershusiske skarpskytterregiment, hvor han 1811 ble oberstløytnant. 1814 ble han valgt som deputert til Riksforsamlingen både fra regimentet og fra Smaalenenes amt. Her tilhørte han Grev Wedels parti og ble innvalgt i Konstitusjonskomiteen, men spilte ellers ingen fremtredende rolle. Under felttoget mot Sverige samme år førte Stabell kommandoen over 3000 mann mellom Enningedalen og Krokfoss. Han mottok støtet av svenskenes overmakt og dekket retretten for Staffeldts og Hegermanns brigader. Personlig ledet han baktroppsfektningene 5. august ved Kjølen og 6. august ved Rakkestadelva. 11. august måtte Stabell med sine til dels sterkt medtatte tropper, til sammen 4000 mann, utholde et overlegent angrep ved Trøgstad kirke, før han i god orden trakk segtilbake over Glomma ved Fetsund. Etter krigen ble Stabell adjutant hos kronprinsen og 1815 utnevnt til tjenestegjørende generaladjutant for hæren og sjef for generalstaben, 1818 til oberst og sjef for den nyopprettede 2. akershusiske infanteribrigade. Samme år ble han generalmajor, 1821 generalløytnant og 1833 general. Fra 1825 var han førsteadjutant hos kongen og sjef for dennes norske stab. 1829 ble han øverstkommanderende general i kongens fravær. Han ble gift med Helene Voigt (1772-1850) 17. januar 1792. | Stabell, Fredrik Wilhelm Bruenech (I90385)
|
| 4614 | {geni:about_me} '''Friderich "Frits" Ferdinand von Krogh''' ===Sources=== * Dansk Wikipedia: [http://da.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ferdinand_von_Krogh_%28j%C3%A6germester%29 Friderich Ferdinand von Krogh] | von Krogh, Friderich Ferdinand (I35718)
|
| 4615 | {geni:about_me} '''Frideriche Stockfleth Montclair''' (von Krogh) ==Søn:== '''Fredrik Stockfleth von Krogh Monclair''', søn af bager Thomas Monclair og Fredrikke Stockfleth von Krogh, født i Bergen 31-10-1838, elev af Tanks skole. Mars 1856 ansattes han som betjent ved pk. dersteds og mars 1862 blev hanpx. i ruten Trondheim Hamburg, der fra 1866 udvidedes til H.festXHamburg. Vaaren1864 og sommeren & høsten 1865 tjenestgjorde han i ruterne Kr.a - Lübeck og Kr.aXKjøbenhavn, ellers arbeidede han i Hamburgerruten lige til mai 1873,da han ansattes som fuldm. II ved Bergens pk. 1880 autoriseredes han som saadan og 5-12-1887 blev han Iste fuldm. (bestyrer av brevpostavdelingen). 18-11 1889 beskikkedes han til pm. i Haugesund (fra 1-1-1890) og blev X efter bestillingens overgang til embede X udnævnt til pm. sammesteds 4-9-1896. * [http://runeberg.org/norskpost/0092.html Norske posttjenestemænd 1814-96 - p. 88 - (1897)] - Author: Ragnar Lundh, Nils A. Thrap * Birth and baptism records men 1839, Bergen county, Korskirken, Parish register (official) nr. B 1 (1833-1841), page 119: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8685&idx_id=8685&uid=ny&idx_side=-121 Fredrik Stockfleth von Krogh Monclair] - 31 Oct 1838 - Baptism: 5 Apr 1839 - Bergen | von Krogh, Frideriche Stockfleth (I67257)
|
| 4616 | {geni:about_me} '''Friedrich Ferdinand von Levetzow''', til Ehlerstorff og Putlos.1802-84, Kammerherre, Stiftamtmand, Godsejer, en Søn af nedennævnte Stiftamtmand Hans Christoph Diederich Victorvon Levetzow i dennes 2. Ægteskab, var født 15. Nov. 1802 i Husum, tog 1825 juridisk Examen paa Gottorp, udnævntes Aaret efter til Avskultant i Rentekammeret og til Kammerjunker, 1829 til Amtmand paa Femern. Da han ved sin Farfaders Farfaders Broders Sønnesøns Søn Cai Diederich Christoph Levetzows Død (3. Avg. 1833) havde arvet de holstenske Godser Ehlerstorf og Putlos, tog han 1840 sin Afsked og kjøbte 1861 Godset Schønhagen. 1845 udnævntes han til Kammerherre, 1878 til Kommandør af Danebrog. I de holstenske Stænder sad han 1861 og 1863 som Repræsentant for Landgreven af Hessen, der havde «Virilstemme» i sin Egenskab af Besidder af det fyrstelig hessensteinske Fideikommis. L., der hørte til de kongetro Holstenere, døde 30. Jan. 1884 i Montreux. 24. Juli 1828 havde han ægtet Augusta v. Oheimb (f. 17. Avg. 1806 d. 24. Avg. 1889), Datter af Friedr. Wilh. Chr. v. O. til Enzen og Helpsen i Westfalen. Danmarks Adels Aarbog 1890. S. 319. Kone: Auguste Friederike Wilhelmine von Oheimb ===Children=== * [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I31864&tree=2 Hans Heinrich Hermann Carl von Levetzow], til Ehlerstorff - 29 Dec 1839 - Gut Ehlerstorff ===Sources=== * Dansk Wikipedia: [http://da.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Ferdinand_von_Levetzow Friedrich Ferdinand von Levetzow] * krogsgaard: [http://krogsgaard.name/pafg3230.htm#76017 Ferdinand Frederik von Levetzow] til Ehlerstorff & Putlos * Dansk biografisk Lexikon - p241 (1887-1905) :[http://runeberg.org/dbl/10/0243.html v. Levetzow, Friedrich Ferdinand, 1802-84] * Deutsch Wikipedia: [http://de.wikipedia.org/wiki/Schloss_vor_Husum Schloss vor Husum] * Deutsch Wikipedia: [http://de.wikipedia.org/wiki/Gut_Ehlerstorf Gut Ehlerstorf] * [http://www.seegalendorf.de/root/postkarten.htm Gut Putlos] bei [http://de.wikipedia.org/wiki/Oldenburg_in_Holstein Oldenburg in Holstein] | von Levetzow, Friedrich Ferdinand (I67238)
|
| 4617 | {geni:about_me} '''Fryderyk I''' X '''ksiXXX brzeski i legnicki''' z dynastii Piastów. [http://pl.wikipedia.org/wiki/Fryderyk_I_Legnicki Wikipedia PL] [http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=136812 Geneall] '''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Frederick_I_of_Legnica English] [http://de.wikipedia.org/wiki/Friedrich_I._(Liegnitz)_ Deutsch] | von Liegnitz-Lüben, Friedrich I Herzog (I96229)
|
| 4618 | {geni:about_me} '''Fryderyk II''' X '''ksiXXX legnicki, brzeski, Xcinawski i gXogowski''', przedstawiciel XlXskiej gaXXzi dynastii Piastów, zwany w tradycji legnickiej "wielkim". [http://pl.wikipedia.org/wiki/Jerzy_I_Brzeski Wikipedia PL] | ksiXXX, Fryderyk II legnicki ksiXXX (I68365)
|
| 4619 | {geni:about_me} '''Fryderyk III''' - '''ksiXXX legnicko-brzeski'''. [http://pl.wikipedia.org/wiki/Fryderyk_III_legnicki Wikipedia PL] | ksiXXX, Fryderyk III legnicki ksiXXX (I68366)
|
| 4620 | {geni:about_me} '''Fryderyk IV''' X '''ksiXXX legnicki''' z dynastii Piastów. ==Links:== *[http://www.thepeerage.com/p590.htm#i5891 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=3131 Geneall] *'''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Frederick_IV_of_Legnica English] [http://de.wikipedia.org/wiki/Friedrich_IV._(Liegnitz)_ Deutsch] *'''Duke of Legnica:''' with Henry XI 1571X1576 >'''Predecessor:''' [http://www.geni.com/people/Henryk-XI-legnicki/6000000015118674330 Henry XI] '''Successsor:''' [http://www.geni.com/people/Henryk-XI-legnicki/6000000015118674330 Henry XI] *'''Duke of Legnica:''' with Henry XI (until 1581) 1580X1596 >'''Predecessor:''' [http://www.geni.com/people/Henryk-XI-legnicki/6000000015118674330 Henry XI] '''Successor:''' [Joachim Frederick] | von Schlesien-Liegnitz, Friedrich IV Herzog (I96239)
|
| 4621 | {geni:about_me} '''FT 1910:''' http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036430000467/ | Teigen, Sigvart (I67159)
|
| 4622 | {geni:about_me} '''FT 1910:''' http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036430000467/ | Teigen, Per (I94480)
|
| 4623 | {geni:about_me} '''FT 1910:''' http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036430000467/ | Teigen, Hans (I94481)
|
| 4624 | {geni:about_me} '''FT1910, Egge Steinkjer:''' http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036876000642/ '''http://folkemusikk.dyndns.info/wiki/index.php/Hilmar_Alexandersen :''' Hilmar Alexandersen Hilmar Alexandersen (1903-1993) frå Steinkjer var kanskje den aller største spelemannen på fele på 1900-talet. Han var eit naturtalent å rekne, og vart ofte kalla flatfelas Myllargut. Han levde i stor mon av splet sitt. Han byrja spele fele som liten smågut og spela framifrå heilt til han var nesten 90 år. Han lærte utruleg lett og snøgt og fekk etter kvart eit eineståande stort repertoar av slåttar frå store delar av Trøndelag særleg Inn-Trøndelag, til dømes Oluf Homnes (1865-1940) og Olaf Næss (1868-1949) frå Beitstad. Det var både tradisjonelle slåttar og runddansmelodiar, og han spela også klassisk fiolin. Han møtte og lærde av mange spelemenn frå andre kantar av landet, til dømes Alfred Maurstad, Aanung Roheim og Sigbjørn B. Osa. Dei kom gjerne innom han på vitjing, og han spela også hardingfele. Hilmar var den yngste av åtte syskjen, og lærde først mykje av faren Karl P. Alexandersen, som kunne mykje viser og stev og tralla slåttar. Mora Ingeborg song også. Oldemor til Hilmar på frassida, Kari Nystuen, var halvsøster til Loms-Jakup - dei hadde same far. Det blir fortalt at han ikkje var meir enn 5 år då han laga seg fele av ei sigarkasse. Året etter kjøpte faren fele til guten, og spelinga starta for alvor. Då han gjekk i første klasse spela han på ei framsyning som hallingdansaren Olav Torshaug frå Gol hadde på Innherred. Olav var også spelemann på hardingfele, og Hilmar lærde nokre slåttar av han. Etterpå fekk Hilmar som gåve tilsendt ei hardingfele frå Olav. Hilmar deltok på kappleikar alt som 12-åring. Han har gjennom åra spela på eit utal tilstellingar - dansefestar, bryllaup, konsertar, leikøvingar, spelekurs og dansekurs, og spela inn mange plater. Han spela i mange år i Petter A. Røstads kvartett, og samarbeidde mykje med Geir Egil Larsen og Sven Nyhus mellom andre, og gjorde svært mange innspelingar for NRK. Svært mange ungeog eldre spelemenn har lært mykje spel av Hilmar, han var alltid viljug å lære frå seg og dele av sitt enorme reperoar. Av dei som lærde mykje kan nemnast Geir Egil Larsen og sønene hans Jan Olav og Einar, og Torill Aasegg. Han fekk Kongens fortensmedalje i gull i 1973, vart æresmedlem i LfS i 1978, fekk Haugerud-prisen, kulturprisar frå fylke og kommune, feleknappen i gull frå NU, Selstreffprisen. Det er også oppretta ein musikkpris med han namn: Hilmar Alexandersens Musikkpris. Eit år etter han døydde gav Buen Kulturverkstad ut minne-CD'en - Hjartespel" - med opptak av Hilmar gjennom mange år og frå samspel. | Alexandersen, Hilmar Karlsson (I38572)
|
| 4625 | {geni:about_me} '''Født:''' 31 Januar 1870 '''Døpt:''' [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=10&uid=224578&urnread_imagesize=full&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B6R234%2501%25B1%2580%2522%25C5J%25D6%2599V%2586%2506%25D6%25B5%2500%25B6%25A7%2509%257D 28 April 1870 i Garnisjonsmenigheten.] '''Foreldre:''' Pr.Løitn. af In..? Nikolai Magnus Widerberg(32) og hustru Helga, født Sewell(27) gift 2 4/12 aar det 2det barn. M?XX.?X Nr.18. '''Faddere:''' *[http://www.geni.com/people/Carl-Ferdinand-Sandberg/6000000005005832107 Karl Ferdinand Sandberg.] *Georg Sverdup. *[http://www.geni.com/people/Thomas-Sewell/6000000012363504876 Thomas Sewell.] *[http://www.geni.com/people/Caroline-Marie-Grimsgaard/6000000015107757057 Karoline Emilie Grimsgaard.] *[http://www.geni.com/people/Ingeborg-Christine-Meyer/6000000014190311473 Ingeborg Løvenskiold.] | Widerberg, Caroline Emilie (I47192)
|
| 4626 | {geni:about_me} '''Gabriel Benjamin Smith''' ===Sources=== * Birth and baptism records 1827, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 7 (1815-1829), page 336: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1064&idx_id=1064&uid=ny&idx_side=-189 Gabriel Benjamin Smith] | Smith, Gabriel Benjamin (I72851)
|
| 4627 | {geni:about_me} '''Georg Daniel Barth''' af Knudsviggaard ===Parish register=== * Birth and baptism records 1782, Rogaland county, Hjelmeland, Fister, Årdal in Hjelmeland, Parish register (official) nr. A 1 (1760-1799), page 82-83: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1599&idx_id=1599&uid=ny&idx_side=-46 Georg Daniel Barth] - 27 Jul 1782 - Hjelmeland | Barth, Georg Daniel (I70004)
|
| 4628 | {geni:about_me} '''Georg Friderich von Krogh''' , auf Aastrup, Hofchef d. Hzgin Anna Caroline von Braunschweig-Lüneburg-Bevern auf Glücksburg, Kgl. dän. SekKpt., später Senator in Goslar. | von Krogh, Georg Friderich (I48387)
|
| 4629 | {geni:about_me} '''Georg Peter Leganger''' ===Kilder=== * gulbrand.net: [http://www.gulbrand.net/p3012.htm Georg Leganger] ===Ministerialbok=== * Fødte og døpte 1801, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 244-245 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-124 Georg Peter Leganger] -15 Jul 1801 - Halden, Østfold * Ekteviede 1828, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 3 (1815-1834), side 428-429 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-212 Georg Peter Leganger - Wichelmine Sophie Hount?] - 2 Nov 1827 | Leganger, Georg Peter (I51375)
|
| 4630 | {geni:about_me} '''Georg Sverdrup''', Filolog og politiker. Foreldre: Proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728X95) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742X1829). Gift 29.6.1804 i Roskilde, Danmark med Petronelle Marie Treschow (18.10.1781X8.2.1849), datter av amtmann, høyesterettsassessor Michael Treschow (1741X1816) og Christine Elisabeth Henningsen f. Wasserfall (1753X1823). Brorsønn av Jørgen Jørgensen Sverdrup (1732X1810; se NBL1, bd. 15); bror av Jacob Liv Borch Sverdrup (1775X1841); farbror til Harald Ulrik Sverdrup (1813X91; se NBL1, bd. 15) og Johan Sverdrup (1816X92); grandonkel (farfars bror) til Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845X99), Harald Ulrik Sverdrup (1846X1916; se NBL1, bd. 15), Georg Sverdrup (1848X1907) og Edvard Sverdrup (1861X1923); filleonkel (fars fetter) til Svend Borchmann Hersleb (1784X1836). Georg Sverdrup var landets første professor i klassiske fag, pioner i filologutdanningen i Norge og hovedansvarlig for oppbyggingen av universitetsbiblioteket. Men sin største innsats gjorde han kanskje 1814, da han belærte Christian Frederik om folkesuvereniteten. Sverdrup var trønder og vokste opp på farens godseiendom i Nærøy, men ble fra 9-årsalderen satt i lære hos presten Jens Hersleb i Brønnøy. Derfra kom han 1787 til katedralskolen i Trondheim, og han tok examen artium ved universitetet i København 1789. Døpenavnet Jørgen ble endret til Georg, og 1798 fullførte han den store filologiske embetseksamen med utmerkelse. En tid studerte han videre ved C. G. Heynes filologiske seminar på universitetet i Göttingen og stiftet bekjentskap med tysk romantikk. Balansen mellom klassisisme og romantisk dragning preget ham resten av livet, og han var en god venn av Henrich Steffens, Adam Oehlenschläger og N. F. S. Grundtvig. Etter å ha virket som lærer i historie og geografi ved katedralskolen i Christiania 1800X03 drog Sverdrup til København og ble adjunkt i gresk ved universitetet og lærer ved Metropolitanskolen. Han underviste også i gresk ved detpedagogiske seminar og ble 1805 professor i faget, som var blitt det mest sentrale for den nye filologiske forskning. Sverdrups engasjerte forelesninger med dyp norsk røst skal ha gjort kolossalt inntrykk på studentene. Men Sverdrup ønsket seg tilbake til Norge. Da det norske universitet ble opprettet, tok han imot tilbudet om å bli professor i gresk språk og litteratur samt å undervise i latin. Høsten 1813 holdt han sine første forelesninger i Christiania. Han tok også på seg å lede det nye universitetsbiblioteket og bygge opp dets boksamling, og på få år fikk han kjøpt inn 6000 bind. Da samlingen var ferdig registrert 1828, bestod den av 90 000 bind. Sverdrup sørget også for opprettelsen av et myntkabinett 1817. Georg Sverdrup hadde på forhånd hatt samtaler med Christian Magnus Falsen da han som venn av stattholderen prins Christian Frederik ble innkalt til notabelmøtet på Eidsvoll Verk 16. februar 1814. Prinsen gav her uttrykk for at han ville innta Norges trone i kraft av sin arverett, men Sverdrup skal ha svart ham at han ikke hadde større rett til dette enn han selv, og at folket var stilt fritt. For sitt mot fikk Sverdrup heltestatus i Henrik Wergelands konstitusjonshistorie, sammen med den skysskaren som skal ha minnet ham om at «Gud er attåt». Episoden er omdiskutert, men av Christian Frederiks egen dagbok fremgår likevel at Sverdrups utspill påvirket ham til å skifte mening og innkalle en grunnlovgivende forsamling som skulle velge konge. Mars 1814 ble Sverdrup innsatt i det nye regjeringsråd som medlem av komiteen ansvarlig for kirke- og undervisningssaker. Under Riksforsamlingen på Eidsvoll møtte han for Christiania by, ble medlem av konstitusjonskomiteen og sluttet seg som en selvfølge til selvstendighetspartiet. Sammen med Christopher Anker Bergh utarbeidet han et eget grunnlovsforslag i 50 paragrafer, og han var med i redaksjonskomiteen som gav Grunnloven dens endelige form. I selve Riksforsamlingen utmerket han seg med bitende bemerkninger mot alt han fant pompøst og uoverveid. Han gikk inn for alminnelig verneplikt, men ville beholde rang- og ordensvesenet og gi utlendinger adgang til norske embeter. 16. maivalgte forsamlingen ham til president, og han fikk æren av å dirigere kongevalget 17. mai. Etterpå ledet han deputasjonen til Christian Frederik som overrakte den underskrevne grunnlov, og 19. mai kunne han erklære Riksforsamlingen for hevet. En reise til København for å få sendt opp bøker til universitetsbiblioteket forhindret Sverdrup fra å være kandidat til det overordentlige Storting som vedtok unionen med Sverige. Men han ble valgt til Stortinget 1818, da han i perioder var president, og til stortingssamlingen 1824, da han bl.a. var medlem av konstitusjonskomiteen og kirkekomiteen. Sin hovedinteresse viet han utdanningsvesenet, og 1818 var han arkitekten bak Stortingets vedtak av en nyhumanistisk inspirert skolelov som erstattet fagspesifikke lærere med klasselærere og styrket latin og gresk som grunnlag for allmennkunnskap og universitetsstudier. Loven møtte kritikk blant skolefolk og ble nektet sanksjon. Men et vedtak om å opprette Filologisk seminar ved universitetet ble satt ut i livet, og som seminarets direktør begynte Sverdrup å gi studentene arbeidsoppgaver og respons etter tysk mønster. På hans initiativ innførte Stortinget 1824 også stipend til studiereiser innenlands. En periode måtte Sverdrup overta universitetets filosofiundervisning, og 1831 ble han utnevnt til professor i filosofi og forlot de klassiske fag. Men han fortsatte å bestyre Filologisk seminar, og universitetsbiblioteket ledet han til 1845. Da han tok avskjed som professor 1841, hyllet studentene ham med et fakkeltog, og som en anerkjennelse vedtok Stortinget 1842 å gi ham full embetslønn i pensjon. Sverdrup døde på sin løkke Frydenlund nær Bislett 1850, 80 år gammel. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1812. 1818 ble han ridder av den svenske Nordstjärneorden, og i stiftelsesåret 1847 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Universitetsbibliotekets bygg for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, som åpnet på Blindern 1999, har fått navnet Georg Sverdrups hus. ===Verker=== ''Et utvalg'' * Utg. C. G. Brøder: Lectiones Latinæ delectandis excolendisque puerorum ingeniis accomodatæ, København 1799 (3. utg. 1811) * overs. A. H. C. Heeren: Haandbog i de gamle Staters Historie, København 1800 * overs. C. G. Brøder: Praktisk latinsk Grammatik eller Anviisning til at lære sig selv det latinske Sprog, København 1801 (norsk utg. ved S. B. Bugge, 1827) * Brøders mindre latinske Grammatik for Begyndere, København 1803 (2. utg. 1817, norsk utg. ved M. C. Hansen, 1827) * Kort historisk-politisk Udsigt over den græske, især atheniensiske, Handel indtil Alexander den Stores Tid, i Det skandinaviske Literaturselskabs Skr. 1807, del 2, s. 192X275, og 1813, s. 53X142 * red. Thucydidis Platonis et Lysiæ Orationes funebres, København 1809 * red. Platonis libri VIII, København 1811 * utg. Den norske Rigs-Forsamlings Forhandlinger paa Eidsvold i 1814 (sm.m. L. S. Platou og C. F. Omsen), 2 bd. i 1, 1814 ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Georg_Sverdrup/utdypning_%E2%80%93_1 Georg Sverdrup] * H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 1 (1841) og 2 (1842), i Samlede skrifter, bd. 4:4, 1926 * NFL, bd. 5, 1901 (med fyldig litteraturliste) * A. C. Drolsum: Det kgl. Fredriks universitet. Universitets bibliotheket 1811X1911, bd. 1X2, 1911 * M. Olsen i Det Kongelige Frederiks Universitet 1811X1911, bd. 2, 1911, s. 293X295 * Lindstøl, bd. 1, 1914 * C. W. Schnitler i Eidsvold 1814, 1914, s. 254X260 * S. H. Finne-Grønn: Slegten Sverdrup, 1923, s. 44X49 * H. Koht: biografi (med fyldig litteraturliste) i NBL1, bd. 15, 1966 * A. F. Andresen: Opplysningsideer, nyhumanisme og nasjonalisme i Norge i de første årene etter 1814. Nytt lys på vår første skoledebatt, KULT skriftserie 26, 1994 ===Portretter=== * Maleri (skulderbilde, ungdomsportrett) av ukjent kunstner, u.å.; p.e.; gjengitt i C. Dunker: Gamle Dage, 1909, s. 51 * Pastell (brystbilde) av Christian Horneman, 1813; p.e.; gjengitt i bl.a. CNH, bd. 9, 1978, s. 330, og i ANH, bd. 7, 1996, s. 141 * Maleri (halvfigur) av Adolph Tidemand, 1843; UiO; gjengitt i C. Dunker: Gamle Dage, 1909, s. 207, og i Andresen 1994 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 34 * Maleri (brystbilde) av Adolph Tidemand, 1857; Eidsvollsbygningen * Byste (bronse) av Ingebrigt Vik, støpt 1999, UBO * Byste (marmor) av Ole Fladager, u.å.; UiO | Sverdrup, Georg (I97512)
|
| 4631 | {geni:about_me} '''George Frederik von Krogh''', Viceadmiral ===Sources=== * ancestry.com: [http://wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=reque&id=I8301 George Frederik von Krogh] | von Krogh, George Frederik Viceadmiral (I94517)
|
| 4632 | {geni:about_me} '''George Wallace''' ===Kilder=== * Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 5 (1775-1808), Birth and baptism records 1804, page 161: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8719&idx_id=8719&uid=ny&idx_side=-165 George Wallace] - 6 Jun1804 - Nykirken, Bergen * Slekten Wallace i Bergen has skotsk opphav: [http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=11694&sok=wallace&startnr=&antall=&spraak=&nr=3&antinnlegg=5#anker Walls-Weals-Valles-Wallace i Bergen] | Wallace, George (I69854)
|
| 4633 | {geni:about_me} '''Georgina Marie Barth''' ===Parish register=== * Birth and baptism records 1776, Rogaland county, Hjelmeland, Fister, Årdal in Hjelmeland, Parish register (official) nr. A 1 (1760-1799), page 56-57: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1599&idx_id=1599&uid=ny&idx_side=-33 Georgina Marie Barth] - 11 Jan 1776 - Hjelmeland | Barth, Georgina Marie (I70002)
|
| 4634 | {geni:about_me} '''Gerhard Christopher von Krogh''', Oberst og Bankbestyrer Wife: [http://www.geni.com/people/Anna-von-Krogh/6000000014430800768 Anna Sybelle Florentnie Nygaard] ===Children=== # [http://www.geni.com/people/Bernhardus-von-Krogh/6000000014431077783 Bernhardus Arnoldus von Krogh] - 1 Dec 1872 - Korskirken, Bergen # [http://www.geni.com/people/Jorgen-von-Krogh/6000000014430585213 Jorgen Nygaard Faye von Krogh] - 1 Dec 1872 - Korskirken, Bergen Wife: [http://www.geni.com/people/Thora-von-Krogh/6000000014442306290 Thora Regine Klementine Neumann] ===Children=== # [http://www.geni.com/people/Eva-von-Krogh/6000000014442409434 Eva von Krogh] - 27 Feb 1881 - Oslo # [http://www.geni.com/people/Sverre-von-Krogh/6000000014442343748 Sverre von Krogh] - 11 Mar 1883 - Oslo # Gerda von Krogh b: 1885 d: 1886 ===Sources=== * ancestry.com: [http://wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=reque&id=I7993 Gerhard Christoph von Krogh] * digitalarkivet.no: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=berg1891&personpostnr=15423&merk=15423 Folketelling 1891 for Bergen] * digitalarkivet.no: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01301&personpostnr=62021&merk=62021 1900-telling for 1301 Bergen] * Folketelling 1910 for Bergen kjøpstad: [http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036708007938/ Gerhard Krogh] * Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Krogh Sverre Krogh] ===Parish register=== * Birth and baptism records men 1840, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 12 (1821-1844), page 115: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8726&idx_id=8726&uid=ny&idx_side=-116 Gerhard Christopher von Krogh] - 14 Nov 1839 - Bergen * Marriage records 1871, Østfold county, Moss, Parish register (official) nr. I 10 (1870-1877) page 201, Entry # 21: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5740&idx_id=5740&uid=ny&idx_side=-201 Gerhard Christopher von Krogh - Anna Sybelle Florentine Nygaard] - 20 Oct 1871 - Moss, Østfold * Birth and baptism records men 1873, Bergen county, Korskirken, Parish register (official) nr. B 6 (1871-1878), page 44: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8343&idx_id=8343&uid=ny&idx_side=-43 Bernhardus Arnoldusvon Krogh] - 1 Dec 1872 - Bergen (son) * Birth and baptism records men 1873, Bergen county, Korskirken, Parish register (official) nr. B 6 (1871-1878), page 44: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8343&idx_id=8343&uid=ny&idx_side=-43 Jorgen Nygaard Fayevon Krogh] - 1 Dec 1872 - Bergen (son) * Marriage records 1880, Oslo county, Trefoldighet, Parish register (official) nr. III 2 (1874-1881), page 173: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5828&idx_id=5828&idx_listetype=vi&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-176 Gerhard Christopher Krogh - Thora Regine Klementine Neumann] - 8 May 1880 - Trefoldighet Kirke, Oslo * Birth and baptism records 1881, Oslo county, Trefoldighet, Parish register (official) nr. I 5 (1881-1891), page 13: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5434&idx_id=5434&idx_listetype=dp&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-14 Eva von Krogh] - 27 Feb 1881 - Oslo (daughter) * Birth and baptism records 1883, Oslo county, Johannes, Parish register (official) nr. 3 (1882-1896), page 23: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6236&idx_id=6236&idx_listetype=dp&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-25 Sverre von Krogh] - 11 Mar 1883 - Baptism: 8 Jun 1883 - Oslo (son) | von Krogh, Gerhard Christopher Colonel (I94616)
|
| 4635 | {geni:about_me} '''Gerhard Munthe'''. Offiser, historikar og kartograf. Foreldre: Major Hartvig Kaas Munthe (1766X1830) og Bolette Christine Pavels (1774X1861). Gift 1) 19.8.1831 med Thorborg (XThoraX) Hansen (10.5.1810X31.5.1842), dotter til handelsmann Tøger Hansen (1776X1826) og Maren Henriksdatter Nitter (1775X1846); 2) 24.10.1843 med Ragnhild Susanne Hansen (24.10.1812X15.4.1853), syster til kone nr. 1; 3) 4.1.1855 med Catharine Pauline Suhrland (26.10.1823X27.1.1869), dotter til sokneprest Gerhard Busch Suhrland (1770X1834) og Marianne Haumann (f. 1789); 4) 16.6.1870 med Ingeborg Dorothea (XDoraX) Kiønig (3.7.1837X5.7.1927), dotter til kjøpmann Andreas Aagaard Kiønig (død 1858) og Thorine (XThrineX) Monsen (død 1866). Dottersons sonesons soneson til Ludvig Hanssøn Munthe (1593X1649); farbror til Hartvig Andreas Munthe (1845X1905; sjå NBL1, bd. 9), Gerhard Munthe (1849X1929), Margrethe Munthe (1860X1931) og Carl Oscar Munthe (1861X1952; sjå NBL1, bd. 9); morbror til Bolette Pavels Larsen (1847X1904); farfars bror til Wilhelm Munthe (1883X1965). Gerhard Munthe kom frå ei slekt av militære. Sjølv kom han til å verka som kartograf og historikar. Han var kunstkjennar og vertskap for mange av samtidas største biletkunstnarar på heimegarden sin Kroken i Sogn. Munthe voks opp på Kroken, som farfaren hadde makeskifta til seg. Som 12-åring vart han sendt til Christiania for å utdanna seg som offiser. Etter eksamen frå Landkadetkorpset (Krigsskulen) 1811 fekk han teneste i Den geografiskeOpmaaling, der han ei tid var stasjonert i Stockholm for å arbeida med den norske delen av eit stort kartverk over Skandinavia. 1816 vart han også tilsett som lærar i teikning ved Krigsskulen i Christiania. Som kartograf var Munthe medutgivar av dei første norske amtskarta frå 1826 og utover. Desse var svært viktige for utviklinga av norsk kartografi. Det var likevel som historisk kartograf at Munthe gjorde sin største vitskaplege innsats. 1825 starta han arbeidet med å laga eit geografisk kart frå norsk mellomalder. Han oppheldt seg mykje i København, studerte gamalnorsk språk og skrivekunst og gjekk igjennom store mengder kjeldemateriale. Dette gav han mykje kunnskap om dei gamalnorske stadnamna. Arbeidet resulterte m.a. i at han 1840 gav ut det første norske historiske kart: Noregr. Det gamle Norge før Aar 1500, i samband med Jacob Aalls oversetting av Snorres kongesoger. Munthes arbeid med den gamalnorske geografien var banebrytande og danna m.a. grunnlag for P. A. Munchs Historisk-geografisk beskrivelse over Kongeriget Norge i Middelalderen (1849). Munthes sterke historiske interesse gav seg også utslag i ei rekke skriftlege arbeid, særleg knytte til slektshistorie frå norsk mellomalder. M.a. gjorde han grunnleggjande arbeid med den gamle norske adelens historie. Arbeidet med norsk mellomalder gjorde Munthe til ein av dei fremste kjennarar av norske mellomalderdokument, og 1836X41 var han styrar for Universitetets diplom- og manuskriptsamling. 1832 var han med og stifta Samfundet for det norske Folks Sprog og Historie (saman med J. C. Berg, Rudolf Keyser og Gregers Fougner Lundh). I heile denne tida verka han òg som teiknelærar ved Krigsskulen. 1835X41 var han meddirektør ved Den Kgl. Kunst- og Tegneskole i Christiania og frå 1837 også for Nasjonalgalleriet, som då vart oppretta under teikneskulens styring. Ved sida av kartografien og mellomalderstudiane var biletkunsten Munthes store interesse. 1819 tok han med seg venen og biletkunstnaren Johannes Flintoe til Kroken, og dette vart starten på ei lang rekkje kunstnarbesøk på garden. Mange av dei viktigaste norske nasjonalromantikarane fann vegen til Kroken, for inspirasjon og arbeid. J. C. Dahl, Adolph Tidemand og Hans Gude var gjester der, det same var ei rekkje kunstnarar frå dei andre nordiske landa og frå Tyskland. Munthe gjorde Kroken til ein møte- og arbeidsplass for samtidas fremste biletkunstnarar. Munthe fekk ei rekkje æresbevisingar for si akademiske verksemd, m.a. vart han utnemnd til riddar av St. Olavs Orden 1847, og han var riddar av den svenske Svärdsorden. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab frå 1828, av Videnskabs-Selskabet i Christiania frå 1858 og heidersmedlem av Société de statistique universelle i Paris. Sjølv om Munthe pga. svekka syn og sviktande helse måtte avbryta si akademiske og vitskaplege karriere og flytta heim til slektsgarden i Sogn 1841, fekk han eit langt liv på Kroken. Også her vart han ein mann det stod respekt av,og han gjekk under namnet XStore-kafteinX. Den første kona døydde frå han 1842. Men Munthe gifta seg tre gonger til. Han gifte seg siste gongen 75 år gamal, denne gong med husbestyrerinna si, og skal ha sagt at han aldri ville vera utan kone; han ville gifta seg opp att, sjølv om han blei 90 år. Gerhard Munthe døydde på Kroken 1876. Av dei tre døtrene hans var det berre ei, Bolette, som vart gift. Ho hadde ingen barn, og 1884 selde ho Kroken. Hovedbygningen vart seinare brukt til den første husmorskulen i Sogn og Fjordane, og etter omfattande restaurering i 1990-åra vart Munthe-huset 1997 opna for publikum. ===Verker=== ''Trykt materiale (eit utval)*'' * Smaalehnenes Amt, kart (sm.m. N. A. Ramm), 1826 * Heraldisk-historiske Optegnelser, i SNFSH, bd. 3, 1835, s. 333X348, bd. 4, 1836, s. 110X134 og 530X613 * Noregr. Det gamle Norge før Aar 1500, kart, 1840 * Noregr, Sviariki, Danmörk. Historisk Oversigtskort over de tre nordiske Riger i Middelalderen, 1842 * Norske Stedsnavnes rette Skrivemaade, 1847 * * Sjå også bibliografi i NFL, bd. 4, 1896, s. 206X207 ''Biletkunst (eit utval)'' * Kroken i Luster, gouache, 1820; trykt i Ku&K 1916/17, s. 129 '' Etterlatne papir'' * Ei samling oppteikningar og brev finst i Handskriftsamlinga, NBO ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Gerhard_Munthe/utdypning_%E2%80%93_3 Gerhard Munthe] * H. Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og nyere Tid, 1883X88 * NFL, bd. 4, 1896 * H. Koht: biografi i NBL1, bd. 9, 1940 * G. Alfsen: biografi i NKL, bd. 2, 1983 * Ø. Loge: Munthehuset. Ytre Kroken X eit kunstnarsenter i det unge Noreg, Luster 1989 * S. Munthe: Familien Munthe i Norge, 1994 * T. M. H. Joranger: XKultursenteret Ytre KrokenX, i Luster. Lokalhistorisk årbok 3, Luster 1997 ===Portretter m.m.=== * Kunstnarlege portrett (eit utval) * Måleri (brystbilete) av Johannes Flintoe, 1817; p.e.; trykt i Norske portretter. Vitenskapsmenn, 1965, s. 179 * Måleri (brystbilete) av Cordes, 1851; p.e | Munthe, Gerhard (I36517)
|
| 4636 | {geni:about_me} '''Gerhard von Krogh''', Rathsherr in Lübeck ===Kilder=== * ancestry.com: [http://wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=reque&id=I1373 Gerhard von Krogh] * (For his wife, not mentioned but about her family) Monumenta Nobilitatis Antiqvae 1708: [http://gdz.sub.uni-goettingen.de/no_cache/dms/load/img/?IDDOC=314542 Family von Witmar] - Book page 557 | von Krogh, Gerhard (I67178)
|
| 4637 | {geni:about_me} '''Godske Hans Brügmann''', til Østergaard paa Fyn og Ulriksholm ===Wife 1=== Margrethe Wilhelmine von Hausmann, b. 08 Oct 1686, d. 22 Aug 1717 Married: 1703 ===Children=== # Casper Hermann Brügmann, b. 20 Nov 1705, d. 28 Sep 1781 # Hedevig Augusta Brügmann, b. 12 Aug 1707, Østergaard i Bjerge herred d. 1740, Trondheim # Cathrine Brügmann, b. 14 Jan 1709, d. 01 Jun 1790 # Christiane Frederikke Brügmann, b. 27 May 1712, Ulriksholm Gods d. 28 Feb 1760 # Antoinette Nicoline Brügmann, b. 26 May 1712, Ulriksholm Gods d. 28 Feb 1760 ===Wife 2=== Dorothea Hedevig Arentsdatter Krag, b. 05 Dec 1701, d. 28 Aug 1728 Married: 1722 ===Children=== # Margrethe Vilhelmine Brügmann, b. 1723, d. 08 Aug 1742 # Catharine Christine Brügmann, b. 22 Aug 1725, d. 27 Mar 1800, Nyborg ===Sources=== * skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I3032&tree=ks Godske Hans Brügmann] * finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I8606&tree=2 Godske Hans Brügmann] | von Brüggemann, Godske Hans Oberst (I48965)
|
| 4638 | {geni:about_me} '''Gunnar Olaffsen Gangså''' M, f. 1570, d. 1639 Gunnar Olaffsen Gangså ble gift med Ranni Ansteinsdtr Kjos, datter av Anstein Gunnarsen Kjos og NN Markusdtr. Gunnar Olaffsen Gangså ble født i 1570 på Gangså, Øyslebø, Vest-Agder. Han var sønn av Olaff Bjørnson Gangså og NN Olavsdtr Sandnes. Gunnar døde i 1639 på Gangså, Øyslebø, Vest-Agder. Barn av Gunnar Olaffsen Gangså og Ranni Ansteinsdtr Kjos * Gunvor Gunnarsdtr Gangså+ f. c 1570, d. 1639 * Olaf Gunnarsen Gangså+ f. c 1589, d. c 1660 * Markus Gunnarsen Gangså f. 1590, d. 1668 * Bjørn Gunnarsen Gangså+ f. 1594, d. 1690 * Gunnar ('Store Gunnar') Gunnarsen Gangså+ f. 1606, d. e 1685 ===Sources=== * See Oyslebo bygdebok p. 633-634 & 241-244; * Skandinavian Slektshistorie (Agder) pub. 1995 - p. 52 * http://skagestad.net | Olafsen Gangså, Gunnar (I53039)
|
| 4639 | {geni:about_me} '''Gunnar Tjøstolvssøn''' fra From i Sandar arvet Kiste i Botne og er nevnt der 1593-1604. | From, Gunnar Tjøstolvssøn (I90852)
|
| 4640 | {geni:about_me} '''Hans Christoph Diderich Victor von Levetzow''' til [http://www.flickr.com/photos/30845644@N04/sets/72157627294752570/with/5982118856/ Schwiesel Gods], Prebberede, Mecklenburg, 1754-1829, Kammerherre, Gehejmekonferensråd, Storkorsridder, Stiftamtmand, Administrator af Grevskabet Rantzau, var en Søn af Hofjunker [http://www.geni.com/people/Joachim-Dietrich-von-Levetzow/6000000001504232563 Joachim Diederich von Levetzow] til Madsow, Butzinog Schwiesel i Meklenborg (d. i Marts 1800) og Caroline Louise Wilhelmine f. Rigsfriherreinde Treusch v. Butlar. Han var født 9. Sept. 1754 paa Schwiesel, blev 1770 Hofjunker, 1777 Kammerjunker og 1781 Kommitteret i Rentekammeretfor de islandske, finmarkske og grønlandske Sager. 1785 sendtes han, der 1782 havde faaet Kammerherrenøglen, som Stiftamtmand til Island, og 1789 kom han til Christianssands Stift. 1800 blev han Amtmand over Husum og Bredsted Amter samt Overstaller i Ejdersted, udnævntes 1812 til Kommandør af Danebrog, 1817 til Gehejmeraad, 1826, til Storkors af Danebrog og s. A. til Administrator for Grevskabet Rantzau. Han døde 28. Okt. 1829. Han ægtede 1. (23. April 1785) Martha Tillisch (f. 6. Juli 1758, druknede 30. April 1801 med 2 Sønner i Lille Bælt), Datter af Amtmand over Stavanger Amt og Generalvejmester Henrik Wilhelm T.; 2. (26. Jan. 1802) [http://www.geni.com/people/Juliane-Marie-von-Levetzow/6000000009101724164 Juliane Marie von Krogh] (f. 3. Jan. 1773 d. 23. Jan. 1848), Datter af Gehejmekonferensraad [http://www.geni.com/people/Friderich-Ferdinand-von-Krogh/6000000003971439745 Frederik Ferdinand von Krogh] (IX, 512). Danmarks Adels Aarbog 1890, S. 318. H. R. Hiort-Lorenzen. ===Sources=== * Dansk Wikipedia: [http://da.wikipedia.org/wiki/Hans_Christoph_Diederich_Victor_von_Levetzow Hans Christoph Diederich Victor von Levetzow] * Dansk Data Arkiv: [http://photos.geni.com/p13/79/26/63/9d/53444839c7cb1049/hans_christoph_diderich_victor_von_levetzow_-_census_1803_sydslesvig_-_schloss_husum_original.jpg Hans Christoph Diderich Victor von Levetzow] * krogsgaard: [http://krogsgaard.name/pafg2531.htm Hans Christopher Diederich Victor von Levetzow] * skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14370&tree=ks Hans Christoph Diederich Victor von Levetzow] * finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I1669&tree=2 Hans Christoph Diederich Victor von Levetzow] * [http://www.flickr.com/photos/30845644@N04/sets/72157627294752570/with/5982118856/ Gut Schwiessel], Prebberede, Mecklenburg-Vorpommern, Deutschland * gutshaeuser.de: [http://www.gutshaeuser.de/gutshaeuser_s/schwiessel.html Altes Gutshaus Schwiessel] * roskildehistorie.dk: [http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Levetzau/Mecklenburg.htm von Levetzow Marckow-Mistorflinjen] * Dansk biografisk Lexikon - p242 (1887-1905): [http://runeberg.org/dbl/10/0244.html v. Levetzow, Hans Christoph Diederich Victor, 1754-1829] | von Levetzow, Hans Christoph Diderich Victor (I67237)
|
| 4641 | {geni:about_me} '''Hans Fredrik Tambs''' (1774-1833) Gift med: [http://www.geni.com/people/Karen-Margrethe-Stang/6000000011634966862 Karen Margrethe Stang] ===Barn=== # Torvald Tamns - 26 Jan 1816 - Halden # Niels Fredrik Severin Tambs # Theodor Christian Tambs - 1817 - Halden ===Ministerialbok=== * Fødte og døpte 1816, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 3 (1815-1834), side 18-19 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7424&idx_id=7424&uid=ny&idx_side=-11 Torvald Tamns] - 26 Jan 1816 - Halden | Tambs, Hans Fredrik (I51378)
|
| 4642 | {geni:about_me} '''Hans Hansen de Fine''', Sogneprest F. omtrent 1631, d. 1637. Student fra Herlufsholm 1650, blev 11 April 1656 ord som Sogneprest til Hjortsberga og Edstad i Lunds stift. Gift 1656 m. Helvig Jørgensdatter (Datter af Sogneprest til Holby og Oljehult, Jørgen Jørgensen og Helvig... ) 4 Børn. Hun var Enke efter Formanden i Embedet, Peder Nielsen Hviid (Albinus). ===Barn=== * Samuel de Fine - blev Bonde (eller Klokker i Listerby). * Christopher de Fine - blev Klokker i Listerby (eller Bonde). * Kirstine de Fine - om hvem Intet vides. * Jørgen Hansen de Fine - blev 1680 immatriculeret i Rostock ? ===Kilder=== * Olovarius og de Fine - page 70 - PDF: [http://privat.finnholbek.dk/olivarius.pdf Hans Hansen de Fine] | de Fine, Hans Hansen Sogneprest (I35063)
|
| 4643 | {geni:about_me} '''Hans Leganger Wexelsen''', Etatsraad Bodde 1801 i Toldbod Gaden 142A, Kristiania (Oslo) Var Søn af Wexel Hansen (f. 1715 d. 1790), der døde som Sognepræst til Nannestad, og Anna Louise f. Leganger og blev døbt 13. Febr. 1755. Han blev Student fra Christiania Skole 1771 og theologisk Kandidat 1776. Han virkede derefter som Korrespondent ved grønlandske, islandske, færøske og finmarkske Handel, var 1780-83 2. Kopist i Rentekammerets fynske Kontor og blev 1787 Sekretær ved den islandske Handels Realisationskommission. 1790 blev han 3. Administrator ved den grønlandske Handel og 1793 Medlem af Kommissionen angaaende den islandske, færøske, grønlandske og finmarkske Handel. 1804 blev han Justitsraad og 1805 Medlem af Direktionen for den almindelige Enkekasse. I en lang Aarrække var han Privatsekretær hos Grev C. D. F. Reventlow. I 1804 traadte W. som Kommissionær for Staten ind i det store Peschierske Handelshus (XIII, 9 ff.), og i denne Egenskab blev han mod Slutningen af 1808 sendt til Norge somRegeringens Agent med det specielle Hverv at redde den norske Trælasthandel. Fornemmelig arbejdede han i 1809 i Distrikterne langs Kysten af Bratsberg og Nedenæs Amter, hvor ogsaa Kjøbmand Hans Møller i Porsgrund var Mellemmand. Rigelig udstyret med Bankosedler fra Seddelfabrikken i Altona afsluttede W. her med Kjøbmænd og Brugsejere betydelige Handeler, hvilke for at dække Regeringen gik i Peschiers Navn. Men hvor velmente end disse Forretninger vare saavel fra Regeringens som fra dens Agents Side, opnaaedes ikke den tilsigtede Gavn. De større Handelshuse indlod sig nemlig ikke i nogen saadan Forbindelse, saaledes at Operationerne hovedsagelig kom til at foregaa med de Jærnværksejer og Trælasthandlere, der sad i mindre Virksomhed. Derigjennem opstod der senere meget indviklede Forhold, som voldte Deltagerne Tab og alskens Vanskeligheder. Forskjellige Omstændigheder medvirkede til, at Regeringen, hvad derikke var beregnet, blev den vindende Part, medens dens Skyldnere led meget under Trykket af de paatagne Forpligtelser. Huset Peschiers Fordringer paa norske Handelshuse overførtes efter 1819 til den norske Stat. Men kun en ringe Del deraf viste sig at være erholdelige. W.s Sendelse til Norge fik derimod en anden, baade i politisk og økonomisk Henseende betydningsfuld Eftervirkning for hans Fødeland. Han iagttog under sit Ophold i Norge de bedrøvelige Følger af den Afspærringspolitik, som Frederik VI havde sat i Gang over for Englænderne efter 1807. Han forstod tillige den Indflydelse, som dette havde paa den offentlige Mening, navnlig derved, at der under det økonomiske Tryk opvoxede en stærk Stemning for at se Norge forenet med Sverige. W. gav sine foresatte en korrekt Fremstilling af disse Forhold, og derved lykkedes det at opnaa en Eftergivenhed fra Kongens Side, som bl. a. ledede til at aabne den saakaldte Licensefart for den norske Handelsflaade. Jac. Aall omtaler W. som Regeringens «kloge og agtpaagivende Handelsagents og kalder ham i sidstnævnte Anledning «en stille, men skarp Iagttager». W., der 1830 var bleven Etatsraad, døde 17. April 1835 i Kjøbenhavn. Jac. Aall, Erindringer. Marcus Rubin, 1807-14. Yngvar Nielsen, Grev J. C. H. Wedel Jarlsberg I. Bobé, Efterladte Papirer fra den Reventlowske Familiekreds IV, 283. Yngvar Nielsen. Wexelsen, Hans Leganger, 1755-1835, State Councillor, was the son of Wexel Hansen (b. 1715 d. 1790) who died as a parish priest to Nannestad, and Anna Louise b. Leganger and was baptized 13th Febr the 1755th He became a student from Christiania School 1771 and theological Master the 1776th He worked then as a correspondent in Greenlandic, Icelandic, Faroese and finmarkske Commerce, 1780-83 was the second Copyist of Interest chamber Funen Office 1787 and became Secretary of the Icelandic Trade Realisationskommission. 1790 he was third Administrator of the Greenland Trade and 1793 Member of the Commission concerning the Icelandic, Faroese, Greenlandic and finmarkske Trade. 1804 he was Counsellor and 1805 Member of the Executive Board of the general's widow box. For many years he was private secretary of Count Reventlow CDF. In 1804 came W. as commissioner of the State into the vast Peschierske Handelshus (XIII, 9 ff.), And in this capacity, he was toward the end of 1808 sent to Norway as a government agent with the special task of saving the Norwegian Timber Trade. Chiefly, he worked in 1809 in areas along the coast of Brat Berg and Nedenaes Counties, which also merchant Hans Moller in Porsgrund was the mediator. Abundant features Banko Banknotes from Banknote factory in Altona ended W. here with merchants and Use Owners considerable dealings which to cover the government went into Peschiers name. But how well-intentioned than those shops were so well from the government which from its agent, did notreceive the intended benefit. The major trading houses indulged not in any such connection, so that the operations came mainly to take place with the Jærnværksejer and lumber dealers, who sat in small businesses. Derigjennem arose later very complex matters that caused participants Loss and all sorts of trouble. Different circumstances contributed to the government, what was not intended, was the prevailing party, while the Debtors suffered greatly under the oppression of the commitments assumed. The house Peschiers Claims on Norwegian Trade houses were transferred after 1819 to the Norwegian government. But only a small part of it proved to be recoverable. Was the mission of Norway was however another, both politically and economically significant after-effects of his native land. He observed during his stay in Norway, the sad consequences of the shut-off policy, as Frederik VI hadbegun to English after the 1807th He understood well the influence which this had on public opinion, especially by the fact that under the economic pressure opvoxede a strong feeling to see Norway united with Sweden. W. gave it to his superiors a proper production of these conditions, and thereby succeeded in obtaining an indulgence from the king's side, as bl. a. led to open the so-called License Speed XXof the Norwegian merchant fleet. Jac. Aall refers to W. as the government's "wise and watchful Trade Agents and call him in the latter occasion" a quiet but keen observer. " W., 1830 who had become State Councillor, died 17th April 1835 in Copenhagen. Jac. Aall, Memoirs. Marcus Rubin, 1807-14. Yngvar Nielsen, Count J. C. H. Wedel Jarlsberg I. Bobé, Posthumous papers of the family circle Reventlowske IV, 283rd Yngvar Nielsen. * Dansk biografisk Lexikon / XVIII. Bind. Ubbe - Wimpffen / p471 (1887-1905) Author: Carl Frederik Bricka: [http://runeberg.org/dbl/18/0473.html Wexelsen, Hans Leganger, 1755-1835] ===Sources=== *home.online.no: [http://home.online.no/~kgroenha/bagger.htm Hans Wexels f. 10 JAN 1754, Nannestad] *Dansk Demografisk Database: [http://ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=403688&sort=f Hans Leganger Wexelsen - Student -1779] * tore.vamraak.no: [http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=19573 Hans Wexelsen] * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I33279&tree=IEA Hans Wexels] * tuxen.info: [http://www.tuxen.info/leganger.pdf Hans Wexels - Leganger.pdf] *Avskrift fra Personalhistorisk Tidsskrift, 6. Binds, 1ste Hefte, side 69-78, April 1909: [http://home.online.no/~kgroenha/optegnel.htm Hans Wexels, Administrator ved de norske Glasverker, Kammerraad] | Wexelsen, Hans Leganger State Councillor (I49728)
|
| 4644 | {geni:about_me} '''Hans lensgreve Schack''', til Grevskabet Schackenborg | Schack, Hans lensgreve (I95936)
|
| 4645 | {geni:about_me} '''Hans Paludan Smith''' (1731-1782) Note: Born in Larvik, Norway or in Kalundborg, Denmark ? Could be descendant of [http://www.geni.com/people/Truels-Lauritzs%C3%B8n-Smith/6000000003409942211 Truels Smith] who owned Daverupgaard in Kalundborg, Denmark where [http://www.geni.com/people/Peder-Paludan/6000000004007387680 Peder Hansen Paludan] (1687 -1753) was Sognepræst in Kalundborg. Death: Not found in Larvik i Larvik 1785-1800 ===Kilder=== * wangensteen.net: [http://wangensteen.net/Finne-Groenn/sundt/index.html?pageNumber=122 Anna Severine Smith] | Smith, Hans Paludan (I90071)
|
| 4646 | {geni:about_me} '''Hans Schreuder Leganger''', Sognepræst til [http://en.wikipedia.org/wiki/Eidsvoll Eidsvold]. Hans was the son of [http://www.geni.com/people/Erik-Leganger/6000000002893822470 Erik Iversen Leganger] and [http://www.geni.com/people/Maren-Leganger/6000000001169124844 Maren Agnete Hansdatter Schreuder]. ===Wife 1=== [http://www.geni.com/people/Karen-Lind-Schultz/6000000002893822491 Karen Lind Schultz] ===Children=== # Maren Agnete Leganger f. 1726, begr. 9 aug 1743, Eidsvold. # Anna Louise Leganger f. 1730. # Mette Christine Leganger f. 1731 # Agnete Catharine Bassøe Leganger f. 1734, d. 15 mar 1774, Eidsvold. ===Wife 2=== [http://www.geni.com/people/Margrethe-Munthe/6000000000905972872 Margrethe Marie Munthe], married on the 3 August 1739, in Hafslo, Luster, Sogn og Fjordane, Norway ===Children=== # Christine Ørbech Leganger døbt 3 jul 1740, Eidsvold, 24 apr 1741, Eidsvold. # Karen Lind Leganger døbt 27 aug 1741, Eidsvold,19 begr. 14 aug 1742, Eidsvold. # Christopher Munthe Leganger f. 5 sep 1742, Eidsvold, døde 9 aug 1816. # Erik Leganger døbt 20 dec 1744, Eidsvold, Erik døde Stange,19 begr. 2 maj 1821. # Christine Ørbech Leganger døbt 8 sep 1746, Eidsvold, begr. 5 sep 1748, Eidsvold. # Karen Lind Leganger døbt 17 apr 1748, Eidsvold, begr. 16 sep 1748, Eidsvold. # Theodor Georg Schlanbusch Leganger døbt 31 aug 1749, Eidsvold, begr. 14 okt 1749, Eidsvold. # Christine Ørbech Leganger døbt 9 nov 1751, Christine døde 28 dec 1827, Sørum. # Theodor Georg Schlanbusch Leganger f. 1753,19 begr. 25 mar 1753, Eidsvold. # Theodor Georg Leganger f. 26 nov 1755, Eidsvoll, døde 25 nov 1812, Trondhjem. # Karen Lind Leganger døbt 26 maj 1758, Eidsvold, døde 23 maj 1849, Berger, Eidsvold. # Ludvig Munthe Schultz Leganger døbt 27 jan 1760, Eidsvold, begr. 19 jun 1760, Eidsvold. Hans døde 12 Aug 1780. ===Sources=== * genealogy.munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0004042.html#I12275 LEGANGER, Hans Schreuder] * tuxen.info: [http://www.tuxen.info/leganger.pdf Leganger.pdf] * Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for den historiske Udstilling i Trondhjem 1897 - p169 (1897) Author: Kristian Koren, Jens Thiis: [http://runeberg.org/trond97k/0173.html Leganger, Theodor Georg] | Leganger, Hans Schreuder Eriksen (I27360)
|
| 4647 | {geni:about_me} '''Hans Stub.''' Ingeniør og industrileder. Foreldre: Personellkapellan, senere sogneprest Henning Junghans Bugge Stub (1821X1907) og Marie Elise Berner (1819X81). Gift 27.5.1890 i Strandebarm (nå Kvam) med Marie Ovidia Johannessen (10.7.1855X23.6.1932), datter av reperbaneeier Ole Johan Johannessen (1819X98) og Elisabeth Charlotte Arentz (1819X1916). Fetter av Hans G. Stub (1849X1931). Hans Stub var direktør ved Kværner Brug i Kristiania i nesten 25 år og bygde bedriften opp til å bli en av de ledende maskinprodusenter i Norden. Han gjorde også en stor innsats for å modernisere den tekniske yrkesopplæringen. Hans Stub. (2012-01-11) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Stub/utdypning | Stub, Hans Gerhard Jr. (I93031)
|
| 4648 | {geni:about_me} '''Harald baron av Wedel Jarlsberg''' ===Kilder=== * finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I35747&tree=2 Harald baron Wedel-Jarlsberg] * skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14767&tree=ks Baron Harald Wedel-Jarlsberg] ===Kirkebøker=== * Birth and baptism records 1811, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register copy nr. 2 (1810-1814), page 52-53: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7688&idx_id=7688&uid=ny&idx_side=-28 Harald av Wedel Jarlsberg] - 10 Feb 1811 - Oslo | Wedel Jarlsberg, Harald baron av (I37365)
|
| 4649 | {geni:about_me} '''Henninge Margarethe Krohn (Schanche)''' ===Kirkebøker=== * Marriage records 1805, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 8 (1776-1814), page 146: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8724&idx_id=8724&uid=ny&idx_side=-152 Johan Hermand Krohn - Heninga Margarethe Schanche] - 28 Sep 1805 - Nykirken, Bergen * Birth and baptism records 1805, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 5 (1775-1808), page 169: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8719&idx_id=8719&uid=ny&idx_side=-173 Hans Krohn] - 1 Nov 1805 - Nykirken, Bergen (son) * Birth and baptism records 1810, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 6 (1808-1820), page 8: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8720&idx_id=8720&uid=ny&idx_side=-9 Carsten Henrich Krohn] - 14Mar 1810 - Nykirken, Bergen (son) * Birth and baptism records 1814, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 6 (1808-1820), page 24: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8720&idx_id=8720&uid=ny&idx_side=-25 Wenche Garmann Krohn] - 25 Mar 1814 - Nykirken, Bergen (daughter) * Birth and baptism records 1817, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 6 (1808-1820), page 39: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8720&idx_id=8720&uid=ny&idx_side=-40 Johan Herman Krohn] - 17 Nov 1816 - Nykirken, Bergen * Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 6 (1808-1820), Birth and baptism records 1818, page 51, Entry # 40: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8720&idx_id=8720&uid=ny&idx_side=-52 Anna Sophia Amelia Krohn] - 6 Apr 1818 - Nykirken, Bergen | Schanche, Henninge Margarethe (I47630)
|
| 4650 | {geni:about_me} '''Henrich Wilhelm Barth''' ===Parish register=== * Birth and baptism records 1774, Rogaland county, Hjelmeland, Fister, Årdal in Hjelmeland, Parish register (official) nr. A 1 (1760-1799), page 48-49: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1599&idx_id=1599&uid=ny&idx_side=-29 Henrich Wilhelm Barth] - 2 Jun 1774 - Hjelmeland | Barth, Henrich Wilhelm (I70000)
|