| Notater |
- {geni:occupation} President
{geni:about_me} Herredskriver i Nordre Viken ca 1630. Fogd i Nordre Viken og i Idd og Marker len 1644-1655. Tollinspektør. Handelsmann. President (borgermester) i Fredrikshald etter 1665.
Usikre foreldre, men Hans (Johann\Johannes) Pedersøn Meng kan ha vært hans far.
Niels Hanssøn Meng var først herredsskriver i nordre Bohuslen, senere fogd samme sted, så vel som i Idd og Marker. Kgl. toller ved Svinesund og oppover langs gr. helt til Østerdalen. 1665 ble han Haldens første borgerm. og fikk tittelen (magistrat)president. Ble gj. e.sk. m. Johanne Christensdtr eier av bl.a Dyne gård (like sør for Svinesund), gården Eskeviken ved Halden og fl. andre. Bodde en tid på Dyne. Eskeviken (bosatt der 1657?) var hans avlsgård. (Liv S. Hansen, innl. DA deb. 30898 den 12.06.2005). 1665: 'Kommisarie'.
Fra Store Norske Leksikon (Frank Kiel Jacobsen):
Niels Hanssøn Meng, Født 1604 (nøyaktig fødselsdato er ikke kjent) i Fredrikstad, Østfold; Død august 1676 (nøyaktig dato er ikke kjent) i Fredrikshald (nå Halden), Østfold. Borgermester og trelasthandler. Foreldre: Borger i Fredrikstad Hans Pederssøn; morens navn er ikke kjent. Gift med Johanne Christensdatter (nærmere data er ikke kjent). Svigerfar til Mathias Bjørn (død 1676; se NBL1, bd. 1) og Peder Olssøn Nordmand (død 1676).
Niels Hanssøn Meng var den rikeste og mektigste mann i Fredrikshald på midten av 1600-tallet. Han var byens første borgermester, og det var han som, sammen med tre av sine svigersønner, hadde den vesentligste del av æren for at ladestedet Halden 1665 fikk bystatus under navnet Fredrikshald.
Niels' far, den rike borger Hans Pederssøn, ønsket at sønnen skulle studere, og da i særdeleshet jus, og allerede omkring 1630 kom han i offentlig tjeneste, først som herredsskriver i Nordre Viken, og 1644X55 som fogd der og i Idd og Marker. I tillegg var han kongelig toller ved Halden, Svinesund og riksgrensen, et embete som omfattet både tollinspektorat og kassererstilling. Hans ansvarsområde strakte seg langs riksgrensen helt til Østerdalen.
Med sitt giftermål med Johanne Christensdatter fikk Niels Hanssøn Meng betydelige eiendommer i Båhuslen, bl.a. Dyne gård ved Dynekilen. Her bodde han frem til omkring 1640. Da bosatte han seg i Halden, ble en av ladestedets største forretningsdrivende og økte sine eiendommer betraktelig. Han hadde ikke mindre enn 72 gårder i Båhuslen, Smålenene og Follo. Han eide også den gamle, tradisjonsrike gården Eskeviken utenfor Halden og en rekke hus og tomter i selve byen.
Niels Hanssøn Meng nøt stor tillit i sin samtid og ble betrodd flere viktige verv. Han var lagmann i Smålenene (Østfold) og konstituert amtmann samme sted. Under Hannibalfeiden 1644X45 gjorde han en betydelig innsats for landet. Det samme var tilfellet under svenskenes angrep på Halden 1658X60, da han ble utnevnt til proviantkommissær og hadde et tett samarbeid med lensherren Tønne Huitfeldt. Etter fredsslutningen 1661 var han med i kommisjonen som foretok grensereguleringen mot Sverige og bidrog til at Enningdalen, som i geistlig henseende sognet til Naverstad i Båhuslen, ble reddet for Norge.
Den første tiden hørte Halden under kjøpstaden Fredrikstad, men etter mange rivninger fikk ladestedet 10. april 1665 byprivilegier og navnet Fredrikshald. At dette ble en realitet, skyldtes i første rekke Niels Hanssøn Meng og hans svigersønner Peder Olssøn Nordmand, Mathias Bjørn og Ole Christenssøn.
Niels Hanssøn Meng ble den nye byens første borgermester. Han fikk siden ved kongelig nåde tittelen president, noe som ellers bare tilkom den øverste magistratsperson i landets fem største byer.
Niels Hanssøn Meng er en typisk representant for den tiden da borgerskapet kom til makten og fikk overtaket i trelasthandelen. Han var full av initiativ og kastet seg inn i forskjellige forretningsforetak. Han kjøpte og forpaktetsagbruk og ervervet en mengde jordegods. Han skaffet seg på denne måten en etter tidens forhold umåtelig rikdom.
Slekten Meng inntok en ledende stilling i Fredrikshald gjennom 60 år. Niels' datter Mette Meng (ca. 1635X1697) og svigersønnene Peder Olssøn Nordmand og Mathias Bjørn har alle fått gater oppkalt etter seg i Halden, og på torget ibyen står Nordmand-støtten.
Eiendom: Dyne gård, Baahus Len, 31. juli 1656.
Han betalte odelsskatt i Escheuig (Eskevika) i 1657.
Han hadde tjent 1/2 år som landkommissær den 13. september 1662. Han hadde tjent 2 år som proviantkommissær den 13. september 1662.
Han hadde et sete i Admiralitetsrådet den 22. juni 1665.
Borgermester i Fredrikshald, beskikket av Gyldenløve pr. den 23. juni 1665. Han hadde bestalling som president og kommersedirektør i Halden pr. den 25. juni 1665. Han hadde tilsetting som president i Halden 14. juli 1665. Han hadde befaling om å la Nils Hansen Meng avlegge embetsed som president i Halden den 15. juli 1665.
Den 16. november 1653 var han bosatt på ladestedet Fredrikshald (Halden). Den 12. april 1665 fikk han Kjøpstadsprivilegier i Fredrikshald.
Kilder:
-C. O. Munthe: Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720, 1906.
-O. Forstrøm: Fredrikshald i 250 aar, bd. 1, Fredrikshald 1915.
-H. P. Norløff: Saugbruksforeningen gjennem 75 år. 1859X1934. Med trekk fra den Fredrikshaldske. sagbrukerkorporasjons historie gjennem 300 år, 1935
-O. Forstrøm: biografi i NBL1, bd. 9, 194.0
-V. Parmer: Fløting i de sørlige grensetrakter, Halden 1959.
-F. K. Jacobsen: Gatenavn i Halden. Historien bak våre ferdselsveier, Halden 1994.
-Norske Kongebrev. Bd. I (Hefte 1-6) 1660-1670 Kongebrev under Fredrik III. Red. Rolf Fladby og Sølvi Sogner, Universitetsforlaget 1967, Statsarkivet i Bergen, ISBN 82-00-05677-5.
-Norske Kongebrev. Bd. VII 1699-1703 Kongebrev under Fredrik IV. NLI, 1995, Statsarkivet i Bergen, ISBN 82-90176-81-3.
-Norske Kongebrev, Bd. IV 1686-1689. Kongebrev under Christian V. NLI, 1989, Statsarkivet i Bergen, ISBN 82-90176-36-8.
-Norske Kongebrev Bd. III (Hefte 1-4) 1681-1685. Kongebrev under Christian V. Universitetsforlaget 1985.
-Norske Kongebrev. Bd. II (Hefte 1-5) 1670-1680. Kongebrev under Christian V. Universitetsforlaget 1974.
-Tollere gjennom 300 år, 1563-1886, . Melbye, fhv. tollinspektør og bestyrer av "Norsk Tollmuseum", Oslo 1975, Bergen Offentlige Bibliotek.
- Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXIX.
-Norske Rigs-Registranter 11. bind, E. A. Thomle, Christiania 1890, Statsarkivet i Bergen.
-Norske Rigs-Registranter, Tildels i uddrag, Udgivne for
Det norske historiske kildeskriftfond, Ellevte Bind 1653-1656.
-Norske supplikker 160-1662. Første bind, Vera Eriksen og Rolf Fladby. Utgitt for Kjeldeskriftfondet, Oslo 1988. Statsarkivet i Bergen.
-Bohuslens eiendomsforhold indtil omkring freden i Roskilde, Oscar Alb. Johnsen, Christiania 1905. Bergen Offentlige Bibliotek, q948.56 J.
-Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling : registratur, biografi, slektshistorie / Vega, Vegard Elvestrand, Trondheim 2004. Universitetsbiblioteket i Bergen.
- Slægten Stang, bidrag til Fredrikhalds historie, Haagen Krog Steffensen, 1905.
- 'Presidenten i Fredrikshald Niels Hanssøn Meng ble født 160 4 i
Fredrikstad. Hans far Hans Pedersen skal ha vært en for muende borger
samme sted. Niels var først herredsskrive r i nordre Bohuslen, senere
fogd samme sted, saX vel som i I dd og Marker. Han var kongelig toller ved
Svinesund og oppo ver langs grensen helt til Østerdalen. I 1665 ble han
Halde ns første borgermester og fikk tittelen president. Gjenno m
ekteskap med Johanne Christensdtr (kilde: OUS GODS av Kar l Georg
Jacobsen) ble han eier av bl.a Dyne gaXrd (Dynekile n like sør for
Svinesund), gaXrden Eskeviken ved Halden, o g visstnok 72 andre gaXrder i
Smaalenene og i Bohuslen. Ha n bodde en tid paX Dyne, men gaXrden Eskeviken
skal ha vært h ans avlsgaXrd, selv om han visstnok aldri bodde der. Niels
M eng døde 1676 under Gyldenløvefeiden som han skulle ha delt att i.'
|
Ca 1604 - Ca 1676 (72 år)
