| Notater |
- {geni:occupation} Prost Eidsvoll, lærer og prest, Sogneprest til Eidsvoll. En av Eidsvollmennene i 1814., Kapellan, Prost
{geni:about_me} '''Nicolai Wergeland''', prest og eidsvollsmann.
Født 9. november 1780, fødested Mjøs (Møes) i Hosanger (nå Osterøy), Hordaland, død 25. mars 1848, dødssted Eidsvoll prestegård i Eidsvoll, Akershus. Prest og eidsvollsmann. Foreldre: Lærer og klokker Halvor Lassesen Beraas, senere Vergeland (1755Xca. 1790) og Augusta Antonette Jonsdatter Nedervold (1759X1810). Gift i Kristiansand 19.8.1807 med Alette Dorothea Thaulow (10.12.1780X14.8.1843), datter av by- og rådstueskriver Henrich Arnold Thaulow (1722X99)og Jacobine Chrystie (1746X1818). Far til Henrik Wergeland (1808X45), Camilla Collett (1813X95) og Oscar Wergeland (1815X95); svigerfar til Jonas Collett (1813X51); farfar til Hagbart Wergeland (1854X1917, se NBL1, bd. 18); morbror til (Harald) Nicolai Storm Wergeland (1814X93, se NBL1, bd. 19).
Nicolai Wergeland er kommet naturlig i skyggen av sine to usedvanlige barn, Henrik og Camilla. Men i sin samtid var han selv berømt, først som pådriver for et norsk universitet og deretter for sine skarpe, men kontroversielle standpunkter i politikk og kulturliv.
Wergeland var av bondeslekt og fikk døpenavnet Niels; etternavnet Vergeland var hentet fra oldefarens gård i ytre Sogn. Faren var lærer og klokker i Hosanger, han kom i konflikt med bygdas danskfødte prest og drog 1784 med familien til Bergen for å starte krambuhandel. Da forretningen gikk konkurs, tok faren hyre på et skip i utenlandsfart, og ingen hørte noe mer fra ham; han antas å ha omkommet på sjøen. Moren satt tilbake med tre små barn, men den evnerike Niels fikk gå på skole takket være litt støtte fra grandonkelen Niels Wergeland, en pensjonert offiser, og lokale patroner i Bergen. På katedralskolen hadde han friplass, og 1799 ble han dimittert til universitetet i København.
Møtet med overklassen i hovedstaden skapte bitterhet hos den unge mann som nå skrev seg Nicolai Wergeland, men som var såre avhengig av andres penger. Bevisst sin egen begavelse kunne han likevel opptre stolt og arrogant overfor medstudenter. Han ble fanget av den dominerende rasjonalistiske teologi i tiden, tok teologisk embetseksamen med utmerkelse 1803 og vant 1805 Universitetets gullmedalje for en prisoppgave om dogmet om den ytterste dom. Straks etter begynte han på det pedagogiske seminar, og 1806 tiltrådte han som adjunkt ved Kristiansand katedralskole, hvor han ble en utmerket lærer.
Ved å vinne en av de populære Thaulow-døtrene til hustru tok Wergeland steget inn i Kristiansands finere borgerskap og embetsstand. Han var aktivt med i selskapslivet, viste talent som fiolinist, tegnelærer og leilighetspoet, og som man ser av hans satiriske fortellinger om XHaldor SmekX, likte han spas og underholdning. Årene i Kristiansand ble hans lykkeligste. Han arbeidet lenge med en ufullført bybeskrivelse (først utgitt 1963), og 1812 ble han utnevnt til residerende kapellan i byen. Ekteparet fikk fem barn, og den eldste sønnen Henrik viste tidlig tegn på særlige evner.
Wergelands gjennombrudd som skribent kom med Mnemosyne, som 1811 vant en pris som Det Kgl. Selskab for Norges Vel hadde satt opp for beste skrift om nytten av et norsk universitet. Mnemosyne understreket enhver nasjons rett til åha eget universitet, lanserte Christiania som universitetsby og inneholdt en konkret plan for organisering i seks fakulteter. Prisskriftet gjorde Wergeland til nasjonalhelt og bidrog til at han var selvskreven som en av hjembyensrepresentanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Til Eidsvoll ankom han med et personlig utkast til grunnlov som bl.a. innførte ordet «Storthing», og han ble innvalgt i konstitusjonskomiteen. Wergeland sluttet seg til kretsen rundt grev Wedel som forsvarte Riksforsamlingens posisjon overfor Christian Frederik, men hans doserende utlegninger skapte sterk irritasjon hos selvstendighetspartiet, og han fikk føle Georg Sverdrups sarkasmer. Bare forsonendeinnlegg fra Jacob Aall og Peter Motzfeldt forhindret at forsamlingen ved avslutningen 20. mai refset hans opptreden.
Her synes pendelen å ha svingt i Wergelands liv. Høsten 1814 havnet han i en lokal feide med Wincents Sebbelow, som beskyldte ham for å ha bakvasket Christian Frederik. Injurieprosess fulgte, og Sebbelow fikk sin dom, men 1815 ble Wergeland geistlig medlem av Nordstjärneorden og hoffpredikant og måtte siden leve med ryktet som svensksinnet. Enda verre ble det da han 1816 utgav det anonyme skrift om XDanmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget NorgeX, delvis bygd på det rene oppspinn. Det ble raskt kjent at Wergeland var forfatteren, og en rad motinnlegg ødela hans fremtid som historisk-politisk skribent. Men han vant tillit hos Karl Johan, som flere ganger hjalp ham med pengeunderstøttelse, og han gikk foran i køen som 1816 søkte det gode sogneprestembetet i Eidsvoll.
Wergeland kom med familien til Eidsvoll 1817. For et byektepar var det uvant å bestyre en landsens prestegård med stor husholdning, men presten var avholdt i menigheten, og 1822 ble han prost i Øvre Romerike. Eidsvoll skulle likevel bare ha vært et steg på en embetsstige med bispesete som mål. Men da Kristiansand stift ble ledig 1832, ble Wergeland forbigått. Camilla Collett har beskrevet hvordan de utadvendte sidene ved farens person nå mer og mer vek plassen for «Grublen og mørk Afsluttethed» som la seg lammende over hjemmet. Tynget av ensomhet i «en Bondebygd hvor hans Evner ikke fandt den rigtige Sysselsættelse, end sige Anerkjendelse» kunne han stenge seg inne på sitt arbeidsrom i ukevis, og vi aner omrisset av et manisk-depressivt sykdomsbilde.
Som en erstatning for oppgaver han aldri fikk, engasjerte Wergeland seg i løpebanen til sine barn, særlig Henrik og Camilla, som han 1830 tok med til audiens hos Karl Johan. Han var alltid Henriks fremste rådgiver og kritiker, ogvelkjent er hans disputt med Welhaven og hans venner 1833X36, som inneholdt den beste litteraturkritikk i Norge til da, samt en oppfordring om å brenne Welhavens dikt Norges Dæmring offentlig. Hans Fortrolige Breve fra Riksforsamlingen, utgitt 1830, er verdifulle, og han fortjener ros for sin revurdering 1842 av forbudet mot jøder, som han hadde støttet 1814. Men flere personlige slag tok etter hvert fra ham livsgnisten: ny forbigåelse da Kristiansands bispestol igjen skulle besettes 1841, hustruens plutselige død 1843, sønnens lange dødsleie. Hans små barnebarn gav ham litt trøst, og den overveldende sorg han bevitnet ved Henriks gravferd 1845, gjorde ham oppriktig rørt og ble enslags oppreisning også for ham. Han døde på Eidsvoll prestegård i mars 1848.
Wergeland tok det vanskelige steget fra fattigdom og privat utrygghet inn i Norges sosiale og intellektuelle elite, men strilesinnet forlot ham aldri. En nesten patologisk steilhet var en del av omkostningene i den kamp for verdsettelse som han førte fra barnsben av.
===Verker===
''Et utvalg''
* Haldor Smeks smaae Tildragelser i Livet, Eventyr, Bemærkninger og Meninger, København 1805
* Et nyt Forsøg til at forklare den tilsynelatende Modsigelse i Apostlernes Ideer om Opstandelse, en yderste Dom og Udødeligheden, i Theologisk Maanedsskrivt, bd. 6, København 1805, s. 497X511
* Haldor Smek's Tildragelser efter hans Hjemkomst, Kristiansand 1810
* Mnemosyne. Et Forsøg paa at besvare den af det Kongl. Selskab for Norges Vel fremsatte Opgave om et Universitet i Norge. Et Priisskrift, 4 deler i 2 bd., 1811
* En politisk Tale til det Norske Folk. Med Bilag af dem, Forfatteren fremsagde i Rigsforsamlingen paa Eidsvold, Kristiansand 1814
* Et Ord til Publikum, foranlediget af de Fornærmelser hvormed Wincenz Sebbelow, Oberkrigskommissær, Borger og Kjøbmand i Christiansand, i Anledning af Norges Hæder og Held (!) har angrebet Forfatteren til den politiske Tale til det norske Folk, Kristiansand 1814
* En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra Aar 955 indtil 1814, eller fra Haakon Adelsteens Krig med Harald Blaatand, indtil Fredsslutningen i Kiel, (anonymt) Kristiansand 1816 (2. opplag 1817)
* Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: XBeretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget NorgeX, 2 deler, 1817
* Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814 af et Medlem af Rigsforsamlingen, 1830
* Smaa Poesier, 1830
* Fjorten Paragrapher Kirke- og Underviisnings-Væsenet vedkommende, 1832
* Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer, 1833 (ny utg. 1995)
* Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det berygtede Skrift Norges Dæmring, 1835
* Lærebog i den Evangelisk-Luthersk Christelige Religion. Efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring udarbeidet, 1836
* Om Jødesagen, i Den Constitutionelle nr. 319, 320, 324 og 325/1842
* Tanker og Bekjendelser, 1848
* Bidrage til Christianssands Historie. Nogle Brudstykker af et efterladt Skrift, udgivne af L. Daae, (posthumt) 1881 (fullstendig utg. Christiansands Beskrivelse, 1963)
''Se også verkliste i NFL, bd. 6, 1908, s. 547X554''
* Nicolai Wergelands grunnlovsutkast fra 1814 er trykt i Riksforsamlingens forhandlinger, bd. 3, 1916, s. 257X279
* brev fra Nicolai Wergeland til Henrik Wergeland er trykt i H. Wergeland: Samlede skrifter, bd. 1 og bd. 2, 1930/35, og i Brev til Henrik Wergeland, 1956, s. 1X13
''Ikke-publisert materiale''
* En del manuskripter X bl.a. Christiansands Beskrivelse, ca. 1810X12 (ms. 217 fol.), Forsvarsskrift mot Ørsteds kritikk av Mnemosyne, 1812 (ms. 1159,4 qv.), Fragment av hebraisk grammatikk og krestomati, ca. 1810? (ms. 1159,7 qv.), Donna Clara, tragisk drama i 5 akter, ca. 1815X16 (ms. 1159,5 ) og Selvbiografi, 1830 (ms. 1159,10 qv.) X finnes i NBO
''Bildende kunst''
* Akvarell av sønnen Henrik som student, ca. 1825; gjengitt bl.a i Ustvedt 1994 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 30
* miniatyr (på elfenben) av datteren Camilla, 1831: gjengitt bl.a. i Collett 1911 (se nedenfor, avsnittet Kilder), mot s. 34, og i ANH, bd. 8, 1997, s. 19
* akvarell av datteren Camilla; gjengitt i Collett 1911, s. 64, og Aa. Benterud: Camilla Collett. En skjebne og et livsverk, 1947, mot s. 40
* pastell av datteren Camilla; gjengitt i Benterud 1947 (se ovenfor), mot s. 24
''Portretter m.m.''
* Kunstneriske portretter (et utvalg)
* Maleri (brystbilde; Wergeland i prestekjole med Norstjärneorden) av Chr. Olsen (kopi etter maleri av ukjent kunstner), ca. 1820?; Eidsvollsbygningen; gjengitt i Y. Nielsen: Norge i 1814, 1905, bildedel s. XXIX, og i S. Steen: 1814, 1951, mot s. 176
* Akvarell (miniatyr; selvportrett?) 1820-årene?; Eidsvollsbygningen; gjengitt i Bull 1961 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 340
* Pastell av Touissant, 1834 (kopi som oljemaleri i Eidsvoll kirke; kopi av H. Heyerdahl i Stortinget); gjengitt i Laache 1941 (se ovenfor, avsnittet Kilder), mot s. 192, i Bergsgård 1945, s. 49, i Beyer 1946, mot s. 96, og iCNH, bd. 9, 1978, s. 210
* Maleri av Carl P. Lehmann 1842; NF; gjengitt i Ustvedt 1994 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 34
* Byste (marmor) av Jo Visdal, 1912; Universitetets aula, Oslo
===Kilder og litteratur===
* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Nicolai_Wergeland/utdypning Nicolai Wergeland]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Wergeland Nicolai Wergeland]
* Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XXIV: TysklandXVertere / p946 (1915-1930): [http://runeberg.org/salmonsen/2/24/0958.html Wergeland, Nicolai, norsk Præst, Forf. og Politiker]
* H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 2X3, 1842X43
* D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede, bd. 1, 1884, s. 129X177
* H. Christensen: Af det norske Aandslivs Historie i det 19de Aarhundrede: Nicolai Wergeland, 1899
* A. Bergsgård: Nicolai Wergeland. Literaturhistorisk studie, 1908
* NFL bd. 6, 1908
* A. Collett: Camilla Colletts livs historie, 1911, s. 9X20 o.fl.st.
* Lindstøl, bd. 1, 1914
* C. Collett: Optegnelser fra ungdomsaarene, 1926
* d.s.: Breve fra ungdomsaarene, 1930
* d.s.: Frigjørelsens aar, 1932
* d.s.: Før bryllupet, 1933
* S. Steen: Kristiansands historie 1641X1814, 1941 s. 502X517 o.fl.st.
* R. Laache: Nordmenn og svensker etter 1814, 1941
* A. Bergsgård: 1814. Grunnlova, 1945
* H. Beyer: H. Wergeland, 1946, s. 95X109
* E. Steen: Diktning og virkelighet,, 1947, s. 15X22
* S. Steen: 1814, 1951
* A. Collett og H. Daae Wergeland: Wergelandsætta, Kristiansand 1955
* K. Nygaard: Nordmenns syn på Danmark og danskene i 1814 og de første selvstendighetsår, 1960, s. 15X61, 122X167 o.fl.st.
* E. Bull: XFamilien Wergeland i EidsvollX, i Eidsvoll bygds historie, bd. 1:2, 1961, s. 339X361
* K. Austarheim: Henrik Wergeland. Ein psykiatrisk studie, bd. 1, 1966, s. 32X50
* L. Amundsen: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
* E. Beyer og M. Moi: Norsk litteraturkritikks historie. bd. 1, 1990, s. 87X120
* Y. Ustvedt: Henrik Wergeland. En biografi, 1994, s. 17X48 o.fl.st.
* D. Groven Myhren: XInnledningX, i N. Wergeland: Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer, 1995, s. viiXxxxiv
* T. Steinfeld: Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie, 1996, s. 19X58, 124X130 o.fl.st
- Cand.thelol. 1803, adjunkt i Kr.sand 1806-18012, Res.kap. K r.sand
1812-1814, Hoffpredikant 1815, Sogneprest i Eidsvol l 1816-1822, Prost
Øvre Romerike 1822-1841. Eidsvollmann fr a Kristiansand. 'Nicolai
Wergeland I motsetning til embetsmenn flest, kom ikke Nicolai Wergela nd
fra noen velstaXende familie. Studietiden tilbragte han u nder svært
kummerlige kaXr i København, og en tid var forhol dene saX vanskelige at
han seriøst vurdrerte aX verve seg so m soldat. Under et opphold i
Kristiansand (1805) hadde Werg eland truffet A.D Thaulow, og i 1807
giftet de seg. Ekteska pet gjorde ham til en del av Krisitansands krets
av ledend e embetsmenn og næringsdrivende. Til riksforsamlingen bragte
Wergeland med seg et eget grunn lovsutkast og flere ferdigskrevne taler.
Knapt noen var s aX godt forberedt. I løpet av de seks ukene
riksforsamlinge n varte markerte han seg som medlem av
konstitusjonskomitee n og som en stor taler i plenumsdebattene. Hans
taler va r grundige, men ogsaX langtekkelige og til tider lite passen de.
At Wergeland i tillegg var en urokkelig unionstilhenge r, bidro ogsaX til
aX gjøre han til en av forsamlingens mes t upopulære menn. Noen synes det
er underlig at Nicolai Wer geland som var far til dikteren Henrik
Wergeland, var union stilhenger. Imidlertid maX en huske at
unionstilhengerne sje lden var imot ideXen om selvstendighet, men at de
ansaX det s om uoppnaXelig i den situasjon landet befant seg i. Wergelan d
hadde i tillegg opparbeidet en egen uvilje mot Danmar k i løpet av den
vanskelige studietiden i København. Kontra sten mellom far og sønn var
nok da større i spørsmaXlet om j ødenes adgang til riket. Mens Nicolai
Wergeland stemte fo r den saXkalte 'jødeparagrafen' som forbød jøder og
jesuitt er adgang til riket, kjempet Henrik Wergeland hele sitt li v for
at paragrafen skulle endres til jødenes fordel. Tilbake i Kristiansand
maXtte Wergeland taXle mye kritikk, o g hverken han eller Mørch ble
gjenvalgt til det overordent lige storting. I 1816 flyttet han til
Eidsvoll med familien , og her ble han sittende som sogneprest frem til
sin dø d i 1848.' Han ble døpt Niels Vergeland:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba
se&filnamn=dp12531750&gardpostnr=1974&personpostnr=4245&mer k=4245#ovre
- Han er oppkalt etter kapt. Niels O. Wergeland, en farbror av hans far. Ved farens død 1785 satt hans mor i trange kaXr i Bergen.Gutten ble sendt til Korskirgens fattigskole "Ckristi Krybbe", der han ble innskrevet under navnet Nils Lasseson. Gutten hadde utmerket gode evner og ble omkr. 1790 satt inn i Bergens katedralskole. Kapt. Niels o. wergeland maX paX den tid ha vært i Bergen. han gav gutten 10 rdl. til bøker, men satte som betingels for denne gavenat gutten og skolen skrev og brukte hans døpenavn Niels Wergeland. OgsaX dette ble gjennomført.
Johan B. Flottmann, senere sogneprest i Nykirken og stiftsprost i bergen, var i 1790-aXrene lærer ved katedralskolen i Bergen. Johan B. Flottmann skriver at Niels wergelandvar skolens mest begavede elev. I 1799 ble Niels Wergeland student med laud. Senere lot han sitt fornavn græcisere til Nicolai. I 1803 ble Nicolai Wergeland cand.teol. med laudsbiles et quidem egrigie. (d.e.rosverdig med utmerkelse9. deretter gikk han pedagogisk seminar. I 1805 fikk han gullmedalje for en avhandling om "Degamle og de nye apologeter" (d.e. forsvarere for kristendommen). -- I 1806 ble han cand.teol. m.m. Nicolai wergeland utnevnt til adjunkt ved katedralskolen i Kristiansand S., -- i 1811 utnevnttil res.kap. til Øyestad i AustøAgder, -- i 1812 til res.kap. i Kristiansand S., -- og høsten 1816 til sogneprest i Eidsvold, der han døde 25/3 1848.
"Selskapet for Norges vel" ble stiftet 1809med grev Hermann Wedel Jarlsberg som formann. Selskapets arbeid tik sikte paX folkeopplysning og utredninger av aktuelle samfunnsspørsmaXl ved prisoppgaver. Disse ble tatt inn i selskapets skrifter "Historisk-filosofiske samlinger" og "Budstikken". det skjønneste og varigste monoment over "Selskapet fo Norges vel" er opprettelsen av et universitet i Kristiania.
"Selskapet Norges vel" lovet en belønning paX 1000 rdl. for den beste besvarelse om eget norsk universitet,
Den unge adjunkt Nicolai Wergeland sendte inn en besvarelse under merket Mnemosyne. denne besvarelsen utmerket seg ved en klar og grundig sakelighet og en patriotisk tone som var egnet til aX vekke norsk nasjonalfølelse. I 1810fikk adjunkt Nicolai Wergeland 800 rdl. og medkonkurenter hver 100 rd. av den lovede premie.
Fra borgere i Drammen og et par andre norske byer fikk Nic. W, takkeskrivelser og flere hundre rdl.
Den danske vitenskapsmann A.S. Ørsted møtte adjunkt Nic. Wergeland prisskrift med skarp kritikk. Dette styrket bare Nic. wergeland i den politiske oppfatning at unionen med Danmark, som han, som medlem av riksforsamlingen paX eidsvoll, var talsmann for. Det er nødvendig aX forhindre en ny union med Danmark, en union med Sverige er da bedre.
I 1816 utkom anonymt et skrift: "Sannferdige betraktning om Danmarks politiske forbrytelse mot Norge". Forfatteren viser sin uvilje mot danske embedsmenn m. v.. bitterhet over den danske kritikk om Mnemosyne, og tillike en følelse av triumf den 4. novbr. 1814. Forfatteren legger en hoverende bitterhet inn i det historiske oppgjør 1814.
Dette anonyme skrift vakte en hensynsløs kritikk baXde i Danmark og Norge. Forfatteren svarte med en skarp replikk og med en apell til begeistring over vaXre fedres bedrifter.
Alle var klar over at den anonyme forfatteren var presten Nicolai Wergeland. Med den hatefulle politiske tone i selve skriftet og i sin replikk tilintetgjorde presten Nic. Wergeland sitt haXp om aX bli forfremmet til biskop.
Den første forbigaXelse syntes prost Nic. Wergeland ikke aX ha tatt tungt. heller ikke den andre. Men forbigaXelsen 1841 ble en stor skuffelse for ham. Han saX den som en stor urettferdighet. Hans lykkelige konkurent var flere aXr yngere enn ham av alder og som teologisk candidat og med en embetseksamen som ikke kunne sidestilles med prost Nicolai Wergelands.
Den store strid mellom Henrik Wergeland og John S. C. Welhaven i 30-aXrene vakte prost Nic. Wergeland stor fortjent beundring for sitt fortrinlige forsvarsskrift. Rettferdig bedømmelse av Henrik Wergelands poesi og karakter.
Mindre beundring vakte prostens kontra-angrep paX Johan S. C. Welhavens oppsiktsvekkende skrift: "Norges demring".
Prost snpr. Nicolai Wergeland mistet sin hustru 1843 og sin sønn Henrik Wergeland 1845. Sine 3 siste aXr var han en ensom mann.
Han døde paX Eidsvoll prestegaXrd den 25. mars 1848. -- 5 barn.
|
1780 - 1848 (67 år)
