Notater
Treff 9,101 til 9,150 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 9101 | {geni:about_me} Han var gift med Kirsten Ottesdtr Ørbech | Stoltenberg, Mogens Henrichsen (I69996)
|
| 9102 | {geni:about_me} Han var hjemmedøpt av Severine Halvorsdatter Qvasnæs. | Kvasnæs, Ole Andreas Nicolai Berntsen (I83946)
|
| 9103 | {geni:about_me} Han var kjøpmann i Stavanger. | Høyland, Tollak Berntsen (I63281)
|
| 9104 | {geni:about_me} Han var kjøpmann og skipsreiar i Stavanger, i den fyrste tida saman med broren Erik. Flyttet til Stavanger 1835. Opprettet i 1842 sammen med broren Eirik firmaet E&M Berentsen, men gikk ut i 1849 i det han kjøpte Chr.Fried. Jacobsens eiendom ved torvet og drev skipsrederi og sildesalting. Legatstifter. Bosat i Uhrens Rode. Hadde sommerhus på Hetlandgården. Denne eiendommen ble i 1948 gitt til St. Johannes menighet av Fru Ragnhild Berentsen Høyland og skulle kalles "Michael Berentsens minde". | Høyland, Mikal Berntsen (I63286)
|
| 9105 | {geni:about_me} Han var lærar i Time, seinare bonde på Tjensvoll i Hetland. | Høyland, Christian Berntsen (I63277)
|
| 9106 | {geni:about_me} Han var med på forliset der 2 av brødrene omkom, men han vart da berga.(Medical) | Brønlund, Martinus Hasselberg Andersen (I89430)
|
| 9107 | {geni:about_me} Han var Oberst | Grøn, Hans Ogmann (I93281)
|
| 9108 | {geni:about_me} Han var prost i Kjelvik, Finmark | Nitter, Trude Henrikson (I36357)
|
| 9109 | {geni:about_me} Han var soldat under Kalmarkrigen 1611. Året etter fikk han 24 daler i bot for å ha solgt eiketømmer ulovlig til utlendinger. I 1617 dukker han for første gang opp i skattelistene som gårdbruker på Lindtveit. Et par år etter var han død. Bruket ble overtatt av hans enke. Ref Øyestad bygdebok bind 1. s. 280 | Lindtveit, Lars (I87729)
|
| 9110 | {geni:about_me} Han var son til Hans Ivarson Risa og andre kona Ingeborg Olsdtr på Risa i Nærbø. Hans brukte 12 sp frå 1733 til 1787 som Lye prestebol åtte. gift 1 MARIT INGEBRETSDTR MOSSIGE gift 2 ANNA TORESDTR GUDMESTAD | Risa, Hans Hanson (I88063)
|
| 9111 | {geni:about_me} Han var son til Knut Salvesen på Tjørhom br 1 «Der oppe» i Sirdal. Eg kjenner ikkje til kona hans. Dei budde på Fidjeland løpe nr 720x i Sirdal. Han vart omkring 1709 som enkemann gift oppatt med Astrid Bjørnsdtr Tjørhom, men det var barnløse. Ådne Knutsen leide desse 3 engelsk av Ådne Olsen Fidjeland på br 5. Han må ha kome til bruket før år 1700. I gamle dokumenter blir han kalla «Store Ådne» til adskillelse fra navnebroren Ådne Olsen. | Tjørhom, Ådne Knutsen (I87888)
|
| 9112 | {geni:about_me} Han var son til Kristen Ljødeson Auklend og Ragnhild Jensdtr. Han bruker Øygarden på Litle Nerabø i Forsand 1683 - 1717 etter far sin. I det sjømillitære mantall i 1706 for Store og Litle Nerabø er oppsitjaren Ljøde Kristenson 55 år, brukar ½ laup smør(Øygarden), og har tre søner. Den eine er oppsitjaren Kristen Ljødesom på Store Nerabø. Den andre Jens Ljødeson, « bor på Lyse i Høle sogn» og den tredje er Ljøde Ljødeson 16 år. Han fekk garden etter faren. | Litle Nerabø, Ljøde Kristensen (I87962)
|
| 9113 | {geni:about_me} Han var søn af grev Adam Gottlob Moltke i dennes 1. ægteskab, født på Nygård (Marienborg) på Møn 27. marts 1745, tilbragte sin første barndom hos en tante i Stege, indtil han blev sendt til hoffet som page, blev 1755, kun 10 år gammel, efter privat eksamination i Konseillets overværelse indskrevet som student, fik samme år titel af hofjunker, udnævntes 1756 til kammerjunker og domherre i Lübeck, studerede retsvidenskab, hvori han 1759 i kronprinsens og adskillige ministres nærværelse lod sig eksaminere, efter at Videnskabernes Selskab 1758 havde optaget den 13-årige dreng som æresmedlem, fortsatte 1760-63 sine studier i Leipzig, blev 1763 kammerherre, hvorefter hanforetog en rejse i Tyskland, Italien, Frankrig og Holland. Ved sin hjemkomst 1765 blev han auskultant i Tyske Kancelli, fik 1770 l'union parfaite og indtrådte samme år som deputeret i General-Landvæsenskollegiet, efter hvis ophævelse han 1771 tiltrådte sit præbende i Lübeck. Her fik han lejlighed til med held at virke for den danske regerings kandidat til koadjutorposten ved Højstiftet Lübeck. 1774 ansattes han som dansk minister ved det hertugelige holsten-oldenborgske hof, ved hvilket han fungerede til 1787 meden afbrydelse i årene 1776-78, da han ved et nyt koadjutorvalg i Lübeck måtte varetage de danske interesser. 1774 fik han Dannebrogsordenen, 1780 gehejmeråds og 1808 gehejmekonferensråds titel. Ved højstiftet Lübecks ophævelse 1803 ophørte hans domdekantembede; dog forblev han i byen til 1812, da han flyttede til Altona, hvor han døde 22. januar 1824. Gift 30. januar 1778 med Sophie Agnese komtesse Luckner (11. oktober 1759 - 19. marts 1847), datter af fransk marechal Nicolaus greve Luckner. Moltke var både en elskværdig personlighed og en ualmindelig kundskabsrig mand, hvorfor hans samtid kaldte ham "den lærde Moltke". Han talte 7 sprog med færdighed og havde megen læsning. Selv har han kun givet få bidrag til litteraturen, deriblandt nogle på latin, hvorved han viste sit mesterskab i den dengang så beundrede lapidarstil, og andre af økonomisk indhold. Af det slesvig-holstenske patriotiske Selskab var han fra dets stiftelse et virksomt medlem, og han blev 24. januar 1810 medlem af Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie. Kilde: http://da.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ludvig_Moltke http://runeberg.org/dbl/ | Moltke, Frederik Ludvig greve (I68212)
|
| 9114 | {geni:about_me} Han var sønn av biskop i Bergen Frederik Arentz i dennes første ekteskap, og bror til Hans Arentz (1731 - 1793) som ble embetsmann og topografisk forfatter. Som barn ble han undervist hjemme av Johan Plate Brun (død som sogneprest i Nykirken i Bergen) og dimittert av ham i 1751. Etter ex. phil. reiste han i 1752 hjem, ble huslærer for to brødre, og studerte selv teologi, så han i 1756 kunne dimittere elevene, følge dem til universitetet, og selv ta teologisk eksamen med beste karakter. Siden faren var velstående, kunne han nå bli to år i København og drive filosofiske og matematiske studier. Han drev det så vidt, at han fikk tilbud om å følge som matematiker med selskapet kong Frederik V ville sende til Arabia,men da dette ikke skulle reise før om et par år, reiste han til Leiden, hvor han 1758X59 studerte matematikk under Muschenbroeck. Da han nå vendte tilbake til København, fikk han høre at faren var blitt enkemann, og dro derfor hjem uten å tenke mer på reisen til Arabia, hvor Niebuhr kom til å innta plassen hans. I Bergen ble han 1760 konstituert som lektor i matematikk og fysikk ved det nyopprettede Seminarium Fredericianum. Han fikk kongelig utnevnelse i 1762, og ble i 1769 dessuten konrektor ved katedralskolen, hvor han ble rektor i 1781. I denne stillingen forble han helt til han fikk avskjed med full gasje i pensjon 22. mars 1825. Arentz var sønn av Ludvig Holbergs niese, og var kanskje den lengst levende som kom i kontakt med ham. I farens prestegård kom han også sammen med Pontoppidan. Iløpet av sin nesten 65 år lange skolegjerning dimitterte han omkring300 elever. Ved sitt testamente opprettet han dessuten tre legater, nemlig til universitetsstudier, til Selskabet for Norges Vel og til fattige i Bergen. Han var ellers fra 1774 medlem av det throndhjemske Videnskabsselskab, og fra 1775 av det københavnske. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Fredrich_Christian_Holberg_Arentz -------------------- Fredrich Christian Holberg Arentz ' første kone Christiane Meldahl og hans tredje kone Boletta Rebecca Meldahl er søstre. F. C. H. Arentz var blant de betydeligste pedagoger og skoleledere i Norge på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Som konrektor og senere rektor ved Bergen katedralskole i til sammen 55 år hadde han en rekke av det nye Norges fremste menn under sitt kateter. Arentz var medlem av vitenskapsselskapene i Trondheim og København, ble titulær professor 1806, ridder av Dannebrogordenen 1810 og Vasaordenen 1820. Fra han gikk av som rektor til han døde, ble han gitt full lønn og bolig på skolen. Han ligger begravd på Domkirkegården mellom katedralskolen og domkirken. (Store Norske Leksikon) | Arentz, Fredrik Christian Holberg (I65225)
|
| 9115 | {geni:about_me} Han var ugift, og legerede sin formue til det Offentlige, og indsatte den daværende rådmann Mons Lie som exekutor Testamenti, hvilket Testamente dog ikke nød Kongelig Confirmation. Han hadde 2 uægte sønner. | Hornemann, Hans (I53337)
|
| 9116 | {geni:about_me} Han vart gift med Astri Andersdtr Risa og tok over farsgarden som han brukte i tiden 1801 - 1849. Dei hadde 5 barn. | Grødheim, Ingebret Simondsen (I88082)
|
| 9117 | {geni:about_me} Han vart trulova 1708 med Guri Knutsdtr. Mestad, men døydde i kongens teneste 1711 før dei vart gifte. Dei fekk ein son Jakob, f. 1709. | Trefall, Jon Knutson (I43867)
|
| 9118 | {geni:about_me} Han ville løyse inn heile slektsgarden - 2 1/4 hud - og lyste pengemangel i 1750 og 1760. Han overtok farsgarden og vant ved dom 30.mai. 1767 3/4 hud etter farbroren Anders Børgesen. Han rådde da 1 1/2 hud og satte opp delebrev 1787, slik at Nils Tobias etter deres død skulle ha 3/4 hud med hus, og Sissel 3/4 hud uten hus. Dette ble forandret i 1799; Nils Tobias skulle ha farbror Anders Børgesens gard, mens resten skulle deles likt mellom Sissel og søstrene Anne Katrine og Karen. Bernt etterlot seg en arv på 483 rd. | Nilsen, Bernt (I34831)
|
| 9119 | {geni:about_me} Han [Halvor Borse] var to ganger gift; første gang med Inger Gjertsdatter, hvis foreldre Gjert Klausen og hustru Anne eide Borgestad. En datter av Halvor var opkalt efter sin mor og hette Inger. Kilde: http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/bh/BB-3.html | Niemann, Inger Gjertdatter (I52009)
|
| 9120 | {geni:about_me} Handelsbetjent hos Ellingsen i Skrova 1801, senere på Inndyr i Gildeskål, Nordland | Mentzonius, Mentz Michael With (I64212)
|
| 9121 | {geni:about_me} Handelsmann Hans Christensøn Klæboe ble født i 1712 i Saura, Nesna, Nordland. Han var sønn av Christen Hansen Klæboe og Elisabeth Johnsdatter Stud. Hans Christensøn Klæboe giftet seg med Karen Torkelsdatter Strømme, datter av Torkel Enoksen Strømme og Aleth Mortensdatter Blix, circa 1737. Hans Christensøn Klæboe giftet seg med Dorothea Henrichsdatter Krey circa 1760. Hans Christensøn Klæboe døde i 1764 på Skagstad, Engeløy, Steigen, Nordland. Hans Christensøn Klæboe var "Boende udi Saltend Fogderie". Nærmere bestemt på Schagen (ref. skjøte da han kjøpte gården Glein på Dønna). | Klæboe, Hans Christensøn af Skagstad (I97932)
|
| 9122 | {geni:about_me} Handelsmann fra Flesburg. Skipper. Døde under Kaperkrigen, England. Kilder: -Døypte i Bergen 1668-1815, Digitalarkivet (datteren Catharina Marias dåp). -Ole Nielsens slektsbok fra 1975. -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup, 1970 (side 19). | Henrichsen, Peter (I15550)
|
| 9123 | {geni:about_me} Handelsmann på Skotholmen, Titran vær, Frøya, Sør-Trøndelag. | Blix, Hans Christensen (I49429)
|
| 9124 | {geni:about_me} Handelsmann und Reeder in Lübeck, 1614. http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0024/g0000025.html#I6967 | von Elsewich (Elsewig), Hermann (I48732)
|
| 9125 | {geni:about_me} Handelsmannfrue og husmor på Mo, Rana, Nordland. | Zahl, Anna Margrethe Hansdatter (I65843)
|
| 9126 | {geni:about_me} Hanne Elisabeth ble født i Bodø landsogn og var enke i 1875 med bosted Måsøy i Finnmark? Her drev hun åker og fedrift og bodde sammen med Karl August Andersen som var født i 1841 i Sevares i Sverige og står oppført som ugift. Gårdsnummer er Løding (vestre) og Bustadnummer er Bodin 31. Hun har deretter sannsynligvis flyttet sørover og truffet Hans Christian. | Johannessen, Hanna Elisabeth (I94584)
|
| 9127 | {geni:about_me} Hans Baggesen Kjærulf var enten død eller bortrejst før 23.08.1632 | Kjærulf, Hans Baggesen (I38226)
|
| 9128 | {geni:about_me} Hans ble utdannet bygningsingeniør fra Kristiania Tekniske Skole 1894, studerte ved den tekniske høyskole i Hannover i 1895 og ble 1915 utnevnt til stadsingeniør i Stavanger. | Juell, Hans Lemmich (I50982)
|
| 9129 | {geni:about_me} Hans bodde en tid på Børsvolden på Toten, senere på Narum og tilsist på Breien i Norderhov. Senere bosatte han seg i Kristiania som teglverkseier. | Juell, Hans Lemmick (I37103)
|
| 9130 | {geni:about_me} Hans er son til Tor Knutson Linde (sk. 1749) og Ingeborg Nilsdotter Kvamme (sk.1729) Han var ei tid på Tue, Balestrand, sidan på Kyrkjebø, og bygsla Søreide 1765. Kona Gjertrud rulla utfor fjellet. | Søreide (Linde), Hans Torson (I31909)
|
| 9131 | {geni:about_me} Hans etterkommere finner du her: http://flowerpot.myftp.org/slekt/index6.html | Haagensen, Johan Peder Peder (I89202)
|
| 9132 | {geni:about_me} Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Fadderevare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen». Da hans mor i 1703 ble gift på nytt med res. pastor i Ofoten, Mats Homble, kom han til Evenes prestegård som Hombles stesønn. Her bodde han antagelig til han i 1721 kjøpte gården Rambø i Tjelsund av sin morfar sogneprest Hartvig Arnesen i Steigen. Han bosatte seg på Rambø, og drev gårdsbruk, handel og jektefart der. Han døde på gården den 7. september 1744, og ble gravlagt ved Hol kirke i Tjelsund 2. søndag etter trinitatis (trefoldighet). Bygdefaret var Hålogalands gamle organiserte varetransport til og fra kjøpstedene. I middelalderen var det langskipene som transporterte varene, men i det 14. og 15. århundre kom Nordlandsjektene inn i bildet. Disse båtene var i 300 til 400 år den eneste store skipstypen til denne varetransporten. Det gamle navnet bygdefar ble til jektefar. Den som eide jekta ble kalt skipper. Han kunne eie flere jekter og sto gjerne alene for risiko og gevinst. Forsikringer hadde de ikke. Kjentmannen på turen ble kalt styrmann. En jekt var kostbar både i innkjøp og med vedlikehold. En ny jekt kostet 400 til 600 rd. i innkjøp. Fra Tjeldsundet til Bergen kunne de seile på 4 døgn om børen var god. Hartvig Christensen Hveding ble en kjent jekteskipper. Han giftet seg 29. august 1726 i Lødingen kirke med Sofie Iversdatter , f. 1702, datter av Iver Olsen Myklebostad og Mette Nielsdatter Hegstad. I kirkeboken for Lødingen står følgende om forlovelsen med Sofie Iverdatter: «Anno 1725: d: 16: oktobris trolovedes paa Mikkelbostad Hartvig Christensen Hveding och Sofie Iversdatter, och at intet er som forhindrer caverer Welærværdige herr Jocum Leth och velagtede Iver Olsen» . Sofie Iversdatter ble født på Myklebostad og døde i 1798 hos sin datter Ellen Normann i Harstad 96 år gammel. Hun ble gravlagt på Trondenes kirkegård 1. søndag etter påske samme år. Av barna til Hartvig og Sofie kjenner vi sikkert to: Christen og Ellen. Det er mulig at de hadde en datter til, Maren. Christen Ellen og muligens nok en datter ved navn Maren --------------- Hartvig fikk 30. juni 1721 bøkselbrev på heile gården Rambø i Tjeldsund (4 pd), som fremdeles tilhørte Bispestolen og Lødingen kirke. I tillegg dreiv han trolig litt småhandel. I 1723 var det 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut og 18 sauer på gården. Skylda blei foreslått auka med 12 mk. I 1730/31 svarte han «Brannstyr» med 2 ort. Hornemann meiner at dei (Hartvig og Sophie) har hatt enno ei dotter: Maren. Se også Johan Hvedings bog, s. 52-54. Skifte 7 sep. 1744. Kilder: # Johan Hveding: Nordlandsætta Hveding frå 1580 [Oslo 1944], s. 52, 54 # Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. I,591 | Hveding, Hartvig Christensen (I69226)
|
| 9133 | {geni:about_me} Hans GAAS ABT 1500 - 17 Sep 1578 RESIDENCE: 5 barn (3 av disse var døde før faren) OCCUPATION: Sogneprest i Vår frue Kirke, Svendborg, DK, prost i Sund hrd. OCCUPATION: Biskop i Trondheim (2. evangeliske superindendent) c1549- BIRTH: ABT 1500, Svendborg, DK ? (til Molleberg) (Mølleberg ?) 'Mester Hans' BAPTISM: (d.y.) (til Vejstrup) DEATH: 17 Sep 1578, Trondheim EVENT: 1520, Immatrikulert v. Københavns universitet EVENT: 1537, Ført blant adelen på Fyn 1537/1539 EVENT: ('gift med to danske damer') (og i tillegg med Maren Bagge ?) Father: Hans GAAS Mother: Kirstine TEISTE Family 1 : Marine BERILDSDATTER ABT 1510 - ____ BIRTH: ABT 1510, (?) Assens DEATH: (ca. 1557 ?) Father: Berild PEDERSEN MARRIAGE: BEF 1530 +Birgitte Hansdatter GAAS Oluf GAAS Kjeld GAAS Karen Hansdatter GAAS Kristine Hansdatter GAAS +NN Family 2 : Maren Hansdatter BAGGE MARRIAGE: ABT 1545, (?) (noe usikkert ekteskap) +Anna Hansdatter GAAS Family 3 : Benedichte MORTENSDATTER MARRIAGE: ABT 1558, (?) http://www.nermo.org/slekt/d0030/g0000009.html#I55108 Se også biografi fra Store Norske: http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Gaas/utdypning | Gaas, Hans den ynger (I90170)
|
| 9134 | {geni:about_me} Hans Glad, lagmann i Bergen fikk bruksretten i 1630. Kongebrevet lyder bl.a. slik: XOs elskelige Hans Glad lagmann i Bergen må besitte, nyte, bruke og beholde en vår og Norges krones gård kallet Milde med en liten øde jord derunder beliggensdes ved navn Litle Milde i Skjold skiprede, Fana sogn, I hans og hustrus oss elskelige Adelheid Hansdtr. Levetid, dog således at gården holdes ved god hevd og bygning, og årligen utgiver til oss og Norges krone ved sedvanlige årlige rettighet som derav bør gange.X | Glad, Hans Hansen (I69596)
|
| 9135 | {geni:about_me} Hans Gotfried Hansen ble døpt 11. oktober 1749 i Christiania. Hans foreldre står innført i kirkeboka som skomaker Herman Hansen og hustru Annichen Coppy. Herman Hansen (død 1760, 64 år gl.) fikk borgerbrev som skomakermester i Christiania den 18. oktober 1718, og drev sitt verksted med svenner i "Byens nordre Qvarteer". Han var dessuten både lagrettemann og bedemann. Men hans opphav har det så langt vist seg umulig å identifisere. Da har det vært adskillig lettere å følge Annichen Coppys (1723-1773) aner bakover. Hun var datter til Gotfried Coppy (ca. 1682-1742) og hans hustru Susana Jacobsdtr. Ålborg (ca. 1692-1758). Hans Gotfried Hansen startet trolig sin utdannelse til jurist som fullmektig hos sorenskriver Christopher Stenersen i Gausdal på begynnelsen av 1770-tallet. At han kom dit var neppe tilfeldig, for Stenersen var en nær venn av Adolf Stub, og sistnevnte var gift med Anne Margrethe Coppy (hennes 2. ekteskap) som var morsøster til Hans Gotfried Hansen. Hos Stenersen på Vålen i Gausdal var det på denne tiden ansatt ei husholderske som Hans Gotfried Hansen fikk et godt øye til; jomfru [http://www.geni.com/people/Olive-Sophie-Solberg/6000000008213520190 Olive Sophie Erlandsen], datter til kaptein [http://www.geni.com/people/Amund-Erlandsen-Olstad/6000000009012817489 Amund Erlandsen] fra nordgard Olstad i Gausdal og hustru [http://www.geni.com/people/Anne-Cathrine-Westerberg/6000000009011173194 Anne Marie f. Westerberg]. Mye tyder på at Hans Gotfried Hansen og jomfru Olive Sophie Erlandsen nesten var å regne som forlovede, men den planlagte forlovelsen ble hevet etter sterke protester fra hennes familie. Dog var jomfru Olive Sophie Erlandsen blitt besvangret, og den 20. juli 1771 ble datteren Anne Marie døpt i Gausdal kirke som Monsr. Hans Gotfried Hansens "uægte" dåpsbarn. Barnet vokste opp hos sin mor, og ble med tiden oldemor til den kjente forfatteren Olav Duun. Hans Gotfried Hansen forsatte sin utdannelse. Den 24. januar 1777 tok han eksamen som privatist ved det juridisk fakultetet i København, og besto med karakteren "beqvem". Etterpå kom han tilbake til Norge, og ble beskikket til prokurator av amtmannen baron Holck. I 1785 ble han utnevnt til underrettsprokurator i Det Søndenfjeldske Norge, og praktiserte i Gudbrandsdalen. Etter å ha giftet seg med Pløyens datter i 1786, bosatte han seg på Sandbu. Ettersom svigerfaren begynte å dra på årene, fikk Hans Gotfried Hansen i 1789 konstitusjon som sorenskriver i Pløyens sted i Nordre Gudbrandsdalen. Så kom Storofsen i 1789. På tre dager i juli måned med store mengder nedbør og tøylesløs flom i bekker og elver, samt jord- og leirskred som løsnet fra fjellsidene, ble mange gårder i Gudbrands-dalen mer eller mindre raserte. For Sandbu sin del ble det gjort skade "i bunn og grunn" på 38 av i alt 80 mål åker (1 mål = 950 m2), og på 44 av totalt 60 mælinger eng. (1 mæling = ca. 3.800 m2) Et nesten nytt fjøs, et dobbelt saufjøs, en bod med gårdsredskap, et svinehus, en gårdskvern, et sagbruk som gården eide 1/5 av, og et fòrhus ble fullstendig knust, og tømmeret ført bort med vannmassene. Ei drengestue, kornlåven og badstuen ble stående, men hadde fått en del skader. Vannet hadde gått inn i kjelleren, og mye mat og klær var ødelagt. Dessuten hadde ei hoppe, en hingst og tre melkekyr satt livet til. To av husmannsbrukene under gården; Sandbuvangen og Brekken var også blitt raserte. Før ofsen fødde gården 9 hester, 40 storfe og 100-200 småfe, etter ofsen var det ikke fòrings-grunnlag for mer enn 2 hester, 4 storfe og 8-10 småfe. Sandbu var før ofsen verdsatt til 4000 riksdaler, etterpå bare 1000 riksdaler, og skylda burde reduseres fra 2 huder og 8 skinn til 1 hud. Dette ifølge takstforretningen som ble holdt etterpå. Etter å ha lest en skademelding av et slikt omfang, er man nødt til å stille seg svært undrende til det som skjedde året etter. Da klarte nemlig Pløyen å selge Sandbu til svigersønnen for 3.500 spesie-daler. Ifølge skjøtet datert14 juni, tinglest på gården Uleberg i Vågå 2. juli 1790, var gården like fullt skyldsatt til 2 huder og 8 skinn, hvilket utgjorde 2.500 spesiedaler. De resterende 1000 spesiedaler var verdien på Pløyens møbler og effekter som fulgte med i handelen. Og Pløyen skulle "forblive i Huset hos Kiøberen og hans Kone" så lenge han selv ønsket det. I tillegg til å virke som sorenskriver hadde Hans Gotfried Hansen nå tatt ansvaret for å bygge opp igjen Sandbu etter storofsen. Han måtte ha hatt voldsomt med penger ettersom han kunne kjøpe det ødelagte gårdsbruket for en slik sum, med visshet om at det ville koste svært mye å sette den i stand igjen. Og ikke nok med det; han begynte også å sette opp hus på østsiden av Lågen. 10 år senere skulle Hans Gotfried Hansen få oppleve en personlig tragedie; han mistet både kone og barn i barsel. Og gamle Pløyen som da var 71 år, tok sin død av dette. Den 21. oktober 1799 var det således gravferd ved Kvam kirke etter både Henrik Pløyen, hans datter, og barnebarnet. Prokuratoren satt nå alene igjen på Sandbu, noe folketellinga fra 1801 viser. Der står han oppført som enkemann. Huslyden omfattet også et ugift kvinnemenneske som inderst; Anne Smidt 53 år gammel, samt fire tjenestejenter og femtjenestekarer. Forøvrig hørte det fire husmannsplasser til eiendommen på den tiden. Mads Bjerregaard ble satt inn som ny sorenskriver i 1800, hvilket medførte at Hans Gotfried Hansen ble løst fra vikariatet han hadde i svigerfarens sted. Han kunne nå konsentrere seg helt og fullt om å gjenoppbygge gården og fortsette med bygningene på østsiden av elven. Våningshuset ble påbegynt i 1798 og ferdig i 1802. Huset var 26 m. langt og 13 m. bredt, samt i to etasjer med full loftshøyde. Bygningen var den gang oppdelt i 16 værelser, og det blir hevdet at det hadde like mange vinduer som det er uker i et år, og like mange vindusruter som det er dager i et år. En mann avtjente verneplikten ved å smi spiker til byggingen. Alle lås var hjemmesmidde, og innvendig var det messinghåndtak og Xplater på dørene. Og i mellomtiden hadde Hans Gotfried Hansen funnet seg ei ny kone; Marthe Elisabeth Bull døpt 22. september 1775 i Christiania, datter til overhoffrettsprokurator Henrik Bull ( 1737-1824) og fru Louise f. Borch (1752-1805). Marthe Elisabeth var nr. 2 i en søskenflokk på 15, hvorav 3 barn døde som små. Vielsen mellom Hans Gotfried Hansen og Marthe Elisabeth Bull fant sted i Larvik 21. august 1801. Dette årstallet synes imidlertid å være uriktig ettersom Hans Gotfried Hansen i folketellingen for 1801 står oppført som enkemann, men klokkerboka for Larvik bekrefter året. Den 13. september 1803 bar prokurator Hansen og fru Marthe Elisabeth Bull sitt første barn, ei datter, til dåp ved Kvam kirke. Hun ble døpt Lovise Helene. Fire år senere kom sønnen, døpt Henrik Bull den 18. august 1807, også i Kvam kirke. Da sorenskriver Halvor Heyerdahl i Søndre Gudbrandsdalen tok avskjed i desember 1805, fikk Hans Gotfried Hansen konstitusjon i embedet for ½ års tid, inntil Thomas Henrich Møinichen kom sommeren 1806. En ti års tid senere, i årene 1816 og -17 var prokurator Hansen konstituert fogd i Gudbrandsdalen, dessuten fungerte han også en tid som sorenskriver på Hadeland. Etterpå leverte han inn sin prokuratorbestalling fordi han mente at han nå skulle kunne forsørge seg og sin familie utelukkende ved gårdsdrift. Men i et brev til kongen datert 30. mars 1822 skrev Hans Gotfried Hansen: "Ved mislige Aaringer og Pengevæsenets Forandringer, har jeg lidt saa betydlige Tab, at jeg i min nuværende stilling ikke ser mig i stand til at Soutinere, af hvilken Grund nøder mig til, skiøndt jeg, som født her i Riget 1749 ogdøbt i Christianie Kirke den 11. October s.A., i fald den almegtige Skaber under mig Livet til October Maaneds Udgang dette Aar X er jeg 73 Aar gammel, igien at begynde med Sagførelsen, saa sant jeg dertil erholder naadigst Tilladelse. Jeg ansøger der Aarsag Underdanigst om naadigst at blive beskikket til Prokurator ved Underretten i Christians eller Vest Opplandenes Amt i Aggershus stift i Norge." Den 6. juni 1822 ble faktisk Hans Gotfried Hansen, nesten 73 år gammel, igjen utnevnt til underrettsprokurator, denne gang i Christians Amt. Gården bortforpaktet han til en Johan Broch. Året etter døde prokuratorens kone, og følgende kunngjøring sto å lese i Den Norske Rigstidende nr. 8, 1823: "At min dyrebare og uforglemmelige Kone, Marthe Elisabeth Hansen, født Bull, efter omtrent 4 Maaneders Sygeleie, ved en blid og rolig Død, hensov den 19de dennes, klokken 10 ½ formiddag, i sin Alders 49de Aar, det blev min tyngste lodd, med et av Sorg dybt nedbøiet Hjerte, hermed at bekjendtgjøre for fraværende Slægt og Venner. Sandboe i Fron i Gudbrandsdalen den 21. Januari 1823. H.G.Hansen" Under ett år senere døde Hans Gotfried Hansen også. I Den Norske Rigstidende nr. 22, 1824 hadde barna satt inn følgende notis: "At vor gode Fader Procurator Hans Gotfred Hansen som omtrent 75 Aar gammel ved en blid og rolig Død afgik den 5te Marts paa Gaarden Sandboe i Gudbrandsdalen, tilkjendegives sørgeligt for fraværende Beslegtede og Venner." (Kilde: Bredebygden Lokalhistoriske Selskap www.bredebygden.com) | Hansen, Hans Gotfried (I75492)
|
| 9136 | {geni:about_me} Hans H Krag. Veiingeniør. Foreldre: Prost Hans Peter Schnitler Krag (1794X1855; se NBL1, bd. 7) og Hermana Thomine Rognebye (1798X1878). Gift 30.10.1861 i Stavanger med Anna Marie Petersen (17.8.1843X6.6.1919), datter av grosserer Fredrik Petersen (1803X85) og Johanna Christine Christensen. Bror av Ole Krag (1837X1916); farbror til Hans Peter Fyhn Krag (1857X1938; se NBL1, bd. 7), Nils Krag (1863X1926), Thomas Krag (1868X1913) og Vilhelm Krag (1871X1933); svoger til Fredrik Petersen (1839X1903). Hans H. Krag var veidirektør i nesten 30 år og må regnes som vårt lands største veibygger. Krag vokste opp i Gudbrandsdalen og Halden. Han fikk sin utdannelse som offiser X helt frem til 1870-årene foregikk den eneste ingeniørutdannelse i Norge ved Krigsskolen i Christiania. Etter fullført krigsskole og eksamen i ingeniørfag fra Den militære høyskole 1852 begynte den 23 år gamle løytnant Krag i Statens veivesen. Her planla og deltok han i arbeidet med å bygge veier over hele landet, bl.a. Haukeliveien fra Telemark til Røldal, Odda og Suldal. 1864 ble ingeniørmajor Christian Vilhelm Bergh (1814X73; se NBL1, bd. 1) utnevnt til Norges første veidirektør. Like etter utnevnelsen ble han sykepermittert, og Krag ble konstituert i stillingen. Da Bergh neste år kom tilbake, ble Krag ansatt som kontorsjef i direktoratet. Bergh representerte en ny teknikk: tidligere hadde de norske veiene gått bakke opp og bakke ned, men nå skulle veiene bygges med mindre stigninger. Veitransport ble en vitenskap, der både tekniske og økonomiske problemer ble drøftet inngående. Krag beundret Bergh og gikk helt inn for hans linje. I tiden som Berghs nestkommanderende arbeidet han særlig med de påtenkte veiene fra Gudbrandsdalen til Sunnmøre, Nordfjord og Sogn, og 1859 leverte han en plan for videre veiutbygging, som han selv skulle komme til å gjennomføre som veidirektør. Etter Berghs død ble Krag utnevnt til veidirektør 1874, og fra da av trådte han frem som landets store veibygger. Men han var ingen fantast. Krag var fullstendig klar over de utfordringene som landets topografi, grunnforhold og knappe økonomiske ressurser stilte ham overfor. Veibygging forutsatte sparsomhet. Han bygde stort sett smale veier, ofte med møteplasser, men han slo aldri av på kravet om slake stigninger og veienes fremføring i terrenget. Veiene kunne gjøres bredere når trafikken og økonomien tilsa det. Krag hadde studert høyfjellsveiene i Sveits. Han beundret sveitserne for deres dyktighet, flid og sparsomhet, men han kopierte ikke deres veibygging. Alpeveiene hadde mange og bratte kurver. På de norske høyfjellsveiene gjorde Krag kurvene færre og avstanden mellom dem lengre. Derved oppnådde han stigninger som sjelden oversteg 1:10 og som derved sparte hestene for krefter og senere bilene for hestekrefter. På veiene han bygde, kunne Norge rulle inn i bilalderen. Mange syntes Krag drev sparsomheten for langt. Hans motstandere hevdet at han premierte anleggssjefer som kunne bygge billigere enn de vedtatte bevilgninger. Sparsomhet lå i hans natur, men man skal også huske på at dette var jernbanebyggingens tid i Norge. Jernbanen representerte fremskrittet, den var den hestedrevne veitransporten langt overlegen og ble favorisert av de bevilgende myndigheter. Krag innså også jernbanens fordeler. Han var medlem av kommisjonen av 1874 som utarbeidet vår første jernbaneplan, og der jernbanen ble ført frem, innskrenket han veibyggingen. Landet hadde ikke råd til begge deler. Det oppstod ofte strid om valg av veitraseer. Lokale og næringsmessige særinteresser stod mot allmenne samfunnsinteresser. Krag stod knallhardt på samfunnets side. En gang gjaldt det plasseringen av en bro over Glomma. Amtets femstortingsmenn troppet opp på veidirektørens kontor, og deputasjonens ordfører sa truende: XDe våger å motsette Dem folkets vilje, innbefattet amtmannen, amtstinget og amtets stortingsmenn! Hvis De ikke bøyer av, vil De snart merke følgene!X Krag reiste seg og erklærte høytidelig: XJeg vet meget vel at De og mange med Dem vil henge meg, men jeg vet også at der er dem som vil skjære meg ned.X Året etter vedtok både amtsting og Storting enstemmig Krags forslag til brosted. Også innen hans egen etat var det delte oppfatninger. Krags eldre medarbeidere forstod ham ikke alltid. For dem var han ofte en egenrådig og brysom sjef, hvilket han kunne være. Men for de yngre i etaten X XKragguttaX X var han selve veivesenet. De satte pris på hans utrettelige energi, idérikdom X og eksentrisitet. Han fikk gode medarbeidere, og han gav dem selvstendige oppgaver. Berømt var hans bord med fem ringeknapper. Støtte han på vansker, kalte hanpå en som visste bedre enn ham. XSlik er det her på kontoret,X sa han. XHer går det for full damp. Her heter det 'Divide et impera' samt 'Audiatur et altera pars' X det er utlagt: hør også den annen part. Først da er det moro i arbeidet.X Han lærte selv opp nybegynnere og forlangte i tillegg av alle veiingeniører at de skulle gjennomgå et kurs på en utenlandsk høyskole før de fikk fast ansettelse. Blant veiarbeiderne ble han også en legende pga. sin strenghet, singenerøsitet og sine kjempekrefter. Stabbesteinene skulle festes så støtt at ikke en gang han klarte å velte dem. Han nøyde seg heller ikke med en overfladisk befaring av anleggene. En vei på Vestlandet skulle hugges inn i fjelletover fjorden. Krag lot seg fire ned fjellveggen av arbeiderne. Til slutt hadde arbeiderne ikke mer tau igjen og måtte stoppe. XFir!X brølte Krag. Arbeiderne torde ikke annet enn å lystre og slapp tauet. Veidirektøren havnet i sjøen, og arbeiderne fryktet det verste. XGodt gjort, gutter. I handler efter ordre! I skal få en krone hver i ekstrabetaling!X I budsjettet for 1879 skisserte Krag den første fullstendige norske veiplan. Han skjønte at den ikke kunne realiseres i de trange 1880-årene og foreslo da at veiplanen kunne gjennomføres ved at staten tok opp lån. Det skulle ta et halvt århundre før en slik radikal tanke slo igjennom i statsadministrasjonen. Hovedtyngden av utbyggingsprosjektene i Krags veiplan var lagt til Vestlandet, fjellveiene mellom Østlandet og Vestlandet og det veifattige Nord-Norge. I Krags tid ble arbeidene fullført på Haukeliveien (1880X96), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895) X for å nevne tre mesterverk som bærer Krags umiskjennelige stempel. Også i Nord-Norge kom veibyggingen et skritt videre, men nordnorsk veibygging av betydning kom først i gang med biltrafikken. I sine siste år som veidirektør fikk Krag oppleve bilen (1900 var det bare tre biler i Norge), og han var fullt klar over at den hadde fremtiden for seg. Det var mer enn veier som opptok pioneren Krag. Som formann i Polyteknisk Forening ivret han for opprettelsen av en norsk teknisk høyskole. Som friluftsmann arbeidet han energisk for turistlivet. Han var blant stifterne av Den norske Turistforening (1868) og Landslaget for Reiselivet i Norge (1903). Krag var med på å åpne områdene Holmenkollen og Voksenkollen nordvest for Kristiania for hovedstadens befolkning, både gjennom veiene han fikk bygd der og som medinteressent (sammen med bl.a. ingeniørkollegaene Albert Fenger-Krogog Halvor Emil Heyerdahl) i selskapene som stod for utbyggingen av forstadsbane og utnyttelse av områdene til bolig- og rekreasjonsformål. Det var derfor høyst berettiget at Gustav Lærums statue av ham, XKragstøttenX, ble reist to år etter hans død i en sving i Voksenkollveien med utsyn over byen og marka. Flere veier i området er også oppkalt etter ham. Hans H. Krag tok avskjed 1903 etter 50 år som veibygger. Han ble hyllet fordi han ikke bare la dristige planer, men fordi han også gjennomførte dem, trass i all motstand. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1879, fikk kommandørkorset av 2. klasse 1894 og av 1. klasse 1899. Verker Rapport om en Reise gjennem Schweiz, tilleggshefte til Polyteknisk Tidsskrift, 1866 Kapt. Segelckes og Kontorchef Krags Beregninger med Bilage over den projekterede Trondhjem-Christiania Jernbane (sm.m. L. Segelcke), 1872 Kilder og litteratur J. Skougaard: Det norske veivæsens historie, 2 bd., 1899X1914 A. Baalsrud: biografi i NBL1, bd. 7, 1936 d.s.: Det norske veivesens historie og organisasjon, 1937 M. Schulerud: Kongevei og fantesti, 1974, s. 287X318 E. Welle-Strand: Reiseliv og samfunn, 1978, s. 14 Portretter m.m. Statue (bronse, helfigur) av Gustav Lærum, 1909; Voksenkollveien, Oslo Forfatter: Erling Welle-Strand | Krag, Hans Hagerup (I89644)
|
| 9137 | {geni:about_me} Hans Hansen SVANE ABT 1636 - 6 Jul 1722 * BIRTH: ABT 1636, (?) Bisgaard, Samsø, Sjælland, DK * DEATH: 6 Jul 1722, ('af Alstrup') Samsø, DK * EVENT: 1660, Dømt til døden for drapet på Mette Jørgensdatter Alvøe * EVENT: 11 Aug 1660, Benådet av Kongen * EVENT: 1681, Bosatt i Klakring, Bjerge herred, Vejle amt, DK * EVENT: 1687, Bosatt på Vadstrupgaard, Samsø, DK | Svane, Hans Hansen (I68932)
|
| 9138 | {geni:about_me} Hans heiter Hans Myking ved skifte etter faren 1795. | Kvamme, Hans Monsson (I5032)
|
| 9139 | {geni:about_me} Hans Henrik Holch Daae was vicar in Gildeskål. | Daae, Hans Henrik Holch (I14670)
|
| 9140 | {geni:about_me} Hans Horneman (1688X1764) var utdannet i Holland og England og var en meget driftig og fremragende forretningsmann, som i 50 år inntok en meget fremskutt plass i Trondhjem. Han overtok sin fars eiendommer i byen, eiet store skoger og jordegods i Guldalen og Innherred, samt Selbo Kobberverk. Hans Horneman drev også en betydelig skibsredervirksomhet, og det sees således at han utsendte sine skib på handelsekspedisjoner helt til de vestindiske havne. Han overtok stillingen som verge for Frue kirke efter sin far og bekostet stordelen av omkostningerie ved ombygningen av kirkens tårn i 1739.Til minne om Hornemans virke som kirkeverge finner man hans navn innrisset i kirkens klokker. Hans Horneman deltok også som grunnlegger og parthaver i store industrielle foretagender, og i forbindelse hermed vil vi senere møte ham på vår vandring i byen. Det er om rådmann Hans Horneman følgende anekdote fortelles: En bondemann frå Selbu kom en dag inn til Horneman, som just sått og nød en rett salat og drakk rhinskvin. X Da selbyggen kom hjem fortalte han, at nu var det «ut me han Horneman, han et gras og drek vafn». Hans Horneman var gift med Mette Christine Bonsach (1691X1773). Av rådmann Henrik Hornemans (I) svigersønner var det også flere, som i sin tid inntok en meget bred plass i Trondhjems forretningsliv. Av disse kan i all korthet nevnes: Hans Clausen Kiembler (død 1717)gift med Bergitte Henriksdatter Horneman. Commerce-Assessor og grosserer Ebbe Carstensen (1658X1736) gift med Anna Horneman (om disse senere). Bastian Krenckel (1666X1711), stor grosserer i Kjøbmannsgaten, gift med Marie Horneman. Kjøbmann Morten Clausen Kiembler (d. 1744) gift med Elisabeth Horneman. Thomas Davidsen Jelstrup (d. 1730), grosserer i Trondhjem, gift med Ellen Horneman. Kjøbmann Jonas Lorentsen Angell (1680X1740) gift med Martha Horneman. Av rådmann Hans Hornemans barn var to kjøbmenn i Trondhjem, nemlig Henrik H. Horneman (II) og Gjert Horneman. Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf | Hornemann, Hans Henriksen (I38434)
|
| 9141 | {geni:about_me} Hans Jacob Grøgaard, født 5. april 1764, fødested Hof (nå Åsnes), Hedmark, død 22. mars 1836, dødssted Bergen. Prest, eidsvollsmann, folkeopplysningsmann og lærebokforfatter. Foreldre: Lærer og underoffiser Johannes Grøgaard (død 1800) og Anne Olsdatter Sønsterud (død 1811). Gift 1792 med Anne Marie Krog (6.6.1772X13.8.1851), datter av prost Troels Christian Krog (1722X1806; se NBL1, bd. 8) og Helene Sophie Meyer (1735X1809). Hans Jacob Grøgaard var en fremstående representant for opplysningstidens prester. Hans ABC fra 1815 og lesebok fra året etter kom i mange opplag og var hovedverk på sine felt på 1800-tallet. Grøgaard ble dimittert fra katedralskolen i Bergen 1781 til universitetet i København, hvor han tok anneneksamen året etter og teologisk embetseksamen 1784. Etter å ha hatt ulike stillinger i Rogaland og på Sjælland ble han 1797 residerende kapellan i Øyestad. 1811 ble han sogneprest i Vestre Moland, og 1814 representerte han Nedenes amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll. 1822 ble han sogneprest ved Nykirken i Bergen, et embete han hadde til han døde 1836. Grøgaard hørte til de såkalte opplysningsteologer. Tidens rasjonalisme fikk hos ham særlig uttrykk i en praktisk folkeopplysningsinteresse. Han var interessert i fysikk og matematikk, og han oppfant en elektrisk maskin, som han med hell anvendte på visse sykdommer. Han ivret for nye og bedre landbruksmetoder. Det sies at han i hungersnødens tid tok konfirmantene med seg ut i skogen for å vise dem spiselige mosearter. Han ivret for koppevaksinering, og hanforsøkte seg med lærerseminar på prestegården. I tillegg likte han å gå i teateret, og han spilte fiolin, fløyte og orgel. Ettertiden har holdt ham for å være Xen av Riksforsamlingens og det norske presteskaps ædleste mænd og ypperste talereX (Schnitler). Et uttrykk for hans interesse for retorikk er skriftet Om Hukommelsen med Hensyn paa Kunsten at prædike udenad, og en kort Veiledning dertil, som han gav ut i Bergen 1829. Grøgaards produksjon er ellers ikke stor. I tillegg til lærebøkene er det noen prekener, et patriotisk dikt om Norge og en artikkel, som nærmest er et program, Omveien eller Forslag til Oplysningens Fremme i de Norges Egne, hvor faste Skoler ei kunne haves. 1815 kom ABC, en bok på 32 små sider, som frem til 1872 kom i en rekke opplag og utgaver. Selv om den ikke er vår første verdslige abc-bok, så er det den som for ettertiden har stått som prototypen på en opplysnings-abc. I forordet heter det at XBørns Underviisning bør begyndes med det letteste og forstaaeligste. Man gjør tvertimod, naar man lader dem begynde med Religionens høieste Lærdomme. Børn bør ikke begynde med at læse andet, end hvad de kunne tænke noget ved.X 1816 kom Læsebog for Børn, især i Omgangsskoledistrikterne. Også denne boken kom i en rekke opplag og utgaver, senere utgaver med tittelen Læsebog for Børn, en Forberedelse til Religionsundersviisningen især i Norges Omgangsskoledistrikter. Boken ble kritisert for ikke å være XbibelskX nok, og tittelendringen kan sees som et resultat av denne kritikken. Siste opplag kom i Bergen 1869. Bokens motto siterer Apostelgjerningene 8, 30: XForstaaer du og det, som du læser?X XGrøgaardbokaX, som den snart het på folkemunne, hadde, liksom hans abc-bok, et begrepsutviklende og kunnskapsformidlende mål. Det var et hovedmål for Grøgaard at barna forstod det de leste. Grøgaards lesebok var i tiårene før P. A. Jensens lesebok (1863) ett av allmueskolens mest sentrale læremidler. Lenge stod den også sentralt ved seminarene. Verker Fullstendig oversikt i NFL, bd. 2, 1888, s. 433X434 ET UTVALG Om utidig Paaholdenhed paa det Gamle. Prædiken i Anledning af den nye evangeliske Psalmebog, København 1803 ABC, Kristiansand 1815 Læsebog for Børn, især i Omgangsskoledistrikterne, 1816 Om Hukommelsen med Hensyn paa Kunsten at prædike udenad, og en kort Veiledning dertil, Bergen 1829 Omveien eller Forslag til Oplysningens Fremme i de Norges Egne, hvor faste Skoler ei kunne haves, i Hist.-Philos. Saml. III, bd. 2, 1813, s. 115X172 Til Norge, vor Moder, dikt, i Hermoder, 2. halvårgang, 1822, s. 52 Grøgaards opptegnelser fra Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 er trykt i Y. Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814, bd. 1, 1882, s. 349X366 Kilder og litteratur Biografi i NFL, bd. 2, 1888 H. Koht og C. W. Schnitler: XEidsvolds-mændeneX, i Schnitler m.fl.: Eidsvold 1814, 1914 L. Koren: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 H. Nilsen: Skolestell og folkeopplysningsarbeid i bygdene i Bergens Stift 1800X1850, 1953 S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge inntil 1850, 1965 E. Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, 1979 D. Skjelbred: XX de umisteligste BøgerX. En studie av den tidlige abc-tradisjonen, 1999 Portretter m.m. Maleri av Hans Reusch, ca. 1836; gjengitt i Eidsvoll 1814, s. 165 Forfatter: Kjell-Arild Madssen | Grøgaard, Hans Jacob (I70405)
|
| 9142 | {geni:about_me} Hans Jenssøn Grønbech * RESIDENCE: BEF 1680, Bosatt på Bragernes (Drammen), BU (ca.1664-1680) * BIRTH: ABT 1630, (?) Høyelse, Sjælland, DK ? * DEATH: 1683, København Family 1 : Martha Michelsdatter BRASSEN * MARRIAGE: ABT 1665 Family 2 : Boel Johansdatter HASS * MARRIAGE: ABT 1670, (?) (etter 1668) http://www.nermo.org/slekt/d0038/g0000042.html#I51748 | Grønbech, Hans Jenssøn (I38107)
|
| 9143 | {geni:about_me} Hans Johannesen Fjon var brukar av Litle Fjon i Sveio saman med enkja Martha Bårdsdatter frå 1696 og utover til 1710 då han tok over på Fjon. På Fjon van han brukar til 1751. Han var også brukar av Litle Fjon att i perioden 1733 til 1751. I Skiftet etter kona Brit Knutsdatter i 1712 åtte buet ein part i Berge i Skjold som "tilfaldt manden efter sin salige moder". Han fødde få 11 storfe, 3 kalvar, 18 smale og 5 geiter. Han åtte 1 kvern og 1 not. Han var legdsmann for soltatlegda og lagrettemann. Det er uvisst med opphavet til Hans Johannesson. | Fjon, Hans Johannessen (I98453)
|
| 9144 | {geni:about_me} Hans Kiær (1795 - 1867) was a Norwegian politician. He was elected to the Norwegian Parliament in 1830, representing the constituency of Drammen. He worked as a timber merchant in that city.[1] He sat through one term. http://en.wikipedia.org/wiki/Hans_Ki%C3%A6r http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=parliament&lan=eng&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=25000 | Kiær, Hans Andersen (I72864)
|
| 9145 | {geni:about_me} Hans LAZARIJ 1638 - ABT 1690 * RESIDENCE: Bosatt på Eik, Langesund, TM * OCCUPATION: Kaptein * BIRTH: 1638, (Møller ?) * BAPTISM: (Hans Kristoffers. M. døpt 1 Jan 1661 ?) * DEATH: ABT 1690 http://www.nermo.org/slekt/d0053/g0000075.html#I9571 | Møller, Hans Lazarij (I52995)
|
| 9146 | {geni:about_me} Hans mor forærede ham øen Taasinge. Chr. IV udbyggede gården Kærstrup til Valdemar Slot. Han var flere gange kongens sendemand i Sverige. Zar Michael Feodorovitsch tilbød ham 1644 dattenen Irena som hustru. Valdemar rejste derover, og blev sat 1½ år i fængsel, officielt fordi han ikke ville konvertere. Går senere i kejserlig tjeneste, og efter flere kompromitterende eventyr går han i svensk tjeneste. Faldet ved Lublin 1656. Wikipedia: Valdemar Christian: http://da.wikipedia.org/wiki/Valdemar_Christian,_greve_til_Slesvig_og_Holsten Valdemar slot: http://da.wikipedia.org/wiki/Valdemars_Slot | von Oldenburg, Valdemar Christian greve af Slesvig-Holsten (I36140)
|
| 9147 | {geni:about_me} Hans Nicolai Lange (2 December 1795 X 24 December 1848) was a Norwegian priest and politician. Born in Jevnaker to Johan Jørgen Lange and Dorothea Helena Larsen, he was the older brother of politicians Otto Vincent and Ulrik Frederik Lange, brother-in-law of Nils Landmark and Even Hanssen and uncle of Johan Jørgen Lange Hanssen. In 1825 he married Anna Rebecca Blix. They had no children. He was elected to the Norwegian Parliament in 1839, while working as a church teacher in Drammen. He later became vicar in Bragernes parish, and was also mayor of Drammen for some time. He died in 1848 in Paris, France due to ill health. Hans Nicolai Lange (1795 - 1848), kateket og førstelærer ved Bragernes borgerskole (1828 - 46), sogneprest til Bragernes (1846 - 48) ordfører (1842 - 47). | Lange, Hans Nicolai (I99790)
|
| 9148 | {geni:about_me} Hans Olsen fikk skjøte på 1 våg i gården Apnes [http://arkivverket.no/URN:rg_read/31299/11/ 12 oktober 1751] av Anne Elisabeth Ursin. Apnes hadde tidligere vært i Gjertrud Olsdatter's eie. Hun var Hans Olsen's farmor. | Olsen, Hans Jentoft (I71389)
|
| 9149 | {geni:about_me} Hans Pedersen f-1590- d.1646. Øster Gerndrup, Brønderslev. ~. (1) 1610, Karen Nielsdatter Kjærulf af Østbjerg, g.(2) Dorte Oluftdatter Munk, af Attrup., 4 børn. | Kjærulf, Karen Nielsdatter (I74960)
|
| 9150 | {geni:about_me} Hans Peter Schnitler Krag (født 16. november 1794 i Meldal, død 18. juli 1855) var prest, skolemann, forfatter og lokalhistoriker.[1] Faren var prest Peter Schnitler Krag (1759-1818) og moren Sophie Christine Schnitler (1766-1840). Han flyttet med familien til Røros (1797), videre til Trondheim (1805) der han tok examen artium (1814), studerte til embedseksamen(1814-19), hvorpå han ble kapellan i Stod (1819). Krag var sogneprest i Grong prestegjeld (1821-30), der han holdt gudstjenester og opplæring i kristendom for samer i Røyrvik; en statue av ham ble i 1976 reist ved Røyrvik kirke. I 1830 ble han sogneprest i Vågå, der han etablerte og ledet en høyere almueskole med sommerkurs for lærere (1835), og ble kjent som Vågåpresten. I perioden 1842-1848 var han sogneprest i Fredrikshald (Halden), der han ble etterfulgt av sitt søskenbarn Magnus Brostrup Landstad. Etter flytting til Eidsvoll (1848), grunnla han Eidsvollgalleriet (17. mai 1849), og var sogneprest, etterhvert kirkeverge samme sted inntil sin død (1855). Krag var sønn av skolereformator i Nidaros, presten Peter Schnitler Krag (1759-1818) og moren Sophie Christine Schnitler. Han var bror til Sophonias Christian Krag (1803-1865) og hadde selv tre navngjetne sønner, Peter Rasmus Krag (1825-91), Hans Hagerup Krag (1829-1907) og Ole Herman Krag (1837-1916). | Krag, Hans Peter Schnitler (I64373)
|