Notater
Treff 9,051 til 9,100 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 9051 | {geni:about_me} Håland i Varhaug, Hå 1910: Kornelius G. Haaland 1849.12.? Time hf g Gaardbruker b Helene Hansdatter 25.06.1858 Varhaug hm Gaardmandskone b | Haaland, Kornelius Gabrielsen (I88183)
|
| 9052 | {geni:about_me} Haldor Olson Helleland ble gift med Guro Larsdatter Bleie i 1821, gift med Margreta Johannesdatter Aga i 1826. | Helleland, Haldor Olson (I58465)
|
| 9053 | {geni:about_me} Hallstein Larsson N. Børve, 9G Grandfather Spouses 1 Gurid Nilsdatter Måge, 9G Grandmother Father Nils Larsson Måge Children Ola Hallsteinson (1614-ca1690) Gurid Hallsteinsdotter Synneva Hallsteinsdotter (1591-1665) Jorond Hallsteinsdotter Torbjørg Halsteinsdatter (-1694) Notes for Hallstein Larsson N. Børve Hallstein kom til Nedre Børve i 1603. Han er g. m. brordotter til Herborg. Han er truleg son til Lars Asbjørnson n. Børve som er nemnd 1563 og 1578. Ved skifte i 1622 etter Torbjørn Gjermundson tilfall det Hallstein på kona sine vegner 1 pd. smør i Samland, 1 pd. smør i Storås, 9 mrk. smør i Vinje på Voss. Han finst i skattelistene til og med 1631.18 Notes for Gurid Nilsdatter (Spouse 1) (Måge br. 2) Far hennar har butt på Kvalnes, men i 1603-07 finn me han her på Børve hjå dotter si.18 | N. Børve, Hallstein Larsson (I58255)
|
| 9054 | {geni:about_me} Halstein var første bruker av Litloksa fra vår slekt. 27. september i 1681 arvet han halve gården etter svigerfaren Mikkjel Sjursson, og 28. april i 1685 kjøpte han resten av sin svoger Magne Mykletun. I en tid med mye krangling mellom naboer må folket på Litloksa ha vært av det fredelige slaget for de nevnes ikke i noen saker som var oppe på tinget hverken før Halstein eller etter. | Hopland, Halstein Olson (I23606)
|
| 9055 | {geni:about_me} Halvor kjøpte ved skjøte av 7/8-1782 gården Naddem av sin onkel, major Christian Heyerdahl for 1600 rdl. og bosatte seg der. Han var sersjant ved Dragonerne og drev ellers som tømmermerker. | Heyerdahl, Halvor (I50871)
|
| 9056 | {geni:about_me} Halvor reiste i 1914 til Sveits hvor han gikk på middelskole, handelsskole og Technicum i Le Lach. 1924-25 var han ansatt hos urmaker Alf Lie, Oslo. 1925-31 drev han urmakerforretning i Condordia, Argentina. Fra februar 1932 ble han ansatt hos urmaker Asbjørn Fohn, Olso. | Heyerdahl, Halvor (I51046)
|
| 9057 | {geni:about_me} Halvor tok artium 1823, teologisk embedseksamen med laud. 1828, ble 1829 sogneprest til Edø og 1842 sogneprest til Hevne, og fikk avskjed 1865. | Heyerdahl, Halvor Christian (I36988)
|
| 9058 | {geni:about_me} Halvor tok artium i 1863 etter en tid å ha vært i handelsvirksomhet. I 1868 tok han juridisk embedseksamen med laudabilis og var fra 1869-84 administrerende direktør ved Kristiansund Kreditbank. I 1885 slo han segned som overrettssakfører i Kristiansund og ble 23/4-1892 utnevnt til politimester samme sted. Halvor opprettet etter hustuens død et lagat "Catharina Stuhr Heyerdahl f. Knudtzons Legat og Minde" på 7000 speciedaler til fordel for enker og foreldreløse barn i Kristiansund. | Heyerdahl, Halvor Christian Bernhard (I50787)
|
| 9059 | {geni:about_me} Halvor var apoteker og ved sin død innehaver av apoteket "Hygea" i Bergen. | Heyerdahl, Halvor Christian (I71605)
|
| 9060 | {geni:about_me} Halvor var en tid hos sin farbror sogneprest Hieronymus Heyerdahl i Stjørdalen og senere i kjøpmannslære hos sin bror Christian Heyerdahl i Moss. Halvor slo seg ned som landhandler på Kongsvinger, hvor han imidlertid gjorde oppbrudd i 1868 og utvandret til Amerika. Ugift | Heyerdahl, Halvor Eilert (I27723)
|
| 9061 | {geni:about_me} Halvor var i 1842-47 i lære hos en bøssemaker og siden hos instrumentmaker Lundh i Christiania. Mens han det siste sted arbeidet med ensformig arbeide som t.eks. med å slipe glass, formet han de "Historiske Sange"som 1896 utkom i 3. opplag, hvorav noen, som ble tatt med i Jensens lesebok, ble kjent i nesten hvert hus i landet. Blant disse var "Magnus Barfod" ("Mit allerførste Kongeord") og "Haakon Haakonson" ("Glad fik Norge snart at merke"). Halvor gikk på den Chalmerske skole i Göteborg (uteksaminert 1848) og det teknologiske institutt i Stockholm og var deretter bestyrer av Hellefors mek. verksted og sjef for et jernbaneanlegg i Dalarne, til han 1859 ble den førstestadsingeniør i Drammen, hvor han planla vannverksanlegget, og hvor han etter brannen 1866 utførte et omfattende arbeide vedrørende Bragernes' regulering og gjennoppbyning. Han tok avskjed fra stillingen 1896. Sammen med overlærer Album var Halvor også hovedmannen i arbeidet for å gjøre Bragernesåsen til en naturpark for byen. Han var en dyktig tekniker, en mann med en nobel karakter, og bevarte sitt varme poetiske sinn opp i sin høye alderdom. -------------------- http://www.snl.no/.nbl_biografi/Halvor_Heyerdahl/utdypning_%E2%80%93_1 -------------------- Ingenjör, mechanicus | Heyerdahl, Halvor (I27755)
|
| 9062 | {geni:about_me} Halvorsen??? | Paulsdatter, Anna Christine Hagerup (I46515)
|
| 9063 | {geni:about_me} Han (Pierre Dornonville de la Cour) var gift to gange. Første gang på Ørslevkloster 13. juli 1751 med Margrethe Susanne Hertzberg. Hun var datter af Niels Jensen Hertzberg (f. i Vrå 1693, student fra Hjørring 1711, theol.kand. 1716; pers. Kap. i Ejds præstegård (Nordfjord) 1719, i Viborg Nørresogn 1732 og i Finnås 1744, død i Bergen 17/10 1764 og Dorte Cathrine Harboe (død 01.01.1743) og blev sandsynligvis født på Daviken 20. august 1720. Hun blev dåbsfæstet i Viborg 06.10.1737, da hendes fader imidlertid var blevet forflyttet som præst til Gråbrødre kirke der. Først synes hun at have været lærerinde hos godsejer Søren Kjærulf, hvis datter Andrea Kirstine blev giftmed gehejmeråd Hjelmstjerne, og dernæst hos kammerherreinde Berregård på Ørslevkloster. Hun skal have været meget yndet af sine elever og disses forældre. Hun døde på Strandet 24. februar 1763 ,,42 år 6 Mdr. 4 dage". Hendes mand skriver i sine ovenfor nævnte slægtsoptegnelser: ,,Sidstmeldte år L: 1763 d. 24. Feb., en bedrøvelsesdag for mig, behagede Gud at bortkalde min kone om morgenen Kl. 6 og hende med en salig død til sit ærefulde rige at annamme, da hun den 3. marts ved en sømmelig begravelse blev lagt i Ørum kirke, hvor hendes legeme hviler til en ærefuld opstandelse, og hendes sjæl, som jeg med Jesu kraft og hjælp skal på hun dag beskue, hviler allerede i Guds arme". Hun skænkede sin mand otte børn: fire sønner og fire døtre. | Hertzberg, Margrethe Susanne (I50533)
|
| 9064 | {geni:about_me} Han ble fyrverker i Kristiansand fra 8. juli 1690, men ble dimmitert fra denne tjeneste den 1. oktober 1699. Han ble premierløitnant ved Trondheims nasjonale infanterirtegiments reserve fra 10. april 1700, men er avgått fra den tjenesten den 20. mars 1702. 8. april 1702 fikk han avskjed "da han opførte sig ilde". "Først behandler han sin Vært og Værtinde slet, saa stikker han sin Tjenestedreng ihjæl". Etter nåtidens oppfatning må man kunnesi at han slapp billig fra det, da han ble avskjediget. Det gikk verre da han senere på året kom i slagsmål med noen studenter - han ble arrestert og stilt for en sivil domstol. Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Colnet, Ulrik Waldemar (I50148)
|
| 9065 | {geni:about_me} Han ble gift med enka Kirsti Sjursdtr Tveit.Overtok gården, fikk skjøte i 1750. Gift2. i 1759 med Ingeleiv Eilivsdtr fra Midtre Djønno. Barn:Svein,1760-91. Kirsti.1761-. Simon.1769-. Cecilia.1772-98. Lars.1775-1852 Sylvfest 1778-. | Hus, Sylvfest Sveinson (I82009)
|
| 9066 | {geni:about_me} Han blev 1717 dim. fra Stavanger Skole af Rector Hans Lindahl, 1719.8.28 cand. theol. med "non cont", var fra 1720-1721 collega i Stavanger og blev 1722.4.2 i Kristiansand ordineret til pers. Kapellan hos Sognepr.til Hjelmeland, Hr. Peder Sørensen, efter hvis Død han 1731.2.10 blev ansat i Embedet. 7 Barn med Brynhild Hjelm, 4 Sønner og 3 døtre. ==Kilder:== Slægden Hielm av B. Hielm | Pavels, Jacob Clausen (I70172)
|
| 9067 | {geni:about_me} Han blev født 1821 i Førde i Gloppen ,og var sønn av Samuel Samuelson og Synneva Rasmusdatter ,som bodde på Flatøy. Brita flyttet til Flatøy 1852 ,der de ble boende. Søsken av Samuel d.y. var : Rasmus Johan Samuelson på Odrås (Storstølen) og Mongstad, Anders Samuelson på Berås , Britakona til Salomon Hermanson Vatne ,og Marta Johannesdatter f. 1832 ,dtr. av plassmann Johannes Knutson Nese (Nesfossen). | Flatøy, Samuel Samuelson (I79025)
|
| 9068 | {geni:about_me} Han bruker Nedre Fossmork i tida 1670 - 1720. Han er son til Taral Torgersen Berge på Nedre Fossmork som flytta frå i 1640 og let Ola ta over. Det første me høyrer om Ola Taralson i tingbøkene, er at han fekk bygslesetel frå bispen på jord i Fossmorkjå den 07-04-1657. Det var vel ikkje sjølve garden N Fossmorkjå han fekk, snarare et stykke åker og eng, same stykke som det seinare vart slik trette om. For i 1660 åra er både far og begge brødrene Torger og Ola førde opp som brukar av garden. I soldatrulle for 1658 finn me Ola Taralson nemnd som soldat. Neste gong me finn han omtala, var den 22-06-1658 på sommartinget i Forsand. Då står det i tingboka at « dernest ble opplest våres gunstige lensherres utstedte stevning hvorved var stevnet 1) Tre av Isse skipreide som var bortløpt undervegs til Kristiania. Skulle nedskikkes i Ko: Ma: tjeneste. Først Ola Taralson Fossmork, hvis far er en gammelsvak mann. Taral Fossmork møtte og seg beklaget hvis hans fattige, uforstandige sønn seg i så måte har forset at ganske mot hans vilje og vitenskap. Dertil berettet ettersom han selv er en gammel og skrøpelig mann og har en gammel og svakelig kone og deres sønn har leid deres jordepart, ber han ydmyk om nåde for denne hans sønn. Vil og gjerne om mulig skje kan, sone hos den gunstige øvrighed av ydterste formue». Den 28-07-1658 var saka atter oppe på tinget. Det var tre mann fra Isse skipreide som hadde rymt.» Ola Taralson som løp fra Kristiansand på nedreisen» og de to andre som rymde fra Kristiania. «Ola Taralson Fossmork sonte for 10 mark sølv til fogden å betale til markens tid». Ellers varde det ikkje lenge etter faren var død at brødrene rauk i tottanne på einannan. Det var same stykke åker og eng dei trettast om. Det var den 01-07-1674 på fjerdingstinget på Meling på Sør-Talje me høyrer at: «Ola Taralson Fossmorkjå hadde stevnet hans bror Torger Fossmork for han imot rett og billighet har fratatt forne hans bror Ola Taralson et stykke åker og eng hans far Taral Fossmork for ham i hans levende live har opplatt, som den hederlige og høylærde mann S: Mester Markus Kristensen Humle ham og leiet har etter hans bygselseddels innhold, datert den 7 april 1657. Item og fremlagt en dom av dato 12 april 1662 av sorenskriver og seks lagrettemenn utstedt, som den i seg selv videre inneholder. Nå for rette lest og påskrevet. Herom avsagt det forne Torger Fossmork seg ei heretter skal ha å befatte med det åker- og engstykke som han nå akter å ta fra ham uten lov og dom. Da, såfremt han ikke lar sin bror fare med fred, og la ham nyte det dommerne og domsmenn har dem tilegnet med mindre han stevner i saken og der foruten bøter, semjerov og la Ola høste det hans bror imot loven har sådd». «Anno 1677, den15 juni er retten holden på Fossmorkjå i Isse skipreide av meg Jørgen Cortsen, vise sorenskriver i Ryfylke, med etter skrevne 6 lagrettemenn etter fogdens befaling av lensmann lovlig tilnevnt, nemlig Anders Brekke, Gunbjørn Rossavik, Rasmus Rettedal, Tore Gøysa, Mogens Rettedal og Ola Meling. Overværende på rettens vegne lensmann Guttorm Forsand. For retten fremkom ærlige og velforstandige mann Hans Bang, kapitalsfogd og residerende på Husabø, som fullmektig på sin kjære værmor, den dydige matrone Anna Sl.M. Markus Kristensen Humles vegne, i rette gav rikens situasjon, hvorved siteres i rette Torger Øvre Fossmork og hans bror Ola N Fossmork formedelst de uti langsomelig tid skal ha ligget i klammer og trette om åker og eng, dem selv til ruin og skade på begge sider. Da slikt å forekomme protesterer bemte dydige matrone at begge deres bruk bør forfares med all dess tilliggende, innen- og utengjerds, og så deretter å avta og påsette landskylden etter enhvers bruk og vilkår, og at enhver etter deres bygselsedler kan skje hvis rett er med videre stevningens innhold. Datert Stavanger den 21 april 1677, som på åsteden lydig ble opplest. Deretter protesterte Hans Bang og formente at etterdi elven løper imellom begge gårdenes fit (= engslette) da hver bør å nyte hvis som ligger på hvær side av elven, og hver å nyte da sitt, og gårdene deretter å settes for tilbørlig landskyld og enhver av besitterne som brødre derved å bringes til god forlikelse og endrektighet, hvilket hans påstående han formoder å være etter lovens gemæs. Her imot å svare møtte i retten Ola Taralson som bor på fossmork som i stevningen kalles N: Fossmork som i retter la en sorenskriver, Tommas Kristensen og 6 menns dom av dato Meling på Talgø den 1 juli 1674, hvorved Torgjer Fossmork: tilfinnes ikke etter den dag å befatte seg med den åker og eng imot forrige dom og foreninger som han ville ha fra sin bror Ola med vidløftigere dommen med deruti innmeldene dokumenter forklarer sakens omstendigheter, hvilkenomdømte åker og eng ligger på østre side (av) elvensom Torger bor, og derfor nå søkes å skulle Ola frakomme som bor på den vestre side. Torger Fossmork som bor på den part som i stevningenkalles Øvre Fossmork, påstod endelig å ville nyte hvis som ligger øst for elven innengjerds etter stevningens formelding og Hans Bangs protestasjon, uaktet den forbemeldte ergangne dom, som Hans Berg formener ikke å være lovmessig, etterdi slikt er skjedd uten eierens samtykke så som de der uti innførte forretninger. Ola Fossmork hertil påstår allting at bør forholdes etter dommen, helst etterdi V. V. hr lagmann Sr Bartolomeus Hanssen på velbårne hr. amtmanns vegne gunstigst derpå har resolvert av dato d. 8 september 1675, og befaler Torger åstevne straks på dommen innen 3 uker, eller dommen å stande ved makt etter dess videre innhold og formelding. Deretter har vi med største flid besett Fossmorks tilliggende åker og eng, innengjerds på begge sider (av) elven og tatt alle ting i beste konsiderasjon. Og befinner vi at dette ikkun er en gård, dog i tvenne tuner, hvortil har vært årsak at begge besitternes far Sal Taral med sin kvinne som ennå lever, har brukt garden alene, og siden en del opplatt/en del/ derav for en fremmed mann, som Torger Taralson, hans sønn siden avminnet, og omsider bekommet til bruks med sin far, halvparten, hvorav en hver har bygd huser for seg selv, hver på sin side elven. Mens i åker og eng har Ola, som bor vestenfor elven, en del på den østre side som Torger bor, etter opprettede forretninger og ergagne dommers formeld. Da etterdi som tvenne brødre, Torger og Ola, befinnes nå i lang tid å ha ligget sammen i trette og uenighet, så på det alt sådant en gang kunne oppheve, har vi med største flid tilrådd dem en vennlig forlikelse å inngå, hvortil de seg om sider har bekvemmet, så at Ola for irring å forekomme, og broderlig vennskap å søke, har avstått til hans bror Torger all den åker som han østenfor elven, som er - 3 fjeringers sæd, i hvilken/ Torger/ han ei etter denne dag skal tilegne seg noen rett, mens den åker frelsligen å følge Torgers part, med åvoksten i år, og derimot hans broder Ola sitt sædkorn å betale. Der foruten skal Torger ha fri buregster vei over Olas eng, dog så at engen ei videre beskadiges enn som til veien forfares. Og / engen som Ola/ i det øvrige Ola og etterkommende som bor vestenfor elven å nyte og beholde engen østefor elven etter hans doms innhold, og som nå forfinnes, samt skog og mark utengjerds å forbli dem i mellom til feles bruk som hit inntil, og hverandre ei noen hinder å tilføye. Og såsom det erfares at Torger har mått give i avstands penge, førenn han kunne komme til jorden, penge - 24 rdlr., og Ola skal være kommen til sin part uten omkostning i så måter, hvorfor Torger formente at hans broor Ola burde betale ham helften tilbake. Da de herom således forlikte, at etterdi Ola har deres gamle mor å underholde, skal han og hans kvinne fremdeles tilbørligen forsyne/deres/ henne, som hans sønnlige plikt utkrever, så lenge hun lever. Og henne selv til jorden etter hennes død på sin egen bekostning sømmeligen å lade bestedige, og Torger i ingen måte å svare der uti eller gjøre noen bekostning. Denne deres forening har de med full handerband samtykt i på alle måter uryggeligen å skal holdes og fullbyrdes som forskrevet står, og her etter leve i broderlig kjærlighet til sammen som deres plikt er. Og hvem som dette ikke holder, mens først bryter den skal - foruten lovens bøter - ha forbrutt sin straff tjue riksdaler, halvparten til Stavanger domkirke og den annen halvpart til hospitalet sammesteds å betales. Dess til ydermere bekrefting har forne Torger og Ola Fossmork deres bumerke forneden undertegnet, til like ombedet deres husbonds fullmektig, Mons: Hans Bang, som seg og i beste måter denne forlikelse har latt seg være angelegen,så vel som lensmann Guttorm Forsand, med dem til vitterlighet å underskrive. Torgier Fossmork Ola Fossmork Bumerke Bumerke Til vitterlighet Hans Bang Egen hand Guttorm Jacobsen Hva seg nå ellers angår gårdens beskaffenhet i seg selv til lovlig taksering etter den kongel. stevnings tilhold, da har vi øyensynlig besett åker og eng på begge sider av elven og om utengjerds leilighet latt oss på beste måte informere, samt forfaret ha her på gården kan såes og fødes, med videre. Da kan vi ikke annet forefinne etter dens egentilge fundne omstendigheter, enn forne gård Fossmork, bestående i tvenne tuner dog ikkun (er) en gård som meldt, hvorfor hun og således i Ko. Ma. skattemanntal forklares under ett, ognå skylder i landskyld Ett pund smør og i leding, som er bekommen Str: Eiane til hjelp, 6 mrk smør, kan tåle og bør heretter å gi i landskyld 2 ½ pund - siger halv tredje bismerpund - , og deretter å skatte, samt go Ko.Ma. i leding et halvt pund smør årlig, hvor uti begge brødrene, Torger og Ola, skal svare hver like meget, ettersom de bruker like meget i gården. Vedkommende tiende, da kan vi oss ei noe dermed befatte, mens beror til deres påtale som den annammer om de erakter noen pretensjon herom forvarligen at kan ha. Den 27 november 1676 vart Ola Forrmork og andre stemde for « de ikke møtte til siste åpne ting til mønstring ...» Dei stemde møte og sa at « vinden var så hård at de ikke kunne fremkomme». Men futen Peder Lauritsen svara « at både de av Lysefjord og steder som hadde lenger vei, kom fram, hvorfor han mente de like så vel kunne komme fram. Herom avsagt etter utfar B: kap. at forne personer bør bøte for den forseelse hver 2 mrk sølv eller det av hver deres bohave ved vurdering og nam å utsøkes. I samme tingmøte vart og mellom andre Torger og Ola Fossmork stemde av Hans Bang « på bispens og sokneprestens vegne» for redgjerd, kvar av dei med eitt kalveskinn. Ola Fossmork vart innkalla for tinget den 2 mars 1694 av di han resta med landskyld for 1693 1 spd. og 12 skilling. Siste gongen me høyrer om Ola Fossmork i tingbøkene er i 1709 då han vart stemnd av lagmann Villum Wassard for « resterende larmannstoll». I manntalet 1701 er Ola Taralson førd som den eine av to brukarar, 66 år gammel. Sonen Taral Olsen, 30 år er utenlands. Tenar var Aslak Olson, 29 år fødd i Lunde Sogn, Jedderen. gift ca 1670 | Nedre Fossmark, Ola Taralsen (I87893)
|
| 9069 | {geni:about_me} Han budde i Stavanger. | Høyland, Guttorm Berntsen (I63283)
|
| 9070 | {geni:about_me} Han budde på Kjosavik i Høyland. ( Han brukte farsgarden og var gift 3 gonger. Første kona var Kari Pedersdtr og dei fekk 7 barn. Andre kona var Marite Tjerandsdtr Åse og dei fekk 3 barn. Siste kona var Kari Torkellsdtr Alsnes som seinare vart gift med Endre Toreson Osaland, og dei fekk 1 barn. Thor Jan horpestad september 2011) | Kjosavik, Ola Olsson (I87820)
|
| 9071 | {geni:about_me} Han budde på Veen i Bjerkreim. Dei overtok heimebr. hennar frå 1726 (skjøte tgl. 6.1 1. 1724). Den 31.3.1729 gjekk Sjur Mikkelson (Rossavik Øv. i Høie, sjå Veen 13) og Peder Pederson (52A-B) til sak mot Svend. Dei bad han leggja fram alle heimelsbrev han hadde til bruket sitt. Saka vart utsett til åstaden. I 1740 gjekk grannen Peder Pederson til sak mot Svend om ein slåtteteig. Sjå nr. 52B for vid. oppl. Svend brukte 3 sp. korn i heimegarden Birkeland (64) frå om lag 1738 til 1740. Svend og sonen Ole brukte halvparten kvar av bruket her frå 175 1. Frå 1752 overtok sonen Johans heile bruket. Då overtok Svend heimebr. på Birkelandetterbroren. Døtrene Gitluf og Anna budde på Birkeland st. då dei gifta seg. Ei ny brukar overtok etter dei der før 1758. Svend og Anna er ikkje n. på Veen eller Birkeland st. i 1758, men dei budde i alle fall her på Veen i 1760-åra. Dei var innerstar hjå sonen her i 1768. Budde dei ei tid i Time før dei flytte tilbake til Veen før 1768? | Veen, Sven Johannesson (I88088)
|
| 9072 | {geni:about_me} Han døde som barn. | Schjelderup, Jørgen Andreas Rasmussen (I92783)
|
| 9073 | {geni:about_me} Han er 14 år gammel i 1701 og bor hos stefar Brostrup Jurgens på Røraas gaard. Under merknader står der at han er i Trundhiemb. | Schielderup, Hans Rasmussen (I34913)
|
| 9074 | {geni:about_me} Han er 9,5 år gammel i 1701 og bor hos stefar Brostrup Jurgens på Røraas gaard. | Schielderup, Nils Rasmussen (I34915)
|
| 9075 | {geni:about_me} Han er ikke nevnt i faren, Lauritz (Lars) Hanssen sitt skifte den 4. juli 1733 og er trolig død før den tid uten å etterlate seg livsarvinger. [Remi Pedersen] | Larssen, Hans (I89738)
|
| 9076 | {geni:about_me} Han er son til Ådne Knutsen Tjørhom fra Fidjeland i Sirdal. Han bruker Nedre Fossmork i Forsand fra 1720 til 1740. Han vart gift med dattera til forrige brukeren, Kari. Ho vart gift som enke med neste brukeren. Både Knut og grannen hans Taral Jonsen var utabygds folk, men gift med to søstre, som var av den gamle Fossmork slekta. I tingboka er ført» Knut Ådnesen bygsel utstedt av Bertel Wegner på ett pund og 6 mrk smør (= 24 + 6 = 30 mrk smør = halve Fossmorkjå) i garden Fossmork, datert 29 oktober 1720. Knut Ådnesen er nemnd lagrettemann to gonger. Den 29 mars vart Knut Fossmork og grannen Rasmus stemnde av B Walentinsen « for resterende landskyld og tiend til Kristiansands bispestol for året 1733» kvar av dei med 11 skilling. Den19 juli 1735 fortel tingboka at på sommertinget for Isse og Høle « fogden Sr Nils Hundt, i dag hadde latt innstevne Knut Fossmorkjå for han om natta mellom nestleden 4 og 5 mars i Tingholmen hadde med en kniv skåret Gunnar Berge ( i ) ansiktet fordervet..... og med det samme skur tillike igjennomstunget og beskadiget hans tunge. Den innstevnete møtte personlig og på rettens tilspørsel svarte at folk sa han hadde gjort Gunnar Berge den bekomne skade. Men han visste der intet av som han er ei rett riktig i hodet og altså formodet formodet han er lemfeldig, dom både i anledning av dette og dernest at han i sin fattigdom har 11 børn. Den skadelidte Gunnar Berge var likeledes til stede og sa da skaden skjedde, hadde de ei noe vondt ord til sammen. Men det var likesom en raptadie kom over Knut Fossmorkjå. Etter sådant påstod fogden dom i saken, og altså er avsagt: Det er åpenbart at Knut Fossmorkjå med kniv har beskadiget Gunnar Berge, hvilket besagde Knut Fossmorkjå ei heller kan benekte. Ti bør han etter lovens 6. bokstav 7 kap 6 og 16 art bøte til kongen i alt 58 ½ lott sølv innen 15 dager under nam etter loven. Knut levde ikke lenge etter dette hende. Siste barnet hans, Knut, vart fødd i slutten av 1736 og i 1739 får Ljøde Ljødeson som gifta seg med enka bygsel setel på garden. | Fossmork, Knut Ådneson (I63177)
|
| 9077 | {geni:about_me} Han er son til Ljøde Kristensen Nerabø og kona Eli Jensdtr fra Litle Nerabø i Forsand. Kristen bruker Store Nerabø i tida 1732 til 1758. Han vart som enkemann gift 15-06-1727 med Magla Olsdtr Lyse, Datter til Ola Lyse. Dei fekk ei datter som døde i fødselen grl 27-12-1735. I bygslebrevet til Kristen Ljødeson står at «Kort Høyer, overrådmann udi Stavanger og fullmektig over bispens gods i Stavanger, gjør hermed vitterlig at jeg har bygslet og fest Kristen Ljødeson en halv laup smørs årlig landskyld i Store Nerabø i Høle sokn som Jens ibid: fradøde, hvilken halv laup smørs bruk med dets underliggende bemeldte Kristen Ljødeson - som skal ha enka Synnøva «Åsmundsdotter» (i kopien står det rette Rasmusdtr) til ekte, hvilket formte Kristen Ljødesons far, Ljøde Litle Nerabø for meg berettet - heretter må nyte og besitte...... Stavanger den 29de oktober 1720» Kristen ( L:S) St Nerabø sitt signet. Kristen er nemnd i manntalet i 1701, 30 år gammel. Ved det sjø militære manntal i 1706 er Kristen Ljødeson, 30 år brukar ½ laup smør, og har to sønner: Jens Kristensen, 8 år og Rasmus Kristensen 5 år. Kristen Ljødeson er vanfør på den ene hånd (høyre). I 1710 er Rasmus Nerabø, 73 år gravlagt. Kan hende detter er faren til Synnøva Rasmusdtr ? Ved Manntalet i 1718 er Kristen Ljødeson 44 år, tilkom 1694, og har en son Rasmus Kristensen, 12 år. Ved Matrikkelen i 1723 brukar han ½ laup smør. Kristen Nerabø er nemnd lagrettemann 5 ganger frå 1703 til 1716. gift 15-06-1732 | Litle Nerabø, Kristen Ljødeson (I87964)
|
| 9078 | {geni:about_me} Han er son til Simon Simonsen Mossige og Marit Svensdtr Grødheim gard nr 64 Grødheim bruk 4 i Time. Han tok over farsgarden og brukte denne i tiden 1781 - 1801. Gabriel Skeie åtte da garden. | Grødheim, Simond Simondsen (I88081)
|
| 9079 | {geni:about_me} Han fikk ikke lov av familien til å gifte seg med sin Margrete. Hun ble ikke ansett å være god nok. | Ziegler, Theodor Georg Reinholdt (I89052)
|
| 9080 | {geni:about_me} Han fortsatte sin fars forretninger etter dennes død. Ugift | Heyerdahl, Fredrik Normand (I71574)
|
| 9081 | {geni:about_me} Han giftet seg 1. med Mette Christiane Høyer Westermann, f.1746, d.10.12.1795. Hun var enke efter Christian Schnitler, d.1773, res.kap. Vor Frue Kirke Trondheim. Hennes datter fra 1. ekteskap, Mette Christina Høyer Schnitler, f. 1768, d.10. 4.1845, Ramlo i Holtålen, g. 11. 8.1788 m. sogneprest Peder Tønder Feldtmann, f.19.3.1743, d.25.12.1818, Moen i Holtålen. Med Mette Christiane Høyer Westermann hadde han sønnen Christian Schnitler Holtermann, f.30. 6.1774, d. 1808 paa Uthaug bruk, Ørlandet som Løytnant. Anthon Ulrich Holtermann giftet seg 2. 1802 med Sophie Hersleb Krog, f.1783, Melhus, d.1867. Ft. 1801.; Bor på Hoøen, Ørland. Enkemann "Capitaine, driver gaardsbrug" | Holtermann, Anton Ulrich (I50385)
|
| 9082 | {geni:about_me} Han giftet seg igjen etter Dorothea, med Berthe Lucie Larsdatter. Døde på Gyldenpris i Bergen. Kilde: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 6). | Hagen, Jon Halversen (I15549)
|
| 9083 | {geni:about_me} Han hadde stor innflytelse i Bergen og bygget bl.a. Frydenlund | Holtermann, Lorentz Hansen Dass (I93633)
|
| 9084 | {geni:about_me} Han kan hete Aksel Severin eller Johannes Severin også. Studentmatr. København september 1618: Johannes Severini Cocckius. Han er nevnt som kun Severin i Lunds Stifts Herdaminne 2:4, side 15. (Innskrevet av Remi Pedersen 14/4-09.) | Kock, Severin Olufsen (I92676)
|
| 9085 | {geni:about_me} Han kjøpte gården Molda i 1680. Han var en rik mann. I 1715 fikk han Molda og Sandholmane fredlyste. den mest kjente dikteren på de tider, Dorotea Engelbrektsdatter var søsteren hans, og hun var ofte på besøk hos han på Molda. Annanias døde på Molda i 1718, og det ble holdt gravøl etter han. Gravølet kostet 127 daler, og siden hele Moldegarden var verdsatt til 100 daler, fant skifteretten at gravølet var for stort. Ved skiftet ble enken derfor bare tilkjent 80 daler for gravkostnaden, resten fikk hun ta selv. Enken solgte Molda og Klyva og flyttet tilbake til Bergen. -------------------- Ananias Engelbrechtsøn WRANGEL ABT 1644 - 1717 RESIDENCE: Eier av Molde gård, Os, HO BIRTH: ABT 1644, (?) (Ingebrigtsen) DEATH: 1717, Os, HO BURIAL: 21 Sep 1717, Os, HO EVENT: 1670, 'Fikk en datter Inger Wrangel, f.1670 i Mandal, VA' EVENT: 9 May 1718, Skifte Father: Engelbrekt JØRGENSEN Mother: Anne WRANGEL Family 1 : Anna ABRAHAMSDATTER Family 2 : Sostrate Jensdatter SCHJELDERUP Sostrate Jensdatter SCHJELDERUP 1641 - 1729 RESIDENCE: 2 barn BIRTH: 1641, (Søster) Bergen DEATH: 1729, Bergen BURIAL: 16 Apr 1729, Domkirken, Bergen EVENT: ABT 1671, Fulgte sin 1. ektem. t. Københ., return. t. Bergen ca.1675 Father: Jens Pedersen SCHJELDERUP Mother: Inger Olsdatter WORM Family 1 : Hieronymus BERGHOLTZ ENGAGEMENT: 13 Oct 1671, Domkirken, Bergen DIVORCE: 15 Oct 1683, Skilt v. dom (Bergen Domkapittelsbok nr.5, 1675-85,s.61) MARRIAGE: ABT 1683 Jens Dreyer Ananiassøn WRANGEL +Anne Dorthea Ananiasdatter WRANGEL Pitter Ananiassøn WRANGER +Inger Ananiasdatter WRANGEL http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000003.html#I4683 -------------------- Ananias Engelbrechtsøn WRANGEL ABT 1644 - 1717 RESIDENCE: Eier av Molde gård, Os, HO BIRTH: ABT 1644, (?) (Ingebrigtsen) DEATH: 1717, Os, HO BURIAL: 21 Sep 1717, Os, HO EVENT: 1670, 'Fikk en datter Inger Wrangel, f.1670 i Mandal, VA' EVENT: 9 May 1718, Skifte Father: Engelbrekt JØRGENSEN Mother: Anne WRANGEL Family 1 : Anna ABRAHAMSDATTER Family 2 : Sostrate Jensdatter SCHJELDERUP Sostrate Jensdatter SCHJELDERUP 1641 - 1729 RESIDENCE: 2 barn BIRTH: 1641, (Søster) Bergen DEATH: 1729, Bergen BURIAL: 16 Apr 1729, Domkirken, Bergen EVENT: ABT 1671, Fulgte sin 1. ektem. t. Københ., return. t. Bergen ca.1675 Father: Jens Pedersen SCHJELDERUP Mother: Inger Olsdatter WORM Family 1 : Hieronymus BERGHOLTZ ENGAGEMENT: 13 Oct 1671, Domkirken, Bergen DIVORCE: 15 Oct 1683, Skilt v. dom (Bergen Domkapittelsbok nr.5, 1675-85,s.61) MARRIAGE: ABT 1683 Jens Dreyer Ananiassøn WRANGEL +Anne Dorthea Ananiasdatter WRANGEL Pitter Ananiassøn WRANGER +Inger Ananiasdatter WRANGEL http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000003.html#I4683 Søster Schjelderup Født 1641. Begravet 26 apr. 1729, "under stolene i kircken paa den nordre side", Domkirken i Bergen.76. Hun blev skilt fra sin første mand ved Kapitles Dom af 15. okt. 1683. Gift 1° 13 okt. 1671, Domkirken i Bergen.77 med Hieronymus Bergholtz Hieronymus Bergholst, Cancellieraad, som skillede sin Kone ved hendes timelige Velfærd, og desuden blev skyldig til hendes Moders Stervboe 13916 Rdlr.48 Blev ved Høisteretsdom af 18. juni 1679 erklæret fredløs. Gift 2° _____med Ananias Engelbrecktsen Wrangel Søn af Engelbreckt Jørgensen og Anne Wrangel. http://www.nose.dk/Norge/holch.html | Wrangel, Ananias Engelbrektsen (I35379)
|
| 9086 | {geni:about_me} Han kom frå Rambjør og vart gift 1909 med Jørgine Albertine Gjertsdtr. Ynnesdal. - - - Her er mer detaljer - antagelig både far og mor - http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01266&personpostnr=98&merk=98 - - - Men hvem er dette? Fra digitalarkivet...: 135625 Olaf Bertin Ynnesdal 29.03.1899 24.06.1994 1994 5981 M Nordhordland sorenskriverembete - - - Rutebilane i Brekke I 1947 fekk den nordre luten av Gulen kommune - den som fram til 1964 utgjorde Brekke kommune - sitt eige rutebilselskap. Det året starta Henrik O. Ynnesdal "Rutebilane i Brekke" og fekk konsesjon på bilrute Ynnesdal-Brekke. Same året hadde Høyanger Meieri starta mjølkebåtrute frå Brekke til Høyanger, og det var primært for å drive mjølkeruta Ynnesdal-Brekke at Henrik O. Ynnesdal skaffa seg bil og løyve i 1947. Han fekk også postkøyring, og spedde elles på med tilfeldig transport i bygdene. Sonen Håkon Ynnesdal var sjåfør, og han overtok konsesjonen etter faren i 1959. Kjøpte brøytebil Vegen over Dalefjellet mellom Brekke og Ynnesdal var vanskeleg å halde open om vinteren. Difor vart det i 1952 kjøpt inn ein beltebil for m.a. mjølketransporten. Den vart i 1956 bytt ut med ein firehjulsdriven brøytebil. I 1960 kjøpte Rutebilane i Brekke sin første 30-seters buss, og ut over 1960-talet vart skuleruter ei viktig oppgåve. Rutebilane i Brekke bygde stort garasjeanlegg med verkstad og bensinstasjon i 1970 (sjå bilete øvst på sida). Fleire store transportoppdrag Selskapet hadde også store transportoppdrag då vegen og tunnelane mellom Brekke og Instefjord vart bygde på 1960-talet. Då Bergensmeieriet tok over Gulen som leveringsdistrikt i 1967, fekk Rutebilane i Brekke all mjølketransport til ferjekaia i Duesund frå Brekke, Gulen og delar av Masfjorden. Då Bergensmeieriet la om til gardstank i 1978, fekk selskapet utvida distriktet for mjølkekøyring, og skaffa seg også stor tanktrailer for transport av mjølka til Bergen. Rutebilane i Brekke hadde i 2002 fire tilsette, sju bussar og minibussar og to lastebilar. Henrik Ynnesdal i tredje generasjon har vore disponent sidan år 2000. Opphavsrett NRK © 2008 | Ynnesdal, Henrik Bertin Olson Rambjør (I5854)
|
| 9087 | {geni:about_me} Han kom som så mange tidlig til sjøs, og var med i sjøslaget i København i 1807. Seinere var han med i kaperfarten, og satt i prisonen i England. Der arbeide han ei kiste og ei treskei, som sønnesønnen lensmann Vinnem hadde. Fra England kom han på langfart og vandret til sist landevegen fra Holland til Danmark, og kom heim med ei jakt til Kristiansand i 1809 | Andersen, Jens Elias (I46790)
|
| 9088 | {geni:about_me} Han lever i januar 1583 da moren selger en eiendom og i salgsbrevet, datert 16. januar 1583 står der: "Jegh Susanna Lennersdaatter Saligh Doctor Jensis effterlefferske Kiendis och giør Vitterligh for alle medt dette mitt obne breff, at Jeg medt min Kiere Suager Mester Jørgen sampt min søn Daniel Schielderups raad och samtycke haffuer affstaet och affhend,......." | Schielderup, Daniel Jenssøn (I47806)
|
| 9089 | {geni:about_me} Han må være død før 22. juli 1742. | dit la Roche, Erik Fredriksson (I98243)
|
| 9090 | {geni:about_me} Han nevnes i dokument i 1598. | Norheim, Bjørn Torleivson (I92519)
|
| 9091 | {geni:about_me} Han overtok i 1773 sjøeigergodset etter far sin.I skjøte fra 1743 eier han halve Midttun.Gift i 1727 med Cecilia. Barn:Per1727-1809 Oddmund 1730-1807 Helge 1739-. Ingeleiv 1739-80. fra Bygdeb i Ullensv. | Djønno, Eiliv Person (I58579)
|
| 9092 | {geni:about_me} Han skriver i Familiebibelen at han er Xfødd anno 1701 Paa Gaarden [For]rX, og at han er døpt i Frons Kirke. Og døpt der av Sogneprest Otto Munthe. Ifølge Lassens opptegnelser født 1 November 1704 i Froen. Fogderegnskapene viser at det fantes tre gårder i Fron som het Forr. Og på en av disse var det en oppsitter som het Christen, et navn som ikke er nevnt andre steder i Fron. Siden vi vet at faren het Christen og at han var født på Forr, kan vi anta at dette var faren. Peter fikk borgerskap som Høker i Christiania 18 Mars 1745. Han nevnes Xsom en simpel mand i smaa kaar.X Og det var da han tok borgerskap at etternavnet Meyer dukker opp, hvorfor han valgte dette navnet vet vi ikke. Han døde i Mai 1773, og begravet 23 Mai. Han giftet seg 7 Mai 1742 i Christiania med Margrethe Elisabeth Laumann. Som var født 29 Juli 1709 på Dragonkvartereret Grav i Trøgstad, Smålenene. Og død i Christiania. Ved deres bryllup skriver Peter XGud give os, som har vundet vores Kjærlighedsbaand sammen, sin Aand, Naade og Lykke og Velsignelse, at naar vi dø, med dem Du har givet os af Børn, maa nyde den evige Gode og Glæde hos Dig i Himmelen. Det unde og skjænke os Gud af Naade for Jesu Skyld. Amen.X Ifølge Lassen døde han i Christianai som en simpel mand i smaa kaar. I boken om familien Eger, står det at han var døpt i 1704 og døde i 1772. | Meyer, Peter Christensen (I71292)
|
| 9093 | {geni:about_me} Han tok over garden på Kjosavik i Høyland i 1695. Han helt skifte med borna 13. mai 1733, men me veit ikkje når han døyde. | Kjosavik, Styrkår Olson (I87822)
|
| 9094 | {geni:about_me} Han var 8. barn af statsmanden, lensgreve Adam Gottlob Moltke og født 1. januar 1748, blev sekondløjtnant i marinen 1757, sprang premierløjtnantsklassen over og forfremmedes 1760 til kaptajn, blev 1767 kommandørkaptajn, 1775 kommandør og 1781 kontreadmiral. Blandt hans togter som ung officer kan anføres, at han 1757-58 fulgte kommandør Adam Frederik Lützow på dennes rejse til Konstantinopel. 1768 ansattes Moltke som auskultant i Admiralitetet; året efter rejste han udenlands og udnævntes til generaladjudant. 1770 gik han med schoutbynacht Kaas på togt mod Algier; fra dette hjemsendtes han med efterretninger om ekspeditionens uheldige udfald, fik 2 skibe under sin kommando og sejlede med dem for at forstærke eskadren i Middelhavet, hvor Kaas afløstes af Hooglandt. Under denne og som chef for Linjeskibet «Grønland» foretog han derefter flere krydsture, opbragte skibe og viste sig i det hele meget virksom. Han kom tilbage 1773, foretog det påfølgende år de indledende havneopmålinger til anlægget af Ejderkanalen og blev 1775 assessor i Admiralitets- og Kommissariatskollegiet. 1778 og 80 fulgte han den engelske flåde under en del af dennes krigsoperationer mod franskmændene. 1781 viste han sig ligeledes som chef for linjeskibet Prinsesse Sophie Frederikke ualmindelig driftig ved opbringelse af kapere. Ved kollegiernes adskillelse samme år overtog han stillingen som 3. deputeret i Admiralitetskollegiet. 1782-84 førte han linjeskibet Oldenborg på togt i Middelhavet, hvor han var genstand for megen opmærksomhed ved den sicilianske konges hof. Ved oversekretæren Rosenkrantz' afgang 1788 erholdt han referatet af søetatens sager for kongen. Moltke var i 1784-89 medlem af mange vigtige kommissioner til ordning af marinens forhold. 1791 ægtede han Ide Bertha komtesse Raben (5. oktober 1774 på Aalholm Slot - 13. august 1820), datter af Otto Ludvig greve Raben og Henningia f. Buchwald. 1797 fik han afsked med viceadmirals karakter og døde som kammerherre og Storkors af Dannebrogordenen 16. august 1820. Moltke, der 1784 blev æresmedlem af Videnskabernes Selskab, omtales af Baden (Chr. VII's Reg. Aarb. S. 161) som "den brave Moltke", der i Jylland henlevede sine sidste år i en beklagelig sindssvaghed. Kilde: http://da.wikipedia.org/wiki/Adam_Ferdinand_Gottlob_Moltke http://runeberg.org/dbl/ | Moltke, Adam Ferdinand Gottlob (I68214)
|
| 9095 | {geni:about_me} Han var bonde på bnr.8 på Fotland i Time. Han døde ved ei skyteulukke. Det fyrste barnet var født på Fotland i Time, men i 1829 reiste han til Madla og forpakta ein gard. Enkja gifta seg sidan med Tørres Torkelsensom var syskenbarn til fyrste mannen. Bernt er ført som brukar i 1829. | Høyland, Bernt Berntsen (I63285)
|
| 9096 | {geni:about_me} Han var bonde på Bråstein i Høyland. Han hadde vore hermann i 11 år. Ein 'Knud Braastein maler i Kannikgjerde og Anna Olsdtr.' hadde 26.april 1695 til dåpen i Stavanger domkyrkje ein son Ådne. Namna Knut og Ådne kunne tyda på skyldskap med Knut Børildsen. Var han kan henda ein yngre bror? Enkja Anna Braadsteen står i eit manntal frå Stavanger 1701, og ei Anna Brosten døydde i Stavanger 1717. | Bråstein, Knut Børildsen (I88116)
|
| 9097 | {geni:about_me} Han var bonde på Taksdal i Time. Tørres er førd som eigar og brukar av 14 spann frå 1827 - 56. | Berentsson, Tørres (I63279)
|
| 9098 | {geni:about_me} Han var eine leiglending i Erdal frå 1630. Forutan gardane Djukastein og Øvre Lid på Voss eigde han også i Bu, Kinsarvik bruk nr. 1, som han sambrukte med svigerfar sin. Det ser ut til at han og kona Astrid Sivertsdatter budde på Bu frå 1636, men Mikkel står og oppført i Erdal. Han var jekteeigar og ein rik mann. Skiftet etter han vart halde 27. januar 1653. Etter segnene som lever etter Astrid, skulle ho vera ei kone som kunne få noko gjort sjølv og som var flink til å setja fart i andre. -------------------- Aam K Bu eidfjord BU E 102 b aalvik Gards- og ættesoge for Eidfjord Tobias og Agnes Lægreid Bu bruk 1-1 bror til Erling | Erdal, Mikkel Person (I81788)
|
| 9099 | {geni:about_me} Han var født i Grunnfjord, og sønn av av Søren Mortensen Hegelund og husrtru Margrethe Andersdatter Nidaros. Anders var handelsmann i Stakkvik til han druknet en dag i 1714. Han var gift med Gunnhild Hansdatter Horsens født i 1687 og død i 1747.Hun var datter av Hans Hansen Horsens. | Hegelund, Anders Sørensen (I98046)
|
| 9100 | {geni:about_me} Han var gift 11-07-1701 med kongelig løyve med enka etter Nils Torgersen på Lyse, Gunhild Tormodsdtr Lyse dei fekk 5 barn. Gift som enkemann 01-007-1736 med Sygni Ivarsdtr. Dei fekk ikkje born. Som enkemann for andre gong gifte han seg 29-09-1744 med Tora Jakobsdtr som han heller ikkje fekk born med. Han døde i Høyland der sonen Ivar budde på Nordland. -------------------- Han er nemnd flere gonger sammen med broren Ola på Auklend | Litle Nerabø, Jens Ljødesen (I87965)
|