Notater
Treff 8,301 til 8,350 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 8301 | {geni:about_me} Foreldre: Christopher Benedict Bøgh og Andrea Frederka Dorothea Persbøl. Kilder: -Johan F. Lampe: Stamtavle over den norske Familie Daae med Desendenter, 1862. | Bøgh, Kristiane Thorbjør (I2944)
|
| 8302 | {geni:about_me} Foreldre: Claus Ludwig Nikolaus von Natzmer og Johanna Christina von Seydlitz-Kurzbach. Barn (ikke sikre kilder): Friedrich Magnus, Karl Philipp August, Albert Herman Alexander og Johan Leo Graf von Schlieffen. Kilder: -Familysearch. | von Natzmer, Phillipine Ernestine Friederike Antoinette (I27287)
|
| 8303 | {geni:about_me} Foreldre: Erich Dedichen (1723-1767) og Divert Andersdatter Dischington (1725-). Kilder: -Sollied's arkiv, Statsarkivet i Bergen. | Dedichen, Giertrud Helene (I95109)
|
| 8304 | {geni:about_me} Foreldre: Jacob Gerhard Meidel og Bergitte Munthe Finde. Kilder: -Stamtavle over den norske Familie Daae med Desecendenter (side9). | Meidell, Christine Mathea Jacobsdtr. (I5570)
|
| 8305 | {geni:about_me} Foreldre: Jochum Heiberg og Alida Beyer. Kilder: -Slekten Heiberg, G. F. Heiberg. -Norsk slektshistorisk Tidsskrift, Bind XV, side 245. Oslo 1956 (hvlo 929.205 N/15). | Heiberg, Alida Georgine (I95115)
|
| 8306 | {geni:about_me} Foreldre: Kaspar von Kleist og Marie Luise von Boehn. Kilder: -Geschichte des Geschlechts von Kleist (side 444). | von Kleist, Dorothea Louise Christine (I27286)
|
| 8307 | {geni:about_me} Foreldre: Kjøpmann Jens Jørgensen Wielsgaard (1754-1826) og Magdalena Pedersdatter Brandt (1709-1758). Kilder: -Jens Jørgensen Wielgaards dagbok 1733-1782. Meddelt etter avskrift ved S.H. Finne-Grønn. | Wielsgaard, Else Margrethe (I14890)
|
| 8308 | {geni:about_me} Foreldre: Kjøpmann Johan (Jan) Hansen Seehusen (1630-1722) og Margrethe (Grethe) Gertszdatter (-1728). Kilder: -Sollied's arkiv, Olav Sollied og hustru Thora Sollied, Statsarkivet i Bergen. | Seehusen, Hans (I48639)
|
| 8309 | {geni:about_me} Foreldre: Laurentius Range og Regina Rühle. Kilder: -"Aus älteren pommerschen Genealogien Familiengeschichte Mitteilungen der Pommerschen Vereinigung für Stamm- und Wappenkunde", av Dr. Herbert Spruth-Berlin: 6. Jahrgang 1960. Neue Folge 6. / 7. Jahrgang 1961. Neue Folge 6. | Range, Laurentius (Lorenz) (I67832)
|
| 8310 | {geni:about_me} Foreldre: Melchior Borchard (Burchard) og Judith von Braunschweig. Kilder: -"Aus älteren pommerschen Genealogien Familiengeschichte Mitteilungen der Pommerschen Vereinigung für Stamm- und Wappenkunde", av Dr. Herbert Spruth-Berlin: 6. Jahrgang 1960. Neue Folge 6. / 7. Jahrgang 1961. Neue Folge 6. | Burchard, Gerderud Mechthildis (I95383)
|
| 8311 | {geni:about_me} Foreldre: Nicolai (Nicolaus) Hane og Juditha Schulze. Kilder: -"Aus älteren pommerschen Genealogien Familiengeschichte Mitteilungen der Pommerschen Vereinigung für Stamm- und Wappenkunde", av Dr. Herbert Spruth-Berlin: 6. Jahrgang 1960. Neue Folge 6. / 7. Jahrgang 1961. Neue Folge 6. | Hane, Katharina Juditha (I95380)
|
| 8312 | {geni:about_me} Foreldre: Sogneprest og lektor Christen Nielsen Bundtz (-1679) og Ellen Mortensdatter (1625 - 02.01.1679). Kilder: -Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXVII, side 28 og 37. -Personalhistorisk Tidsskrift 2.rekke 4.bind, side 199. | Bundtzen (Buntzou), Ingeborg Christensdatter (I48608)
|
| 8313 | {geni:about_me} Foreldreløs som syvåring. Bodde hos eldre kusine i Bodø (hvis mann var apoteker). Telegrafistinne i Kabelvaa hvor hun traff sin mann (Folketelling 1900). | Erlandsen, Karen (I71657)
|
| 8314 | {geni:about_me} Foreldrene til Lars er det ikke mulig å finne ettersom hans farsnavn er ukjent. Det er heller ikke mulig å spore Magdelones foreldre. Men ætten etter disse to, lensmannsætten i Alenfit, var lensmannsombodet i Alenfit i mer enn 200 år. -------------------- Gift 1564. el.Laurits. "Etter Lars og Magdelone vart det ei stor, vidgreint og mektig ætt; lensmannsætta i Alenfit. I om lag 200 år var lensmansombodet i Alenfit i denne slekta." | Espeland, Lars Johannesen (I31074)
|
| 8315 | {geni:about_me} Forlagsdirektør Ordførende Mester Frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler 12. april 1978 til 24. februar 1993 | Glad, Per (I34818)
|
| 8316 | {geni:about_me} Forlist 27 DES 1801 på veg til Brekke | Trædal, Lasse Sjurson (I31823)
|
| 8317 | {geni:about_me} Förmodar att Olof Johanssons pappa hette Johan. Johan lär ha varit son till Jean Baptiste Édouard Louis Camille du Puy. Efterforskning må göras. | Du Puy, Johan (I99961)
|
| 8318 | {geni:about_me} Formodentlig død ung | Heyerdahl, Fredrik (I71798)
|
| 8319 | {geni:about_me} Forpakter på Lindersvold gods på Sjelland i Danmark. Far: Godsforpakter på Lindersvold Fredrik August Rønholt Pedersen | Rønholt, Aage (I51879)
|
| 8320 | {geni:about_me} forretninger sammen med sin far til 1814. Deretter egen borger. 7.7.1808. Tartars angrep, gikk ombord etter slaget hvor han iaktok "hva de norske kugler hadde udrettet." Sendt til Tr.h. for å innberette til genereal von Krogh de nærmere enkeltheter ved kampen. Repr. Kr.sund Molde Stortinget 1815. | Knudtzon, Nicolay Heinrich (I35750)
|
| 8321 | {geni:about_me} Forretningsmann, forlot landet og døde som ung og ugift. | Meyer, Jacob Laumann (I71295)
|
| 8322 | {geni:about_me} Forstander og auksjonarius Hans Nissen junior var ved folketellingen i 1801 30 år og bokhandler. Han bodde i Kongens gate 86 sammen med sin kone Gulla Birgitha Drejer på 27 år og hennes søster Olava Anthonetta Drejer på 16 år. De hadde to tjenestepiker i husstanden - Karen Hansdatter (28) og Marit Jørgensdatter (26); begge ugift. Kilde: Folketellingen i 1801 | Nissen, Hans (I89924)
|
| 8323 | {geni:about_me} FOSSE 1661-1708 er Jon Jakobson leiglending. Born: a. Johannes, f. 1678. b. Helga, f. 1680, g. 1700 Simon Jonson Ro, f. 1677. Neste brukar. Etter matrikkelen 1695 betalte Jon leiglendingsskatt, proviantskatt, kjolepengar, fredtoll, odelsskatt og rostenesta med 1 mark 90 skill. 1701 var Simon Jonson leiglending til 1/2 laup etter folketeljinga. Simon Jonson var frå. Ro, f. kr. 1677, g. 1700 Helga Jonsdtr., f. 1680, d. 1707. Born: a. Brita, f. 1702, g. 1727 Knut Larsson Raugstad, Voss, f. 1699, b. Nesheim, Brukarar. b. Anna, f. 1704, g. 1739 Eilev Knutson Lavik, Modalen. c. Jakob, f. 1707, g. 1729 Magdeli Haldorsdtr. Lavik, f. 1703, b. Bindingbø, Brukarar. Simon Jonson gifte seg oppatt 1708 med Ingeborg Endresdtr. Elgje, f. 1675, d. 1723. Simon d. 1729. Born: a. Helga, f. 1709, g. 1735 ekm. Ola Eilevson Lavik, f. 1684, b. Lavik, bnr. 2. b. Ragnhild, f. 1711, g. 1742 Knut Brynjulvson Horvei, f. 1716, b. Bolstad. c. Maria, f. 1713, g. 1741 Johannes Magneson Langeland, f. 1709, b. Langeland 1741. Evangerboka b. I. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Fosse%2C_Eksingedalen | Fosse, Helga Jonsdatter (I84218)
|
| 8324 | {geni:about_me} FOSSE 1661-1708 er Jon Jakobson leiglending. Born: a. Johannes, f. 1678. b. Helga, f. 1680, g. 1700 Simon Jonson Ro, f. 1677. Neste brukar. Etter matrikkelen 1695 betalte Jon leiglendingsskatt, proviantskatt, kjolepengar, fredtoll, odelsskatt og rostenesta med 1 mark 90 skill. 1701 var Simon Jonson leiglending til 1/2 laup etter folketeljinga. Simon Jonson var frå. Ro, f. kr. 1677, g. 1700 Helga Jonsdtr., f. 1680, d. 1707. Born: a. Brita, f. 1702, g. 1727 Knut Larsson Raugstad, Voss, f. 1699, b. Nesheim, Brukarar. b. Anna, f. 1704, g. 1739 Eilev Knutson Lavik, Modalen. c. Jakob, f. 1707, g. 1729 Magdeli Haldorsdtr. Lavik, f. 1703, b. Bindingbø, Brukarar. Simon Jonson gifte seg oppatt 1708 med Ingeborg Endresdtr. Elgje, f. 1675, d. 1723. Simon d. 1729. Born: a. Helga, f. 1709, g. 1735 ekm. Ola Eilevson Lavik, f. 1684, b. Lavik, bnr. 2. b. Ragnhild, f. 1711, g. 1742 Knut Brynjulvson Horvei, f. 1716, b. Bolstad. c. Maria, f. 1713, g. 1741 Johannes Magneson Langeland, f. 1709, b. Langeland 1741. Evangerboka b. I. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Fosse%2C_Eksingedalen | Ro, Simon Jonson Fosse (I84217)
|
| 8325 | {geni:about_me} Fotograf i Steinkjer i perioden 1881 til 1913. Fotograf. Født 1868 i Steinkjer. Sønn av distriktslege Anton Wilhelm Thome (1816-96) og Bertha Sofie Richter (1829-86). Yrker Drev fotoforretning både i Steinkjer og Namsos i perioden 1881 til 1913. Overlot 1. juli 1913 sin forretning i Namsos til Hilda Jentoft og Ludvig Aanonlie, som fortsatte den sammen en tid inntil Aanonlie overtok den alene. | Thome, Wilhelm Ludvig Roepstroff (I75760)
|
| 8326 | {geni:about_me} Founder of the Branch of Schleswig-Holstein-Sonderburg-Wiesenburg ==Links:== *[http://thepeerage.com/p566.htm#i5651The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=47811 Geneall] *[http://www.hansdenyngre.dk/hans_uk/wizg03.htm#990 Johann The Younger #36] *'''Wikipedia:''' [http://de.wikipedia.org/wiki/Philipp_Ludwig_(Schleswig-Holstein-Sonderburg-Wiesenburg)_ Deutsch] | von Schleswig-Holstein-Sonderburg, Philipp Ludwig Ludwig Herzog zu SHS-Wiesenburg (I96505)
|
| 8327 | {geni:about_me} Fr Macody Lund Store norske leksikon Historie Historievitenskap DØD 1943.12.16 FØDT 1863.11.18 LEVETID - KOMMENTAR begr. på Vår Frelsers gravlund, Oslo OGSÅ KJENT SOM Julius Fredrik i kirkeboken: Frithiof Macody Lund FØDESTED Stavanger, Rogaland DØDSSTED Husan i Farsund, Vest-Agder Innhold VERKER ET UTVALG ETTERLATTE PAPIRER KILDER OG LITTERATUR PORTRETTER M.M. KUNSTNERISKE PORTRETTER (ET UTVALG) FOTOGRAFISKE PORTRETTER Norsk biografisk leksikon er et selvstendig verk og blir ikke oppdatert. Feil kan varsles til redaksjonen@nettleksikon.no. Historiker og publisist. Foreldre: Skipsreder Jens Gabriel Fredrik Lund (1803X77) og Juliane Fredrikke Hansen (1822X97). Gift 1) 4.6.1898 i Kristiania med Augusta Andrea Floer (8.11.1875X17.9.1947), datter av handelsmann Henrik Christian Floer (1850X78) og Maren Oline Stoltenberg (1854X93), ekteskapet oppløst; 2) 22.3.1937 i Farsund med Kirsten Sophie Frederiksen f. Stabell (14.1.1880X8.1.1979), datter av lege Fredrik Wilhelm Stabell (1836X1900) og Catharina Christine Sundt (1851X1932). Grandnevø (brorsønns sønn) av Jochum Brinch LUND (1743X1807); grandonkel (mormors bror) til Molle CAPPELEN (1922X86). Fr. Macody Lund var selvlært historiker og særlig opptatt av norsk middelalderhistorie. En del av hans teorier var omstridt, bl.a. hans forslag til rekonstruksjon av Nidarosdomens tårn og vestfront. De siste 20 år av sitt liv viet han hovedsakelig til bevaringen av familiens bypalé Husan (nå Farsund rådhus). Macody Lund tilhørte en yngre gren av kjøpmanns- og skipsrederslekten Lund fra Farsund, og han var hele livet sterkt opptatt av å bevare familietradisjonene. Han vokste opp i Stavanger, der faren hadde slått seg ned som skipsreder. Etter farens død 1877 flyttet moren med de yngste barna til Kristiania. Etter middelskoleeksamen 1880 skulle han ta examen artium 1882, men måtte avbryte skolegangen før eksamen på grunn av sykdom. Han ble tidlig interessert i historie X særlig norsk middelalder X og rettshistorie, og allerede i gymnastiden skrev han (under navnet Julius Lund) sin første bok, Kronologiske Tabeller til Verdenshistorien, der han bl.a. fremstilte unionstiden med Danmark som et kontinuerlig dansk overgrep mot Norge. Da han ble frisk, gikk Macody Lund en tid ut i arbeidslivet; han tok også telegrafisteksamen, og høsten 1882 ble han antatt som elev ved Christiania Theater. Men kort tid før skuespillerdebuten deltok han i en pipekonsert rettet mot teatersjefen, Hans Schrøder, som hadde nektet å sette opp Ibsens Gengangere. Han fant det klokest å forsvinne en stund, og de neste seks årene tilbrakte han dels i København, dels på studiereiser i Europa, avbrutt av et halvt års lærervikariat ved Qvams skole i Kristiania og et år i Bergen, der han var redaktør for Mons Litlerés kortlivede tidsskrift Mistelténen. Fra sommeren 1889 bodde han igjen fast i Norge og livnærte seg bl.a. som huslærer til han 1892 fikk ansettelse som stortingsstenograf, en stilling han hadde til 1897. I fritiden prøvde han seg som tegner og maler og leverte illustrasjoner til flere bøker. 1896 ble det satt i gang aksjetegning for et nytt jernbaneselskap, VossXStalheim-banen, og Macody Lund fikk stillingen som sekretær og kasserer for aksjetegningen. Baneprosjektet ble aldri realisert, men han hadde stor nytte av erfaringene fra forretningslivet, og samme år kjøpte han konsesjonen for utbygging av telefon i Farsund og på Lista. Farsund og Oplands Telefonanlæg kom i drift før jul 1897, og to år senere solgte han anlegget til staten. I mellomtiden hadde han startet bokhandel i Farsund, og 1898 giftet han seg med Augusta Floer. Store deler av Farsunds gamle trehusbebyggelse ble ødelagt av brann 12.X13. august 1901. Brannen oppstod i et pakkhus der Macody Lund hadde leid lagerlokaler. Han hadde besøkt lageret rett før brannen brøt ut, og det gikk rykter om at det var hans sigar som var årsak til katastrofebrannen, men ved det påfølgende brannforhøret ble siktelsen om uaktsom brannstiftelse henlagt. Folkesnakket førte imidlertid til at Macody Lunds forretningsdrift gikk dårlig, og1902 flyttet ekteparet til Kristiania. Året etter fikk han publisert avhandlingen Fisk, Penge, Kultur og Politik, og han fikk et treårig stipend fra Houens legat for å drive historisk forskning. Han konsentrerte seg nå særlig om Norges eldre økonomiske historie, og 1909 utkom avhandlingen Norges økonomiske System og Verdiforhold i Middelalderen, en detaljert analyse av lokale forskjeller i mål-, vekt- og prissystemene i Norge i denne perioden. Fra 1909 mottok han årlig statsstipend for videre økonomisk-historiske studier. I Riksarkivet hadde Macody Lund oppdaget at en rekke gamle regnskapsbøker var innbundet med rester av pergament fra middelalderen, bl.a. et musikkfragment, den såkalte Olavssekvensen ('Lux illuxit laetabunda'), en lovsang til Olav den hellige. Da alle de gamle bindene ble undersøkt, viste de seg å inneholde et stort antall fragmenter av liturgiske bøker, mange med noter, som senere ble gjenstand for vitenskapelige undersøkelser. Macody Lund støttet unionsoppløsningen 1905, men stilte seg kritisk til at 7. juni-vedtaket skulle gjøres til gjenstand for en folkeavstemning. Han var sterkt imot å forhandle med svenskene i Karlstad og ville helst ha en ætling av orknøyjarlene som ny norsk konge. Etter hvert fikk han imidlertid et godt forhold til kong Haakon og unnlot ikke å gjøre monarken oppmerksom på hvilken makt han som Norges konge burde utøve! Lunds sterkt nasjonalistiske holdninger og den patos han frembar dem med, er levende fremstilt i skikkelsen cand.mag. Gregorsen i Gunnar Heibergs skuespill Jeg vil verge mitt land fra 1912. Da arkitekt Olaf Nordhagen 1909 overtok ansvaret for gjenreisingen av Nidarosdomen, la han til side Christian Christies tidligere plan om tilbakeføring til kirkens opprinnelige utseende og fremmet en rekke forslag med utgangspunkt i ulike historiske epoker og stilarter. Macody Lund, som selv hadde vært kritisk til Christies rekonstruksjonsforslag, engasjerte seg sterkt i debatten, både i artikler og foredrag og i avhandlingen Ad Quadratum (1919), der han utviklet sin teori om at middelalderens katedraler var konstruert og oppført etter et geometrisk system bygd på det såkalte gylne snitt, som var kjent allerede fra antikken. Macody Lund fikk støtte for sitt syn av bl.a. arkitekt Holger Sinding-Larsen, som han kjente fra deres samarbeid om restaureringen av Akershus slott, og 1915 bad Stortinget ham om å utvikle sin teori til et konkret restaureringsforslag, i konkurranse med domkirkearkitekt Nordhagens forslag. De to forslagene til utforming av kirkens hovedtårn og vestfront ble 1922 vurdert av en internasjonal sakkyndig kommisjon, som konkluderte med at Macody Lunds forslag og teorien det bygde på, ikke burde legges til grunn for det videre arbeidet, og Stortinget sluttet seg til dette syn. Macody Lund hadde tapt, men han gav sitt tilsvar på kritikken i boken Ad Quadratum II (1928). Ekteskapet mellom Macody Lund og Augusta hadde allerede begynt å skrante da Macody 1921 møtte Kirsten Frederiksen. De innledet straks et kjærlighetsforhold, men det gikk 16 år før de kunne gifte seg, ettersom Augusta som troende katolikk i det lengste vegret seg mot å gå med på skilsmisse. Men fra 1924 bodde Macody og Kirsten sammen på Husan i Farsund. Husan hadde gått ut av slektens eie året før på grunn av et skattekrav, men Macody Lund tok initiativ til å opprette et familieaksjeselskap som kjøpte eiendommen tilbake og fikk den fredet. På Husan førte Macody Lund i de neste 16 årene en utstrakt selskapelighet, noe som bl.a. avspeiles i gjesteboken som ble utgitt til hans 80-årsdag 1943. Da var imidlertid Husan i de tyske okkupanters vold, og deres uforsiktige fyring i de gamle ovnene hadde ført til at den eldste fløyen var ødelagt av brann 1940. Selv ble Macody Lund flere ganger arrestert av tyskerne og forvist fra Farsund, men til slutt fikk han flytte tilbake til Husan, der han døde etter et års kreftsykdom. http://snl.no/.nbl_biografi/Fr_Macody_Lund/utdypning Frederik Macody Lund Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Frederik Macody Lund (1863-1943) Julius Frederik Macody Lund (født 18. november 1863 i Stavanger, død 16. desember 1943 i Farsund) var en norsk selvlært historiker og fargerik, men kontroversiell kulturpersonlighet. Macody Lund utgav flere historiske verker, og han var særlig opptatt av middelalderens økonomiske historie. Han huskes imidlertid best for sitt engasjement i restaureringen av Nidarosdomen i Trondheim. Da Christian Christie la fram planer for restaurering av vestskipet og vestfronten i 1903, lanserte Macody Lund et motforslag der han introduserte skjermfronten og rosevinduet. Disse elementene ble tatt med i Olaf Nordhagens plan for kirken i 1907. I 1915 lanserte Macody Lund idéen om at Nidarosdomen var konstruert etter det gylne snitt, og fikk Stortingets støtte til å utvikle sitt forslag til gjenreisning av vestskipet og vestfronten i konkurranse med Nordhagens planer. Denne «systemstriden» førte til store forsinkelser i restaureringsarbeidene, da knapt noen nye planer kunne godkjennes før saken var avgjort. Macody Lund presenterte sitt system i verket Ad Quadratum i 1919, men først i 1922 ble striden avgjort ved at en internasjonal ekspertkommisjon forkastet Macody Lunds system. Innstillingen var ikke begrunnet, noe som ga Macody Lund anledning til å agitere videre for sitt syn, presentert i hans verk Ad Quadratum II: Dom med præmisser over den internasjonale domskommissions dom uten præmisser (1928). Macody Lunds agitasjon førte imidlertid ikke fram, og Stortinget vedtok i 1923 å fullføre restaureringen av Nidarosdomen etter Nordhagens planer. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1929. Fra 1924 og til sin død bodde Macody Lund i familiepaléet Husan i Farsund. Eiendommen var gått ut av familien kort tid før dette, men Macody Lund sørget for å kjøpe den tilbake, og han fikk samme år Husan fredet etter den nye Lovom bygningsfredning. På Husan førte han i denne perioden et utstrakt selskapelig liv. Macody Lund var politisk sterkt konservativ, erklært nasjonalist, anti-demokrat og i en periode en ivrig tilhenger av Mussolinis fascistiske diktatur i Italia. | Lund, Julius Fredrik Macody (I51133)
|
| 8328 | {geni:about_me} fra 110 e Ryngøye U b. 121 - Aam K Bu Lars d, skifte 1771, 6 born | Ryngøye, Lars Gunnarson (I81482)
|
| 8329 | {geni:about_me} Fra 1801 Tellingen: Kari Amundsddatter er eldstedatter på Bu bruksnr. 2 8 år gammel Amt Prestegjeld Sokn Gard/hus 16 Søndre Bergenhuus Kinzervig Kinzervig Bue 363 * Amund Johannessen Huusbond 42 Begges 1ste ægteskab Bonde og gaardbruger M 364 Synneve Wigligsdtr Hans kone 33 Begges 1ste ægteskab K 365 Kari Amundsdtr Deres børn 8 K 366 Gyri Amundsdtr Deres børn 5 K 367 Martha Amundsdtr Deres børn 2 K 368 Guro Johannesdtr Huusbonds syster og tjenestepige 26 Ugift K 369 Aase Iversdtr Tjenestepige 21 Ugift K http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=f18011230&gardpostnr=16&merk=16#ovre | Amundsdatter Bu, Kari (I42599)
|
| 8330 | {geni:about_me} Fra 1897 til 1929 drev Gyda en konfeksjonsforretning i Kristiansund sammen med frk. Margrethe Brun. Ugift | Heyerdahl, Gyda (I71603)
|
| 8331 | {geni:about_me} Fra Alstahaug Kanikgjeld. Husmann ved Tjøttasjøen, Tjøtta. | Falch, Peder Pedersen (I66386)
|
| 8332 | {geni:about_me} Fra bruk 5. http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Farestveit | Lavik, Inga Olavsdatter (I43977)
|
| 8333 | {geni:about_me} Fra bruk nummer 2. | Mo, Siri Knutsdatter (I25842)
|
| 8334 | {geni:about_me} Fra deres hus er bevart (pr. like før 2. verdenskrig 1940) 2 engelske sangverksur, som senere har fulgt gårdene Øsken og Soprim. | Gjellebøl, Ingeborg Cypriansdatter (I71818)
|
| 8335 | {geni:about_me} Fra Digitalarkivets debattforum: [http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=96492&sid=d087a20cbfaec2d383115df5783aa37e] Ditto: [http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=36977&sok=brandsar&nr=72&antinnlegg=16&startnr=&antall=&spraak=n#anker] '''Christian Ernst Minchen''''''' - se side 6 her: [http://www.wangensteen.net/Bibliotek/Skifter-Emb-Mili-tocr.pdf] EGGERT MINCH(EN) (Minichen), død omkring 1721-27. g 1. før 1689 med Sophie Gabrielsdatter Akeleye, f ca. 1670 på Kambo ved Moss, død på Flisnes i Hoff i Solør 1710. Datter av Gabriel Sigvartsen Akeleye og Barbara Marie de Roklenge. g 2. g 16. juli 1712 i Grue i Solør m. Ursula Amalie von Hirsch, d 1737, beg i Hoff 16/2 samme år. Datter av Gert Christopher von Hirsch, Sophie Elisabeth von Heesen Hvor Eggert von Minchen kom fra eller om han hadde rett til å kalle seg von, vet jeg ikke. Har jeg funnet ham i Olai Ovenstad XMilitærbiografierX, bind II. Dessuten er han nevnt i boken XSkjåks slekterX fra 1946, og Hirschfamilien i boken om Solør. '''[Torgeir Teigum: Se imidlertid opplysningene vedr. hans egentlige navn etc. i [http://www.wangensteen.net/Bibliotek/Skifter-Emb-Mili-tocr.pdf]''' Han nevnes første gang 8. juli 1696 som fenrik reformè. Sto i sersjants nr ved Hausmanns gevær infanteriregiment i første del av 1700 til 9. juni samme år, da han ble virksom fenrik ved Oppland nasjonale infanteriregiments SøndreGudbrandsdalske kompani. 1. januar 1704 var han sekondløytnant ved samme kompani, og 4. mars forflyttes han til regimentets Nordre Gudbrandsdalske kompani. Her leier han Nordre Hjeltar I i Skjåk for seg og sin familie. På folkemunne ble hustruen Sophie kaldt XPrinsessen på HjeltarX eller "HjeltarfruenX. 1706 viser et skjøte at han kjøper gården. 11 juli 1710 ble han premierløytnant ved det nye oberst Krags infanteriregiment. Regimentet ble straks oppløst, og Eggert von Minchen sto siden som premiærløytnant reformè ved Opplands nasjonale infanteriregiment. S.å. flytter han med familien til Hoff i Solør, og Sophie Gabrielsdtr dør på Flisnes. 1711 ble han utkommandert i krigen mot kong Karl XII. 23 januar 1712 ble han ansatt ved Landdragonregimentets reserve. Samme år, i juli, gifter han seg med Sophie Amalie von Hirsch. Fra 4. januar 1715 ble han som løytnant satt som sjef for Akershusiske landdragonkompani, av samme regiment. Fra 30 desember 1715 ble regimentet omordnet til et 3. Akerhusiske nasjonale infanteriregiment, og Eggert von Minchen ble da satt som premierløytnant ved regimentets Solør og Østerdalske kompani. Regimentet ble oppløst 30 august 1720, og von Minchen ble meddelt avskjed 13. januar 1721. Sannsynligvis dør han på sin gård Østmo i Hoff i Solør dette året. Men det er også antydet at han dør først 1727. (Mellom Østmo ble solgt av Ole Knudsen Nordby.) Hans barnekull med Sophie og Ursula er ganske forvirrende. Det er oppgitt flere forskjellige navn i de forskjellige kilder, og ender opp med 11 barn totalt. | Minchen, Christian Ernst (I97154)
|
| 8336 | {geni:about_me} Frå Eide, gnr. 76. bnr. 1 (Didrikbruket) | Wittrup Søreide, Lars Didriksson (I95181)
|
| 8337 | {geni:about_me} Fra gården Lunner i Lunner (OAV) | Lunner, Sevald Bjørnsson (I52598)
|
| 8338 | {geni:about_me} Fra Gunvald Fredheims slektsgranskning: Jens Bing Jørgensen Hass, f. 1748 i Borgvær. Han ble tidlig ansatt ved Fosnes gods i Ytre Namdalen hos sin faster Aasille Marie Jensdatter Hass gift m. proprietær Andreas Andersen Dass. Jens ble gift i Wiig krk Fosnes 25.5.1779 m. Else Christophersdatter Hals. Under folketellingen 1801 er Jens oppført som husmannmed jord og styrmann. Begge døde i 1809. | Hass, Jens Jørgensøn (I93352)
|
| 8339 | {geni:about_me} Fra http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000082.html#I19528, '''NN Hjort''' >*BIRTH: (usikker identitet) (Jacob ?) (Rasmus ?) Family 1 : ># Rasmus Hjort ># Claus Hjort | Hjort, NN (Jacob?, Rasmus?) (I52621)
|
| 8340 | {geni:about_me} Fra http://www.nermo.org/slekt/d0030/g0000071.html#I23406 '''Marthe Pedersdatter''', ABT 1590 - BEF 1643 >* BIRTH: ABT 1590, (?) (Wincke) [Gyldenaar] Toten ? >* DEATH: BEF 1643, Nes, Hedmark ? >* Father: Peder Knudssøn Wincke >* Mother: Gunhild Mogensdatter Gyldenaar >* Family 1 : Christopher Jenssøn >># Karen Christophersdatter >* Family 2 : Mads Pedersen, MARRIAGE: ABT 1615 >* Family 3 : Oluf Jensen Pharo, MARRIAGE: ABT 1636 | Pedersdatter, Marthe (I38090)
|
| 8341 | {geni:about_me} Fra http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000045.html#I19495 '''Margrethe Hansdatter''', ABT 1580 - ____ >* RESIDENCE: 2 døtre med Anders >* BIRTH: ABT 1580, (Martha ?) Family 1 : Hans Claussøn Hjort >#Maren Hansdatter Hjort Family 2 : Anders Nielssøn Spydeberg, MARRIAGE: 4 Apr 1604 ># Gjertrud Andersdatter ># Rønnaug Andersdatter | Hansdatter, Margrethe (Martha?) (I21011)
|
| 8342 | {geni:about_me} Fra http://www.nermo.org/slekt/d0042/g0000052.html#I19559 '''Anne Christine Bugge''', ABT 1589 - ____ >* BIRTH: ABT 1589, Ringsaker, HE (usikker mor) (fra 1. ekteskap ?) >* Father: Jens Lauritzen Bugge >* Mother: Zephora Pedersdatter Family 1 : Evert Rasmussen Hjort, MARRIAGE: 1618 ># Martha Evertsdatter Hjort | Bugge, Anne Christine Jensdatter (I92558)
|
| 8343 | {geni:about_me} Fra http://www.petterdass.no/ipub/pages/margrethes_kafe.php : Margrethe Andersdatter (1650-1733). Hun var datter av Elisabeth Lauritzdatter og kapellan i Vefsn Anders Sørensen. Som ung opplever hun fornedrelsen å bli gravid med sin halvbrors huslærer, Petter Dass, uten å være lovlig gift. Margrethe og Petter ble trolovet i 1671 og fikk et barn i 1672 på Dolstad prestegård i Vefsn, men det er usikkert hvilke kjønn barnet hadde. De ble gift 17. september 1673 etter at Petter hadde fått kongelig tilgivelse for sitt leiermål. Begge måtte bøte med henholdsvis 12 Rdl og 6 Rdl for lovbruddet. Pengene ble innkrevd av Petters stefar, fogden Broch. Deres første barn døde senere på Nesna, mens Petter var kapellan der, trolig omkring 1680. De fikk to sønner senere, begge født på Nesna. Laurits (Lars) (1674-1688), han døde enten i Bergen eller på vei til Latinskolen i Bergen, Anders (1675-1736), han ble farens etterfølger som sogneprest og prost til Alstahaug. Margrethe er lite synlig i den offisielle historien om Alstahaug, men som prestekone og husfrue i et av Nord-Norges rikeste sogn hadde hun viktige arbeidsoppgaver. Det å sørge for mat til alle, både tjenestefolk, familie og besøkende, var en av de viktigste oppgavene for en husfrue. Hun hadde fornemt dekketøy, og kunne servere kaffe fra sølvkanner. Tjenestepiker hadde hun også til hjelp, men satt likevel med et overordnet ansvar. Prestekonene ble ofte sett på som "mor" for sognets folk. Disse kvinnene måtte være både kunnskapsrike og praktisk anlagt for å fylle en slik rolle. Etter at sykdommen hadde rammet ektemannen, fikk hun en ekstra omsorgsoppgave. I diktet hvor Petter Dass beskriver sin sykdom, sender han også sin omtanke til sin Margrethe: Min Qvinde, som vel tusend gang Har hørt min suk og jammersang, Ved neppelig paa hvilken sted Hun være vil for yncksomhed. Margrethe Andersdatter Dass døde i 1733, 83 år gammel. | Wirtman, Margrethe (I64772)
|
| 8344 | {geni:about_me} Fra kirkeboken: "Lisbet i Fotlandsvågen ble begraven under hendis stolsede i kirken, og havde derfor svaret 2 rbd i solf". | Fotlandsvåg, Lisbeth Iversdatter (I32959)
|
| 8345 | {geni:about_me} Fra kjærulfske studier: Rasmus Jensen hørte til en Selvejerslægtfra Han Herred. 1591 boede herredsfoged Rasmus Jensen i Bonderup og blev da Medlem af Guds Legems Lav. Begyndelsen af 16. Aarh. havde han Kongetienden af Haverslev Sogn i Fæste. 1596 købte han gaard i V. Thorup. Han har sandsynligvis først boet i Bonderup, senere (1615) i V. Thorup | Jensen, Rasmus (I52934)
|
| 8346 | {geni:about_me} Fra Kjærulfske studier: Lars Jensen i Rævsgaard i Ø. Halne, Vadum Sogn var gift med Anne Andersdatter. 1610 nævnes han i Rævsgaard som Selvejer (Skattemandtal), 1617 blev Rævsgaard flyttet ud fra Ø. Halne, så den var vist en Afbyggergaard af Fogedgaarden Halne, hvor der i Stedet blev opsat to Huse, som hørte under Rævsgaard; 9. juni 1618 svor Lars Jensen i Rævsgaard Sæde og Morten Jensen Kjærulf i Ø. Halne, der begge sad i et 12 Mands Kirkenævn til at dømme i en sag, Nævnet Anne Pedersdatter Lumpens skyldig i Trolddom. 25. juni 1632 repræsentede Lars Jensen i Rævsgaard i Vadum, der var gift med Anne Andersdatter, under Sagen mod Bagge Jensen Kjærulf, sin svigermoder, Anne Pedersdatter Kjærulf, paa Aalborg Byting. (Tgb. 24/5, 21/6, 12/7, 9/8 23/8 1632). 29. Oktober 1643 var Morten Kjærulf med flere af Familien, saaledes Vogn Bertelsen Kjærulf fra Aslund og Christen Andersen Kjærulf fra Fogedgaard, samlede hos Lars Jensen i Rævsgaard til gæstebud i gildestuen, hvor Christen Andersen forsøgte at dræbe Morten Kjærulf. 1651 nævnes en Del Lodsejere, hvoriblandt Poul Kraases Børn i Nørholm (Kjær H. Tgb. 16/9 1651) (se Nø r h o lml i n i e n ), og 1683 og 1688 beboedes Gaarden af forannævnte Anders Olufsen (Mandtal til Konsumtionsskatten, Matriklen 1688). 1652 levede han endnu (Tingbogen 28/3 1652) 1662, Han var død, da hans Enke nævnes i Gaarden, hvor hun endnu boede 1672 (Matriklen 1662, Mandtal til Konsumtionsskatten 1672 og Kjær H. Tgb. 19/1 1675). I Kejserkrigen blev de udplyndrede og jagede fra Hus og Hjem (Aalborg Amts hist. Aarbog I. 114) De havde vist kun en Søn Anders Laursen, der 1651 og 1672 opholdt sig i Agdrup i Sulsted Sogn, samt en Datter Ane, der o. 1672 blev gift med Anders Olsen af Agdrup og fik Rævsgaard. 1651 nævnes en Del Lodsejere, hvoriblandt Poul Kraases Børn i Nørholm (Kjær H. Tgb. 16/9 1651) (se Nø r h o lml i n i e n ), og 1683 og 1688 beboedes Gaarden af forannævnte Anders Olufsen (Mandtal til Konsumtionsskatten, Matriklen 1688). Ved Matriklen 1688 fik Rævsgaard 11 Tdr. 4 Skpr. 1 Fdk. 1 Alb. Hartkorn, saa det var en ret anselig Gaard. Den blev 1809 udstykket og solgt ved Auktion (Jydske Efterretn., Tillæg, 63, 1809), men Hovedparcellen bærer dog endnu detgamle Navn. | Jensen, Laurs (I74961)
|
| 8347 | {geni:about_me} Fra Kjærulfske studier: Morten Nielsen Kjærulf, f. o. 1595, død paa N. Ravnstrup i Ørum Sogn (Dronninglund H.) ca. 1680, begravet i Ørum Kirke. Paa Kejserkrigens Tid boede han endnu hjemme i Østbjerg, og i Tingsvidne af Kjær Herreds Ting 2. Juli 1633 udtales, at Morten blev bortjaget af Østbjerg i Fjendernes Tid, »saavel som hans Broder Peder Nielsen, nu boende i Hæbbelstrup, saa de ikke var Gaarden mægtige i langsommelig Tid, medens Fjenden var her i Landet, og var slet borte fra Gaarden til stakket før Fjenderne drog her af Landet (1629); da vilde Løjtnanten, som laa i Sundby og havde Sognet under sig, have ladet hugge Østbjerg ned og ladet føre til Sundby Skanse, men da købte Peder Kjærulf i Agdrup og Jens Kjærulf i Gandrup X: Gjerndrup) med flere af Morten Kjærulfs Brødre ham til Gaarden, for at de ikke skulde hugge den ned, og Morten Kjærulf fik lidet eller intet saaet det Aar, Fjenden drog af Landet, og Østbjerg Enge havde Hammer Sognemænd bjærget og ført.« 1630 nævnes Morten Kjærulf som boende i Ørum S.1, og han er antagelig derfor kommen til Ravnstrup straks efter Krigen og boede her som Forpagter hele sit Liv. Omkring 1630 ægtede han Anne Lauridsdatter, f. o. 1605, død før 1682, Datter af Præsten Laurids Lauridsen i Ø. Brønderslev og Karen Jensdatter. Da Morten Kjærulf ægtede Anne Laursdatter, havde hun endnu ikke faaet sin Fædrenearv udbetalt; den stod hos hen des Broder, Hr. Laurids, der døde 1629, og den skulde saa have været udbetalt at hans Bo, da hans Enke 1631 ægtede Eftermanden, Hr. Erik Nielsen. Det var nu ikke noget stort Beløb, det drejede sig om, thi efter Skiftet at 15. April 1622 efter den ældre Hr. Laurids i Ø. Brønderslev, skulde Sønnen give sine to ugifte Søstre deres Bryllupskost, naar de indtraadte i Ægtestand;men Arven gav dog Anledning til en langvarig Strid mellem Morten Nielsen Kjærulf og Hr. Erik Nielsen, som ikke synes at have haft meget Mammon og derfor nødig vilde udrede de 40 Slettedaler, som han havde lovet Morten i Stedet for Bryllupskosten. Ved Dom af Jerslev Herreds Ting 7. Maj 1640 blev Hr. Erik dømt til at betale Beløbet, og at Dommen ses endvidere, at Karen Jensdatter, Morten Kjærulfs Svigermoder, ogsaa havde forpligtet sig til at betale 20 Slettedaler som Godtgørelse til Morten Kjærulf for Bryllupskosten. 1632 havde Morten Kjærulf indstævnet Hans Christen Kjærulf, »forrige Dage Smed (eller Svend) paa Soer« for Viborg Landsting. Morten havde laant Hans en Hest til at ride om i Landet paa, og Hans havde ikke tilbageleveret den. Hans mødte ikke for Retten og blev derfor dømt til at betale Hesten, eller Morten faa Indvisning i hans eventuelle Ejendom1. Hvem denne Hans Kjærulf var, er det ikke lykkedes at udfinde, maaske en Søstersøn af Morten Kjærulf. ** Morten Kjærulf i Ravnstrup. hr Hans i Ulsted præstegård lod læse en landstings stævning, hvori Peder Christensen i Gandrup stævner Karen Jensdatter, der holder til i Bredkær angående skiftebrev og kontrakt, hun påberåber sig at være gjort efter sl hr Christen Pedersen i Ulsted. desuden stævnes hr Christen i Bredkær Jens Andersen i Lem Jens Nielsen i Lyngdrup Knud i Halsgård mester Erik i Hammer hr Sørens børn i Jerslev præstegård hr Hans i Ulsted Morten Kjærulf i Ravnstrup med flere | Kjærulf, Morten Nielsen (I74955)
|
| 8348 | {geni:about_me} Fra Kjærulfske studier: O. 1585 Var Anne Pedersdatter Kjærulf vist den Pige, som Jens Kjærulf i Kornumgaard vilde have haft til at ægte sin Søn, med hvem hun efter hans Anbringende var bleven trolovet i et Selskab o. 1585. Hun blev imidlertid noget efter trolovet med Anders Pallisen, men Jens Kjærulf nedlagde da Protest mod deres Ægteskab. 14. januar 1586 Sagen blev indbragt for Kongen og Lænsmanden i Aalborg gav Ordre til at tage 3 andre Adelsmænd til sig og undersøge og domme i Sagen i Forening med de ordinære Medlemmer af Tamperretten i Aalborg Stift (Kancelliets Brevbøger III, 1586, jvf. Kornumgaardlinien). Sagens Udfald kendes ikke, men Anne Kjærulf var gift første Gang med Anders Pallisen. 19. Juli 1588 blev Anders Pallisen, der var Borger i Aalborg (Aalborg Bys Bog), hvor han 1587 blev Byskriver, Medlem af »Guds Legems Lav« 1617 -18 nævnes Bagge Jensens kommende hustru Anne Pedersdatter Kjærulf som boende i en Gaard i Ø. Halne i Vadum i Jordebogen. Efter sin første hustrus Død ægtede Bagge Jensen Kjærulf Anne Pedersdatter Kjærulf, der 1602 var bleven Enke efter Anders Pallisen. Hun boede da i Rævsgaard i Ø. Halne i Vadum. o. 1620 synes Brylluppet at have fundet Sted. 1623 levede hans hustru endnu 1632 (Jerslev H. Tgb. 9/8 1632). Ægteskabet med hende var barnløst. Bagges Hustru fulgte ham ikke i Landflygtigheden; 15. juni 1632 nævnes hans hustru Anne Pedersdatter Kjærulf under Sagen mod Manden, idet hun bl. a. paa Aalborg Byting ved Lars Jensen i Rævsgaard i Vadum, der var gift med hendes Datter af 1. Ægteskab, lod kundgøre, at da Bagge Kjærulfs og hendes Bo var taget under Registrering af Lænsmanden, fragik hun Arv og Gæld efter sin fredløse Mand, men hun forekommer iøvrigt ikke senere Jerslev H. Tgb. 24/5, 21/6, 12/7, 9/8 23/8 1632). hun ægtede ham. I Ægteskabet med Bagge Kjærulf havde hun ingen Børn; hun var sikkert en aldrende Kvinde, da hun ægtede ham. Men af første Ægteskab havde hun 2 Børn (Additam. 1 fol.), hvoraf kun kendes 1, nemlig Anne Andersdatter gift med Lars Jensen i Rævsgaard. | Kjærulf, Anne Pedersdatter (I38224)
|
| 8349 | {geni:about_me} Fra Kjærulske studier: Morten Kjærulf fik efter broderen Anders død besiddelsen af Kornumgaard. Broderen Anders døde før 18. november 1606. o. 1607 døde Morten Jensen Kjærulf uden livsarvinger | Kjærulf, Morten Jensen (I28208)
|
| 8350 | {geni:about_me} Fra Melhus kirke - 100 år; 1892 - 1992, s.149: "....Peder var bror til Oluf M. Darre, og han ble sokneprest da broren døde. Da hadde han vær kapellan i 22 år. Han har et dårlig ettermæle. "En meget hård Mand mod sin Broder, hvorfor han endog af Stiftamtmand Wend og biskop Schletter dømdes fra Kapellanembedet i 1682, men fik det dog senere tilbage, ja, blev sin Broders Eftermand i Sogneprestembedet i 1693." Det var han som fikk ordnet så Varmbo ble kapellangård, med fritak for kongelige skatter. Darre døde i 1712. ------------------- Han var bror til Ole (Oluf). Han fullendte i 1669 sin akademiske utdannelse og ble i 1670 residerende kapellan til Melhus. I 1689 fikk han løfte om Melhus kall. Han medvirket til at gården Varmbø ble utlagt til kapellangård med fritak for kongelig skatt, men han var uvenner med sin bror, Oluf Menzen Darre, som var sogneprest i Melhus, han skal til og med ha traktet etter hans ære og liv som resulterte i at han den 21. september 1682 ble fradømt sitt embede av Stiftamtmann Wind og biskop Schletter. Han fikk jobben tilbake senere og etterfulgte sin bror som sogneprest i 1693. Hans portrett henger i Melhus hovedkirke. Det er antatt at alle barn er fra hans første ekteskap med Mille Falch. [Kilde: Erlandsen, Andreas: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift. Christiania 1844-55. Side 119.] ----------------------- | Darre, Peder Mentzsøn (I46913)
|