Notater
Treff 6,801 til 6,850 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 6801 | {geni:about_me} Annes fødsel finner vi i ministerialbok for Åfjord 1750-1779, side 147: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070905670231.jpg | Paasche, Anne Fredrikka (I97942)
|
| 6802 | {geni:about_me} another possible birth date is 8 May 1594 | zu Solms-Laubach, Sophie Markgräfin zu. Brandenburg-Ansbach (I96161)
|
| 6803 | {geni:about_me} Ansatt hos Skattmester greve H.C. Schimmelmanns geværfabrikk i Hellebæk. Leide hus i Snekkersten og underviste 36 barn i huset 1775. | Astrup, Carl Fredrik (I49810)
|
| 6804 | {geni:about_me} Antagelig ingen barn. Døde ganske ung. For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side s.45-46). Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Bull, Dorothea Jorgensdatter (I50120)
|
| 6805 | {geni:about_me} Antakelig sinnsyk. Hensatt på Manufakturhuset i Bergen. | Astrup, Johan Frimand (I49808)
|
| 6806 | {geni:about_me} Antoinette Augusta, f. 1697, tjente 1747 paa 19.Aar hos en Bonde Knud Hansen i Skelfjord i Flagstad Præstegjæld. | de Roklenge, Antoinette Augusta (I49225)
|
| 6807 | {geni:about_me} Anton gjennomgikk Hortens tekniske skole og har siden utdannet seg i fiolinspill under Fredrik Ursin og S. Bjerke i Kristiania og hos Exner i Berlin 1887. I 1890 ble han ansatt som fiolinist ved Christiania Theaters orkester. | Heyerdahl, Anton Fredrik Hieronymus (I50816)
|
| 6808 | {geni:about_me} Anton og Kirsten hadde ingen barn. | Stephansen, Kirsten (I93839)
|
| 6809 | {geni:about_me} Antonette Wilhelmine Christiane (Kaia) Stoltenberg f. 16. mai 1829 i Kristiania, d 14. okt. 1905 samme sted. Gift 1) 10. aug. 1848 i Kristiania med Johan Randulf Bull, f. 11. sept. 1817 i Bergen, d. 9. jan. 1873 iAjaccio (på en reise), sønn til apoteker Johan Storm Bull og Anne Dorothea Borse Geelmuyden. - Han var brennevins- og maltkontrollør i Kristiania. Eide og drev fra 1867 gården Røkaas i Skedsmo, hvor han bodde om sommeren. Gift 2)20. sept. 1877 i Eidskog med brigadeauditør Johan Ludvig Riis Ottesen, f. 29. des. 1816 i Inderøy, d. 16. mars 1882 i Lørenskog. I 1. ekteskap 7 barn, i 2. ingen. -------------------- 16 Mar 1829 - 14 Oct 1905 * NAME: BULL * BIRTH: 16 Mar 1829, Christiania, Oslo, Oslo, Norway * DEATH: 14 Oct 1905, s.st. * EVENT: Alias: Kaja Father: STOLTENBERG, Henrich Gregerssøn Mother: SØRENSDATTER, Karen Christine Wilhelmine Family 1 : BULL, Johan Randulf * MARRIAGE: 10 Aug 1848, Oslo, Norway 1. +BULL, Christian Sørensen 2. BULL, Arris Waldmar 3. +BULL, Johan Storm 4. BULL, George Waldmar 5. +BULL, Johan Randulf 6. BULL, Sofie Wilhelmine 7. +BULL, Søren Anton Wilhelm Sørensen 8. BULL, Henrik Vincent Gregors Stoltenberg 9. BULL, Henrik Vincent Gregers Stoltenberg Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0001007.html#34287 Annen kilde: http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=13921 -------------------- Kaja fikk 7 barn med Johan Randulf Bull. Ingen med 2. ektemann. | Stoltenberg, Antonette Wilhelmine Christiane (Kaia) (I70121)
|
| 6810 | {geni:about_me} År 1538 fandt søndag før Skt. Andreas' dag, det er den 28. november, min søster Marinas bryllup sted med Olaus Jensen, som var født i Flensborg og fik sin første hustru i Haderslev, nemlig borgmester Henrik Mecklenborgs søster, med hvem han havde et talrigt afkom. Da hun var død, bad han om min søster. Min fader, overtalt til det af sin fornuft for rigdoms skyld, gav sin datter til en ryggesløs mand, som til den dag i dag er gudløs. XBlad 10,1X Denne min søster fødte ham i det Herrens år 1540 otte dage før Skt. Hansdag, det er omkring 15. juni, den førstefødte søn, som blev kaldt Olaus og ved Guds nåde endnu er i live. Derefter fødte hun år 1541 omkring Mikkelsdag en datter, som efter vor moders navn blev kaldt Ilsebe og er i live til nu. Hun fødte også flere børn, nemlig fire, af hvilke to blev født for tidligt, og af dem døde det ene, måske en pige, i moders liv sammen med moderen. I det Herrens år 1546 døde den 25. september denne min søster gudfrygtigt i Kristus Jesus, mens jeg opholdt mig i Wittenberg. Hun siges at være død ved fødselen under meget store smerter sammen med barnet. Børn af Oluf Mechlenburg og Marina Oldendorph: 1160 i. Oluf Jensen Mecklenburg, født 15 jun 1540 i Haderslev; død 1613 i Flensborg; gift med Margrethe Carstens Richertsdatter 04 jun 1564 i Flensborg. ii. Elsebeth Mechlenburg, født sep 1541. iii. Hans Mechlenburg, født omk. 1542. Mere om Hans Mechlenburg: Erhverv: 25 dec 1571, Mønsterskriver i København | Mechlenborg, Elsbe Olufsdatter (I88943)
|
| 6811 | {geni:about_me} År 1538 fandt søndag før Skt. Andreas' dag, det er den 28. november, min søster Marinas bryllup sted med Olaus Jensen, som var født i Flensborg og fik sin første hustru i Haderslev, nemlig borgmester Henrik Mecklenborgs søster, med hvem han havde et talrigt afkom. Da hun var død, bad han om min søster. Min fader, overtalt til det af sin fornuft for rigdoms skyld, gav sin datter til en ryggesløs mand, som til den dag i dag er gudløs. XBlad 10,1X Denne min søster fødte ham i det Herrens år 1540 otte dage før Skt. Hansdag, det er omkring 15. juni, den førstefødte søn, som blev kaldt Olaus og ved Guds nåde endnu er i live. Derefter fødte hun år 1541 omkring Mikkelsdag en datter, som efter vor moders navn blev kaldt Ilsebe og er i live til nu. Hun fødte også flere børn, nemlig fire, af hvilke to blev født for tidligt, og af dem døde det ene, måske en pige, i moders liv sammen med moderen. I det Herrens år 1546 døde den 25. september denne min søster gudfrygtigt i Kristus Jesus, mens jeg opholdt mig i Wittenberg. Hun siges at være død ved fødselen under meget store smerter sammen med barnet. Børn af Oluf Mechlenburg og Marina Oldendorph: 1160 i. Oluf Jensen Mecklenburg, født 15 jun 1540 i Haderslev; død 1613 i Flensborg; gift med Margrethe Carstens Richertsdatter 04 jun 1564 i Flensborg. ii. Elsebeth Mechlenburg, født sep 1541. iii. Hans Mechlenburg, født omk. 1542. Mere om Hans Mechlenburg: Erhverv: 25 dec 1571, Mønsterskriver i København | Mechlenborg, Hans Olufsson (I88944)
|
| 6812 | {geni:about_me} Är nämnd i Ekstraskatten 1764. Hoúe Mads Monsen og húústrúe Tienestfolk: Gabriel Peders Maren StephensDr Ester BaltzersDr Barn 12 ikke 16: Ticken Madsen Stephen Peders Barn 16 og over: Martha TorlevsDr | Hundevad, Mads Mogensen (I97785)
|
| 6813 | {geni:about_me} Århus gejstlige skifte 10 Christen [Nielsen] Bøgh, præst i Storring, Stjær og Galten. 25.5.1718, fol.153. E: Margrethe Pedersdatter Torning. LV: farbror Daniel Andersen Torning, præst i Vium og Lysgård. B: 1) Margrethe Barbara Christensdatter Bøgh 2 2) Peder Nikolaj Christensen Bøgh 6 mdr. FM: [morbror] Anders Pedersen Torning, præst i Gøl, [farbror] Christoffer Nielsen Bøgh, præst i Trige og Ølsted. | Thorning, Margrethe Pedersdatter (I67415)
|
| 6814 | {geni:about_me} århus gejstlige skifte 19 Anne Sørensdatter [Skæg] i Moesgård i Trige sogn. 4.11.1806, fol.22. Enke efter [Hans Jørgen Christoffersen] Bøgh, præst i Trige og Ølsted, [skifte 9.7.1773 lbnr.9]. B: 1) Dorthe Cathrine Bøgh g.m. [Christen Jensen] Møller, degn i Hasle 2) Christiane Bøgh. FM: Rasmus Nielsen i Hæst 3) Frederikke Bøgh g.m. Rasmus Olufsen i Salling 4) Kirstine Marie Bøgh i Højen præstegård ved Vejle, enke efter Høgsbro, købmand i Kolding 5) Christoffer Bøgh, degn i Slaglille på Sjælland 6) Bodil Bøgh g.m. [Johan Henrik] Glahn, forpagter på Teglgård [i Skørping sogn] ved Ålborg 7) Marianne Bøgh på Teglgård 8) Nikolaj Bøgh, købmand i Christiania. | Møller, Anne Sørensdatter (I48521)
|
| 6815 | {geni:about_me} Århus gejstlige skifte: 9 Inger Andersdatter Vinding i Storring præstegård. 11.1.1712, fol.151. E: Christen [Nielsen] Bøgh, præst i Storring, Stjær og Galten. A: 1) bror Anders [Andersen] Vinding, præst i Horsens 2) bror Jens [Andersen] Vinding, præst i Hjortshøj, Egå og Elev 3) søster Anne Andersdatter Vinding g.m. Jens [Jepsen] Fussing, præst i Vejerslev, Aidt og Thorsø 4) søster Maren Andersdatter Vinding g.m. Albert Sørensen, forpagter på Lerkenfeld 5) bror Christen [Andersen] Vinding, præst i Håsum og Ramsing i Salling, død. 7B: a Anders Vinding, stud. theol. b Peder Vinding c Gregers Vinding d Kirsten Vinding e Mette Vinding f Anne Sofie Vinding g Dorthe Vinding. 6) søster [Dorthe Andersdatter Vinding], død, var g.m. Christoffer Nielsen Bøgh, præst i Trige og Ølsted. 1B: a Kirsten Christoffersdatter Bøgh. | Winding, Inger Andersdatter Andersdatter (I67414)
|
| 6816 | {geni:about_me} Århus skifteuddrag 760 Margrethe Henriksdatter Blichfeldt i Århus. 23.12.1715, fol.76. Enke efter Niels Lauridsen, rådmand, [skifte 15.9.1711 lbnr.705]. B: Maren g.m. Bartholomæus Skov, Karen g.m. Peder Laasby, Niels Ibsen, student, Anne Marie 18, Anne Friis 13, Inger 11, Henrik Christian Blichfeldt 8, Gedske 6. FM: Jørgen Rhodius, magister, Christen Basballe, borgmester i Århus. | Blichfeldt, Margrethe Henrikdatter (I91444)
|
| 6817 | {geni:about_me} Århus skifteuddrag: 1676 Martha Christensdatter Friis i Århus. 6.1.1757, fol.519. E: Niels Stub. A: 1) bror Knud Arild Friis, præst i Sæby og Gershøj 2) søster Karen Friis, enke efter Niels Brask, degn i Hinge 3) søster Helle Helene Friis g.m. Laurids Nielsen, skoleholder i Terslev på Sjælland 4) halvsøster Margrethe Cathrine Friis på Sjælland, død. 4B: a Christen Friis Rotbøl b Christian Michael Rotbøl c Manasse Olufsen Faxe i København d Niels Olufsen Faxe, vagtmester i Haderslev 5) halvsøster Margrethe Friis, død, var g.m. [Oluf Albertsen Sadolin], præst i Viborg Sortebrødre. 5B: a Christian Sadolin, præst i Viborg Sortebrødre b Knud Sadolin, præst i Haderup c Albert Sadolin, præst i Blære [og Ejdrup] d Sofie Sadolin g.m. Jacob Graa, præst i Grundfør [og Spørring] e Hans Sadolin, død. | Friis, Martha Christensdatter (I91461)
|
| 6818 | {geni:about_me} Arkitekt og museumsmann. Foreldre: Professor Vilhelm BJERKNES (1862X1951) og Sofie Honoria Bonnevie (1864X1928). Gift 1931 med Christine Nilsen (12.10.1904X), datter av Otto Nilsen (1862X1940) og Sara Lorentzen (1865X1952). Bror av Jacob (XJackX) BJERKNES (1897X1973). Kristian Bjerknes' karriere kan deles i to: I mellomkrigstiden var han en betydelig arkitekt i Bergen og tegnet villaer preget av lokal, vestlandsk byggeskikk. Under den annen verdenskrig ble han ansatt av museumsforeningen GamleBergen, og han kom til å vie resten av sitt liv til oppbyggingen av dette museet. Bjerknes tok examen artium 1919 og ble utdannet som arkitekt ved Norges tekniske høgskole 1919X23. 1925 etablerte han arkitektfirma i Bergen sammen med arkitekt Odd Lahn Johannesen. Bjerknes konsentrerte sin virksomhet om å byggevillaer og småhus. Sammen med en rekke samtidige bergensarkitekter søkte han inspirasjon i de lokale byggetradisjonene, fremfor å følge de internasjonale klassisistiske og senere modernistiske trendene. Disse arkitektene er senere karakterisert som den såkalte XBergensskolenX. Bjerknes søkte å forme sine hus på grunnlag av eldre vestlandsk og bergensk byggeskikk. Han la vekt på bygningenes naturlige plassering i terrenget, og nyttet gjerne den tradisjonelle rektangulære planformen. Takene er vanligvis saltak med røde teglpanner. Veggene er gjerne kombinasjoner av gråsteinsmurer og ubehandlet, liggende panel, eller panel satt opp mot hvitkalket mur. Bjerknes' hus er karakterisert av høy håndverksmessig kvalitet og en lavmælt, men utsøkt detaljering. Blant hans mest markante bygg er Utsikten 6 på Damsgård i Bergen (1934) og et villaområde i Eikeviken i Bergen (1934X38). Et sent, men viktig arbeid er restaureringen av Kaupanger stavkirke i Sogn (1964). Fra 1941 ble Bjerknes' yrkesliv viet oppbyggingen av Gamle Bergen Museum. Han ble da engasjert som arkitekt av museumsforeningen, og var fast ansatt konservator og museumsleder fra 1944 (med tittel av direktør fra 1951) til han gikk av med pensjon 1971. Inspirert av Den Gamle By i Århus bygde Bjerknes opp en representativ samling bergenshus på eiendommen til det gamle lyststedet Elsesro i Sandviken. Han valgte ut viktige og interessante 1700- og 1800-tallshus som måtte bort fra sine tomter i bykjernen på grunn av krigsødeleggelser og nyreguleringer. Hans hovedplan for området fastsatte plassering av store og små byhus og lyststeder i en variert terreng. Bjerknes la vekt på å gi de enkelte hus en plassering som lignet den de hadde hatt tidligere. Det var videre viktig at Gamle Bergen skulle gi et bilde av en virkelig by med gater, smug og plasser, og hus for alle sosiale lag. Husene ble innredet med kulturhistoriske gjenstander for å vise boligkultur og arbeidsliv. Resultatet ble et museum som er av grunnleggende betydning for forståelsen av den bergenske kultur og byggeskikk, og som regnes blant de fremste museer innen sin kategori. Bjerknes var en betydelig bygningsforsker med omfattende arbeider om stavkirker (Fantoft, Kaupanger og Urnes) og nyere bebyggelse. Hans doktorgradsarbeid Gamle borgerhus i Bergen fra 1961 (med fortsettelse 1978), er et standardverk i norsk arkitekturhistorie. Kristian Bjerknes ytet også en mangeårig innsats som frivillig kulturverner, bl.a. gjennom aktivt arbeid i Fortidsminneforeningen. Han har en stor del av æren for at betydelige bygningskulturverdier, som f.eks. Rosegrenden i Sandviken, ble reddet i etterkrigstidens saneringsglade år i Bergen. Bjerknes ble 1970 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. | Bjerknes, Kristian Bonnevie (I21436)
|
| 6819 | {geni:about_me} Arkitekt. -------------------- Arnstein Arneberg, Arnstein Rynning Arneberg, født 6. juli 1882, fødested Fredrikshald (Halden), død 9. juni 1961, dødssted Svennes i Biri (nå Gjøvik). Arkitekt. Foreldre: Fabrikkbestyrer Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845X1913) og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858X1944). Gift 1) 1910 med Aagot Kielland Skavlan (20.5.1888X2.1.1960), datter av professor Olaf Skavlan (1838X91) og Dagmar Kielland (1855X1931), ekteskapet oppløst 1923; 2) 1923 med Eva Elisabeth Reimers (20.5.1901X16.2.1987), datter av høyesterettsadvokat Herman Foss Reimers (1874X1961) og Ragnhild (Lally) Astrup (1878X1919). Arnstein Arneberg kom med sine mange offentlige og private byggverk, hvorav bl.a. Oslo rådhus ble utført sammen med Magnus Poulsson, til å prege mellomkrigsepoken i norsk arkitektur. Arneberg innledet sin utdannelse til arkitekt med ansettelse som assistent hos arkitekt Alfred Chr. Dahl i Kristiania 1888X1900. Han var allerede dyktig i håndverk, han kunne eksempelvis smi og hadde praksis som murer. 1899X1902 var han elev ved Den Kgl. Tegneskole hos arkitekt H. M. Schirmer. Her deltok han i Schirmers studiereiser til dalfører i Norge som skulle bli skoledannende for flere årskull arkitekter. Studentene fikk inngående kjennskap til vår gamle trebygningskunst studert i dens rette sammenheng. Dette stod i skarp kontrast til forutgående arkitektutdannelse som var fullstendig preget av tyske forbilder. I tråd med disse tanker rådet også Schirmer sine studenter til åsøke den avsluttende arkitektutdannelsen i Sverige. Arneberg studerte ved Kgl. Tekniska Högskolan i Stockholm 1904X06 under professorene Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt, og arbeidet deretter som assistent hos sistnevnte 1906X07. I Stockholm studerte han med en gruppe norskearkitektstudenter som kom til å bli toneangivende i fagmiljøet, bl.a. Magnus Poulsson, Andreas H. Bjercke og Georg Eliassen. På hybelen XGrøttumX, oppkalt etter plassen i Sørkedalen, formulerte de sitt program: Å utvikle en selvstendig norsk arkitektur tuftet på tradisjonell norsk byggekunst. Arnstein Arneberg vokste opp på Lysaker ved Oslo og fikk gjennom dette nær kontakt og omgang med den såkalte Lysakerkretsen, preget av kunstnere som Erik Werenskiold og Gerhard Munthe. Innflytelsen herfra er markert i hans tidligste arbeider. 1908 etablerte Arneberg egen arkitektpraksis og hans første selvstendige byggeoppgave, Eidsvold Folkehøiskole fra samme år, var preget av Werenskiolds fargeholdning med rom i sterkt blått, grønt og mønjerødt. Her serman også inspirasjonen fra Munthes egen bolig XLeveldX på Lysaker og gjennom det en forbindelse til den svenske kunstneren Carl Larsson. Under studietiden i Kristiania hadde Arneberg vært assistent hos arkitekt Ole Sverre 1900X03. Da han vendte tilbake som fullt utdannet arkitekt, arbeidet han sammen med ham som kompanjong 1907X08. Et av Arnebergs arbeider der varfasaden til Grand Hotell i Oslo. Gjennombruddet ble prosjektet som fikk 2. premie i arkitektkonkurransen om folkegaven til kong Haakon 7 og dronning Maud (1907), Kongevillaen (Kongsseteren) på Voksenkollen ved Kristiania. Prosjektet, som bar mottoet XDaggryX, ble innlevert i Sverres og Arnebergs navn, men var i realiteten Arnebergs personlige bidrag, og ble av samtiden ansett som den moralske vinner av konkurransen. Forslaget var inspirert av storgårder idalene med tunge, sluttede bygningskropper i kontrast til de rådende sveitser- og dragestilsidealer. Arnebergs tema ble senere realisert etter 1. premie i NSBs konkurranse om jernbanestasjoner på strekningen OttaXDombås på Dovrebanen 1912. Det var en forutsetning fra NSBs side at stasjonene skulle reflektere Gudbrandsdalens tradisjonelle gårdsbebyggelse. Sammen med Magnus Poulsson kom Arneberg til å sette preg på en epoke i norsk arkitektur. 1914 tegnet de to Den norske Sjømannskirke i Rotterdam, også etter forbilder fra norsk trearkitektur. 1916 fikk de premie i konkurransen om Oslo Rådhus med utkastet XVaar i NorgeX. Dette innledet et uvanlig krevende prosjekteringsarbeid, gjennom omkonkurranse og en serie prosjekter i skiftende stiluttrykk, inntil man 1931 kunne enes om det som ble oppført og stod klart til innvielse 1950. De to tegnet 1916X24 Telegrafbygningen i Oslo. Som Rådhuset er også denne bygningen preget av tett samspill mellom arkitektur og utsmykning og suveren håndtering av materialene. Arneberg hørte til kretsen rundt riksantikvar Harry Fett, og hans interesse for fortidsminnevernet er ubestridelig. 1914 vant han konkurransen om utformingen av et nasjonalmuseum på Bygdøy ved Oslo og første byggetrinn ble realisert med Vikingskipshuset 1929. Her lyktes han i å skape en ramme om skipenes dristige former som løfter og bærer dem frem mot betrakteren. Et fremtredende restaureringsoppdrag ble Akershus slott, hvor han også innredet Slottskirken og utformet Det kongelige gravkapell. I Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke) stod han for en gjennomgripende restaurering. X Ettertidens noe strengere syn på restaurering rammer Arnebergs arbeider. Man kan hevde at han ikke alltidhar restaurert i ordets egentlige betydning: å føre tilbake til (antatt) opprinnelig tilstand, men snarere satt sitt personlige stempel på byggverket. Hamar domkirke er det klareste eksempel på dette, hvor den opprinnelige innredningen i nygotikk ble fullstendig fjernet av Arneberg 1952. Arnebergs varemerke ble de store villaer, ofte oppført i tre i en såkalt XsorenskriverstilX inspirert av empirens lave, noe langstrakte bygninger med halvvalmet tak og smårutete vinduer. Hans eget hjem Evenstad i Oslo eksemplifiserer dette. En annen gruppe utgjør de store villaene i teglstein. Villaen Thomas Heftyes gate 3 i Oslo og Store G (senere omdøpt til Munkebakken) ved Fornebu i Bærum gir assosiasjoner til svensk renessanse og barokk. Ivar An. Christensens bolig i Bygdøy allé (fløyene senere noe endret) er et tredje eksempel. Et annet høydepunkt er villaen Elsero (1922) i en rolig og stram pussarkitektur, men hvor renessansepreget stadig er til stede, som i den lukkede rosehagen. Arneberg ble aldri funksjonalist, men en ny og forenklet arkitektur finner vi på Skaugum i Asker, oppført for kronprins Olav og kronprinsesse Märtha 1932. Arneberg utførte senere flere oppdrag for de kongelige, som innredningen av kong Olavs private leilighet på Slottet i Oslo og innredningen på Kongeskipet Norge. I villaen Midtåsen, oppført for Anders Jahre i Sandefjord (1933), lar Arneberg en rikt utformet hage spille virkningsfullt opp mot den meget enkle bygningskroppen. Kirkebygg ble en sentral oppgave for Arneberg og et sted hvor samarbeidet med bildende kunstnere kunne utfolde seg. Henrik Sørensen var en venn og samarbeidspartner, og i Volda kirke (1932) innledet Arneberg samarbeid med malerenHugo Lous Mohr som utførte freskene her og senere det store takmaleriet ved restaureringen av Oslo domkirke. Også i det siste store kirkeprosjektet, Ullensaker kirke (på folkemunne kalt XRomerikskatedralenX, 1958), er Arnebergs hånd like tydelig og markert med særpregede proporsjoner, her med det dobbelte tårn, ornamenter i den litt spisse Arneberg-stil og et gjennomført samarbeid med bildende kunstnere i interiøret. Ett arbeid må nevnes særskilt: innredningen av Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York fra 1950. Interiøret kan studeres når det glir over våre TV-skjermer med de markante, ovalt oppstilte stolrekkene, og veggpartier der utsøkte materialvirkninger forenes med utsmykningen. 1954 ble Arkitektfirmaet Arnstein Arneberg opprettet med arkitektene Olav S. Platou og Per Solemslie og interiørarkitekt Finn Nilsson som kompanjonger. Arneberg var formann i styret for Statens Arkitektkurs i Oslo 1946X50. 1946 ble han kommandør av den svenske Nordstjärneorden og 1958 kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Mens Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson helt fra starten var toneangivende arkitekter med forankring i et nasjonalromantisk stiluttrykk, viste 1960- og 1970-årene liten forståelse for deres innsats. Til tross for at Arneberg ytet et stort arbeid ved opprettelsen av Statens Arkitektskole i Oslo etter 1945, ble hans innflytelse som arkitekt snart fraværende fra undervisningen. 1982 gjennomførte Norsk Arkitekturmuseum en utstilling om de to arkitektene i anledning 100-årsjubileene for deres fødsler. Utstillingen i Oslo Rådhus kastet fornyet lys over deres betydning i norsk arkitektur, som skapere av personlig pregede byggverk gjennom nær to mannsaldre og som formidlere av norske byggetradisjoner gjennom et århundre preget av brudd, omveltninger og industrialisering av byggevirksomheten. Verker BYGNINGER (ET UTVALG) En mer utfyllende fortegnelse finnes i Arnebergs biografi i NKL, bd. 1, 1982 Eidsvold Folkehøiskole, 1907 Akershus landbruksskole og restaureringen av Gamle Hvam gård, Nes (Akershus), 1911X14 stasjonsbygninger for NSB, strekningen OttaXDombås på Dovrebanen, 1912 Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), Oslo, restaurering av interiøret og nytt sakristi, 1933X51 Akershus slott, Oslo, restaurering av slottet og Slottskirken og innredning av Det kongelige gravkapell, 1938X55 Sikkerhetsrådets sal, FN-bygningen, New York, 1950 Park hotell og Hvalfangstens hus, Sandefjord, 1957X60 Sm.m. Magnus Poulsson: Sjømannskirken i Rotterdam, 1914; Oslo Rådhus, 1916X50; Telegrafbygningen, Tollbugata 24, Oslo, 1916X24 Kirker: Volda kirke, Volda, 1929X32; Glemmen nye kirke, Fredrikstad, 1949, delvis med vegger etter gammel, brannskadet kirke; Hamar domkirke, ny innredning, 1952 Villaer: Enebolig for Karen Grude og Halvdan Koht, Fjellveien 2, Bærum, 1910; XStore G.X for Gerd og Otto Nyquist (senere overtatt av N. Werring og omdøpt til Munkebakken), Fornebuveien 41, Bærum, 1916X18; enebolig for Halvorsen (nå bolig for Finlands ambassadør), Thomas Heftyes gate 3, Oslo, 1917; enebolig (sm.m. E. Andersen) for Ivar An. Christensen, Fredrik Stangs gate 22, Oslo, 1918; Elsero for Mustad, Jonsrudveien 1, Oslo, 1918X22; Evenstad, egen bolig, Madserud allé 38, Oslo, 1924; Midtåsen for Anders Jahre, Sandefjord, 1933; Smedbråten for Johan H. Andresen, Hengsengveien 1, Oslo, 1935 Skaugum for kronprins Olav og kronprinsesse Märtha, Asker, gjenoppbygging etter brann 1930X32 BILDENDE KUNST Pengesedler, 4. utgave, for Norges Bank 1948X55 Kilder og litteratur Arnstein Arnebergs arkiver, Norsk Arkitekturmuseum, Oslo Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren Byggekunst, årg. 1919/20X61 C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 1, 1923 E. Alnæs, G. Eliassen, R. Lund, A. Pedersen og O. Platou: Norske hus, 1950 G. Eliassen, A. Pedersen og O. Platou (red.): Arnstein Arneberg. Festskrift, 1952 J. C. Eldal og J. Malling: biografi i NKL, bd. 1, 1982 Vaar i Norge. Arneberg og Poulsson 100 år, utstillingskatalog, Byggekunst nr. 2/1982 Portretter m.m. KUNSTNERISKE PORTRETTER Maleri av Erik Werenskiold, 1907; p.e Litografi av Edvard Munch, 1918 Byste (bronse) av Emma Mathiassen, 1945; Oslo Rådhus | Arneberg, Arnstein Rynning (I72727)
|
| 6820 | {geni:about_me} Arne Olsen flytta til Litland i 1755. | Olsen, Arne Olsen (I61292)
|
| 6821 | {geni:about_me} Arnoldus ble Underoffiser i 1749 ved det Vesterlehnske regiment og senere ble han sjef (oberst) i 1806 for det Akershusiske regiment. Han endte sin karriære som generalmajor i 1810. Han bodde lenge på Christiansminde i Undal og var gift med Elisabeth Christine Nyrop. De hadde ingen barn. Kilde: Oberst Vieregg... -------------------- Arnoldus ble Underoffiser i 1749 ved det Vesterlehnske regiment og endte opp som sjef (oberst) i 1806 for det Akershusiske regiment og endte sin karriære som generalmajor i 1810. Han bodde lenge på Christiansminde i Undal og var gift med Elisabeth Christine Nyrop. De hadde ingen barn. | von Krogh, Arnoldus Christian (I35732)
|
| 6822 | {geni:about_me} Arnt ble utdannet som montør og var innehaver av en forretning for elektriske artikler i Ski. | Kristensen (Heyerdahl), Arnt (I71713)
|
| 6823 | {geni:about_me} Arriveer volgens SAG 4 teen 1800 as wewenaar vanaf Oldenzaal, Overijssel in Nederland. Was onderwyser in 1811 in Kaapstad en ook later in Graaff-Reinet. | Kock, Johannes Hermanus (I68000)
|
| 6824 | {geni:about_me} Artium 1926, Handelsgymnasium. 3 barn. | Dahlback, Astrid (I76901)
|
| 6825 | {geni:about_me} Artium 1930. Studerte ved tekniske høyskoler i Zürich og Karlsruhe, diplomingeniør fra Karlsruhe 1935. Driftsassistent ved Norsk Aluminium Co., Høyanger 1936, driftsingeniør ved oksydfabrikken samme sted 1941. Ble 1950 ansatt ved Norsk Sprængstofindustri, fra 1952 direktør i datterselskapet Nitroglycerin Compagniet, Sætre i Hurum. Deltok i "Younger Chemists Project" (Under Marshallplanen) i U.S.A. 1951. Har foretatt forretningsreiser i Sverige, Belgia og Hellas. | Kielland, Sophus Tørres Schlegel Bonnevie (I54278)
|
| 6826 | {geni:about_me} Artium 1930. Siv.ing., bygg, fra NTH 1935. Medinnehaver av entrepenørfirmaet Stoltz, Røthing & Co i Bergen, stiftet av hans far 1913. | Stoltz, Per (I76924)
|
| 6827 | {geni:about_me} Artium 1930. Utdannet som barnepleierske ved Småbarns Vel 1932. Praktiserte i København 1932-34. Ansatt i Statens institutt for folkehelsen 1934-35. Kontorsøster på legekontor 1935-36. | Johnsen, Kirsten Gløersen (I76937)
|
| 6828 | {geni:about_me} Arvet eiendomsretten til deler av øya Jan Mayen etter sin bror Birger Jacobsen og solgte denne til den norske stat i 1952. http://folk.uib.no/nglmo/janmayen/fakta.htm | Jacobsen, Astrid (I37467)
|
| 6829 | {geni:about_me} Arvet Torp etter sin far. | Torp, Haagen Torgardsson (I68763)
|
| 6830 | {geni:about_me} Askild emigrerte til S. Dakota, USA i 1923. Han ble gift der. | Underland, Askild (I44715)
|
| 6831 | {geni:about_me} Aslak Persen kjøpte i 1694 og 1698 arveparter i Skøyen av sine søsken og ble eier av hele garden. Gift ca.1685. | Gjersøyen, Aslak Persen (I79628)
|
| 6832 | {geni:about_me} Aslaug Låstad Lygre (født 12. desember 1910 i Lindås, død 19. desember 1966 i Bergen) var en norsk lyriker. Diktningen hennes fokuserer på de små og nære ting i tilværelsen, blant annet gjennom naturskildringer. http://no.wikipedia.org/wiki/Aslaug_L%C3%A5stad_Lygre | Lygre, Aslaug Låstad (I2271)
|
| 6833 | {geni:about_me} Assumed to be son of Hans Bergman Møller | Møller, Jens (I64163)
|
| 6834 | {geni:about_me} Astrid tok eksamen ved Hamar Seminar 1895 og var en tid lærerinne ved Drammens Folkeskole. 5 barn | Heyerdahl, Astrid (I37160)
|
| 6835 | {geni:about_me} Attåt disse 11 borna hadde dei 6 dødfødte. | Søreide, Nils (I58816)
|
| 6836 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hardon, Pamela Jayne (I86215)
|
| 6837 | {geni:about_me} Augustinius Olsen Wiwel, f.1660, d.1738. Sønn av Oluf Augustinussen Wiwel, d.1661, sogneprest til Lødingen, og h. Lisbeth Iversdatter Kier, f.1633, d.1701. Han var bosatt på Dyrstad i Astafjord 1699, (Lorentz Anderssøn Dass til Trondenes og hans efterslekt av Aage Henrik Irgens, s.156). Ifølge Benkestok, s.259, "Nordlandsborger, bosat på Vandved i Herø). g.1: 1695 med Christiane Charlotte Tønder, f.1679, d.1749. Augustinus kom i tjeneste hos Peder Tønder på Dønnes i 1680, og i flere år forvaltet og bestyrte han Dønnes godset for Tønder familien. I 1695 ble han gift med en av Tønders arvtakere, Christiane Charlotte Tønder. I 1704 flyttet han til Vandve han drev skipperbruk til han døde i 1734. Barna tok morens pikenavn Tønder og fra disse nedstammer slekten Tønder på Helgeland. Augustinus og Christiane hadde 12 barn. -------------------- De hadde 12 barn som alle opptok morens navn og kaldt seg Tønder. 4 sønner og 5 døtre overlevde faren. Etter amtmand Tønders død bodde han ca 10 år på Dønnes som forvalter og bestyrer av godset, men brukte samtidig hermed Vanved, hvor han senere bodde. [kilde: Peder Olaus Tønders slektsoversikt anenr.21] | Wivel, Augustinius Olsen (I75884)
|
| 6838 | {geni:about_me} Augustus the Younger, Duke of Brunswick-Lüneburg Augustus (10 April 1579, Dannenberg X 17 September 1666, Wolfenbüttel), called the Younger, was duke of Brunswick-Lüneburg. In the estate division of the House of Welf of 1635, he received the Principality of Wolfenbüttel. Augustus was the seventh child of Henry, Duke of Brunswick-Lüneburg. After complicated negotiations with his family members and an intervention by Emperor Ferdinand II, it was agreed that he should inherit Wolfenbüttel, whose last ruler had died in 1634. Because of the Thirty Years' War, he could not move into his residence until 1644. Augustus instituted a number of government reforms, and founded the Bibliotheca Augusta, a large library, in Wolfenbüttel. Augustus was succeeded by his three sons, Rudolph Augustus, Anthony Ulrich, and Ferdinand Albert. -------------------- Wikipedia: English: http://en.wikipedia.org/wiki/Augustus_the_Younger,_Duke_of_Brunswick-L%C3%BCneburg Deutsch: http://de.wikipedia.org/wiki/August_II._(Braunschweig-Wolfenb%C3%BCttel) -------------------- Augustus the Younger, Duke of Brunswick-Lüneburg From Wikipedia, the free encyclopedia Augustus (10 April 1579, Dannenberg X 17 September 1666, Wolfenbüttel), called the Younger, was duke of Brunswick-Lüneburg. In the estate division of the House of Welf of 1635, he received the Principality of Wolfenbüttel. Augustus was the seventh child of Henry, Duke of Brunswick-Lüneburg. After complicated negotiations with his family members and an intervention by Emperor Ferdinand II, it was agreed that he should inherit Wolfenbüttel, whose last ruler had died in 1634. Because of the Thirty Years' War, he could not move into his residence until 1644. Augustus instituted a number of government reforms, and founded the Bibliotheca Augusta, a large library, in Wolfenbüttel. Under the pseudonym Gustavus Selenus, he wrote a book on chess in 1616, Chess or the King's game, and on cryptography in 1624: Cryptomenytices et Cryptographiae libri IX. The pseudonym is a cryptic reference to his name, Gustavus anagrams (with U=V) to Augustus, the surname is a play on the Greek goddess of the moon (Selene). The book on cryptography is largely based on earlier work by Trithemius. Augustus was succeeded by his three sons, Rudolph Augustus, Anthony Ulrich, and Ferdinand Albert. | von Braunschweig-Lüneburg, August II "der Jüngere" Herzog, Fürst zu Wolfenbüttel (I96644)
|
| 6839 | {geni:about_me} Av 8 barn døde 3 som små; de øvrige er oppført her. | Dybedahl, Pernille (I50828)
|
| 6840 | {geni:about_me} Av dei sju borna til Johan Kruckow, vart dottera Anna gift med lågadelsmannen Jon Olafson Teiste. Dei busette seg i Ytre Kroken http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Kroken_-_adelssete_og_kulturelt_senter Anna Kruckow som var datter til Johan Kruckow var gift to ganger. Først var hun gift med Jon Teiste og så med Anders Nilsen (Tordenkrans).[11] Svært mange med røtter fra Luster kan spore sine aner tilbake til Anna Kruckow. Seglmerket til Anna Kruckow hadde en enhjørning. Anne Johansdtr Kruckov Kroken. Her married name was Teiste Kroken. She married Jon Olavsen Teiste, son of Olav Teiste and Kirsten Jonsdtr Skak. She was born in 1519 at Kroken, Hafslo, Norway. She died in 1602 at Kroken, Hafslo, Norway. -------------------- http://no.wikipedia.org/wiki/Benkestok#Tord_Benkestok_i_Strand Torleif Benkestokk og Adelus Eriksdatter (Kruckow?) [rediger] 18. april 1502[18] ble Torleif Benkestok stevnet for landskyld i to tun i Røneid i Luster. Torleif Benkestokk svarte at det var heimanfølgje for hans hustru, som da trolig var fra Sogn, men tapte saken. I 1505 ga Olav Aslakson 3 løpsbol i Høgi i Luster til sin slektning hustru Adelus Eriksdatter.[19] Opplysningen om at Adelus eide i Høgi ble senere brukt som grunnlag for å vise Benkestokk-ættens odelsrett til Høgi. Adelus kan ha vært gift med Torleif Benkestok, og var i såfall enke i 1505 siden ektefellen ikke er omtalt. Var hun gift med Torleif, må hun etter våpentavlen som ble laget i 1572 - et epitafium - i Brønnøy kjerke i Nordland, ha vært av Kruckow-familien. Mor til Adelus har etter den samme anetavlen hørt til Smør-familien.[20] Hennning Sollied[21] mente at Adelus Eriksdatter først var gift med Hans Finnson og at de hadde sønnen Finn Hansen, og at hun så var gift med Torleif Benkestokk. Jordegodset som Benkestokk-ene senere eide i Sogn og Luster har da trolig kommet fra morsslekta hans. I Birgitte Seeblads Norske Våpenbok, i Maren Jørgensdatter Staurs likpreken og i Trond Teistes aner fra 1660 omtales en Torleif Benkestok til "Talgø".[22] I Trond Teistes aner omtales Torleif Benkestokk som befalingsmann over Sunnhordland.[23] Talgø er nok det samme som Talgje i Finnøy kommune. Vi ser også at sønnen Trond i 1600-talls kilder blir oppført til Talgø, uten at noen samtidige kilder bekrefter det. I Rostgaards Norske Vaapenbok No 1[24] hørte Torleif Benkestokk til på XLangøenX X Langøy. Vi må nok være forsiktige med disse opplysningene. Sollied skriver at det er overveiende sannsynlig at Torleif Benkestoks foreldre var Trond Benkestok til Talgø og Brynhild Torleifsdatter. Brynhilds mor, Ingeborg var datter til Ulvhild Jonsdatter Smør. Vigerust[25] skriver at eierne av Talgje var Olav Nilsson fra 1450, og deretter Brahe-slekten. Opplysningen om at Torleif bodde på Talgje mente han derfor var feil. Det Olav Nilsson kjøpte i 1450 og 1451[26] var Gard på Sør-Talgje. Det er flere garder både på Sør og Nord Talgje X så det kan være at han bodde på en av de andre gardene. Tore Vigerust[27] mente at han bodde på Jordanger i Luster. -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0054/g0000081.html#I3034 | Kruckow, Anna Johansdotter (I52972)
|
| 6841 | {geni:about_me} Av den danske adelsslekten Mylting | Henriksdatter Mylting, Magdalene Henrichsdatter Mylting (I75119)
|
| 6842 | {geni:about_me} Av dette kan man se at Svein og Ingebjørg var i slekt, Sveins far var bror til Ingebjørgs bestefar, det var en alderforskjell på 22 år mellom brødrene!!! Her er enda et slektsforhold mellom Svein og Ingebjørg. Far til Eirik Sveinsson og mor til Ingebjørg Endresdatter var søsken. Eirik og Ingebjørg ble derfor søskenbarn. Svein Larsson Rong (1765 - 1852) Born in Rong På Voss on 1765. Svein Larsson married Ingjerd Klausdtr Jerald and had 8 children. He passed away on 1852 in Jerald På Voss. http://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?gl=ROOT_CATEGORY&rank=1&new=1&so=3&MSAV=1&msT=1&gss=ms_r_f-2_s&gsfn=Svein+Larsson&gsln=Rong&msbdy=1765&msbpn__ftp=Rong+P%c3%a5+Voss&msddy=1852&msdpn__ftp=Jerald+P%c3%a5+Voss&cpxt=0&catBucket=p&uidh=000&cp=0 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=gr12351845&gardpostnr=225&personpostnr=225&merk=225#ovre | Larsson, Svein (I61144)
|
| 6843 | {geni:about_me} Av en dansk dom från 1603-11-02 framgår att Elsa gjort sig skyldig till lösaktighet och därefter rymt till Sverige och gift sig med en svensk adelsman för att undvika att bli fängslad. Domen innebär för övrigt atthennes bror Herluf har rätt att behålla hennes arvegods så länge hon lever, trots att han inte lyckades fängsla sin lösaktiga syster... (DD 810) Där framgår också att hennes och Herlufs far är Jörgen Daa. Släktskap med familjen Beck styrks av att Lage Beck, enligt all literatur bror till Kirstin Beck, är förmyndare för ett par av Elsas systrar. | Daa, Elsa (I75130)
|
| 6844 | {geni:about_me} Av Helene Brandser: Petronelle de Ferry ble døpt i Bergen, 5. juni 1731. I 1755 kjøpte hennes mann, Johan William Barckelay de Tolly en gård på Voss, bruk 2, Store Ringheim. De bodde der i tre år. Deres felles datter, Wilhelmine Christine ble døpt på Voss 20. oktober 1753. Årstallet for dåp stemmer ganske godt med den Wilhelmina Kristina Johansdtr. Barchelan(?) som bodde på en husmannsplass ved gamle Lenvik kirkested med sin mann, Amund Olsen, var født. Skrivemåten i de forskjellige kildene virker ikke å være altfor nøyaktig, og dessuten tildels vanskelig lesbart, og jeg har funnet at Petronelle og Johan William har brukt navnene Barchelay de Tolly og de Ferry om hverandre. Bl.a. så heter en yngre sønn de Ferry til etternavn, Lorentz de Ferry, døpt i Bergen 1761, men både Wilhelmina Kristina og Lorentz er oppført med samme mor og far. Det ser også ut som det har vært populært i familien å la samme navnene gå igjen i nye generasjoner. Bl.a. heter Petronelles far også Lorentz de Ferry. Og stavemåten på navnet Barchelay er forskjellig stavet i forskjellige registreringer. Det må ha vært vanskelig å forstå stavemåten for de som registrerte. (Det samme har skjedd mange ganger med mitt etternavn, som også blitt stavet forskjellig, alt etter hvem som skreiv navnet). Petronelle Barclay bodde sammen med en yngre datter og hennes familie i Bergen etter at hennes mann døde bare 43 år gammel i 1770. Da jeg var barn visste jeg ingenting om noen Petronelle i min slekts bakgrunn, men noen i min familie kalte meg av og til for Petronella. Dette synes jeg er litt morsomt nå, men ikke den gangen. :-) April 2011 | de Ferry, Petronelle Lorentzdatter (I37707)
|
| 6845 | {geni:about_me} Av meget gammel belgisk-fransk fyrsteslekt. | Croix de Fréchapelle, Georgienne Amalie de la Croix (I68078)
|
| 6846 | {geni:about_me} Aver Hvidkilde efter sin moster Margrethe Krabbe Lehn 1789. Godsejer Hvidkilde indtil 1860 og efterfølges af sønnen Otto Ditlev Rosenørn-Lehn. | von Barner, Christiane Henriette (I91968)
|
| 6847 | {geni:about_me} Axel ble 1770 kapellan hos sin far i Våge, vikarierte 1777-78 som sogneprest til Nesodden og ble senere økonom ved Vaisenhuset i Christiania. | Storm, Axel (I71797)
|
| 6848 | {geni:about_me} Axel Stang, Axel Heiberg Stang, født 21. februar 1904, fødested Kristiania, død 1974, dødssted Rømskog, Østfold. Godseier og NS-politiker. Foreldre: Godseier Ole Andreas Stang (1872X1955) og overhoffmesterinne Emma Heiberg (1874X1927). Gift 15.8.1942 med sekretær Helene Forseth Fretheim (8.1.1917X), datter av distriktsveterinær, NS-minister Thorstein Fretheim (1886X1971) og Gudrun Pauline Forseth (f. 1888). Sønnesønn av Mads Wiel Stang (1838X1909; se NBL1, bd. 14); dattersønn av Axel Heiberg (1848X1932); brorsønn av Jørgen Breder Stang (1874X1950; se NBL1, bd. 14); svoger til Wenche Foss (1917X). Axel Stang var den unge idealisten av god familie som ved tilfeldigheter ble trukket inn i okkupasjonspolitikken på så høyt nivå at han så vidt overlevde rettsoppgjøret. Han ble i stedet idømt livsvarig tvangsarbeid og løslatt 1956. Stang vokste opp dels på farens skogeiendom Flaten i Rømskog i Østfold, dels i Kristiania, hvor han tok examen artium ved Frogner gymnas 1922. Sammen med sin eldre bror Thomas drev han i 1930-årene familiens store eiendommer i Aurskog, Nes og Sør-Odal, der han utviklet nye produksjonsmetoder i landbruket og ellers la for dagen stor omsorg for skog- og jordbruksfamiliene i distriktet. Sammen med et par kamerater fra gymnasårene hadde Stang allerede i stiftelsesåret 1933 sluttet seg til Nasjonal Samling (NS), et parti som også hans far og bror sympatiserte med. Verv utover et kortvarig virke som kretsfører i Glåmdalen 1935X36 hadde han ikke. 10. juni 1940 ble Axel Stang brått trukket inn i rikspolitikken ved at tyskerne lanserte ham som kandidat til det påtenkte Riksråd, som sjef for et nyopprettet departement for arbeidstjeneste og idrett. Hvor tyskerne fikk ideen fra, er aldri fastslått, men sannsynligvis var det direktør Fridtjof Heyerdahl, en nær venn av familien, som lanserte tanken for dem. Stang var ubeskrevet, men idealistisk; at han helt savnet politisk erfaring og heller ikke hadde noen form for høyere utdannelse (faren hadde ment at praktisk læring var nok) ble mer enn oppveid av at okkupasjonsmakten her sikret seg en XhvitX mann som innpass i Norge og attpåtil en som stod kongehuset nær X hans mor hadde vært i dronning Mauds hoff, og hele familien var godt kjent med de kongelige. Stang fikk også Quislings aksept for sitt kandidatur og oppfattet det slik at han var godkjent av Stortingets forhandlere, uten at han øynet rekkevidden av det maktspill som pågikk. Han overskuet heller ikke hvilken skjebnesvanger vending regjeringsspørsmålet tok da riksrådsforhandlingene brøt sammen og Reichskommissær Terboven 25. september 1940 valgte selv å utpeke landets nye, såkalt XkommissariskeX statsråder, langt de fleste av dem hentet fra NS. Enda mindre kunne han forutse at de virkeområder han ble satt til i sitt nye departement X forvaltningen av idretten, ungdomsarbeidet og arbeidstjenesten X skulle skape så stor uro i det sivile samfunnet. Stangs tid som statsråd ble et crescendo av konflikter. De rivninger som straks oppstod mellom departementet og idretten, førte allerede høsten 1940 til brudd og krigslang boikott fra den sistes side. Verre ble det da departementets tyske rådgiver 1942 fikk drevet igjennom en lov om obligatorisk ungdomstjeneste i NS på linje med Hitlerjugend i Tyskland. Stang trodde at han ved å iverksette loven med lempe ville bringe foreldrene til å innse at NS-tjenestevar til barnas beste; i stedet førte den til den mest omfattende bølge av sivilmotstand i Norge noensinne. Når det gjaldt arbeidstjenesten (AT), en svær institusjon som med Forsvarets apparat og offiserer utskrev kull etter kull av landets rulleførte ungdom til samfunnsnyttig arbeid, festet Stang seg ved dens ideelle sider X at alle skulle få ta del i byggingen av landet. Vel innså han at både tyskere og norske NS-folk ville utnytte AT politisk og kanskjeogså bruke den som basis for utskriving til krigstjeneste på østfronten, men han mente selv at han stod imot alle slike fremstøt. I det hele tatt mente Stang at hans ledelse av departementet, som varte til okkupasjonens siste dag, mer enn noe dreide seg om å forsvare norske interesser mot tyskernes økende pågang. Under landssviksaken høsten 1945 fremholdt han derfor med styrke at han ikke hadde gått tyskernes ærend og ikke bistått fienden, og at han ingen skyld følte for de alvorlige anklager som påtalemyndigheten rettet mot ham; derimot innrømmet han til fulle at han hadde vært forsvak og for utrent til å motstå tyskernes press effektivt. Risikerte han dødsstraff, var det ikke første gang han hadde satt livet inn, fremholdt han: Han hadde deltatt i Finlands krig mot Sovjetunionen i 8 uker på Salla-fronten 1941 og til fulle fått sin ilddåp der i kampen mot bolsjevismen. Påtalemyndigheten anså tvert om hans innsats for frontkjempersaken som særdeles graverende. Aktoratet, som opprinnelig var innstilt på dødsstraff, endret under saken påstanden til livsvarig tvangsarbeid, og slik lød også lagmann Erik Solems dom. Tiltalte hadde ikke forstått rekkevidden av sine handlinger. Erstatningskravet på 1,5 millioner kroner ble av Høyesterett forhøyet til 2 millioner; et mindretall av tre av dommere stemte ved samme anledning for dødsstraff. At Stang hadde hjulpet flere titalls nordmenn ut av tysk fengsel og endog forhindret flere tyske dødsdommer, ble bemerket, men ikke regnet som formildende av retten. Etter å ha sluppet ut av fengselet 1956, levde Stang tilbaketrukket med hustru og tre barn, født under krigen, på familiens eiendom i Rømskog. Kilder og litteratur Hoffstad, 1935 AT Årbok 1941 og 1943 Familien Stangs privatarkiv, arkivmateriale for årene 1940X50, p.e. landssvikdommen mot Axel Stang, i Retstidende 1946, s. 75f. S. Steen: Riksrådsforhandlingene, 1947 T. og U. Stang: Den fredrikshaldske slekt Stang, 1959 M. Skodvin: biografi i NBL1, bd. 14, 1962 XAxel Stang er dødX, nekrolog i Folk og Land nr. 17/1974 NKrL, 1995 E. Ulateig: Veien mot undergangen, 2001 | Stang, Axel Heiberg (I72583)
|
| 6849 | {geni:about_me} b. Sedalen og Herfindalen bnr. 8. Seinare b. Kallekleiv i Gjerstad. Sjå Gjerstad s. 208. | Vaksdal, Johannes Monsson (I32622)
|
| 6850 | {geni:about_me} B.Brox: Please don't merge the sisters Maren and Karen together http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000076.html#I28091 Karen ERICHSDATTER ABT 1570 - AFT ER 1655 * BIRTH: ABT 1570, (Maren ?) Herøy, Sunnmøre ('Hustru Karen') ('Gaas' ?) * BAPTISM: (av Synes-ætt ?) (eide synes-gods i Borgund) * DEATH: AFT ER 1655 Father: Erik KNUDSEN Mother: NN Family 1 : Claus CORNELIUSSEN 1. +Hans Gaas CLAUSSEN 2. Erik Claussen GAAS | Gaas, Karen Eriksdatter (I64650)
|