{geni:about_me} Tyge Nielsen Castberg ble født senest omkring 1610 ved Kallø, en liten øy i Kalløfjorden på østkysten av Jylland i Danmark. Det er ikke kjent hvem hans foreldre var. Omtrent 30 km fra Kallø, i nærheten av Greanaa,ligger det et sogn som heter Kastbjerg, der det også er en gard som heter det samme. Det er også et sogn Kastbjerg ved Randers, ca. 60 km fra Kallø, samt en gard Kastbjerg i hvert av sognene Dybe, Ferring og Bølling på Jyllands vestkyst. Fra et av disse stedene har sannynligvis familien Castberg sin opprinnelse.
Tyge Nielsen startet sin karriere som boktrykker i København. Den 28.5.1634 fikk han kongelig privilegium som boktrykker. Det eldste kjente trykk med hans navn er fra året 1631. Den siste boken han trykket i København var i 1640.
Ved årsskiftet 1642/1643 reiste Tyge Nielsen til Norge etter oppdrag fra presten i Romedal Christen Steffensen Bang og opprettet landets første boktrykkeriet i Christiania. I februar 1643 skrev Tyge Nielsen en søknad til stattholderen i Norge om tillatelse til å trykke almanakker. Det ble uenighet mellom Tyge Nielsen og presten Bang om trykkingen av hans bokverk. Den 20.12.1643 tok Tyge ut stevning mot Bang og krevde erstatning for de store omkostninger og besværligheter som han hadde hatt og fordi Bang hadde brutt kontrakten mellom dem ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til boken som skulle være ferdig til Mikkelsmess 1643. Saken ble behandlet ved Domkapitelet den 3.4.1644 og 11.5.1644. Bang fikk medhold i Domkaptilet og Tyge Nielsen ble dømt til å betale erstatning til Bang. Siden Tyge Nielsen sannsynligvis ikke har klart å etterkomme disse kravene, la presten Bang beslag på hele trykkeriet. Etter det finnes det ingen spor etter Tyge Nielsen som boktrykker. Det framgår av Christiania domkapitels protokoll 24.1.1645 at Christen Bang hadde overtatt trykkeriet.
Tyge Nielsen er nevnt første gang på Sunnmøre i et regnskap over leidag for regnskapsåret 1644-1645, han bodde da på garden Vågnes47 på øya Sula i Borgund prestegjeld.
Mellom 1648 og 1651 opptrådte han på tingene på Sunnmøre som fullmektig for stiftsskriveren i Bergen. Den 8.1.1649 opptrådte han første gang som fullmektig for fogden Niels Knag (hans svigerfar) som bodde på garden Holen, like ved Vågnes.
I 1650 begynte Tyge Nielsen også å drive handel. Han kjøpte opp produkter fra Sunnmøre og solgte disse i Bergen. Befolkningen på Sunnmøre fikk varer fra Bergen i bytte. For å kunne drive denne virksomheten ble han borger i Bergen24.4.1650. Dette sa han opp 7.8.1656.
Tyge Nielsen har også i en periode vært kirkeverge i Borgund.
Den 19.5.1656 fikk sorenskriveren på Sunnmøre Niels Jensen tillatelse fra lensherren til å avstå embetet til Tyge Nielsen fordi han blitt tjenesteudyktig etter amputasjon av et bein. Tyge Nielsen fikk bestalling som sorenskriver av lensherren Ove Bjelke 21.6.1656. Denne ble bekreftet av Erik Kragh 27.7.1656 og det ble gitt kongelig bekreftelse på embetet 12.9.1662 og 20.9.1664. Tyge fortsatte å bo på Vågnes etter at han ble sorenskriver. Sorenskrivergarden bygslet han bort.
46 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 1a og 1b.
47 Vågnes på Sula het opprinnelig Våge mens Vågnes var et underbruk under garden. Senere er Vågnes brukt som navn på hele garden (Oluf Rygh: "Norske Gaardnavne") Ole Arild Vesthagen 2004
I 1658 var Tyge Nielsen med på gjenerobre Trondheim len. I troppestyrken fra Bergen var han med som regnskapsfører og utførte en slag speidertjenste.48
I 1666 og 1667 utarbeidet Tyge Nielsen sammen med sorenskriveren i Nordhordaland og fogden Peder Pedersen matrikkelen for Sunnmøre.
I 1671 søkte Tyge Nielsen om at hans elste sønn skulle bli suksessor til embetet som sorenskriver. Tyge er nevnt siste gang 18.6.1687 og døde antakelig kort tid etter, i november var en ny sorenskriver på plass.
--------------------
Norges første boktrykker. Deretter sorenskriver på Sunnmøre i 33 år.
Ca 1626 - Ca 1687 (61 år)
