| Notater |
- {geni:occupation} Bokhandler og museumsdirektør
{geni:about_me} Nærmere opplysninger om Norsk biografisk leksikon (NBL)
Johan Bøgh X utdypning (NBL-artikkel)
Forfatter: Trond Indahl
Johan Bøgh, Johan Wallace Hagelsteen Bøgh, født 27. mai 1848, fødested Bergen, død 22. juli 1933, dødssted Bergen. Kunsthistoriker og museumsmann. Foreldre: Sorenskriver Ole Bøgh (1810X72) og Anna Dorothea Sagen (1809X50). Gift 26.10.1875 med Wenche Gran (18.1.1852X27.7.1916), datter av konsul Christen Knagenhjelm Gran (1822X99) og Constance Mowinckel (1827X89). Far til Christen Gran Bøgh (1876X1955); bror av Albert Vilhelm Bøgh (1843X1927; se NBL1, bd. 2); svoger av Gerhard Armauer Hansen (1841X1912) og Gerhard Gran (1856X1925).
Johan Bøgh var blant landets ledende kulturpersonligheter i den viktige nasjonsbyggende perioden på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hans brede virkefelt og kritikervirksomhet innenfor litteratur, teater, billedkunst og kunsthåndverk har hatt stor betydning, spesielt i Bergen. Hans livsverk var oppbyggingen av Vestlandske Kunstindustrimuseum, som han ledet i 42 år.
Bøgh hadde solid familiemessig bakgrunn i Bergens kulturelle elite. Han interesserte seg tidlig for litteratur og teater, og begynte å studere i Christiania, men nøyde seg med å ta examen philosophicum 1870. Denne eksamen slapp han angivelig igjennom bare på grunn av sine mange pene familienavn, og fordi eksaminator var en venn av hans far.
Johan Bøgh engasjerte seg ivrig på den radikale siden i Studentersamfunnet som tilhenger av Bjørnstjerne Bjørnson og startet en karriere som forfatter, redaktør og kritiker. Etter noen skjønnlitterære utgivelser som ikke ble suksesser, la han heldigvis de ambisjonene på hyllen og ble litteratur-, teater- og kunstkritiker. Gjennom en rekke studiereiser og opphold i utlandet, blant annet i Danmark, Tyskland og Italia, fikk han nær kjennskap til kunstytringer og kunstspørsmål i Europa. Disse årene var den egentlige utdannelse for hans senere museumsvirke.
I årene 1875X89 prøvde han seg i en rekke virksomheter i hjembyen Bergen: i rask rekkefølge var han bokhandler, journalist, sceneinstruktør og frittstående litterat. Samtidig engasjerte han seg i en rekke kulturelle spørsmål. Hanarbeidet for å få radikale forfattere til XBergens ForelæsningsforeningX og for å få stilt ut naturalistisk kunst i Bergens Kunstforening. 1872 tok han initiativet til stiftelsen av Bergens Teaterforening; han var sterkt medvirkende da Den Nationale Scene ble opprettet noen år senere og virket som instruktør der 1881X84.
Helt siden oppholdet i Italia hadde hans interesse for billedkunst og kunsthåndverk vært sterk. I november 1885 holdt han et foredrag i Bergens Håndverks- og Industriforening om opprettelse av et kunstindustrimuseum i Bergen. Hovedideen var å bygge opp en samling gjenstander som skulle være forbilledlige i arbeidet med å styrke den svake norske håndverks- og industriproduksjonen, og virke foredlende på det allmenne publikums smak.
Johan Bøghs foredrag fenget i det bergenske håndverks-, industri- og handelsmiljø. Tidlig i 1887 ble Vestlandske Kunstindustrimuseum stiftet med Bøgh som styreformann, og 1889 gav den styrtrike kjøpmannen Christian Sundt museet en stor samling antikviteter som gjorde det mulig å åpne samlingene for publikum. Bøgh ble ansatt som konservator og innredet museet i den gamle Asylbygningen. Resten av livet viet han til oppbyggingen og driften av museet.
Hans innredninger av stilhistoriske rom og spesialsamlinger ble en umiddelbar suksess, og museets bibliotek med litteratur og plansjesamlinger ble flittig benyttet av byens håndverkere, kunstnere og publikum ellers. 1896 kunne museet flytte inn i den nybygde XPermanente UdstillingsbygningX (Permanenten) sammen med andre kulturinstitusjoner. Med åpningen av dette praktbygget var kunstlivet i Bergen flyttet fra den private sfære til å bli et viktig offentlig anliggende. 1898 var bygningen hovedarena for en stor håndverks- og industriutstilling, der Bøgh var generalsekretær.
XPermanentenX var en suksess, og Bøghs faste og skiftende utstillinger av eldre og nyere kunsthåndverk trakk et stort publikum i tiden frem mot den første verdenskrig. Hans virksomhet vakte tillit i vide kretser, og museet fikk en rekke rike gaver. Hans vennskap med general Johan Munthe i Kina førte til overføring av Munthes store kinesiske kunstsamling til museet. Munthesamlingen er i dag regnet som en av Europas fremste i sitt slag.
Bøgh var også meget interessert i den norske folkekunsten, og kunstindustrimuseet initierte i hans tid mange tiltak til fremme av folkekunsten på Vestlandet. Han hadde en sterk posisjon blant museumskolleger i innland og utland, og var blant stifterne av Norske Museers Landsforbund og Skandinavisk Museumsforbund.
Bøghs museumsarbeid var preget av stor kjærlighet til gjenstandene, og hans kataloger og beskrivelser er meget presise og nøyaktige. Hans beskrivelser av gjenstander har også ofte klare litterære kvaliteter. Vestlandske Kunstindustrimuseum ble hans livsverk. Selv i høy alder ønsket han ingen assistanse i den faglige virksomheten ved museet, og holdt fast på den fulle kontroll til han gikk av som direktør 1931, 83 år gammel.
Hans faglitterære virksomhet var meget omfattende. Han har skrevet en rekke betydelige verk om Bergens håndverkshistorie, spesielt om gullsmedkunst og møbler, men også en lang rekke artikler om andre gjenstandsgrupper ved museet.Hans populærvitenskapelige bok Oldtids kunst og nutids fund fra 1907 vitner om en kjærlighet og interesse for antikkens kultur som ble vakt gjennom hans tidlige reiser.
Johan Bøgh var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1913. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1899 og fikk kommandørkorset av 1. klasse 1926. Han var også ridderav Dannebrogordenen og den russiske St. Stanislaus-ordenen.
Verker
Digte, 1871
Reisebilleder, 1872
Fra Trattoriet, 1875
Bergens Kunstforening i femti aar, 1888
Vestlandske Kunstindustrimuseum. Fører gjennem samlingerne, Bergen 1891
Kunst og publikum, Bergen 1905
Oldtids kunst og nutids fund, 1907
diverse artikler om Bergens gullsmedkunst og håndverkshistorie i Bergens Museums årbøker og Vestlandske Kunstindustrimuseums årbøker
Kilder og litteratur
Salmonsens leksikon, bd. 3, København 1894, s. 1014
H. Shetelig: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
E. Lexow: XMuseumsdirektør Johan BøghX, i Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok 1931X40, Bergen 1941, s. 9X21
H. Shetelig: Norske Museers historie, 1944, s. 166X178
H. Shetelig: XJohan BøghX, i Fra Christie til Nordahl Grieg. XIII Bergenske kulturpersonligheter, Bergen 1945, s. 219X240
T. Indahl: XKunsten å skape et kunstindustrimuseum. Et bergensk drama i seks akter med lykkelig sluttX, i Permanenten 100 år. XDen gode SmagX og dagens design, Bergen 1997
Portretter m.m.
Kunstneriske portretter (et utvalg)
Maleri (knestørrelse) av S. (Leis?) Schjelderup, 1897; Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
Byste (bronse) av Gustav Vigeland, 1918; Vestlandske Kunstindustrimuseum
Maleri (hoftebilde) av Moritz Kaland, før 1926; Den Nationale Scene, Bergen
Maleri (halvfigur) av Hjørdis Landmark, 1935; Bergen Håndverks- og Industriforening
--------------------
Johan Wallace Hagelsteen Bøgh (27 May 1848 X 22 July 1933) was a Norwegian museum director and art historian based in the city of Bergen.
[edit] Personal life
He was born in Bergen as the son of district stipendiary magistrate Ole Bøgh (1810X1872) and his wife Anna Dorothea Sagen (1809X1850). He was the brother of Albert Vilhelm Bøgh.[1] On the maternal side he was a grandson of Lyder Sagen.[2]
In October 1875 he married Wenche Gran (1852X1916), a daughter of merchant Christen Knagenhjelm Gran and granddaughter of politician Jens Gran. Their son Christen Gran Bøgh was a notable jurist and tourism administrator.[1] His wife was a sister of Gerhard Gran, and his wife's sister Hanne married Gerhard Armauer Hansen.
[edit] Career
After school, Bøgh first had a short stay at the Royal Frederick University, where he became involved in the Norwegian Students' Society. He then tried his talent as a fiction writer, but failed to break through. He then held various jobs in the cultural sector in Bergen. Among others, he helped found the theatre Den Nationale Scene in 1876, was the first chairman of the board and later artistic leader during four seasons. He founded the West Norway Museum of Decorative Art in 1889, and was manager for this institution until 1931, when he retired 83 years old. The latter institution benefitted from donations from Christian Sundt and Johan Munthe. He also helped found Norske Museers Landsforbund,[1] a forerunner of Norges Museumsforbund.[3] After his abandoned education in Kristiania, Bøgh had undertaken independent study trips in continental Europe, and he was able to publish several books on art history.[1] He was also involved in Bergens Kunstforening.[4]
He was a member of the Norwegian Academy of Science and Letters from 1913 to his death. He was proclaimed a Knight, First Class of the Royal Norwegian Order of St. Olav in 1899, and received the kommandørkorset av 1. klasse in 1926. He was also a Knight of the Danish Order of the Dannebrog and the Russian Order of Saint Stanislaus. He died in 1933 in Bergen.
http://en.wikipedia.org/wiki/Johan_B%C3%B8gh
|
1848 - 1933 (85 år)
