Notater
Treff 4,651 til 4,700 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4651 | {geni:about_me} '''Henriette Louise Krohg Heiberg''' (Brøgger) ===Sources=== * arkivverket.no: [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036718000648 Henriette Heiberg f Brøgger] | Brøgger, Henriette Louise Krohg (I65920)
|
| 4652 | {geni:about_me} '''Henriette Margarethe Reinholdine Elisabeth Grevenkop-Castenschiold''' (Krag), til Esromgaard ''Husband'': [http://www.geni.com/people/Johan-Grevenkop-Castenschiold/6000000011460168996 Johan Vilhelm Grevenkop-Castenskiold] til Esromgaard, Kammerherre, Ridder af Dannebrog. ===Children=== # Carl Vilhelm Grevenkop-Castenskiold was born on 2 Aug 1868 in Sophienborg Gods. He died on 14 Nov 1955. # Jørgen Vilhelm "Ville" Grevenkop-Castenskiold was born on 14 May 1869 in Sophienborg Gods, Tjæreby. He died on 13 Jun 1886 in Esromgaard. # Emmy Grevenkop-Castenskiold was born on 27 May 1871 in Sophienborg Gods, Tjæreby. She died on 9 Aug 1875 in Orkerød, Jeløen, Moss, Norge. # Henriette Margrethe Grevenkop-Castenskiold was born on 13 Nov 1878 in Esromgaard. She died on 24 Jan 1969 in Vallø Slot, Vallø. Henriette was employed as Stiftsdame i Vallø adelige Stift. ===Sources=== * skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I5468&tree=ks Henriette Margarethe Reinholdine Krag] * Dansk Data Arkiv: [http://photos.geni.com/p13/2a/85/52/03/53444839c7cc4101/georg_andreas_krag_1806_odense_-_census_1855_aalborg_original.jpg George Andreas Krag] * Dansk Data Arkiv: [http://photos.geni.com/p13/ba/32/be/73/53444839c88582c1/henriette_margarethe_reinholdine_elisabeth_krag_-_census_1860_soro_-_ringsted_original.jpg Henriette Margrethe Reinhodine Elisabeth Krag] * krogsgaard: [http://krogsgaard.name/pafg816.htm#19582 Johan Vilhelm Grevenkop-Castenskiold] til Esromgaard * soranerarkivet.dk: [http://soranerarkivet.dk/biografi/index.php/Johan_Vilhelm_Grevenkop-Castenskiold_%28R1863%29 Johan Vilhelm Grevenkop-Castenskiold] * roskildehistorie.dk: [http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Castenskiold/Grevenkop.htm Grevenkop-Castenschiold] * Dansk Wikipedia: [http://da.wikipedia.org/wiki/Sophienborg Sophienborg Gods] * Dansk Wikipedia: [http://da.wikipedia.org/wiki/Esromg%C3%A5rd Esromgård] * Danmarks Adels Aarbog 1943 II: 19-20 * Kirkebøgerne for Ringsted Sogn i Sorø Amt * Kirkebøgerne for Esbønderup Sogn i Frederiksborg Amt * Kirkebøgerne for Asminderød Sogn i Frederiksborg Amt | Krag, Henriette Margarethe Reinholdine Elisabeth til Esromgaard (I94525)
|
| 4653 | {geni:about_me} '''Henrik Andreas Hielm''' ===Kiilder=== * eidsvollsmenn.no: [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I918&tree=IrgensLars Henrik Andreas Hielm] | Hielm, Henrik Andreas (I90075)
|
| 4654 | {geni:about_me} '''Henrik Eriksen Leganger''' f. 1707, Egersund, g. 27 Apr 1734, Cathrine Sophie Hjorth, f. 30 Jun 1708, Egersund, (datter af Jørgen Asserssøn Hiorth og Marie Hansdatter Bowitz) begr. 27 Mar 1771, Egersund.130 Henrik begr. 15 Nov 1772, Egersund. Skipper og handelsmand i Egersund. Regnes for den mest indflydelsesrige person i Egersund på sin tid. Ejede bl.a. Bjerkreim kirke. Skifte 16 feb 1773. Var iflg. Erlandsen bror til Hans Steenbuch (Leganger), sognepræst til Melhus og provst overDalerne. ===Kilder og litteratur=== * Stamtavle over slekten Hiorth med en del inngiftede slekter, Petro Hiorth, trykt hos Dreyer Aksjeselskap, Stavanger, 1969. (iflg. samme s. 27 er han dog døbt 3 dec 1705). 123 * Privatarkiv for Wisløff-slægten i Riksarkivet i Oslo, samlet af Karen Amilie Jensen f. Wisløff (1840-1916). Iflg. news-melding 15 Jan 2001 på no.fritid.slektsforsking.etterlysing af Hanne Widding * Stamtavle over slekten Hiorth med en del inngiftede slekter, Petro Hiorth, trykt hos Dreyer Aksjeselskap, Stavanger, 1969. 123 * Stamtavle over slekten Hiorth med en del inngiftede slekter, Petro Hiorth, trykt hos Dreyer Aksjeselskap, Stavanger, 1969. (Privatarkivet i Riksarkivet for slægten Wisløff hævder dog, at han døde 15 Nov 1779). 123 ===Sources=== * PDF - Leganger - tuxen.info: [http://www.tuxen.info/leganger.pdf Henrik Eriksen Leganger- pdf] *skarsjo.org: [http://www.skarsjo.org/genealogy/getperson.php?personID=I2296&tree=skarsjo Henrich Eriksen Leganger] * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I27505&tree=IEA Henrik Eriksen Leganger] | Leganger, Henrik Eriksen (I69621)
|
| 4655 | {geni:about_me} '''Henrikke Collet Heyerdahl''' (Bergh) ===Parish register=== * Akershus county, Nannestad, Parish register (official) nr. I 8 (1791-1814), Chronological list 1803, page 93: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7664&idx_id=7664&uid=ny&idx_side=-96 Henriche Collet Bergh] - 10 Oct 1803? - Nannestad | Bergh, Henrikke Collet (I50776)
|
| 4656 | {geni:about_me} '''Henryk XI''' X '''ksiXXX legnicki''' z dynastii Piastów. [http://pl.wikipedia.org/wiki/Henryk_XI_legnicki Wikipedia PL] | ksiXXX, Henryk XI legnicki ksiXXX (I96234)
|
| 4657 | {geni:about_me} '''Herman Anker''' (1901-1970) Overlege ''Gift med 1'': Liv Mejlænder ===Barn=== # Carsten Nicolay Anker # Inger Anker ''Gift med 2'': Charlotte Amalie Meyer - 17 Okt 1897, Åstveit, Bergen ===Barn=== # [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006329730568 Peter Martin Anker] - 22 August 1927 - Bergen # Charlotte Andrea Anker - 31 Jul 1931 ===Kilder=== * nettdiesen.com: [http://nettdiesen.com/6742.html Herman Anker] * heim.ifi.uio.no: [http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/8317.html Herman Anker] * familienasphaug.com: [http://familienasphaug.com/genealogy/getperson.php?personID=I140419&tree=ae Herman Anker] * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I106294&tree=IEA Herman Anker] | Anker, Herman Dr. (I72421)
|
| 4658 | {geni:about_me} '''Herman Anker''', til Sagatun i Hamar (1839-1896) var cand.theol. folkehøyskolemann og postmester i Hamar. Foreldre: Grosserer og godseier [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006110566361 Peter Martin Anker] (1801X63) og [http://www.geni.com/people/Cathrine-Olava-Nicoline-Anker/6000000006110676143 Cathrine Olava Nicoline XThrineX Gløersen] (1814X1902). Gift 15.9.1863 med [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth XMixX Bojsen] (13.12.1843X12.10.1892), datter av sogneprest [http://www.geni.com/people/Frederik-Engelhart-Boisen/6000000010543545378 Frederik Engelhart Bojsen] (1808X82) og [http://www.geni.com/people/Eline-Birgitha-Heramb/6000000010543513560 Eline Birgitte Heramb] (1813X71). Bror av bergverks og industrimann [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000006110829212 Christian August Anker] (1840X1912) og fredsforkjemper [http://www.geni.com/people/Diderikke-M%C3%B8ller/6000000004406570004 Dikka Møller] (1838X1912); far til kvinnesaksforkjemper [http://www.geni.com/people/Katti-Anker-M%C3%B8ller/6000000005951640001 Katti Anker Møller] (1868X1945) og journalist og forfatter [http://www.geni.com/people/Ella-Anker-OBE/6000000005951456097 Ella Anker], OBE (1870X1958), farfar til musikk- og teaterforsker [http://www.geni.com/people/%C3%98yvind-Anker/6000000003604410709 Øyvind Anker] (1904X89) og tekstilkunstner [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Anker-Aurdal/6000000006329955400 Synnøve Anker Aurdal] (1908X), farfars far til kunsthistoriker og museumsmann [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006329730568 Peter Martin Anker] (1927X). Herman Anker tilhørte en av landets mest fremstående handels- og godseierslekter, men kom til å velge en annen yrkesvei enn sine nære slektninger. Han brukte i stedet sin formue til å grunnlegge og drive Norges første folkehøyskole, Sagatun ved Hamar, og satte med det uutslettelige spor etter seg i norsk folkeopplysningshistorie. Han ble født inn i Ankerslektens Fredrikshald-gren som tredje eldste sønn i en søskenflokk på åtte. Faren eide storgården Rød med store skogeiendommer og var i sin samtid regnet som en av Norges rikeste menn. Han var å finne på venstre fløy under unionsstriden i 1850-årene. Hermans holdninger og livssyn ble dog i sterkere grad preget av moren, Thrine Gløersen; ikke minst ved hennes sang fikk han formidlet grunntonen i folket, dets historie og folkemål. Gjennom presten Wilhelm Andreas Wexels var moren blitt kjent med, og tiltalt av, den danske dikterpresten N. F. S. Grundtvigs tanker, ikke minst slik disse kom frem gjennom hans mange salmer. Dette var noe av bakgrunnen for hennes ønske om at Herman skulle bli prest, noe han også selv drømte om. Herman Anker gikk på latinskolen i Fredrikshald, tok examen artium 1857 og anneneksamen ved universitetet i Christiania året etter. Der ble han samme høst kjent med en annen XsmaalenningX, den 9 år eldre Olaus Arvesen fra Onsøy. Dette møtet skulle bli skjellsettende for begges videre utvikling og livsinnsats. Som teologiske studenter møtte de Grundtvig allerede året etter, i København. Sitt senere livsverk bygde de i stor utstrekning på hans ideer og pedagogiske syn. Under dette besøket møtte Anker for første gang også sin kommende livsledsager, Mix Bojsen. Hennes far var sogneprest i Stege på Møn, men mer kjent som utgiver av Budstikken, den danske grundtvigkretsens organ; moren var av norsk ætt. Samme år som Herman Anker avla teologisk embetseksamen (1863), giftet han seg med Mix. Dermed begynte et nesten tretti års spennende, arbeidsomt og gjensidig støttende ekteskap, som gav dem ikke mindre enn 10 barn. Mest kjent blekvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller og forfatteren Ella Anker. Det var mange grunner til at det unge paret, sammen med vennen Arvesen, hadde satt seg fore å få i gang en norsk folkehøyskole. Ole Vig hadde argumentert sterkt for en slik tanke, og tidligere hadde Grundtvig forfattet skriftet XTil Nordmænd om en folkelig højskoleX. En bakgrunn for dette utspillet fra Grundtvig var at kong Karl Johan 1836 hadde nektet sanksjon av formannskapslovene, fordi bøndene ikke hadde dannelse nok. Tankene om en Xfolkets høiskoleX, tuftet ikke minst på Grundtvigs syn og ideer, møtte atskillig motstand fra ulike hold. Skriftlærde, bl.a. ved universitetet, mente at en her ville sette trosbekjennelsen som autoritet foran Bibelen. Pietister fra ulike deler av landet mente den grundtvigske teologi var for lite sentral. De politisk konservative hevdet at bøndene ville bli rebelske om de fikk for mye opplysning. Enkelte målstrevere så for seg at dette ville bli en skole for og med Xdet danske sprogX. Storbøndene var redd for manglende tilgang på arbeidskraft til jordbruket, når de unge ville holde seg Xfor fine til å kjøre møkkX. Men skoleplanene hadde også flere innflytelsesrike forsvarere, blant dem Bjørnstjerne Bjørnson, Aasmund Olavsson Vinje og Christopher Bruun. 1. oktober 1864 kom det første 8-månederskurset, med 80 mannlige elever, i gang på Norges første folkehøyskole. Anker hadde valgt Hamar som tilholdssted for skolen, og stod selv for ledelsen og den økonomiske siden av virksomheten. Pedagogikken ble nokså likelig fordelt mellom Anker og Arvesen, mens Mix Anker la atskillig inn på den sosiale og trivselsmessige side. Det første året holdt skolen til i leide lokaler, men året etter ble et nytt skolebygg X og hjem for den økende Anker-familien X reist rett utenfor bygrensen og innviet i oktober 1865. Både bygget og skolen fikk da, av Herman Anker selv, navnet Sagatun; Xhistoriens gaardsplass, thi fædrelandets og menneskeslegtens historie skulde jo være hovedopgavenX. Først 1873 lyste skolen ut tre måneders sommerkurs for piker. Ved tiårsjubileet 1874 hadde den hatt 700 fulltids elever. Disse ble ofte foregangsmenn på bygdene. Fra de ukentlige møter på Sagatun brakte de også med seg modeller for å få i gang ungdomslag på sine hjemsteder. Politisk sluttet Anker seg til Johan Sverdrup og Venstre i deres kamp for parlamentarismen, uten at han noen gang engasjerte seg som politiker på heltid. Etter hvert hadde Anker ikke flere midler å investere i Sagatun. Han hadde også en stor familie å forsørge. Fra 1872 involverte han seg i lokal næringsvirksomhet, bl.a. Vendkvern mølle i Vang, og anla en fyrstikkfabrikk på Hamar.Dette var den første fabrikk som laget fosforfrie stikker; XFosfor og gift på dør!X, som det heter i Bjørnsons dikt XHamar fyrstikkerX (1877). Fra 1875 hadde Anker også interesser i skogbruk i Løten. Økonomisk ble de færreste av disse tiltakene noen suksess. 1878 måtte han skaffe seg nødvendige inntekter ved å leie ut skolebygningene på Sagatun til Statens døvstummeskole. To år tidligere hadde han overlatt styre og stell til sin venn og kollega Arvesen. Siden holdt han bare enkelte forelesninger på skolen. Ved siden av aktivitetene på egen gård og i næringslivet hadde han en del lokale tillitsverv, som regel ulønnede, bl.a. i overformynderiet. Vi finner ham også som stifter av Hamar kunstforening og den som foreslo opprettet en husmorskole på Hedemarken, Xda det er like nyttig for landbrukets økonomi at husmoren får undervisning for sin gjerning, som bondegutten sinX. Fra 1885 var Herman Anker postmester på Hamar, med ansvar også for omkringliggende distrikter. Embetet gav ham de nødvendige inntekter, men nok ikke det engasjement og den arbeidsglede som arbeidet ved Sagatun hadde gjort. Hans trofaste Mix døde fra ham 1892. Selv ble han etter hvert også alvorlig syk, og mistet synet en tid. På sykeleiet, like før jul i 1895, fikk han brev fra Bjørnson, som nettopp hadde gitt ut annen del av Over Ævne: XJeg har reist dig et minnesmerke i mitt siste drama. Jeg tror du vil bli glad ved det.X Herman Anker var da kommet hjem til sin mor på Rød, hvor han var født, og der døde han. I hans ettermæle ble det bl.a. understreket at han var en idéskapende drømmer, en estetiker med stor fantasi. Samtidig maktet han langt på vei å virkeliggjøre sine mål og idealer, kanskje ikke minst fordi han hadde mot til å si sannheten, om han så stod aldri så alene. 1901 talte Bjørnstjerne Bjørnson ved avdukingen av en bautastein reist til minne om Mix og Herman Anker, på Sagatun. ===Verker=== * Tale ved Aabningen af Folkehøjskolen paa Hamar, i Kristeligt Folkeblad nr. 46/1864 * Svar til Seminarlærer Saxe (ang. Højesteretsdommen over Sognepræst Gunnerus), i Hamars Stiftstidende, tillegg til nr. 18/1872 og følgende nr. * Sange, 1895 ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Herman_Anker/utdypning Herman Anker] * Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Anker Herman Anker] * Danmarks adel aarbog (1884): [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Herman Anker] * Norsk forfatter-lexikon, 1814-1880: Paa grundlag, Volumes 1-2: [http://bit.ly/Oo6q3Y Anker, Herman] * Nordisk familjebok: [http://runeberg.org/nfad/0783.html Norges första folkhögskola] * Artikkel i Den Danske Højskole, 3. årg., hf. 5, 1903, s. 321X424 * R. Stauri: Folkehøgskulen i Danmark, Norge, Sverige og Finland, 1910 * O. Arvesen: Oplevelser og erindringer fra 1830-aarene og utover, 1912 * artikkel i Eidsvolds folkehøiskoles aarsskrift 1914X15, s. 9X18 * E. Berggrav: biografi i NBL1, bd. 1, 1923 * E. Anker: Herman Ankers liv og virke, 1936 ===Ministerialbok=== * Fødte og døpte 1839, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 84 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-91 Herman Anker] - 15 Jul 1839 - Berg, Halden | Anker, Herman Postmester (I37319)
|
| 4659 | {geni:about_me} '''Herman baron Wedel Jarlsberg''', ===Kirkebøker=== * Birth and baptism records 1818, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 108: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-114 Herman Wedel Jarlsberg] - 23 Mar1818 - Aker, Oslo | Wedel Jarlsberg, Herman Baron (I27827)
|
| 4660 | {geni:about_me} '''Herman Garmann Schanche''' ===Sources=== * Marriage records 1804, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 8 (1776-1814), page 139: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8724&idx_id=8724&uid=ny&idx_side=-144 Herman Garmann Schanche - Engel Sofie Amalie Krohn] - 8 Oct 1804 - Nykirken, Bergen | Schanche, Herman Garmann (I47629)
|
| 4661 | {geni:about_me} '''Herman Morten Frederik Anker''' (1840-1921) ===Ministerialbok=== * Fødte og døpte menn 1840, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 61 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-62 Herman Morten Frederik Anker] - 1 Apr 1840 - Halden | Anker, Herman Morten Frederik (I94297)
|
| 4662 | {geni:about_me} '''Hjalmar Heiberg''', Lege. Foreldre: Professor, ridder av St. Olavs Orden og Nordstjärneorden, dr.med. [http://www.geni.com/people/Christen-Heiberg/6000000009563526483 Christen Heiberg] (1799X1872) og [http://www.geni.com/people/Johanne-Marie-Heiberg/6000000009571381996 Johanne Marie Wilhelmine Alida Heiberg] (1803X69). Gift 3.6.1875 med [http://www.geni.com/people/Jeanette-Sophie-Heiberg/6000000012525316663 Jeanette Sophie Augusta Dahl](26.6.1848X27.12.1884), datter av kjøpmann [http://www.geni.com/people/Hans-Herlof-Dahl/6000000007312819269 Hans Herluf Dahl] (1801X65) og Lydia Jonette Angell (1807X91). Far til [http://www.geni.com/people/Jean-Heiberg/6000000016437470761 Jean Dahl Heiberg] (1884X1976); fetter av Axel Heiberg (1848X1932). Hjalmar Heiberg var professor i patologisk anatomi ved universitetet i Christiania og overlege (prosektor) ved Rikshospitalet. Han var i sin tid landets fremste forsker på betennelser, og han ble derfor også en av den nye bakterielærens fremste forkjempere. Som lærer, forsker og menneske kom han til å prege norsk medisin i de tre siste tiårene av 1800-tallet. Heiberg vokste opp i Christiania, der faren var professor i kirurgi og øyesykdommer og overlege ved Rikshospitalet. Han ble student 1855 og tok medisinsk embetseksamen 1862. Etter eksamen valgte han å utdanne seg videre i et av farens fag, oftalmologi (øyesykdommer). 1866 ble han imidlertid ansatt som assistent hos Rikshospitalets lærer i patologisk anatomi, professor Emanuel Winge, og han begynte derfor å orientere seg mot dette faget i stedet. Da Emanuel Winge og Hjalmar Heiberg 1869 påviste at flere av datidens hyppig forekommende infeksjoner kunne føre til en dødelig betennelse i hjertet (endokarditt), ble dette utgangspunktet for Heibergs selvstendige karriere som patologisk og bakteriologisk forsker. Da Emanuel Winge like etterpå valgte å ta over professoratet i indremedisin, ble Hjalmar Heiberg 1870 ansatt som hans etterfølger i faget patologisk anatomi. Han fikk et års stipend for å perfeksjonere seg i faget i utlandet og drog til Würzburg og Wien før han tiltrådte professoratet. I årene etterpå kom Heiberg til å publisere flere sentrale artikler på infeksjonslærens område, både på grunnlag av sin egen forskning i laboratoriet på Rikshospitalet, og som formidler av utenlandsk forskning. Hjalmar Heiberg hadde spesielt gode pedagogiske evner. Lørdagene brukte han til å demonstrere ukens laboratoriearbeid. Disse møtene ble svært godt besøkt både av leger fra Christiania og av tilreisende. Han holdt også flere foredrag i Christianias medisinske selskap over bakterielærens nyvinninger. Disse ble ofte etterfulgt av heftige debatter omkring infeksjonssykdommenes natur, i en periode hvor dette ennå ikke var helt avklart. Heiberg nedla et stort arbeid som lærer for medisinerstudentene gjennom hele 27 år, et arbeid som studentene satte stor pris på. Han oppfordret også sine assistenter til å utføre selvstendige vitenskapelige arbeider. Enkelte av disse arbeidene ble trykt i et festskrift i anledning hans 25-årsjubileum som universitetslærer 1895. Heiberg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1890 og til æresdoktor ved Lunds Universitet 1893. 1884 mistet Heiberg sin hustru Jeanette i barselfeber, en sykdom som han i mange år hadde studert i obduksjonsstuen på Rikshospitalet. I samme periode holdt han paradoksalt nok selv på med et folkeopplysningsprosjekt om bakterielæren og dens konsekvenser for folks hygiene, gjennom en serie avisartikler og offentlige foredrag. ===Verker=== # Bibliografi i NL, bd. 2, 1996, s. 591X592 '' Et utvalg'' * Ligamentum ciliare og corpus ciliare i anatomisk, histologisk og physiologisk Henseende, 1866 * Ein Fall von Endocarditis ulcerosa puerperalis mit Pilzbildungen im Herzen (Mycosis endocardii), i Virchows Archive für pathologische Anatomie 56, 1872, s. 407X414 * Die puerperalen und pyämischen Processe, Leipzig 1873 * Biologi X Bakterier X Pasteur X Koch X Lister, i Mgbl. nr. 156, 159 og 160/1884 * Om bakterier og smittestoffe, i Aarbog for Norsk Forening for Sundhedspleie 1886, 1887, s. 1X29 * Orienterende Oversigt over Læren om de pathogene Bakterier hos Mennesket, i Klinisk Aarbog 4, 1887, s. 152X188 ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Hjalmar_Heiberg/utdypning Hjalmar Heiberg] * Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Heiberg Hjalmar Heiberg] * Festskrift i Anledning af Professor, Doctor medicinae Hjalmar Heibergs 25 Aars Jubilæum som Professor ved Kristiania Universitet, fra forhenværende og nuværende Assistenter, 1895 * E. Schønberg: Oversigt over den norske medicinske literatur i det nittende aarhundre, 1897, s. 16X17 * S. Laache: Norsk medicin i hundrede aar, 1911, s. 82X85 * F. G. Gade: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 * F. Grøn: Det Norske medicinske selskab 1833X1933. Festskrift ved selskapets 100-årsjubileum 1933, s. 33X34 * I. Reichborn-Kjennerud, F. Grøn og I. Kobro: Medisinens historie i Norge, 1936 * G. F. Heiberg: Slekten Heiberg, 1942, s. 156X160 * O. Torgersen: XThe institute of pathology 1879X1979X, i Journal of the Oslo city hospitals, 1969 * O. Johansen: Øyelegekunstens historie i Norge. Festskrift i anledning av Norsk Oftalmologisk Forenings 50-årsjubileum, 1978 * biografi i NL, bd. 2, 1996 ===Kunstneriske portretter=== * Maleri (hoftebilde) av Erik Werenskiold, 1896; Rikshospitalet, Oslo; kopi i Det norske medicinske Selskab, Oslo * Maleri (hoftebilde) av Jean Heiberg, u.å.; Sogn Folkemuseum X De Heibergske Samlinger, Sogndal * Byste (porselen); Rikshospitalet '' Fotografiske portretter'' * Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Festskrift i Anledning av Professor, Doctor medicinae Hjalmar Heibergs 25 Aars Jubilæum som Professor ved Kristiania Universitet, 1895 | Heiberg, Hjalmar (I70306)
|
| 4663 | {geni:about_me} '''Hun ble født 1736 i Danmark''', hvor faren dengang var Sjef for det Nørrejydske Infanteriregiment. Antageligvis så bodde hun og ble født i Hobro, siden regimentet hadde hovedbase der. '''Gift 24/10 - 1758 i Borre med Hans Abelsted.''' | von Storm, Sophie Magdalene (I95932)
|
| 4664 | {geni:about_me} '''Hustru Thale''' er '''IKKE''' identisk med den Thale Paalsdatter, der nevnes i DN. XII, 598. "Det hele bygger på en misforståelse med et ødelagt diplom. De som har lest diplomet har tolket feil." (uofficielt fra Tore Vigerust ved adelsprojektet). Diplo. Norveg. II, 1130 (20. sept. 1539 i Oslo): Hustru Thalle, Lagmand Jon Pakkes Enke, i Tönsberg. skjöder til Hr. Truid Ulfstand for 400 Mark danske det Jordegods i Borgesyssel og paa Vestfold, som hun og Mand havde havt i brugeligt Pant af Hr. Knut Knutssön til Morland og siden kjöbt af Kronen. Hun afslutter dette sit "obnne breff" med at nevne de erlige og velbyrdige mænd, der har vidnet og vedhænt deres segl nederst på brevet, da hun "ickæ sielffue haffuer indsegll". I et brev av 7. mars 1543 [DN IV, 1120] kunngjør lagmannen i Skien et forlik hvorved en Engelbrekt på Bjørntved (i Eidanger) på vegne av sin værmor og sin hustru samt sine barn og stebarn - disses navn oplyses dessverre ikke - overfor Søfren Jenssøn (Ros) stadfester en eldre kontrakt ±som giort var i hosfru Tales stuffue i Tonsbiergh», hvorved han hadde opgitt sine fordringer mot "Oluff skeruen oc hans metarffinge" angående halvparten av Holm i Gjerpen oggodkjent et i sin tid av ±hostru Helge po Holm» utstedt tiendegavebrev på denne gård. Engelbrekt erkjente også å ha avstått sin - d.v.s. hustruens - odelsrett til 6 øresbol i Kolberg i Østfold (Onsø) til hustru Tale og Søfren og endelig å ha frafalt sine krav i anledning av en arv som Mattis på Tuft hadde oppebåret efter en Live Pedersdatter. Til gjengjeld skulde Engelbrekt ha 1 markebol i Søndre Bjørntvet foruten 14 lod sølv og 5 dyner. Forliket blev, heter det, inngått "met venners rad oc tesligeste at slecthen poo bode siidher schulle her effther som tiilforn var huer annen tiill velæ oc kerlighed och tiisyddermere oc beyre forligess ochaffue hielp oc trøst aff hin anden som begges theres forelder tiilforn i theres tiidt tilsammen haffde". --------------------------------------------------- Packe , Sonn av Jon Packe . Thale Paalsdatter ble født i ca . 1480. Hun var datter Karin av . av Granero Paalsdatter Thale Jon og Jonsen Packe Marthe Jonsdatter Packe f. ca . 1510, d. 25 okt . 1581 Hustru Tale. f. ca.1480. NST-IX-2, s.114: Av diplomatariets utgivere identificeres hun uten forbehold med en Tale Paalsdatter der omtales i en udatert lagmannsdom som bare er bevart i en ufullstendig avskrift, men henføres tilsiste halvdel av 1530-årene. (DN XII 598). Det er imidlertid i virkeligheten meget tvilsomt om dette medfører riktighet. (for det første er det påfallende at alene Tale Paalsdatter, og ikke også hennes eventuelle søster, Olav Olavssons hustru, i dommen nevnes som arving etter Tales morfar - i tilfelle hustru Karins far - Amund Baardsen og hennes morbror Baard Amundsson, for det annet gis Tale Paalsdatter i dommen ikke hustru-titel, og for det tredje synesTale Paalsdatter nærmest å måtte tilhøre en yngre generasjon enn hustru Tale, som må antas å være født engang i 1480-årene. Tale Paalsdatters morfars brorsønner Niels og Baard Aslaksønner, som var hennes motpart under arveprosessen, utsteder i 1539 et brev fra Kniver på Eker (DN XI 653), men hører visstnok hjemme i Lier hvor Baard nevnes som lagrettemann i 1537 (DN VIII 734). På den annen side er Tale et her i landet meget sjeldent navn, og spørsmålet må derfor sies foreløbig å stå åpent. Datter av Paal NN, d.ca. 1500 og "Hustru" Karin Amundsdatter, f.ca.1465, d.1535/40. Hennes morfars brorsønner var Niels og Baard Aslakssønner. NST-XXXII-4, s.441: Hun var beslektet med "Hustru" Ulvhilda på hovedgården "Holm", nevnt 1398 i forbindelse med overdragelsen av gods til Gjerpen Kirke og i 1413 i et brev utstedt på "Tom" i Raade, hvorefter hun selger 9 Øresbol i nordre "Rud" til Hermann Molteke og Hustru Borghild Amundsdatter Bolt og i et brev av 1428, hvor det framgår at hun selger 9 Øresbol i søndre "Rud" til samme ektepar. Se også NST-XXXIII-3, s.337. Reg.nr.4924. NST-XIV-4, s.341. hr. Agmund Berdorsson Bolt, f.ca.1345, g.m. Gunhild Bergsveinsdatter. "Hustr" Ulvhilda's 1.ste ektefelle er ikke kjent, men hun var i det 2.det ekteskap gift med Jon Helgesson. Ulvhilda Gunnsteinsdatter, må være datter av Gunnstein på Holm. Efter all sannsynlighet er hun også identisk med den "hustru Vluillæ"som i et brev av 16.10.1447 omtales som værmor av væbneren Jon Nielsson Skak, men visstnok var død før brevets utstedelse. "Hustru" Tale, g.1: med lagmann i Wigen, Jon Jonsson Pakke, d. 8. 6.1534. Barn: 1. Marte Jonsdatter, f.ca.1510, d.25.10.1581, g.1: ca.1530 med Lauritz Olufssøn Holck, f.1490, d. 4. 9.1587, borgermester i Tønsberg. Se reg.nr.3015. 2. Jon Packe, som ved sin værmor Tora Sveinungsdatter, nevnes i et brev utstedt på Holm i Idd 2. 5.1554 er rimeligvis også sønn av lagmannen; han var antagelig prest i Idd eller et nærliggende sogn. g.2: før 1543 med Søfren Jenssøn Ros, som dengang kalles "Seffren scriffuer" og var borger i Skien (DN II 1130, IV 1120). | Packe, Thale Hustru (I92688)
|
| 4665 | {geni:about_me} '''Ignacy Malczewski''' herbu Tarnawa X regent nadworny kancelarii mniejszej koronnej. [http://pl.wikipedia.org/wiki/Ignacy_Malczewski_%28regent%29 Wikipedia PL] | Malczewski h. Tarnawa, Ignacy (I96027)
|
| 4666 | {geni:about_me} '''Ingabor Bøyesen''' ===Parish register=== * Birth and baptism records 1773, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 316-317: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-109 Ingabor Boyesen]- 8 Nov 1773 - Bragernes | Bøyesen, Ingabor (I72978)
|
| 4667 | {geni:about_me} '''Ingeborg Amundsdatter Linnes''' (Den vakre) | Linnes, Ingeborg Amundsdatter (I72961)
|
| 4668 | {geni:about_me} '''Ingeborg Cathrine Berntsdatter Steen''' (Ancher) Husband: [http://www.geni.com/people/Lars-Steen/6000000001105055075 Lars Nilssen Steen] Married: 23 Feb 1743, Akershus Slottskirke ===Children=== # Karen Steen # Martha Margrethe Steen # Bernhardine Steen # Christine Steen # Anne Sophie Steen # Elisabeth Sophie Steen # Bernt Anker Steen ===Sources=== * nermo.org: [http://www.nermo.org/slekt/d0009/g0000059.html#I33564 Ingeborg Cathrine Berntsdatter Ancher] ===Parish Register=== * Birth - Not found [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-64 Land 1721] * Marriage - Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 1 (1734-1756), Engagement records 1743, Marriage records 1742-1743, page 105: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7684&idx_id=7684&uid=ny&idx_side=-96 Lars Steen - Ingeborg Catharine Ancher] - 23 Feb 1743 - Oslo * Death - Hedmark county, Ringsaker, Parish register (official) nr. 3 (1775-1798), Death and burial records 1781, page 352-353: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9066&idx_id=9066&uid=ny&idx_side=-179 Ingeborg Cathrine Ancher Steen] - 7 Mar 1781 - Moelv | Ancher, Ingeborg Cathrine Berntsdatter (I64556)
|
| 4669 | {geni:about_me} '''Isach Jørgen Coldevin''', lieutenant colonel and Dønnes estate owner. Axel Coldevin writes in "Jordegods og Storgårder i Nord-Norge" (Estates and Storgårds in Northern Norway), there ensued some legends about Isach, including his arrival at Dønnes, a large farm on the island Dønna in Nordland. "It was called the south of the country there were some 'stjernekiggere' who could not find the track of a star. They went further and further north to find it, until they came on Dønnesfjellet, a small mountain right up to the farm with a pretty outstanding views. There they found the star. the chairman of the team was just Isach Coldevin. When he saw the young 'Marianne' Tønder, how beautiful she was, he understood that here he had found the right star!" A beautiful legend, but hardly very truthful, as Axel Coldevin also touched on. He believed that Isach Coldevin may have been in Dønnes on a military commission, perhaps mapping. But what Axel Coldevin might not know is that there actually was a tiny grain of truth in the folklore. Fact is that in 1769, just twenty years after the Coldevin's arrival, there was a company of astronomers sailing to Dønnes. They were on a mission to observe the transit of Venus in front of the sun, which would take place on the 3rd of June 1769. It was the company's plan to sail from Tromso so they could have views of the sun all day. Due to bad weather around the 20th May they dared not travel so far, so settled down with captain Coldevin and built an observatory, probably in the Dønnes mountain area. Unfortunately, the experienced astronomers did not see Venus, since it was quite cloudy that day. In return, they enjoyed themselves with the landowner, who surely must have been inspired by astronomers because he took the meteorological and astronomical measurements, which he then carried out systematically, in fact, the first of its kind in the North Country. Isach was an enterprising gentleman. He was made a captain in 1752 and by 1783 he was promoted to lieutenant colonel. Coldevin also worked as an architect and builder. Among other things, he repaired some churches at Helgeland but mostly was involved in trade, which must have been very profitable because in 1760 he purchased all the Tjøtta properties of Petter Dass, from the poet priest's grandson. The Dønnes estate was very large and including parts of Vefsn and Rana. On the estate, the company also built boats which remained pretty much the same until the fire in 1892. It is hardly wrong to say that Dønnes became a powerhouse in Coldevin's time. It was also proposed to the government, that they build a city at Dønna to reduce the North's dependence on Bergen, but it was not to be. Instead, Bodo, became a town in 1816, with trading rights after the initiative of Bishop Mathias Bonsak Krogh . Wife: [http://www.geni.com/people/Maria-Anna-T%C3%B8nder/6000000001833260160 Maria Anna Hansdatter Tønder] ===Children=== # Stinchen Cathrine Isachsdatter Coldevin - February 27, 1752 - Dønna # Else Marie Coldevin - November 19, 1753 - Molde # Hans Emahus Tønder Coldevin - December 31, 1754 # Morten Coldevin - August 18, 1756 # Isak Jørgen Coldevin - May 13, 1758 - August 11, 1758 (12 weeks) # Maren Fredricia Coldevin - November 17, 1760 # Isak Jørgen Coldevin - Isak Jørgen Coldevin # Mariane Coldevin - June 27, 1763 # Abel Margrethe Coldevin - June 8, 1765 # Peder Tønder Coldevin - January 1, 1767 # Elisabeth Jentoft Coldevin - May 1, 1769 # Anne Barbara Coldevin - February 7, 1773 ===Sources=== * tuxen.info: [http://www.tuxen.info/coldevin/isach_coldevin_1724.htm Isach Jørgen Coldevin] * torkil.grindstein.info: [http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I17800&tree=Grindstein Isach Jørgen Coldevin] * Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Isach_J%C3%B8rgen_Coldevin Isach Jørgen Coldevin] * Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Coldevin Axel Coldevin] * THE SCHØYEN COLLECTION, LONDON & OSLO: [http://www.schoyencollection.com/nordic.html Isach Jørgen Coldevin: Barometriske og thermometriske observationer for aaret 1770 paa dønnes gaard i Helgeland] * Norsk biografisk leksikon:[http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Emahus_T%C3%B8nder_Coldevin/utdypning Hans Emahus Tønder Coldevin] | Coldevin, Isach Jørgen (I75658)
|
| 4670 | {geni:about_me} '''Jacob Livius Borch Sverdrup''', Landbruksskulepioner, pedagog, jordbrukar og verksstyrar. Foreldre: Proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728X95) og Hilleborg Margrethe Schultz (1743X1828). Gift 1) 19.8.1801 i København med Gundelle Birgitte Jean (også Siang, Schang el. Schanch) (1.2.1780X22.12.1820), dotter til krovert Johannes Jean og Kajsa Margrethe Hedin; 2) 22.3.1826 i Borre med Nicolea (XNicolineX) Elisabeth Schjelderup (5.12.1789X18.10.1840), dotter til skipsførar Fredrik Anton Schjelderup (1737X1802) og Helle Andrea Harris (1757X1807). Brorson til Jørgen Jørgensen Sverdrup (1732X1810; sjå NBL1, bd. 15); bror til Georg Sverdrup (1770X1850); far til Harald Ulrik Sverdrup (1813X91; sjå NBL1, bd. 15) og Johan Sverdrup (1816X92); farfar til Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845X99), Harald Ulrik Sverdrup (1846X1916; sjå NBL1, bd. 15), Georg Sverdrup (1848X1907) og Edvard Sverdrup (1861X1923); morfar til Jonas Smitt (1836X1905); farfars far til Jakob Sverdrup (1881X1938; sjå NBL1, bd. 15), Georg Johan Sverdrup (1885X1951; sjå sst.), Harald Ulrik Sverdrup (1888X1957) og Leif Sverdrup (1898X1976); farfars farfar til Erling Sverdrup (1917X94) og Harald Sverdrup (1923X92). Jacob Sverdrup var ein pioner på fleire område innafor norsk landbruk. Han starta og dreiv den første landbruksskulen her i landet 1825X36 og arbeidde for å innføre nye og meir effektive reiskapar. Han utgav òg ei rekkje opplysingsskrifter om landbruksfaglege spørsmål. Sverdrup voks opp på Laugen i Nærøy, som var hovudgard i familien sitt store jordegods. Han fekk privatundervising i fire år hjå presten H. D. Kjeldal i Sparbu før han 1792 vart elev ved latinskulen i Trondheim. Derfrå vart han 1794 dimittert til universitetet i København, der han tok examen artium 1795 og seinare studerte historie, språk og botanikk. Han arbeidde som privatlærar, først og fremst i botanikk, i nokre år og var deretter lærar og inspektør ved F. C. Schouboes Institut i København 1804X06. Frå 1807 til 1812 var Sverdrup overlærar og styrar ved Kongsberg skule. Tida på Kongsberg fall saman med den særs vanskelege krigs- og blokadeperioden under napoleonskrigane og fleire misvekstår i jordbruket. For eigen del tok Sverdrup i bruk løkkejord som høyrde til skulen og praktiserte hage- og husdyrbruk eksemplarisk. Dette vart lagt merke til i distriktet X også av grev Herman Wedel Jarlsberg, som var amtmann i Buskerud på denne tida. Han overtok Jarlsberg hovedgård 1811 og såg eit klart behov for å rusta opp det store jordegodset. Sverdrup fekk tilbod om å ta over forvaltarstillinga. Han aksepterte, søkte avskil frå skuleembetet og tok over ansvaret for godsforvaltinga 1812. På Jarlsberg sette Sverdrup i gang grøftings- og nydyrkingsarbeid, innførte vekstskifte i åkerbruket og la om husdyrbruket frå slaktefe- til mjølkeproduksjon. 1815 slo han saman ein ledig leiglendingsgard nær hovudgarden med fleire husmannsplassar til sommarbeite eller XseterX, der han også innretta eit ysteri. Her er opphavet til merkenamnet Jarlsbergost. Med hjelp frå grev Wedel Jarlsberg kjøpte Sverdrup garden nedre Sem i Borre 1825. Her oppretta han same året eit XAgerbrugs-SeminarX. Det var den første landbruksskulen i Skandinavia; tilsvarande pionertiltak i Sverige og Danmarkkom først 1834 og 1837. Alt frå 1819 hadde Sverdrup pakta grannegarden Rise, som låg under Jarlsberg-godset. Sonen Peter Jacob hadde driftsansvaret på Rise frå 1820 og forpaktinga frå 1826. Rise vart ein del av praksisfeltet til landbruksskulen, og sonen vart medlærar frå 1827. Ulikt dei tilsvarande institusjonane i andre land var seminaret på Sem mynta på vanlege bondegutar, ikkje primært elevar frå kondisjonerte krinsar. På denne tida var skrive- og reknekunna framleis mangelfull blant bondeungdom flest, og Sverdrup meinte jamvel at dei norske bondeelevane knapt nok var mottakelege for bokleg lærdom. Dette var ein viktig bakgrunn for at han la lita vekt på teoriundervisinga ved skulen; tyngdepunktet låg i den praktiske opplæringa. Denne undervisingsprofilen samhøvde også med Sverdrup si eiga praktiske orientering og tekniske talent. Sverdrup var ein pioner i utviklinga av norsk reiskapskultur. Først og fremst galdt det åkerreiskapane, som etter hans syn spelte ei avgjerande rolle for haustutbytet ved sida av gjødslinga. For å setja elevane ved skulen i standtil sjølve å framstilla effektive reiskapar fekk han statsstøtte til å føra opp og utrusta ein reiskapsverkstad med modellar ved skulen. Dermed sette han eit mønster for landbruksundervisinga i eit halvt hundreår framover: Til kvar landbruksskule skulle det høyra ei smie og ein snekkarverkstad. I verkstaden på Sem dreiv Sverdrup utprøvingar og konstruksjonsverksemd over ein breid reiskapsskala. Først og fremst prøvde han ut fleire utalandske plogtypar og bygde eigne på dette grunnlaget. Han konstruerte også sin eigen modell av ei handtreskemaskin og ein ny type labbeharv. Sverdrup delte ny fagkunskap med ålmenta ved ei rik publisistverksemd gjennom mange år. Universitetsstudia i språk og naturvitskap sette han i stand til å halda seg ajour med faglitteratur på tysk og engelsk, ikkje minst skriftene til Albrecht Thaer, grunnleggjaren av den første tyske landbruksskulen (1805). 1819X20 gav Sverdrup ut skriftserien Oeconomiske Annaler. Deretter følgde fleire mindre brosjyrer, 1828X32 gav han ut Magazin for Landmanden, og 1832X34 kom Lærebog i den norske Landhuusholdning. 1836 kom første band av Chemie for Landmænd, som ikkje vart fullført, og 1837X39 redigerte han landbruksbladet Den erfarne Landmand. I tillegg omfatta opplysingsverksemda hans ei rad med avisartiklar. 1835 tok Sverdrup over stillinga som styrar ved Fritzøe jernverk og Larvik grevskap for eigaren, F. W. Treschow, som var svoger til Sverdrups bror Georg. Året etter avslo Stortinget vidare løyvingar til drifta av landbruksskulen på Sem, dels med den grunngjevinga at Sverdrup hadde Xovertaget en anden betydelig BetjeningX. Dermed vart skulen nedlagd. I dei fem åra Sverdrup verka som godsforvaltar, fekk han gode arbeidsvilkår. Ved jarnverket sette han i gang tilverking av landbruksreiskapar, han sørgde for kontinuerlege utbetringar av drifta ved godset, og han tok imot ungdom til opplæring. Sverdrup døydde 1841, men verket hans levde vidare. På Rise heldt sonen Peter fram med landbruksundervisinga som privatskule til 1848, då det offentlege tok over driftsansvaret. Det same året som Sem-skulen vart nedlagd, opprettaein av dei tidlegare elevane ein privat landbruksskule i Lier, Buskerud. Desse første skulane verka mønsterdannande for dei mange landbruksskulane som det offentlege X amt og stat i fellesskap X etablerte i 1840- og 1850-åra. Styrarar og lærarar ved desse skulane var anten agronomar frå Sem, Rise eller Lier, eller dei søkte dit for å læra ved sida av studieopphald i utlandet. Dottersonen Jonas Smitt følgde også i morfarens fotspor som reformator av norsk landbruk; han vart 1877 landets første landbruksdirektør. Ved 100-årsjubileet for dei norske landbruksskulane 1925 vart det avduka ei byste av Jacob Sverdrup ved Norges landbrukshøgskole på Ås. ===Verker=== ''EIT UTVAL'' * Utg. Oeconomiske Annaler, 1819X20 * Botanisk-oeconomisk Afhandling om Rugen, 1823 * Anviisning til at koge Sirup og Sukker af Kartoffel-Stivelse, 1824 * Det første en Landmand behøver at vide for at drive Jordbruget, 1825 * Om Jordsmonnet, 1827 * utg. Magazin for Landmanden, 7 bd., 1828X32 * Lærebog i den norske Landhuusholdning, 2 bd., 1832X34 (3. opplag 1849) * Chemie for Landmænd, bd. 1 (det einaste som kom ut), 1836 * utg. Den erfarne Landmand, Arendal 1837X39 (2. opplag 1844) ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Jacob_Sverdrup/utdypning Jacob Sverdrup] * English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Jacob_Liv_Borch_Sverdrup Jacob Liv Borch Sverdrup] * ofstad.info: [http://www.ofstad.info/d0070/g0000094.html#I78646 Jacob Livius Borch Sverdrup] * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I33111&tree=IEA Jacob Liv Borch Sverdrup] * NFL, bd. 5, 1901 * H. Koht: Johan Sverdrup, bd. 1, 1918 * S. H. Finne-Grønn: Slegten Sverdrup, 1923, s. 65X69 * S. Hasund: Vårt landbruks historie, 1932 * F. Valen-Sendstad: Norske landbruksredskaper. 1800X1850-årene, Lillehammer 1964 * P. Borgedal: biografi i NBL1, bd. 15, 1966 * B. Gjerdåker: Kontinuitet og modernitet, bd. 3 i Norges landbrukshistorie, 2002 ===Portretter m.m.=== * Måleri (brystbilete) truleg av Peter Petersen, ca. 1830; NLH, Ås * Byste (bronse) av Gustav Lærum, 1925; NLH | Sverdrup, Jacob Livius Borch (I97515)
|
| 4671 | {geni:about_me} '''Jakob Kettler, Herzog von Kurland''' ==Links:== *[http://www.thepeerage.com/p35.htm#i343 The Peerage] *[http://www.geneall.net/W/per_page.php?id=3832 Geneall] *'''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Jacob_Kettler English ] [http://de.wikipedia.org/wiki/Jakob_Kettler Deutsch] *'''Duke of Courland and Semigallia:''' Reign 17 August 1642 - 1 January 1682 >'''Predecessor:''' [http://www.geni.com/people/Friedrich-ks-Kettler/6000000015263413519 Frederick Kettler] '''Successor:''' [http://www.geni.com/people/Friedrich-Kasimir-Kettler/6000000000048658962 Frederick Casimir Kettler] | Kettler, Jakob Herzog zu Kurland und Semgallen (I96312)
|
| 4672 | {geni:about_me} '''Jan Chrystian''' X '''ksiXXX brzeski''' z dynastii Piastów. MXX Doroty Sybilii Hohenzollern, córki elektora Brandenburgii Jana Jerzego Hohenzollerna, a po jej Xmierci Anny Jadwigi von Sitzsch. [http://pl.wikipedia.org/wiki/Jan_Chrystian_Brzeski Wikipedia PL] | ksiXXX, Jan Chrystian brzeski ksiXXX (I96169)
|
| 4673 | {geni:about_me} '''Jan II''' X '''ksiXXX brzeski i legnicki''' z dynastii Piastów. [http://pl.wikipedia.org/wiki/Jan_II_Legnicki Wikipedia PL] | ksiXXX, Jan II legnicki ksiXXX (I96231)
|
| 4674 | {geni:about_me} '''Jan Jerzy''' X '''ksiXXX oXawski''' z dynastii Piastów. [http://pl.wikipedia.org/wiki/Jan_Jerzy_o%C5%82awski Wikipedia PL] | ksiXXX, Jan Jerzy oXawski ksiXXX (I96204)
|
| 4675 | {geni:about_me} '''Jan Józef Malczewski''' herbu Tarnawa - wXaXciciel dóbr Kniahinin koXo Dubna na WoXyniu. W latach 1787-1793 dowódca 12 Regimentu Pieszego Koronnego walczXcego w wojnie 1792 r. PrzystXpiX do Konfederacji Targowickiej, od 1793 generaX wojsk rosyjskich. [http://pl.wikipedia.org/wiki/Jan_J%C3%B3zef_Malczewski Wikipedia PL] | Malczewski h. Tarnawa, Jan Józef (I96028)
|
| 4676 | {geni:about_me} '''Jean Heiberg''', (Jean Hjalmar Dahl Heiberg), født 19. desember 1884, fødested Kristiania, død 27. mai 1976, dødssted Oslo, begr. på Vår Frelsers gravlund. Maler og billedhugger. Foreldre: Professor, dr.med. Hjalmar Heiberg (1837X97) og Jeanette Sofie Augusta Dahl (1848X84). Gift 1) 15.10.1913 med billedhugger Sigri Welhaven (4.5.1894X20.12.1991), datter av arkitekt og slottsforvalter Hjalmar Welhaven (1850X1922) og Margrethe Petersen Backer (1851X1940), ekteskapet oppløst 1920; 2) 6.10.1922 med maler Agnes Mannheimer (16.5.1894X8.4.1934), datter av advokat og riksdagsmann Otto Salomon Mannheimer (1860X1924) og maler Charlotte Emma Abrahamson (1866X1934); 3) 1954 med mensendiecklærer Anna (XVeslaX) Cleve (20.3.1916X27.5.1996), datter av assurandør Frithjof Cleve (1887X1931) og Ingeborg Gedde-Dahl (1892X1992). Sønnesønn av Christen Heiberg (1799X1872). Jean Heiberg spilte en sentral rolle for modernismens gjennombrudd i Norge. Som professor ved Statens Kunstakademi gjennom 20 år ble hans formgrep og fargelære normgivende for en generasjon norske malere, og man kan følge hans innflytelse i norsk kunst helt frem til utviklingen av det abstrakte maleri i 1950-årene. Heiberg var den yngste av fem søsken i en familie der både far og farfar var professorer i medisin. Moren døde av barselfeber en uke etter at sønnen ble født, og faren døde da Jean var 13 år gammel. Søskenflokken ble spredt, og Jean bodde hos venner av familien, først i Kristiania og deretter på Hamar, hvor han tok examen artium 1903. Sammen med søsknene var han arving til Tomb herregård i Østfold, men Jean, som var eslet til å drive gården, hadde lyst til å bli kunstner. Gården ble solgt, og hans andel av salgssummen gjorde ham økonomisk uavhengig. 1903X04 var Jean Heiberg en stillferdig og flittig student på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Han fikk ikke særlig kontakt med de samtidige kunstbohemer og drog derfor ikke som de andre norske malerne til København eller Paris,men til München, hvor han 1904X05 var elev ved Heinrich Knirrs tegneskole. 1905 kom han til Paris som elev på Académie Colarossi, hvor man dette året ventet forgjeves på Christian Krohgs ankomst. Heiberg ble godt kjent med de norske kunstnerne, og vennskapet med Henrik Sørensen ble kjernen i en kunstnerkrets som fikk stor innflytelse i norsk kunstliv. Året etter delte Heiberg og vennene atelier og aktmodell i Kristiania. De raderte hos Johan Nordhagen om aftenen og fikk noe korreksjon hos Harriet Backer, som holdt til i samme gård. 1907 debuterte Heiberg på Høstutstillingen med sitt første og eneste naturalistiske maleri, portrettet av maleren Sigurd Eriksen. Januar 1908 drog Heiberg igjen til Paris. Stavangermannen Fredrik W. Jacobsen skaffet ham adgang til Sarah og Michael Steins store malerisamling av radikal fransk kunst, hvor Heiberg så Henri Matisses bilder for første gang. XJegfik høre, at Matisse var begynt å korrigere noen få beundrende malere, gratis og nærmest som et eksperiment.X I februar samme år ble han en av de første elevene hos Matisse. Sommeren 1908 fortalte han malervenner på Lillehammer om sin nye lærer, og samme høst kom flere av dem til Paris og Matisses skole, bl.a. Axel Revold og Henrik Sørensen. Matisse var en fremragende pedagog, som hadde som hovedmål å stimulere elevenes personlighet og egenart; dette var grunnprinsipper som Heiberg senere anvendte i egen undervisning. 1910 erklærte Matisse at Heiberg var moden til å begynne å arbeide selvstendig. Heiberg fortsatte imidlertid å modellere i skulpturklassen. Han ble boende i Paris i ytterligere to år og studerte bl.a. Paul Cézannes komposisjonsprinsipper og form- og fargelære. De fire maleriene Nordlandsgutt, Akt, Nature morte og Maleren Rudolph Thygesen fra årene 1910X13 hører alle til Heibergs Matisse-inspirerte bilder, men Heiberg ble aldri noen ortodoks XmatissistX. Bildene er i like stor grad inspirert av Cézanne. Ansiktene med skråstilte øyne og maskelignenede ansiktstrekk og de sorte konturene er imidlertid rene Matisse-sitater. 1913 giftet Heiberg seg med billedhuggeren Sigri Welhaven, og de nygifte oppholdt seg i Roma og Firenze vinteren 1913X14, før den politiske uro tvang dem hjem. Ved den store jubileumsutstillingen i Kristiania sommeren 1914 dannet14 norske malere, med Henrik Sørensen og Jean Heiberg i spissen, sin egen paviljong på utstillingsområdet på Frogner. Utstillingen XDe 14X ble en stor publikumssuksess. Den friske og radikale holdning i deres maleri ble fremhevet; de ble hyllet som fargens menn i norsk kunst, men det kom også utbrudd som Xat en gyseligere Samling av Styggedom og Unatur kan vanskelig tænkes paa en GangX. Heiberg stilte ut seks bilder, bl.a. Boksekamp; han var selv ivrig utøver av denne sporten. Krigsårene 1914X18 ble en blomstringstid for Heiberg, bl.a. med strand- og fjordmotiver fra Tjøme og Hvasser. I motiver med nakne eller badende figurer er skikkelsene klassisk velproposjonerte og paletten bleknet under det nordiske sommerlys. Sommeren 1914 gjenopptok han også portrettmaleriet. Portrettet av malervennen og kunsthandleren Walther Halvorsens hustru, den polsk-franske skuespilleren Greta Prozor, er en personlighetsskildring nær den visuelle virkelighet, og har samtidig forenklinger og forsøk på friheter med sentralperspektivet. Disse trekk utvikles videre i flere figurbilder fra krigsårene, som Enken, Mor og barn og Eftasvæl. 1919 var Heiberg tilbake i Paris. Innflytelsen fra bl.a. André Derain sees i den svale og lysfylte palett han brukte i sitt dristige og selvransakende Selvportrett ved staffeliet. Bildet viser hans store interesse for den konstruktive komposisjon, noe som ble ytterligere forsterket gjennom vennskapet med den danske maler og teoretiker Georg Jacobsen. 1920 ble ekteskapet med Sigri oppløst, og to år senere giftet han seg på ny, nå med den svenskfødte Sørensen-eleven Agnes Mannheimer. 1923 fikk de en psykisk utviklingshemmet datter, og de ble boende i Paris (med kortere opphold i Norge) frem til 1929. Etter hjemkomsten til Norge tok Heiberg igjen fargen i bruk, bl.a. i en rekke landskap fra Kragerø-skjærgården, hvor påvirkningen fra Cézanne blir tydelig. Heiberg hadde sitt sommerparadis på Kjellsøy ved Skåtøy, sammen med Thorvald Erichsen fra omkring 1920 til dennes død 1939, senere alene. Her tilbrakte han måneder i strengt, men lystbetont arbeid med hage, steinlegging, frukttrær og maling X når sollyset over sund og sjø ble for fristende. 1935 ble Heiberg professor ved Statens Kunstakademi, og under den annen verdenskrig kom han til å gjøre en stor innsats for Det illegale akademi. Ved nyordningen av Kunstakademiet høsten 1941 ble både Heiberg og den andre professoren, Axel Revold, avskjediget. Samtidig forlot alle elevene akademiet. Samme høst ble Det illegale akademi startet, det første året med lokaler i korsettfabrikken Norena i Pilestredet 15 (derav dekknavnet XFabrikkenX), senere privat hos Lauritz Falk på Frogner, hos Johannes Sejersted Bødtker på Holmenkollen og høsten 1944 i et lagerlokale i Thereses gate. Revold og Heiberg gav korreksjon under hele krigen og støttet virksomheten med økonomisk og praktisk hjelp. Heibergs elever satte ham meget høyt, både som menneske, kunstner og pedagog. Hans fåmælte korreksjon var legendarisk; det hendte at han bare stod og så uten å si noe. Da oppdaget ofte elevene selv feilene de hadde gjort, men en gang skal en elev ha besvimt av bevegelse over at professoren ikke sa et ord. Hun måtte hjelpes bort, mens den sjenerte Heiberg rødmende gikk videre til neste elev. Heiberg kalte seg figurmaler. Det er de mange portrettene og figur- og gruppebildene som er høydepunktene i hans produksjon. Motiver som portrettene av vennene Henrik Sørensen og Thorvald Erichsen, dobbeltportrettet To malerinnerav hans annen kone Agnes og hennes søster, og gruppeportrettet Familien er alle metodisk og klart bygd opp, men har i tillegg en uttrykksinderlighet og en bunden varme som er typisk for Heibergs portretter. Maleriet av hans to barn, Søsken, med den trygge kvinneskikkelse bak barna, er en av de fineste barneskildringer i norsk kunst. Man aner at den lille piken er et XannerledesX barn. Heiberg ble enkemann 1934, og han var en storartet far med særlig omsorg for datteren, som han tok med på utstillinger og sørget for å aktivisere, bl.a. med veving. Tegningen var alltid et vesentlig forarbeid for Heibergs figurbilder og viser hvordan han analyserte seg frem til oppbyggingen av det endelige verk. Med årene malte han færre portretter og flere friluftsbilder. Han gikk raskere over til pensel og ble mer frigjort i komposisjon og farge, de siste tiår bl.a. med et stort antall akvareller. Sommerlandskapene har en stillferdig skjønnhet i gjengivelse av sommerlig lys over trærne i hagen og over det norske fjordlandskap. Akvareller fra de siste år var også reisenotater fra Hellas 1958, Sicilia 1962 og Nord-Italia 1965. Heiberg viste seg for øvrig som en fin billedhugger, bl.a. i barnehodene av sønnen Helge og datteren Liv (Liven). Mindre kjent er hans korte karriere som møbeldesigner omkring 1920 da han tegnet møbler til en serie XNorske kunstner-møblerX for Einar Lunde på Lillehammer. 1932 hadde han også et oppdrag som formgiver, da han for A/S Elektrisk Bureau og L. M. Ericsson utformet telefonapparatet i svart bakelitt (verdens første gaffelløse telefon) som ble brukt i Norge og Sverige (og en rekke andre land) frem til 1950-årene. Heiberg var 1910 med på å stifte Kunstnerforbundet, som var den dominerende utstillingsarrangør i hovedstaden frem til 1930. Da overtok Kunstnernes Hus, med Heiberg som formann i direksjonen, og gjorde Oslo til et av de fineste utstillingssteder i Europa. Heiberg satt også i Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité. I alle år var han den våkne samvittighet i en vennekrets av temperamentsfulle eller stridbare kolleger. XHan er en av de få norske kunstnere i avantgarden som er aktet og æret av alle,X sa Henrik Sørensen 1933. Den retrospektive utstillingen over Heibergs arbeider i Kunstnernes Hus 1947 var institusjonens honnør Xtil den mann, som med sin stillferdige autoritet, sin aldri sviktende takt, sitt uavhengige frisinn mer enn noen annen enkelt mann har bidratt til å skape respekten for Kunstnernes Hus i de grunnleggende år,X skrev Alf Rolfsen i katalogen. Heiberg ble utnevnt til kommandør av St. OlavsOrden 1956, og han mottok Statens kunstnerlønn fra 1959. I norsk kunst er Jean Heiberg blitt stående som en fornyer og samtidig en formidler av kontinuitet og tradisjon. Han deltok i utstillinger i hele Europa, samt i New York og Rio de Janeiro, og hans malerier henger i offentlige kunstsamlinger i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Ved en testamentarisk gave 1997 tilfalt en rekke av hans etterlatte kunstverk Nasjonalgalleriet og Nordnorsk Kunstmuseum. Verker MALERIER (ET UTVALG) Sigurd Eriksen, 1907, NG Boksekamp, 1910, NG Nordlandsgutt, 1910, p.e. Akt, 1911, NG Nature morte, 1911, NG Maleren Rudolph Thygesen, 1913, NG Greta Prozor, 1914, Statens Museum for Kunst, København Enken, 1915, NG Eftasvæl, 1916, p.e. Mor og barn, 1916, p.e. Selvportrett ved staffeliet, 1919, NG Henrik Sørensen, 1921, Lillehammer Kunstmuseum Thorvald Erichsen, 1922, Lillehammer Kunstmuseum To malerinner, 1922, NG Familien, 1925, Nationalmuseum, Stockholm Søsken, 1930, NG SKULPTUR (ET UTVALG) Helge (hode, bronse), 1925, NG Liven (hode, bronse), 1928, NG ETTERLATTE PAPIRER Etterlatte papirer og fotomateriale finnes i NGs dokumentasjonsarkiv Kilder og litteratur XKunstX, i Hamar Stiftstidende 27.6.1914 H. Grevenor: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 H. Sørensen: XJean HeibergX, i Ku&K 1933, s. 65X78 Jean Heiberg: Malerier. 22. nov.X14. des. 1947, utstillingskatalog Kunstnernes Hus, 1947 O. Thue: Statens kunstakademi 60 år, utstillingskatalog NG, 1969 G. Alfsen: biografi (med bibliografi) i NKL, bd. 2, 1983 P. Grøtvedt i Mgbl. 18.12.1984 G. Alfsen : XJean Heiberg 100 årX, i Vi ser på kunst, 1984, s. 19X20 A. Durban i Farmand 1.12.1984 G. Alfsen i Modernismens genombrott. Nordiskt måleri 1910X1920, utstillingskatalog, Uddevalla 1989 Åse Markussen: XNyordningen og 'Fabrikken', Statens kunstakademi under okkupasjonen 1940X1945X, i Ku&K 1999, s. 115X141 I. Welhaven Heiberg: Jean Heiberg, min farfar, (Internett-adresse: www.jean-heiberg.com), 2001 Portretter m.m. KUNSTNERISKE PORTRETTER (ET UTVALG) Maleri av Henrik Sørensen, 1909, p.e Selvportrett ved staffeliet, 1919, NG Maleri av Georg Jacobsen, 1929, Moderna Museet, Stockholm Selvportrett, 1944, De Heibergske Samlinger, Sogndal ===Source=== *Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/22738 Etter badet (1914)] * Christiania Auktionsforretning AS: [http://chr-auksjon.no/auctions/58/items/28897 Jean Heiberg] - Ol. "Kystlandskap", sign. 1939. (54x65cm) * Christiania Auktionsforretning AS: [http://chr-auksjon.no/auctions/58/items/29035 Jean Heiberg] - Op. "Landskap", sign. 1924. (45x53cm) * Christiania Auktionsforretning AS: [http://chr-auksjon.no/auctions/59/items/29741 Jean Heiberg] - 2 stk. "Landskap", sign. (24x32cm) * Christiania Auktionsforretning AS: [http://chr-auksjon.no/auctions/61/items/31638 Jean Heiberg] - Op. "Landskap", sign. (37x45cm) | Heiberg, Jean Hjalmar Dahl (I94732)
|
| 4677 | {geni:about_me} '''Jeanette Sophie Augusta Heiberg''' (Dahl) Hun døde i barselseng med sin yngste sønn, maleren Jean Heiberg ===Kilder=== * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I112185&tree=IEA Jeanette Sophie Augusta Dahl] | Dahl, Jeanette Sophie Augusta (I67386)
|
| 4678 | {geni:about_me} '''Jens Christian Schanche''' ===Sources=== * Birth and baptism records 1815, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 6 (1808-1820), page 31, Entry # 104: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8720&idx_id=8720&uid=ny&idx_side=-32 Jens Christian Schanche] - 7 Sep 1815 - Nykirken, Bergan | Schanche, Jens Christian (I65756)
|
| 4679 | {geni:about_me} '''Jens Fredrik Brodtkorb''' ===Sources=== * Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift udgivne af Andreas Erlandsen utgitt av Chr. Tønsberg: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111103026 Page 35 - Lars Lassen Brodtkorb] ===Parish register=== * Birth and baptism records 1800, Finnmark county, Vadsø in Vadsø, Parish register (official) nr. 2 (1764-1821), page 164-165: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9792&idx_id=9792&uid=ny&idx_side=-86 Jens Fredrik Brodtkorb] - 16 Apr 1800 - Vadsø | Brodtkorb, Jens Fredrik (I97260)
|
| 4680 | {geni:about_me} '''Jens Selmer''' (1911-1995) Arkitekt. Foreldre: Sivilingeniør [http://www.geni.com/people/Einar-Selmer/6000000002834875903 Einar Thams Selmer] (1869X1942) og lærer [http://www.geni.com/people/Alette-Landstad/6000000002834875923 Alette Kristine Landstad] (1878X1964). Gift 1) 1939 med [http://www.geni.com/people/Inger-Hansen/6000000002834875964 Inger Synnøve Hansen] (11.3.1915X), datter av [http://www.geni.com/people/Finn-Hansen/6000000002834875970 Finn Dedekam Hansen], ekteskapet oppløst 1951;2) 1954 med arkitekt [http://www.geni.com/people/Wenche-Elisabeth-Collett/6000000017643036100 Wenche Elisabeth Collett f. Reimers] (1920X98; se [http://snl.no/.nbl_biografi/Wenche_Selmer/utdypning Wenche Selmer]). Sønnesønn av [http://www.geni.com/people/Marius-Selmer/6000000004953395053 Marius Maximilian Selmer] (1833X1916); sønnedatters sønn av prest, salmediktar, salmebokutgjevar og folkevisesamlar [http://www.geni.com/people/Magnus-Brostrup-Landstad/6000000009940246989 Magnus Brostrup Landstad] (1802X80); fillenevø (fetters sønn) av arkitekt, industrileder, forretningsmann og diplomat [http://www.geni.com/people/Christian-Thams/6000000005060691062 Christian Marius Thams] (1867X1948); tremenning av Magnus Brostrup Landstad (1905X97). Jens Selmer var en allsidig arkitekt som bidrog sterkt til å sette preg på boligbyggingen i Norge i etterkrigstiden. Selmer tok examen artium i Drammen 1931 og studerte deretter arkitektur ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm 1932X36. Sommeren 1935 var han assistent hos arkitekt Gunnar Asplund i Stockholm, som ble regnet som en av Sveriges mest betydelige arkitekter på den tiden. 1936 var han ansatt ved Gustav Birch-Lindgrens arkitektkontor og deretter hos arkitektene Backström og Reinius frem til 1938, da han flyttet hjem til Norge. Jens Selmer kom hjem med lærdom fra den svenske funksjonalismen med røtter i solide svenske arkitekturtradisjoner. Da han tok fatt på sin yrkeskarriere i Norge, fortsatte han straks på det norske A-laget av arkitekter, som assistent hos Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas 1938X42 og deretter hos Arnstein Arneberg 1942X43. Året etter etablerte han egen arkitektpraksis i Oslo og hadde i mange år et nært samarbeid med arkitekt Preben Krag (1912X80). Han samarbeidet også tidlig med arkitekt Wenche Collett, som han senere ble gift med. Selmers hovedvirksomhet kom til å dreie seg om boligbygging. Han deltok i gjenreisingen etter krigen og satte sitt preg gjennom utvikling av en rekke boligtyper. 1945 vant han alle fem klasser i en konkurranse om hustyper for Finnmark (hus for bymessige strøk, kyst og innlandsdistrikter). Ca. 800 finnmarkshus ble oppført. Selmer var en mester i å få til gode planer som kombinerte rasjonalitet, detaljering, kvalitet og estetikk. Han tegnet flere boligprosjekter for Oslo Bolig og Sparelag (OBOS), bl.a. det første etter krigen, Helgesens gate 76X78, som dannet mønster for mye av etterkrigsbebyggelsen. Korsvollbråten er et godt eksempel på kjedehusbebyggelse i mur. Jens Selmer hadde sammen med Preben Krag ansvar for nær 5000 boliger. Sammen med Krag utarbeidet han 1954X55 reguleringsplanen for en ny bydel på Bøler i Oslo med boligblokker for til sammen 1000 leiligheter. Bølerlia-anlegget består av tre 12-etasjes skiveblokker og en lavblokk på 4 etasjer. De ble tildelt Sundts premie for god arkitektur for 1956/57. Selmer tegnet også typehus for Norsk Jernverk i Mo i Rana og for Norsk Hydro og Vakås borettslag i Askerog vant Narvesens konkurranse om by- og stasjonskiosker 1945. Kunstnerkolonien på Ekely er et annet eksempel på samarbeid, men denne gang med Wenche Selmer. På oppdrag fra OBOS og Oslo kommune planla Jens Selmer oppføring av 44 rekkehus og eneboliger med atelierer, alle forbeholdt kunstnere. Wenche Selmer hadde ansvaret for prosjekteringen og uttegning av prosjektets fase 2. Boligene bærer klart preg av maksimal utnyttelse av knappe ressurser kombinert med et sikkert, velproporsjonert estetisk uttrykk. Stilen er preget av funksjonalismen i formbruk og detaljering. Ekteparet Selmer fikk 1969 Treprisen for sin innsats med å videreføre og utvikle norsk trehusbyggeri, og kunstnerkolonien på Ekely ble fredet som helhet 1997. Sammen tegnet de ogsåsitt eget trehus i Trosterudstien på Gråkammen i Oslo, som ble belønnet med Sundts premie for god arkitektur for 1962/63. Huset regnes som en klassiker i nyere norsk boligarkitektur. Jens Selmer var også lærer og sensor ved Statens arkitektkurs i Oslo. Han var styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund 1958X61 og mangeårig styremedlem i Statens arkitektkurs/Arkitekthøgskolen i Oslo. Han avviklet sin arkitektpraksis 1984 grunnet sviktende helse. ===Verker=== ''Trykt materiale'' * En eller to stuer, i Bonytt 1942, s. 46-49 * Om småhus, ibid. 1944, s. 94X96 * Problemet 4-mannsboligen, i Byggekunst 1948, s. 36X37 * En undersøkelse av forholdet blokker X småhus (sm.m. P. Krag), 1965 ''Bygninger (et utvalg; i Oslo når ikke annet er nevnt)'' * Ca. 800 boliger (typehus) i Finnmark, 1945X46 (etter 1. premie i konkurranse) * boligblokk Helgesens gate 76X78 for OBOS, 1946 * typehus for Norsk Hydro, ca. 150 boliger på forskjellige steder * 22 sammenkjedede eneboliger Korsvollbråten for OBOS, Carl Kjelsens vei 50X58, Morenestien 2X8 og Maurstien 1X11 og 2X14, 1947X49 * typehus for Norsk Jernverk, Mo i Rana (1948) * kunstnerkolonien Ekely, rekkehus og eneboliger, Gråbrødreveien 10X12 (sm.m. W. Selmer) og 7X13, Jarlsborgveien 12 (sm.m. W. Selmer) og 14X56, St. Georgs vei 7X13, 14X20 (sm.m. W. Selmer) og 22 (for Thorbjørn Egner), 1951X59 * eget sommerhus (sm.m. W. Selmer), Brekkestø, Lillesand, 1957 * 3 boligblokker Bølerlia 6X10 (sm.m. P. Krag) for USBL, 1957 * egen bolig Trosterudstien 1 (sm.m. W. Selmer), Oslo, 1962 * villa Myrhaugen 20 (sm.m. W. Selmer) for Narud, Oslo, 1962 * Strandhuset (sm.m. W. Selmer), systemhus, 1965, ca. 20 hus oppført, bl.a. på Hovneset ved Homborsund, Grimstad og på Kvarsnestangen i Blindleia, Lillesand * 20 boligblokker Smalvollskogen borettslag (sm.m. P. Krag) for OBOS, Gunnulvs vei 2X36 og Lavrans vei 1X21 og 2X36, 1965 ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Selmer/utdypning Jens Selmer] * Artikler i Byggekunst 1939X78 * artikler i Bonytt 1941X57 * HEH, flere utg. 1950X84 * Bonytts byggebok, 1953, s. 76X77 og 96X97 * Stud. 1931, 1956 * Nordiske småhus, 1958, s. 196X197 * Treprisen, 1978, s. 10X25 * E Sandvik: OBOS. 50 år for tryggere hjem, 1980, s. 61, 99, 138, 140, 175X176, 218, 240 og 251X252 * 75 jubileumshus, 1981, s. 44 og 51 * P. H. Engh og A. Gunnarsjaa: Oslo, en arkitekturguide, 1984 * E. Seip: biografi i NKL, bd. 3, 1986 * O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999 * Århundrets norske boligprosjekter 1900X2000, utg. av Norsk arkitekturmuseum/Den Norske Stats Husbank, 2000 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Need to merge private profile - message sent: [http://www.geni.com/people/Jens-Selmer/6000000002834875946 Jens Selmer] | Selmer, Jens Andreas (I51593)
|
| 4681 | {geni:about_me} '''Jensine Cappelen''' (Munthe) ===Children=== # [http://www.geni.com/people/Jens-Cappelen/6000000014491956078 Jens Munthe Cappelen] - 22 Sep 1880 - Oslo # [http://www.geni.com/people/Christian-Cappelen/6000000014492035053 Christian Cappelen] - 18 Aug 1882 - Oslo # [http://www.geni.com/people/Johan-Cappelen/6000000008152554777 Johan Munthe Cappelen] - 20 May 1884 - Oslo ===Parish register=== * Oppland county, Gran, Parish register (official) nr. 12 (1856-1874), Birth and baptism records 1857, page 46-47: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8969&idx_id=8969&uid=ny&idx_side=-25 Jensine Munthe] - 15 Jul 1857 - Gran * Marriage records 1879, Oppland county, Gran, Parish register (official) nr. 13 (1875-1879), page 158: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8970&idx_id=8970&uid=ny&idx_side=-160 Kristian Johan Cappelen - Jessine Munthe] - 6 Nov 1879 - Gran ===Sources=== * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I103621&tree=IEA Jensine Munthe] * munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0003217.html#I24347 Jensine Munthe] | Munthe, Jensine (I70024)
|
| 4682 | {geni:about_me} '''Jerzy I''' X '''ksiXXX brzeski''' z dynastii Piastów. [http://pl.wikipedia.org/wiki/Jerzy_I_Brzeski Wikipedia PL] | ksiXXX, Jerzy I brzeski ksiXXX (I96232)
|
| 4683 | {geni:about_me} '''Jerzy II brzeski''' (Jerzy II WspaniaXy) X syn Fryderyka II legnickiego i Zofii Hohenzollern. [http://pl.wikipedia.org/wiki/Jerzy_II_brzeski Wikipedia PL] | brzeski, Jerzy II (I68367)
|
| 4684 | {geni:about_me} '''Jerzy III''' - '''ksiXXX brzeski i legnicki'''. [http://pl.wikipedia.org/wiki/Jerzy_III_brzeski Wikipedia PL] | ksiXXX, Jerzy III brzeski ksiXXX (I96134)
|
| 4685 | {geni:about_me} '''Joachim Fryderyk''' X '''ksiXXX brzeski''' z dynastii Piastów. [http://pl.wikipedia.org/wiki/Joachim_Fryderyk_legnicko-brzeski Wikipedia PL] | ksiXXX, Joachim Fryderyk legnicko-brzeski ksiXXX (I96203)
|
| 4686 | {geni:about_me} '''Johan Caspar Barth''', of Knudsviggaard ===Parish register=== * Birth and baptism records 1773, Rogaland county, Hjelmeland, Fister, Årdal in Hjelmeland, Parish register (official) nr. A 1 (1760-1799), page 44-45: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1599&idx_id=1599&uid=ny&idx_side=-27 Johan Caspar Barth] - 3 Apr 1773 - Hjelmeland | Barth, Johan Caspar (I69999)
|
| 4687 | {geni:about_me} '''Johan Christian Vogelsang Schive, Lensmann i Selbu (1850 -74)''' Han ble student fra Trondheim skole 1834 og cand.jur 1842 i fra Universitetet i Christiania, deretter '''ansatt som kopist (saksbehandler) i Justisdepartementet (1842 - 50) ''' Utpreget friluftsmenneske som han var, hadde han vanskelig for å finne seg til rette med departementsarbeide, og søkte og fikk lensmannsombudet i Selbu 1850. Bodde der som Lensmann på gården Sjøvold til sin død under et besøk hossin svigersønn Lensmann Rønning i Skogn . I følge skattemanntall for '''Christiania 1845''', så er han nok den Schive som er registrert som "Copiist", og '''boende i Brogaden 22,''' med løpenr. 1490. (http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?query=Schive&table=lign1845&language=nor&searchtype=simple) "Ligning af Christiania Byes Nærings- og Fattigskat for Aaret 1845". I 1845 var den minste skattbare årlige inntekten på ett hundre spesiedaler. '''I 1845 var dette omlag ti prosent av befolkningen.''' I hovedsak var det menn, Denne databasen inneholder derfor kun de personer som var bosatt i Christiania, og som '''tjente hundre spesiedaler eller mer, og/eller hadde en formue på tusen spesiedaler eller mer.''' '''Brogaden 22, Christiania :''' Brugata 22, populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo. Huset ble bygd ca år 1800, og selv om det var nummerert som del av Brugata, var det orientert mot Lilletorvet. '''Fra og med 1880 vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i 1971''' som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for Vaterland, er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette. (http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Brugata_22_(Oslo)) Bosteder : '''Elgeseter gård, Trondheim : 1812 - 1836''' * '''Christiania : ca. 1836 - 1850''' * '''Selbu, Trøndelag : 1850 - 1874''' (Familien Schive, Olaus Schmidt, 1917) | Schive, Johan Christian Vogelsang til Sjøvold i Selbu (I90548)
|
| 4688 | {geni:about_me} '''Johan Collett''' of Oslo was born at Trondhjema on 22.11.1874 and was the oldest of the ten children of Albert Peter Severin Collett and Nanna Hoegh. At the age of twenty-one he took over the running of the family company business of Albert Collett when his father died in 1896. The Norway census in 1910 included an entry for Johan Collett who was born on 22nd November 1874, as residing at Observatoriegate 2b in Christiania, but not with any of his family living there with him. It would therefore appear that he was divorced from his first wife by then, and she most likely had their two children living with her. Johan was married three times; the first time to(1) Ellen Eger who was born on 23.04.1882 with whom he had two daughters. Ellen, from whom he was divorced, died in 1966. He then married (2) Kathleen Falsen who was born on 04.04.1894 and with whom he had a further three daughters. Kathleen, from whom Johan was also divorced, died on 15.08.1971. He then finally married (3) Rosa Louise Martens who was born on 27.11.1902 and with whom he had another daughter. Johan died on 02.06.1969 and Rosa Louise Collettnee Martens died on 13.01.1994. A headstone at the multiple Collett grave in Vestre Gravlund in Oslo bears the inscriptions XJohan Collett * 22-11-1874 + 2-6-1969X and XRosa L Collett FODT Martens * 27-11-1902 + 13-1-1994X. ===Children=== # Rigmor Collett - 29.12.1903 # Else Collett - 08.09.1905 # Nanna Elisabeth Collett - 04.06.1917 # Camilla Collett - 20.09.1919 # Kathleen Collett - 22.08.1921 # Rose Kathrine Agnes Collett - 04.09.1948 ===Kilder=== * collettfamilyhistory.net: [http://www.collettfamilyhistory.net/Part%2024%20-%20The%20Norway%20Line%201810%20to%201890%20Rev.9.htm 24O10 Johan Collett] | Collett, Johan (I37428)
|
| 4689 | {geni:about_me} '''Johan Ludvig Heiberg''' (December 14, 1791 X August 25, 1860), Danish poet and critic, son of the political writer Peter Andreas Heiberg (1758X1841), and of the novelist, afterwards the Baroness Gyllembourg-Ehrensvärd, was born in Copenhagen. In 1800 his father was exiled and settled in Paris, where he was employed in the French foreign office, retiring in 1817 with a pension. His political and satirical writings continued to exercise great influence over his fellow-countrymen. Johan Ludvig Heiberg was taken by K.L. Rahbek and his wife into their house, Bakkehuset (now part of the Danish Maritime Safety Administration). He was educated at the University of Copenhagen, and his first publication, entitled The Theatre for Marionettes (1814), included two romantic dramas. This was followed by Christmas Jokes and New Years Tricks (1816), The Initiation of Psyche (1817), and The Prophecy of Tycho Brahe, a satire on the eccentricities of the Romantic writers, especially on the sentimentality of Ingemann. These works attracted attention at a time when Baggesen, Oehlenschläger and Ingemann possessed the popular ear, and were understood at once to be theopening of a great career. In 1817 Heiberg took his degree, and in 1819 went abroad with a grant from government. He proceeded to Paris, and spent the next three years there with his father. In 1822 he published his drama Nina and was made professor of theDanish language at the University of Kiel, where he delivered a course of lectures, comparing the Scandinavian mythology as found in the Edda with the poems of Oehlenschläger. These lectures were published in German in 1827. In 1825 Heiberg came back to Copenhagen for the purpose of introducing the vaudeville on the Danish stage. He composed a great number of these vaudevilles, of which the best known are King Solomon and George the Hatmaker (1825); April Fools (1826); A Story in Rosenborg Garden (1827); Kjøge Huskors (1831); The Danes in Paris (1833); No (1836); and Yes (1839). He took his models from the French theatre, but showed extraordinary skill in blending the words and the music; but the subjects and the humour were essentially Danish and even topical. Meanwhile he was producing dramatic work of a more serious kind; in 1828 he brought out the national drama of Elves' Hill (Danish: Elverhøi); in 1830 The Inseparables; in 1835 the fairy comedy of The Elves, a dramatic version of Tieck's Elfin; and in 1838 Fata Morgana. In 1841 Heiberg published a volume of New Poems containing A Soul after Death, a comedy which is perhaps his masterpiece, The Newly Wedded Pair, and other pieces. He edited from 1827 to 1830 the famous weekly, the Flyvende Post (The Flying Post), and subsequently the Interimsblade (1834X1837) and the Intelligensblade (1842X1843). In his journalism he carried on his warfare against the excessive pretensions of the Romanticists, and produced much valuable and penetrating criticism of art and literature. In 1831 he married the great actress Johanne Luise Pätges (1812X1890), herself the author of some popular vaudevilles. Heiberg's scathing satires, however, made him very unpopular; and this antagonism reached its height when, in 1845, he published his malicious little drama of The Nut Crackers. Nevertheless he became in 1849 director of the RoyalTheatre in Copenhagen. He filled the post for seven years, working with great zeal and conscientiousness, but was forced by intrigues from without to resign it in 1856. Heiberg died at Bonderup Manor, near Ringsted, on 25 August 1860. His influence upon taste and critical opinion was greater than that of any writer of his time, and can only be compared with that of Holberg in the 18th century. Most of the poets of the Romantic movement in Denmark were very grave and serious; Heiberg added the element of humour, elegance and irony. He had the genius of good taste, and his witty and delicate productions stand almost unique in the literature of his country. First of all he created a Danish critical tradition based upon firm and consequent principles of aesthetics breaking with the often extremely subjective and occasional value judgements of his predecessors. In return he has not avoided being regarded a conservative formalist and elitist by posterity and the reaction against his line was already started by Georg Brandes who was, however, affected by his school too. At any rate most of later Danish critics had to make up their mind about his ideas. The poetical works of Heiberg were collected, in 11 vols, in 1861X1862, and his prose writings (11 vols) in the same year. The last volume of his prose works contains some fragments of autobiography. See also Georg Brandes, Essays (1889). For the elder Heiberg see monographs by Thaarup (1883) and by Schwanenflügel (1891). ===Sources=== * English Wikipedia: [http://goo.gl/a1Yj9 Johan Ludvig Heiberg] * English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Hegelianism Hegelianism] | Heiberg, Johan Ludvig (I36554)
|
| 4690 | {geni:about_me} '''Johan Sevrin Stang''' ===Ministerialbok=== * Fødsel og dåp kirkebok mangler for 1814 se, Konfirmerte 1831 for hans døpt 21 Apr 1814. * Konfirmerte 1831, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 3 (1815-1834), side 570-571 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7424&idx_id=7424&uid=ny&idx_side=-274 Johan Sevrin Stang] - 2 Jun 1831 - Halden | Stang, Johan Sevrin (I27820)
|
| 4691 | {geni:about_me} '''Johann Casper Herman baron von Wedel Jarlsberg''' ===Kirkebøker=== Birth - Hof Og Slot Sokkelund København Hof Og Slot 1777-1828, Opslag 11: [http://www.geni.com/documents/view/6000000010683435566?doc_id=6000000010678391215 Johann Casper Herman baron von Wedel Jarlsberg] - 16 May 1778 - Baptism:3 Jun 1778 - Copenhagen | von Wedel Jarlsberg, Johann Casper Herman Baron (I51428)
|
| 4692 | {geni:about_me} '''Johann Georg von Sachsen''', auch '''Chevalier de Saxe''' - war ein kursächsischer General und Gouverneur von Dresden. http://de.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_von_Sachsen_%281704%E2%80%931774%29 http://en.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg,_Chevalier_de_Saxe | von Sachsen, Johann Georg (I49025)
|
| 4693 | {geni:about_me} '''Johanne Elise Berge (Cappelen Smith)''' Hanna as she was called at home, was married to the [http://en.wikipedia.org/wiki/Sheriff Sheriff] of [http://en.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8 Tromsø], Ole Christian Berge. They were married on the 24th of April 1848 in [http://en.wikipedia.org/wiki/Asker Asker], a present day suburb of [http://en.wikipedia.org/wiki/Oslo Oslo]. Together they had four children. Husband: [http://www.geni.com/people/Ole-Berge/6000000008418686364 Ole Christian Berge, Sheriff] ===Children=== # [http://www.geni.com/people/Karen-Esbensen/6000000008418484016 Karen Esbensen (Berge)] # [http://www.geni.com/people/Trine-Berge/6000000008573273141 Trine Marie Berge] # [http://www.geni.com/people/Ole-Berge/6000000008573470701 Ole Christian Berge] # [http://www.geni.com/people/Antonette-Berge/6000000008573536586 Antonette Caroline Fredrikke Lovise Berge] ===Sources=== * disnorge.no: [http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=77100 Elias Smith, fra Drammen, ordfører i Bærum?] * Grave stone: [http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3244867 Johanne Elise Berge (Smith)] * Death date 2 Jun 1894 - buried Tromsø gravlund, Tromsø - [http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php Johanne Elise Berge (Smith)]. ===Parish register=== * Birth and baptism records 1815, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 7 (1815-1829), page 24: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1064&idx_id=1064&uid=ny&idx_side=-17 Johanne Elise Smith] * Marriage records 1848, Akershus county, Asker, Parish register (official) nr. I 10 (1825-1878), page 68: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7734&idx_id=7734&uid=ny&idx_side=-71 Ole Christian Berge - Johanne Elise Smith] - 24 April 1848 - Asker * Death and burial records 1894, Troms county, Tromsø, Parish register (official) nr. 15 (1889-1899), page 382: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=302&idx_id=302&uid=ny&idx_side=-321 Hanna Berge] (Smith) | Cappelen Smith, Johanne Elise (I72853)
|
| 4694 | {geni:about_me} '''Johanne Marie Wilhelmine Alida Heiberg''' ===Sources=== * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I90299&tree=IEA Johanne Marie Wilhelmine Alida Heiberg] | Beyer, Johanne Marie Wilhelmine Alida (I49981)
|
| 4695 | {geni:about_me} '''Johannes Steen''', Johannes Wilhelm Christian Steen, født 22. juli 1827, fødested Christiania, død 1. april 1906, dødssted Voss, Hordaland. Skolemann og politiker. Foreldre: Kgl. fullmektig, senere sorenskriverog tollkasserer John Svaboe Steen (1798X1872) og Christine Fleischer (1805X51). Gift 20.2.1849 i Tromsø med Elise Henriette Stoltenberg (25.5.1826X4.12.1896), datter av kjøpmann Ole Hannibal Sommerfelt Stoltenberg (1790X1857) og Maren Reinert (1793X1845). Dattersønns sønn av Ole Irgens (1724X1803; se NBL1, bd. 6); tremenning av Ole Irgens (1829X1906). Som skolemann, stortingsrepresentant og statsminister bidrog Johannes Steen til å skape den norske enhetsskolen, forme det rene Venstre og avvikle norsk avhengighet av svensk kongemakt. Han var statsminister to ganger X 1891X93 og 1898X1902. Steen var født i Christiania, men vokste fra treårsalderen opp i Vesterålen, hvor faren da var sorenskriver. Han ble dimittert fra Tromsø skole til examen artium 1844. Etter cand.philol.-eksamen ved universitetet i Christiania 1848 virket han som lærer, adjunkt og rektor i Tromsø, Bergen og Stavanger. Han var rektor ved Stavanger lærde skole 1867X91. Som adjunkt i Bergen hevdet Steen at undervisningen burde bort fra leksepugging for å tenne XHjærtets VarmeX hos elevene. Vitnesbyrd fra den unge Ernst Sars forteller at han førte liv med seg som norsklærer. Særlig tente Steen nasjonale interesser, og målspørsmålet ble drøftet lidenskapelig mellom elevene. Men Johannes Steen brant også for politiske oppgaver. Fra 1859 til 1902 var han uten avbrudd engasjert i kommunalpolitiske og rikspolitiske gjøremål, som ordfører i Tromsø (1857) og Stavanger (1872X83, 1885 og 1890X91), som stortingsrepresentant fra vekslende valgkretser (1859X73, 1877X88 og 1895X1900) og som statsminister. På Stortinget satt Steen som president i Odelstinget 1871X73 og 1877X81 og som stortingspresident 1881X88 og 1895X98. I mange år var han formann for kirkekomiteen, som behandlet skolesakene. Han ble medlem av de kongelige skolekommisjonene av 1865 og 1871, og 1885 var han formann i kommisjonen som forberedte folkeskolelovene av 1889. Nettopp ved valget det året tapte Steen mandatet sitt, men hovedtrekkene i forslagene hans vant frem i tinget. Johannes Steen ble gjennom dette den drivende kraften i arbeidet for å skape den norske enhetsskolen, en offentlig skole som etter hans syn måtte samle elever fra alle lag og gi dem samme adgang til å stige videre opp gjennom utdanningssystemet. Samtidig kjempet han og hans parti for å styrke den folkelige styringen av skolepolitikken. Hver skolekrets måtte få bestemme hvilken målform skolen skulle bruke. Steen gikk imot bekjennelseskrav til ledere eller medlemmer av skolenes tilsynsorganer. Det var ingen kirkeskole, men en kommunal skole som nå skulle reises, sa Steen i Odelstinget 1879. I 1860- og 1870-årene stod Steen til høyre for Johan Sverdrup i flere stortingssaker. Likevel trådte han raskt frem som venstresidens nestleder. Først etter Sverdrups høyredreining som statsminister i 1880-årene overtok Steen denradikale lederrollen som formann for det rene Venstre. Det betydde økt kamp også for saker som alminnelig stemmerett og direkte statsskatt. Da han dannet sin første regjering 1891, skrev Morgenbladet at den nye regjeringen var brannrød. Men etter gjennombruddet for parlamentarismen 1884 hadde Norge fortsatt en konge som kunne nekte å godkjenne stortingsvedtak eller drive igjennom egne initiativ i strid med de folkevalgtes mening. Dessuten var monarken først og fremst knyttet til nabolandet. For Steen ble oppgaven både å hevde folkestyret og kjempe for norsk likestilling i unionen. Både hans mindretallsregjering 1891X93 og flertallsregjeringen 1898X1902 rettet hovedstøtet mot utenrikstjenesten, hvor kongen holdt på de klareste prerogativene. I brev til Otto Blehr, sjefen for den norske statsrådavdelingen i Stockholm, klaget Steen over svensk XstorsnuteriX. Likevel tvang maktforholdene regjeringen til å manøvrere forsiktig til tiden var inne. Steen engasjerte seg ikke bare i praktiske saker som konsulat- og flaggspørsmålene. På Venstres initiativ vedtok Stortinget både 1890 og 1897 henvendelser til kongen om å søke avtaler med fremmede makter om at tvister som kunne oppstå mellom disse maktene og Norge skulle avgjøres ved voldgift. Da den russiske tsar 1898 inviterte til fredskonferansen i Haag, foreslo regjeringen Steen at Norge og Sverige skulle arbeide for internasjonal anerkjennelse av de to lands permanente nøytralitet og for avtaler om å løse mellomfolkelige tvister ved voldgiftkjennelser fra faste domstoler. Disse initiativene førte ikke til noe. Kongen nektet til og med å la den norske regjeringen utpeke sin egen delegat til fredskonferansen. Slike erfaringer gjenoppvekket Johannes Steens advarsel fra 1893 om et XderetterX. Viste det seg at unionen ikke var forenlig med norsk selvstendighet, fikk Norge oppgi unionen. Johannes Steen var 75 år gammel da han gikk av som statsminister 1902, og han bodde sine siste år hos svigersønnen på Voss. Han deltok ikke lenger i det offentlige liv, bortsett fra at han 1905 undertegnet et opprop om republikk.Steen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1887 og fikk storkorset 1892, og han var ridder av den franske Æreslegionen. ==Eksterne Lenker== * [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johannes_Steen/utdypning Store norske leksikon: Johannes Steen X utdypning (NBL-artikkel)] | Steen, Johannes Wilhelm Christian (I90032)
|
| 4696 | {geni:about_me} '''Julie Caroline Helene komtesse Wedel Jarlsberg''' ===Kilder=== * finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I35715&tree=2 Julie Caroline Helene komtesse Wedel-Jarlsberg] * skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14763&tree=ks Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg] ===Kirkebøker=== * Birth and baptism records 1815, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 55, Entry # 27: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-60 Julie Caroline Helene komtesse Wedel-Jarlsberg] - 15 Jul 1814 - Bogstad Gård, Aker, Oslo | Wedel Jarlsberg, Julie Caroline Helene Komtesse (I37364)
|
| 4697 | {geni:about_me} '''Jørgen Asser Hiorth Leganger''' f. 21 mar 1744, g. Elsebet Abildgaard, døbt 18 feb 1744, d. 20 apr 1788. Jørgen døde 27 apr 1823, Fredrikshald. *Stamtavle over slekten Hiorth med en del inngiftede slekter, Petro Hiorth, trykt hos Dreyer Aksjeselskap, Stavanger, 1969. 28 ===Sources=== *tuxen.info: [http://www.tuxen.info/leganger.pdf Leganger.pdf] | Leganger, Jørgen Hiorth (I72156)
|
| 4698 | {geni:about_me} '''Kai Bisgaard Anker Møller''', (1859-1940) godseier, organisasjonsmann og politiker. Foreldre: Godseier [http://www.geni.com/people/Edvard-Johannes-M%C3%B8ller/6000000004406547551 Edvard Johannes Møller] (1819X85) og [http://www.geni.com/people/Diderikke-Anette-Anker/6000000004406570004 Diderikke Annette Anker] (1838X1912). Gift 9.1.1889 med sin kusine [http://www.geni.com/people/Katti-Anker-M%C3%B8ller/6000000005951640001 Kathrine Anker] (1868X1945). Brorsønn av William Møller (1822X88); fetter av Ingeborg Møller (1878X1964); svigersønn av [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96); svoger til [http://www.geni.com/people/Ella-Anker-OBE/6000000005951456097 Ella Anker] (1870X1958); far til [http://www.geni.com/people/Tove-Mohr/6000000012696972147 Tove Mohr] (1891X1981). Kai Møller var eier av Thorsø herregård i Østfold og aktiv i landbrukets organisasjoner, bl.a. som preses i Selskapet for Norges Vel. Han tok initiativet til opprettelsen av Felleskjøpet og var blant stifterne av Bøndernes Bank og Bøndernes Hus i Oslo. Møller ble født på Dyrendal ved Halden, men flyttet til Thorsø da faren overtok gården, som hadde vært i slektens eie siden 1818. Han gikk på katedralskolen i Christiania og tok examen artium 1877 og anneneksamen året etter. 1880tok han eksamen ved Den høyere landbruksskole i Ås og gjennomførte deretter videre landbruksstudier i Norge, Danmark og Storbritannia. 1885 overtok han Thorsø og drev den frem til 1937, da han overdrog eiendommen til sine barn. Thorsø var på 1800-tallet et kultursentrum med et miljø nært knyttet til Bjørnstjerne Bjørnson og andre fremtredende personer innen kunst, vitenskap og politikk. I dette frisinnede miljø og i en åndelig stimulerende atmosfære vokste Kai Møller opp og tok preg av det. Ved sitt ekteskap med datteren til Herman Anker på Sagatun ble han ytterligere ført inn i de idealer oppveksten hadde gitt ham: kultur, offervilje, frisinn og samfunnsmessig engasjement. Selvskrev han en gang: XBonden skal være samfundsbatens vokter.X Kai Møller var en omgjengelig mann med betydelige diplomatiske evner, og Bjørnson kalte ham Xen kunstner i omgangX. Han var opptatt av folks sosiale ve og vel og var en kulturbærer for slekt og tradisjon. Således tok han opp en gammel patriarkalsk arv: Husbonden skulle være en omsorgsfull far for sine folk. Samtidig var han en formidler av foreldrenes grundtvigianske frisinn og religiøsitet. Han var også opptatt av naturen og de sportslige dyder. Ansvaret for driften av en storgård forhindret ikke at Møller også fikk tid til politisk og organisatorisk arbeid. Han var medlem av Borge herredsstyre 1887X1907 og etter 1910, da Torsnes ble utskilt som egen kommune, av Torsnes herredsstyre; han var folkevalgt i sin bygd i til sammen 40 år, derav ordfører i fem og formann i skolestyret i 14 år, og hadde en rekke andre kommunale verv. 1900X03 satt han på Stortinget for Venstre i Smålenenes amt, men hadde sykdomsforfall fra 1901. Han var medlem av en rekke offentlige komiteer, bl.a. Statens provianteringskommisjon 1914X18 og Trustkommisjonen 1916, og formann i Venstre i Smålenene/Østfold 1896X1921. Møllers viktigste innsats skjedde innenfor landbrukets organisasjoner. Han var formann i Østfold landbruksselskap 1905X30 og formann i Det norske Landbruksråd 1919X28. Han var sterkt opptatt av samvirketanken, som han selv beskrev slik: XSamvirke styrker den enkeltes økonomi samtidig som det virker opdragende og fredsstiftende.X 1896 tok han initiativet til opprettelsen av Landhusholdningsselskabenes Fælleskjøb (fra 1921 Felleskjøpet), det første innkjøpssamvirket i landbruket i Norge, og han var formann der i 23 år. 1918 var han med på å skille ut Felleskjøpets innskuddsavdeling som Bøndernes Bank, og han var pådriver for reisingen av Bøndernes Hus i Kristiania (1913), med HotellBondeheimen og Kaffistova, landets den gang største avholdskafé. Kai Møller var preses i Selskapet for Norges Vel 1906X22 (æresmedlem 1922) og innehaver av selskapets gullmedalje. Han var også æresmedlem av Kgl. Svenska Lantbruksakademien og Nya Finska Hushållssällskapet. Han var prinspiell motstander av ordensvesen, men var likevel kansler (leder av ordensrådet) i St. Olavs Orden 1926X33. Møller døde på Thorsø 1940. Et minnesmerke over ham, utført av Sigurd Nome, ble reist ved Sannesund i Sarpsborg 1960. ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Kai_M%C3%B8ller/utdypning Kai Møller] * Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Kai_M%C3%B8ller Kai Møller] * Salmonsens konversationsleksikon p575 (1915-1930): [http://runeberg.org/salmonsen/2/17/0605.html Kai Bisgaard Anker Møller] * Danmarks adel aarbog (1884): [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Kai Bisgaard Anker Møller] * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I87553&tree=IEA Kai Bisgaard Anker Møller] * munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0003462.html#I10374 Kai Bisgaard Anker Møller] * NSD: [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=eng&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12115 Kai Bisgaard Anker Møller] * * Stud. 1877, 1902, 1927 * Lindstøl, bd. 1, 1914 * HEH 1938 * INN, bd. 1, 1938, s. 102 (Bondeheimen), 123 (Bøndernes Bank) og 215 (Felleskjøpet) * W. Dietrichson: biografi i NBL1, bd. 9, 1940 * E. Høigård: Eiere av Thorsø herregård gjennom tidene, på grunnlag av godseier Kai Møllers beretninger og samlinger, upubl. manuskript (i Fredrikstad bibliotek), 1940 * O. Grande: Kai Møller, herren til Thorsø, 1961 * S. G. Eliassen: Herregårder i Østfold, Rakkestad 1997 ===Portretter=== * Maleri (halvfigur) av Edvard Munch, ca. 1920; Felleskjøpet Øst Vest, Oslo * Relieffportrett av Sigurd Nome, 1960; på minnesbauta, Sannesund, Sarpsborg ===Ministerialbok=== * Birth record not found Berg or Borge * Vigde 1889, Hedmark fylke, Hamar i Vang, Ministerialbok nr. 16 (1878-1889), side 205: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9007&idx_id=9007&uid=ny&idx_side=-192 Kai Bisgaard Anker Møller - Kathrine Anker] - 9 Jan 1889 - Hamar i Vang * Død, Thorsø herregård 22 Sept 1940 - begravede Torsnes Kirke, [http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php Kai Bisgaard Anker Møller] felt 5, rad 3, grav nr 9. | Møller, Kai Bisgaard Anker (I51323)
|
| 4699 | {geni:about_me} '''Karen Cathrine Anker''' ===Ministerialbok=== * Fødte og døpte 1843, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 4 (1843-1860), side 6 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=347&idx_id=347&uid=ny&idx_side=-10 Karen Cathrine Anker] - 16 Jun 1843 - Berg, Halden | Anker, Karen Cathrine (I37322)
|
| 4700 | {geni:about_me} '''Karen Christiane Andrea lensgrevinde von Wedel Jarlsberg''', (Anker) ===Kirkebøker=== * Birth and baptism records 1790, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 59: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-60 Karen Christiane Andrea Anker] - Baptism: 2 Dec 1789 - Oslo | Anker, Karen Christiane Andrea Lensgrevinde (I37361)
|