Søren Madsen

Søren Madsen

Mann Ca 1686 - Ca 1742  (56 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Søren Madsen 
    Fødsel Ca 1686  Korsør, Sjælland, Danmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død Ca 1742  Selje, Sogn Og Fjordane, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Begravelse Selje, Sogn Og Fjordane, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I27562  Boe
    Sist endret 16 Sep 2012 

    Familie Anne Pedersdatter Harboe,   f. Ca 1672, Selje Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 2 Nov 1769, Selje Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 97 år) 
    Ekteskap Ca 1715 
    Famile ID F8682  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 27 Des 2023 

  • Notater 
    • {geni:occupation} Sognepræst i Selje

      {geni:about_me} Prest i Selje fra 1716 1742. Gifter seg som skikken var med forrige prest Claus Friman sin enke Anne Harboe.
      --------------------
      Det va prestefolket Herr og Fru Madsen som hadde den store æra og den krevjande oppgåva å gje kongeparet Christian VI og dronning Sophie ei overnatting i august 1733. Søren Madsen, prest i Selje 1716-1742, var dansk, fødd i Korsør i 1686. Han var gift med Anna Harboe Frimann(1673-1769) enkje etter Claus Frimann, sokneprest i Selje 1715.


      Dronningsenga
      Signaturen "S.N." fortel noko om kongevitjinga i ein artikkel i Fjordenes Tidende, 16.04.1933. Det var sjølvsagt "stor ståhei" i prestegarden med å førebu besøk av så høgtståande gjester. Der blei slakta og bakt, og til dronningablei det laga ei heilt ny himmelseng. Denne senga fekk "efter å ha ydet hennes kongelige majestet den sikkert tiltrengte hvile for natten," namnet Dronningsenga. Ho stod seinare som ei klenodium i prestegarden i over 100 år, til "motten" truleg gjorde det av med det mykje spesielle praktmøbelet.
      Ingen ting skulle sparast
      Ingen ting skulle sparast på. Det har vorte fortalt at smøret flaut i rennesteinane frå prestegarden, fortel S.N. i stykket sitt. Dette var ei heilt uhøyrt "råflotthet". Prestefrua Anna var snarare kjend for å vera den som spinkaog spara, noko som heller ikkje var så rart, sidan ho hadde 11 born i første ekteskapet sitt på etter måten små og usikre inntekter.
      Fekk kongetienda
      Det kan sjå ut til at kongen vart kjent med at prestefolka ikkje hadde meir å greia seg med enn det naudsynte, for som avskilsgåve fekk prestefrua kongetienden i Selje for resten av sine levedagar.
      Dronningbekken
      Det var elles ved dette høvet at Dronningbekken fekk namnet sitt. Denne bekken vart sommaren 1933 til hjelp for mange gjennom ein lang tørkeperiode. Etter den kongelege vitjinga vart det seinare skikk at det klare og kalde kjeldevatnet i Dronningbekken skulle hentast og brukast ved høgtidlege høve. (Så langt frå artikkelen i Fjordenes Tidende.)
      Andre spor
      Avisstykket til S.N. fortel om at kongevitjinga sette spor: ei himmelseng, namnet på ein bekk og munnleg tradisjon (det flaut smør i "rennestenen"). Eit par andre spor etter kongevitjinga i 1733 finn me i ein artikkel i Norsk Folkeblad i 1868: det eine at det endå fanst pengestykke i prestegarden som "ved den Leilighed blev utdelt", og det andre ei historie om at soknepresten var ute for eit lite uhell då han gjekk kongeparet i møte då dei nærma seg prestegarden: "Han var uheldig nok til at sætte den ene Sko fra sig i en Myr."