Notater
Treff 9,851 til 9,900 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 9851 | {geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6473&tree=1 http://vestraat.net/iea-o/p476.htm#i19018 http://www.nermo.org/slekt/d0017/g0000096.html#I25733 * BIRTH: ABT 1710, Rosvig, Sør-Kvaløy, Brønnøy, Nord-Sømna? * DEATH: 1769, Bergen | Falch, Hieronimus Brüghmann Bryghmann (I66381)
|
| 9852 | {geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6474&tree=1 http://vestraat.net/iea-o/p476.htm#i19016 http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000040.html#I3773 ABT 1672 - 1739 * RESIDENCE: 1739, Rosvig, Sør-Kvaløy, Brønnøy, Nord-Sømna * BIRTH: ABT 1672, Trondheim (ca. 1664 ?) * DEATH: 1739, Rosvig, Sør-Kvaløy, Brønnøy, Nord-Sømna B. Brox: Flere kilder opererer med 1664 som sannsynlig fødselsår, men med yngste sønn født 1710 så er nok 1672 slik Nermo skriver, mer sannsynlig | Brüghmann, Gidsken Jensdatter (I66380)
|
| 9853 | {geni:about_me} http://www.slekt.org/books/flood/02.html >Gjørol Hansdatter Møller, død i Skien 1769, begraven 4/10 >Hun var en Datter af Hans Kristoffersen Møller (f. 1660, døbt 1/1 1661), og var første Gang gift 16/8 1708 i Langesund med Rasmus Jørgensen Holst, f. 26/10 1681, død 1711; Skiftet efter ham begyndte 16/5 1711. Han var Søn af Borger og Skibsrheder Jørgen Pedersen Holst (død 9/4 1699, Skiftet begyndt 19/5) og Amborg Rasmusdatter. Denne Rasmus Jørgensen Holst var Skibsfører og førte det store Skib XSt. PeterX, 144.1/2 Com.XLæst, paa England og Holland, og eiede han selv 1/4 Part, Simon Jørgensen 2/4 og Hans Gregersen 1/4 i Skibet. Der var en Søn i dette Ægteskab, Hans Rasmussen Holst, for hvem Boye Pettersen Ording og Stedfaderen var Formyndere. Gjørol boede 1/6 1711 i Skien, hvor hun skattede for sig, Pigen og 2 Ildstæder 6 Rd. 1 mrk 8 s, og var Manden da afgaaet ved Døden. Skifteretten havde i Boet efter hende Møder 4/10, 25/10, 8/11 og 21/7 1770. 14/8 1761 havde hun solgt sin Gaard i Kværndalen til Svigersønnen, Kjel Jensen Trogh, dog med Rettighed for sig at bebo Gaarden til sin Død. Som ovenfor meddelt, maatte hun i sine første Enkeaar udbetale store Summer, og naar desuagtet hendes Bo kunde udgjøre en samlet Indtægt af 1186 Rd.2 mrk 15 s, viser dette endmere, at P. P. Flood maa have besiddet en ganske antagelig Formue ved sin Død. I Boet var over 100 Lod Sølvsager, og i Sølv og Kontanter til en samlet Sum af 200 Rd., der sammen med Jorde- og Urtehaugeskaffede Sønnen en Arv af 414 Rd. 1 mrk 21 s og Datteren 207 Rd. 22.2/3 s. En Søster af hennes første Mand var gift med Simon Jørgensen Wesseltoft, der var den første her i Landet af dette, Navn og Stamfader for 3 meget talrige Familier, hvorom mere senere. | Møller, Gjørol Hansdotter (I75098)
|
| 9854 | {geni:about_me} http://www.snl.no/.nbl_biografi/Frank_Mohn/utdypning Gravminne: http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=921186 Navn Eva Mohn Født dato 1111 1920 Død dato 0602 1982 Felt G20 Rad 1 Gravnr 8 Minnetekst Takk Gravplass Øvsttun Fylke/Kommune Hordaland/Bergen Kirkesogn Fana Prestegjeld Fana prestegjeld Prosti Fana Prosti Bispedømme Bjørgvin | Wigum, Eva (I46482)
|
| 9855 | {geni:about_me} http://www.snl.no/.nbl_biografi/Frank_Mohn/utdypning | Mohn, Frank (I34579)
|
| 9856 | {geni:about_me} http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Heyerdahl/utdypning -------------------- Känd norsk konstnär. Jeg anses ha påverkat Munch både tematiskt och koloristiskt! Jeg regnes blant min generasjons fremste malertalenter. Jeg gjorde meg tidlig bemerket som figurmaler, preget av München-akademiets mørkladne historisme, og mottok for dette en rekke utmerkelser og stipend. Mitt nasjonale gjennombrudd fikk jeg først etter opphold i Paris og Firenze, men da som friluftsmaler og kolorist. Jeg hadde et særlig talent for naturalistisk gjengivelse, paret med fyldige farger og spenningsskapende kontraster, og jeg eksellerte innenfor alle sjangere. At kvaliteten på min produksjon med årene ble svært ujevn, kan skyldes sviktende selvkritikk og en naiv og lettbeveget natur, men også tidens raskt skiftende kunstuttrykk. I dag er jeg særlig verdsatt som tolker av den norske sommeridyll ved Oslofjorden. Jeg vokste opp i et kultivert, konservativt hjem i Drammen og var eldst av 12 barn. Jeg skulle bli ingeniør som min far og var en dyktig skoleelev, men tegnet og malte ved siden av. Høsten 1873 ble jeg innskrevet ved Den kgl. Tegneskole i Christiania, hvor jeg studerte under landskapsmaleren Peder Cappelen Thurmann. Året etter ble jeg tatt opp ved kunstakademiet i München, og jeg ble av min tegnelærer Ludvig von Löfftz snart oppmuntret til å velge figurmaleriet fremfor landskapet. München var blitt møtested for mange av dem som skulle komme til å prege norsk billedkunst i de neste tiår, og mine portretter av Christian Skredsvig og Eilif Peterssen viser både det nære forhold mellom studentene og hvilke historiske forbilder som lå til grunn for undervisningen: den stramme renessanse og den sanselige barokk. Under veiledning av professor Wilhelm Lindenschmit avsluttet jeg 1877 mitt kanskje mest originale komposisjon, det mer enn legemsstore Adam og Eva utdrevne av Paradis. Her utnytter jeg mesterlig kontrasten mellom den rasende Adams truende skikkelse og den fortvilte, bortvendte Eva. Maleriet står som ett av de viktigste eksempler på München-skolen i norsk kunst, med sitt historiske emne, sitt detaljstudium og sin psykologiske karakteristikk. Og kanskje var maleriet et bilde på min egen situasjon? jeg var i opposisjon til min lærer og måtte forlate akademiet før året var omme. Kunstnermiljøet og verdensutstillingen i Paris 1878 tiltrakk seg de norske malerne, og møtet med Frankrike ble skjellsettende. Jeg deltok i den norske avdelingen på utstillingen og ble av den internasjonale juryen tildelt en tredjepris for min Adam og Eva. Et studieopphold hos den akademisk skolerte portrettmaleren Léon Bonnat, samt kopiering av gamle mestere i Louvre, viser at jeg ikke umiddelbart skiftet uttrykksform. Men via en nøktern naturalisme, somi den intime halvakten Champagnepiken, nærmet jeg meg det franske friluftsmaleriet, med dets lysere tone og luftigere strøk, slik vi ser i Ved vinduet, et portrett av min hustru fra 1881. Jeg debuterte på Salon des Beaux Arts i Paris 1879 med et portrett av komponisten Johan Svendsen, i Bonnats strenge stil. Året etter deltok jeg med et ganske annerledes pikant motiv, En nymfe som snakker med en stær. 1882 vant jeg Le Grand Prix de Florence X 5000 francs og to års opphold i Firenze X med Det døende barn, et moderne bilde med journalistisk øyeblikkskarakter, en lysere koloritt og friere penselføring, men komponert i den akademiske tradisjon. I Firenze traff jeg den berømte symbolisten Arnold Böcklin og kastet meg på nytt begeistret over den europeiske sagnverden, en motivkrets jeg hadde arbeidet med siden akademitiden. Det varigste inntrykk synes Böcklins farger å ha gitt, og kanskje mesterens store inntekter? Selv skulle jeg i alle år komme til å prissette mine arbeider høyt. 1884 bosatte jeg meg i Kristiania, men jeg tilbrakte de fleste påfølgende somrer i Åsgårdstrand. Her malte jeg de arbeidene som gav meg plass blant våre fineste kolorister. Bilder som En fiskergutt, En hvil, Søstrene og Jordbærpiken viser alle barn i en hvilende ro. Når jeg skildret livets mindre harmoniske sider, lå vekten like mye på det maleriske som det tematiske, som i den sanselige halvakten Svart-Anna og det sorgtunge Arbeiderens dødsleie. I slutten av 1880-årene drev jeg malerskole i Kristiania sammen med Christian Krohg og Erik Werenskiold, personer hvis sosiale og nasjonale engasjement jeg knapt delte. Edvard Munch er den eneste maler av format som synes å ha lært noe av meg, uten å ha vært hans elev, men både tematisk og koloristisk var jeg en inspirator for den unge Munch. 1890 etablerte jeg meg som portrettmaler i Kristiania med representative portretter i den Xstore stilX som spesialitet, men snart kom skildringer i det mer intime format til å dominere denne delen av min produksjon. Rundt 1895 gav jeg meg igjen i kast med den nordiske sagnverden, tydelig inspirert av britiske symbolister, men også ansporet av tidens begeistring for det oldnorske. Arbeider som Brynhilds Helfart ble imidlertid mottatt med nedlatende kritikk, uten at dette knekket min selvtillit. Under sitt annet opphold i Paris, 1900X07, gjorde jeg Montmartre til mitt hovedmotiv og rendyrket forstadens maleriske kvaliteter i et forenklet formspråk. Min seneste produksjon preges av det elskede Åsgårdstrand. Jeg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1904. | Heyerdahl, Hans Olaf (Olai) Halvor (I37152)
|
| 9857 | {geni:about_me} http://www.snl.no/.nbl_biografi/Mads_Wiel/utdypning_%E2%80%93_1 Mads Jensen Wid kom 1650 med Daniel Knoff (Knoph) fra Kjøbenhavn til Drammen og blev Stamfader til Slægten Wiel i Norge. Han var giffc 3 Gange: 1. . . . ? (efterladende en Datter, der blev gift med Hans Emitz) 2. med Anna Katrine Klausdåtter Becker, en Datter af Handelsmand i Kjøbhvn. Klaus Becker og Sibylla Wem (Nikolai Wem fra Wesel i Geldem flyttede 1632 il Kjøbenhavn og havde 2 Døtre : 1. Elisabet Wem g. m. Daniel Knoff, 2. Sibylle Wem g. 1669 m. Daniel Knoffs Søskendebarn Truels Pjeronymnssen Knoff, Foged i Buskerud, efterat hun allerede 1648. var bleven gift med Klaus Becker og med denne sin første Mand havde havt 9 Børn) 3. m. Susanne Royem. Han havde med sin anden Hustru 12 Børn, altsaa ialt 13, der har efterladt sig en stor og mægtig Slægt i Norge, hovedsagelig i Drammen og Fredrikshald. http://www.archive.org/stream/personalhistori03juligoog/personalhistori03juligoog_djvu.txt | Wiel, Mads Jensen (I75544)
|
| 9858 | {geni:about_me} http://www.snl.no/.nbl_biografi/Sverre_Munck/utdypning Source Norske Slaegter 1915 Haagen Krog Steffens p. 178 Kilde Digitalarkivet Folketelling 1900 for Vanse (Lista) Post 1829 Bodde på gården Øvre Skeime | Munch, Sverre (I98353)
|
| 9859 | {geni:about_me} http://www.snl.no/Geelmuyden | Geelmuyden, Peder Gerritsz (I65201)
|
| 9860 | {geni:about_me} http://www.starch.dk/private/niels/yde6.asp | Garmann, Anna Catharina Johansdatter (I50191)
|
| 9861 | {geni:about_me} http://www.stor-elvdal-legatkontor.no/legater/stat6071.htm | Bødtker, Ingeborg Alexandre (I82787)
|
| 9862 | {geni:about_me} http://www.thalberg.no/slekt/individual.php?pid=I195&gedcom=slektjuli_3_2009.ged&changelanguage=yes&NEWLANGUAGE=english | Brandstorp Talberg, Elise Johanne (I73224)
|
| 9863 | {geni:about_me} http://www.thalberg.no/slekt/individual.php?pid=I23&ged=slektjuli_3_2009.ged&changelanguage=yes&NEWLANGUAGE=english | Jensen, Otto Magnus (I51788)
|
| 9864 | {geni:about_me} http://www.thalberg.no/slekt/individual.php?pid=I24&gedcom=slektjuli_3_2009.ged&changelanguage=yes&NEWLANGUAGE=english | Johnsdatter Talberg, Julie (I73226)
|
| 9865 | {geni:about_me} http://www.thalberg.no/slekt/individual.php?pid=I26&gedcom=slektjuli_3_2009.ged&changelanguage=yes&NEWLANGUAGE=english | Jensen, Anders (I51783)
|
| 9866 | {geni:about_me} http://www.thalberg.no/slekt/individual.php?pid=I27&gedcom=slektjuli_3_2009.ged&changelanguage=yes&NEWLANGUAGE=english | Johansdatter, Maren Olette (I51782)
|
| 9867 | {geni:about_me} http://www.thalberg.no/slekt/individual.php?pid=I29&gedcom=slektjuli_3_2009.ged&changelanguage=yes&NEWLANGUAGE=english | Jensen, Johan Christian (I73212)
|
| 9868 | {geni:about_me} http://www.thalberg.no/slekt/individual.php?pid=I58&ged=slektjuli_3_2009.ged&changelanguage=yes&NEWLANGUAGE=english | Jensen, Hjalmar (I51784)
|
| 9869 | {geni:about_me} http://www.thalberg.no/slekt/individual.php?pid=I59&ged=slektjuli_3_2009.ged&changelanguage=yes&NEWLANGUAGE=english http://www.snl.no/J%C3%B8rgen_Martinius_Jensen | Jensen, Jørgen Martinius (I37542)
|
| 9870 | {geni:about_me} http://www.thalberg.no/slekt/individual.php?pid=I60&ged=slektjuli_3_2009.ged&changelanguage=yes&NEWLANGUAGE=english | Talberg, Adolf Johan (I51785)
|
| 9871 | {geni:about_me} http://www.thalberg.no/slekt/individual.php?pid=I84&gedcom=slektjuli_3_2009.ged&changelanguage=yes&NEWLANGUAGE=english | Thalberg, Jens Johannessen (I73216)
|
| 9872 | {geni:about_me} http://www.thalberg.no/slekt/individual.php?pid=I85&ged=slektjuli_3_2009.ged&changelanguage=yes&NEWLANGUAGE=english | Andersdatter Bergerud, Kirsti (I73215)
|
| 9873 | {geni:about_me} http://www.thalberg.no/slekt/individual.php?pid=I97&gedcom=slektjuli_3_2009.ged&changelanguage=yes&NEWLANGUAGE=english | Jensen Talberg, Johannes (I73218)
|
| 9874 | {geni:about_me} http://www.tjocka.nu/heritage/i595.htm#i8241 | Munthe, Gunilla Catharina (I97428)
|
| 9875 | {geni:about_me} http://www.tjocka.nu/heritage/i761.htm#i8687 | Surbech, Anne Simonsdatter (I70634)
|
| 9876 | {geni:about_me} http://www.tjocka.nu/heritage/i860.htm#i8685 | Vibe, Simon Mikkelsen (I70636)
|
| 9877 | {geni:about_me} http://www.tore-nygaard.com/ Biografi - Biography Synnøve var gift med Christopher Sigurdson [Holck]. De hadde følgende barn (minst): Ca. 1578: Hr. Sigurd Christopherson Holck, kappelan i Skogn. Ca. 1580: Hr. Zacharias Christopherson Holck, sogneprest i Veø i Romsdal, død i 1658. Ca. 1585: Hr. Anfinn Christopherson Holck, res. kappelan i Haram på Sundmøre, død i 1647. Om slekten Holck skriver Henning Sollied bl. a.: «Om slegten Holck meddeles nogen oplysninger i P. T. VIII, 2 s. 239. Hvem denne Zacharias' og brødres far var, vites ikke med sikkerhet, men i artikkelen i P. T. paapekes muligheten av at dette har været hr. Christopher Sigurdssøn, sogneprest til Skogn 1578. Dette er ogsaa ganske utvilsomt rigtig. Hr. Zacharias Holck eiet ifølge lensregnskapene 8 vog (eller 24 pund) fisk i gaarden Myklebust i Eid i Nordfjord, og 1548 faar hr. Sigurd Pederssøn, sogneprest til Skogn og far av hr. Christopher, paa skifte med sin søstre 4 spand smør i denne gaard. Dette svarer akkurat til 8 vog fisk. - Dessuten var en bror av hr. Zacharias, hr. Sigurd Christopherssøn Holck, kapellan i Skogn». Christopher ble immatrikulert ved Rostocks universitet i 1561, var senere kannik i Trondhjem, prest i Beitstad i 10 år, Frosta i 3 år og sogneprest til Skogn etter sin bror i 1578. Han levde ennå i 1586, men døde kort tid senere. Den største klokka i tårnet i Alstadhaug kirke er gitt av Christopher: «Mortem præsento. Plebem voco. Congrego clerum campana. Memor esto tui morituri viator. D: Christophorus Sigvardi 1581». Oversatt sier innskriften: «Jeg kunngjør døden. Jeg kaller almuen. Jeg, klokken samler geistligheten. Vandringsmann! Husk at du skal dø. Hr. Christophorus Sigvardi 1581». Hva Hustru Thyris søster Synnøve angår, gir lensregnskapene ingen nærmere opplysninger om henne. Hvem hun var gift med fremgår ikke, men hun var altså død før 1617, og etterlot seg barn med gods som mosteren (Thyri) skattet for. I 1617 skattet Thyri Anfinnsdatter, «hindis søsters salige Sønneves gods som er: Flom i Aurland 1 løp smør 8 meler korn Ramsem i Nærø ½ løp smør 1 bukkesk. Weedemb ½ l. s. Belde 2 meler korn Fritte i Leikanger 18 merker smør Stegemark i Aurland 1 løp smør 2 meler korn 1 gjetsk.». I 1621 eier Synnøves barn: Flom 2 løp smør Ramsem ½ løp smør 3 meler korn Veedem ½ løp smør 2 meler korn Stegemark ½ løp smør 2 meler korn Frette 2 meler korn. Hvem disse barn var, nevnes ikke, men lar seg fastslå indirekte. Da Synnøves barn ikke selv varetar sitt gods, har de rimeligvis vært bosatt utenfor Bergens stift. Nå er det i Trondhjems stift i begynnelsen av 1600-tallet et brødrekull, hvorav to bærer Soop-navnene Anfinn og Zacharias, nemlig hr. Zacharias Christopherson Holck, sogneprest til Veø i Romsdal, og hr. Anfinn Christopherson Holck, sogneprest til Haram. Deres stilling og de utpregede og sjeldne navn gjør en forbindelse med Soop-slekten meget sannsynlig. Videre heter hr. Zacharias Holcks eneste datter Synnøve. Brødrene kan, etter sine sannsynlige fødselsår, være nevøer til kanniken hr. Zacharias Anfinnson Soop, deres mor synes derfor nettopp å ha vært en Synnøve Anfinnsdatter. Bevisetfor at dette er riktig, og at deres mor er identisk med hustru Thyris søster, fremgår av lensregnskapene. I 1640- og 50-årenes odelsskattemanntall for Sogn står nemlig: «Hr. Zacharias Christopherssøn i Wedøen eier: Stimarch i Nerøen ½ løp 9 merker smør Ramsøen ½ løp smør Veem i Aurland 1 løp 1 pund 3 merker smør Flom 1½ løp smør» tilsammen 4 løp smør. Dette er like meget, og de samme gårder, som «Hustru Thyris salige søsters barn» eier i 1621, de to meler korn leie i Frette er borte, og skylden for de øvrige gårdsparter er noe endret. Summen i 1621 var 4½løp smør, men dette er uten betydning. At godset er det samme, er tydelig nok. 1 1. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn, NST Bind I (1928), side 203-208, 213. | Soop, Synnøve Anfinnsdtr. (I98032)
|
| 9878 | {geni:about_me} http://www.trondheim.com/content/92598360/Hans-Peter-Jacobsen-Wiggen Hans Peter Jacobsen Wiggen (1830-1896) Ill.: J.L.Tiedemanns tobaksfabrik (profilbildet). Et ukjent navn for mange, men fjeset er desto mer offentlig: Hans portrett, komplett med pipe, skjegg og sydvest, var modell for Tiedemanns tobakksfabrikks velkjente frontfigur. Slekta kom fra Viggja i Børsa . I 1825 brøt faren opp, og bosatte seg i Ila i Trondheim. Huset til familien het siden Romsdalsgården på folkemunne på grunn av at de snakket deres mors dialekt og folk derfor trodde de kom fra Romsdalen(Mellomila 16). Herifra la Jacob Wiggen grunnlaget for et helt byfiskerdynasti: Han ble gift, og fikk i alt 7 sønner. Alle disse ble fiskere. Og ikke nok med det: Disse sju fikk tilsammen 22 sønner, og 20 av disse drev også fiske fra Trondheim! Hans Jacobsen Wiggen var nr. 3 i andre generasjon. Bortsett fra den spesielle bruken av portrettet hans, er det ikke mye som skiller ham fra de andre "Romsdalsgutan". Fisket foregikk i Trondheimsfjorden, og varene ble omsatt i Ravnkloa. Wiggenkarene var tidlig opp og seint i seng, et hardført folkeslag i konstant dyst med fjord og blåst. Kort sagt er de erkerepresentanter for den tradisjonsrike fjordfiskeflåten i Trondheim, som fortsatt er til stede i bybildet. Men virksomheten har avtatt: Rundt 1900 var det 30 Wiggen-fiskere i byen, 15 år seinere var tallet skrumpet inn til 10. Nye tider var underveis. Kvinnene i Wiggen-ætta har levd sitt eget, slitsomme liv. Men om det fortelles ikke stort. I alle fall har dette byfiskerdynastiet tallrike etterkommere, og navnet lever videre, til og med i kjerneområdene Ila og Ilsvikøra. | Jacobsøn Wiggen, Hans Peter (I77589)
|
| 9879 | {geni:about_me} http://www.tuxen.info/boldich_eng.htm In an amendment to this article (Th.O. Achelis "Haderslev Bys Borgmestre" (The Mayors of Haderslev City), Personalhistorisk Tidsskrift (Danish Genealogical Journal) 1932, pp. 129-145.) Achelis mentions that Christoffer Boldich inaddition had a daughter Anna, married to Gert Busch in Haderslev. In this amendment Achelis refers to an article by Olaus Schmidt in Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (Norwegian Genealogical Journal) 1931, p. 8. The same family relation is supposed to be refered to in Hornemann's genealogical collection in Trondheim and is often repeated by Norwegian genealogists. Another view is presented by the well known Danish genealogist Carl Langholz in "Anetavler for Berømte Danskere" (Ancestry of Famous Danes), 1989. He mentions Anna Boldich as daughter of Hieronymus Boldich and not of Christoffer. None of the above sources mention any primary sources as evidence of their theories. Looking at the chronology I tend to favour Carl Langholz' view. It is a weakness that we do not know exactly when these persons were born, but let me give it a try anyway. Langholz thinks that Hieronymus was born appr. 1520. As he is mentioned already in 1544 and has a brother-in-law in 1549, it is reasonable to believ that he was born appr. 1510-20 and had his children in the years between 1540 and 1560. Christoffer Boldich died appr. 1625-30, his first wife died in 1593 and Cirstina survived him. From this information one may assume that he was born appr. 1550. Anna Boldich's and Gert Busch's son Hans Gertsen Busch who became mayor in Trondheim 1630-32 and again in 1635-49 was born in Haderslev either in 1585 or in 1588. This makes it reasonable to believe that Anna Boldich was born around 1560. This chronology has its weaknesses and is not very precise, but it points to Hieronymus - and not Christoffer - being the father of Anna. Until these relations have been firmly established those who believe Christoffer is the father of Anna can enjoy having another ancestor. As mentioned above it has been established that Hieronymus if the father of Christoffer. -------------------- Anna Boldich var datter av Christopher Boldich. Anna Boldich giftet seg med Gjert Busch. Anna Boldich døde i Haderslev, Slesvig. Barn av Anna Boldich og Gjert Busch Hans Gjertsen Busch+ f. 1585, d. 6 mar. 1649 ------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0042/g0000078.html#I6836 ABT 1560 - ____ * BIRTH: ABT 1560, (usikre foreldre) * BAPTISM: (ist. datter av Christoffer Boldich ?) * DEATH: Haderslev, Jylland | Boldich, Anna Hieronimusdatter (I64700)
|
| 9880 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Almelid | Almelid, Marta Olavsdatter (I45709)
|
| 9881 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Eide | Eide, Lars Gudmundsson (I87122)
|
| 9882 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Farestveit | Farestveit, Knut Olavson (I33860)
|
| 9883 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Farestveit | Farestveit, Anna Knutsdatter (I45728)
|
| 9884 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Hesjedal%2C_Stamnes | Hesjedal, Mons Askjelsson (I43841)
|
| 9885 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Lavik | Lavik, Olav Olavson (I43976)
|
| 9886 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Nåmdal | Farestveit, Inga Knutsdatter (I45721)
|
| 9887 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Nåmdal | Nåmdal, Johannes Olavson (I62663)
|
| 9888 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Nåmdal#Bruk_2._Joans-luten. http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Nåmdal | Nåmdal, Olav Johanneson (I62656)
|
| 9889 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Nåmdal#Bruk_2._Joans-luten. | Nåmdal, Siri Olavsdatter (I62666)
|
| 9890 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Nygard | Nåmdal, Maria Olavsdatter (I62665)
|
| 9891 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Nygard | Nygård, Jakob Andersson (I87105)
|
| 9892 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Straume | Straume, Anna Jonsdatter Vik (I44249)
|
| 9893 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Straume_Mo | Nåmdal, Inga Olavsdatter (I62664)
|
| 9894 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Straume_Mo | Horvei, Kari Nilsdatter (I86376)
|
| 9895 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Trefall | Brekkhus, Gunbjørg Gulleiksdatter (I43866)
|
| 9896 | {geni:about_me} http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Øvre_Helland#Bruk_1._Lars-Ola-luten. | Øvre Helland, Olav Larsson (I85182)
|
| 9897 | {geni:about_me} http://www.velogen.net/individual.php?pid=I17703&ged=gendata.ged http://www.nermo.org/slekt/d0000/g0000048.html#I3853 1623 - 11 Jan 1702 * RESIDENCE: 7 barn * BIRTH: 1623, Meldal, ST (1620?) * DEATH: 11 Jan 1702, Meldal | Bruse, Anna Andersdatter (I64407)
|
| 9898 | {geni:about_me} http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06014.htm | Tønder, Hedvig Elisabeth Pedersdatter (I97926)
|
| 9899 | {geni:about_me} http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06014.htm | Tønder, Andreas Pedersen (I97927)
|
| 9900 | {geni:about_me} http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06017.htm http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06014.htm | Torkelsdtr.Strømme, Anne (I69243)
|