Notater
Treff 6,901 til 6,950 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 6901 | {geni:about_me} Biografi - Biography Et sørgedikt ved hustru Gjertruds død ble forfattet av Nic. Laurentius (Arctander) og trykt i Kjøbenhavn 1580:"Elegia in obitum Gertr. Anphindi Soopiæ. Ao 1579 d. 2.Nouembr., eius marito Olao Nicolai Canonico Nidros." (Bibl. Dan.III s. 1324) «Andfind paa Sop» bodde i Aurland sogn og var en av de største skatteyterne i Sogn på sin tid. Han nevnes i regnskapene over tiendepengeskatten i 1522, hvor han betaler 34 lod sølv i skatt, motsvarende vel 2 mark kölnsk (NRJ III,side 402). To diplomer fra 1510 og1511 viser at hans foreldre var Anders Anfinnson Soop, død før 1511, og Synnøve Thorgilsdatter som bodde i Sogn i 1511. Det første diplomet, datert Ål prestegård 26.11.1510, omhandler gården Gudbrandsgård i Hol, som Synnøve Torgilsdatter overdrar til Gudrun Bjørnsdatter. Ifølge diplomet er Anders død en tid før (DN VI 653): «... ath hon war seet her j Hallingga dal thil retthis med en qwinna som hetter Swnneff Thørgils dotther som gozsid hawer føølt sedan Anders Anffin son døøde. ...». Det andre er datert Oslo 22.02.1511, og bekrefter overenskomsten (DN VI 654): «... Sønniwæ som Anders Sop haffde till hwsbonde boendes j Sogn om *ern gaard som hæther Gwdbrandzgaard liggendes j Hallingedall j Aall sokn ...». I samme manntall nevnes også en «Andffindt paa Vnderdal», som imidlertid kun betalte 4 lod sølv i skatt. I sin første artikkel om Soop-slekten skriver Henning Sollied at den sistnevnte Anfinn må ha vært ganske ung i 1522 - neppe født lenge før år 1500 - og at man må kunne anta at de to Anfinn'er i 1522 har vært far og sønn. I et supplement til denne artikkelen viser han til ovennevnte diplomer. Han skriver: «Anders Anfinnssøn Soop, som altsaa døde en tid før 1510, og hustru Synnøve Torgilsdatter, som levet endnu 1511, maa uten tvil være forældre til Anfinn (Anderssøn) Soop paa Underdal 1522¹ og dennes barn igjen er saa Anders Anfinnssøn Soop paa Underdal 1563 og hans søskende. ¹ Anfinn Soop og Anfinn paa Underdal, som nævnes i N. R. J. III, synes at være én og samme mand, ikke far og søn som i nærvær. tidsskrift I s. 202 antat.». Jeg anser imidlertid ikke at ovennevnte argumentasjon sannsynliggjør at «Andfind Sop» og «Andffindt paa Vnderdal» i 1522 er én og samme person. Rimeligvis er det nok en generasjon mellom far til «Anders Soop paa Underdal» i 1563 og den «Anders Anfinnson Sop» som døde før 1511. Jeg tror derfor fortsatt at «Anfinn Soop» og «Anfinn paa Underdal» er far og sønn! Slekten Soop nevnes av Absalon Pederssøn Beyer (1528-75) i hans «Om Norgis Rige» som en av de gamle adelsætter i Sogn: «Det tredie stict er Bergens stict. Endog det er mindre end enten Trondhiem heller Opslo, fordi der er ickun 33 prestegield vdi, huilchet stict ligger mit vdi Norge, oc er det fasteste med höge berg, fiorder, viger, strömmer, daler, skouger, oc andre befestninger, dog er det icke regnendis iblant de wuerdigste, oc endog det er icke rigt paa korn, dog er det veldigt aff andre varer, som er smör, oc synderlig j Sogn. Om huilchet mand dette ordsprog haffuer:koen skider icke smör j Sogn, huor med det giffuis tilkende, at Sogn er eit rigt fogederi paa smör, dog faar mand det ey saa til offuerflödighed, at koen kaster det fra sig. Vdi Sogn voxer got reent korn, dog endog at de saa haffre vd, höste de dog mange steder byg. Der ere gode, fede, diube leeragre, der er god gresgang paa bergene oc j dalerne, fet fæ, f[ekvist]d ost, lax: der er oc merckelig vilduare med loß, vlffuer, reffuer, graaverck, otter, maard, felfrås, hermelin, oc skiöne skouge: det giffuer tilkiende den berömde stuffue til Quale j Sogn j Stedie prestegield, som hörde her Nils Henrichßön Norgis rigis hoffmester til, vdi huilchen veggene ere saa tycke, at en mand kand side paa en hest oc ride ind at dören, huilchen som er ickun iij stock hög. Der er oc god tiere til fongs, fede bucker, gieder, oc grumme biörne, oc duelige biörnemend, saadan som Gunner paa Quam er j Vdland. Der haffuer boet j fordoms tid stadzelig adel oc ridderskab, saa som paa for Quale, paa Slindre, Talgeseter. Der haffuer boet oc endnu boer aff de oxeföders adel, som er en af den elste adel, item Soop, Beyere etc.» Av Soop-godset, som i det 16. århundre må ha utgjort nærmere 50 løp smør (omtrent dette må Anfinn ha eid i 1522), er kun vel en tiendedel av dette fortsatt i slektens eie i 1670-årene. Soop'enes ættegård var den store gården Undredal i Aurland, og her bodde vel også Anfinn. At han, tross sin adelige herkomst, ikke har skilt seg spesielt ut fra distriktets øvrige storbønder, fremgår av at fogden fører ham inn i manntallet som «Andfinn paa Soop», selv om det aldri har eksistert noen gård med dette navn i Sogn. O. Rygh skriver om Undredal i «Norske Gaardnavne»: Gård nr. 51, Undredal, «capella b. Nicolai de Undradal» ca. 1321 (latin efter senere avskrift) (DN IV 151), «i Undradale» i 1340 (DN IV 244), «capellania s. Nicholay de Vndradal» i 1348 (latin) (DN VII 211), «i Vndradale» BK.34 b, «kapellan i Vndradale», [k. i Vndrudale] BK. 47 b, «i Vndrudal» BK. 47 b, Vnderdall (NRJ III 403 og 405) og i årene 1563, 1603, 1611, 1667 og Underdal i 1723. «í Undradali» forklares af O. Rygh som genitiv flertal av «undr» (nominativ), «Vidunder, noget forunderligt» (bl. a. brukt om spøkeri). Samme ord i genitiv entall finner han i navnene Undersåker i Jämtland og Undersaaker i Inderøen. E. Lidén oppfatter derimot Undersaaker som «Undornsakr», og dermed mister O. Rygh.'s forklaring av Undradalr en vesentlig støtte. Et navn, som kunne tenkes å ha sammenheng med dette, er Undrum i Sem Jarlsberg, hvis eldste bevarte form er Undreimr. S. B. antar at Undr- i dette navn er en komparativform, som betyr «den lavere», beslektet med tysk «der untere» (oldhøytysk untaro) og som forholder seg til preposisjonen undir som en lignende form ofr- i gårdsnavnet Ofrin til preposisjonen yfir. Hvorvidt S. B. har rett i å forklare Undreimr i Sem slik, er muligens tvilsomt, men forklaringen kunne passe godt for dette navnet, da dette dalføre kun er bebygget i den aller nederste del ved Aurlandsfjorden. Det kan ha vært bøyd: Nom. *Undridalr, dat. (í) Undradali. Muligens svarer den nåværende uttale óndre- til den gamle nom. *Undri-; Undra- skulle regelrett bli óndra-. Underdalen i S. Fron, hvor gamle former mangler, kan forklares av preposisjonen undir, under (lavere liggende dal). Undedal i Mo skrives i gammel tid Unnæ-, ikke Undr-, og har altså en annen opprinnelse. Undershaug i Snåsen er neppe, som antatt, et opprinnelig *Undrshaugr, men *Undornshaugr. Om Underøen i Nesne kan intet bestemt sies. Om den gamle form av Undredal virkelig skulle ha vært Undradalr, må vel «undr» her bety spøkeri, siden undra- ville være genitiv flertall. Soop hadde som våpen tre blomster i en vase. Henning Sollied skriver: «I Hirtzholms vaabenbok angis «de Sopper» at ha ført et vaaben med en vase, hvori tre blomster (med stilker)! Dette uheraldiske vaaben ser unegtelig litt mystisk ut, men ikke desto mindre har det virkelig været brukt! Hr. Zacharias Christopherssøn Holcks vaaben findes flere steder i Veø kirke, det viser et masteløst skib og over det en vase med tre blomster, og samme vaaben har sønnen hr. Henrik Christopherssøn Holck i sit segl. Dette merke er meget interessant, idet det utvilsomt indeholder hr. Zacharias' fædrene og mødrene vaaben, Holck og Soop. Holk betyr nemlig et eget slags skib (se Glossar til Norges Gamle Love), og slegtens navn og vaaben er da formodentlig hentet fra dette.» Soop-ætten eide en tid Veø kirke i Romsdalen, og våpenskjoldet er å finne på prekestolen (kombinert våpen). I Vangskirken finnes Soop-slektens våpen både i et felt i sakristiet og på prekestolen (Losnaætten eide tidligere kirken). 1 -------------------------------------------------------------------------------- Fra Dokumentasjonsprosjektet - Absalon Pederssøn Beyer (1528-1575): «Om Norgis Rige», del 3, side 69-70. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn, NST Bind I (1928), side 202-203, 213, 215-216. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn - Etsupplement, NST Bind II (1930), side 167. -------------------- Gjertrud Anfinnsdatter Soop døde den 2 november 1579 i Borgund, Sula, Møre og Romsdal. -------------------- 5 barn. | Soop, Gjertrud Anfinnsdatter (I69281)
|
| 6902 | {geni:about_me} Biografi - Biography «Andfind paa Sop» bodde i Aurland sogn og var en av de største skatteyterne i Sogn på sin tid. Han nevnes i regnskapene over tiendepengeskatten i 1522, hvor han betaler 34 lod sølv i skatt, motsvarende vel 2 mark kölnsk (NRJ III,side 402). To diplomer fra 1510 og1511 viser at hans foreldre var Anders Anfinnson Soop, død før 1511, og Synnøve Thorgilsdatter som bodde i Sogn i 1511. Det første diplomet, datert Ål prestegård 26.11.1510, omhandler gården Gudbrandsgård i Hol, som Synnøve Torgilsdatter overdrar til Gudrun Bjørnsdatter. Ifølge diplomet er Anders død en tid før (DN VI 653): «... ath hon war seet her j Hallingga dal thil retthis med en qwinna som hetter Swnneff Thørgils dotther som gozsid hawer føølt sedan Anders Anffin son døøde. ...». Det andre er datert Oslo 22.02.1511, og bekrefter overenskomsten (DN VI 654): «... Sønniwæ som Anders Sop haffde till hwsbonde boendes j Sogn om *ern gaard som hæther Gwdbrandzgaard liggendes j Hallingedall j Aall sokn ...». I samme manntall nevnes også en «Andffindt paa Vnderdal», som imidlertid kun betalte 4 lod sølv i skatt. I sin første artikkel om Soop-slekten skriver Henning Sollied at den sistnevnte Anfinn må ha vært ganske ung i 1522 - neppe født lenge før år 1500 - og at man må kunne anta at de to Anfinn'er i 1522 har vært far og sønn. I et supplement til denne artikkelen viser han til ovennevnte diplomer. Han skriver: «Anders Anfinnssøn Soop, som altsaa døde en tid før 1510, og hustru Synnøve Torgilsdatter, som levet endnu 1511, maa uten tvil være forældre til Anfinn (Anderssøn) Soop paa Underdal 1522¹ og dennes barn igjen er saa Anders Anfinnssøn Soop paa Underdal 1563 og hans søskende. ¹ Anfinn Soop og Anfinn paa Underdal, som nævnes i N. R. J. III, synes at være én og samme mand, ikke far og søn som i nærvær. tidsskrift I s. 202 antat.». Jeg anser imidlertid ikke at ovennevnte argumentasjon sannsynliggjør at «Andfind Sop» og «Andffindt paa Vnderdal» i 1522 er én og samme person. Rimeligvis er det nok en generasjon mellom far til «Anders Soop paa Underdal» i 1563 og den «Anders Anfinnson Sop» som døde før 1511. Jeg tror derfor fortsatt at «Anfinn Soop» og «Anfinn paa Underdal» er far og sønn! Slekten Soop nevnes av Absalon Pederssøn Beyer (1528-75) i hans «Om Norgis Rige» som en av de gamle adelsætter i Sogn: «Det tredie stict er Bergens stict. Endog det er mindre end enten Trondhiem heller Opslo, fordi der er ickun 33 prestegield vdi, huilchet stict ligger mit vdi Norge, oc er det fasteste med höge berg, fiorder, viger, strömmer, daler, skouger, oc andre befestninger, dog er det icke regnendis iblant de wuerdigste, oc endog det er icke rigt paa korn, dog er det veldigt aff andre varer, som er smör, oc synderlig j Sogn. Om huilchet mand dette ordsprog haffuer:koen skider icke smör j Sogn, huor med det giffuis tilkende, at Sogn er eit rigt fogederi paa smör, dog faar mand det ey saa til offuerflödighed, at koen kaster det fra sig. Vdi Sogn voxer got reent korn, dog endog at de saa haffre vd, höste de dog mange steder byg. Der ere gode, fede, diube leeragre, der er god gresgang paa bergene oc j dalerne, fet fæ, f[ekvist]d ost, lax: der er oc merckelig vilduare med loß, vlffuer, reffuer, graaverck, otter, maard, felfrås, hermelin, oc skiöne skouge: det giffuer tilkiende den berömde stuffue til Quale j Sogn j Stedie prestegield, som hörde her Nils Henrichßön Norgis rigis hoffmester til, vdi huilchen veggene ere saa tycke, at en mand kand side paa en hest oc ride ind at dören, huilchen som er ickun iij stock hög. Der er oc god tiere til fongs, fede bucker, gieder, oc grumme biörne, oc duelige biörnemend, saadan som Gunner paa Quam er j Vdland. Der haffuer boet j fordoms tid stadzelig adel oc ridderskab, saa som paa for Quale, paa Slindre, Talgeseter. Der haffuer boet oc endnu boer aff de oxeföders adel, som er en af den elste adel, item Soop, Beyere etc.» Av Soop-godset, som i det 16. århundre må ha utgjort nærmere 50 løp smør (omtrent dette må Anfinn ha eid i 1522), er kun vel en tiendedel av dette fortsatt i slektens eie i 1670-årene. Soop'enes ættegård var den store gården Undredal i Aurland, og her bodde vel også Anfinn. At han, tross sin adelige herkomst, ikke har skilt seg spesielt ut fra distriktets øvrige storbønder, fremgår av at fogden fører ham inn i manntallet som «Andfinn paa Soop», selv om det aldri har eksistert noen gård med dette navn i Sogn. O. Rygh skriver om Undredal i «Norske Gaardnavne»: Gård nr. 51, Undredal, «capella b. Nicolai de Undradal» ca. 1321 (latin efter senere avskrift) (DN IV 151), «i Undradale» i 1340 (DN IV 244), «capellania s. Nicholay de Vndradal» i 1348 (latin) (DN VII 211), «i Vndradale» BK.34 b, «kapellan i Vndradale», [k. i Vndrudale] BK. 47 b, «i Vndrudal» BK. 47 b, Vnderdall (NRJ III 403 og 405) og i årene 1563, 1603, 1611, 1667 og Underdal i 1723. «í Undradali» forklares af O. Rygh som genitiv flertal av «undr» (nominativ), «Vidunder, noget forunderligt» (bl. a. brukt om spøkeri). Samme ord i genitiv entall finner han i navnene Undersåker i Jämtland og Undersaaker i Inderøen. E. Lidén oppfatter derimot Undersaaker som «Undornsakr», og dermed mister O. Rygh.'s forklaring av Undradalr en vesentlig støtte. Et navn, som kunne tenkes å ha sammenheng med dette, er Undrum i Sem Jarlsberg, hvis eldste bevarte form er Undreimr. S. B. antar at Undr- i dette navn er en komparativform, som betyr «den lavere», beslektet med tysk «der untere» (oldhøytysk untaro) og som forholder seg til preposisjonen undir som en lignende form ofr- i gårdsnavnet Ofrin til preposisjonen yfir. Hvorvidt S. B. har rett i å forklare Undreimr i Sem slik, er muligens tvilsomt, men forklaringen kunne passe godt for dette navnet, da dette dalføre kun er bebygget i den aller nederste del ved Aurlandsfjorden. Det kan ha vært bøyd: Nom. *Undridalr, dat. (í) Undradali. Muligens svarer den nåværende uttale óndre- til den gamle nom. *Undri-; Undra- skulle regelrett bli óndra-. Underdalen i S. Fron, hvor gamle former mangler, kan forklares av preposisjonen undir, under (lavere liggende dal). Undedal i Mo skrives i gammel tid Unnæ-, ikke Undr-, og har altså en annen opprinnelse. Undershaug i Snåsen er neppe, som antatt, et opprinnelig *Undrshaugr, men *Undornshaugr. Om Underøen i Nesne kan intet bestemt sies. Om den gamle form av Undredal virkelig skulle ha vært Undradalr, må vel «undr» her bety spøkeri, siden undra- ville være genitiv flertall. Soop hadde som våpen tre blomster i en vase. Henning Sollied skriver: «I Hirtzholms vaabenbok angis «de Sopper» at ha ført et vaaben med en vase, hvori tre blomster (med stilker)! Dette uheraldiske vaaben ser unegtelig litt mystisk ut, men ikke desto mindre har det virkelig været brukt! Hr. Zacharias Christopherssøn Holcks vaaben findes flere steder i Veø kirke, det viser et masteløst skib og over det en vase med tre blomster, og samme vaaben har sønnen hr. Henrik Christopherssøn Holck i sit segl. Dette merke er meget interessant, idet det utvilsomt indeholder hr. Zacharias' fædrene og mødrene vaaben, Holck og Soop. Holk betyr nemlig et eget slags skib (se Glossar til Norges Gamle Love), og slegtens navn og vaaben er da formodentlig hentet fra dette.» Soop-ætten eide en tid Veø kirke i Romsdalen, og våpenskjoldet er å finne på prekestolen (kombinert våpen). I Vangskirken finnes Soop-slektens våpen både i et felt i sakristiet og på prekestolen (Losnaætten eide tidligere kirken). 1 Historia i Aurland: Soop-ætta i Undredal Medlemmer av adelsætta Soop heldt til i Undredal i seinmellomalderen. Dette var ei lågadeleg ætt med greiner både i Sverige og Noreg. Publisert 26.01.2007 08:38. Anders Soop er den første frå ætta som er registrert med bustad i Sogn X i 1521. Anfinn Soop budde i Undredal i 1522. Han høyrde til ei lågadeleg ætt, og er i 1522 nemnd som den største skattytaren i Sogn med store eigedomar i Aurland og andre sognebygder, og i Hallingdal. Soop-ætta hadde tre blomar i ein vase som våpen. Soop-ane i Undredal spreidde også ættegreinene sine til Borgund på Sunnmøre gjennom giftarmål. Oldebarenet til Anfinn Soop, Kirsten Soop, vart gift Blix og var mor til Hans Blix som vart fut i ytre Sogn og budde på Flesje i Balestrand (sjå Futegardstida på Flesje). Eigedomane til Soop-ættlingane i Undredal gjekk seinare mellombels over til andre store jordeigarar med sete i Bergen. -------------------------------------------------------------------------------- Fra Dokumentasjonsprosjektet - Absalon Pederssøn Beyer (1528-1575): «Om Norgis Rige», del 3, side 69-70. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn, NST Bind I (1928), side 202-203, 213, 215-216. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn - Etsupplement, NST Bind II (1930), side 167. -------------------- http://www.tore-nygaard.com/ Biografi - Biography «Andfind paa Sop» bodde i Aurland sogn og var en av de største skatteyterne i Sogn på sin tid. Han nevnes i regnskapene over tiendepengeskatten i 1522, hvor han betaler 34 lod sølv i skatt, motsvarende vel 2 mark kölnsk (NRJ III,side 402). To diplomer fra 1510 og1511 viser at hans foreldre var Anders Anfinnson Soop, død før 1511, og Synnøve Thorgilsdatter som bodde i Sogn i 1511. Det første diplomet, datert Ål prestegård 26.11.1510, omhandler gården Gudbrandsgård i Hol, som Synnøve Torgilsdatter overdrar til Gudrun Bjørnsdatter. Ifølge diplomet er Anders død en tid før (DN VI 653): «... ath hon war seet her j Hallingga dal thil retthis med en qwinna som hetter Swnneff Thørgils dotther som gozsid hawer føølt sedan Anders Anffin son døøde. ...». Det andre er datert Oslo 22.02.1511, og bekrefter overenskomsten (DN VI 654): «... Sønniwæ som Anders Sop haffde till hwsbonde boendes j Sogn om *ern gaard som hæther Gwdbrandzgaard liggendes j Hallingedall j Aall sokn ...». I samme manntall nevnes også en «Andffindt paa Vnderdal», som imidlertid kun betalte 4 lod sølv i skatt. I sin første artikkel om Soop-slekten skriver Henning Sollied at den sistnevnte Anfinn må ha vært ganske ung i 1522 - neppe født lenge før år 1500 - og at man må kunne anta at de to Anfinn'er i 1522 har vært far og sønn. I et supplement til denne artikkelen viser han til ovennevnte diplomer. Han skriver: «Anders Anfinnssøn Soop, som altsaa døde en tid før 1510, og hustru Synnøve Torgilsdatter, som levet endnu 1511, maa uten tvil være forældre til Anfinn (Anderssøn) Soop paa Underdal 1522¹ og dennes barn igjen er saa Anders Anfinnssøn Soop paa Underdal 1563 og hans søskende. ¹ Anfinn Soop og Anfinn paa Underdal, som nævnes i N. R. J. III, synes at være én og samme mand, ikke far og søn som i nærvær. tidsskrift I s. 202 antat.». Jeg anser imidlertid ikke at ovennevnte argumentasjon sannsynliggjør at «Andfind Sop» og «Andffindt paa Vnderdal» i 1522 er én og samme person. Rimeligvis er det nok en generasjon mellom far til «Anders Soop paa Underdal» i 1563 og den «Anders Anfinnson Sop» som døde før 1511. Jeg tror derfor fortsatt at «Anfinn Soop» og «Anfinn paa Underdal» er far og sønn! Slekten Soop nevnes av Absalon Pederssøn Beyer (1528-75) i hans «Om Norgis Rige» som en av de gamle adelsætter i Sogn: «Det tredie stict er Bergens stict. Endog det er mindre end enten Trondhiem heller Opslo, fordi der er ickun 33 prestegield vdi, huilchet stict ligger mit vdi Norge, oc er det fasteste med höge berg, fiorder, viger, strömmer, daler, skouger, oc andre befestninger, dog er det icke regnendis iblant de wuerdigste, oc endog det er icke rigt paa korn, dog er det veldigt aff andre varer, som er smör, oc synderlig j Sogn. Om huilchet mand dette ordsprog haffuer:koen skider icke smör j Sogn, huor med det giffuis tilkende, at Sogn er eit rigt fogederi paa smör, dog faar mand det ey saa til offuerflödighed, at koen kaster det fra sig. Vdi Sogn voxer got reent korn, dog endog at de saa haffre vd, höste de dog mange steder byg. Der ere gode, fede, diube leeragre, der er god gresgang paa bergene oc j dalerne, fet fæ, f[ekvist]d ost, lax: der er oc merckelig vilduare med loß, vlffuer, reffuer, graaverck, otter, maard, felfrås, hermelin, oc skiöne skouge: det giffuer tilkiende den berömde stuffue til Quale j Sogn j Stedie prestegield, som hörde her Nils Henrichßön Norgis rigis hoffmester til, vdi huilchen veggene ere saa tycke, at en mand kand side paa en hest oc ride ind at dören, huilchen som er ickun iij stock hög. Der er oc god tiere til fongs, fede bucker, gieder, oc grumme biörne, oc duelige biörnemend, saadan som Gunner paa Quam er j Vdland. Der haffuer boet j fordoms tid stadzelig adel oc ridderskab, saa som paa for Quale, paa Slindre, Talgeseter. Der haffuer boet oc endnu boer aff de oxeföders adel, som er en af den elste adel, item Soop, Beyere etc.» Av Soop-godset, som i det 16. århundre må ha utgjort nærmere 50 løp smør (omtrent dette må Anfinn ha eid i 1522), er kun vel en tiendedel av dette fortsatt i slektens eie i 1670-årene. Soop'enes ættegård var den store gården Undredal i Aurland, og her bodde vel også Anfinn. At han, tross sin adelige herkomst, ikke har skilt seg spesielt ut fra distriktets øvrige storbønder, fremgår av at fogden fører ham inn i manntallet som «Andfinn paa Soop», selv om det aldri har eksistert noen gård med dette navn i Sogn. O. Rygh skriver om Undredal i «Norske Gaardnavne»: Gård nr. 51, Undredal, «capella b. Nicolai de Undradal» ca. 1321 (latin efter senere avskrift) (DN IV 151), «i Undradale» i 1340 (DN IV 244), «capellania s. Nicholay de Vndradal» i 1348 (latin) (DN VII 211), «i Vndradale» BK.34 b, «kapellan i Vndradale», [k. i Vndrudale] BK. 47 b, «i Vndrudal» BK. 47 b, Vnderdall (NRJ III 403 og 405) og i årene 1563, 1603, 1611, 1667 og Underdal i 1723. «í Undradali» forklares af O. Rygh som genitiv flertal av «undr» (nominativ), «Vidunder, noget forunderligt» (bl. a. brukt om spøkeri). Samme ord i genitiv entall finner han i navnene Undersåker i Jämtland og Undersaaker i Inderøen. E. Lidén oppfatter derimot Undersaaker som «Undornsakr», og dermed mister O. Rygh.'s forklaring av Undradalr en vesentlig støtte. Et navn, som kunne tenkes å ha sammenheng med dette, er Undrum i Sem Jarlsberg, hvis eldste bevarte form er Undreimr. S. B. antar at Undr- i dette navn er en komparativform, som betyr «den lavere», beslektet med tysk «der untere» (oldhøytysk untaro) og som forholder seg til preposisjonen undir som en lignende form ofr- i gårdsnavnet Ofrin til preposisjonen yfir. Hvorvidt S. B. har rett i å forklare Undreimr i Sem slik, er muligens tvilsomt, men forklaringen kunne passe godt for dette navnet, da dette dalføre kun er bebygget i den aller nederste del ved Aurlandsfjorden. Det kan ha vært bøyd: Nom. *Undridalr, dat. (í) Undradali. Muligens svarer den nåværende uttale óndre- til den gamle nom. *Undri-; Undra- skulle regelrett bli óndra-. Underdalen i S. Fron, hvor gamle former mangler, kan forklares av preposisjonen undir, under (lavere liggende dal). Undedal i Mo skrives i gammel tid Unnæ-, ikke Undr-, og har altså en annen opprinnelse. Undershaug i Snåsen er neppe, som antatt, et opprinnelig *Undrshaugr, men *Undornshaugr. Om Underøen i Nesne kan intet bestemt sies. Om den gamle form av Undredal virkelig skulle ha vært Undradalr, må vel «undr» her bety spøkeri, siden undra- ville være genitiv flertall. Soop hadde som våpen tre blomster i en vase. Henning Sollied skriver: «I Hirtzholms vaabenbok angis «de Sopper» at ha ført et vaaben med en vase, hvori tre blomster (med stilker)! Dette uheraldiske vaaben ser unegtelig litt mystisk ut, men ikke desto mindre har det virkelig været brukt! Hr. Zacharias Christopherssøn Holcks vaaben findes flere steder i Veø kirke, det viser et masteløst skib og over det en vase med tre blomster, og samme vaaben har sønnen hr. Henrik Christopherssøn Holck i sit segl. Dette merke er meget interessant, idet det utvilsomt indeholder hr. Zacharias' fædrene og mødrene vaaben, Holck og Soop. Holk betyr nemlig et eget slags skib (se Glossar til Norges Gamle Love), og slegtens navn og vaaben er da formodentlig hentet fra dette.» Soop-ætten eide en tid Veø kirke i Romsdalen, og våpenskjoldet er å finne på prekestolen (kombinert våpen). I Vangskirken finnes Soop-slektens våpen både i et felt i sakristiet og på prekestolen (Losnaætten eide tidligere kirken). 1 1. Fra Dokumentasjonsprosjektet - Absalon Pederssøn Beyer (1528-1575): «Om Norgis Rige», del 3, side 69-70. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn, NST Bind I (1928), side 202-203, 213, 215-216. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn - Et supplement, NST Bind II (1930), side 167. -------------------- Død etter 1552. 5 barn. | Soop, Anfinn Andersen til Underdal (I98030)
|
| 6903 | {geni:about_me} Biografi: Dragsmarks kloster "(s. 410) av Wilhelm Berg står om Hans: "Fadern Höll Preseptor for dem och Hans Blef sedemera Sänd till Högskolan 1634 uti Slangerup på Seland, dar (hane) Höll i 3: ne år till 1637, da Dlåtts (hennes) Ren Ifwar Krabbe kallade Honom (till) Sitt kansli på Warberg; Han war (der) i 2: ne år till 1639, da fadern Nils för (ålder) och Sjuklighet nödsakades hemkalla Honom. " "Dat skrifes om Hans Att saktmodig han warit, tystlåten och gifmild ..." I boken kan man även läsa: "Jag genombrutet arbete läses Ännu i dag på kyrktornets väderflöjel: HH TA 1673, hvilket sålunda betyder Hans Hammar - Torbor Andersdotter (Brun)." | Hammar, Hans Nilsson (I49071)
|
| 6904 | {geni:about_me} Birger Jacobsen, 1879-1942, Norwegian teacher and explorer, who for many years worked for The Northern Exploration Co. in Spitsbergen, and in 1921 staked a daim to the central part of Jan Mayen between 80° 20' and 8° 50' w. l. Birger Jacobsen´s claim to parts of Jan Mayen was sold to the Norwegian State by his heirs for 170.000 NOK in 1552. Jacobsenhuset ble bygget i 1921 av Birger Jacobsen, Anders Andersen (Dobbel Anders) og Terje Tyholdt paX nordvestsiden av Nordlaguna på Jan Mayen. Den var opprinnelig tenkt som en vaktpost i tilfelle Ekerold skulle lande i nærheten, en episode som naX er kjent som 'krigen paX Jan Mayen'. Ekerold var ventet til øya for aX opprette en radiostasjon (se Eldste Metten), og Jacobsen hadde tenkt aX forhindre ilandstigningen. PaX sjøsiden av hytta sto skrevet: ''Camp EImberg. The property of Birger Jacobsen. Respect other peoples property.'' Hytta skal ha blaXst bort vinteren 1923-24 og Joestinhuset ble senere bygget paX omtrent samme stedet. Jacobsenhuset er oppgitt paX Richters kart (Richter 1946) som den hytta som ble brukt under reokkupasjonen av Jan Mayen i 1941, men dette maX heller ha vært Joestinhuset. http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392075153 http://books.google.no/books?id=zaUMdfjn_QoC&pg=PA221&lpg=PA221&dq=Jacobsen+Jan+Mayen+1952&source=bl&ots=k8lcwy5vOT&sig=LgA0Rb204VyG8dJpTevMnZH7VSE&hl=en&sa=X&ei=zxMiUJfgMOeo4gStz4DgDQ&ved=0CEsQ6AEwAA#v=onepage&q=Jacobsen%20Jan%20Mayen%201952&f=false http://brage.bibsys.no/npolar/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_10686/3/Meddelelser108.pdf | Jacobsen, Birger (I37465)
|
| 6905 | {geni:about_me} Birgitte Brahe[1] 1591 - 1627 Fødsel 1591 Køn Kvinde Død 1627 Sidst ændret 06 jun. 2010 Far Steen Ottesen Brahe, f. 21 dec. 1547, Gladsaxe, Skåne, Sverige , d. 11 apr. 1620, Kalundborg Slot (Ars H.) Mor Kirsten Hansdatter Holck, f. 10 apr. 1558, Barritskov (Bjerre H.) , d. 10 feb. 1599, Kalundborg Slot (Ars H.) Familie Frederik Reedtz, f. 1586, Antvorskov (Slagelse H.) , d. 08 jun. 1659, København (Copenhagen) Gift 09 jul. 1609 København (Copenhagen) Børn > 1. Kirsten Reedtz, f. 26 sep. 1610, Tygestrup (Kongsdal) - Undløse, Merløse, Holbæk, Danmark , d. 30 aug. 1646, Antvorskov (Slagelse H.) 2. Steen Reedtz, f. ca. 1612, d. 1682 > 3. Peder Reedtz, f. 17 nov. 1614, Tygestrup (Kongsdal) - Undløse, Merløse, Holbæk, Danmark , d. 10 jul. 1674, København (Copenhagen) > 4. Karen Reedtz, f. 1616, d. 1709 > 5. Margrethe Reedtz, f. Skønnet ca. 1618, d. 1697, Rydhave Gods (Ginding H.) > 6. Tønne Reedtz, f. ca. 1620, Svenstrup Gods (Ramsø H.) , d. 09 jun. 1669, København (Copenhagen) > 7. Sophie Reedtz, f. 22 jul. 1623, Tygestrup (Kongsdal) - Undløse, Merløse, Holbæk, Danmark , d. før 10 feb. 1691 > 8. Jørgen Reedtz, f. ca. 1625, Tygestrup (Kongsdal) - Undløse, Merløse, Holbæk, Danmark , d. 1682 > 9. Birte Reedtz, f. ca. 1625, Tryggevælde - Karise, Fakse, Præstø, Danmark , d. 15 mar. 1668, Svaneholm Slot, Skaane, Sverige > 10. Beate Reedtz, d. 1703 Sidst ændret 27 mar. 2010 Gift - 09 jul. 1609 - København (Copenhagen) Billeder Birgitte Brahe Coat of arms - Brahe Det enkle heraldiske Mærke, en Sølvpæl i sort Felt, og paa Hjelmen to sorte Vesselhorn, hvert belagt med en Sølv Bjælke og besat med 4 Paafuglefjer, senere tillige med en Paafuglefjer mellem Hornene, tyder i al sin Enkelhed paa høj Ælde. Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1950:II:22- 101 h.. KJM | Brahe, Birgitte Steensdatter (I98293)
|
| 6906 | {geni:about_me} Birgitte er eier av gården i 1942. Kjellrun | Fenstad, Bergitte Torgersdatter (I87277)
|
| 6907 | {geni:about_me} Birgitte Jacobsdatter MECHLENBORG 1693 - 1722 RESIDENCE: Barn: Nicolay og Anna BIRTH: 1693, (Berit/Berette) DEATH: 1722 Father: Jacob Johanssøn MECHLENBORG Mother: Kirsten Hansdatter TAUSAN Family 1 : Niels Christian AABOE MARRIAGE: ABT 1719 +Jacob Nielsen ABOE Kilde: nermo.org | Mechlenborg, Berethe Jacobsdatter (I89903)
|
| 6908 | {geni:about_me} Birgitte Samuelsdatter Arctander http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000071.html#I8025 * RESIDENCE: 12 barn * BIRTH: ABT 1600, (ca. 1590 ?) Stjørdal, NT | Arctander, Birgitte Samuelsdatter (I64166)
|
| 6909 | {geni:about_me} Birte Reedtz[1] 1625 - 1668 Fødsel ca. 1625 Tryggevælde - Karise, Fakse, Præstø, Danmark Køn Kvinde Død 15 mar. 1668 Svaneholm Slot, Skaane, Sverige Begravet Skurup Kirke, Skaane, Sverige Sidst ændret 27 mar. 2010 Far Frederik Reedtz, f. 1586, Antvorskov (Slagelse H.) , d. 08 jun. 1659, København (Copenhagen) Mor Birgitte Brahe, f. 1591, d. 1627 Familie Erik Hardenberg Gyldenstierne, f. 17 nov. 1622, d. 11 dec. 1665, Svanholm Gods (Krogstrup, Horns H.) Gift 16 jul. 1650 Køge, Ramsø, Roskilde, Danmark Børn > 1. Sophie Eriksdatter Gyldenstierne, f. 26 jul. 1655, d. 1730 Fødsel - ca. 1625 - Tryggevælde - Karise, Fakse, Præstø, Danmark Gift - 16 jul. 1650 - Køge, Ramsø, Roskilde, Danmark Død - 15 mar. 1668 - Svaneholm Slot, Skaane, Sverige Begravet - - Skurup Kirke, Skaane, Sverige Billeder Coat of arms - Reedtz Slægten Reedtz våben; et forfra set rødt Tyrehoved i Guld, paa Hjelmen en nedadvendt blaa Pil mellem to Guld Strudsfjer og yderst to røde Strudsfjer. Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1947:II:41. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I11232&tree=2 KJM | Reedtz, Birte Freriksdatter (I98302)
|
| 6910 | {geni:about_me} Birth 1680? (Han vart 1701 gift med Malena Ivarsdtr Risa fra Risa i Nærbø. Han tok over 12 spann i Risa etter svigermora i 1701. I Fute rekneskapen i 1725 er denne merknad sett ved bruket:» Denne part hører ikke til Lye Prestebol, vil ettersøges hvem eijeren dertil er». I skifte etter dattera Malena 15-12-1741 får me vita at der er 4 søstre. Thor Jan Horpestad august 2011) | Mossige, Anders Svensen (I88056)
|
| 6911 | {geni:about_me} Birth ca 1627, Nord Herøy Gård, Nordland, Norway Death bef 1660, Tjøtta, Nordland, Norway Father Peter Jacobsen Falch (1591-1644) Mother Anna Jonsdotter (ca1579-1673) Spouses 1Jesper Hansen Richard Birth 1610, Svendborg, Fyen, Denmark Death 1677, Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway Occupation Fogd på Helgeland Marriage1647, Tjøtta, Nordland, Norway Children Peter (1647-1714) Margrethe (1652-1677) Aleth (1651-1683) Notes for Jesper (Spouse 1) Forvalter, foged på Helgeland, senere på Kaupanger. Godsfoged og forpagter på Kaupanger. Førte det paysenske våben. Kilde: http://www.progressus.se/mormor_morfar/tree/ps07/ps07_027.html -------------------- Hun døde sandsynligvis i barselseng med datteren, der fik hendes navn på Tjøtta ca. 1660. | Falch, Margrethe Pedersdatter (I26904)
|
| 6912 | {geni:about_me} Birth location according to Bob Arthur Litsheim: Bjørndalen (Teiten), Evanger | Bergo, Knut Johannesson (I44452)
|
| 6913 | {geni:about_me} Birth: 6 Dec 1688 Skjonnestad, Rogaland, Norway Death: 23 Mar 1741 Etne, Hordaland, Norway http://www.familysearch.org/eng/search/frameset_search.asp?PAGE=/eng/search/ancestorsearchresults.asp -------------------- RESIDENCE: Tj.gjorde Nordenfj. (NT), sen. Eiker, Lom og Etne (1726-1741) OCCUPATION: Korporal ved dragonregimentet i 1708/10 og sersjant der i 1711 OCCUPATION: Løytnant (1719), Kapt. i 2det Vesterl. nat. Inf. Reg. (Etne, HO) BIRTH: 16 Dec 1688, Skjomestad, RO ? (Ovenstad: 'Skjønnestad' v. Stavanger) BAPTISM: (av tysk herkomst) EVENT: 6 barn http://nermo.org/slekt/d0025/g0000090.html#I7500 I henhold til kommandørkaptein Gustav Mørchs artikkel om familien von Hadeln ble Johan Henrik Ramm 02 juni 1719 gift med Anna von Hadeln på Toten. Han var da enkemann. Anna von Hadeln døde i Høland i 1742, gravlagt 28. april, og han i Etne 23 mars 1741 i følge samme kilde. | Ramm, Johan Henrik Kaptein (I71742)
|
| 6914 | {geni:about_me} BIRTH: 1708, Hadsel, NO BAPTISM: 5 Feb 1708, Hadsel, NO DEATH: ABT 1744, FØR 1745 EVENT: 26 Sep 1744, Myndig ved farens skifte Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000007.html#I45143 VIG. 5/8 1734 i Hadsel sogn. "1734. d 16 April trolovet Jens Monsón Steglo med Ellen Knúdtzd Bech. Spons: Mons Gabrielß Steglo, Ole Jenß Indbiór. Ægteviet den 5 Aúg." http://www.trekilen.com/slekt/toril4k/sidah/h____5uh.htm | Telleman, Jens Mogensen (I97792)
|
| 6915 | {geni:about_me} BIRTH: ABT 1678, Namdal, NT (?) DEATH: 17 Nov 1749, (25 Nov ?) Sparbu, NT BURIAL: 5 Dec 1749, Sparbu, NT EVENT: 16 Dec 1749, Skifte (avsl. 1751) Nermo.org Boet etter Margrethe er registrert 16 des. 1649, skiftet sluttet 18 mars 1750. Aktiva var 824 - 3 - 1, passiva 731 - 2 - 3. Blant aktiva var gården Tønne av skyld 2 sp. 8mkl., vurdert til 200 rdl. Hennes malte portrett tilhører Trondheim Historiske Forening. Hun var datter av Jacob Jespersen Richard, fogd i Namdalen. Årbok for N. Trøndelag Historielag 1927, Daae: Et drama på Mære,og Årbok 1944 s.46 ff | Richard, Margretha Jacobsdatter (I35499)
|
| 6916 | {geni:about_me} BIRTH: ABT 1699, Børsa, ST ? EVENT: 1701, Nevnt som 2 år gammel http://nermo.org/slekt/d0002/g0000053.html#I29855 | Ramm, Frantz Wilhelm (I89573)
|
| 6917 | {geni:about_me} Birth: Åsane Historielag: Døypte i Hamre prestegjeld 1816-1872 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12541816&personpostnr=13206&merk=13206 Marriage: Åsane Historielag: Vigde i Hamre 1816-1881 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=vi12541816&personpostnr=8544&merk=8544 Døde i Hamre sokn 1852-1968 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=HAMREDO&personpostnr=3377&merk=3377 | Myhr, Mikkel Andersen (I17174)
|
| 6918 | {geni:about_me} Birth: Åsane Historielag: Døypte i Hamre prestegjeld 1816-1872 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12541816&personpostnr=21540&merk=21540 Death: Døde i Hamre sokn 1852-1968 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=HAMREDO&personpostnr=514&merk=514 | Myhr, Kari Andersdtr (I17176)
|
| 6919 | {geni:about_me} Birth: Åsane Historielag: Døypte i Hamre prestegjeld 1872-1910 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12541872&personpostnr=5039&merk=5039 1900 Census: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01254&personpostnr=1065&merk=1065 | Myhr, Anna Johannesdatter (I6860)
|
| 6920 | {geni:about_me} Birth: Åsane Historielag: Døypte i Hamre prestegjeld 1872-1910 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12541872&personpostnr=5675&merk=5675 | Myhr, Karl Johannesen (I11812)
|
| 6921 | {geni:about_me} Birth: Åsane Historielag: Døypte i Hamre prestegjeld 1872-1910 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12541872&personpostnr=6185&merk=6185 1900 Census: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01254&personpostnr=1065&merk=1065 | Myhr, Malena Johannesdatter (I11813)
|
| 6922 | {geni:about_me} Birth: Åsane Historielag: Døypte i Hamre prestegjeld 1872-1910 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12541872&personpostnr=6800&merk=6800 1900 Census: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01254&personpostnr=1065&merk=1065 | Myhr, Ola Johannesen (I11814)
|
| 6923 | {geni:about_me} Birth: Åsane Historielag: Døypte i Hamre prestegjeld 1872-1910 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12541872&personpostnr=7283&merk=7283 1900 Census: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01254&personpostnr=1065&merk=1065 Emigranter fra Bergen 1874-1930: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=EMIBERG&personpostnr=76552&merk=76552 | Myhr, Andreas Johannesen (I11815)
|
| 6924 | {geni:about_me} Birth: Åsane Historielag: Døypte i Hamre prestegjeld 1872-1910 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12541872&personpostnr=8024&merk=8024 1900 Census: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01254&personpostnr=1065&merk=1065 | Myhr, Andrea Johannesdatter (I11816)
|
| 6925 | {geni:about_me} Birth: Åsane Historielag: Døypte i Hamre prestegjeld 1872-1910 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12541872&personpostnr=8489&merk=8489 1900 Census: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01254&personpostnr=1065&merk=1065 | Myhr, Karolina Johannesdatter (I11817)
|
| 6926 | {geni:about_me} BIRTH: BET 1590 AND 1626 http://home.eunet.no/~jeri/je/I947.htm -------------------- Brekke Herred bygdebok II, Engesæter, Ludvig, side 19 | Oppedal Indre, Karen Pedersdatter (I33684)
|
| 6927 | {geni:about_me} BIRTH: BET 1601 AND 1637, Østerbø, Kyrkjebø, Sogn og Fjordane, Norge http://home.eunet.no/~jeri/je/I942.htm | Torbernsdtr., Siri Torbjørnsdtr (I58948)
|
| 6928 | {geni:about_me} BIRTH: BET 1625 AND 1655 Lavik ættebok, PAGE: side 314 http://home.eunet.no/~jeri/je/I936.htm | Brensdal, Orlaug Olsdtr (I78501)
|
| 6929 | {geni:about_me} BIRTH: BET 1640 AND 1664 | Oppedal Indre, Lisbeth Guttormsdtr (I45506)
|
| 6930 | {geni:about_me} Biskop Ludvig Hanssøn Munthes 6te Dotter, gift med Ivar Andersen paa Giermenæs, Foged over Romsdalen. 4 af deres 5 Børn toge Moderens Tilnavn. [Giesiing nævner ingen datter ved navn Iverisse/Regitse]. Eide i 1687 272 "Voger" jordegods. Av 6 barn antok 5 morens familienavn. Etter Anna og Iver er bevaret en stor antik Sølvkande med Aarstallet 1659 og Ægteparrets Initialer, tilligemed Munthernes Vaaben i ophøiet Arbeide paa Laaget. Samme Sølvkande har siden gaaet i Arv som Brudegave til alle nedstigende Led gjennem en Gren av Slægten og bærer ethvert Brudepars Initialer; den eies fortiden af Overlærer Karl Nielsen paa Lillehammer. (1896?). Barn: Ingeborg Iversdatter Munthe, 1659. Inger Iversdatter Munthe, ca 1662-1719. Anders Iversen Borch, rektor i Trondheim, 1664-1709. Elisabeth Iversdatter Munthe, 1665-1753. Ludvig Iversen Munthe, toller i Molde, ca 1666-1735. Iverisse Iversdatter Munthe, 1668-1715. Sources/kilder: -Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786), s. II(2):366 Tab. III "Munthe - Stammen." -------------------- 1639 - 28 Apr 1688 * BIRTH: 1639, Bergen, HO * DEATH: 28 Apr 1688, Vestnes, MR Father: Ludvig Hansssøn MUNTHE Mother: Ingeborg Sørensdatter FRIIS Family 1 : Iver ANDERSSØN * MARRIAGE: 1659 1. +Ingeborg Iversdatter MUNTHE 2. +Inger MUNTHE 3. Anders Iversen BORCH 4. +Elisabeth Iversdatter MUNTHE 5. +Ludvig MUNTHE 6. +Iverisse Iversdatter MUNTHE Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000030.html#I10696 -------------------- Biskop Ludvig Hanssøn Munthes 6te Dotter, gift med Ivar Andersen paa Giermenæs, Foged over Romsdalen. 4 af deres 5 Børn toge Moderens Tilnavn. [Giesiing nævner ingen datter ved navn Iverisse/Regitse]. Eide i 1687 272 "Voger" jordegods. Av 6 barn antok 5 morens familienavn. Etter Anna og Iver er bevaret en stor antik Sølvkande med Aarstallet 1659 og Ægteparrets Initialer, tilligemed Munthernes Vaaben i ophøiet Arbeide paa Laaget. Samme Sølvkande har siden gaaet i Arv som Brudegave til alle nedstigende Led gjennem en Gren av Slægten og bærer ethvert Brudepars Initialer; den eies fortiden af Overlærer Karl Nielsen paa Lillehammer. (1896?). Barn: Ingeborg Iversdatter Munthe, 1659. Inger Iversdatter Munthe, ca 1662-1719. Anders Iversen Borch, rektor i Trondheim, 1664-1709. Elisabeth Iversdatter Munthe, 1665-1753. Ludvig Iversen Munthe, toller i Molde, ca 1666-1735. Iverisse Iversdatter Munthe, 1668-1715. Sources/kilder: -Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786), s. II(2):366 Tab. III "Munthe - Stammen." -------------------- 1639 - 28 Apr 1688 * BIRTH: 1639, Bergen, HO * DEATH: 28 Apr 1688, Vestnes, MR Father: Ludvig Hansssøn MUNTHE Mother: Ingeborg Sørensdatter FRIIS Family 1 : Iver ANDERSSØN * MARRIAGE: 1659 1. +Ingeborg Iversdatter MUNTHE 2. +Inger MUNTHE 3. Anders Iversen BORCH 4. +Elisabeth Iversdatter MUNTHE 5. +Ludvig MUNTHE 6. +Iverisse Iversdatter MUNTHE Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000030.html#I10696 | Munthe, Anna Margrethe Ludvigsdatter (I27297)
|
| 6931 | {geni:about_me} Bjørn Olsen Spilling fra Vigmostad ble henrettet 17. januar 1611 etter å ha sittet i varetekt fra 13. desember året før. Han er den eneste i disse tre lokale sakene som er nevnt i våre lokale bygdebøker. Det står i kilden (lensregnskapene) at han ble henrettet for Xmotvillighet og ugudelighetX. Man vet ikke hva mer dette går ut på, men det må ha vært en alvorlig opposisjon mot øvrigheten og mulig blasfemi siden det førte til dødsstraf. Bøddelen het Xmester EllingX, og han var bøddel på Agder fra 1604 til 1629. Alle henrettelser på Agder ble utført av denne bøddelen i denne perioden, og han bodde et sted i Mandals len. Boet til Bjørn Olsen Spilling ble taksert etter henrettelsen. Her fortelles litt om gjenstander i boet etter han; en kiste, en grå kasse, noen lysegråe bukser, kvinnetrøye, et stykke brunt klede, kvinnepels, sengeklede, 3 kyr m.m. | Olson Spilling, Bjørn (I75343)
|
| 6932 | {geni:about_me} Bjørn Ommundson * Far: Ommund * Mor: Ukjent * Kone: Ranveig Jonsdatter ** Barbara Bjørnsdatter ** Jon Bjørnson ** Halvard Bjørnson ** Marete Bjørnsdatter g. og æ. i Time, s. 180, nr. 3: Ommund er far til Bjørn Ommundson, Ådne Ommundson og Mikkel Ommundson, Ommunds kone er ukjent. g. og æ. i Time, s. 180, nr. 3c, g. og æ. i Time, s. 334, nr. 19: Bjørn Ommundson var gift med Ranveig Jonsdtr. og de hadde 4 barn Barbara Bjørnsdtr., Jon Bjørnson, Halvard Bjørnson og Marete Bjørnsdtr.. (Skifte 25-05-1692. Han er son til Åmund på gard nr 18 Nedre Time br 1 i Time som er nemnd i lens rekneskapen 1631-35. Han budde på gard nr 61 Tjensvoll br 2 i Time. Thor Jan Horpestad august 2011) | Time, Bjørn Ommundson (I88058)
|
| 6933 | {geni:about_me} Bjørn. Bosted Bjørn. | Brynlund, Elisabeth (I17505)
|
| 6934 | {geni:about_me} Ble Blind av giktfeber som 15 åring Årsak fiske i åpen båt (listerbåt) Bodde med sin mor i oddan til hun døde,senere var han på gamlehjemmet i Seivåg,hvor han er gravlagt.. | Hansen, Kristian Ludvig (I74049)
|
| 6935 | {geni:about_me} Ble født utenfor ekteskap. Dåp7.9.1838 i Borgund. Faddere: Knud Jacobsen Langevaag, Anders Moldværholm, Johan Larsen Kipperberg, Karen Torkildsdtr., Berte Jetmundsdtr. Kipperberg. Gift 22.7.1866 i Borgund. Forlovere: Knud Bang og Peter Thorkildsen. 1875-telling for Ålesund: Iver (yrke matros) bor i Buholmstrand med kona og 4 barn; Hansine Ingeborg Anna, Thomas Martin, Marius Harald, Edvold(Idval) Oluf Kristian. Død av "Lungebetændelse". | Thorkildsen, Iver Kornelius (I79916)
|
| 6936 | {geni:about_me} Ble gift i året 179? med,Kaptein Søren Schjelderup Holst, Født 1775 død 2 januar 1882 på Indbryn i Stod 9 Barn | Klüver, Anna Ursula (I71410)
|
| 6937 | {geni:about_me} Ble gravlagt ved Leirfjord kirke. Gravminnet ble desverre fjernet på slutten av 1990-tallet. | Jæger, Martha Zahl (I65844)
|
| 6938 | {geni:about_me} Ble gravlagt ved Leirfjord kirke. Gravminnet ble desverre fjernet på slutten av 1990-tallet. | Lund, Hans (I92406)
|
| 6939 | {geni:about_me} Ble i 1757 dimittert fra Trondhjems katedralskole; etter de to første eksamner ble han informator hos prost Simon Kildal i Trondenes. Teol. attestas i 1761. 30 september 1763 resid. pastor til Vardø. 15 juli 1771 sogneprest til Stegen og 14. august 1782 til Sparbu. I Det Norske Videnskapsselskaps manuskriptsamling finnes en skrivelse fra ham datert Vardø 3. april 1769 til biskop Gunnerus om lodden. (Vid.selsk.kat.utg. av R. Nyerup, side 562 Kilde Slektsboken Kaurin 1 Forfatter W. Kaurin 1930 | Kaurin, Henning Junghans (I70057)
|
| 6940 | {geni:about_me} Ble iflg Gunnerus liste kapellan her (Steigen) i 1675 men døde alt samme år. | Hartvigsen, Hans (I49440)
|
| 6941 | {geni:about_me} Ble kalt for Emilie | Barth, Johanne Emilie (I53223)
|
| 6942 | {geni:about_me} Ble kommandant på Kongsvinger festning, major grad. Kilde: nermo.org | Matheson, Jacob Fredrik (I90630)
|
| 6943 | {geni:about_me} Ble også kalt Magdeli og Magnhild | Magnilde, Magnelle Rasmusdtr Kvalheim (I54573)
|
| 6944 | {geni:about_me} Ble verge for barna til svogeren Per. | Skarnes, Ola Jensen (I79644)
|
| 6945 | {geni:about_me} Blev 1610 Skibskapitajn og var 1613-30 Holmens Chef, kun med en lille Afbrydelse o. 1618, da han, tiltalt for Pligtforsømmelse, var suspenderet en kort Tid fra Embedet. Naar undtages, at han 1621 krydsede uden forSundet for at forhindre, at fremmede Tropper uden Kongens Tilladelse førtes igjennem det, vides han ikke i disse 17 Aar at have haft Udkommandoer. 1630 forløvedes han fra sin Bestilling for at føre Tilsyn med Jærnværkerne i det sydlige Norge, til hvilket Land han var bleven knyttet dels ved Giftermaal med Karen Clausdatter Mylting, der bragte ham Gaarden Tose (Thorshof) ved Frederiksstad, dels ved Forleninger, nemlig Rejns Kloster (1628-40) og Tune og Vemb Skibreder (1640-47), dels endelig ved Deltagelse i Bestyrelsen af Ejdsvolds og Bærums Jærnværker. Han kunde ikke hindre Bjærgværksdriftens Tilbagegang og vakte derved Mishag hos Kongen, men 1640 tilbagekaldte denne dog sin Ordreom at tiltale ham, da det maatte anses for godtgjort, at Forfaldet skyldtes Omstændigheder, hvorover S. V. ikke var Herre. Han døde i Begyndelsen af 1647, overlevet af sin Hustru. I Aarhus Domkapitel var han forlenet med en Præbende. Ikke langt fra Tose ejede han Gaardene Huseby og Lysaker. Hans norske Jordegods ansloges 1639 til at udgjøre 427 Tdr. Hartkorn. Han har stiftet et Par Legater. Budstikken IV (1823), Sp. 792 f. Saml. t. d. norske Folks Sprog og Hist. V, 456 ff. Moe, Tidsskr. f. d. norske Personalhist., N. R., S. 399 f. Lind, Krist. IV og hans Mænd p. Bremerholm S. 73 ff. Gift med Karen ca 1624. Død i februar 1647. http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Tose | Willumsen Rosenvinge, Sten (I38278)
|
| 6946 | {geni:about_me} Blev 31/1 1652 sognepræst i Gjerdrum. Ordineret 6/2 s.å. Var sognepræst her i godt 45 år. Gift i Gjerdrum 3/10 1652 med: ELLEN OLSDATTER GRUE. Født 1610 i Grue. Død 1702 i Gjerdrum. Børn: 1) Karen Olsdatter Grue (17-2) og 2) Anne Olsdatter Gjerdrum (1634-1711) Gift med lademager i Christiania Jørgen Nielsen. Kilde: http://www.androkles.dk/Koch/17Bio.htm | Gjerdrum, Ole Evenssøn (I36874)
|
| 6947 | {geni:about_me} Blev dim. fra Bergens Skole 1749, cand. theol. 1756.7.30 med non cont (??? f. ca 1726, d. 34 Aar gl. i Valle 1758.9.27) ==Kilder:== Slægden Hielm av B. Hielm | Hjelm, Peder Johannes (I70166)
|
| 6948 | {geni:about_me} Blev hun født i Vester Vedsted. Hendes forældre var lektor og sognepræst (senere biskop i Ribe) Hans Laugesen og Dorothea Hansdatter Tausen. 1581: Blev hun gift med enkemand Anders Sørensen Vedel. Brylluppet blev holdt på Ribe rådhus. Blandt gæsterne var hendes mands ungdomsven Tycho Brahe. 1582: Fik hun en datter, Maren Andersdatter Vedel 1583: Fik hun en søn, Lauge Andersen Vedel. 1585: Fik hun en datter, Anne Andersdatter Vedel (senere gift med Bertel Struck). 1586: Fik hun en datter, Zidsel Andersdatter Vedel, (senere gift med Povel Mortensen - biskop i Lund.). 1587: Fik hun en søn, Søren Andersen Vedel (senere præst i Ribe domkirke Levnedsbeskrivelse og gift med Susanna Pedersdatter). 1588: Fik hun en søn, Hans Andersen Vedel, der døde samme år. 1590: Fik hun en søn, Hans Andersen Tausanus. 1592: Fik hun en søn, Lauge Andersen Vedel (senere præst ved St. Catharinæ i Ribe). 1595: Fik hun en søn, Hans Andersen Vedel, (senere præst i Burlev). 1616: Blev hun enke. 1633: Den 27. december døde hun. Kilde http://reocities.com/Heartland/estates/5640/mettehlaugesen.html -------------------- Et brev fra Mette Hansdatter Laugesen til hendes søn, Søren Andersen Vedel, er bevaret "Kære Søn, Jeg har modtaget din sidste skrivelse, som du sendte mig den 25. maj, og erfarer, at du er kommet i gang med dit studium og er Gud ske lov og evig ære kommet på det sted, hvor du og dine lige kunne øves i Guds sande frygt og påkaldelse, tidlig og silde, hvilket er mig meget kært at høre, og du kan ikke vise mig mere godt, end at du frygter Gud og skikker dig ærlig og vel med alle og flyer ondt selskab og drukkenskab, og for Guds skyld, vær flittig med ditstudium og din lærdom, for at til sin tid måtte end med Guds hjælp blive min alderdoms støtte." | Laugesen, Mette Hansdatter (I49272)
|
| 6949 | {geni:about_me} Blev underofficer 1848, lærer ved underofficersskolen i Bergen 1861-65 og uttraadte av militærtjenesten som fanejunker i 1866, da han aaret før var bleven lensmand i Hammer og Alvesund, og flyttede da fra gaarden Elvik til Skjærven i Hammer ,hvor han boede til sin død 31/3-1885, da han sammen med sin søn Haakon omkom ved kuldseiling paa Sørfjorden. Var meget benyttet i kommunens tjeneste, ordfører 1854-57, valgmand 1856-59 og 62 ,desuten overformynder 1859-65. Han eiede ogsaa gaarden Nedre Tveddt i Alversund, hvor han byggede nye huse. | Daae, Hans Hansson (I3251)
|
| 6950 | {geni:about_me} Blid og glad person. Sosial og pratsom. | Hodne, Ingrid Johanne (I30698)
|