Ulrich Friederich Valdemar Fredrik Valdemar Løvendal

Ulrich Friederich Valdemar Fredrik Valdemar Løvendal

Mann Ca 1700 - 1755  (55 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Ulrich Friederich Valdemar Fredrik Valdemar Løvendal 
    Fødsel Ca 1700 
    Kjønn Mann 
    Død 27 Mai 1755 
    Person ID I27216  Boe
    Sist endret 16 Sep 2012 

    Far Ulrich Friederich Valdemar Løvendal,   f. 25 Sep 1660   d. 24 Jun 1740 (Alder 79 år) 
    Mor Dorothea Brockdorff   d. Ca 1709 
    Famile ID F8581  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie 1 Barbara Magdalene Elisabeth Løvendal Szembek,   f. Ca 1709   d. Ca 1762, France Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 53 år) 
    Ekteskap 13 Nov 1736  Saint Petersburg, Russian Federation Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Barn 
     1. Sophia Antoinetta Løvendal,   f. Ca Jan 1740, 1741 I Reval Finn alle personer med hendelser på dette stedet
     2. Benedykta Antonina Barbara Løvendal,   f. Ca 1741   d. Ca 1778 (Alder 37 år)
     3. Francois Xavier Joseph Danneskiold-Løvendal,   f. Ca 1742   d. Ca 1808 (Alder 66 år)
    Famile ID F11457  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 27 Des 2023 

    Familie 2 Theodora Eugenia von Schmettow,   f. Ca 1705   d. Ca 1768 (Alder 63 år) 
    Ekteskap 23 Jan 1722 
    Famile ID F11458  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 27 Des 2023 

  • Notater 
    • {geni:about_me} Inntrådte i den sachsiske hær i sitt 14. år og fikk ensærdeles god.utdannelse både i teoretisk og praktisk retning. I 1715 deltok han i den danske flåte ved Rügen, men tålte ikke sjøen og gikk tilbake til sachsisktjeneste. I 1717 ble han løytnant, gikk i keiserlig tjeneste og kjempet med utmerkelse i Serbia og på Sicilien. Ved sin hjemkomst i 1721 ble han utnevnt til oberst, deltok så i de følgende år i en rekke felttog, en tid på Korsikai genuesisk tjeneste , i den polske tronfølgekrig 1732-35, da han bl e utnevnt til generalmajor og førte høyere kommando under kamper i Polen og ved Rhinen. I 1737 gikk han i russisk tjeneste med rang av generalløytnant og deltokmedberømmelse i krigen mot tyrkerne. I 1740 bl e han "general-en- chef" og guvernør i Estland. Som øverstkommanderende for artilleriet deltok han i 1742 i det finske felttog og ledet til slutt de underhandlinger som førte til svensk kapitulasjon i Helsingfors . Men dette varbare innledningen til hans event yrlige karriere. I 1743 ble han ansatt som generalløytnant i den franske hær og kom som militær sjef til å spille en fremtredende rolle i den østerriske arvefølgekrig. Seieren ved Fontenoy skyldtes i ikke liten grad hans fremragende ledelse. Senere inntok han festningene Gent, Oudenarde, Ostende og Namur og satte kronen på sine bedrifter ved erobringen av Bergen op Zoom.Etter denne ganske enestående rekke av glimrende bedrifter ble han utnevnt til marskalk av Frankrike.
    • InntrXdte i den sachsiske hµr i sitt 14. Xr og fikk ensµrdeles god utdannelse bXde i teoretisk og praktisk retning. I 1715 deltok han i den danske flXte ved RXgen, men tXlte ikke sj°en og gikk tilbake til sachsisk tjeneste. I 1717 ble han l°ytnant, gikk i keiserlig tjeneste og kjempet med utmerkelse i Serbia og pX Sicilien. Ved sin hjemkomst i 1721 ble han utnevnt til oberst, deltok sX i de f°lgende Xr i en rekke felttog, en tid pX Korsika i genuesisk tjeneste , i den polske tronf°lgekrig 1732-35, da han bl e utnevnt til generalmajor og f°rte h°yere kommando under kamper i Polen og ved Rhinen. I 1737 gikk han i russisk tjeneste med rang av generall°ytnant og deltok medber°mmelse i krigen mot tyrkerne. I 1740 bl e han "general-en- chef" og guvern°r i Estland. Som °verstkommanderende for artilleriet deltok han i 1742 i det finske felttog og ledet til slutt de underhandlinger som f°rte til svensk kapitulasjon i Helsingfors . Men dette varbare innledningen til hans event yrlige karriere. I 1743 ble han ansatt som generall°ytnant i den franske hµr og kom som militµr sjef til X spille en fremtredende rolle i den °sterrisk e arvef°lgekrig. Seieren ved Fontenoy skyldtes i ikke liten grad hans fremragende ledelse. Senere inntok han festningene Gent, Oudenarde, Ostende og Namur og satte kronen pX sine bedrifter ved erobringen av Bergen op Zoom.Etter denne ganske enestXende rekke av glimrende bedrifter ble han utnevnt til marskalk av Frankrike.