Notater
Treff 9,001 til 9,050 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 9001 | {geni:about_me} Gjøa Olsdatter fra Steinaberg giftet seg med Knut 19. juli 1876 i Ullensvang http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=gigant&info=ingen&hode=nei&show=183&uid=231751&js=j Gjøa Steinaberg http://www.familysearch.org/eng/search/igi/individual_record.asp?recid=500000033168&lds=1®ion=12&frompage=1 Gjøa Olsdatter http://www.familysearch.org/eng/search/IGI/individual_record.asp?recid=100231281120&lds=1®ion=12&frompage=99 | Olsdatter, Gjøa (I42737)
|
| 9002 | {geni:about_me} Gnr.166 bnr.2 Sævrøy | Sævrøy, Gjert Ingemarson (I33473)
|
| 9003 | {geni:about_me} Godager søndre (Gnr. 94, bnr. 1) Godager with underlying Otten sæter to Sheriff Erik Lange (for 640 rdr.), which by deed 16 November 1712 with Otten sæter sells Godager to Jacob Isaksen Cold (1677-1730) and wife Karen Jensdtr. for 1200 rdr. 16 April 1720, Jacob Cold leases Husehagen o. By 1723 the land register, Jacob Cold owner and user of Godager søndre. Jacob Cold mortgages Godager søndre on 31 March 1730 to his brother Johan Cold for 700 rdr. At the Thing 23 / 9 1735 was the description stated that Godager søndre is lagting farm since 1712. Karen Jensdatter, Jacob Colds widow is old. It proposed a tax Godager søndre of 2 skill. pr. full farm. 19 November 1743 Godager søndre farm with Otten sæter sold by auction by Magistrate Hieronymus Jensen and prosten Johan Cold to lensmann Lars Nilsson Veflingstad, who on 22 November 1743 secured after Johan Cold for 800 rdr. | Isaksen Cold, Jacob (I36880)
|
| 9004 | {geni:about_me} Godseier | Egeberg, Westye Parr (I51474)
|
| 9005 | {geni:about_me} Godseier og landhandler i Sogn. Var en tid i Bergen og England for å lære om handelsvirksomhet, overtok Fresvik-godset etter faren i 1824. Kilde: Ådland: Innvik/Stryn 2 s. 223. | Krohn Hille, Wollert (I21516)
|
| 9006 | {geni:about_me} Godsejer. Født 1699. Død 1749. ~ 24. oktober 1732 i Bedsted med Birgitte Cathrine Damstrøm (1715-1758). Godsejer til Kovstrup og Ørum i Hassing Herred samt Hindsels i Refs Herred, sergent ved et gevorbent regiment. 4 børn, bl.a. Nicolai Peter, der blev gift med en søster til Mette Augusta Schou (s.d.). Efterslægt Høyer, Lillelund, Obel, Blichfeldt. http://tom.brondsted.dk/genealogi/petersen/1_15.php#I2140 | de Leth, Frederik (I35843)
|
| 9007 | {geni:about_me} Gravl.: "Friderich Lochners enke paa Øvregaden, begraven paa X.k.g.". | Farnau, Margrete Justdtr. (I95648)
|
| 9008 | {geni:about_me} Gravl.:"Dirich Farnous barn, ingen klokker". | Farnov, Rasmus Dirichsen (I68021)
|
| 9009 | {geni:about_me} Gravl.i Nykirken: "i kircken under stolene ringet". | Ochen, Claus (I48857)
|
| 9010 | {geni:about_me} Gravlagt i St. Marien Kirche, Kolberg, Pommern. Kilder: -Kirkebok for St. Marien Kirche, Kolberg. Taufen, film #905041, page 355, #88, 23 Sept.1686 - #903346, page 129-131, #106. -Aus älteren pommerschen Genealogien. | Tesmar, Dorothea (I20609)
|
| 9011 | {geni:about_me} Gravlagt samme dag som broren Ole. | Kleiveland, Marita Gudmundsdatter (I24856)
|
| 9012 | {geni:about_me} Gravlagt: "Peter Henrichsen Fasmers barn i Nyekircken under stoelene uden kl. og l.p. ". | Fasmer, Mette Maria (I95673)
|
| 9013 | {geni:about_me} Gravminne: http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=9458 Navn Divert Vedeler Født dato 1502 1830 Død dato 1602 1868 Felt A20 Rad 05 Gravnr 01 Minnetekst Salige ere de døde som dø i Herren Gravplass Assistentkirkegården Fylke/Kommune Hordaland/Bergen Kirkesogn Bergen Domkirke Prestegjeld Bergen Domkirke prestegjeld Prosti Bergen Domprosti Bispedømme Bjørgvin | Wesenberg, Divert (I46370)
|
| 9014 | {geni:about_me} Grendene på Borge og i Våkendalen var mest som næraste naboar, særleg på sommarstid. Det var difor naturleg at det vart kontakt og inngifting mellom slektene her. 1804 - Birthe Olsdotter Tarlebø vert født på husmannsplassen Øvretræet på Haukeland gård i Årstad kykjesokn. Same året vert Ole Johannessen Borge (1804 X 1862) født på Borge 1811 overtar Birthe sin far fjellgården Tarlebø br.1 og br. 2 i Våkendalen bak Blåmannen. Besteforeldrene Mathias og Malene blir kårfolk på gården. Dei hadde overtatt gården etter faren til Malene, Nils Andersen Søgnesand i 1782.Han overtok gården 1756 etter stefaren Tore Olsen Heggheim 1826 - Ole Johannesen Borge kjem gjennom Borgeskaret til Tarlebø 22 år gamal og arbeider som dreng på gården I 1835 vert det endeleg giftarmål mellom Birthe og Ole. Dei overtar farsgården på Borge i Arna - X Dei borte X. Dei fekk 10 born, 44 borneborn og ca. 100 oldeborn ! | Tarlebø, Berta Olsdtr (I11407)
|
| 9015 | {geni:about_me} Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg, 1840-1893. Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg eller XPer greveX, som han populært kaltes innen grevskapet, var født 1809 i Christiania. Han blev sekondløitnant i den norske marine 1831 og premierløitnant i 1838. Han overtok grevskapet ved farens død 1840 og blev, som følge av adelsloven av 1821, den siste greve på Jarlsberg. I 1846 bok han avskjed som sjøofficer d. 1893 på Jarlsberg. G. 1839 på Stor-Hamar m. Hedvig Betzy Annette Sigismunda Anker, f. 1819 på Eidsvold verk, d. 1879 på Jarlsberg. Barn: 1. Johan Caspar Herman W. J., se nedenfor. 2. Betzy W. J., f. 1843, d. 1935. 3. Karen Juliane Anna Hedvig W. J., f. 1847, g. 1870 m. professor dr. Yngvar Nielsen, f. 1843, d. 1916. 4. Caroline Marie Edevina W. J., f. 1852 på Jarlsberg, d. 1927, g. 1881 m. landskapsmaler Johan Caspar Herman Anker, f. 1845 i Nittedal, d. 1895 i Nordfjord. 5. Ida Charlotte Clementine W. J. f. 1855, hoffrøken hos dronning Sophia av Norge og Sverige 1878-86, d. 1929; hun holdt religiøse møter og ivret for avholdssaken. 6. Gustav Erik, f. 1857 utvandret til Chicago 1891, d. i Minneapolis 1913. I motsetning til faren og de fleste av de tidligere grever var grev Peder gjennem et langt liv fast bosatt på Jarlsberg. Først i de siste årene han levde, tilbragte han vintrene i hovedstaden. Han følte sig personlig sterkt knyttet til Jarlsberg og blev omfattet med stor aktelse og sympati både av godsets befolkning, den nærliggende kjøpstad Tønsberg og en kan trygt si, hele grevskapet. Dette fortjente han også, for han var adelsmann ikke bare ved sin byrd, men også ved sin noble, rettlinjede og rettenkende personlighet. I sine livsvaner, klædedrakt og i sin omgang var han jevn Han var den siste som kunne benytte grevetittel i Norge. Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg og grevinne Hedvig, F. Anker. og folkelig; uten pretensjoner, god mot sine underordnede og streng bare når det var absolutt nødvendig. Fra ungdommen av hadde han hatt en dragning mot sjøen og livet til sjøs, og han vilde helst omgåes sjømenn eller folk, hvis interesser var knyttet til sjøen. Han var i yngre år en ivrig seiler og bevarte en del av interessen derfor langt op i alderdommen. Turene gikk, iallfall i hans senere livsår, ikke langt bort; det var gjerne Bolærne og fiskerikdommen der som lokket. På Mellem-Bolæren bygde greven et toetasjes hus av tømmer, hvor grevinne Hedvig ofte opholdt sig om sommeren. Hans dekksbåt XCarolineX lå om sommeren fortøid på Byfjorden, like nedenfor husmannsplassen Nedre Holmen på Ilene. Sammesteds, ytterst ute på en lang stenbrygge, ca. 2 kilometer fra Jarlsberg, lå badehuset* (*Badehuset blev benyttet til 1914, da det blev ødelagt av en springflod.) som flittig blev benyttet av grevens sønn, kammerherren, grevens døtre og hans svigersønn, professor Yngvar Nielsen med barn. Grevefamilien kom gjerne kjørende eller ridende til Holmen, hvor folkene på plassen stod dem til tjeneste. Livet på det store gods artet sig i det hele ennu på denne tid rent patriarkalsk. Godsorganisasjonen og gårdsdriften bygde naturligvis på det grunnlag som tidligere var lagt, og som hadde fått sin bestemte utformning i grevens fars tid. Men det patriarkalske regime under Per greve og grevens gode hjerte og gentilitet i forbindelse med selve tidsånden har i betydelig grad mildnet byrdene og lettet vilkårene både for leilendinger og husmenn i hans tid. Grev Peder var dessuten en klok arbeidsgiver, som lønte sine tro og dugelige tjenere meget godt. Dette sees bl. a. av den nedenfor gjengitte festeseddel fra 1849 på plassen S. Holmen for husmannen Thor Olsen, som også skulde gjøre tjeneste som gårdsfullmektig og opsynsmann på Jarlsberg. Den mann, som var sikret en sådan lønn i levnetsmidler og penger m. m. som han, hadde ingen næringssorger av noen art for sig og sin familie. Til gjengjeld var den arbeidsbyrde og de forpliktelser som han påtok sig, ganske visst store; men han var også en meget dugelig mann som greide stillingen til sine foresattes fulle tilfredshet i over en menneskealder (1850-1884). Peder Anker, Greve af Wedel Jarlsberg, født 07.05.1809. Sø.Liut. Gift 25.10.1839 med Hedevig Betzy Annette Sigismunda Anker, født 19.03.1819, død 13.02.1879. (Foreldre: Generalm. Erik Theodor Christian Bernhard Anker, født 08.08.1785 og Betzy Snedorff, født 1790. Betzy er datter af Contra Admiral Hans Christian Sneddorff, født 1759, død 1824 og Marie Elisabeth Tønder, født 01.12.1770, gift 14.08.1789. Marie var datter af Admiral Raphael Henrik Tønder, født 28.07.1740, død 1817 og Elisabeth van Hemert, født 1750 i Vestindien, gift 1769. Raphael Henrik Tønder var søn af Oberste Henrik Andreas Tønder, født 04.02.1696, død 11.03.1773 og 1. kone Karen Hansdtr. Volgvartz, født 01.05.1716, gift 01.05.1737, død 27.04.1759. Henrik Andreas Tønder var søn af Liut. Raphael Tønder og Margrethe Bull. Margrethe var datter af Pr. Statsbygden Henrik Jørgensen Bull, født 1624, død 24.11.1688). ===Kilder=== * skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14054&tree=ks Greve Peder Anker Wedel-Jarlsberg] * finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I7929&tree=2 Peder Anker greve Wedel-Jarlsberg] ===Kirkebøker=== * Birth and baptism records 1809, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 164, Entry # 20: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-164 Peder Anker Greve av Wedel Jarlsberg] - 7 May 1809 - Oslo | Wedel Jarlsberg, Peder Anker Greve (I37363)
|
| 9016 | {geni:about_me} Grosserer Gjert Horneman blev født i Trondhjem 15. oktober 1721. Han var som foran nevnt sønn av rådmann Hans Horneman og hustru født Bonsach. Student fra Trondhjems Cathedralskole 1740, efter flere års ophold i Holland og England var han en tid optatt i sin fars forretning. Blev omsider grosserer og generalforpakter i Trondhjem. Han eiet gård nr. 34 i Kjøbmannsgaten, som han kjøpte efter grosserer Hans Hagerup (Gramgården), samt naboeiendommen mot syd på hjørnet av Dronningens gate (Dronningens gate 2), fra hvilken tid de to eiendommer har vært forenet. Gjert Horneman var i sin tid en av byens ledende menn, og hans ærestitler gir et klart bevis for, at han var meget velhavende. Han blev i 1757 kammerråd, senere justitsråd, etatsråd og 1770 kammerherre. Kammerherretitelen var en av rangstigens høieste og hadde anciennitet foran selveste stiftamtmannen. Det fortelles at kammerherretitelen kostet ham 10,000 riksdaler. For disse penger blev veien fra Kjøbenhavn til Fredriksborg slott bygget. (Nu kjører vi påen kammerherre, uttalte kong Christian den 7. spøkende, første gang han kjørte på veien). Gjert Horneman eiet store parter i Røros Kobberverk og var meget interessert i eksport. Gården Stendal på Strinda var hans sommerbolig, og der opførte han prektige bygninger. Gjert Horneman døde i Kjøbenhavn 20. august 1788. Han var gift 2 ganger, men efterlot sig ikke barn. Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf ___________________________________ Fra utstillingen i anledning Trondhjems 900-årsjubileum i 1897. Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897: 497. Horneman, Gert, f. 1721, d. 1788 (yngre Søn af Raadmand i Trondhjem, Kammerherre, hvilken Titel han kjøbte sig i 1770 for 10000 Rdl.; for disse Penge blev Veien til Fredriksberg Slot bygget. Var Generaltoldforvalter i Trondhjems Stift. Døde som Pensionist i Kb.havn 1788. 2 Gange gift, men havde ingen Børn. OM., ovalt Brystbill. i fuld Størr. * Horneman, Reinskloster. _______________________________________ Gerrit Horneman, El. Gjert, Horneman, født 15. oktober 1721, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 30. august 1788, dødssted København. Kjøpmann og generaltollforvalter. Foreldre: Kjøpmann og rådmann Hans Horneman (1688X1764) ogMette Kristine Gjertsdatter Bonsach (1691X1773). Gift 1) i Trondheim 8.12.1746 med Elisabeth Hewet (4.4.1719X25.10.1772); 2) i København 7.10.1778 med Agnethe Alette Hammelew (15.10.1733Xnov. 1800), datter av bokholder Christian Siegfrid Hammelew og Alette Buchhoff. Gerrit Horneman var sønn av en velstående kjøpmann og kom i besittelse av store verdier. Imidlertid var han lite interessert i forretningene og ødet mer enn han tilførte, og da han heller ikke hadde etterkommere, døde familieforretningene ut. Sammen med sin ett år eldre bror Henrik hadde Gerrit Horneman privatlærere fra 1728 til 1739. De fikk bl.a. latinundervisning fra 8X9-årsalderen og opplæring i klaverspill. 1739 ble Henrik sendt til København for å studere, mens Gerrit ble sendt til Amsterdam for å bli kjøpmann. Amsterdam var en viktig handels- og finansby for Trondheim og tok imot store deler av eksportartiklene herfra. Derfor var det viktig for dem som skulle bli gode handelsmenn, å ha grundig kunnskap om forholdene i Amsterdam. Horneman ble satt i lære hos farens viktigste kommisjonær, firmaet Daniel Wesling & Søn, som fikk beskjed om at han skulle Xsettes flittig udj Information, saa at hand aldrig faar Leylighed at være ledigX. Horneman fant seg ikke så godt til rette i Amsterdam det første året. Han mente han hadde lært nok om bokholderi og ville hjem allerede 1740. Men faren tillot ikke det, så han måtte fortsette i sin XkontorkondisjonX til 1745. Deretter reiste han sammen med sin bror på studietur til England og Irland og besøkte farens kommisjonærer der. Så gikk turen tilbake til Amsterdam og til en rekke tyske byer. Til farens store forargelse strødde de om seg med penger og oppførte seg som Xforlorne sønner som forødet foreldrenes godsX. De befant seg i København i slutten av august 1746 og begynte nok å grue seg til å bli stilt til regnskap av faren. I september bestemte de seg for å spare pengerved ikke å vente på Christian 6s begravelse, og i oktober var de hjemme i Trondheim. Bare to måneder etter hjemkomsten giftet Horneman seg med Elisabeth Hewet, som han hadde truffet på sine reiser i England og brakt med til Trondheim. Faren var lite begeistret for giftermålet, og Gerrits svoger, fogden Ole Alsing, refererte med skadefryd sladder om de nygifte. Folk sa at Xhand og hands Kone allereede skal leve udj U-eenighedX. Horneman fikk borgerskap som kjøpmann 1748 og avlastet faren ved å føre korrespondanse med utenlandske forbindelser. Dette bidrog med inntekter til livsopphold, men han hadde også egen kommisjonærforretning med engelske kjøpmenn.1751 var han i Irland nesten et halvt år, og han var generaltollforpakter i Trondheim 1759X64. Dette innebar at han ledet en privat gruppe som forpaktet statens inn- og utførselstoll i Trondheim, Kristiansund og Molde. Arbeidet hos faren var altså ingen fulltidsbeskjeftigelse. Det var nok faren som presset ham inn i ledelsen av tollforpaktningen. Slik fikk han en lederstilling som gav ham god lønn og prestisje, men uten at han hadde så mye å gjøre. Hornemans innstilling til personlig forbruk var temmelig forskjellig fra farens. Han kjøpte flere bygårder som han satte i stand og anvendte mye penger på. Det ble sagt at han elsket forandringer, den ene mer kostbar enn den andre. Hans Horneman tok sin sønn med i foretak som han selv var engasjert i. Han fikk andeler i tollforpaktningen i Trondhjem stift 1749X64, parter i et nyopprettet sukkerraffineri, et salpeterverk, en kruttmølle og et tobakkspinneri. Dessuten fikk han parter i Selbu kobberverk og Mostadmarken jernverk. Han drev sagbruk for felles regning med faren og opprettet 1755 et handelskompani på Valholmen i Bremnes sammen med faren og to andre kompanjonger. Gerrit Horneman ble 1757 kammerråd og 1770 kammerherre. Titlene gav ingen innflytelse, men hadde kun funksjon innenfor den rangordningen som kongen hadde innstiftet. Det var mye penger som gikk med til å skaffe slik prestisje. For utnevnelsen som justisråd 1759 måtte han betale 1240 riksdaler. Horneman levde herskapelig på sin gård Stendal i Strinda, men flyttet på sine gamle dager til København. Der døde han barnløs 1788. Han var blant stifterne av Det genealogiske og heraldiske Selskab i København 1777. Kilder og litteratur J. Kraft: Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, bd. 5, 1832 E. C. Werlauff: Det kgl. Danske Selskab, København 1847 K. Koren: XTrondhjems sukkerraffinaderi 1752X1855X, i Jubileumsskrift for E. C. Dahls bryggeri, Trondheim 1906 C. Horneman: Slægten Horneman, Trondheim 1908 O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 6, 1934 S. Supphellen: Trondheims historie 997X1997,bd 2: Innvandrernes by 1537X1800, Trondheim 1997 I. Bull: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet. Slekt, hushold og forretning, Trondheim 1998 K. Sprauten: Hans Horneman og næringslivet i det trondhjemske, utrykt manuskript Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Knut Sprauten | Hornemann, Gjert (I38437)
|
| 9017 | {geni:about_me} Grosserer i Bergen (firma Sundt & Co.) | Sundt, Gerhard (I27777)
|
| 9018 | {geni:about_me} Grosserer og Konsul. http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Klingenberg | Klingenberg, Halvdan Fredrik (I64933)
|
| 9019 | {geni:about_me} Grosserer og Konsul. | Sommerfeldt Klingenberg, Halfdan Fredrik (I90730)
|
| 9020 | {geni:about_me} GRØSVIK BRUK Nr. 3 1739 vart Anders Nilsson Kallvik g.m. enkja Marita Olsdtr. Grøsvik. Same året fekk han bygselsetel. Born: Sigrid f. 1740 d. 1741. Sigrid f. 1741 g.m. Knut Torbjørnson Mellesdal, sjå Mellesdal brukarar. Guri f. 1742 d. før 1792. Anders f. 1719 d. 1792 var g. 2. g. 1768 m. Brita Nilsdtr. Helle bnr. 2 f. 1746 d. 1837. Ved skiftet etter Anders 1792 var nettosummen 45 rdl. 3 sk. Det fanst ikkje reide pengar i buet, men ei mengd med lausøyre. Av sylv var der 2 belte, 1 snor, 3 ringar, 1 skål og 2 staup, 2 messing ljosestakar, 2 ljosesokser, 2 tinnfat, 3 koparkjelar. Gangkleda åt den avlidne var 1 kvit vadmålsvampe, 1 barka kufte, 1 barka trøye, 1 kvit vadmåls brystduk, 1 svart vadmålsvampe, 1 par svarte vadmålsbukser, 1 kvit ullskjorte, 1 par grå hoser eller strømpar, 1 par grå vottar. Der var 4 kyr: Skauta, Knapprei, Bustjerna og Fagrei. 1 kvige, 1 fjorgamal kalv, 2 oksar, 14 sauer, 7 geiter, 1 brun hest. Ein åtringsbåt med segl vart verdsett til 10 rdl. Brochmanns huspostill 1 rdl. Bruttosumen ibuet var 138 rdl., men det var nokså mykje skuld. Knut T. Mellesdal, Ingebrigt D. Bukkstein, Mons L. Gammersvik, Haldor Knutson Stamnes, Jakob K. Kvåstad, Simon K. Mo, Johannes Eiriksson, Nils B. Toskedal hadde alle til gode løn etter dei var her i teneste. Johannes E. Romarheim, Helga Nilsdtr. Veo og Dordi Grøsvik hadde alle lånt pengar til buet. Hjå kjøpmannsdotter Madame Katarina Eltegjer i Bergen hadde buet ein gjeldspost på 34 rdl. 1 mark og 6 sk., men då gjeldsboka ikkje var forsynt med noko påteikning frå den avlidne, vart det vedteke at alt som var eldre enn 20 år skulle falla bort, og då stod det att vel 7 rdl. Ved skiftet etter Marita Olsdtr. 1767 erode døtrene Anna og Ingeborg kvar 4 rdl. 2 mark 15 sk. Enkja Brita vart g. 2. g.m. Lars Ivarson Otterstad, Hosanger. Born i 1. ekteskap: Nils f. 1769 d. før 1792. Marta f. 1770 g.m. neste brukar. Maria f. og d. 1773. Nils f. 1776 d. 1793. Olav f. 1779. Busett i Florvåg. Anders f. 1782 d. før 1837. Truleg busett i Litle-Bergen. http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Grøsvik | Kallvik, Anders Nilsson Grøsvik (I32438)
|
| 9021 | {geni:about_me} GRØSVIK BRUK Nr. 3 1739 vart Anders Nilsson Kallvik g.m. enkja Marita Olsdtr. Grøsvik. Same året fekk han bygselsetel. Born: Sigrid f. 1740 d. 1741. Sigrid f. 1741 g.m. Knut Torbjørnson Mellesdal, sjå Mellesdal brukarar. Guri f. 1742 d. før 1792. Anders f. 1719 d. 1792 var g. 2. g. 1768 m. Brita Nilsdtr. Helle bnr. 2 f. 1746 d. 1837. Ved skiftet etter Anders 1792 var nettosummen 45 rdl. 3 sk. Det fanst ikkje reide pengar i buet, men ei mengd med lausøyre. Av sylv var der 2 belte, 1 snor, 3 ringar, 1 skål og 2 staup, 2 messing ljosestakar, 2 ljosesokser, 2 tinnfat, 3 koparkjelar. Gangkleda åt den avlidne var 1 kvit vadmålsvampe, 1 barka kufte, 1 barka trøye, 1 kvit vadmåls brystduk, 1 svart vadmålsvampe, 1 par svarte vadmålsbukser, 1 kvit ullskjorte, 1 par grå hoser eller strømpar, 1 par grå vottar. Der var 4 kyr: Skauta, Knapprei, Bustjerna og Fagrei. 1 kvige, 1 fjorgamal kalv, 2 oksar, 14 sauer, 7 geiter, 1 brun hest. Ein åtringsbåt med segl vart verdsett til 10 rdl. Brochmanns huspostill 1 rdl. Bruttosumen i buet var 138rdl., men det var nokså mykje skuld. Knut T. Mellesdal, Ingebrigt D. Bukkstein, Mons L. Gammersvik, Haldor Knutson Stamnes, Jakob K. Kvåstad, Simon K. Mo, Johannes Eiriksson, Nils B. Toskedal hadde alle til gode løn etter dei varher i teneste. Johannes E. Romarheim, Helga Nilsdtr. Veo og Dordi Grøsvik hadde alle lånt pengar til buet. Hjå kjøpmannsdotter Madame Katarina Eltegjer i Bergen hadde buet ein gjeldspost på 34 rdl. 1 mark og 6 sk., men då gjeldsboka ikkje var forsynt med noko påteikning frå den avlidne, vart det vedteke at alt som var eldre enn 20 år skulle falla bort, og då stod det att vel 7 rdl. Ved skiftet etter Marita Olsdtr. 1767 erode døtrene Anna og Ingeborg kvar 4 rdl. 2 mark 15 sk. Enkja Brita vart g. 2. g.m. Lars Ivarson Otterstad, Hosanger. Born i 1. ekteskap: Nils f. 1769 d. før 1792. Marta f. 1770 g.m. neste brukar. Maria f. og d. 1773. Nils f. 1776 d. 1793. Olav f. 1779. Busett i Florvåg. Anders f. 1782 d. før 1837. Truleg busett i Litle-Bergen. http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Grøsvik | Eide, Marta Olsdtr. (I24822)
|
| 9022 | {geni:about_me} GRØSVIK BRUK Nr. 3 1739 vart Anders Nilsson Kallvik g.m. enkja Marita Olsdtr. Grøsvik. Same året fekk han bygselsetel. Born: Sigrid f. 1740 d. 1741. Sigrid f. 1741 g.m. Knut Torbjørnson Mellesdal, sjå Mellesdal brukarar. Guri f. 1742 d. før 1792. Anders f. 1719 d. 1792 var g. 2. g. 1768 m. Brita Nilsdtr. Helle bnr. 2 f. 1746 d. 1837. Ved skiftet etter Anders 1792 var nettosummen 45 rdl. 3 sk. Det fanst ikkje reide pengar i buet, men ei mengd med lausøyre. Av sylv var der 2 belte, 1 snor, 3 ringar, 1 skål og 2 staup, 2 messing ljosestakar, 2 ljosesokser, 2 tinnfat, 3 koparkjelar. Gangkleda åt den avlidne var 1 kvit vadmålsvampe, 1 barka kufte, 1 barka trøye, 1 kvit vadmåls brystduk, 1 svart vadmålsvampe, 1 par svarte vadmålsbukser, 1 kvit ullskjorte, 1 par grå hoser eller strømpar, 1 par grå vottar. Der var 4 kyr: Skauta, Knapprei, Bustjerna og Fagrei. 1 kvige, 1 fjorgamal kalv, 2 oksar, 14 sauer, 7 geiter, 1 brun hest. Ein åtringsbåt med segl vart verdsett til 10 rdl. Brochmanns huspostill 1 rdl. Bruttosumen i buet var 138rdl., men det var nokså mykje skuld. Knut T. Mellesdal, Ingebrigt D. Bukkstein, Mons L. Gammersvik, Haldor Knutson Stamnes, Jakob K. Kvåstad, Simon K. Mo, Johannes Eiriksson, Nils B. Toskedal hadde alle til gode løn etter dei varher i teneste. Johannes E. Romarheim, Helga Nilsdtr. Veo og Dordi Grøsvik hadde alle lånt pengar til buet. Hjå kjøpmannsdotter Madame Katarina Eltegjer i Bergen hadde buet ein gjeldspost på 34 rdl. 1 mark og 6 sk., men då gjeldsboka ikkje var forsynt med noko påteikning frå den avlidne, vart det vedteke at alt som var eldre enn 20 år skulle falla bort, og då stod det att vel 7 rdl. Ved skiftet etter Marita Olsdtr. 1767 erode døtrene Anna og Ingeborg kvar 4 rdl. 2 mark 15 sk. Enkja Brita vart g. 2. g.m. Lars Ivarson Otterstad, Hosanger. Born i 1. ekteskap: Nils f. 1769 d. før 1792. Marta f. 1770 g.m. neste brukar. Maria f. og d. 1773. Nils f. 1776 d. 1793. Olav f. 1779. Busett i Florvåg. Anders f. 1782 d. før 1837. Truleg busett i Litle-Bergen. http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Grøsvik | Helle, Brita Nilsdatter Grøsvik (I43846)
|
| 9023 | {geni:about_me} Gudrun Jonsdotter Teiste http://www.nermo.org/slekt/d0041/g0000076.html#I8169 * BIRTH: ABT 1540, Kroken, Hafslo, Sogn ? * DEATH: BEF 1588 I 1575 solgte Hans Kruckow med sin hustruds og sine barns samtykke eiendeler til sin søsterdatter Gudrun Jonsdatter Teiste og hennes ektefelle Jørgen Pedersen Staur, som han arvet etter sin søster Barbara. I denne arven er nok Garden Fet på Hafslo, som det senere blir strid om. Dette er det siste vi hører om Hans Kruckow. Han ble også den siste i rekken av Hans Kruckow'er | Teiste, Gudrun Jonsdotter (I52974)
|
| 9024 | {geni:about_me} Gudrun og Didrik var busatt i Bergen. | Albertsen, Gudrun (I54015)
|
| 9025 | {geni:about_me} Gulbrand slo seg først ned som sakfører på Flisa, kjøpte senere o.r.sakfører Christiansens sakførerforretning på Kongsvinger, ble deretter ansatt som juridisk konsulent for Tinnfoss papirfabrikk. 1926 ble han utnevnt til politimester i Senjen. | Jensen, Gulbrand (I37747)
|
| 9026 | {geni:about_me} Gulenboka, Ivar Kleiva, (Gulen Kommune, 1996), bind 1, s.539 | Kjellby, Kari Olsdotter (I86854)
|
| 9027 | {geni:about_me} Gullsmed. Ingen barn. For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 42-45). Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Bull, Jens Jørgensøn (I50119)
|
| 9028 | {geni:about_me} Gunder Jons. Aase * Født: Omkr 1666, Åse, Fjell * Ekteskap: Mille Pedersdtr. Åse * Død: 1741, Åse, Fjell i en alder av omkring 75 år 101 * Begravet: 28 Mai 1741, Sund Gunder giftet seg med Mille Pedersdtr. Åse. (Mille Pedersdtr. Åse ble født i 1692 i Fjell, døde i 1746 i Åse, Fjell 101 og ble begravet den 13 Mai 1746 i Sund.) | Aase, Gunder Jonsen (I41428)
|
| 9029 | {geni:about_me} Gunder Jons. Hjellestad * Født: 1757, Nordre Hjellestad, Fana * Ekteskap: Martha Larsdtr. Steinsland i 1786 i Sund * Død: 1793, Mynteviken, Fana 36 år gammel Gunder giftet seg med Martha Larsdtr. Steinsland i 1786 i Sund. (Martha Larsdtr. Steinsland ble født i 1752 i Steinsland, Sund og døde i Mynteviken, Fana.) Ekteskapsnotater: Ekteskapsløyve i Bergen 1786, gift i Sund samme år. | Hjellestad, Gunder Jons. (I30559)
|
| 9030 | {geni:about_me} Gunhild Eriksdatter er den vakre Madam Brinchmann som er gitt så stor plass i Jacob B. Bulls romaner Hr. Samuel og Hr. Samuels rike. Da den fraskilte prestekonen giftet seg med Sersjant Ole Haagensen, vakte det slik uvilje hos hans far at Ole ble fratatt gården. I stedet bygde han og Gunhild Sersjanttrøa. Det er et fint og sympatisk bilde Bull gir av Gunhild. Kilde: Åmot Bygdebok b.II side 68. | Brinchmann, Gunhild (I52786)
|
| 9031 | {geni:about_me} Gunhild Stub, doed som Enke paa sin Eiendom Haltorp 1717. Hun var gift med Sogneprest til Spydeberg Hans Lauritsen foedt 1634 doed 1695. De havde 9 Boern (der alle kaldte sig Stub) | Stub, Gunhild Kjeldsdatter (I21015)
|
| 9032 | {geni:about_me} Gunilda Athlesdatter Simonsen Severson is the GG grandmother of Jerome Olsen who is married to Denise Marie Severson Olsen and Gunilda Athlesdatter Simonsen Severson came to America with her parents, Atle Simensenand Aase Pedersdatter in July of 1849. Gunilda (Gunild) married Ellend (Elling) Severson and they had Martha Severson who was born in Ottertail County, Minnesota and Martha Severson married John L. Olsen (born Johannes in Norway in 1867) and they had Lewis Oliver Olsen and he married Clara Olson Nordrum (who lived in Rothsay, Minnesota near Fergus Falls, Minnesota) and they had Jerald Olson who married MaDonna Clemen Olson and they had Jerome Olson who married Denise Marie Severson. | Atlesdatter Simonsen Severson, Gunilda (I55007)
|
| 9033 | {geni:about_me} Gunilde Vigleiksdatter Sexe giftet seg med Jon Tobiasson Eidnes i 1832. | Sexe, Gunilde Vigleiksdatter (I81611)
|
| 9034 | {geni:about_me} Gunnar Måkestad Marriages and children Married to ? ?, with Brita Gunnarsdatter BRUKARAR Fram til 1640 har Digranes vore einmannsgard, då vart han skift i to jamnstore bruk. Bruk nr. 1, Digranes. 1. Salmund Digranes i 1521 2. Tormod Digranes i 1563. 3. Salamon Digranes er oppførd som leiglending 1603-12 4. Gunnar Larsson «Måkestad» er sjølveigar på Digranes i 1615. Han har makeskift til seg garden, slik f ør fortalt. Han åtte dessutan partar i Børve, Espe, Holven, Rogdo, Tyssedal og Hausnes i 1615. Og i 1624 har han også odelsjord i Hjøllo, odels- og pantegods i Eide og Bakke. I Rogdo åtte han 1 pd. odelsjord saman med Asbjørn Velure. Han er truleg sone- eller dotterson til Gunnar Rogdo. I 1635 skifte han garden mellom døtrene sine, gifte seg oppatt og er 1638 busett i Osa, Ulvik. Born: a. Brita Digranes nf. b. Torbjørg, g. 1. m. Hallvard Larsson på br. 3. Gunnar Rogdo. I 1635 skifte han garden mellom døtrene sine, gifte seg oppatt og er 1638 busett i Osa, Ulvik. Born: a. Brita Digranes nf. b. Torbjørg, g. 1. m. Hallvard Larsson på br. 3. 5. Elling Øysteinson Fjæra, som visstnok var av Tokheim- Ebneætta har overteke halve Digranes i 1635 og er nemnd i skattelista til 1653. Gift 1. m. Brita Gunnarsdtr. ovf. (d. 1645). Ho arva 6g 1 lp. smør i Hjøllo. Born: a. Jørgen Digranes nf. Gift 2. m. N.N. Born: b. Lars (1651- ), b. Ase br. 2. c. Sigrid, g. 1. 1690 m. Jon Amundson -Åse br. 1, g. 2. 1696 m. Isak Knutson Måge 6. Jørgen Ellingson ovf. (1631- ), overtok farsgarden og arva 1 lp. smør i Hjøllo. Jørgen hadde fleire ombod og var lens- mann i Odda 1678-81. Han lever i 1705, då han overlet garden til halve bruket 30/10 dotterson Ivar Åmundson Lofthus. Gift 1. m. Guro Torbjørnsdtr. Grønsdal br. 1 (d. ca. 1695). Born: a. Agot (1654-1740), g. 1687 m. Amund Ivarson Lofthus U. br. 1. Som morsarv åtte ho 1/21p. smør i Digranes og seinare kjøpte eller bytte Amund til seg 1/2 lp. smør i garden. b. Halldis (d. 1709), g. 1696 m. Knut Sveinson og fekk eiga i Hjøllo i arv. c.Brita 1673-1744 g Tormod Torgilsson Åse d. Gunnhild (1675- ). e. Ola (1677) og Elling (1681) må vera døde som born sidan odels jorda går til dei to eldste systrene. Gift 2. 1688 m. Kari Håkonsdtr. Barnlause. 386 | Måkestad, Lars (I82039)
|
| 9035 | {geni:about_me} Gunnar tok middelskoleeksamen 1931 og senere eksamen ved Otto Treiders Handelsskole i Oslo. | Heyerdahl, Gunnar Øverland (I50927)
|
| 9036 | {geni:about_me} Guri f. 1815, g. 1846 m. Jon Arneson Igdetveit, Vossestrand, busett plasset Flåten der, 5 born, 4 eldste for til Amerika. | Flatekvål, Guri Olavsdatter (I84449)
|
| 9037 | {geni:about_me} Guri PHILLIPSEN (ULGENES) Sex: F Event(s): Birth: 1678 Kinsarvik, Hordaland, Norway Parents: Father: Phillip EILIFSEN (ULGENES) Mother: Anna JACOBSEN | Ulgenes, Gurid Filippusdtr (I81911)
|
| 9038 | {geni:about_me} Guri was born at Resaetter in Ullensvang in 1719; & died at Rogde in Ullensvang in 1792. | Olsdatter, Reiseter U., br.2, Guro (I58675)
|
| 9039 | {geni:about_me} Guro Olsdatter Litlatun, gift med Halldor Eidnes, arva bruk nr. 5 på Lægreid etter foreldra sine. Før sonen Tobias overtok bruker i 1847, sat det leiglendingar på bruket. Desse var: Svein Olson Lægreid (1792-1830), gift 1. med Brita Bårdsdatter Sygnestveit frå Ulvik. Gift 2. med Brita Aslaksdatter Varberg (1773-1821). Gift 3. med Cecilia Torbjørnsdatter Lægreid (1797-1891). Svein Olson Lægreid drukna ved Skredvika i 1830. Kona Cecilia måtte ta seg av gardsdrifta då mannen fall så brått frå, og ho var drivande og flink. I bygselbrevet til Svein var det teke atterhald om at han kunne seiast opp med 1 års varsel, dersom nokon av borna til Guro og Halldor Eidnes. ville ha garden. Bygsla vart sagt opp i 1846 då Tobias ville overta garden, men ho vart sitjande til 1856. Då fekk ho ein liten plass under garden. Ho vart kalla føderådsenkje i 1865. (Gards- og ættesoge for Eidfjord). | Litlatun, Guro Olsdatter (I81598)
|
| 9040 | {geni:about_me} Gusskalk var postbonde og lønnet av staten for det i 1690-årene. I skiftet etter ham fantes blant annet en sølvskål og et sølvbelte hver verdsatt til 4 riksdalen i 1699 og en børse verdsatt til 2 riksdaler. | Velomson Eide, Gusskalk (I61167)
|
| 9041 | {geni:about_me} Gustav Andreas Førde var småbrukar, skomakar, gråsteinsmurar og kolgruvearbeidar på Svalbard. Han var med på å skubbe flyet til Roald Amundsen til start på Spitsbergen då han skulle fly til Nordpolen. Sidan vart han industriarbeidar ved Bremanger Smelteverk i Svelgen. | Førde, Gustav Andreas Rasmus (I55198)
|
| 9042 | {geni:about_me} Gustav drev en gros-forretning i korn, mel og gjødningsstoffer, men trakk seg av helbredshensyn tilbake i 1923. | Dahl, Gustav Martinsen (I71905)
|
| 9043 | {geni:about_me} Guttorm og Gunvor hadde ingen barn. | Huseby, Gunvor Johanne (I92468)
|
| 9044 | {geni:about_me} Guttul overtok Galtebu etter faren og brukte gården fra 1706 til han døde i 1741. 10 dager før jul 1711 ble gården herjet av brann. Uthusa som besto av 2 låver, fjøs og stall brant ned sammen med alt korn, høy og halmfôr. Brannen tok til om kvelden etter at alle på gården var gått til ro. Naboene varslet om brannen, og de klarte å redde ut alle dyra. Guttul og Kirsti Fransdatter Angell fikk 5 barn. Kilde: Ulf Grøndahl: Gårdshistorie for Askim. Bd. 2, 1987, s. 377-378. | Bjørnsen, Guttul (I74438)
|
| 9045 | {geni:about_me} Haagen var tvilling med Karen | Heyerdahl, Haagen (I50883)
|
| 9046 | {geni:about_me} Haakon gikk til sjøs og utvandret til USA. Hans senere skjebne er ukjent. | Heyerdahl, Haakon Elias Elias (I27734)
|
| 9047 | {geni:about_me} Hadde 18 barn. Kilde: nermo.org | Randulph, Sophie Jensdatter (I48004)
|
| 9048 | {geni:about_me} Hadde middelskoleeksamen. | Kielland, Elise laauw (I39187)
|
| 9049 | {geni:about_me} Hadde sammen med Jens Berg 2 Sønner og 2 Døtre. Skifte efter Margrethe Berg, f. Hielm, blev afholdt i Stavanger 1887. ==Kilder:== Slægden Hielm av B. Hielm | Hjelm, Magrethe Pedersdatter (I99704)
|
| 9050 | {geni:about_me} Hade av fadern fått Gislegården på livstid. Blev 1672 förordnad till länsman i Hackås. | Hansson Berg, Jacob (I97707)
|