| Notater |
- {geni:occupation} Patentingeniør, Ingeniør
{geni:about_me} Alfred Bryn, Alfred Jørgen Bryn, født 29. mai 1862, fødested Trondheim, død 3. august 1937, dødssted Oslo. Patentingeniør. Foreldre: Stadsfysikus Thomas Bryn (1813X1902) og Kristine Emilie Karoline Richter (1826X69). Gift 25.10.1888 med Sofie Augusta Bonnevie (9.8.1868X29.3.1942), datter av statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838X1904) og Anne Johanne Daae (1839X76). Sønnesønn av Thomas Bryn (1782X1827); far til Alf Bonnevie Bryn (1889X1949); bror av Knud Ørn Bryn (1855X1941) og Halfdan Bryn (1864X1933); farbror til Finn Bryn (1890X1975).
Alfred J. Bryn ledet Norges største patentbyrå, Bryns Patentkontor, i 50 år. Han var også aktivt engasjert i arbeidet med å utvikle norsk patentlovgivning og organisering av patentbransjen.
Bryns barndomshjem i Trondheim bar preg av farens akademiske interesser. Av seks brødre ble to ingeniører, to leger og to jurister. Alfred valgte å gå samme vei som sin eldste bror Knud, og begynte ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, der han tok eksamen 1880. Så fulgte to års praksis ved en maskinfabrikk i Hannover og tre år ved en lokomotivfabrikk i New Jersey, USA. Da han kom tilbake til Norge, tok han examen artium 1886 og var deretter i ett år huslærer hos fabrikkeier Holm Jølsen i Enebakk, hvor han bl.a. hadde Jølsens datter Ragnhild, den senere forfatterinnen, som elev.
1887 fikk Bryn en stilling som ingeniør ved Schønheyders patentkontor i Kristiania. Her fikk den unge ingeniøren en brå start på det som skulle vise seg å bli en livslang karriere som patentingeniør og bedriftsleder. Etter noen måneder døde nemlig firmaets innehaver, og Bryn overtok ansvaret for den lille bedriften, som nå fikk navnet Bryns Patentkontor.
Da Bryn begynte sin patentvirksomhet, var dette en ganske fersk bransje i Norge. På denne tiden ble de fleste oppfinnelser gjort av personer uten teknisk utdanning, og rådgivningen til kundene kunne ofte bære preg av å være en rent teknisk veiledning. Med den industrielle utviklingen som skjedde i tiårene rundt 1900, var det etter hvert de industrielle oppfinnelsene som kom til å dominere. De patentrettslige sidene ved patentkontorenes rådgivningsvirksomhet ble nå viktigere. 1899 ble det nedsatt en kommisjon til revisjon av patentlovgivningen; Bryn, som bl.a. hadde markert seg ved å utgi en bok om patenter, ble medlem av kommisjonen 1900. Denne kommisjonen gjorde et grundig arbeidog kunne 1904 legge frem et lovforslag som omfattet så vel patenter som varemerker og mønsterbeskyttelse. Forslaget la grunnlag for en moderne patentlov som trådte i kraft 1910.
Bryn arbeidet nå for å profesjonalisere patentbransjen. 1910 tok han initiativ til å opprette bransjeforeningen Norsk Forening for Industriel Retsbeskyttelse, en forløper for Norske Patentingeniørers Forening. 1929 var han også med på å etablere en tilsvarende forening på nordisk nivå. Han skrev også flere bøker og artikler for patentingeniører, oppfinnere og jurister om praktisering av patentloven. Han ble ikke uten grunn omtalt som XPatentlovens farX. Et tema han særlig var opptatt av, var spørsmålet om eiendomsretten til oppfinnelser som gjøres i en oppdrags- eller arbeidssituasjon.
Alfred Bryn holdt seg stort sett til sin lest og deltok bare lite i det politiske liv. 1915X16 lot han seg likevel engasjere av den heftige debatten om regulering av Pipervika i Kristiania, der bl.a. byens nye rådhus skulle ha sin plass. Med avisinnlegg, illustrasjoner og en omfattende utredning til formannskapet foreslo han regulering av en bred gate fra Nationaltheatret til Vestbanen som kunne åpne den sentrale delen av byen mot fjorden og havnen. Dettefalt i god jord, og den XBrynske utsiktsgateX ble senere til dagens Olav Vs gate.
Bryn hadde en ekte kjærlighet til naturen. Helt fra ungdomstiden i Trondheim brukte han en stor del av fritiden på friluftsliv, først i Bymarka og fjellstrøkene i Trøndelag, senere i Dovre og Jotunheimen. Som voksen ble avkoblingen i naturen en enda viktigere del av hans liv. I lange perioder drog han til fjells, ofte medbringende fluestang eller skisseblokk. Dette var nok bakgrunnen for at han engasjerte seg for vern av Jotunheimen da dette kom på dagsorden like etter den første verdenskrig. Senere gjorde han også en innsats i Landsforeningen for naturfredning, der han i flere år var styremedlem.
Bryns Patentkontor utviklet seg til å bli det største patentkontoret i Norge med flere av landets ledende industribedrifter som oppdragsgivere, og etter hvert også med store utenlandske kunder. Bryns eldste sønn, Alf B. Bryn, gikk inn i firmaet 1912. Da han etter uoverensstemmelser med faren startet sitt eget firma 1927, ble i stedet den nest eldste sønnen, Harald Bryn (1898X1962), opptatt som medarbeider, og senere kom også den yngste sønnen, Tom Bryn (1907X), med i firmaet. Disse tre sønnene skulle senere komme til å drive hvert sitt patentkontor. Familien Bryn kom slik til å sette sitt preg på patentbransjen gjennom en 100-årsperiode.
|
1862 - 1937 (75 år)
