Notater
Treff 8,551 til 8,600 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 8551 | {geni:about_me} g. og æ. i Time, s. 316, nr. 22i (By Irene Røyneberg) | Svenson, Sven (I88079)
|
| 8552 | {geni:about_me} g. og æ. i Time, s. 334, nr. 17a, g. og æ. i Time, s. 334, nr. 19, g. og æ. i Time s. 334, nr. 21 (By Irene Røyneberg) (Ho er datter til Jon Lauritsen Tjensvoll og kona Merete som budde på Tjensvoll br 2 i Time. Thor Jan Horpestad august 2011) | Tjensvoll, Ranveig Jonsdatter * (I88059)
|
| 8553 | {geni:about_me} g. og æ. i Time, s. 399, nr. 41a, g. og æ. i Time s. 334, nr. 22 (By Irene Røyneberg) | Taksdal, Anna Olsdatter (I63268)
|
| 8554 | {geni:about_me} g. og æ. i Time, s. 399, nr. 44b (By Irene Røyneberg) -------------------------------- Han var bonde på farsgarden på Høyland i Time, seinare på Hadland i Time. | Høyland, Ingebret Berntsen (I63278)
|
| 8555 | {geni:about_me} g. og æ. i Time, s. 399, nr. 44b (By Irene Røyneberg) | Taksdal, Ana Maria Jonsdatter (I88137)
|
| 8556 | {geni:about_me} g.12.12.1596 m. Iver Nielsen, borgermester og forretningsmann i Tønsberg. I 1620, da Jakob Olssøn, Østre Skorge ca. 1581 X ca. 1620 var blitt «en gammel og enfoldig mann», opptrer de griske arvingene til to av hans farsøstre og tvinger ved knep og bedrag Jakob til å avstå eiendomsretten til lensherrenGunde Lange, som på den måten ble eier av 2 huder og 9 skinn i gården; riktignok må Lange selv snart pantsette godset i Skorge til Lucie Hansdatter, enken etter den rike borgermester Iver Nielsen i Tønsberg. Gamle Jakob må være død kort tid etter. | Baad, Lucie Hansdatter (I66046)
|
| 8557 | {geni:about_me} g.12.2.1609 m. Samuel Jørgensen, sogneprest til Mandal. | Baad, Alis (Aleth) Hansdatter (I92667)
|
| 8558 | {geni:about_me} Gabriel Torkildson Grønning f. 1782 d. 1845 (63 ½ år gl) g. 1811 Bergen m. Marta Knutsdtr Evje f. 1777 Sokndal i Rogaland d. 1858 (foreldre Knut Sigbjørnson og Olufa Jonsdtr på Evje). Det er uvisst kor Gabriel varfrå. I ei militær rulle frå 1804 er han skriven med alder 22 år og fødestad Eigersund, han var bøkkarsvein og oppheldt seg på Fedje. Han vart gravlagd i Bergen, og då er fødestad oppgjeven som Finnås prestegjeld (dvs Bømlo og Sveio). Men dåpen hans er ikkje funnen verken i kyrkjebøkene for Eigersund eller Finnås. Gabriel og Marta budde først i Bergen, der alle borna er fødde. I folketeljinga der i 1815 er dei oppførte samen med sonen Torkild. Gabriel var då tømmermann. Seinare gjekk han inn i bøkkaryrket att, og vart bøkkarmeister. Ved dødsfallet til Marta vart ho skriven som Marta Maria, i andre kjelder berre som Marta. Skøyte på bruket på Sundsbø i 1826. Marta fekk kår av sonen i 1845. Ho skulle årleg ha utbetalt 55 spd, delt i fire terminar. Dessutan skulle ho ha fritt husvære med brensel og reinhald. Det vart då opplyst at sonen Torkild oppheldt seg i Nordland. Han var eldst, og om han ville kunne han få ta over bruket på dei same vilkåra som broren Knut hadde fått. Men dette vart det ikkje noko av. Born: a. Torkild Olai Grønning f. 1813, bøkkarmeister, g. 1835 Bergen m. Anna Osmundsen f. 1785. Ved giftarmålet var alderen skriven som 50 år og fødestaden Sogndal, som kan vera Sogndal i Sogn eller Sokndal i Rogaland, der mor hans var frå. Torkild budde i Nordland i 1845, men er ikkje nemnd då mora døydde. b. Knut Olai f. 1816 d. 5 mnd gl. c. Knut Olai f. 1818 d. 1850, neste brukar. Knut Evje Grønning f. 1818 Bergen (jf c ovanfor) d. 1850 g. 1838 m. Elen Sirene Jonsdotter Evje f. 1806 Sokndal d. 1893. Foreldra hennar var Aselina Salvesdtr og Jon Knutson på Evje, han var son av Knut Sigbjørnson og Olufa Jonsdtr og såleis bror til Marta ovanfor. Knut og Elen var dermed søskenborn. Skøyte på bruket i 1845. Knut var bøkkar. Han «faldt ud i søen i Alverstrømmen og druknede», står det i kyrkjeboka. Born: a. Gabriel f. 1838 d. 1924, neste brukar. b. Aletta Mathilde f. 1839 d. 1911, flytta til Bergen i 1872, g. 1879 Laksevåg m. Nils Johan Andersen f. 1849 Nygårdsvika, Laksevåg i Bergen d. 1934, fiskar, budde der. c. Johan f. 1841 d. 1927, bustad Tvibergneset i Lindås. d. Aselina f. 1842 d. ?, bustad Bergen, g.1.g. 1875 der m. Karl Johan Janson Felle f. 1841 Bergen d. 1879 (tæring), bøkkersvein, g.2.g. 1879 Bergen m. Petter Johan Rasmussen f. 1845 Bergen, dikselmann/arbeidsmann, budde enno i Bergen i følgje folketeljinga 1912, men dei døydde ikkje der. e. Marta f. 1844 d. 1 time gl. f. Elen Grønning Sundsbø f. 1846 d. 1939, hushjelp i Bergen. g. Petter Olai f. 1848, flytta til Bergen i 1873, seinare lagnad? | Grønning, Gabriel Torkildson (I9880)
|
| 8559 | {geni:about_me} Gad, Niels Aage, f. 11. Sep. 1859 i Thisted, d. 2. Jan. 1931 paa Frbg. (Godthaabs), S. af Henry Theodor Gad (se d.). cv> 19. Dec. 1895 i Kbh. (Garn.) Helen Scott Westenholz, f. 25 Nov. 1867 paa Stone Castle, Stone, England, d. 3. Marts 1947 i Kbh. (Jac), D. af Købmand, dansk Generalkonsul Anders Peder W. og Helen Scott Young. X 1877 Student, Herlufsholm, 16. Jan. 1882 cand. jur. (1.), 1885 Ass. i Justitsmin., 16. Okt. 1891 Fuldm., 1893 till. Ekspeditionssekr., 21. Okt. s. A. Sekr. ved Protokollerne i Højesteret, 15. Juni 1904 Assessor i Landsover- samt Hof- og Stadsretten, 10. Aug. 1908 R. af Dbg., 19. Marts 1913 Birkedommer og Skriver i Frbg. Birk, 23. Juni 1919 (fra 1. Okt.) Dommer i Frbg. Birks 3. Afd., 18. Aug. 1922 Dbm., 20. Aug. 1930 (fra 31. Dec.) Afsk., 27. Dec. s. A. K2. af Dbg. X 1. Nov. 1885-30. Apr. 1893 till. Ass. i Overformynderiet, 1. Okt. 1889-28. Feb. 1890 kst. By- og Herredsfoged i Kerteminde Købstad m. v., 15. Feb. 1891-31. Marts 1893 kst. Herredsfoged og Skriver i Skads Hrd.; 1. Apr. 1893 - Marts 1913 Justitsministeriets Kasseinspektør. Broder: Johan Henry Theodor Gad. 11-02-2012 Tilføjet af Jette Huusm Rosborg | Gad, Niels Aage (I65527)
|
| 8560 | {geni:about_me} GAMLE KRIGSGRAVER På Løken gamle kirkegård, nedlagt 14 januar 1911, står videre en bauta over General Jørgen Michelet, født 1742. døde 1818. Her finnes også en bauta over falne soldater. Census: In 1801 census for Trøgstad, Smaalehnene amt, living on farm named "Solberg" (said by another source to be the Michelet home farm) with three Hejdes--Dortea Elisabet Hejde, age 49, listed as "Hus jomfrue" (lady of the house, unmarried 'old maid'). Ane Catrine Hejde, age 19, who later married Petter Michelet, and Rasmus Vexel Hejde, age 30, unmarried, "Cornet ved dragonerne". | Michelet, Jørgen Christiansen (I9821)
|
| 8561 | {geni:about_me} Gardbruker G. Amundsen med kone og 2 barn registrert 14. mai 1844 som utflyttet til Nordamerika "for å søge sin lykke". Reg. nr. 245, 246, 247, 248 i Kirkebok for Voss. Alle reiste fra Bergen 1.6.1844 med skipet Kong Sverre og ankom New York 2.8.1844. Ved folketellingen 1850 USA var de bosatt i Dunkirk, Dane County, Wisconsin. Navn her: Goskalk Amansen, med kona Rinel og barna Aman og Hannah Golkesen. Ved FT 1860 USA registreres han og kona i Leon, Goodhue County, Minnesota, | Mæland, Godschalc Amundsen (I85520)
|
| 8562 | {geni:about_me} Gårdbruker i Hestdal. Kilder: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0017/g0000013.html#I85 en nettside hvor grenene fra før 1900 er kildegitt fra boken "Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup, 1970 | Olsen Haatuft, Mons (I21582)
|
| 8563 | {geni:about_me} Gårdbruker i Lindås. =Kilder: = *"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 16). *Johan F. Lampe: Stamtavle over den norske Familie Daae med Desendenter, 1862 (side 16). = Masfjordsoga = === Living in Frøyset, Masfjorden, Hordaland, Norway === *http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr07_froyset/bnr_01.html | Daae, Jonas Gjertsen (I3356)
|
| 8564 | {geni:about_me} Gårdbruker i Lindås. Kilder: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 16). | Daae, Ludvig (I4849)
|
| 8565 | {geni:about_me} Gårdbruker på Fivelsdal i Gulen. Kilde: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 43). | Fivelsdal, Ivar L. (I3821)
|
| 8566 | {geni:about_me} Gårdbruker på Hosteland. Far til tre barn. Kilde: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 43). = Masfjordsoga= === Born in Hosteland, Masfjorden, Hordaland, Norway === *http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr14_hosteland/bnr_05.html | Brügger, Hans Jonasson (I1075)
|
| 8567 | {geni:about_me} Gårdbruker på Hosteland. Han hadde 12 barn. Kilde: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 35, 43). = Masfjordsoga = === Born and living in Hosteland, Masfjorden, Hordaland, Norway === *http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr14_hosteland/bnr_05.html | Brügger, Jonas Hansson (I1074)
|
| 8568 | {geni:about_me} Gårdbruker på Høsteland. Døpt den 15. april 1802. Kilde: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 14, 29). -------------------- = Masfjordsoga = === Born and living in Hosteland, Masfjorden, Hordaland, Norway === *http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr06_torsvik/bnr01og2.html ** Named "Hans Andreas Christianson Brügger" | Brügger, Hans Andreas (I3723)
|
| 8569 | {geni:about_me} Gårdbruker på Sætenes i Gulen. Kilde: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 35). | Arneson, Erik (I3818)
|
| 8570 | {geni:about_me} Gårdbruker på Torsvik. Døpt den 18. mars 1866. Kilde: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 33). | Brügger, Jonas (I5339)
|
| 8571 | {geni:about_me} Gårdbruker. Kilder: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0017/g0000013.html#I85 en nettside hvor grenene fra før 1900 er kildegitt fra boken "Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup, 1970 | Myrtveit, Lars (I28818)
|
| 8572 | {geni:about_me} Gårdbruker. Toftegård. Han hadde 6 barn med Mikolena Reinholtsdatter. Kilde: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 39). | Brügger, Hans Andreas (I6918)
|
| 8573 | {geni:about_me} Gårdbruker. Viet i Bruvik. Flyttet til Dale fabr. st. | Ekanger, Andreas Olsson (I84551)
|
| 8574 | {geni:about_me} Gården Walle i Fredrikstad Adlet til Werenskjold | Jenssøn (Werenskjold), Werner Nivolay (I98660)
|
| 8575 | {geni:about_me} Geneall: http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=61551 http://de.wikipedia.org/wiki/Juliane_von_Hessen-Darmstadt | Hesse-Darmstadt, Juliane Grafin (I96152)
|
| 8576 | {geni:about_me} Generalfiscal. Kilde: nermo.org -------------------- Major i garden Kilde: nermo.org | Lund, Sigward Madsen (I50162)
|
| 8577 | {geni:about_me} Generalløytnant. | Fasting, Johan Jacob Jacob (I14879)
|
| 8578 | {geni:about_me} Generalmajor i Keiserens tjeneste | von Krogh, Heinrich Wilhelm (I94497)
|
| 8579 | {geni:about_me} Generalvegmesterperioden i norsk vegvesens historie er årene fra 1665 til 1826. I 1665 ble det tilsatt to generalvegmestre, en for sønnenfjellske (Stavangers stift og Akershus stift), og en for nordenfjellske (Bergens stift og Trondhjems stift). Embetene ble gitt ansvaret for anlegging og vedlikehold av veger, bruer, havner og kjøpstadgater.1) I seinere bestallinger er også tilsyn med gjest-giveriene tatt med som oppgave. 2) I hele perioden generalvegmesterembetene eksisterte gikk et problem igjen: uklare kompetanseforhold. Amtmennene hadde også pålegg om å føre tilsyn med vegvesenet. Stadig var det strid mellom generalvegmestrene og amtmennene om hvem som hadde den avgjørende myndighet. Det var trolig disse forholdene som lå bak da generalvegmesterembetene allerede i 1670 ble inndratt. 3) Fire år seinere (reskript 27. mars 1674) ble imidlertid stillingene på ny besatt. Men da innehaveren av embetet nordenfjells, Jens Søfrensen Hauritz, døde i 1677 ble dette embetet stående ubesatt like til Peter Dreyer (1675-1723)ble utnevnt 30. oktober 1700. | Hauritz, Jens Sørensen (I36482)
|
| 8580 | {geni:about_me} Generalvejmester Søndenfjelds etter faren, 26. desember 1702. Commissionscommissarius i Norge, 21. juni 1698. Døpt den 11. januar 1674, Akers Slotskirke. Bosted Christiania. Kilder: -Personalhistorisk Tidsskrift 2.rekke 5.bind, av H. W. Harbou, Kjøbenhavn 1890, side 172. -"Middelalderfamilier i Flensburg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge", av Knud Gether (1986-87), side 518. | Bøyesen, Ulrik Fredrik (I27272)
|
| 8581 | {geni:about_me} Generelle notater: Bygsla Nordre Hjellestad i 1761. Budde nokre år på Flesland før dei kom her. Ætta visstnok frå Fjell. Hadde også sonen Gunder i Mynteviken. Jon giftet seg med Sidsele Andersdtr. Hjellestad omkring 1760 i Fjell. (Sidsele Andersdtr. Hjellestad ble født omkring 1726 i Fjell og døde i 1797 i Nordre Hjellestad, Fana.) | Aase, Jon Gundersen (I30556)
|
| 8582 | {geni:about_me} Georg Christian von Schultz ble født 26. august 1631 i Hochen, Braunsweig i Tyskland. Han kom til Norge i 1662 og var generalmajor av yrke. Foreldrene hans er ukjente. Georg Christian giftet seg med Anna Sophie Reinholdtsdatter von Hoven, født omkring 1645. Hennes foreldre var Reinholdt von Hoven og Helle Budde. Paret overtok Henden i Valsøyfjord etter Sophies far. Georg og Sophie hadde fire barn: Sophie Amalie Dreyer , f. 1669, d. ???? Mathias, f. ????, d. ???? Johan Arnold, f. 1679, d. 19.1.1753 Christian, f. ????, d. ???? Georg Christian døde 9. april 1715 på Værnes gård i Stjørdal, Sør-Trøndelag. Han ble da adlet. | von Schultz, Georg Christian Generalmajor (I38429)
|
| 8583 | {geni:about_me} Georg von Krogh ===Kilder=== * norwayancestors.com: [http://www.norwayancestors.com/getperson.php?personID=I2104&tree=tree1 Georg Jurgen von Krogh] | von Krogh, Georg Jurgen (I48359)
|
| 8584 | {geni:about_me} George, Duke of Saxony From Wikipedia, the free encyclopedia http://en.wikipedia.org/wiki/George,_Duke_of_Saxony Reign 12 September 1500 X 17 April 1539 Predecessor Albert III & IV Successor Henry IV Spouse Barbara of Poland more... Issue Frederick, Hereditary Duke of Saxony Christine, Landgravine of Hesse Magdalena, Electoral Princess of Brandeburg Full name Heinrich der Fromme House House of Wettin Albertine Line Father Albert III, Duke of Saxony Mother Sidonie Podiebrad Born 27 August 1471 Meissen Died 17 April 1539 (aged 67) Dresden George the Bearded, Duke of Saxony (b. Meissen, 27 August 1471 - d. Dresden, 17 April 1539), was duke of Saxony from 1500 to 1539. Duke George was a member of the Order of the Golden Fleece. Early life His father was Albert the Brave of Saxony, founder of the Albertine line of the Wettin family, his mother was Sidonie, daughter of George Podiebrad, King of Bohemia. Elector Frederick the Wise, a member of the Ernestine branch ofthe same family, known for his protection of Luther, was a cousin of Duke George. George, as the eldest son, received an excellent training in theology and other branches of learning, and was thus much better educated than most of the princes of his day. As early as 1488, when his father was in Friesland fighting on behalf of the emperor, George was regent of the ducal possessions, which included the Margraviate of Meissen with the cities of Dresden and Leipzig. [edit]Marriage and Children George was married at Dresden, on 21 November 1496, to Barbara of Poland, daughter of Casimir IV, King of Poland and Elisabeth, daughter of Albrecht II of Hungary. They had ten children, but all, with the exception of a daughter,died before their father: Christof (b. Dresden, 8 September 1497 - d. Leipzig, 5 December 1497). Johann (b. Dresden, 24 August 1498 - d. Dresden, 11 January 1537), Hereditary Duke of Saxony; married on 20 May 1516 to Elizabeth of Hesse. This union was childless. Wolfgang (b. Dresden, 1499 - d. Dresden, 12 January 1500). Anna (b. Dresden, 21 January 1500 - d. Dresden, 23 January 1500). Christof (b. and d. Dresden, 27 May 1501). Agnes (b. Dresden, 7 January 1503 - d. Dresden, 16 April 1503). Frederick (b. Dresden, 15 March 1504 - d. Dresden, 26 February 1539), Hereditary Duke of Saxony; married on 27 January 1539 to Elisabeth of Mansfeld. This union was childless. Christine (b. Dresden, 25 December 1505 - d. Kassel, 15 April 1549), married on 11 December 1523 to Philip I, Landgrave of Hesse. Magdalena (b. Dresden, 7 March 1507 - d. Berlin, 25 January 1534), married on 6 November 1524 to Joachim Hector, then Hereditary Elector of Brandenburg. Margarete (b. Dresden, 7 September 1508 - d. Dresden, 19 December 1510). [edit]Duke of Saxony In 1498, the emperor granted Albert the Brave the hereditary governorship of Friesland. At Maastricht, 14 February 1499, Albert settled the succession to his possessions, and endeavoured by this arrangement to prevent further partition of his domain. He died 12 September 1500, and was succeeded in his German territories by George as the head of the Albertine line, while George's brother Heinrich became hereditary governor of Friesland. The Saxon occupation of Friesland, however, was by no means secure and was the source of constant revolts in that province. Consequently Heinrich, who was of a rather inert disposition, relinquished his claims to the governorship, and in 1505 an agreement was made between the brothers by which Friesland was transferred to George, while Heinrich received an annuity and the districts of Freiberg and Wolkenstein. But this arrangement did not restore peace inFriesland, which continued to be an unceasing source of trouble to Saxony, until finally the duke was obliged, in 1515, to sell it to Burgundy for the very moderate price of 100,000 florins. These troubles outside of his Saxon possessions did not prevent George from bestowing much care on the government of the ducal territory proper. When regent, during the lifetime of his father, the difficulties arising from conflicting interests and the large demands on his powers had often brought the young prince to the verge of despair. In a short time, however, he developed decided ability as a ruler; on entering upon his inheritance he divided the duchy into governmental districts, took measures to suppress the robber-knights, and regulated the judicial systemby defining and readjusting the jurisdiction of the various law courts. In his desire to achieve good order, severity, and the amelioration of the condition of the people, he sometimes ventured to infringe even on the rights of the cities. His court was better regulated than that of any other German prince, and he bestowed a paternal care on the University of Leipzig, where a number of reforms were introduced, and Humanism, as opposed to Scholasticism, was encouraged. [edit]Years of the Reformation From the beginning of the Reformation in 1517, Duke George directed his energies chiefly to ecclesiastical affairs. Hardly one of the secular German princes held as firmly as he to the Church, he defended its rights and vigorously condemned every innovation except those which were countenanced by the highest ecclesiastical authorities. At first he was not opposed to Luther, but as time went on and Luther's aim became clear to him, he turned more and more from the Reformer, and was finally, in consequence of this change of attitude, drawn into an acrimonious correspondence in which Luther, without any justification, shamefully reviled the duke. The duke was not blind to the undeniable abuses existing at that time in the Church. In 1519, despite the opposition of the theological faculty of the university, he originated the Disputation of Leipzig, with the idea of helpingforward the cause of truth, and was present at all the discussions. In 1521, at the Diet of Worms, when the German princes handed in a paper containing a list of "grievances" concerning the condition of the Church, George added for himself twelve specific complaints referring mainly to the abuse of Indulgences and the annates. In 1525, he combined with his Lutheran son-in-law, Landgrave Philip of Hesse, and his cousin, the Elector Frederick the Wise, to suppress the revolt of the peasants, who were defeated near Frankenhausen in Thuringia. Some years later, he wrote a forcible preface to a translation of the New Testament issued at his command by his private secretary, Hieronymus Emser, as an offset to Luther's version. Lutheran books were confiscated by his order, wherever found, though he refunded the cost of the books. He proved himself in every way a vigorous opponent of the Lutherans, decreeing that Christian burial was to be refused to apostates, and recreant ecclesiastics were to be delivered to the bishop of Merseburg. For those, however, who merely held anti-catholic opinions, the punishment was only expulsion from the duchy. The duke deeply regretted the constant postponement of the ardently desired council, from the action of which so much was expected. While awaiting its convocation, he thought to remove the more serious defects by a reform of the monasteries, which had become exceedingly worldly in spirit and from which many of the inmates were departing. He vainlysought to obtain from the Curia the right, which was sometimes granted by Rome, to make official visitations to the conventual institutions of his realm. His reforms were confined mainly to uniting the almost vacant monasteries and to matters of economic management, the control of the property being entrusted in most cases to the secular authorities. In 1525, Duke George formed, with some other German rulers, the League of Dessau, for the protection of Catholic interests. In the same way he was the animating spirit of the League of Halle, formed in 1533, from which sprang in 1538 the Holy League of Nuremberg for the maintenance of the religious Peace of Nuremberg. The vigorous activity displayed by the duke in so many directions was not attended with much success. Most of his political measures, indeed, stood the test of experience, but in ecclesiastico-political matters he witnessed with sorrow the gradual decline of Catholicism and the spread of Lutheranism within his dominions, in spite of his earnest efforts and forcible prohibition of the new doctrine. Furthermore, during George's lifetime his nearest relations his son-in-law Philip of Hesse, and his brother Heinrich, joined the Reformers. He spent the last years of his reign in endeavours to secure a Catholic successor, thinking by this step to check the dissemination of Lutheran opinions. The only one of George's sons then living was the weak-minded and unmarriedFrederick. The intention of his father was that Frederick should rule with the aid of a council. Early in 1539, Frederick was married to Elizabeth of Mansfeld, but he died shortly afterwards, leaving no prospect of an heir. According to the act of settlement of 1499, George's Protestant brother Heinrich was now heir prospective; but George, disregarding his father's will, sought to disinherit his brother and to bequeath the duchy to Ferdinand, brother of Charles V. His sudden death prevented the carrying out of this intention. [edit]Character George was an excellent and industrious ruler, self-sacrificing, high-minded, and unwearying in the furtherance of the highest interests of his land and people. As a man he was upright, vigorous and energetic, if somewhat irascible. A far-seeing and faithful adherent of the emperor and empire, he accomplished much for his domain by economy, love of order and wise direction of activities of his state officials. The grief of his life was Luther's Reformation and what he regarded to be apostasy from the Old Faith. Of a strictly religious, although not narrow, disposition, he sought at any cost to keep his subjects from falling away from the Church, but his methods of attaining his object were not always free from reproach. This page was last modified on 30 October 2010 at 19:56 | von Sachsen, Georg "der Bärtige" (I96184)
|
| 8585 | {geni:about_me} Georgs dåp i Bergen 1834: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=19&filnamn=doep1816&gardpostnr=42777&merk=42777#ovre | Wallace, George Jr. (I99193)
|
| 8586 | {geni:about_me} Gerhard Heiberg Daae f.paa Lunde kapellangaard i Leikanger30/3-1788 var sineforældres andet barn og opkaldt efter morfaren provst Gerhard Heiberg. Som sin ældre bror var han bestemt til at studere ,blev i hjemmet undervist av de samme lærere og i 1806 indsat i Bergens kathedralskole ,kom i øverste klasse ,hvor han var i to aar ; 2/4 -1808 ansøgte han om at maatte blive ansat som fænrik , da "de tiders omstændigheder begunstigede saadanne forsætters udøvelse" , og med ansøgningen fulgte en attest fra skolens rektor ,proffesor Arentz ,dateret Bergen 31/3 -1808 ,hvori udtaltes : "Da Gerhard Haiberg Daae ... har ytret det ønske i indeværende krigstid at tjene kongen og landet i den militære stand ... kan jeg med fuldkommen sanhed give han det bedste vidnesbyrd... da han har udvist alvorlig flid, anstændig opførsel og ædel tænkemaade." -- 16/5 s.a. unnævnt til fænrik og s.a. avanceret til second- og premier-løytnant ved det Bergenhusiske infanteriregimente ; udnævnt 1812 til stabskaptein ved Jægerkorpset og 1813 chef for Søndre Hardangerske regiment ved Bergenhuiske skarpskytterbataillon og s.a. forflyttet til Tjugumske kompagni. Han var med ved Rakkerstad 1814 ,og om denne affære ,hvor han blev taget til fange, meddeler han selv : Paa grund af den paany udbrudte krg med Sverige blev bataljonen beordret om høsten til Østlandet ,og jeg gjorde forposttjeneste i Smaalenene under Staffeldts overkommando ,lige til fiendtlighederne begyndte i juli 1814. Efterat man i flere dage havde rekogoseret for at opdage fienden stansede man ved Sækkeland , hvor man traf svenkerners forposter under fremrykning ; tropperne formede strax kjede. Om natten kl.2 den 6.august fik samtlige tropperordre at trække sig tilbagetil Bodal, hvorman ankom kl.9 morgen og strax efter ankomsten dertil indtraf ogsaa den svenske arme. Med den mig betroede 4.divisionaf Bergenhuiske skarpskytterbataillon blev jeg beordret at bryde op fra Bodal til Rakkerstad kirke, menforindenjeg komderhen ,udsattes jegfor den mest levende ild , derend mer blev tilfældet ,jo nærmere jeg kom op mod kirken. I dette øieblik retirerede Staffeldt skyndsomt tilbage. Som jeg med mine folk holdt en haardnakket stand i 2 timer modde svenske skarpskyttere ,saa længe de var posterede ligeoverfor mig og fik dem tilføiet et ikke ubetydeligt tab, ligesom jeg ogsaa fik endel døde og saarede paa min side, fik fiendens hovedstyrke i dette tidsrum en bro over Bodals elv opkastet og samtlige hans troppeavdelinger kom der over. De svenskes styrke var de norskes meget overlegen, hvoeved de norske saa sig nødt til i skyndsomste hast at retirere. Fra Rakkestad i etskovrig terræn moverede fienden mod min division tilbage omtrent 1/8 mil under min divisions fægtende retirade , hvorved jeg kom sammen med Leegards og Beichmanns divisioner i skoven. Høist uventet blev derpaa jeg med4 mand afskaarne og tagne fangede omtrent kl. 3 eftermiddagen, efteat jeg blev omringet af de Carlstadske jægere førte af captain Gyllenhaal. Det frygteligste øieblik jeg har oplevet ,men jeg trøstede mig med bevidstheden om, atjeg havde opfyldt min pilgt. Jeg ved ,det er krigens frugter , og man maabøie sig for skjæbnen. Man bragte mig hentil den svenske overbefalende general grev Vegesach ,denne trøstede mig med ,at han havde lidt en lignende sj\kjæbne og roste mit forhold. Paa hans befaling blev jeg ført tilbage til vagten, senere ud paa eftermiddagen blev jeg ført hen til hovedvagten i præstegaarden ,hvor generalen overleverede mig min sabel med tilsagn, at dette skildemeldesfor hans kgl.høihed kronprinsen, der naadig modtog mig ; dagen efter 9.august kom hans maj. CarlXIII ind med flere fra flaaden, man fremstllede mig for ham, med megen vanskelighed kunde han høre, hvad oberst Arvidson sagde om mig. C.W. Kleen sigr i sin bog"Detaljer ur falttægetiNorge1814"side254: Dagensstrid genomhvilkenVegesackløste sin uppgift at besette det vigtige vagskillet vid Rakkestad havde kostet svenskerne 15 mand dødesamten officer ,kaptein Gyllenhaal ,två underofficerare og 34 mand sårade. I fanger hade svenskarne tagit en officer, kapten G.H. Daae og 39 mand af Bergenhuiska skarpskytterbatallion. Som følge av konventionen til Moss 14/8 erholdt han sin frihed 19---78 og reiste saa med divisionen tilbage til Lærdal ,overrtokkommandoen og boede paa Leikange hos sine forældre. Ved armereduktionen i 1818 gikhan av paa vartpenge og bosatte sig da paa gaarden Maaren I Ladvik ,hvor han ivrig syssellsatte sig med gaarden drift. "Gud har givet mig god helbred, sorgfrit udkomme og retskafne børn. Mit velvære maa især tilskrives min elskede kones utrættelige bestræbelser for vores alles vel. Skrevet ut fra boken "Stamtavle over familien Daae i Norge" .Utarbeidet efter stiftsarkivar Anders Daaes efterladte papirer av Aagot Daae. Utgitt i 1917 | Daae, Gerhard Heiberg (I9803)
|
| 8587 | {geni:about_me} Gerum Kirke GERUM. Horns herred, Hjørring amt, Aalborg stift. Altertavlen er et renæssancearbejde fra 1602 (malet årstal), utvivlsomt skænket af Vogn Svendsen (Orning) til Gerumgård, hvis fædrene og mødrene våben den bærer på postamentet. Tavlen har tre høje smalle felter, hver med sin trekantgavl og adskilt ved slanke søjler, i midtfeltet er indsat et maleri fra omkring 1850, Kristus, Maria og englene ved graven, tidligere sad her et Golgatha-billede, signeret 1915 af C. Langbien Toft (nu i tårnrumet). | Svendson Orning, Vogn til Gjerumgård (I52915)
|
| 8588 | {geni:about_me} GID 33.15.16700 | Rolig, Anders Reinholt (I76027)
|
| 8589 | {geni:about_me} Gidsken Mentzdatter DARRE 27 Jul 1643 - 13 Mar 1725 * BIRTH: 27 Jul 1643, (Gedsken) Trondheim * DEATH: 13 Mar 1725, Valle Prestegård, Lindesnes, VA Father: Mentz Christophersen DARRE Mother: Maren Pedersdatter SCHJELDRUP Family 1 : Mogens Hanssøn BLIX * MARRIAGE: 28 Sep 1658, Trondheim Domkirke 1. Mentz Mogensson BLIX 2. Hans Mogensson BLIX 3. +Peder Mogensson BLIX Family 2 : Niels Pedersen RIBERG * MARRIAGE: 1664 1. +Birgitta Nilsdatter RIBERG 2. Anders Nielsen RIBERG -------------------- ==Kilder:== Nevnes i Slægden Hielm av B. Hielm | Darre, Giedschen Mentzdatter (I46912)
|
| 8590 | {geni:about_me} Giert Munthe var først gift med Maren Leganger. Elisabeth Maria Tuchsen var hans andre kone. De giftet seg i 1720 og fikk sønnen Johannes Christopher. Kirstine Unger var hans tredje kone. De fikk datteren Barbara Maria. Kilder: - Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind, s. 343-344. | Munthe, Gerhard Christophersøn II (I14913)
|
| 8591 | {geni:about_me} Giertrud Sørensdatter Kjærulf blev født ca. 1565 i Vester Holtet, Ajstrup Sogn. I 1640 boede hun hos sønnedatteren Maren Olufsdatter Mørk og dennes mand på Korslund, hun døde før 1651. Hun ejede part i selvejergården Bjørum i Vadum Sogn, hv ilken part i 1665 købtes af Steffen Thomsen Brøndum i Agdrup i Sulsted Sogn. -------------------- Klitgaards antagelse om Peder Jensens herkomst er altså givetvis ikke korrekt, som han har fremført i CK2- og KS6-: Peder Jensen Mørk, der antagelig er født o. 1560, var utvivlsomt søn af Jens Pedersen i Røgelhede, der omtales i en sag i 1546, hvor Gødik Christensen, borger i Aalborg, stredes med Anders Jensen i Aalborg, Niels Pedersen i Røgelhede og Jens Pedersen i Røgelhede (ane 748), angående bondegods, som Gødik mente at have part i. Peder Jensen Mørk nævnes 1606 som besidder af gården Røgelhede, og en Jens Nielsen som "inderste" her; ved jordegne gårde [dvs gårde ejet af bonden, i selveje] skulle der kun være én formel bruger, som så svarede "skæppeskyld" til de andre parthavere i bondeskylden; men som oftest var der dog flere brugere af de større jordegne gårde, og de kaldtes da hovedmandens brydebønder eller inderster. Peder Jensen Mørk var antagelig født o. 1560 og døde o. 1620. Hans initialer og bomærke findes på Hellevad kirkes prædikestol tillige med årstallet 1614, og 1618 havde han kongetienden af Hellevad sogn i fæste. Han var gift med Gertrud Sørensdatter Kjærulf, født o. 1565, datter af herredsfoged i Kjær herred Søren Christensen Skriver i Vester Holtet i Ajstrup sogn (ane 704). Gertrud Sørensdatter Kjærulf havde 1640 ophold hos sin sønnedatter Maren Olufsdatter Mørk og hendes mand på Korslund, og hun var død før 1651. Hun ejede part i selvejergården Bjørum i Vadum sogn, hvilken part 1665 købtes af Steffen Thomsen Brøndum i Agdrup i Sulsted sogn. I Matrikelbogen af 1662 anføres Røgelhede som en enestegård (dvs en gård uden markfællesskab med andre) med 27 tdr hartkorn. Den havde 2 brugere: Laurids Nielsen (Kjærulf) og Peder Jensen (Mørk) og var vel ved magt. Til gården kunne sås 16 tdr rug, 10 tdr byg, 12 tdr havre og avles 45 læs hø. Landgilden var 20 trd byg, 8 tdr havre og 1 fdg. smør. Foruden den jord, som var i brug, var der endnu til gården så megen agerjord, at der kunne sås "ungefær 100 tdr korn eller mere" deri, og til gården lå en lille lund af rølbøge og krat, som dog ikke kunne takseres for svins olden. Denne lund, der kaldtes Røgelhedelund, nævnes også 1639, da Otto marsvin forbød Jens Nielsen i Røgelhede at holde geder, og 1648 gav Iver Krabbe til Jordberg Laust Nielsen (Kjærulf) og Jens Nielsen i Røgelhede ordre til at påse,at der slet ikke blev hugget i denne lund. (CK2-) | Kjærulf, Gjertrud Sørensdatter (I74938)
|
| 8592 | {geni:about_me} Gift 1.gang 1717 i Hamre. 5 barn. I åra 1736-1737 var det en koppe-epidimi, "drepsotti". og på Øvre Eknes døde 3 menn, deriblant mannen til Ingeborg; Lars. Mons Tørrisen Røsland fikk bygsel på gården etter Lars, på det vilkår "at han enken salig Lars Monsen ekter". Gift 2,gang i 1737. | Kleiveland, Ingeborg Nilsdatter (I25104)
|
| 8593 | {geni:about_me} Gift "23de Oct: 1801" i Brekke kirke. -------------------- Gift "23de Oct: 1801" i Brekke kirke. | Haugland, Martha Toresdtr (I8465)
|
| 8594 | {geni:about_me} Gift "Fredag den 2dre Juli - i 1779" i Evenvig Kirke. | Asheim, Anna Torkildsdatter (I15929)
|
| 8595 | {geni:about_me} Gift 07/02 år 1683 i Snåsa. | Wivel, Sara Jacobsdatter (I66067)
|
| 8596 | {geni:about_me} Gift 1 med Hans Olsson Sørstrønen, f. 1823 - 1863, foreldre til Hans : Ola Bergesson Sørstrønen, 1793 - 1870, Ingleiv Nilsdtr. Lepsøy, 1791 - 1869 se Søfteland 1, gift 2 med Johannes Rasmussen Haukeland etter ett år som enke. Far til Elen, kaptein Bætzmann på Kuven, | Haukeland, Elen Marie Ask (I30998)
|
| 8597 | {geni:about_me} Gift 1.7.1787 i Hamre. | Brakstad, Anders Andersson (I85089)
|
| 8598 | {geni:about_me} Gift 10.10.1860. 1865-telling for 1263 Lindaas : Johanna er 48 år og bor på Store Sleire med mann og stedatter. | Haugsvær, Johanna Olsdatter (I1032)
|
| 8599 | {geni:about_me} Gift 11.7.1784. 7 barn. | Åmundsbotten, Botilla Hansdtr (I3996)
|
| 8600 | {geni:about_me} Gift 14.4.1701. | Stomperud, Kjersti Embretsdatter (I79530)
|