Notater
Treff 6,701 til 6,750 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 6701 | {geni:about_me} Alt death year: 1765 I ekteskapet med Ole Hveding var minst 4 barn som imidlertid alle synes å være døde før 1738. Kilde: K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund., s. 331. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333 | Brønlund, Johanna Andersdatter (I69137)
|
| 6702 | {geni:about_me} Alt. birthdates 1632 and c. 1643. "Lauritz Boyesen, som er stamfar for etterfølgende slekt Riis. Denne mann var født omkring 1630 og kalles Lauritz Boyesen Tessebøll i en avskrift av senere forkomne slekteboksoptegnelser, som i sin tid er foretatt av Lauritz' sønnesønns dotterdotter, frøken Christine Marie Riis (fodt 1798). Den eneste lokalitet i Danmark med Holsten, som har namnet Tessebøll, er en liten landsby eller snarere en grend i Herfølge sogn under det gamle Kjøgegaard birk, sidan1855 Vallø stifts birk på Sjælland. Etter foretatte undersøkelser kan navnet Boye imidlertid ikke sees å forkomme her i det angjeldende tidsrum. Det er derfor sannsynlig at «Tessebøll» er en skrivefeil for Tetensbøll, hvilket stemmer meget godt med at navnet Boye er av typisk holstenske opprinnelse og dertil på forhånd hadde sin pioner i Christiania med Boye Frederiksen frå Tetensbøll. Hertil kan også føies at Lauritz Boyesen førte en mot (heraldisk) høire springende hjort i sitt segl, et merke som i varianter ofte forekommer i holstenske borgerfamilier og som også Boye Frederiksen skal ha benyttet i sitt signet. Og endelig har Wilhelm Lassens genealogiske samlingar i Riksarkivet et notat om at Lauritz skal ha vært av «tysk» herkomst, hva vel må bero på en tradisjon. Det må således innrømmes at meget taler for at det anførte familieforhold er det riktige. Når det overfor er antydet at Boye har vært to ganger gift, beror dette på at Lauritz var født omkring 1630, på en tid da Boye Frederiksens må ha vært en mann på mellem 50 og 60 år og hadde barn født i begynnelsen av århundret. "Lauritz Boyesen hadde tjenestegjort som skrivar i stattholderens kancelli på Akershus innan han 28/9 1661 blev sorenskriver i Aker. Under 2/5 1665 søkte han om å erholde Vestre Bærum tillagt sitt embete etter avdøde Morten Lauritzen, som hadde fatt kgl. tillatelse til å beholde dette distrikt i 1648, da han frå sorenskrivar i Aker og Bærum blev slottsfoged på Akershus og foged i Aker, hvad forsåvidt intet hadde vært til hinder for, såsom Bærum var kannikegods og i den egenskap ikke lå under slottsfogden. Frå 8/6 1665 var han siden sorenskriver i Aker og Vestre Bærum og fikk ved tronskiftet kgl. konfirm. på dette embete 12/9 1670. Da der ingen sorenskrivergard var tillagt embetet,kjøpte han i 1665 den gode gard Riis i Vestre Aker av kjøpmann Lauritz Andersen, som i 1663 hadde ektet borgermester Niels Christensen Solgaards enke, Cathrine Paulsdatter, og opsa sin bolig i byen til fraflytting 5/2 1666. Imidlertid var Riis bortbygslet til Salomon Hansen, og denne ville ikkje ut av gården, hvorfor sorenskriveren med «rigens stevning» av 10/2 1666 og påfølgende ekstrarett på Riis 8/3 næstefter fikk Salomon dømt til å ryddiggjøre gården til 14/4 mot a få sine utlagte bygselpenger, 30 rdl., tilbake. Lauritz Boyesen hadde således tidligere vært leieboer i Christiania, men eide dog fast eiendom der. Ved tomtebrev av 19/5 1660 hadde han kjøpt det dengang ubebygde søndre hjørne av Prinsens gate og Store Strandgate, men først efterat hans enke hadde solgt tomten i 1684 til Mathias Hermansen Kirchhof, blev tomten bebygd og utgjør det nuværende Store Strandgate 2 b. Omtrent samtidig hadde han også kjøpt gården nr. 176, nu inngått i Kirkegaten 10, og tok for en tid bopel her, og denne gard solgte hans enke i 1712 for 500 rdl. til den senere tollinspektør på Bragernes, Tobias Tobiesen. "Lauritz Boyesen døde på Riis i 1682 og blei 24/8 1682 begravet i Gamle Akers kyrkje «med alle klokker og den storste», hvilket betegner en fornem begravelse. "Lauritz Boyesen inngikk to ganger ekteskap: "Gift 1. gang 14/12 1656 i Christiania med Margrethe Jacobsdatter, som blev begravet 18/4 1662 og efterlot en sønn og to døtre. Da deres førstefødte sønn fikk navnet Niels, et navn som ligger helt utenfor slekten, må det etter datidens regler for opkallelse forutsettes at Margrethe har vært enke ved dette giftermål, og at hennes forrige ektefelle har hatt fornavnet Niels. Det viser sig da også at en Margrethe Jacobsdatter i ekteskap med en Niels Jensen hadde en sønn Wlllum til dåpen 22/12 1652 i Christiania. Da denne Niels Jensen siden ikke forekommer i ministerialboken, og det heller ikke finnes nogen annen Margrethe Jacobsdatter, må det forutsettes at det er hans enke, som blev gjengiftet med Lauritz Boyesen. "Gift 2. gang 27/12 1663 i Christiania med Viveke Christophersdatter Friis, som var født omkr. 1643 i Ske i Bohuslen og blev begravet 5/6 1721 i Christiania, dotter av sogneprest til Ske hr. Christopher Lauritzen Friis og Maren Christensdatter. .... "Viveke Friis solgte Riis gård 18/10 1683 til assessor i kommercekollegiet, senere etatsråd Wilhelm Wiggers. Hun overlevde alle sine fem barn, og da skifte efter henne blev holdt 20/6 1721 i Christiania, var det til deling av boet mellem hennes barnebarn. Efter å ha solgt sine bygårder bodde den høialdrende enke først hos sin sønn fogden Lars Riis i Nannestad, men flyttet omkring 1715 til et lite hus hun eide i Grubbegaten, som lå omgitt av en have. Det blev under skiftet solgt for 252 rdl. Hun satt i gode kår, og efter innboet å dømme har sorenskriver Lauritz Boyesen nok i sin tid, forinnen det blev skiftet efter ham, hatt et velforsynt hus. Av innbo kan nevnes en ekekiste med syv jernbånd og lås til verdi 5 rdl., et speil i sort ramme, et firkantet utskåret skrin med jernbånd, et bord bestående av en tykk, rød stenplate på rund trefot, 3 rdl., en løibenk og to små lave, med lær betrukne stoler; tre storeskilderier og et mindre i sorte rammer har rimeligvis, siden de kalles «store», vært nu forsvunne familieportretter og delte også den skjebne sådanne gjerne fikk, å gå for spottpris, 1 rdl. 1 mark. En kvinnesadel til 2 rdl. var et minne fra den tid Viveke red til byen fra Riis; ni store og små nürnbergertavler gikk for 1 mark. "Huset var velforsynt med kobber, tinn og messingsaker, der var bryggekar, øltønne, saltbalje og andre baljer og en del stentøi, og velholdt lin- og sengetøi. En «fin» fire alen lang drejlsduk med dobbelt bredde blev betalt med 2rdl., og ni lerretsserker gikk for 5 rdl. "Av den gamle dames garderobe nevnes en sort crepes kjole, 3 rdl., en sort klædeskjole og to av baj, en rød silkes nattrøie med gullbaldyring, en sort fløjlskyse, et sort atlasks skjerf, en sort borats (ullent tøi) kåpe med forverk, 1 rdl., en mårskinns muffe og en skinnpels, som gikk for 1 mrk. 10 sk. og således nok har vært av gammel dato. "Da skiftet sluttedes og boet blev opgjort 8/12 1721, viste det sig at aktivene androg til 857 rdl. Herav falt 252 på gården i Grubbegaten, 117 på løsøret, 160 utestod som lån hos den avdøde sønn, rådmann Christopher Riis, og måtte tilsvares av hans barn, og en del var innkommet som arvemidler efter hennes sønn, fogden Lars Riis, hvis dødsbo nettop samtidig blev opgjort. Den gamle dame efterlot sig ikke en skilling i gjeld, og fradratt begravelsesutgifterog skifteomkostninger på 122 rdl. blev det således 735 rdl. i beholden arv til barnebarna. Da pengeverdien som følge av den Store nordiske krig på den tid var meget høi, vil beløpet svare til omkring 18000 kr. "Sorenskriver Lauritz Boyesen hadde 8 barn, derav 3 av første og 5 av annet ekteskap, og de antok alle tilnavnet Riis efter farens gård i Aker.... S. H. Finne-Grønn, En Østlandsk Slekt: Riis:Sorenskriver I Aker Lauritz Boyesens Efterslekt (Emil Moestue A/S Boktrykkeri, 1935), 6-9. http://wangensteen.net/Finne-Groenn/riis/ | Friis, Viveke Christophersdtr (I50228)
|
| 6703 | {geni:about_me} Alternate birth dates: 1719, 1724 g. og æ. i Time, s. 316, nr. 20b og g. og æ. i Time, s. 316, nr. 22 (By Irene Røyneberg) (Han er gift med Astri Hansdtr Risa, de har 9 barn og tok over farsgarden på Mossige etter stefaren. Sven og Astri døyde begge av blodsott og vart gravlagde på same dagen. Thor Jan Horpestad juli 2011) G&Æ i Hå, bind 2, side 105 (JS) | Mossige, Sven Ingebretsen (I63253)
|
| 6704 | {geni:about_me} Alternate spelling first name: Elisabeth | Du Preez, Elizabeth (I95609)
|
| 6705 | {geni:about_me} Alternativ fødsel: Januar 1675. | Hanning, Kirsten Margrethe Pedersdatter (I20482)
|
| 6706 | {geni:about_me} Alternativ fødsel: Oktober 1651 | Lauritzdatter, Maren (I72375)
|
| 6707 | {geni:about_me} Although she was born a princess, she lived in poverty. | Stuart, Henrietta Anne Duchess of Orléans (I68598)
|
| 6708 | {geni:about_me} Amalie Margrethe Moth[1] 1683 - 1755 Fødsel 07 jun. 1683 Køn Kvinde Reference nr. 675 & 723 Død 03 feb. 1755 Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark Begravet 18 feb. 1755 Maarslet Kirke (Ning H., Aarhus) Sidst ændret 01 jun. 2010 Far Mathias Moth, f. 27 mar. 1649, Odense Købstad , d. 10 mar. 1719, København (Copenhagen) Mor Ida Kirstine Aagaard, f. 1650, Ørum (Sønderlyng H., Viborg) , d. 06 feb. 1698, København (Copenhagen) Familie Christian Gyldenkrone, f. 1676, København (Copenhagen) , d. 10 mar. 1746, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark Gift 08 maj 1699 København (Copenhagen) Børn > 1. Vilhelm Gyldenkrone, f. 27 aug. 1701, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark , d. 06 aug. 1747 > 2. Mathias Gyldenkrone, f. 02 mar. 1703, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark , d. 13 okt. 1753 3. Gabriel Gyldenkrone, f. 05 sep. 1704, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark , d. 30 sep. 1705, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark > 4. Regitze Sophie Gyldenkrone, f. 22 maj 1706, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark , d. 27 okt. 1779, Aalborg Købstad > 5. Kirsten Gyldenkrone, f. 21 mar. 1709, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark , d. 17 apr. 1770, Constantinsborg Gods (Ormslev, Ning H.) > 6. Jens Gyldenkrone, f. 18 jun. 1712, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark , d. 04 mar. 1770, København (Copenhagen) > 7. Sophie Amalie Gyldenkrone, f. 18 dec. 1713, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark , d. 1767, København (Copenhagen) 8. Else Margrethe Gyldenkrone, f. 06 sep. 1715, Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark Sidst ændret 22 maj 2009 Gift - 08 maj 1699 - København (Copenhagen) Død - 03 feb. 1755 - Vilhelmsborg (Skumstrup), Ning, Aarhus, Danmark Begravet - 18 feb. 1755 - Maarslet Kirke (Ning H., Aarhus) Billeder Coat of arms - Moth Notater Til Lerbæk (Tørrild Herred) (1719 - 1730) Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1958-59:II:14- 49 e. | Moth, Amalie Margrethe (I65630)
|
| 6709 | {geni:about_me} Ambrosius Charisius til Palstrup b. 1644 Orleans - d. 21 Sep 1700 Buried Vedtofte Kirke Father Peder Charisius, b. 1608, d. 1683, Palstrup Gods Mother Anne de Binde, b. 1623, d. 1680 Married 1642 G. Christiane Elisabeth Munk, b. 27 Feb 1667, Sønderborg , d. 13 Feb 1699, Moss i Norge Børn 1. Christian Charisius, b. 1688, d. 24 Aug 1724 2. Anna Barbara Sophie Charisius, b. 29 Jul 1689, d. 04 Apr 1745 3. Marie Dorthea Charisius, d. 02 Jan 1722 Marie Dorthea Charisius arver Brahesholm af sin faster Anna Cathrine Skinkel i 1705. | Charisius, Ambrosius til Palstrup (I71160)
|
| 6710 | {geni:about_me} Amerikansk skipsfart. Kilder: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0017/g0000013.html#I85 en nettside hvor grenene fra før 1900 er kildegitt fra boken "Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup, 1970 | Strømsnes, Andreas (I39100)
|
| 6711 | {geni:about_me} Among the first known farmers at Penne, Lista; named at Austre Penne in 1610-12. Was lagretteman (juror) in 1591 and attended Kristian IV's hylling (acclamation) in Oslo. Listaboka I 90-1. | Penne, Briks Olsen (I46757)
|
| 6712 | {geni:about_me} Amtmann. Justitsraad i Bergen. Kilder: -Middelalderfamilier fra Flensburg og Nordfriesland, side 518. -Personalhistorisk Tidsskrift 2. rekke 1. bind, side 76. -Slægten Stang, bidrag til Fredrikhalds historie, side 33. | Nielssøn, Hans (I20649)
|
| 6713 | {geni:about_me} Åmund og slekten hans sto i en særstilling på gården Seim. Åmund må ha vært en slags gardsfut eller tillitsmann for eierne ( arvingene til Eirik Rosenkrantz), men for å være det må han ha hatt særlige forutsetninger og vært av god ætt.Sønnene til Åmund må ha blitt sett på som "høvdinger" på Seim. Det siste gjelder de to som ble boende på Seim (Lars og Jakob), Ola Åmundsson på Hopland og Børge Åmundsson på Nepstad. -------------------- Gift ca.1594. "Midt på 1500-tallet ble Eirik Rosenkrantz, lensherre på Bergenhus, eier av Seim. At Amund og ætta hans stod i ei særstilling på Seimsgården kan det ikkje vera noko tvil om. Det ligg nær å tenkje seg at han har vore ein særs tillitsmann for ætlingane etter Eirik Rosenkrantz, ein slags gardsfut om ein vil. Det kan han knapt ha blitt utan at han har hatt serlege føresetnadar; dvs.vore av god ætt. Sønene hans satt og fast i salen, og må ha vore sett på som høvdingar i bygda. Til ætta høyrde svært mykje jordegods rundt om i heile Nordhordland." (ref.Bygdebok for Alenfit). Sønnene til Åmund må ha blitt sett på som "høvdinger" på Seim. Det siste gjelder de to som ble boende på Seim (Lars og Jakob), Ola Åmundsson på Hopland og Børge Åmundsson på Nepstad. | Espeland, Åmund Larsen (I23584)
|
| 6714 | {geni:about_me} Anbjørg OLUFSDATTER ABT 1535 - ____ * BIRTH: ABT 1535, (usikre foreldre) (d. av Oluf Bentssøn?) * BAPTISM: Hustru Anbjørg http://www.nermo.org/slekt/d0037/g0000077.html#I24043 | Holk, Anbjørg Olufsdatter (I92697)
|
| 6715 | {geni:about_me} Andeas sies 1767 å være i gullsmedlære i Christiania. Hans senere skjebne er ukjent. | Heyerdahl, Andreas Christian (I49965)
|
| 6716 | {geni:about_me} Anders ABT 1540 - ____ OCCUPATION: Prest i Bur (Res. kap. i Bud, Romsdal ?) BIRTH: ABT 1540, (?) (us. ident.) (=Hr. A. Christens., S.pr Hjørlunde,Sjæll. ?) Family 1 : +Søfren ANDERSEN Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0052/g0000087.html#I28422 | Christensen, Anders (I64753)
|
| 6717 | {geni:about_me} Anders Andersen Kjærulf boede omkring 1600 på gården Krogen i V.Brønderslev by. Han var søn af Anders Skriver i Hals Fogedgaard (død 1589) og Anne Andersdatter af Kornumgaard, død i Hellevad 1625. Anders Kjærulf var 1602-07 ridefoged til Aastrup len, da Bendix Rantzau var lensmand, og 17. december 1604 fik han kgl. Beskærmelsesbrev i anledning af, at lenets fæstere havde undsagt ham, når han på tinget skulle udføre lensmandens sager. Efter at Bendix Rantzaus svigersøn, Axel Galt til Ryumgaard, 1607 havde overtaget lenet, fratrådte Anders Kjærulf sin stilling her, og 1608 blev han stævnet for landstinget af Axel Galt for en klage over ham, som lenets fæstere havde sendt lensmanden 22. oktober 1608, og i hvilken de klagede over, at han havde taget mere i fogedpenge end lovligt var og for andre uredeligheder. Anders Kjærulf da tingsvidner fra de forskellige herreder, hvor lenet havde fæstegårde, og i disse, der var erhvervet 1604, erklærede fæsterne, at de intet havde at beklage sig over, hvorfor han også nægtede uredelighederne og blev frikendt af landstinget. (...) , hvor endnu en sag mellem Anders Andersen Kjærulf og lensmanden gennemgås i detaljer). 21/12 1665 ** Anders Sørensen i vester Brønderslev på far Søren Andersen sst hans vegne lovbød den arvelod, som tilfaldt hans mor Anne Andersdatter efter hendes sl forældre Anders Andersen og Else Laursdatter i den gård og gadehuse i Brønderslev, hans far Søren Andersen nu påboer. følgende stævnes Anders Sørensen anden Anders Sørensen Laurs Sørensen Jacob Sørensen Else Sørensdatter Johanne Sørensdatter og Bodil Sørensdatter 21/12 1665 ** Jens Olufsen i øster Å på egne og på hr Daniel Jensen medtjener til Vrå sogn og på sl bror Laurs Olufsen i Ålstrup hans vegne på Mads Nielsen i Hebelstrup hans hustru Karen Olufsdatters vegne lovbød al lod og arvepart, som de kunne være arveligt tilfaldet efter deres sl mor Anne Andersdatter i Stade og efter deres sl morfar Anders Andersen og sl mormor Else Laursdatter i vester Brønderslev i den gård sst Søren Andersen nu påboer. følgende stævnes: Jens Danielsen i Vrå Oluf Jensen Anders Danielsen Peder Danielsen Lisbet Danielsdatter Anne Danielsdatter Oluf Laursen og Karen Laursdatter i Ålstrup Karen Selgensdatter i Hebelstrup Niels Madsen sst Anne Else og Bodil Madsdatter i Hebelstrup | Kjærulf, Anders Andersen (I74859)
|
| 6718 | {geni:about_me} Anders Bull og Margarethe Mortensdatter fikk i alt 7 barn. Tre av sønnene ble døpt Morten og alle tre døde som barn. Kilde: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Bull, Morten (I50147)
|
| 6719 | {geni:about_me} Anders Kjærulf var gift med Anne Andersdatter Kjærulf, Datter af Anders Jensen Kjærulf i Kornumgaard og Bendit Porsdatter (Børialsen). Anders Kjærulf ejede en Tid en Del af Kornumgaard i V. Brønderslev Sogn, hvilken han dels havde faaet med sin Hustru og dels købt. 1631 stævnede han sin Hustrus Moder og Halvsøstre for Tilbud paa de Parter, de ejede af Kornumgaard, og tilbød at yde dem Laan i disse Gaardsparter eller og at overtage dem til rent Køb efter fælles Venners Vurdering, saasom dette Gods havde været hans Hustrus Faders, Farfaders og Farfaders Faders. 1641 døde Anders Sørensen Kjærulf 1641 sagsøgtes Anders Kjærulfs Enke og Børn af Peder Munk i Gjettrup for nogle Penge, om »salig« Anders Kjærulf skyldte ham, og der fremlagdes da et Skifteregister, dateret Holte 3., 4. og 9. Maj, hvoraf fremgaar, at Samfrænder havde foretaget Skiftet, og at Peder Munk havde faaet udlagt Part i en Vejrmølle; et Par Aar efter kommer Sagen igen, da Møllen var bleven adskilt og nedlagt. Efter Mandens Død havde hun Peder Thomsen Galskyt i Kornumgaard til Værge, og det ses, at hun i hvert Fald var saa skrivekyndig, at hun kunde skrive sit Navn; hun har sandsynligvis været en Del yngre end sin Mand. -------------------- XName: Bendit Porsdatter Børialsen XBirth: in Kastrup, Himmerland (Slægten Byrialsen) XDeath: AFT ER 1643 Marriage 1 Andres Jensen Kjærulf b: in Kornumgård, Vester Brønderslev Sogn Children 1. Anders Andersen Kjærulf 2. Anne Andersdatter Kjærulf b: in Kornumgård, Vester Brønderslev Sogn Marriage 2 Oluf Munk Children 1. Gertrud Munk 2. Dorthe Munk | Kjærulf, Anne Andersdatter (I38215)
|
| 6720 | {geni:about_me} Anders og Siri var tremenningar, og måtte i 1725 søkja om å få gifta seg. Sjur Vik og Anders Hetlehovde vita at farfar til Anders og farfar til Siri (Besse Hopland) var brør. Sjå bygdebok for Lindås band II side20. | Vik, Anders Endreson (I22260)
|
| 6721 | {geni:about_me} Anders Olsen Sundland født 1819 på Sundland Faren Ole Andersen Sundland er då 19 år og driv gården på Sundland og har ansvaret for 5 yngre søsken, 3 X 15 år begge besteforeldra var døde Gift i 1842 med Maila Hansdotter Votlo 2 born : Ole og Barbru var dreng på Votlo husmann og smed på Lone bonde på Øvre Bratland 1858-72 mister 1. kona i 1870 X Barbru er 22 år bonde på Lone i 1875. Gift 2.g. i 1872 med Marta Pedersdtr 1847-1905 kårmann hos dotra Barbru og Jakob Henne først på Bratland så i Rådalen døde 1914 på Haugen / Eikelid 95 år | Sundland, Anders Olssen (I11417)
|
| 6722 | {geni:about_me} Anders Olssen Sundland, født på Sundland i 1777, flytta med familien til Tunes i 1791. Faren bygsla bort garden på Sundland ( bestemorsbruket ) til år 1800 då Anders overtok bruket. Han hadde då vore gift eitt år med Marta frå Hordvik. Dei hadde fått 8 born då mora døydde i 1817. Kom bort året etter når han skulle ro over fjorden for å levera inn monduren. Anders hadde to søstre som begge vart gift med Olav Haldorson Breisteinslid. Først i 1810 med Marta som fekk Kari Så med Anna i 1811, dei fekk 11 born frå 1812 til 1828- 8 av dei døydde | Sundland, Anders Olsen (I22610)
|
| 6723 | {geni:about_me} Anders Skeel[1] 1665 - 1702 Fødsel 22 feb. 1665 Mullerup Gods (Gudbjerg, Gudme H., Svendborg) Køn Mand Reference nr. 672 & 720 Død 25 apr. 1702 Mullerup Skov (Gudbjerg, Gudme H., Svendborg) Begravet Gudbjerg Kirke (Gudme H., Svendborg) Sidst ændret 01 jun. 2010 Far Jørgen Skeel, f. 04 apr. 1634, Katholm Gods (Aalsø, Djurs Sønder H.) , d. 24 dec. 1696, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) Mor Lisbeth Andersdatter Bille, f. 12 nov. 1639, Arensburg Slot (Arnsborg), Øsel, Estonia , d. 07 apr. 1714, Broholm Gods (Gudme H.) Familie Sophie Amalie Vind, f. 05 sep. 1669, København (Copenhagen) , d. 21 jan. 1743, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) Gift 27 maj 1695 Vor Frue Kirke, København Børn > 1. Elisabeth Skeel, f. 1696, København (Copenhagen) , d. 25 okt. 1760 2. Jørgen Skeel, f. 16 feb. 1698, København (Copenhagen) , d. 17 nov. 1728 > 3. Holger Skeel, f. 02 apr. 1699, Køge Købstad , d. 09 mar. 1764, København (Copenhagen) 4. Margrethe Skeel, f. 1701, d. 1720, Mullerup Gods (Gudbjerg, Gudme H., Svendborg) Fødsel - 22 feb. 1665 - Mullerup Gods (Gudbjerg, Gudme H., Svendborg) Gift - 27 maj 1695 - Vor Frue Kirke, København Død - 25 apr. 1702 - Mullerup Skov (Gudbjerg, Gudme H., Svendborg) Begravet - - Gudbjerg Kirke (Gudme H., Svendborg) Billeder Coat of arms - Skeel Slægten Skeel fører det enkle tredelte heraldiske mærke; et tværdelt og i første felt delt skjold, hører til de ældst forekommende danske våbenmærker, som oftest ledsaget af et hjelmtegn med to svanehalse bidende i en ring. Historier Slægten Skeel - Scheel Notater til Stamhuset Birkelse (1699), Vindumovergaard (Middelsom Hrd.) (1698-1700, mageskiftet mod Mullerup) og Mullerup (Gudme Hrd.) (1700) -, 1684 Fændrik i Marinereg., 1687 Sekondløjtnant, 1689 Kaptajnløjtnant, 1692 (22 Okt.) Kaptajn, 1698 (3 Sept.) i Livgarden, skød sig i Vaade i Mullerup Skove. Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1943:II:113- 135 c. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I9154&tree=2 | Skeel, Anders Jørgensen (I65636)
|
| 6724 | {geni:about_me} Anders' fødsel finner vi i ministerialbok for Børsa i Byneset 1735-1753: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071120610181.jpg | Paasche, Andreas (I97939)
|
| 6725 | {geni:about_me} ANDERSDATTER, Berete ____ - 1655 * DEATH: 1655 Father: LAURITZSSØN, Anders Mother: THRUESDATTER, Maren Family 1 : HIERMAND, Niels Nielssøn * MARRIAGE: 1639 Family 2 : MORGENSTIERNE, Christopher d.e. * MARRIAGE: 1653 1. MORGENSTIERNE, Vilchen Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0002633.html#I17219 | Fuhr, Birgitte Andersdatter (I27304)
|
| 6726 | {geni:about_me} ANDERSSØN, Hans 1603 - ____ * BIRTH: 1603 * DEATH: Y Father: LAURITZSSØN, Anders Mother: THRUESDATTER, Maren Family 1 : TOMMASDATTER, Maren 1. +HANSDATTER, Elsebe Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000420.html#I17049 -------------------- Forvalter av Lyse kloster og Giskegodset. Kilde: nermo.org | Anderssøn, Hans (I47315)
|
| 6727 | {geni:about_me} Andrea Hansine Brügger hadde fire barn. Døde den 11. november 1896 på gården Sætenes i Gulen. Kilde: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 35). | Brugger, Andrea Hansine (I2025)
|
| 6728 | {geni:about_me} Andreas ble arrestert av tyskerne i Bergen. Grunnen er uviss, hvorfor han ble arrestert. Han blei satt på festningen til soning. Etter en tid ble han sendt til Dreibergen i Tysk tukthus. Imidlertid ble det slutt på krigen og han kom til Sverige med de hvite bussene. Han ble holdt i Sverige for rehabilitering, han var utsultet og syk. Da han ble bra nok kom han hjem til Bergen. Etter hjemkomsten måtte han gå med rød nisselue slik at alle skulle se at han var av de hjemkomne fangene fra Tyskland. Alle hjemkomne fanger skulle gå med nisselue i en uke. Da visste alle hva de hadde vært utsatt for. Unødvendig å si at de ble mottatt som helter. Hva jeg ellers vet om Andreas er at han hadde et klengenavn Pøyken eller Pojken. Han var sjarmerende og var flink til å synge. Andreas var godt kjent på byen og han sang på engelsk til dem som var interessert å høre på ham. Andreas was arrested by the Germans in Bergen, for a unknown reason, he was in jail at Ulven, and then transferred to A German consentration camp ,Dreibergen He was rescued by the whit busses from Sweden in 1945, and was under swedish hospital care after the starvation and illnesses he contracted under the stay at the consentration camp. On his arrival in Bergen he had to wear at red top hat for a week so that everybody could see that he was one of the rescued from nazi german inpisonment ( everybody who had been arrested and shiped out had to wear the red hat when they came home alive), they were greeted as heroes. Andreas had a nicname, Pøyken or Pojken (boy in swedish?) He was charming and had a realy good voice,he was known in Bergen for beeing a good singer and eaven sung in english for thouse who wanted to. | Larsen, Andreas Johannes (I53483)
|
| 6729 | {geni:about_me} Andreas Boghart Richtergiftet seg med Elen Sofie Bernhoft den 26. september 1821 på Lade i Strinda, Sør-Trøndelag. Elen Sofie ble født 6. oktober 1795 på gården Rosvold i Verdal, Nord-Trøndelag og døpt 6. desember samme år. Hennes foreldre var Johan Christopher Bernhoft og Johanne Katrine Schultz. Andreas og Elen Sofie hadde åtte barn: Jonas Christian Richter, f. 18.4.1823, d. 22.4.1845 Johanne Katrine Richter, f. 26.8.1824, d. 9.7.1850 Emilie Caroline Christine Richter, f. 3.4.1826, d. 20.2.1869 Martha Nicoline Lysholm Richter, f. 21.2.1828, d. 26.3.1834 Bertha Sophie Richter, f. 3.6.1829, d. 18?? Ellingara Petra Richter, f. 23.1.1831, d. 18?? Augusta Helene Richter, f. 5.8.1832, d. 9.12.1833 Johan Christopher Fredrik Carl Richter, f. 28.1.1835, d. 18?? Elen Sofie døde i Orkdal 30. oktober 1866 i en alder av 71 år. Andreas gikk bort i Orkdal 7. februar 1868, nesten 73 år gammel. | Bernhoft, Elen Sofie (I38426)
|
| 6730 | {geni:about_me} Andreas overtok gården i 1911 etter sin far, Gården har vært i slekten siden 1880. Gnr.166 bnr.2 Sævrøy. | Sævrøy, Andres Elias Gjertson (I33474)
|
| 6731 | {geni:about_me} Andreas Samuelson Thrane, født i Nannestad på Romerike i september 1707, var prest i Borre fra 1737 til 1742. Hans far var Samuel Thrane som senere ble amtsforvalter i Tønsberg. 24 år gammel var Andreas ferdig veduniversitetet og ble så personlig kapellan hos sin gamle lærer, sogneprest Augustinus Schjelderup, som nå var i Holmestrand. Han ordineres til sin prestegjerning 26. februar 1734 av biskop Hersleb. Fra Holmestrand kom han så som sogneprest til Borre i 1737 hvor han døde alt i 1742. Han var 2 ganger gift, 1. gang med datter til sogneprest til Ramnes, Jacob Falck, og 2. gang med sin lærers datter, Anna Schjelderup. Deres datter Karen ble gift med senere sogneprest til Borre, Søren Sigvardt. [Kilde: Borre bygdebok, side 160.] Skiftet ble holdt den 13. mars 1742. Barna som da er nevnt er Else, Anne Margrethe og Karen, og en sønn Andreas som ble født etter farens død. [Kilde: NST, IV, side 95.] | Thrane, Andreas Samuelsen (I97100)
|
| 6732 | {geni:about_me} Andreas tok eksamen på Treider 1916. Kontorsjef i Høiangfaldene 1917-18, i Elektronisk Atlas 1919. Avdelingssjef i firmaet Remington, Trondhjem, 1920-21. Etter 1922 reisende, bosatt i Arendal. http://www.disnorge.no/gravminner/korrigering.php?id=432980 | Heyerdahl, Andreas Aabel (I51016)
|
| 6733 | {geni:about_me} Andreas tok seminareksamen 1860 og var lærer på Toten, inntil han i 1868 utvandret til Dakota, USA, hvor han slo seg ned som farmer. Ugift | Heyerdahl, Andreas (I50833)
|
| 6734 | {geni:about_me} Andreas var fabrikkarbeider, og i 1920 startet han opp Birkelund Trikotasjefabrikk i Salhus. Senere flyttet de til Valestrand på Osterøy. | Nilsen, Andreas (I79958)
|
| 6735 | {geni:about_me} ANDRETUNET Dette tunet - som er kalla Øvste.tun - er det største og utgjorde 3 laupar smør Bruk nr. 2, Jordal. 1. Åmund Jonson Jordal står oppførd i skattemanntalet 1563, er også nemnd i 1574. Han var gift med ei dotter til Torfinn Halleson Møn på Voss og arva med henne garden Berg i Dyrvedalen. Born: a. Svein Jordal nf. b. Knut, b. Måge U. br. 1. e. Lars, b. Langeseter K. d. Birgit, mor til Svein Amundson Måge U. br. 1. e. Valger, b. Reiseter U. br. 4. 2. Svein Amundson ovf. er oppførd i 1603 og utetter til 1620. Han åtte i 1615 1/2 lp. smør, 1 gtsk. i Jordal, dessutan partar i Fosse i Suldal, Eljarvik i Skånevik og Urheim i Kinsarvik. Odda, Ullensvang,Kinsarvik b.3 II s 73 -------------------- ANDRETUNET Dette tunet - som er kalla Øvste.tun - er det største og utgjorde 3 laupar smør Bruk nr. 2, Jordal. 1. Åmund Jonson Jordal står oppførd i skattemanntalet 1563, er også nemnd i 1574. Han var gift med ei dotter til Torfinn Halleson Møn på Voss og arva med henne garden Berg i Dyrvedalen. Born: a. Svein Jordal nf. b. Knut, b. Måge U. br. 1. e. Lars, b. Langeseter K. d. Birgit, mor til Svein Amundson Måge U. br. 1. e. Valger, b. Reiseter U. br. 4. 2. Svein Amundson ovf. er oppførd i 1603 og utetter til 1620. Han åtte i 1615 1/2 lp. smør, 1 gtsk. i Jordal, dessutan partar i Fosse i Suldal, Eljarvik i Skånevik og Urheim i Kinsarvik. Odda, Ullensvang,Kinsarvik b.3 II s 73 | Jordal, Amund (I82369)
|
| 6736 | {geni:about_me} Andrew Mowat of Hugoland. kom til Norge fra Shetland eller Orknøyene, og bosatte seg ca. 1550 på Hovland, Tysnes. (NATURALIZATION: BEF 1558, Bosatte seg på Shetland. Adlet i 1591) Dette er det første vi hører om Mowat-slekten i Norge. I følge slektsforskere som henviser til 'Dansk Adelskalender' skal denne "Mowalt"-slekten være av italiensk opprinnelse, fra en adel som bar navnet "Montealto", fordi den i latinsk brevutveksling fra middelalderen ble betegnet "de Monte Alto"-slekten (???). I følge mine undersøkelser synes imidlertid slekten å stamme fra Frankrike, fra stedet "Mont Haut" i Normandie, og at "Monte Alto" er en 'latinisering' av dette navnet (se nedenfor). Slekten kom derfra til de britiske øyer gjennom medlemmer som fulgte Wilhelm Erobreren ('William the Conqueror') i 1066, der de slo seg ned i Mold i Flintshire, North Wales. Mold hette opprinnelig Mould, på walesisk Y Wyddgrug ('conspicuous barrow'). Den latinske oversettelsen av Mould er Mons altus, og derav den mest sannsynlige årsaken til at 'Mont Haut' ble ('latinisert') til 'Monte Alto' (!). Stedet er da også nedtegnet som "Mohald" i et dokument fra1254..... Derfra utbredde slekten seg hovedsaklig til Nord-Skottland, der den første nedtegnelsen av navnet synes å være Robert de Montealto, datert 1130, som var ansatt ved det kongelige hoff i Edinburgh under kong David I av Skottland (1124 - 1139). Av kong William "the Lion" (1165-1214), sønnesønn av David I, ble de der tildelt grevskapet Fern i Forfarshire... ...og derfra utbredte de seg igjen også til Irland, Orknøyene og Shetland - og så da til Norge med Anders Mowat i ca. 1550... ----------------------------------------------------------------------------------- Andrew Mowat, of Assetter, of Hugoland (both in Northmavine, Shetland). Probably born around 1535. Underfoud in Northmavine in 1589 (or perhaps it was his son John).11 Died 1610/11. Married 1st before 25 September 1558 Ursula Tulloch, daughter of William Tulloch of Skea and probably Barbara Thomasdaughter. Ursula died before 1587. Married 2nd shortly after 1587 Else Tronds, daughter of the Norwegian admiral Christoffer Trondsen and Karen Knutsdaughter Schanke. After his second marriage he stayed in Norway in periods. The first years he stayed in Gjersvik (Tysnes, Norway), later at Hovland (also in Tysnes). But he always named himself "of Hugoland", even when he stayed in Norway. Children by Ursula Tulloch: 1.John 2. Malcolm 3. Patrick 4. Gilbert, ancestor of the Garth family. 5. James of Ure, of Burrafirth. Most likely born after 1577.Married Agnes Pitcairn, daughter of Mr James Pitcairn, minister of Northmaven. Son: a. Gilbert, client of James Mowat in Paris. Married Margaret Forbes. He was a secretary to the Earl of Middleton and later to George, Marquis of Huntly from Whit 1662 to Whit 1663. Margaret died around 1714. She then lived in Canongate. 6. Possibly: Barbara, married Edward Sinclair of Scalloway. 7. Possibly: Catherine, married John Neven of Scousburgh, and was probably mother to his son Ninian. She died after 1610. Children by Else Tronds: 8. Axel, of Hovland (in Tysnes, Norway).22 Born 1592. He was already in 1628 a captain in the Danish-Norwegian navy. In 1631 he became vice-admiral. Because of illness he had to leave the navy. The rest of his life he lived at Hovland and became on of the greatest Norwegian landowners. His lands later was converted into the barony of Rosendal - the only Norwegian barony ever. He married around 1625 Karen Bildt, daughter of Knut Bildt of Morland and Lungegård and Sidsel Brun. Axel died 27. January 1661. His wife died 1662 in Bergen. They are buried in the burial chapel by the church in Rosendal. Children: a. Axel. Naval officer. He was killed in a duel with his relative Lauritz Galtung of Torsnes in 1643. b. Karen Mowat. Born around 1630. She married around 1658 Ludvig Rosenkrantz, later baron of Rosendal, and had issue, now extinct. Karen died in 1675 in Christiania (now Oslo). Natural son by Margrethe Eriksdaughter (daughter of Erik Jonsson of Brandvik and Susanne Pedersdaughter): c. Anders Axelsen Helvik, ancestor of the Helvik-family. 9. Christoffer. Danish-Norwegian naval officer. He died 1628. 10. Karen.24 She married admiral Erik Orning of Vatne and had issue. Natural child: 11. Berald (Bartholomew)15, of Collafirth. Born around 1554. Probably the Berald Mowat in Blafirth (in Northmaven, Shetland) who was married to Marion Giffart. Son: a. Malcolm, of Collafirth. Born around 1590. He may have been the father of 1) James, of Collafirth, father of a) Ursilla, married Laurence Tarrel of Voe, who died in 1715. -------------------- http://cosoft.org/mowat/hugoland.html Andrew Mowat, of Assetter, of Hugoland (both in Northmavine, Shetland). Probably born around 1535. Underfoud in Northmavine in 1589 (or perhaps it was his son John). Died 1610/11. Married 1st before 25 September 1558 Ursula Tulloch, daughter of William Tulloch of Skea and probably Barbara Thomasdaughter. Ursula died before 1587. Married 2nd shortly after 1587 Else Tronds, daughter of the Norwegian admiral Christoffer Trondsen and Karen Knutsdaughter Schanke. After his second marriage he stayed in Norway in periods. The first years he stayed in Gjersvik (Tysnes, Norway), later at Hovland (also in Tysnes). But he always named himself "of Hugoland", even when he stayed in Norway. -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000052.html#I14962 Anders MOWATT ABT 1535 - ABT 1606 * RESIDENCE: BEF 1558, Bosatte seg på Shetland. Adlet i 1591 * RESIDENCE: ABT 1592, Bosatt på Hovland, Onarheim, Tysnes, Kvinnherad, HO * OCCUPATION: Sjøoffiser og godseier * BIRTH: ABT 1535, (Andreas) Balquholly, Banffshire, Skottland ? (usikre foreldre) * BAPTISM: (Andrew) til Hovland og Onarheim (adelig) (Sunnhordl.) * DEATH: ABT 1606, Hovland, Onarheim, Tysnes, Kvinnherad, HO ? * BURIAL: (s. av Bertil/Bartholomew, Malcolm el. Patrick (Bertil?)) Father: NN MOWATT Mother: Barbara SINCLAIR Family 1 : Ursula Williamsdatter TULLOCH * MARRIAGE: BEF 25 Sep 1558 1. +Rutilia MOWATH Family 2 : NN * MARRIAGE: ABT 1587, Bergen ? (er dette eg. giftermålet med Else Tronds ?) Family 3 : Karen Axelsdatter GÜNTERSBERG * MARRIAGE: ABT 1588, (meget tvilsomt ekteskap) Family 4 : Else Christophersdatter TRONDS * MARRIAGE: ABT 1590, Bergen 1. +Karen Andersdatter MOWATH 2. Christopher Andersen MOWATH 3. +Axel Andersen MOWATH -------------------- Anders bodde med sin første kone i Skottland eller på Orknøyene. Siden kom han til Norge. Han skal ha vært Skipssjef. Han bodde med Else først på Store Gjersvik og senere på Hovland i Tysnes, Hordaland. Han eide også annet jordegods, og var bl.a. med på kongehyllingen i Oslo i 1591. | Mowat, Anders (Andrew) Lord of Hugoland (I75031)
|
| 6737 | {geni:about_me} Ane Blix står som bruker av Jespergården på Jensvoll 1784-1786 etter at hun ble enke i 1784 selv om boet var håpløst fallitt.. Når vi kan anta at Ane fortsatte å drive jorda her ei tid etter at mannen var død, skyldes det at Jespergården først ble overlatt til en ny bruker nesten to år etter at Jesper Hartgen var død. Seinere skulle Ane komme til å forlate bygda, og i 1801 finner vi henne hos Værsønnen Adolph Kneese på Skagstad i Steigen. Kilde: Bodin Bygdebok 2-3 s.758 | Jørgensen Blix, Anne Hvid (I98006)
|
| 6738 | {geni:about_me} Ane Hartviksdatter Jentoft ble gift i 1766 med sokneprest Erik Gerhard Schytte fra Vega på Helgeland. Vielsen fant sted i hennes barndomshjen i Petvik den 21 november 1766. I 1776 flyttet de til Bodin, da ble Schytte sogneprest der. Han døde 1808, hun i 1818, da bodde hun på Løp i Bodin. | Jentoft, Anna Hartvigsdatter (I97878)
|
| 6739 | {geni:about_me} Ane Kirstine Nisdatter er født på Bjerreby Mølle i Tullebølle, hvor hendes far Nis Nissen var møller. | Nisdatter, Ane Kirstine (I95767)
|
| 6740 | {geni:about_me} Ane Madsdatter Orni Er en opdigtet person hvilket tydelig ses af at hun er født ikke mindre end 28 år FØR sin moder Re: Anders Ulf - Anne Madsdatter Orning? Indsendt af: Jesper Frederiksen (IP Logget) Dato: 13/08-07 21:04 Hej Finn Tak for hjælpen. Jeg har netop skrevet til ham og fik autosvar, at han er gået på pension, og at alle mails fremsendes til skolen. Så er det altså et skoleprojekt. Jeg melder tilbage her på tråden, når jeg evt. får svar. Med venlig hilsen Jesper [jesper.tribalpages.com] Valg: Svar på dette indlægXCitér dette indlæg Re: Anders Ulf - Anne Madsdatter Orning? Indsendt af: Finn Holbek (IP Logget) Dato: 13/08-07 21:18 Hej Jesper Ja det er et projekt under Absalonskolen i Roskilde. Hmm.., gad vide om det i det hele taget fortsætter? Ideen til fremstillingen er glimrende, og man må jo konstatere at Google sluger alle de genererede html-sider som sukker. Det holder bare ikke når der er så mange indlysende grove fejl og dokumentation er fuldstændigt udeladt. Vil gerne høre evt. svar. Venlig hilsen Finn [finnholbek.dk] - Skeel - Holbek - Schaffalitzky de Muckadell - Ahlefeldt-Laurvigen Redigeret 2 gang(e). Sidst ændret 13/08/07 21:20 af Finn Holbek. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Ane Madsdatter var født paa Eget (også Jeget), der har været en af de mindste herregårde i Vendsyssel. Herregården er beliggende i Skærum Sogn, Horns Herred, Hjørring Amt og den tilhørte i 1478 Mads Svendsen Orne (Orning), hvis slægt havde ejet Eget i over 100 år. (Wiki) Holger Høggård- jeg kan desværre ikke svare på den anden profil som du har oprettet med dit såkaldte bevis på Det må være en påstand og ikke et bevis men nu geni har lavet det umuligt for os fatige ar være med , så må jeg svarer dig her Anna Madsdatter oring f ca. ca 1405 hendes mor f. ca 1433 ??? 28 år efter datters fødsel Anna Madsdatter Oring føder sin søn da hun kun er 5 år gammel ? denne søn er her Anders Andersen Kjæruff f. ca 1410 og Anna Madsdatter Oring er ikke mindre end ca 84 år da hun får en lillebror ved navn Svend Madsen Oring se på disse navne der er obsolut ingen hold eller mening i noget af dette mvh marion http://www.kjartan.eu/Fischer/fam/fam00121.html -------------------- Anne Orni fremkommer fra følgende stamträ http://www.kjartan.eu/Fischer/fam/fam00120.html Holger Høggaard/11.08.2011 | moder), Anne (er en opdigtet person f. 28 år før sin (I74901)
|
| 6741 | {geni:about_me} Anna Andersdatter Bull hadde 6 barn med Jørgen Jenssøn Bull. Etter sin manns død flyttet hun fra Stadsbygd prestegård til gården Rein og ble boende der til sin død. Den 25. juli 1696 ble det holdt skifte etter henne på Rein av prost Rasmus Rosing og sogneprest Hans Grøn. Presten Morten Jørgensen i Bjørnør skulle være den tredje, men uteble, og etter to dagers venting utnevnte Rosing og Grøn avdødes eldste sønn, res. kaptein Anders Bull, som tredjemann. Dessuten var døtrene Ellen og Anna og svigersønnen kaptein Emahus tilstede. Se boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 23) for detaljer i boet. Etter registreringen å dømme har Anna hatt i bruk 4 værelser på Rein, og innboet har vært ganske enkelt. Men det ser ut til at hun har hatt to tjenestepiker, foruten budeie og gårdsgutt. Antageligvis har hun ikke hatt andre inntekter enn utbyttet fra gården, og hun har måttet låne penger i Trondheim, hos assessor Jens Hansen, mot pant i sølvtøy, og hos datteren Ellen og svigersønnen kaptein Emahus. Alt er dog betalt i skiftet. Det ble ikke holdt auksjon; kreditorene fikk utlegg i utestående fordringer eller i boets eiendeler etter taksten; - bl.a. har tjenestepikene fått utlevert et par latinske bøkerhver, foruten endel verdifulle gjenstander. De hadde tilgode lønn for lengre tid. Boets samlede aktiva utgjorde 952 riksdaler 3 ort og 17 sk., og de anmeldte fordringer 870 riksdaler, hvortil kom begravelses- og skifteomkostninger, slik at løsøre til verdi av 12 riksdaler 3 ort og 3 sk. ble igjen, deriblandt litt sølvtøy og endel bøker. Dette løsøret ble ikke skiftet, men holdt i reserve for å dekke mulige senere krav. Eieren av Rein på 1920-tallet fant ved rivingen av en gammel stue en sølvskje, hvori var inngravert "Anne Andersdotter 1650". Denne skjeen tilhører grosserer Th. Bulls etterkommere. Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Holm, Anna Andersdtr. (I36607)
|
| 6742 | {geni:about_me} Anna blev gift med Skipper Valentin Huun, søn af Matthias Huun og Inger Christiansdatr Grooth, den 4 Feb. 1773 i Domkirken, Bergen Norge. (Skipper Valentin Huun blev født i 1740 i Bergen, Norge, døbt den 12 Feb. 1740 i Nykirken, Bergen Norge og døde den 28 Jul. 1794 i Domkirken Bergen, Norge.) | Rasmussen, Anna Mari Henrichsdatter (I94985)
|
| 6743 | {geni:about_me} Anna Bull hadde ingen barn med noen av sine ektemenn. Døde i 1780 i Allinge på Bornholm hos sin stesønn, sogneprest Lars Hansen Mahler. Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. -------------------- Døde som liten. Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Bull, Anna (I50133)
|
| 6744 | {geni:about_me} Anna Catharina Jensdatter Lemvig hadde to sønner med Nils Rosing Bull. Døde i 1770 på Fosnes gård i Beitstad. Kilder: -Ole Nielsens slektsbok. -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Lemvig, Anna Catharina (I70579)
|
| 6745 | {geni:about_me} Anna Catharina Lemvig Bull ble i 1786 gift med Sogneprest i Stangvik, Joachim Frederik Aussig. De fikk ingen barn. Bosatt som enke hos sin fars fetter på Hoff, Orkdal ved folketellingen i 1801. Senere somme sommer ble hun gift med amtmann Ole Hannibal Sommerfeldt. Han ble amtmann i Finnmark i 1787. De fikk en sønn. For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 53-54). Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Bull, Anna Catharina Lemvig (I97479)
|
| 6746 | {geni:about_me} Anna Catharina VON LILLIENPALM 1703 - 19 Aug 1747 RESIDENCE: 8 barn BIRTH: 1703, Trankebar DEATH: 19 Aug 1747, Bergen BURIAL: 1747, Korskirken, Bergen Father: Johan Sigismund Hassius LILLIENPALM Mother: Anna Lauridsdatter UNDAHL Family 1 : Poul Christian RYE MARRIAGE: 15 Oct 1720, Kristiansand +Johan Henrik RYE Johan Sigismund RYE +Anna RYE +Margrete Marie RYE Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0043/g0000055.html#I29149 Andre kilder: http://www.kopweb.no/~max/retrospect/index.php?m=family&id=I17996 http://skeel.info/getperson.php?personID=I7861&tree=ks | von Lillienpalm, Anna Catharina (I5548)
|
| 6747 | {geni:about_me} Anna Catharine Banner http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I10446&tree=2 Fødsel 1681 Død Des 1739 Gravlagt Husby Kirke, Vends, Odense, Danmark Burial: http://www.husbykirke.dk/index.php?id=11429 -- Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1949:II:18. | Banner, Anne Cathrine til Rugaard (I96405)
|
| 6748 | {geni:about_me} Anna Cathrina (Jürgens) Irgens Far: Johannes (Jürgens) Irgens Mor: Elisabeth Sophie Anna Arnisaeus Født: ca 1640 Itzehoe, Holstein, Tyskland 1 2 Død: 1669 3 Begravelse: 12 Mar 1669 Aker kirke, Aker, Akershus, Norge 4 Familie 1 Ektefelle/Partner: Henrich Sigismund Hassius f. 1630 d. 17 Okt 1698 Ekteskap: 1660 Røros, Sør-Trøndelag, Norge 5 6 Barn: Johan Sigismund Hassius von Lillienpalm f. ca 1664 d. 1729 Familie 2 Ektefelle/Partner: Thomas Michael Hein f. 1630 Ekteskap: 1650 7 Kilde: http://www.kopweb.no/~max/retrospect/index.php?m=family&id=I18002 | Irgens, Anna Cathrina Johannesdatter (I14817)
|
| 6749 | {geni:about_me} Anna Dorothea Arnesdatter Løve http://www.nermo.org/slekt/d0014/g0000046.html#I42447 * RESIDENCE: 6 barn * DEATH: 1741, Levanger, NT | Løwe, Anna Dorothea Arnesdatter (I36574)
|
| 6750 | {geni:about_me} Anna Edle Margrethe WEDEL-JARLSBERG [Parents] was born 15 Jan 1880 in Atlungstad, Stange, Hedmark. She died 12 Jun 1926 in Atlungstad, Stange, Hedmark. Anna married Ebbe Karsten Morten ASTRUP on 2 Jan 1904 in Ottestad kirke, Hedmark. | Wedel-Jarlsberg, Anne Edle Margrethe Baronesse (I20869)
|