| Notater |
- {geni:occupation} Fjellklatrer, som var førstemann på Stetind den 30. juli 1910. Patentingeniør med "Alf B. Bryns patentbyrå" i 1927. Forfatter med fire kriminalromaner om Peter van Heeren, og boken "Tinder og Banditter" i 1943 om sin fjelltur på Korsika.
{geni:about_me} Alf Bryn, Alf Bonnevie Bryn, født 26. august 1889, fødested Kristiania, død 12. september 1949, dødssted Oslo. Patentingeniør, forfatter og fjellklatrer. Foreldre: Patentingeniør Alfred Jørgen Bryn (1862X1937) og Sofie Augusta Bonnevie (1868X1942). Gift 1) 30.8.1912 med Sofie Lind Mortensen (11.8.1891X1.1.1976), datter av høyesterettsadvokat Harald Mortensen (1860X1951) og Aagot Else Johanne Schibsted (1864X1941), ekteskapet oppløst 1920; 2) 29.11.1921 med Sigrid Gude (3.2.1892X5.1.1988), datter av minister Ove Gude (1853X1910) og Louise (XLillyX) Ridley Egeberg (1856X1900), ekteskapet oppløst 1945; 3) 1946 med Bodil Harriet Martinsen (28.2.1913X1980). Dattersønn av Jacob Aall Bonnevie (1838X1904); sønnesønns sønn av Thomas Bryn (1782X1827).
Alf Bryn var patentingeniør og drev sitt eget patentbyrå i mer enn 20 år, men huskes i dag best som forfatter av flere kriminalromaner og som en allsidig idrettsmann med interesser som spente fra bil- og luftsport over golf til fjellklatring.
Bryn vokste opp i Kristiania. Faren drev patentkontor, og moren var datter av en kjent politiker. Det ble tidlig klart at gutten hadde et lyst hode. Han tok examen artium 1906, knapt 17 år gammel, og ble deretter sendt til Sveitsfor å utdanne seg til maskiningeniør. Han tok diplomeksamen ved Polytechnicum i Zürich 1911 og ble dr.philos. 1931.
I studietiden viste Bryn seg som en mann med talenter også utenom det intellektuelle. I feriene drev han fjellklatring og var med på en rekke førstebestigninger i Sveits, på Korsika og ikke minst hjemme i Norge. Førstebestigningen av Stetind i Nordland (1910), sammen med Ferdinand Schjelderup og Carl Wilhelm Rubenson, rager nok høyest; det var faktisk den første krevende førstebestigning som var utført av nordmenn. Større avisoverskrifter ble det likevel 1908, da Bryn sammen med Henning Tønsberg og Chr. Staxrud skulle gå en ny rute til toppen av Store Midtmaradalstind i Hurrungene. Like før toppen skjedde det en ulykke som nær hadde fått en katastrofal utgang. For sin innsats i den etterfølgende redningsaksjon ble Bryn tildelt Medaljen for edel dåd. Dette året var han også med på å stifte Norsk Tindeklub.
Etter ingeniøreksamen og et halvt år i USA gikk Bryn inn i farens firma 1912. Samme år stiftet han også familie, og alt skulle ligge til rette for en mer rolig tilværelse. I ettertid ser likevel de neste 15X20 år alt annet enn rolige ut. Ved siden av fjellklatringen, som stadig opptok ham, engasjerte han seg i den ene sporten etter den andre, både som utøver og organisator: bil- og motorsykkelsport, luftsport, roing, tennis, boksing og golf. Som sekretær i Norsk Luftseilasforening var Bryn en av bakmennene da Nobile og Amundsen foretok sin ekspedisjon med luftskip til Nordpolen 1926. Senere ble han en av landets fremste golfspillere. Ved siden av dette etablerte han seg som forfatter med romanserien om den sinnrike detektiven Peter van Heeren. Bøkene ble meget populære og er senere filmatisert.
Denne mest aktive perioden i Bryns liv ble også den mest turbulente. Ekteskapet havarerte, og et nytt ble innledet. Det ble også brudd med faren, og Bryn gikk ut av firmaet og etablerte 1927 sin egen bedrift, Alf B. Bryns Patentbyrå (Oslo Patentkontor AS), som han ledet til sin død. Han ofret seg nå mer for sitt fag: XForhold som har ligget utenfor min kontroll eller evne til kontroll, har imidlertid i de senere år gjort det nødvendig for mig å ofre uforholdsmessig meget av min tid på erhvervsmessig arbeide,X som han spøkefullt uttrykker det i en selvbiografisk artikkel 1931.
Også innen patentvesenet utviste han mer energi enn de fleste. Han publiserte flere artikler og bøker om patentrett. 1931 gikk han så langt som til å disputere for den filosofiske doktorgrad på et arbeid om oppfinnelseshøyde. At en ingeniør kunne trå inn på juristenes fagfelt på dette nivået overrasket mange, men illustrerte at patentretten ligger i grenselandet mellom jus og teknikk.
Under den annen verdenskrig var Bryn direktør i Forsyningsdepartementet 1940X41. Sammen med Olaf T. Holst ledet han dessuten en landsomfattende etterretningsorganisasjon finansiert av næringslivet. Her fikk han nytte at de kontaktene han hadde sitt fra arbeid som patentingeniør. Bryn ble arrestert 1941, men slapp ut etter fem måneder. 1944 måtte han imidlertid flykte til Sverige. Ved fredsslutningen fortsatte han arbeidet i sitt patentkontor. Han døde noen få år senere etter en tur til sin hytte i Nordmarka i Oslo.
Det mest typiske for Alf Bryn var at han engasjerte seg på så mange områder. En ny aktivitet med nye utfordringer ble for ham som et ukjent og spennende fjell som helst skulle klatres til topps. I et intervju i Dagbladet 1926 omtales han slik: XHan er i sjelden grad tidens type. Med sine klare nerver, sin sunde eventyrlyst enten det gjelder sport eller teknikk, sin trang til å leve med i fremskrittet, det som skjer av livsutfoldelse omkring ham, er han efterhånden kommet til å gripe inn på stadig flere felter.X Det er likevel i den egentlige fjellklatringen hans prestasjoner vil bli husket lengst. Ikke minst takket være boken Tinder og banditter, som han skrev under krigen, og somer blitt en klassiker blant norske klatreskildringer.
|
1889 - 1949 (60 år)
