Johan Henrik Spørck (født 15. juni 1778 i København, død 26. desember 1849 i Fredrikstad) var en norsk offiser. Han var sønn av Christen Ludvig Spørck, fogd på Hedemarken, og Else Kirstine Juul. 17891794 var han elev på Landkadetakademiet, ble 1795 kongelig page, og 1796 fenrik ved Søndenfjældske gevorbne Infanteriregiment, som han tilhørte inntil det ble oppløst 1818. Han ble sekondløytnant 1800, premierløytnant 1803.
Etter at underoffiserskolene var blitt opprettet ved de norske regimentene 1804, var Spørck tilknyttet sitt regiments skole på Fredriksten. Han fikk dessuten i oppdrag å organisere Frederikshalds frivillige borgerlige Jægerkorps, som ble opprettet 1807. Under Krigen med Sverige 1808-1809 viste han stor dyktighet og ble anvendt som en slags stabssjef av kommandanten på Fredriksten, oberst Juul. Han deltok i overfallet på Prestebakke 10. juni 1808.
Under Krigen med Sverige 1814 stod Spørck under oberstløytnant Stabells kommando. Med en liten styrke forsøkte han å oppholde den svenske overmakten i Enningedalen og ved Tistedalselva 31. juli og 1. august. Etter krigen fortsatte han sin tjeneste ved regimentets skole. I 1817 ble han adjutant hos kronprinsen, i 1818 kaptein (grad) ved Frederikstenske gevorbne Musketerkorps, i 1819 oberstløytnant og sjef for korpset, i 1823 oberst, i 1828 generaladjutant, i 1832 generalmajor, sjef for generalstaben og førsteadjutant hos kongen. I 1847 ble han kommandant i Frederikstad, hvor han døde.
1778 - 1849 (71 år)
