Notater
Treff 7,151 til 7,200 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 7151 | {geni:about_me} Carl Gustav baron Wedel Jarlsberg (1854X1924) til Atlungstad herregaXrd i Stange | Wedel-Jarlsberg, Carl Gustav Baron (I20868)
|
| 7152 | {geni:about_me} Carl Henrich Schultz ble født 18. august 1730 på Lyng, Verdal, Nord-Trøndelag. Foreldrene hans var Johan Arnold Schultz og Johanne Katrine Langeland. Carl Henrich ble oberst og senere bosatt på Gjørv i Inderøy, Nord-Trøndelag. Han giftet seg i 1725 med Sophie Katrine Meyer. Sophie Katrine Meyer ble født 18. juli 1741 på Lyng i Verdal, Nord-Trøndelag. Foreldrene hennes var Søren Nielsen Meyer og Magdalene Kristine Mohrsen. Carl Henrich og Sophie Katrine hadde en datter: 1. Johanne Katrine, f. 2.2.1767 Sophie Katrine døde 29. august 1773, 32 år gammel. Carl Henrich giftet seg på ny den 4. februar 1776 i på Skånes i Verdal, Nord-Trøndelag med Ellen Sophia Coldevin Bay. Carl Henrich døde 16. februar 1807, 76 år gammel. | Schultz, Carl Henrich (I21059)
|
| 7153 | {geni:about_me} Carl Henrich Schultz ble født 18. august 1730 på Lyng, Verdal, Nord-Trøndelag. Foreldrene hans var Johan Arnold Schultz og Johanne Katrine Langeland. Carl Henrich ble oberst og senere bosatt på Gjørv i Inderøy, Nord-Trøndelag. Han giftet seg i 1725 med Sophie Katrine Meyer. Sophie Katrine Meyer ble født 18. juli 1741 på Lyng i Verdal, Nord-Trøndelag. Foreldrene hennes var Søren Nielsen Meyer og Magdalene Kristine Mohrsen. Carl Henrich og Sophie Katrine hadde en datter: 1. Johanne Katrine, f. 2.2.1767 Sophie Katrine døde 29. august 1773, 32 år gammel. Carl Henrich giftet seg på ny den 4. februar 1776 i på Skånes i Verdal, Nord-Trøndelag med Ellen Sophia Coldevin Bay. Carl Henrich døde 16. februar 1807, 76 år gammel. | Meyer, Sophie Katrine (I28288)
|
| 7154 | {geni:about_me} Carl Johannes Jacob Kirchheiner blev kontorist i København og senere handelsagent ved F W Hey's vinhandel i København. Tittel: Købmand | Kirchheiner, Carl Johannes Jacob (I68740)
|
| 7155 | {geni:about_me} CARL KIRCHHEINER ble født 10. Mars 1804 i København, og døde 19 December 1875. Han giftet seg med EMMA C. F. VADSKJÆR 28. Juli 1826. Hun ble født 19. August 1805, og døde 31 August 1872. Carl Kirchheiner startede som sin far, Carl Frederik Kirchheiner, på en militær karriere, og blev sekundløjtnant i 1822. Men tog sin avsked allerede i 1826 og blev derefter toldbetjent. Samme år blev han gift med en skuespillerinde Emma Conradine Francisca Wadskiær (1805-1872). Han havde åbenbart også lidt svaghed for teatret som sine fætre Johan Frederik og Søren Christian. Blot 4 og en halv måned efter bryllupet i December deres første søn med det forrygende navn Agatockles Carl Emanuel Kirchheiner. Han blev senere branddirektør i Aalborg. Deres anden søn, også med et forrygende navn, var Alexis Emil Viggo Valdemar. Han fortsatte en anden af familiens metierer, nemlig lærergerningen. I øvrigt havde Carl i alt alle 9 børn nogle fantastiske navne. Den anden datter kaldes fx Gurli Nahyde Alvhilde Camilla og den 3. sønn: Christian Nicolai Løvenbalk Rousseau. | Kirchheiner, Carl Frederik (I68734)
|
| 7156 | {geni:about_me} Carl Klitgaards Kjærulfske studier, Kornumgaardlinien, s.34 Jens Kjerulfs Hustru var af Adelstand, og den Antagelse, at hun var Datter af Anders Bondes Søn, Hans Andersen i Kornumgaard. Sandsynligvis har hun siddet Enke paa Grevefejdens Tid, og dette kan være en naturlig Aarsag til, at Familiens Besiddelser ikke kom til at dele Skæbne med saa meget andet Bondegods X at blive forbrudt til Kronen efter Klementsfejden. Jens Kjærulf og Hustru havde i Følge Dyrskjøt mange Børn. | (Bonde?) Eg, NN 1 Hansdatter (I52890)
|
| 7157 | {geni:about_me} Carl Klitgaards Kjærulfske studier, s. 10 N. N. Andersdatter Kjærulf, gift i Gjettrup (Ulsted Sogn) »och hendis Dater haffde Peder Munch à Haubrogaard och boede i Giettrup«3. Værdien af denne Angivelse er næppe stor, men Sagen vil blive gjort til Genstand for nærmere Omtale under Afsnittet om Kornumgaardlinien, hvor Familien Munk fra Gjettrup omtales. Noget er dog helt forkert N:N: ANDERSDATTER ER FØDT FØR SIN MODER ??????????? | Kjerulf, N. N. Andersdatter (I74965)
|
| 7158 | {geni:about_me} Carl tok artium 1835 og medisinsk embedseksamen med laudabilis 1842, var en tid distriktslege i Ryfylke, senere i Alstadhaug, 1853-58 var han universitetsstipendiat i fysiologisk kjemi, og ble 1/9-1866 statsfysikus i Kristiansand. | Hansen, Carl (I71569)
|
| 7159 | {geni:about_me} Carl var malermester i Kristiania | Petersen, Carl August (I50938)
|
| 7160 | {geni:about_me} Caroline var Johan ludwig Mowinckels første kone. fra www.snl.no: Gift 1) 9.10.1894 med Caroline Andrea Stabell (7.9.1871X23.4.1898), dotter til lege Fredrik Wilhelm Stabell (1836X1900) og Catharina Christine Sundt (1851X1922) Gift i Domkirken 1894: Kildeinformasjon: Bergen fylke, Domkirken, Ministerialbok nr. D 4 (1880-1907), Ekteviede 1894, side 120. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4557&idx_id=4557&uid=ny&idx_side=-122 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060621090122.jpg | Stabell, Caroline Andrea (I37229)
|
| 7161 | {geni:about_me} Catharina Elisabeth (Betzy) Skeel[1] 1803 - 1864 Fødsel 04 nov. 1803 Brobygaard Gods (Sønder Broby, Sallinge H.) Køn Kvinde Reference nr. 45 Død 8 dec. 1864 Ølstedgaard (Sallinge H.), Danmark [2] Begravet 15 dec. 1864 Sønder Broby Kirke (Sallinge H., Svendborg) [2] Tilknytning Ludvig Ditlev Schaffalitzky de Muckadell Skeel (relateret: Fadder for) Person-ID I9070 Skeel-Holbek-Santasilia-de-Muckadell Sidst ændret 25 sep. 2010 Far Sophus Peter Frederik Skeel, f. 22 jul. 1776, Pinneberg, Schleswig-Holstein, Germany , d. 22 nov. 1826, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) Mor Amalie Hedevig Trampe, f. 02 aug. 1776, Krabbesholm (Resen, Hindborg H., Viborg) , d. 13 aug. 1840, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) Familie Ludvig Detlev Schaffalitzky de Muckadell, f. 19 jan. 1804, Arreskov Slot (Sallinge H.) , d. 30 sep. 1864, København (Copenhagen) Gift 04 nov. 1830 Aaby Kirke (Aaby - Kær H.) [3] Børn > 1. Hedevig Charlotte Amalie Schaffalitzky de Muckadell, f. 13 sep. 1831, Ølstedgaard (Sallinge H.), Danmark , d. 18 sep. 1909, København (Copenhagen) 2. Charlotte Caroline Schaffalitzky de Muckadell, f. 11 dec. 1832, d. 24 aug. 1885 > 3. Erikka Josephine Eleonora Schaffalitzky de Muckadell, f. 05 okt. 1835, d. 03 mar. 1926 > 4. Sophus Erik Skeel Schaffalitzky de Muckadell, f. 10 sep. 1836, Ølstedgaard (Sallinge H.), Danmark , d. 10 jun. 1892, Møgelkjær Gods (Bjerre H., Vejle) 5. Jens Bernhard Maximillian Schaffalitzky de Muckadell, f. 20 dec. 1838, d. 20 jun. 1840 6. Betzy Adelaide Schaffalitzky de Muckadell, f. 13 jul. 1840, Ølstedgaard (Sallinge H.), Danmark , d. 31 okt. 1867, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) > 7. Ludvig Bernhard Maximillian Schaffalitzky de Muckadell, f. 10 maj 1843, Ølstedgaard (Sallinge H.), Danmark , d. 13 mar. 1922 Sidst ændret 11 nov. 2008 Fødsel - 04 nov. 1803 - Brobygaard Gods (Sønder Broby, Sallinge H.) Gift - 04 nov. 1830 - Aaby Kirke (Aaby - Kær H.) Død - 8 dec. 1864 - Ølstedgaard (Sallinge H.), Danmark Begravet - 15 dec. 1864 - Sønder Broby Kirke (Sallinge H., Svendborg) Billeder Coat of arms - Skeel Slægten Skeel fører det enkle tredelte heraldiske mærke; et tværdelt og i første felt delt skjold, hører til de ældst forekommende danske våbenmærker, som oftest ledsaget af et hjelmtegn med to svanehalse bidende i en ring. Historier Slægten Skeel - Scheel Notater kirkebogen starter ikke før 1814. Navn: kaldes i adelsårbogen Elisabeth (Betzy) Cathrine Skeel, skrives ved sit bryllup i kb. (1814-1834, Åby, Kær, Ålborg, DK., opslag 123, nr. 10) fróken Catrine Elisabeth de Skeel og ved sin begravelse ( i kb. 1849-1867, Sønderbroby, Sallinge, Svendborg, opslag 174, nr. 7) Catharina Elisabeth Skeel. Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1943:II:123- 193 b. [S65] Kirkebøger, A.O., 1849-1867, Sønderbroby, Sallinge, Svendborg, opslag 174, nr. 7. [S65] Kirkebøger, A.O., 1814-1834, Åby, Kær, Ålborg, DK., opslag 123, nr. 10. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I9070&tree=2 KJM 25.11.2010 | Skeel, Elizabeth (Betzy) Catharine (I92141)
|
| 7162 | {geni:about_me} Catharina Magdalena Scheen http://www.vestraat.net/iea-o/p585.htm#i22660 http://www.nermo.org/slekt/d0030/g0000005.html#I10433 | Scheen, Catharina Magdalena (I47341)
|
| 7163 | {geni:about_me} Catharina's husband Johannes appears to have started the shipbuilding at Haagenvik. The Haagenvik property was situated on the fjord, in an ideal place to build and launch large boats. He took over the ownership of the property from his father-in-law Frederick Stockfleth von Krogh. Frederick and his wife had 7 daughters and no son to inherit the estate. At that time it was not possible for a female to inherit the assets of one's father. Since Catharina was the oldest of his daughters, her husband became the legal successor. Johannes came from a family rich in sailing and shipbuilding tradition, and Haagenvik, with its direct access to the fjørd, was a perfect placeto build and launch ships. After this transfer, the name von Krogh dropped from association with the Haagenvik property. Thus the old officer farm became property of the Magnus family. The shipyard delivered its first vessel in 1852. At the time, Johannes Magnus lived in Hogganvik. He was a strong fellow from what is told about him. He was 6 feet and 6 inches tall. One time, some lumber had been ordered from Dokskar, and it was brought to Hogganvik as a raft. Johannes Magnus was not satisfied with the lumber. "What kind of material is it that you are bringing? It is nothingbut garbage" he said with a thundering voice. The man from Dokskar got upset and said that if Johannes Magnus could carry the largest piece of timber on his shoulders, he would give him the whole shipment for free. Magnus took the largest timber on his shoulders and carried it all the way from the docks to the barn, where he threw it on the ground. The timber remained at this spot as a reminder of Johannes' strength. Johannes Magnus had several sons and the two first born, Frederik and Morten, became the great shipbuilders at Haagenvik. http://genealogy.munthe.net/database/notes.html | von Krogh, Anna Maria Catharina (I67255)
|
| 7164 | {geni:about_me} Catharine Marie Krogh ===Ministerialbok=== * Birth not found: Halden - Lier - Kvinnherad - 1799 * Ekteviede 1837, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 273 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-275 Jens Peter Stang - Catharine Marie Krogh] - 10 Oct 1837 - Halden | von Krogh, Catharina Marie (I67295)
|
| 7165 | {geni:about_me} Catherine of Braganza,Queen consort of England, Ireland and Scotland. Consort 23 April 1662 X 6 February 1685 Consort to Charles II Father John IV of Portugal Mother Luisa de Guzmán Born 25 November 1638 Vila Viçosa, Portugal Died 31 December 1705 (aged 67) Bemposta Palace, Lisbon, Portugal Burial Jerónimos Monastery, Belém, Lisbon http://en.wikipedia.org/wiki/Catherine_of_Braganza http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=8384814 http://thepeerage.com/p10140.htm#i101397 http://www.geneall.net/P/per_page.php?id=4078 http://www.nndb.com/people/232/000095944/ | de Braganza, Catherine Henrietta Queen consort of England, Scotland and I (I96694)
|
| 7166 | {geni:about_me} Catherine Pegge F, #105024 Last Edited=28 Sep 2002 Catherine Pegge is the daughter of Thomas Pegge.1 Catherine Pegge and Charles II Stuart, King of Great Britain were associated. Children of Catherine Pegge and Charles II Stuart, King of Great Britain Charles FitzCharles, 1st Earl of Plymouth b. 1657, d. 17 Oct 1680 Catherine FitzCharles b. 1658, d. 1759 Citations [S11] Alison Weir, Britain's Royal Family: A Complete Genealogy (London, U.K.: The Bodley Head, 1999), page 256. Hereinafter cited as Britain's Royal Family. | Pegge, Catherine (I96706)
|
| 7167 | {geni:about_me} Cathrine "Trine" Andrea Stang (Faye) 1832-1890 Gift 30 Nov 1857 i Halden med: [http://www.geni.com/people/Niels-Stang/6000000014559115636 Niels Anker Stang] (1832-1914) ===Barn=== # Margrethe Cathrine Stang - 1858 - Halden # Cathrine Andrea Stang - 1860 # Antonette Petronelle Stang - 1863 # Anna Christine Stang - 1865 ===Kilder=== * Folketelling 1865 Fredrikshald prestegjeld: [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037979005928 Cathrine Andrea Stang f. Faye] * nettdiesen.com: [http://www.nettdiesen.com/7001.html Cathrine Andrea Faye] * tore.vamraak.no: [http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=18847 Catharine Andrea Faye] * Registreringssentral for historiske data: [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0101&kenr=007&bnr=0426 Niels Anker Stang] ===Ministerialbok=== * Fødte og døpte 1831-1832, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 4 (1823-1834), side 178 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7425&idx_id=7425&uid=ny&idx_side=-91 Cathrine Andrea Faye] -5 Oct 1832 - Halden * Ekteviede 1857, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 7 (1857-1865), side 283 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=384&idx_id=384&uid=ny&idx_side=-285 Niels Anker Stang - Cathrine Andrea Faye] - 30 Nov 1857 - Halden * Døde og begravede 1890, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 14 (1890-1906), side 3 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4898&idx_id=4898&uid=ny&idx_side=-5 Karoline Andrea Stang f. Faye] - 14 May 1890 - Halden | Faye, Cathrine Andrea (I27822)
|
| 7168 | {geni:about_me} Cathrine Sophie Nehammer[1] 1816 - 1898 Fødsel 06 jul. 1816 Holbæk Købstad Køn Kvinde Død 05 feb. 1898 Frederiksberg, København Sidst ændret 12 jan. 2010 Familie Erik Wilhelm Robert Skeel, f. 22 feb. 1818, Rørby Præstegaard , d. 05 nov. 1884, København (Copenhagen) Gift 01 nov. 1841 Skt. Nicolaj Kirke, Holbæk (Merløse H.) Skilt 1857 Børn > 1. Erikka Roberta Christine (Sophie) Wilhelmine Skeel, f. 16 maj 1843, Frederiksberg, København , d. 25 maj 1908, København (Copenhagen) > 2. Frederikke (Fritze) Christiane Skeel, f. 01 maj 1845, København (Copenhagen) , d. 11 apr. 1883, Ajaccio, France 3. Adelaide Caroline Charlotte Skeel, f. 09 apr. 1849, Dronninglund Slot (Hundslund Kloster) , d. 28 apr. 1912, København (Copenhagen) Sidst ændret 12 jan. 2010 Fødsel - 06 jul. 1816 - Holbæk Købstad Gift - 01 nov. 1841 - Skt. Nicolaj Kirke, Holbæk (Merløse H.) Død - 05 feb. 1898 - Frederiksberg, København Notater F.: Farver Carl Borromæus Nehammer og Sophie Frederikke Klein. Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1943:II:126. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I8860&tree=2 | Nehammer, Cathrine Sophie (I65676)
|
| 7169 | {geni:about_me} Cecilie Marie Bentsdatter Bentsen* Født: 1720 i Hellerup sogn i Sokkelund herred, Københavns amt Døbt: 1720 i Hellerup sogn i Sokkelund herred, Københavns amt Far: Bent Bentzen* Mor: Johanne Christence Norman* Ægtefælle: Nicolai Seidelin Christophersen Bøgh.* Gift: 31 jan 1747 i Helligåndskirken. Helligånds sogn i København, Københavns amt. Danmark . Børn: Christine Johanne Reutze. f. Bøgh.* Død: 1756 i Kerteminde sogn i Bjerge herred, Odense amt. Danmark Begravet: 1756 på Kerteminde kirkegaard.Kerteminde sogn i Bjerge herred, Odense amt. Danmark | Bentzen, Cecilie Marie Bentsdatter (I35763)
|
| 7170 | {geni:about_me} Census 1801: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f18010436&gardpostnr=59&personpostnr=308&merk=308#ovre | Grue, Anne Mortensdatter (I89200)
|
| 7171 | {geni:about_me} Census: "F. Michelet", age 62, born approximately 1809 appearing with Bergitta and Peter Dahl in the 1870 census. Occupation listed as Joyner (joiner--furniture carpenter) Census: In 1880 census in Chicago, IL with his other daughter Fredricke Schwarke. Listed as age 72, a carpenter born in Norway. Name given as: "Fredricks MISLETT", a widower. (Chicago, Cook, Illinois Family History Library Film1254192 NA Film Number T9-0192 Page Number 494B ) | Michelet, Fredrik Pettersen til USA (I20819)
|
| 7172 | {geni:about_me} Charles Ellingsen, Slekten Ellingsen. En gren av slekten Benkestokk, 252/98 | Dybfest, Karen Margrethe (I46517)
|
| 7173 | {geni:about_me} Charles Ellingsen, Slekten Ellingsen. En gren av slekten Benkestokk, 603/252. 1875 Census Pers.no. Household Given name Last name Sex Family pos. Marital status Occupation Year of birth Birth place Resid. status Horses Cattle Sheep Potatoes 272 1 1 Ove Lochert m hf g Gaardsbrug Selveier Notedriver %Fisk% 1834 %1844% Langnæs Songn Øxnes Præste b 1 5 16 10 273 2 Sofie Bergitte Lochert k Hans Kone g 1830 %1846% Sortl Præste b 274 3 Oluf Konrad Lochert m Son ug Hjelper Forældrene 1856 Sortl Præste b 275 4 Johan Morten Eng Lochert m s ug Hjelper Forældrene 1857 Sortl Præste b 276 5 Anetta Selene La?? Lochert k d ug Hjelper Forældrene 1860 Sortl Præste b 277 6 Anton Jentoft Lochert m s ug Hjelper Forældrene 1864 Sortl Præste b 278 7 Rangvald Josef Lochert m Son ug Hjelper Forældrene 1867 Sortl Præste b 279 8 Petra Josefine Lochert k d ug Hjelper Forældrene 1872 Sortl Præste b 280 9 Olaus Karolius Lochert k s ug Hjelper Forældrene 1875 Sortl Præste b 281 10 Ovedia Henryetta Axelsdatter k Tjenestep ug Tjenestpige 1852 Sortl Præste b 282 11 Sedne Marie Olsen k Tjenestepig ug Tjenestpige 1856 Bø Præste b 283 12 Elen Pedersdatter k Tjenestepig ug Tjenestpige 1833 Kvædfjords Præste b | Lockert, Ove Meldal Groenbech (I46519)
|
| 7174 | {geni:about_me} Charlotte ble oppdratt hos oberstløitnant Haagen Heyerdahl på Naddem i Høland og arvet etter ham 1000 speciedaler. 6 barn -------------------- Bor og forsørges i 1833 av Oberstløytnant Heyerdahl | Heyerdahl, Charlotte Amalie Amalie (I27728)
|
| 7175 | {geni:about_me} Charlotte Jemima Henrietta Maria FitzRoy1 F, #105026, b. 1650, d. 28 July 1684 Last Edited=20 Jan 2011 Charlotte Jemima Henrietta Maria FitzRoy was born in 1650 illegitimately.2 She was the daughter of Charles II Stuart, King of Great Britain and Elizabeth Killigrew.1 She married, firstly, James Howard, son of Thomas Howard.2She married, secondly, William Paston, 2nd Earl of Yarmouth, son of Sir Robert Paston, 1st Earl of Yarmouth and Rebecca Clayton, on 17 July 1672.3 She died on 28 July 1684.3 Charlotte Jemima Henrietta Maria FitzRoy was also known as Charlotte Jemima Henrietta Maria Boyle.1 Her married name became Howard.2 From 17 July 1672, her married name became Paston. Child of Charlotte Jemima Henrietta Maria FitzRoy and James Howard Stuarta Howard4 d. 1706 Children of Charlotte Jemima Henrietta Maria FitzRoy and William Paston, 2nd Earl of Yarmouth Lady Charlotte Paston+5 Charles Paston, Lord Paston+5 b. 29 May 1673, d. 15 Dec 1718 Lady Rebecca Paston+5 b. 14 Jan 1680/81 Captain Hon. William Paston5 b. 1682, d. 1711 Citations [S6] G.E. Cokayne; with Vicary Gibbs, H.A. Doubleday, Geoffrey H. White, Duncan Warrand and Lord Howard de Walden, editors, The Complete Peerage of England, Scotland, Ireland, Great Britain and the United Kingdom, Extant, Extinctor Dormant, new ed., 13 volumes in 14 (1910-1959; reprint in 6 volumes, Gloucester, U.K.: Alan Sutton Publishing, 2000), volume XI, page 655. Hereinafter cited as The Complete Peerage. [S11] Alison Weir, Britain's Royal Family: A Complete Genealogy (London, U.K.: The Bodley Head, 1999), page 256. Hereinafter cited as Britain's Royal Family. [S37] Charles Mosley, editor, Burke's Peerage, Baronetage & Knightage, 107th edition, 3 volumes (Wilmington, Delaware, U.S.A.: Burke's Peerage (Genealogical Books) Ltd, 2003), volume 1, page 1289. Hereinafter cited as Burke's Peerage and Baronetage, 107th edition. [S37] Charles Mosley, Burke's Peerage and Baronetage, 107th edition, volume 3, page 3815. [S37] Charles Mosley, Burke's Peerage and Baronetage, 107th edition. -------------------- Charlotte Jemima Henrietta Maria FitzRoy (or Fitzcharles; 1650X1684) was the illegitimate daughter of Charles II of England and Elizabeth Killigrew[1], a Maid of Honour to Charles' mother, Henrietta Maria of France. Charlotte wasa niece of Thomas Killigrew and stepdaughter of Francis Boyle, 1st Viscount Shannon. She married James Howard, a grandson of Theophilus Howard, 2nd Earl of Suffolk. In 1672 she married secondly William Paston, later the 2nd Earl of Yarmouth, a member of the gentry Paston family. Paston and his father, Robert Paston, 1st Earl of Yarmouth, were in high favour with the Stuarts. She died on 28 July 1684 and was interred at Westminster Abbey, London, England on 4 August 1684. [edit] ChildrenWith her first husband James Howard she had a daughter: Stuarta Stuarta Werburge Howard held the office of Maid of Honour to Queen Mary II. She died in 1706, unmarried; she was engaged to the 1st Earl of Portland but the marriage never took place. This resulted in a duel between Portland and her stepfather, Yarmouth. Charlotte had four children with her second husband, William Paston, 2nd Earl of Yarmouth. Charles (1673X1718) Charles Paston, Lord Paston, was born on 29 May 1673 and died on 15 December 1718, aged 45. He was married to Elizabeth Pitt and had a daughter, Hon. Elizabeth Paston. Charlotte (1675X1736) Lady Charlotte Paston married Thomas Herne of Haviland Hall, Norfolk, England, and had a son, Paston Herne, whose illegitimate daughter Anne Herne married Sir Everard Buckworth, 5th Baronet (later changed his name to Everard Buckworth-Herne), and was the mother of Sir Buckworth Buckworth-Herne-Soame, 6th Baronet. Lady Charlotte was also married to a Major Weldron. Rebecca (1681X1726), married Sir John Holland, 2nd Baronet. Lady Rebecca Paston, born 14 January 1680/81, married Sir John Holland, 2nd Baronet, and had at least three children. William (1682X1711) Hon. William Paston was born in 1682 and died in 1711, at about 29 years old, unmarried. He was a Captain in the Royal Navy. [edit] References^ p.239, David Hilliam, Monarchs, Murders and Mistresses | Fitzroy, Charlotte Jemima Henrietta Maria (I96705)
|
| 7176 | {geni:about_me} Children Aasel Margrethe Willumsdatter (ca1725-) Jens Willumsen (1725-) Jørgen Villumsen (1730-) Søren Villumsen (1734-) | Jørgensdatter Falch, Adelus (I93221)
|
| 7177 | {geni:about_me} Children of Catarina Nikolava Frørup and Søren De Fine Von Krogh are: Hans Christian Von Krogh, b. 11 May 1775, Hogganvik, Vikedal, Norway, d. 1825, Ringkjobing, Norway. Soren De Fine Von Krogh, b. 1773, Hogganvik, Vikedal, Norway, d. 02 Dec 1836. Bernhardus Arnoldus Von Krogh, b. 30 Sep 1776, Hogganvik, Vikedal, Norway, d. 09 Dec 1836. Birgitte Marie Von Krogh, b. 1781, Hogganvik, Vikedal, Norway, d. 1825. Christiane Sophia Von Krogh, b. 09 Feb 1780, Hogganvik, Vikedal, Norway, d. 11 Feb 1868. Anna Maria Von Krogh, b. 1778, Hogganvik, Vikedal, Norway, d. 1839. | Frörup, Catharina Nikolava (I48413)
|
| 7178 | {geni:about_me} Christen Gran Bøgh (11 Juni 1876 X 4 September 1955) was a Norwegian jurist, tourism promoter and theatre critic. He was based in the city of Bergen. [edit] Personal life He was born in Bergen as the son of art historian Johan Bøgh (1848X1933) and his wife Wenche Gran (1852X1916).[1] He was the brother of Albert Vilhelm Bøgh.[2] On the paternal side he was a great-grandson of Lyder Sagen,[1] and on the maternal side he was a great-grandson of politician Jens Gran, grandson of merchant Christen Knagenhjelm Gran and nephew of professor Gerhard Gran. In 1906 he married Ragndid Sømme Gude (1880X1966), a daughter of jurist Ove Høegh Gude and Johanne Cathrine Kastrup Sømme.[1] The latter was, like his uncle Gerhard's wife Maren, a daughter of Jacob Jørgen Kastrup Sømme and sister of painter Jacob Kielland Sømme. [edit] Career Gran finished his secondary education in 1894, and then enrolled in studies. After five semesters of medicine, he started studying law, and graduated with the cand.jur. degree in 1902. He worked as a jurist between 1903 and 1928.In 1928 he organized the National Exhibition in his home city. He would concentrate on the promoting and marketing of tourism for the rest of his career. In 1953 he administrated the inaugural Bergen International Festival.[1] Bøgh was also a prolific theatre critic in a number of newspapers, as well as a subeditor in Bergens Tidende for some years. He had published the historical book Teater i Bergen gjennem 100 år. Spedte bidrag til norsk teaterhistorie already in 1915. According to the encyclopedia Norsk biografisk leksikon, his cultural work "left deep traces in the local community". He held several board memberships in public and private bodies, and also served as a deputymember of Bergen city council.[1] He was a Knight of the Danish Order of the Dannebrog, the Swedish Order of Vasa and the Finnish Order of the White Rose. He died in 1955 in Bergen http://en.wikipedia.org/wiki/Christen_Gran_B%C3%B8gh | Bøgh, Kristen Gran (I35801)
|
| 7179 | {geni:about_me} Christen Lauritsen Gram Ifølge "Bidrag til Hølands Menigheds og Præsters Historie" av sogneprest til Høland Gabriel Smith Faye, Christiania 1866, s.34 ble Christen Laurentssen Gram ordinert 14.10.1690 ordinert til kapellan i Høland, og tjente der som sogneprest fra 1714 til sin død 1726. I følge denne bok hadde han med sin ektefelle Anne Christophersdatter Chortogæus følgende barn: Maren, f. 1687; Anne Marie, f. 1690; Christopher, f. 1693; Marie, f. 1696; Margrethe, f. 1707; Jens Valentinsen Gram, d. 1741; Karen. | Lauritsen Gram, Christen (I74459)
|
| 7180 | {geni:about_me} Christen Nielsen Schytte var Clara' far, han var læge i Ålborg, og blev siden hentet til København for, at blive Kongens Livdoktor ( Christian V) Christen Nielsen levede det meste af sit liv i Viborg, familien flyttede hertil da Clara var 4 år altså i 1643, i årene 1643-1648 byggede Christen Nielsen Schytte et stort hus, Karnapgaarden, som findes den dag i dag, . Christen Nielsen Schytte døde i 1650 og Margrethe Grubbe døde i 1656, de er begge begravede i Viborg Domkirke, deres efterlevende satte 47 år efter deres død en gravsten på stedet, hvor de blev bisat. se herunder Domkirken brændte i 1726, og resterne af kirken blev i 1865 jævnet med jorden, gravstenen gik samme vej, den blev knust til byggemateriale. http://www.historisch.dk/slaegtenfrandsen/clara.htm | Grubbe, Margrethe Didriksdatter (I95230)
|
| 7181 | {geni:about_me} Christen Steffensen Bang (født 1584 i Aalborg, død 1678 i Christiania) var en dansk-norsk prest. Han fikk opprettet Norges første boktrykkeri, og var den første som skrev en beskrivelse av Christiania, dagens Oslo. Christen Bang var sønn av en handelsmann. Han ble prest i 1614 og ansatt som kapellan i Solum i nærheten av Skien. I 1621 ble han sogneprest i Romedal på Hedmarken, hvor ble værende inntil han tok avskjed i 1657. Han flyttet siden til Christiania, hvor han døde i fattigdom på Oslo hospital omkring 95 år gammel.[1] Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Christen_Bang http://snl.no/.nbl_biografi/Christen_Staphensøn_Bang/utdypning | Bang, Christen Steffensen (I71260)
|
| 7182 | {geni:about_me} Christens tvilling | Kahrs, Maren (I49941)
|
| 7183 | {geni:about_me} Christian August tok artium 1829 og teologisk embedseksamen 1839, var lærer i Christiania fra 1840, siden huslærer på landet i et par år, inntil han i 1846 ble utnevnt til personellkapellan til Stange, 1847 til Ringsaker og 1851 til Hurdalen. I 1857 ble han utnevnt til sogneprest i Borge i Lofoten og i 1870 til Aal i Hallingdal i hvilket kall han døde. Christian August skal ha vært en munter og gemyttlig mann og forfatter av en rekke studentersanger, hvoriblandt kan nevnes én som i sin tid ble meget sunget. Den begynner således: "Saa snart jeg er indskreven I Pallas Rytteri, Naar jeg Student er bleven, gaar jeg paa Frieri". | Heyerdahl, Christian August (I37148)
|
| 7184 | {geni:about_me} Christian begynte allerede i 13-års alderen på sin fars kontor, men kom snart til sin morfar sorenskriver Hieronymus Bassøe på Gjølstad i Rakkestad og fikk her både sin oppdragelse og sin grundige praktisk-juridiske utdannelse. Han ble examinatus juris med bekvem 11/2-1791 og fikk med utmerkede anbefalinger kgl. bevilling 16/11-1792 som prokurator ved alle retter i Norge unntatt for Overhoffretten og for Nedre Romerike sorenskriveri, sålenge hans far hadde dette embede. Med god juridisk innsikt og uklanderlig vandel praktiserte han en tid i Gudbrandsdalen, men da faren ble forflyttet som sorenskriver til Søndre Gudbrandsdalen, søkte han og fikk ansettelse ved et regjeringskontor i Kjøbenhavn og ble deretter utnevnt 16/5-1800 til auditør og regimentskvartermester ved Oplandske dragonregiment. Han bosatte seg da på gården Dalby i Ringsaker. Etter et slaganfall i 1803 ble han lam i begge ben, men tok dog først avskjed med vartepenger 27/3-1808. | Heyerdahl, Christian (I27706)
|
| 7185 | {geni:about_me} Christian ble løitnant 13/12-1855, gikk den militære høyskole 1860-63,ble 17/3-1864 sekondløitnant i artilleriet, 14/2-1865 sekondløitnant i ingeniørbrigaden, 4/7-1870 premierløitnant og 3/7-1875 kaptein i samme. I 1899 ble han oberstløitnant og sjef for Ingeniørkorpsets landstormsbataljon. Fra 1867-74 var han ansatt i Statens Veivesen, den siste tid som bestyrer av veianlegget fra Odda i Hardanger til Røldal, 1874 ble han ansatt ved Oscarsborg. Christian hadde flere stipendier til studiereiser i utlandet, var 1870 i Danmark og Sverige, 1874 i Tyskland, Belgia og England, 1884 i Danmark og 1886 i Sveits. Han var ridder av den svenske Svärd-Orden og av Dannebrog. | Heyerdahl, Christian Eilert (I27758)
|
| 7186 | {geni:about_me} Christian ble oppfostret først hos oldefaren, oberst Christian Heyerdahl på Fosser, senere hos morbroren Amund Berby. Han var underoffiser og deltok som sersjant i krigen i 1814, bosatte seg på gården Krok i Degernes og drev også virksomhet som smed. | Heyerdahl, Christian Hieronymussen (I37001)
|
| 7187 | {geni:about_me} Christian bruun druknet " på reise til alten (alta) 7.3.1829 43 1/2 år gammel. Hans båt ble funnet "omvelvet" ved land nær Kobbenes i Lyngen sogn, og alle 4 ombordværende "omkomne og borte" han oppgis da å være kjøbmann i Tromsø. | Bruun, Christian (I91027)
|
| 7188 | {geni:about_me} Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, født 12. mai 1723, fødested København, død 9. april 1783, dødssted Rolighed i Hedrum (nå Larvik), Vestfold. Greve, sjøoffiser. Foreldre: Greve Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (1688X1754; se NBL1, bd. 3) og Ulrika Eleonora Reventlow (1690X1754). Gift 5.9.1743 i København med Dorothea Sophie von Holstein (15.10.1713X9.7.1766), datter av overhoffmarskalk, stiftamtmann Christian Frederik von Holstein (1678X1747) og Bertha Scheel Schack (1679X1727); samboer fra 1767/71 med Ingeborg Akeleye (1741X1800). Christian Conrad Danneskiold-Laurvig eide Larvik grevskap 1762X83 og bodde der fra 1771 til sin død, ute av stand til å vise seg ved hoffet i København, da grevskapets store inntekter var satt under administrasjon for å betjene hans gjeld, og han selv var avsatt som marineminister pga. udugelighet. Christian Conrad var ikke eldste sønn, men da den eldre broren Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig (1717X62; se NBL1, bd. 3) døde barnløs, arvet han Larvik grevskap. Det var et av Norges rikeste eiendomskompleks, bestående av et stort jordegods i og utenfor grevskapet, samlet rundt to bedrifter som greven også eide, Larvik jernverk og sagbruk. Bøndene på grevegodset måtte utføre et omfattende arbeid for greven, særlig med å brenne trekull og kjøre kullet,malmen og de ferdige jernproduktene for jernverket og å hugge tømmer og drive det frem for sagbruket. Dette store industrigodset var etablert av Ulrik Frederik Gyldenløve, Danneskiold-Laurvigs farfar. I tillegg til det norske godset arvet han også gods i Danmark og Tyskland. Alene det norske godset gav ham inntekter på 30X40 000 riksdaler i året. Danneskiold-Laurvigs sosiale posisjon skaffet ham en rask sjømilitær karriere. Han ble kaptein allerede som 17-åring og siden admiral og medlem i Admiralitets- og Generalkommissariatskollegiet. Han ble oversekretær for marinen 1767 og intendant (marineminister) 1769. Han var en udugelig minister og brakte alt i håpløs forvirring; det hele toppet seg i en mislykket straffeekspedisjon til Algerie. Alt dette fikk Struensee til å avsette ham 1770. Danneskiold-Laurvig gjorde seg mest gjeldende som hoffmann; han tilhørte dobbeltmonarkiets høyeste aristokrati, han var beleven, utmerket seg med sin klesdrakt og var opptatt av å fordrive tiden med underholdende påfunn. Lenge skaffet dette ham popularitet, særlig fordi han strødde rundt seg med penger, men da han 1765 lot den unge skuespillerinnen Mette Marie Rose føre til sitt palé mot hennes fars vilje, vakte det slik forargelse i København at kongen forviste ham fra hoffet til hans grevskap i Norge. Forvisningsdekretet ble opphevet etter tronskiftet 1766, da greven for noen år gjenvant sin popularitet ved hoffet under den stadig mer sinnssyke Christian 7s regime. Avsettelsen fra marineministeriet ble 1771 fulgt av et annet hardt slag: Struensee opphevet adelens fritak fra å bli satt i gjeldsfengsel. Igjen søkte Danneskiold-Laurvig tilflukt i sitt norske grevskap, og denne gang måtte han være der til han døde 12 år senere. Grevens bunnløse ødselhet kom til å prege hele hans forhold til Larvik grevskap, i første omgang i en viss forstand positivt, senere overveiende negativt. Det positive var at han viste sin vilje til å behage ved å si ja til bønner om tilsettinger, forfremmelser, lønnsforhøyelser, bevillinger, dispensasjoner fra regler osv. De store innrømmelsene tilgodeså hans egne betjenter med stadig bedre vilkår, mens befolkningen fortsatt ble holdt i et jerngrep av forpliktelser. Det negative var at han sløste slik med de store inntektene sine at han ikke klarte å betjene gjeld, og 1767 ble grevskapet satt under administrasjon. I begynnelsen hadde greven stor innflytelse på gjeldsadministrasjonen, men 1771 ble den strammet så hardt inn at han mistet denne innflytelsen. Da han bodde i grevskapet 1771X83, trodde vanlige folk at han fortsatt hadde sin grevemakt i behold og henvendte seg til ham med søknader. At han ikke kunne innfri ønskemålene, samtidig som han ble et synlig symbol på årsakene til folks forsakelser, har trolig ligget til grunn for tilnavnet Xden onde grevenX. Han bygde seg gården Rolighed i Hedrum, der han bodde sammen med Ingeborg Akeleye, den fraseparerte konen til jernverkseier Herman Løvenskiold. Danneskiold-Laurvig var nominell leder for frimurerlosjen i Christiania, og den holdt minnefest til hans ære etter hans død. Uten å vite at han var død dagen før, utnevnte regjeringen i København greven til generaladmiralløytnant, og han ble gravlagt i rikenes hovedkirke, Vår Frue kirke i København. Det ble reist en minnestøtte over ham i Larvik, den ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted. Et grevskap kunne ikke arves av kvinner, så Danneskiold-Laurvigs to døtre fikk ikke Larvik grevskap X etter rettssak gikk det til greve Christian Ahlefeldt på Langeland. Kilder og litteratur * DHT, rk. 3, bd. 4, 1865X66. s. 279X312 * A. Lange i Nordisk Frimurer-Tidsskrift 1888, s. 18X20 * O. A. Johnsen: Larviks historie, bd. 1, 1923 * d.s.: biografi i NBL1, bd. 3, 1926 * I. Libæk: Grevskapet Laurvigen. Administrasjonen 1754X83, h.oppg. i historie, UiO, 1975 * Ø. Rian: Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671X1821, Tønsberg 1980 http://www.snl.no/.nbl_biografi/Christian_Conrad_Danneskiold-Laurvig/utdypning | Danneskiold-Laurvig, Christian Conrad (I27232)
|
| 7189 | {geni:about_me} Christian Dorph ===Ministerialbok=== * Akershus fylke, Nannestad, Ministerialbok nr. I 3 (1716-1729), Kronologisk liste 1724, side 24 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7659&idx_id=7659&uid=ny&idx_side=-26 Christian] ? | Eriksen Dorph, Christian Eriksen (I97087)
|
| 7190 | {geni:about_me} Christian Eilert var i 1812 kaptein | Heyerdahl, Christian Eilert (I71820)
|
| 7191 | {geni:about_me} Christian Numsen: Fra Wikipedia, den frie encyklopædi: www.wikipeida.dk: Ridder af Elefantordenen 1810- Christian Frederik Numsen: Christian Frederik (von) Numsen (11. april 1741 i København X 26. november 1811 i Helsingør) var overhofmarskal, diplomat, generalløjtnant, gehejmeråd og diplomat. Han var sidste medlem af slægten Numsen, der især i militær henseende gjorde sig bemærket i 1700-tallets Danmark. Han blev født 1741 som søn af Michael Numsen og Margrethe Marie Thomasine von Ingenhaef (1705-76) og var bror til Frederik Numsen. Han var gesandt i Sankt Petersborg fra 1772 til 1775, direktør for Øresunds Toldkammer 1776, overkammerherre og første deputeret i Generaltoldkammeret 1781. Han var også numismatiker, 1. direktør for Det Kongelige Teater (fra 1784 til 1791) og leder af Det kgl. Mønt- og Medaillekabinet i København 1784-1791. Derudover var han ejer af godset Bjergbygård nær Holbæk 1783-1787. Som chef for Det kgl. Teater søgte han at udskifte de sædvanlige syngespil med det han kaldte "den store opera". Numsen fik derfor den internationalt anerkendte tyske komponist og dirigent Johann Gottlieb Naumann til København. Det Kongelige Operakor var således Numsens opfindelse. Den 26. januar 1759 blev han optaget i den københavnske frimurerloge St. Martin. Han var gift med komtesse, overhofmesterinde Margrethe von der Lühe, født Holck (16. februar 1741 på Orebygård - 1. oktober 1826 i København). Numsen er begravet i Helsingør. Han er portrætteret af Jens Juel (1784, Frederiksborgmuseet) og på en rødkridtstegning af Paul Ipsen (1784, sammesteds). Han er også gengivet på et ovalt maleri, angives at være af Erik Pauelsen (Løvenborg). Portrætteret på Wilhelm von Haffners tegning 1781 af appartementet på Christiansborg (De Danske Kongers Kronologiske Samling). Pastel hos familien Krag-Juel-Vind-Frijs. 1.X K.L. Bugge, Det danske frimureries historie, bind 1, 1910, s. 191. Litteratur Biografi i Dansk biografisk Leksikon, 2. udgave | von Numsen, Christian Frederik slægtens sidste mand, 1810 Ridder af El (I47468)
|
| 7192 | {geni:about_me} CHRISTIAN PETER KIRCHHEINER ble født 11 December 1763 i København, og døde 1843 i Stege. Han giftet seg med SALOME DOROTHEA DØNNERT. Christian Peter Kirchheiner (1763-1843) blev født i København, men flyttede vel med familien til Borre på Møn, da faderen blev præst der i 1775. Da var Christian Peter 12 år. Han blev senere uddannet til handelsmand og nedsatte sig i 1793 i Vordingsborg som købmand. Han blev gift i 1795 i Vor Frue Kirke i København med Salome Dorothea Dønnert (Donert). Hans første 4 børn blev født i Vordingsborg. I følge Anna Levin havde han ikke held med sin handel, og flyttede i 1803 til Stege, hvor han blev billardholder. Da det 6. barn skulle komme til verden, havde Salome taget ophold hos svigerfaderen i Borre præstegård i Borre, hvor Nicoline Balle Kirchheiner blev født. Hun blev senere mormor til forfatteren Herman Bang. Hans sidste og 8. barn blev født på Bogø i 1809. Christian Peter døde dog i Stege i 1843 som købmand. Han hadde 8 børn; 4 sønner og 4 døtre. Den ældste blev kontorist, billardholder og restauratør i Stege, mens 2 af døtrene giftede sig med lærene, de to andre med henholdsvis Herman Dysset Black, senere postmester i Præstø (Herman Bangs morfar) og en købmand i Stege. | Kirchheiner, Christian Peter (I49193)
|
| 7193 | {geni:about_me} Christian tok artium 1866 og teologisk embedseksamen 1873, ble 7/11-1874 personell kapellan i Stange, 30/4-1877 stiftskapellan i Hamar, 12/8-1880 sogneprest til Etne og 11/2-1889 til Åsnæs. | Heltberg, Christian Fridthjof Gottlieb (I51053)
|
| 7194 | {geni:about_me} Christian tok artium med laud. 1887, medisinsk embedseksamen 1893, og ble dr.med. 1907. Han ble reservelege i Hæren 1907, korpslege 1908 og overlege 1911. I 1926 gikk Christian av fra Hæren. Han praktiserte i Kjøbenhavn sels som mekanoterapeut, dels som neurolog; og i over 10 år som praktiserende lege. Foruten sin dokturdisputas (Studier over den nervøse hodepine) og forskjellige artikler i medisinske tidsskrifter har han skrevet "Sjæl og Hjerne" samt "Erkendelsens og Vurderingens Kamp om Mennesket". | Heyerdahl, Christian Leschly (I71572)
|
| 7195 | {geni:about_me} Christian var husmann på Bratås under Skulerud. | Berget, Christian Theodor Cyprianssøn (I50935)
|
| 7196 | {geni:about_me} Christiane Amalie Frederikke Rampe[1] 1724 - 1762 Fødsel 1724 Køn Kvinde Død 20 feb. 1762 Begravet Vor Frue Kirke, København Person-ID I562 Skeel-Holbek-Santasilia-de-Muckadell Sidst ændret 02 sep. 2009 Familie Holger Vind, f. 19 jul. 1709, d. 19 jul. 1757 Gift 1742 Børn 1. Margrete Christine Vind, f. 10 nov. 1743, d. 23 apr. 1779 2. Vilhelmine Vind, dbt. 08 nov. 1746, Garnisons Kirke, København > 3. Mette Vind, f. 14 mar. 1749, d. 08 okt. 1808 4. Eggert Christoffer Vind, f. 1753, København (Copenhagen) , d. 21 sep. 1789, København (Copenhagen) Begravet - - Vor Frue Kirke, København Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., (DAA 1941:II:86). http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I562&tree=2 | Rampe, Christine Amalie Frederikke (I47590)
|
| 7197 | {geni:about_me} Christiane Lange I, born at Akershus on 1 March 1795, baptized in the castle chapel on 31 March 1795. Godparents: Madame Moestue, Madame Bagge, maiden Wold, Officer Justice Department Berg, Royal Cabinet Wexels and Director Ingstad. After her husbands death, she lived for many year in the old townhouse "Oestre Gade No. 9", but later moved to her son-in-law, professor Gisle Johnson at his estate "Breidablik" by the old Aker church. She died there on 3 November 1885 (90 1/2 year old) and was buried on 9 a.m. at the family site at the "Vor Frelsers Gravlund" cemetery in Christiania. During her last years as she had during her younger years, she suffered from insanity with some good days in between. Her daughter, Mrs. Emilie Johnson, has published "Nogle Optegnelser Fra Christiane Dybwads Syge- og Doedsleie", printed as manuscript in 1907. Married in the Gran Church on 23 September 1814 to at that time, sign Writer Jacob Erasmus Dybwad, born at Aas in Hakedal on 20 October 1792, died in Christiania on 31 July 1854. He was the son of clerk (working for Bernt Anker) Bertram Dybwad (born on 24 April 1768, died on 8 November 1844) and Abel Margrethe LefXvre (born on 10 August 1767, died on 26 September 1849). Abel Margrethe LefXvre was the daughter of a French immigrant who had settled as a wig maker in Christiania - Jacob E. Dybwas worked as clerk for Count H. Wedel-Jartsberg and lived at VXkkero until he got citizenship as a merchant in Christiania on 15 October 1824. He opened his business on Easter Eve, 2 April 1825, in what was at that time called "Ostre Gate No. 9", later called "Dybwads Garden", Carl Johans Gate 3. The name of the firm was later changed to "J. Dybwad & Sons" and the business started, as many others, as a shop for farmers, but later developed into a banking business. 13 children. (No. 78-90) (Ref. "Dybwads Family- Almanac". Christiania 1885 and Bertram Dybwad: Tamilien Dybwad med Sidegrenene11, Christiania 1911 and Tillaeg til samme', 1912.) | Lange, Christiane (I98943)
|
| 7198 | {geni:about_me} Christiane Louise Irgens (Smith) 1778-1858 Gift i Ringsaker 26 Jul 1801med: Lars Johannes Irgens, Eidsvollmann ===Barn=== ===Kilder=== * genealogy-records.info: [http://genealogy-records.info/f_748.html#2 Christiane Louise Smith] | Smith, Christiane Louise (I64563)
|
| 7199 | {geni:about_me} Christiane Margarethe von Krogh (Juel) ===Sources=== * Dansk Data Arkiv: [http://photos.geni.com/p13/69/a1/b1/59/53444839c7ba9589/christiane_margarethe_von_krogh_nee_juel_1764_-_census_1803_holsten_original.jpg Frederica von Krogh (Juel)] | Juel, Christiane Margarethe (I67188)
|
| 7200 | {geni:about_me} Christina (Stina) f. 1776 på Högen d. 1864 på Gyltungabyn, begr. i Billingsfors g. 1. 1796X1800 m. Christian Bratt, fänrik och godsägare (Forsvik Värml) g. 2. 1804 m. Sebastian Grave Hulphers 1778X1818 bruksägare,grosshandlare, riksdagsman, ägare till Emaus gård strax utanför Västerås. Stina uppfostrades i hemmet på Högen och hade bl. a. till lärarinna mamsell Eva von Hagen av tyskt ursprung. Det knöts ett vänskapsband mellan henne och eleven Stina som räckte livet ut. Hon var således en sorts sällskapsdam och hjälpreda i Stinas hem under hennes bägge äktenskap och på änkesätet Södra Skarbol intill sin död 1822. Stina, kallad "Släktens Krona", var in i sin ålderdom en ovanligt charmfull och behaglig människa samt även utrustad "med en satans brilliant skalle" som en memoarförfattare, bland de många som skildrat henne, uttryckt sig. Hennes många brev visar dessa hennes egenskaper samtidigt som de ger goda tidslilder från de ställen hon besökte. (Lotten Dahlgren har i sin bok "En Svensk Herrårdssläkt" gjort utdrag av dessa brev och även skildrat hennes liv och äktenskap. Stinas första giftermål tycktes ha skett i en viss desperation, då hennes åtrådde, brukspatron Myhrman på Ramen i Värmland och svåger till Esaias Tegnér, aldrig kom sig för att fria. Äktenskapet med Bratt blev också mycket olyckligt, deras naturer och intressen var för olika. Det blev släkt och goda vänner som tog initiativet och ordnade skilsmässan mellan detta ojämna par. På den tiden var detta en svår sak ur många synpunkter. Sin andra man gjorde Stina den första bekantskapen med under Fastingen 1802, den stora årliga 14-dagars marknaden i Kristinehamn, då hela brukssocieteten samlades för affärer och för att roa sig med sina familjer. Efter ett par års prövotid, varunder Hulphers ofta besökte sin tillkommande dels hos modern på Billingsfors dels hos brodern på Adolfsfors blev det bröllop. Deras hem var Emaus herrgård intill Grave Hulphers var en välbärgad borgare, hade del i bruk i Dalarna, hus i Stockholm och lämnade efter sig en ansenlig förmögenhet, varav änkan fick 60 000 rdr. Åren 1817X18 representerade han borgarståndet i riksdagen. Bägge makarna var glada och älskvärda sällskapsmänniskor, och det övades mycket musik i det gästfria hemmet. Familjen kände också ansvar för sina släktingar, så t. ex. bodde brorsonen Jonas under skoltiden i Västerås i deras hem, och senare tog de hand om modern Maja Uggla, då hon måste lämna hemmet i Stockholm. Maja dog också i deras hem i Stockholm, en liten våning i det Petersénska huset med ingång från den lilla gränden Utemarksgränd nu Yxsmedsgränd. Som änka arrenderade Stina till en början säteriet Södra Skarbol, dit även Lennart och Cilla flyttade. När de senare flyttade till Lassegården köpte Stina gården Gyltungabyn intill sjön Ånimmen endast någon mil från Baldersnäs, och vars jordbruk hon skötte. Kallades också allmänt på trakten för "patronessan på Gyltungabyn" Familjen Hulphers hade inga barn. -------------------- Stina Hülphers bodde som änka på herrgården Gyltungabyn i Dalsland, (Lotten Dahlgren använde för henne epitetet XSläktens kronaX) och var vän med Erik Gustaf Geijer och Esaias Tegnér. Hos henne bodde under långa tider Maria Nordenfelt. | Wærn, Christina (I74518)
|