| Notater |
- {geni:occupation} Sogneprest i Ullensaker, Sogneprest, Kaptain etc
{geni:about_me} Kjeld Lauridsen Stub (10 December 1607 X 20 April 1663) was a Danish-Norwegian priest. He was also involved in the Thirty Years' War in various roles.
He was born in Varberg, then-Denmark as a son of vicar Laurids Kjeldsen Stub and his wife Margrethe Hansdatter. He attended school in Landskrona and Slagelse before studying at the University of Copenhagen from 1626 to 1628. During a subsequent travel around continental Europe, he volunteered in Brabant to fight for the Holy Roman Empire in the Thirty Years' War. He reached the rank of Captain before leaving in 1631. He was a teacher in Copenhagen for less than a year, before going on another travel in Europe. This time he volunteered for the Kingdom of France. In 1635 he left the French army, finished his university education and was appointed as vicar in Christiania, one of the larger towns in the then-province Norway.[1]
In 1636 he married the daughter of Christiania bishop Nils Simonssøn Glostrup, but she died in 1641. In the same year Stub lost his position after a dispute with Christiania's burgomaster; Stub instead became vicar of rural Ullensaker. From 1643 to 1645 he participated in the Thirty Years' War for the third time, this time as a counsellor for Hannibal Sehested in the Hannibal War. He had an informal command over those who defended the NorwayXSweden border. He was probably the writer of the description of contemporary events titled Aggershusiske Acters første Quartaels summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet oc forfattet.[1]
In 1644 he married a daughter of the burgomaster in Fredriksstad, but she died in 1648. In the 1650s he married his third wife. Kjeld Stub was an ancestor of Christian Stub, Hans Colbjørnsen, Peder Colbjørnsen, Herman Colbjørnsen, Eiler Hagerup[1] and Halvdan Koht.[2]
He was vicar in Ullensaker again from 1945 to 1647, then dean of Øvre Romerike and Solør for the rest of his life, despite accusations of various wrongdoings. He was also involved in business, among others Eidsvoll Iron Works. Following a driving accident in January 1663, he died in April 1663 in Ullensaker Church while holding a sermon. Streets were been named after him in Jessheim (in Ullensaker), Vika, Oslo, Larvik and Strømmen.[1]
Oberst. Utga avisen "aggerhusiske verker". Kammerråd.
Kilde: nermo.org
--------------------
Prost og oberst.
Kjeld var lærer for barna til Christopher Urne og Gunde Lanfe inntil han ble magister i 1635. Han utgå avisen 'Aggerhusiske verker'. Han startet sin kaririiere ved å bli ingeniørkaptein i Brabrants arme. Kjeld ble tilsatt som sogneprest i Oslo 1635. Han ble 29 mars 1640 fjernet fra embete ved kongebud på herredagen i Bergen 7 juli 1641, etter stridigheter 19 des. 1639 med borgermester Lauritz Ruus i Christiania. Etter motsetningsforhold mellom de 2 nektetKjeld borgermesteren alterets sakrament. Samme år ble han sogneprest i Ullensaker. Under Hannibalfeiden 1643 -45 fungerte han som rådgiver for landoberst Gunde Lange, som førte kommandoen over leidangen sønnenfjells, Fra Trondheims stift til Gøtaelven. Han ble utnevnt til landobertst 1642, sorget for bygging av en rekke skanser, blokkhus og forhugninger, samt å bygge ut vardetjenesten og organisere en proviant - og ammunisjonstjeneste. Han spilte også en viktig rolle i etterretningstjenesten og spredte flyveblad i Vârmland og Dalarna. Hasn hadde en høy stjerne hos Hannibal Sehested og ble tilslutt stattholderens kammerråd. Gunde Lange omtales på den tid som 'en avfældig olding, avalder ganske tør og kroget, bævende på hænder og hode'. Kjeld høstet ikke økonomiske fordeler av sine militære oppdrag, tvertom synes felttoget å ha satt han i gjeld. -Etter krigen vendte han tilbake til sin prestegjerning og blei 1647 prost over Øvre Romerike og Solør. Kjeld drev også forretningsvirksomhet. Han var medeier en tid i Eidsvoll jernverk, bygslet og var eier eller medeier i en rekke gårder, samt drev trelasthandel. Han ble sterkt kritisert iUllensaker. På tinget 2 mars 1657 avla i alt 30 mann sin borgered på at klagene var sanne. Han ble likevel sittende i sine embeter til sin død. Den var forårsaket av en ulykke i januar 1663. En hest han kjørte med ble skremt og løp ut. Sleden ble knust mot portstolpen på prestegården og Kjeld kom stygt til skade. han ble ikke frisk og døde 'under Prædiken på 2 påskedag'
Cathrine og Kjeld fikk 2 sønner og 1 datter, men kun Niels vokste opp.
- Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift, 5. rekke, 1. hefte, 19 26: 'Familien
Walter paX Ringerike' av arkivar E. A. Thomle , s 137 og 141. Norsk
Biografisk Leksikon, bind XV, s 173: Stub, Kjeld. Kilde :Norsk Biografisk
Leksikon, bind XV, s 173: Stub, Kje ld. Stilling :Sogneprest Mag. Kjelds
signet utviste - sies det - en fugl staXende p aX en stubbe, og deromkring
hans fulle navn. Man er litt uenige om hvilke barn som hørte til i hvilke
ek steskap. Utifra skikken med oppkalling er dette oppsetter s
ansynligvis riktig.
- Landmark:Slagelse skole 1626, soldat i Brabrant, ingeniørkaptein i Frankrike,
sogneprest i Christiania 1635, Ullensaker 1641, kgl. bestaltet landoberst
etc. 1642, efter krigen prost 1647.
|
1607 - 1663 (55 år)
